Essayføljetong i ni delar

Kva er ansvar?

Jonas byrjar sin definisjon ved å minne oss på at det tradisjonelt er tre vilkår for at eit menneske har ansvar for noko. Det må finnast ein handlande agent som har “kausal makt, dvs. at handlingane skapar konsekvensar i verda”. Vidare må den handlande ha “kontroll over handlingane sine” og må kunne “føresjå konsekvensane til ei viss grad” (s. 90).  
For Hans Jonas er det viktig å framheve at det ikkje nødvendigvis er enkeltpersonar som handlar, men også “samfunnet”, “fellesskapen” og i aukande grad også “teknologien”.

            På 1940-talet skapte amerikanske forskarar atombomba utifrå ein fantastisk detaljert kontroll over den kausale maktdimensjonen, og dei hadde dermed stor kontroll over handlingane sine. Det er også klart at dei kunne føresjå dei destruktive konsekvensane av å lage atombomba, og såleis må kunne setjast til ansvar for den.

            Eit ganske anna døme er Google Maps. Dette teknologiske verktøyet har kausal makt ved å føre bilisten gjennom trafikken med sine navigasjonsruter, og forslaget er kontrollert av algoritmer som forheld seg til diverse typar informasjon om omgjevnadene og trafikksituasjonen. Google Maps kan også føresjå konsekvensane av å føre trafikantar inn på ei viss rute, og til dømes signalisere til bilisten at det no er stilleståande kø fem kilometer lenger framme på vegen.

Fortidsorientert ansvar

Når dei tre vilkåra for å ha ansvar er tilfredsstilt kan den handlande agenten vere involvert i to typar ansvar; fortidsorientert og framtidsorientert ansvar.

            Den fyrste typen består i at den handlande enkelt og greitt er ansvarleg for dei handlingane som har vorte utført (s. 90). Dette ansvaret er godt etablert i samfunnet, og lovverk og domstolar forvaltar det til dømes ved å straffe folk som har gjort forbodne handlingar.

            Jonas er ikkje særleg oppteken av slikt ansvar. Det peikar mot handlingar i fortida som ein kan verte tilgitt for ved å sone sin straff, eller som ein kan forsvare ved å gje gode grunnar for dei. I mange tilfelle finst det ikkje noko lovverk som kan straffe folk, og det går uansett ikkje an å gjere om handlinga. Fortidsorientert ansvar er naturleg nok ikkje særleg orientert mot handlingar som enno ikkje er utført. Framtidsorientert ansvar er difor mykje viktigare i Jonas sitt moralfilosofiske prosjekt.

Ansvar for at liv og ting klarer seg i framtida

Setningane til Jonas dirrar av engasjement når han skildrar det framtidsorienterte ansvaret. Dette handlar om å ta vare på liv og ting. Eg brukar den litt tungvindte formuleringa “liv og ting” fordi ansvaret omfattar både eksisterande liv, ufødt liv, eksisterande ressursar, atmosfæren og alle dei forholda som på noko vis kan vere relevante for vilkåra i framtida.

            Slikt ansvar “peikar framover mot noko som må verte gjort; dette frampeiket kommanderer meg til å handle, og eg føler meg ansvarleg ikkje fyrst og fremst for mi eiga åtferd og dens konsekvensar, men for denne tingen som har krav på at eg gjer noko” (s. 92). Den avhengige har ein innebygd rett som gjer meg både “objektivt ansvarleg” og “kjenslemessig engasjert” (s. 92).

            Denne typen ansvar forpliktar menneska på å stelle for desse tinga ved til dømes å sikre dei næringstilførsel, verne dei mot vêr og vind og vise emosjonell omsorg, men også ved å ikkje øydelegge dei og ikkje svekke krafta deira så mykje at dei går til grunne og forsvinn (s. 90).

            Å ta ansvar for noko på denne måten peiker innover i framtida, og dette er heilt avgjerande for Jonas sitt begrep om framtidsetikk. Jonas formulerer ein etikk som er retta mot framtidas usikre vilkår og ikkje mot notidas etablerte goder.

            I nokon samanhengar er dette ansvaret automatisk til stades. Foreldra sine kjensler overfor eit lite barn er som nemnt arketypen på ein slik ansvarleg relasjon. “Dette er eit ansvar som er etablert av naturen og det treng ikkje frivillig tilslutning. Det er ugjenkalleleg og altomfattande, og kan ikkje endrast av deltakarane” (s. 95). Vi har eit vilkårslaust ansvar for barna våre, og dei fleste tek dette ansvaret og strevar for at barna skal få det bra.

Stor makt skapar stort ansvar

Jonas knyter dette ansvaret til teknologiutviklinga. Han kallar tida vi lever i for “den teknologiske tidsalderen” og skriv om den store makta menneska har fått på grunn av vår handtering av moderne teknologi. Eg har allereie sitert fyrste setning i boka, men den tôler gjentaking:

            “Moderne teknologi, som vert utvikla med grunnlag i ei stadig djupare gjennomtrenging av naturen og driven framover av marknadskrefter og politikk, har auka menneskas makt utover alt nokon har høyrt om eller drøymt om før. Det er ei makt over materielle ting, livet på jorda, og mennesket sjølv, og den veks med akselererande fart” (s. ix).

            Dersom handlingane dine har små implikasjonar for framtida er det kanskje ikkje så nøye kva du gjer, men dersom dei har store implikasjonar må du tenkje deg godt om før du gjer noko. Sidan teknologi gjev oss svært stor makt følgjer det at framtidsansvar er viktigare enn nokonsinne før.

            Hans Jonas meiner vi må verte mykje meir medvitne om behovet for dette framtidsansvaret. Han set fram eit krav som gjeld både for enkeltpersonar i deira privatliv og tunge samfunnsaktørar i næringsliv og politikk. “Ansvar samvarierer med makt og må vere proporsjonal med omfanget og utøvinga av denne makta. I vår tid trengst det difor ei langsiktig og framsynt tilnærming; ein vitskapleg futurologi” (s. x). Denne futurologien eller framtidsetikken krev at vi oppfører oss slik at det ver råd for framtidas menneske også å ha gode liv.

            Dei mektige instansane i samfunnet må difor stillast til ansvar for tilstandar i framtida som dei bidreg til å skape no; til dømes dårlege materielle vilkår for enno ufødt liv, naturmiljøet og oss sjølve når vi har vorte 30 år eldre. Sett frå vår tid må politikken utformast for året 2050, ikkje for 2021 eller 2022.

            Det er viktig å merke seg at det ikkje fyrst og fremst er enkeltpersonar Jonas stiller til ansvar. Han er meir oppteken av regjeringar og statsleiarar, private firma og næringslivsleiarar, akademikarar og utviklarar. Viss han hadde skrive boka si på 2020-talet ville han garantert ha nemnt tunge globale aktørar som Facebook, Google og Apple.

Entusiasme for ansvar

Jonas understrekar kor viktig det er å verte engasjert i å kjenne ansvar for at liv og ting får gode vilkår. “Kjensla av ansvar binder dette subjektet til dette objektet og får oss til å handle på dets vegne. Eg vil hevde at det er denne kjensla meir enn noko anna som vil få oss til å handle slik at objektet kan fortsetje å eksistere” (s. 90). Dersom folk ikkje involverer seg er det jo lite truleg at ting vil endre seg til det betre, og dermed mindre truleg at menneska og andre liv og ting vil få det godt i framtida.

            Jonas innser at det er eit krevande bod. Sidan det her ikkje dreier seg om det vilkårslause og udiskutable foreldre-barn-ansvaret, men eit meir abstrakt ansvar for miljø og livsvilkår i framtida, kan det vere svært vanskeleg for personar og samfunn å opparbeide ei slik ansvarskjensle.

            Dei færraste er jo viljuge til å ofre eigne gode i notida på vegne av gode for andre i framtida. “Kva har framtida nokonsinne gjort for meg?”, spør Jonas ironisk (s. 39). Dei menneska som ikkje eksisterer kan jo ikkje krevje noko, og kan enno ikkje lide under urettferd. Sjølv om vi kan forestille oss at våre ufødte tippoldebarn kan lide for våre val, så klarar dei færraste likevel å endre åtferda si. Kva då med samfunnsmessige forhold som vi strengt tatt berre har eit profesjonelt forhold til?

Objektorientert etikk

Det er viktig å understreke kor materiell Jonas sin etikk er. Han er ikkje opptatt av dyder og plikter i seg sjølv. “Den posisjonen som ligg til grunn for dei følgande refleksjonane om ansvar kan uttrykkast ganske enkelt: Det som gjeld er ting og ikkje tilstandar i min vilje” (s. 89).

            Foreldre-barn-ansvaret må tolkast om slik at det også kan prege samfunnsinstitusjonane, seier Jonas. Den vilkårslause omsorgen for framtidas liv/ting vil måtte operasjonaliserast og byggast opp som eit ansvar for teknologiutviklinga. For at forskarar og studentar, teoretikarar og praktikarar skal kunne oppleve dette som eit reelt ansvar trengst det ei haldningsendring over lang tid.

            For medievitskap og informasjonsvitskap betyr dette at vi må oppfatte teknologiutforminga som det aller viktigaste, medan folks notidige oppleving og forståing er mindre viktig. Dette kan høyrast rart ut, men er ein av dei mange implikasjonane av den “strenge” etikken som Jonas formulerer.

            Måten vi forvaltar den enorme mengda av plattformar, grensesnitt og nettverk på vil påverke framtida mest, medan den enkelte personens åtferd og kjensler overfor andre menneske her og no vil få svakare påverknad. Det trengst eit paradigmeskifte i forskinga på medier og kommunikasjon dersom denne liv/ting-omsorgen skal kunne verte sentral.

Mediene skapar eit fokus på notida som hemmar ansvarsetikken

Mediene produserer nyhende og aktualitet, og engasjerer oss i diskusjon av viktige samfunnsforhold slik dei utspelar seg akkurat no. Dette har alltid vore den viktigaste grunnen til å skru på radioen, opne Facebook-appen eller gå inn på ei nettavis. I lys av Jonas sin etikk betyr det at mediene skapar eit systematisk, permanent og svært kraftfullt fokus på hendingar i notida, og såleis skuggar for det endå viktigare fokuset på å ta ansvar for liv/ting i framtida. 

            Det framstår som moralsk riktig å fokusere på å forstå notidas problem og gje skuld og ansvar til dei rette instansane. Samfunnsaktørane må jo få høyre kva konsekvensar deira handlingar skaper for andre. Sommaren 2020 er det sterke motsetnader i offentlegheita, og den er knytt til håndteringa av koronaviruset, woke versus liberal, for og imot vindkraft, etc.

            Frå dette notidsorienterte perspektivet er det nesten uråd å anerkjenne det større teknologiske problemet som Jonas peiker ut. For ein person som er engasjert i woke-debatten vil det framstå som nedlatande å få beskjed om at engasjementet ditt er for orientert mot notida og ansvarsfordeling blant dei aktørane som dominerer no.

            Det politiske engasjementet for notida gjer det vanskeleg å tenkje på framtida. Dei aktivitetane som vert akta høgast; debatt og kritikk basert på ytringsfridomen, er samtidig dei som er farlegast for tingas framtidige tilstand. Dette dilemmaet framstår som nærmast uløyseleg.

Neste del

Dette er ein essay-føljetong i ni delar. Tredje del heiter “Tradisjonell etikk har gått ut på dato”. Her presenterer eg Hans Jonas sin historiske analyse av forholdet mellom teknologiutvikling og etikk. I tidlegare tider var det rimeleg at etikken var knytt til kortsiktige behov i notida, men det fungerer ikkje når kraftfull teknologi har ført til at handlingane våre strekker seg langt inn i framtida.

Saudi-Arabia betaler godt for omdømme i Vesten

En gransking Guardian har foretatt, viser at Saudi-Arabia betaler en rekke medier og aktører for å skaffe seg et godt omdømme i Vesten. Blant annet har avisa The Independent inngått en samarbeidsavtale med selskapet SRMG, som har nære bånd til den saudiarabiske kronprinsen, om nettaviser under Independent-navnet i Midt-Østen. I fjor ble 30 % av avisa solgt til en saudiarabisk forretningsmann. SMRG har også donert midler til Tony Blairs stiftelse «Institute for Global Change», og har betalt nettstedet Vice for videoer om Saudi-Arabia som turistmål. I tillegg står en rekke PR-byråer og politikere på lønningslisten.

LES MER HOS THE GUARDIAN
LES ENDA MER HOS THE GUARDIAN (23/10/2018)

Telenor vraker Canal Digital-merkevaren på kabel-TV

Frem til i dag har Canal Digital bestått av både satellitt-TV og kabel-TV. Nå blir derimot kabel-TV en del av Telenor Norge og selskapets T‑We-univers. Rundt 500 000 kunder blir med på flyttelasset. Canal Digital-merkevaren skal fremover kun bestå av satellitt-TV.

LES MER HOS KAMPANJE (24/10/2018)

NJ og NR inn i prinsipiell sak om Lovdata

Norske lover og forskrifter er gratis tilgjengelige hos Lovdata, som er en stiftelse opprettet av Justisdepartementet og juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Stiftelsen er pålagt å finansiere seg selv, og gjør det gjennom brukerbetaling som blant annet gir tilgang til avgjørelser i høyesterett. Lovdata har gått til sak mot nettstedet Rettspraksis.no for å ha publisert dommer fra Høyesterett som stiftelsen mener er lastet ned fra deres materiale, mens journalistene bak Rettspraksis.no mener Høyesteretts avgjørelser er offentlig informasjon. Journalistene får nå støtte fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/10/2018)

DN og Morgenbladet med minus

NHST Media, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, rapporterer om et underskudd på 5,7 millioner kroner så langt i 2018. Tilsvarende resultat i 2017 var et overskudd på 12 millioner. Inntektene har økt sammenlignet med 2017, spesielt de digitale annonseinntektene, men utgiftene har økt mer, grunnet nye satsinger.

LES MER HOS KAMPANJE (23/10/2018)

Lokalradiolytting går ned – med unntak av i nord

Andelen av befolkningen som hører på lokalradio har det siste halvåret gått svakt ned. Dermed er det slutt på veksten i lokalradiolytting som kom i kjølvannet av FM-slukkingen. Unntaket er i landets tre nordligste fylker. Her synker lyttertallene for NRK, mens lokalradio fremdeles opplever økte lyttertall. Lyttertallene er en del av Kantar Medias Forbruker & Media-undersøkelse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Dobling av midlertidig ansatte i NRK

Siden 2015 har NRK doblet antall midlertidige redaksjonelle årsverk. I år har allmennkringkasteren hatt i snitt 70 midlertidige redaksjonelle årsverk mot 34 årsverk i 2015. Ifølge NRKJ-nestleder Rolf Johansen utfordrer NRK arbeidsmiljøloven i sin bruk av midlertidig arbeidskraft. Det er Marienlystdivisjonen – og særlig sportsavdelingen – som bruker flest midlertidige.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Forlag ut av Stordalen-samarbeid

Gloria Forlag, etablert av blant annet forlagsveteranen Anne Gaathaug, går ut av forlagsklyngen Petter Stordalen opprettet tidligere i år. Stordalen vakte oppsikt da han investerte i Pilar Forlag, som igjen gikk inn med andeler i de nystartede forlagene Gloria og Capitana Forlag. Sistnevnte har bestselgerforfatteren Jørn Lier Horst som deleier, og har fått med to andre populære forfattere, Tom Egeland og Tom Kristensen, på laget. Nå kjøper Gloria Forlag ut Pilar, og fortsetter på egen kjøl.

LES MER HOS BOK 365
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2019)

Tidligere visestatsminister ny PR-sjef i Facebook

Nick Clegg, tidligere leder for Liberaldemokratene og visestatsminister i Storbritannia, er Facebooks nye visepresident for global PR-virksomhet. At Clegg har valgt å gå til Facebook har vakt reaksjoner i hjemlandet. Facebooks problematiske rolle i forbindelse med politiske valg og debatter er blant faktorene som får flere til å reagere. I tillegg pekes det på Cleggs enorme nettverk og tidligere tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2018)

Norsk filminstitutt refses for habilitetsproblemer

Norsk filminstitutt, som hvert år deler ut rundt 600 millioner kroner i offentlige midler, blir av Riksrevisjonen refset for manglende rutiner for å sikre habiliteten til konsulentene som styrer store deler av instituttets beløp. Produksjoner som søker støtte får selv velge én av to konsulenter som bedømmer søknaden. Riksrevisjonen mener instituttet i for dårlig grad sikrer at konsulentene tar avgjørelser på objektivt grunnlag. Det kommer frem i Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport.

LES MER HOS NRK (19/10/2018)

Flere satser på TV-produksjon

Kampen om seerne mellom TV-kanaler og strømmetjenester er også en kamp om attraktivt innhold. Lokalt innhold og ikke minst TV-serier er i vinden, og flere kaster seg nå inn i kampen om oppdragene – også selskaper som først og fremst har produsert reklamefilm. Samtidig halverer produksjonsselskapet Warner Bros. Norge den faste staben.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Netflix: Bare 2 prosent er norsk

Et pålegg fra EU om minst 30 prosent lokalt innhold i internasjonale strømmetjenester er på trappene. Konsulentselskapet Mediavision har undersøkt hvordan det står til hos de største strømmetjenestene i Norden i dag, og avstanden til EUs krav er stor. Ifølge Mediavisions undersøkelse er bare 2 prosent av tilbudet hos Netflix i Norge norsk. For Sverige og Danmark er andelene på 4 prosent.

LES MER HOS MEDIAVISION (19/10/2018)

Discovery klager inn TV 2‑avtalen til ESA

TV 2s avtale med staten, som innebærer støtte på inntil 675 millioner kroner i løpet av fem år, er klagd inn til tilsynsorganet Esa av TV Norge-eier Discovery. Ifølge Espen Skoland i Discovery Networks bryter TV 2‑avtalen med EØS-reglene for statsstøtte. Han viser til TV 2s modeller for føring av inntekter på nyheter, som får nyheter til å virke lite lønnsomt. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/10/2018)

Faktisk.no søker millionbeløp i statsstøtte

Faktasjekktjenesten Faktisk.no, som eies av de største mediehusene i Norge, har søkt om statsstøtte på til sammen 39 millioner kroner. Faktisk.no ønsker driftstilskudd på 18 millioner fra Kulturdepartementet og prosjektstøtte fra Kunnskapsdepartementet på 21 millioner kroner. Midlene er tenkt å fordeles over tre år, og skal blant annet brukes til utvikling av undervisningsopplegg om kildekritikk på ungdomsskolenivå.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Papir fortsatt hovedinntektskilden i Amedia

Selv om aviskonsernet Amedia har satset kraftig på digitalisering av aviser og abonnementer, kommer fortsatt 75 prosent av inntektene fra papirutgaven av konsernets 63 lokalaviser. Antallet papirabonnenter faller jevnt år for år, noe som påvirker økonomien negativt, siden de gir mer inntekter enn de digitale abonnentene. Redusert postlevering kan derfor ramme avisene hardt. Google og Facebook stikker av med store deler av det digitale annonsemarkedet. For å møte utfordringene har Amedia måttet redusere bemanningen med totalt 567 ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/10/2018)

Twitter offentliggjør millioner av troll-tweets

Falsk og manipulativ informasjon på Twitter har de siste årene vært brukt til å påvirke den politiske debatten i USA. Nå har Twitter offentliggjort et arkiv på over 10 millioner tweets fra russiske og iranske trollkontoer. Arkivet baserer seg på 3800 kontoer knyttet til russiske Internet Research Agency i årene 2013 til 2018, i tillegg til en rekke Iran-baserte kontoer. Dermed får forskere og andre interesserte en gyllen mulighet til å analysere hvordan slike falske kampanjer fungerer og spres.

LES MER HOS THE GUARDIAN (18/10/2018)

Meløy­avisa og Framtia slår seg sammen

I 2019 slås de to lokalavisene Meløy­avisa og Framtia sammen til én avis. Avisene dekker Nordland-kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy, og har vært konkurrenter de siste 10 årene. Den nye avisen vil få nytt navn.

LES MER HOS MEDIER24 (18/10/2018)