Nordiske mediedager arrangeres digitalt

Konferansen Nordiske Mediedager er en mange arrangementer som ble avlyst på grunn av koronakrisen. Nå melder festivalsjefen at konferansen skal gjennomføres digitalt. Fordelt over to dager får publikum mulighet til å strømme et utvalg sesjoner, og konferansen krever ingen registrering. Kulturminister Abid Raja står for åpningen av programmet den 6. mai. 

LES MER HOS MEDIER24 (24/04/2020)

Reaksjoner på regjeringens nye forslag til e‑tjenester

Denne uken presenterte regjeringen sitt nye forslag til e‑tjenesteloven. Forrige forslag, fra desember 2018, vekket store reaksjoner hos mediene, da loven i praksis la opp til masseovervåking av nordmenns nettbruk. Det som er nytt i dette forslaget er at det vil oppnevnes en advokat for hver sak der E‑tjenesten ber om innsyn i elektrisk kommunikasjon, samt at EOS-utvalget får mulighet til å stanse E‑tjenestens innhenting av metadata. Presse-Norge, med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørlag i spissen, er ikke fornøyde denne gangen heller. De er fremdeles redde for at loven vil svekke kildevernet, og mener forslaget mangler tilstrekkelige tiltak som sikrer trygg kommunikasjon mellom journalister og kilder.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/04/2020)

Schibsted-topp kritisk til Facebook og Zoom i skolen

Ole Jacob Sunde mener Norge bør bygge opp egne digitale verktøy til bruk i skolen, i stedet for å forsyne Facebook og andre amerikanske selskaper med barn, foreldre og læreres personlige data. Sunde peker på at korona-epidemien har vist hvor avhengig vi er av giganter som Facebook og Google, og mener staten bør ta ansvar for at det blir utviklet løsninger Norge selv bestemmer over. Samtidig må norske selskaper må bli langt flinkere til å samarbeide om utvikling av nye digitale verktøy.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (22/04/2020)

Fritt Ord klar med første utdeling av koronamidler

Fritt Ord deler ut 40 millioner kroner i ekstrabevilgning til prosjekter knyttet til digital formidling og/eller som relaterer seg til koronakrisen og den spesielle situasjonen vi befinner oss i nå. Første utdelingrunde er nå gjennomført, og blant mottakerne finner vi blant andre Morgenbladet, Natt & Dag og VårtOslo. Den første runden gjelder prosjekter som har søkt om mer enn 100 000 kroner. Fritt Ord mottok 1220 søknader i denne kategorien.

LES MER HOS MEDIER24 (20/04/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Overskudd og mer personvernkrøll for Facebook

Vekst i både omsetning og brukertall fikk Facebook-aksjen til å øke med syv prosent da selskapet denne uken la frem sine resultater. Samtidig ble en ny avsløring gjort kjent: Ifølge Techcrunch har Facebook betalt utvalgte brukere for å bruke VPN-programvaren «Research», som kort fortalt fanger opp alt av informasjon og aktivitet på brukernes smarttelefon. Dermed får Facebook et unikt innblikk i brukernes vaner. Programmet har vært administrert via tredjepartsselskaper, for å skjule Facebooks involvering. Timer etter at saken ble gjort kjent, fjernet Facebook Research-appen fra Apples operativsystemer.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (31/01/2019)

Nedgang for Canal Digital

I fjerde kvartal 2018 sank Canal Digitals omsetning med 65 millioner sammenlignet med året før. Det kommer frem av Telenors resultater for fjerde kvartal og 2018 i sin helhet. I fjor mistet TV-distributøren hele 45 000 kunder på satellitt, og i tillegg har antall kunder som kjøper tilleggsprodukter utover grunnpakkene falt. Driftsresultatet til Canal Digital i Norden endte på 118 millioner kroner, som var en nedgang på 57 millioner.

LES MER HOS KAMPANJE (30/01/2019)

TV-distributørene tar nye grep for å matche Netflix

I dagens nærmest umettelige strømmemarked, må TV-distributørene jobbe stadig hardere for å beholde kundene sine. Nå har Altibox, Get og Canal Digital fått integrert NRKs TV-arkiv i sine strømmetjenester, og gjør samtidig alt innhold fra alle aktører tilgjengelig via ett og samme søk. I første omgang tilbyr NRK arkivinnhold fra syv dager bakover og syv dager «fremover», mens resten av arkivet kommer etterhvert. Det betyr at NRKs Heimebane og HBOs Game of Thrones blir å finne i samme søkefelt. Distributørene benytter alle Googles Android TV som teknisk løsning.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (30/01/2019)

Tverrpolitisk støtte til flere FM-år

Før jul ble det kjent at Kulturdepartementet har bedt Medietilsynet utrede om FM-konsesjonene skal forlenges ytterligere. Medietilsynet skal vurdere om lokalradioene kan fortsette å sende på FM-båndet frem til 2031 – ti år lengre enn den opprinnelige planen. Senterpartiet har lenge ønsket en tiårig forlengelse, og nå ønsker også Arbeiderpartiets Trond Giske forlenget levetid for FM-nettet. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (29/01/2019)

Lanserer folkefinansiert kvinnemagasin

I en tid der stadig flere magasiner legges ned, skal komiker Sigrid Bonde Tusvik og frilansjournalist Ida Eliassen-Coker lage et nytt magasin med feministisk innhold. Magasinet får navnet Altså, og skal lanseres i april. Magasinet har fått 200 000 kroner i støtte fra Fritt Ord, og målet er å kunne fullfinansiere magasinet gjennom såkalt folkefinansiering. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (28/01/2019)

Schibsted vil endre vedtektene for nytt selskap

I april skal Schibsted skille ut den internasjonale delen av rubrikkvirksomheten i et eget, børsnotert selskap. Schibsted skal beholde 65 % av aksjene, men vil selge 5 % hvis forholdene ligger til rette. 35 % skal deles ut til Schibsteds aksjonærer. Nå ønsker Schibsteds styre et unntak fra vedtektene som gir Tinius-stiftelsen negativ kontroll i det nye selskapet, slik den har i Schibsted. Målet er at det er styret som skal avgjøre salg av aksjer eller virksomheter i det nye selskapet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER OM DELINGEN AV SCHIBSTED HER (25/01/2019)

Netflix tatt opp i amerikansk filmforbund

Denne uken ble Netflix godkjent som medlem i det amerikanske filmforbundet (The Motion Picture Association of America/MPAA), hvor giganter som Disney, Paramount, Universal og Warner Bros hører hjemme. Samtidig kan strømmetjenesten feire ti Oscar-nominasjoner for filmen Roma. I Storbritannia har Netflix på fire år nesten firedoblet antallet abonnenter, og knuser dermed konkurrenten Amazon Prime.

LES MER HOS MPAA
LES MER HOS THE GUARDIAN (25/01/2019)

Store prisforskjeller i bokbransjen

Forskjellen på høyeste og laveste pris for Jojo Moyes’ nyeste bok, utgitt av Bastion forlag, er på over 200 kroner. Norli Libris satt ned prisen fra 379 til 129 kroner. Nå advarer folk fra bransjen om at prissenking på nye bøker kan redusere inntektene til samtlige aktører. Flere forlag, inkludert Bastion og Vigmostad & Bjørke, er ikke med i Forleggerforeningen, og trenger derfor ikke å forholde seg til fastprisprinsippet. Dersom også Stordalens Strawberry Publishing melder seg ut av Forleggerforeningen, kan bokavtalen til slutt uthules. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (25/01/2019)

Aftenposten satser på nettdokumentarer

Landets største avis, Aftenposten, har inngått samarbeid med dokumentarbyrået Paragon om fullfinansiering og publisering av seks enkeltstående dokumentarer. Aftenposten skal betale Paragon tilsvarende én arbeidsmåned per dokumentar. Den første dokumentaren, Dukkebarna, ble publisert før jul. Den var kun tilgjengelig for abonnenter, og er sett over 50 000 ganger. Den har i tillegg skaffet avisen 140 nye abonnenter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (25/01/2019)

Mindre avisstoff om vanlige arbeidere

Medieforskerne Elisabeth Eide og Tine Figenschou har sett på hvordan arbeidslivet har vært dekket av norske aviser gjennom 20 år. Spesifikt har de tatt for seg artikler som handler om de to sektorene byggebransjen og omsorgsbransjen. Resultatene viser både at antall artikler om disse to sektorene er kraftig redusert siden 1990-tallet, og at ansatte «på gølvet» er mindre synlige enn før. Klassekampen har tidligere gjort en gjennomgang av innholdet i Aftenposten som viser lignende utvikling.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/01/2019)

Store bemanningskutt i Buzzfeed og Verizon

Nyhets- og underholdningsnettstedet BuzzFeed skal sparke inntil 200 ansatte på grunn av økonomiske vanskeligheter. Nettstedet sliter med å skaffe nok inntekter, i likhet med de tradisjonelle mediehusene. Det er nyhetsdelen av selskapet som rammes. Også Verizon, eier av Huffington Post og Yahoo, skal gjennom en stor kuttrunde. 800 ansatte står i fare for å miste jobben. Reuters Institutes spådom om en stor bølge av nedbemanning av journalister verden over i 2019 ser foreløpig ut til å stemme. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (24/01/2019)

NRK-serien «En sjøens helt» blir dyreste noensinne

Når Jon Michelets romanserie «En sjøens helt» blir TV-serie blir det NRKs dyreste TV-serie noensinne. Serien har fått budsjett på 150 millioner kroner, og første sesong vil bestå av åtte episoder. NRK tar halvparten av regningen, mens produksjonsselskapet Filmkameratene må stå for resten av finansieringen. Serien kommer først på skjermen i 2021 eller 2022. 

LES MER HOS NRK (24/01/2019)

På vegne av redaktørene i avisen Pskovskaja Gubernija og med velvillig tillatelse fra våre kolleger vil jeg takke Fritt Ord og Zeit-Stiftung for æren vi er vist gjennom tildelingen av Fri Presse-prisen.

Deres anerkjennelse av arbeidet som utføres av russiske journalister, er viktig både for oss og våre lesere – flere millioner russere for hvem frihet er det mest verdifulle her i livet.

Så sent som ved slutten av det 20. århundret ventet vi ikke at frihetens mulighet eller umulighet skulle bli det viktigste diskusjonstemaet i Russland i begynnelsen av det 21. århundret. Vi følte vi hadde overvunnet truslene mot friheten. De politiske og økonomiske krisene så ut til å være en del av den politiske og økonomiske kampen. Alle deltagerne i denne striden kunne benytte seg av friheten, fremfor alt ytringsfriheten. Det lot til at ytringsfriheten var en nødvendighet for alle, og at ingen ville gå inn for å utrydde den.

Likevel er det i dag, i år 15 i det nye århundret, mindre ytringsfrihet og frihet som sådan i Russland enn i de siste 25 årene.

De første skrittene på veien mot frihet i et ufritt land ble tatt for 30 år siden, i særdeleshet ved hjelp av ytringsfriheten.

I begynnelsen var ordet, ytringen.

Og det kunne ikke være noen annen begynnelse.

Ytringsfriheten er den første og viktigste betingelsen for frihet.

Det er umulig å utslette friheten uten å utslette ytringsfriheten.

Oppgaven til frie massemedier overalt og til alle tider er å la ytringsfriheten komme hele samfunnet til gode.

Russlands politiske system i det 21. århundret beveger seg fra frihet til ufrihet.

Ytringsfriheten er blitt det første offeret på denne veien.

Redaksjonsmøte i ukeavisen Pskovskaja Gubernija (foto: Fritt Ord)

Det er ingen frie, riksdekkende medier av politisk betydning i vårt land i dag. Dette er forutsetningen for avviklingen av hele nasjonens frihet, en forutsetning for å etablere en tilstand av ufrihet.

Landet har beveget seg dit på bare litt over ti år, og denne utviklingen er høyst beklagelig ennå ikke stanset.

Frihetens verdier, inkludert ytringsfriheten, kan ikke innføres utenfra, de må være hardt tilkjempet, forstått og akseptert av både den enkelte og kollektivet.

Tid er ikke den eneste forutsetningen for at så skal skje. Politisk vilje er også nødvendig. Folkets frihet må fostres, og det trengs tålmodighet når folket skal utdannes.

Reformene i Sovjetunionen på 1980-tallet og de påfølgende reformene i 1990-tallets Russland ga ikke landet frihet. De lyktes ikke fordi makthaverne ofret menneskets frihet og ikke betraktet den som det aller mest verdifulle, hver gang de tok viktige beslutninger. De aksepterte ikke folkemeningen som et uttrykk for frihet. Hverken et land eller en stat kan bygges uten at dette er forstått.

Frihetens verdier ble ikke en nødvendighet for flertallet av befolkningen. I den kollektive bevisstheten ble de ingen forutsetning for å oppnå personlige mål og fremgang for landet. De tilførte ikke samfunnet en forståelse av det faktum at frihet, inkludert ytringsfrihet, er som luften mennesket puster i.

Behovet for frihet, og for ytringsfrihet og sannhet, er blant menneskets opprinnelige, naturlige behov.

Men disse behovene kommer særlig til uttrykk i frihetens betingelser.

I en tilstand av ufrihet blir disse behovene undertrykt og til og med fordreid.

Autoritære, totalitære og diktatoriske systemer tar frihetens plass. Ytringsfrihet og sannhet fortrenges av løgn.

Alle ufrie politiske regimer bygger på løgn og vold. Løgn og vold er uløselig forbundet med hverandre, de er hverandres forutsetning.

Ytringsfrihet utgjør hovedtrusselen mot et politisk regime som er basert på løgn og vold.

Et slikt regime er blitt realiteten i Russland i dag.

Vladimir Putin innledet sitt virke som Russlands president med en konsekvent kamp mot ytringsfriheten, mot alle den politiske frihetenes institutter.

Han oppnådde mye på denne veien og forvandlet Russland til et ufritt land.

Men han greide ikke å nøytralisere den delen av befolkningen for hvem frihet, inkludert ytringsfrihet, er en naturlig livsbetingelse.

Denne delen av dagens russiske samfunn fortsetter å lete etter, snakke om og bekjentgjøre sannheten.

Denne delen av dagens russiske samfunn er representert ved noen få massemedieinstitusjoner, de som forstår, husker og ivaretar sitt oppdrag, å fremme ytringsfriheten.

Frihet er den viktigste verdien i livet for dem som arbeider i disse medieinstitusjonene. De har et publikum i Russland også, de som har behov for den frie tale, for sannheten.

Frihetsverdiene forener millioner av mennesker i Russland og flere titalls uavhengige medier som har tatt vare på ytringsfrihetens idealer og prinsipper og deres ukrenkelighet og integritet.

Gjeninnføringen av frihet for millioner av mennesker avhenger av om journalistene i de frie mediene i Russland vil makte å stå imot og være tro mot oppdraget sitt.

For noen tusen som for noen titalls år siden: I begynnelsen var ordet, og vil fortsatt være det.

Ytringsfriheten kan gi samfunnet den tapte friheten tilbake, for før eller senere vil borgerne få høre det frie ord og forstå og erkjenne dets betydning.

Basert på dagens situasjon har ytringsfriheten en lang vei å gå i Russland. I det minste er våre 40 år ennå ikke forbi.

På denne veien må de russerne som sverger til ytringsfriheten, bevare roen og være tillitsfulle og tålmodige.

Ytringsfriheten er og blir frihetens første og viktigste forutsetning.

Takk til alle som snakker om, streber etter og støtter den frie tale.

Det sier Valentyna Samar (50), ukrainsk journalist og menneskerettighetsforkjemper, til Vox Publica. I mars mottok hun en av stiftelsen Fritt Ord og ZEIT-Stiftungs pressepriser til Russland og Øst-Europa for sitt arbeid som uavhengig og kritisk journalist i Ukraina og på Krim-halvøya.

I prisbegrunnelsen står det at Samar ble nominert til presseprisen «fordi hun ikke nøler med å publisere kritiske artikler om politiske temaer eller undersøkelser om korrupsjon begått av statlige myndigheter i Ukraina. Hun har publisert en rekke tankevekkende artikler om den ukrainsk-russiske krigen».

– Det var helt uventet for meg å motta prisen. Selvsagt betyr det mye, men jeg tror ikke jeg skjønte hvor mye før kolleger rundt om i verden begynte å sende meg gratulasjoner, forteller Samar.

– De banket opp journalistene våre

Prisbeløpet på 10000 euro tror hun vil komme godt med.

Valentyna Samar, prisbelønt ukrainsk journalist (foto: Fritt Ord)

– Denne prisen vil ikke bare hjelpe meg, men også kollegene mine som fortsatt befinner seg på Krim. De trenger hjelp. Vi trenger å få tilbake lokalene og utstyret vårt som ble beslaglagt av russiske styrker. I tillegg vil det være med på å støtte arbeidet mitt med undersøkende journalistikk, som for tiden dreier seg om et medieprosjekt om Krim.

Samar jobbet som journalist for tv-stasjonen Chornomorska på Krim i flere år. Men i fjor på denne tiden så hun seg nødt til å flykte fra hjemstedet sitt. 1. mars 2014 ble redaksjonslokalene beslaglagt av dem hun kaller «de små grønne mennene». Dette var godt organiserte væpnede styrker uten kjennetegn på uniformene. Senere har det vist seg at det var en del av den russiske strategien for “hybrid krigføring” å skape uklarhet rundt disse styrkenes status mens de tok kontrollen over Krim. De “små grønne mennene” var regulære russiske soldater.

– De tok utstyret vårt, de banket opp journalistene våre, og i løpet av august var det ingenting igjen verken av lokalene eller utstyret. Da ble jeg også tatt inn til etterforskningslokalene deres og utspurt om det de kalte ekstremisme i artiklene mine.

Men det var ikke før i september at Samar så seg helt nødt til å forlate Krim-halvøya.

– De okkuperte skolene. Den ukrainske skolen sønnen min gikk på ble russisk, og jeg kunne ikke se for meg hvordan min egen sønn skulle gå på en russisk skole. Jeg forstod at arbeidet mitt i verste fall kunne gjøre at jeg havnet i fengsel, og jeg tvang meg selv til å forstå at jeg ikke lenger kunne jobbe der. Jeg skjønte at jeg kunne gjøre mer for hjemstedet mitt fra Kiev, så jeg dro.

­Godtar kun «kjekke Putin»

Nå jobber Samar for det ukentlige nyhetsmagasinet Mirror Weekly, i tillegg til å være direktør for den frivillige organisasjonen Information Press Center som er et uavhengig pressesenter for ukrainske journalister.

Flere uavhengige journalister i landet har den siste tiden stått overfor alvorlige anklager fra russiske myndigheter på Krim. Redaktør Natalya Kokorina ble 13. mars løslatt etter å ha blitt avhørt i seks timer av det russiske sikkerhetspolitiet FSB. I den forbindelse uttalte advokaten hennes at journalister som driver med undersøkende, kritisk og uavhengig journalistikk sannsynligvis vil risikere både ransaking og avhør i tiden fremover.

De “små grønne menn”. Russiske soldater uten kjennetegn tar kontrollen over Simferopol flyplass på Krim-halvøya 28. februar 2014 (foto: VOA/Wikimedia Commons)

– De som ble på Krim lider. De jobber under ekstremt vanskelige forhold, og kan ikke bruke sitt eget navn eller vise frem sitt eget arbeid. Hvis de skriver om kjekke Putin og hans fantastiske politikk, kan de jobbe fritt, men det nekter de selvsagt, forteller Samar.

– Hva vil det si å være en uavhengig journalist på Krim?
– Det vil si å ikke være på Krim. For er du på Krim, kan du i sjelen din være et fritt og uavhengig menneske, men så lenge fraværet av menneskerettigheter dominerer slik det gjør nå, er den eneste måten å være uavhengig journalist på, å jobbe fra Ukraina. Jeg kunne ikke bli på Krim fordi det ville vært det samme som å gi fra meg friheten min.

– Et lovløst Krim

Russland har formelt annektert Krim og gjort området til en del av den russiske føderasjonen, men anneksjonen anerkjennes ikke av det internasjonale samfunnet.

Situasjonen for befolkningen på Krim-halvøya er vanskelig, skriver Amanda Paul fra tankesmien European Policy Centre i en rapport. Økonomien er sterkt svekket, og det er mange rapporter om krenkelse av minoriteters menneskerettigheter.

– Det finnes ingen lov på Krim lenger. Det finnes ingen menneskerettigheter. Menneskerettighetssituasjonen på Krim er verre enn menneskerettighetssituasjonen i Russland. Til og med russiske menneskerettighetsforkjempere har fortalt meg at mye av det som foregår på Krim nå aldri ville skjedd i Russland, sier Samar.

– På hvilken måte er situasjonen verre enn i Russland?

– Det handler om antall straffesaker som aldri blir etterforsket. Det finnes ingen lov eller rettssystem. Du har ingen rettigheter eller rett på dine egne eiendeler. Krim er i ferd med å bli en eneste stor militærbase, og på en militærbase finnes ingen ytringsfrihet.

Samar har flere kolleger som fortsatt jobber på Krim, men det vil hun ikke snakke om fordi hun frykter for livet deres. Flesteparten lever med skjult identitet.

Knebling av pressefrihet

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har flere ganger uttalt seg om situasjonen for pressefrihet på Krim. Blant annet har alle ukrainske tv-kanaler blitt byttet ut med russiske kanaler, og journalister fra minst 13 uavhengige medier, frilansjournalister og bloggere er blitt truet, overfalt, nektet adgang, forhørt og kidnappet. Utstyret deres er enten blitt konfiskert eller ødelagt.

– Den kontinuerlige ødeleggelsen av frie medier på Krim og kneblingen av uavhengige og kritiske røster er dypt urovekkende. Jeg oppfordrer de ansvarlige til å stoppe mediesensur og sørge for journalistenes sikkerhet, sa OSSEs representant for mediefrihet Dunja Mijatovic da hun besøkte Krim i begynnelsen av mars.

– Gjør bare jobben min

– Situasjonen på Krim føltes fullstendig håpløs da jeg var der selv. Annekteringen er ikke bare en trussel mot Ukraina, men mot hele verden. At invasjonen aksepteres her, betyr at den kan aksepteres hvor som helst, og det er farlig. Vi er kommet til et punkt der det ikke lenger bare handler om ytringsfrihet og rettigheter, men om menneskeliv.

– Hvordan klarer man å fortsette å være profesjonell i en slik presset situasjon?

– Du er den første til å spørre meg det spørsmålet. Jeg gjør bare jobben min, og jeg prøver å lære andre å gjøre det samme. Hovedessensen er at ukrainske journalister trenger å være frie, og de som en gang har følt seg frie i jobben sin vil aldri jobbe under press. Derfor jobber vi for at det skal være normen, ikke bare på Krim, men i hele Ukraina.

Det er ikke overraskende at fornavnet til den 50 år gamle journalisten betyr «modig». Samar jobber iherdig for å avsløre korrupsjon og maktmisbruk i et splittet Ukraina som bærer preg av svært lite pressefrihet.

– Sensuren kommer ikke fra myndighetene selv, men fra forretningsmenn og store, mektige selskaper som eier mediene. De store tv-kanalene ble monopolisert under president Viktor Janukovitsj og fordelt mellom mektige oligarker. Vi ser ingen forandring i dag når det kommer til balansert journalistikk.

Sier mer, men gjør mindre

Samar forteller at situasjonen når det gjelder maktmisbruk og korrupsjon i Ukraina i dag er stabil, og med det mener hun at lite har skjedd de siste årene. Hun ser en gammel tradisjon for at det er viktigere å være lojal mot statsministeren og presidenten enn å være profesjonell politiker.

– Myndighetene snakker mer om å bekjempe korrupsjon enn tidligere, men gjør mindre. Men det ukrainske sivilsamfunnet vokser, og det gjør at de ikke kommer til å kunne fortsette på samme måte. Med et voksende sivilsamfunn og internasjonalt press på ukrainske myndigheter, tror jeg at vi vil kunne se en forandring.

– Hva kan vi i resten av verden gjøre?

– Støtt de internasjonale og ukrainske organisasjonene som jobber for å forbedre situasjonen. Og følg all politikk som går på å begrense Russlands makt over oss. For meg personlig er det viktig at folk viser solidaritet med Krim. Hvis Krim ikke kommer tilbake til Ukraina, vil hele menneskeheten ta et steg tilbake.

Initiativtakere er en gruppe forskere ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB, med professor Jostein Gripsrud som prosjektleder. Norsk offentlighets historie blir et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved instituttet og bidragsytere fra andre universiteter og fagmiljøer.

— Det fins selvfølgelig allerede bøker om landets litteraturhistorie, pressehistorie, kringkastingshistorie og så videre, men ingen som forsøker å skildre utviklingen av offentligheten som en uhorvelig kompleks helhet med avgjørende betydning for demokratiet. Det er dette vi skal prøve å få til, sier Gripsrud.

Foto:Norsk Folkemuseum cbnd

Norsk offentlighet i aksjon. TV-debatt om idrett i Centralteatret i november 1965.

Forskergruppen har i en årrekke arbeidet med offentlighetsteori, historieskrivning om offentlighet og mer samtidsorientert empirisk forskning, blant annet med årlige seminarer. To engelskspråklige antologier ble gitt ut i 2010 (The Idea of the Public Sphere) og 2011 (The Public Sphere, fire bind).

Bokverket som planlegges er beregnet på et allment publikum like mye som et tverrfaglig akademisk.

— Framstillingen skal på den ene siden gi en faglig solid, engasjerende og velskrevet historisk fortelling om offentlighetens utvikling, på den andre siden skal den tilby leserne portretter av bestemte personer eller skildringer av spesielle fenomener som en slags dypdykk i det uendelig rike stoffet historiefortellingen bygger på. Og det hele skal være rikt illustrert – boka vil legge vekt på de visuelle medienes rolle i offentligheten, som ofte er mer eller mindre oversett i skriftfokuserte framstillinger, forteller Gripsrud.

Arbeidet med prosjektet vil bli formidlet underveis i Vox Publica. Her kommer det blogginnlegg om historiske emner og kilder, arrangementer og framdrift i prosjektet.

Oppgaven drøfter det klassiske spørsmålet om det ondes problem. Kandidaten reiser spørsmålet om hvor skillelinjene går mellom det gode og det onde, både på det individuelle og kollektive nivå, og i hvilken grad det onde er essensielt eller situasjonsbestemt. Emnet er vanskelig, men kandidaten gjør gode forsøk på å definere hva ondskap er. Kandidaten utelukker teologiske forklaringer på det onde, men legger vekten på at grunnlaget er å finne i kombinasjoner av både sosiale og biologiske årsaker. Kandidaten konkluderer med at den enkelte har et potensial til å gjøre både gode og onde handlinger, og at situasjonen som omgir handlingene har stor betydning. Kandidaten har satt seg godt inn i faglitteraturen knyttet til emnet, og hun har en fyldig litteraturliste. Argumentene i analysen er framført på en stringent og logisk måte på grunnlag ev en rekke veldokumenterte studier, slik som Milgram-prosjektet og Stanford Prison-eksperimentet. Drøftingen av det onde i kollektiv forstand er den sterkeste delen av oppgaven. Kan det å utføre ordre fra autoriteter frata den enkelte ansvar for onde handlinger som blir til innenfor et sosialt system? Dette er en av de mange aspektene som bl.a. Nürnberg-prosessene og senere den internasjonale domstolen for krigsforbrytelser har måttet ta stilling til. Oppgaven har sin styrke spesielt i formidlingsaspektet. Den er godt disponert og formidler på en stringent måte et vanskelig tema. Arbeidet belønnes med 1. pris i ungdomskonkurransen Fritt Ord 2011.

Som i fjor stakk jenter av med alle prisene. Andrepremien gikk til Hanne Katinka Halvorsen, Pallavi Puri, Oda Børeng, Vartika Sarna og Belma Focak fra Oslo Katedralskole for et arbeid om Motebladet Det Nye. Om dette sier juryen:

Det framlagte arbeidet er en gruppeoppgave som tar for seg utviklingen av bladet ”Det Nye” i årene fra 1960 til 2008. Arbeidet er basert på en innholdsanalyse av fem utvalgte eksemplarer av bladet fra hvert sitt tiår (1960, 1973, 1984, 1996 og 2008). Gruppen har hatt som målsetning å analysere hvordan kvinnerollen har utviklet seg i bladets spalter i løpet av femti år. I fremstillingen av resultatene har gruppen valgt en kreativ løsning hvor rapporten framstår som et ukeblad og hvor de ulike elementene gjenspeiler innholdsanalysen. Gruppen har tatt for seg de ulike genrene som ukebladet har formidlet, og ser på hvordan disse har endret seg gjennom årene. De gir en informert og kunnskapsrik oversikt over særtrekk ved det enkelte ti-året i den perioden de dekker. Metodisk fremstår arbeidet som svært godt organisert, og resultatene bidrar til ny innsikt i den delen av ukebladbransjen som har ungdommer og unge jenter som målgrupper. Analysen gir ikke bare en forståelse av hvordan kvinnerollen utviklet seg gjennom 50 år, men viser også hvordan representasjonen og ulike sider ved ungdomskulturen endret seg i perioden. Interessant er det også hvordan gruppen har lagt vekt på å fremstille hvordan endringen i språket, fra det formelle til det uformelle, kan gjenfinnes i ukebladets spalter. Arbeidet fremstår som et spennende og vel utført forskningsarbeid som belønnes med 2. pris i ungdomskonkurransen Fritt Ord 2011.

Tredjepremien ble tildelt Tala Katarina Ram fra International School of Stavanger for et arbeid med tittelen “How do the speeches of Shoghi Effendi, Barack Obama, and Oprah Winfrey inspire hope through the creative use of rhetoric?”. Juryens begrunnelse:

Oppgavens tema er retorikk – et emne som passer godt for Fritt Ord-konkurransen. Analysen tar for seg talene til Shoghi Effendi, Barack Obama og Oprah Winfrey, med spesiell vekt på hvordan retorikken benyttes til å inspirere folk i forsamlingslokalene. Kandidaten beskriver det typiske ved innholdet i talene til de tre talerne, typisk for en spirituell leder, politisk leder og en samfunnsorientert taler. Kandidaten konkluderer at felles for de tre talerne er virkemidler som er ment å skape håp hos tilhørerne. Analysen går lenger og dypere enn de vanlige logos, pathos og ethos-analysene og er av høy kvalitet. Språkføringen er sikker og teksten er satt opp med kildehenvisninger i løpende fotnoter. Innholdet er overbevisende og juryen har konkludert med at arbeidet skal belønnes med en 3. pris i ungdomskonkurransen Fritt Ord 2011.

Førsteprisen er på 10.000 kroner, 2. prisen 7.000 kroner, mens 3. prisvinneren får 5.000 kroner. I tillegg blir alle tre vinnere invitert på reise til Strasbourg med besøk i Europaparlamentet og Menneskerettighetsdomstolen.

I juryen satt forsker Eldrid Mageli, Historisk institutt, Universitetet i Oslo, cand. philol. Ingrid Haug, Institutt for britiske og amerikanske studier, Universitetet i Oslo, førstelektor Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, Univ. i Oslo, forsker og doktor i medievitenskap Henrik Bastiansen, Høgskolen i Volda, og professor Trond Schumacher (leder), Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Juryen har også pekt ut prisvinnerne i de øvrige konkurransene for unge forskere.

Al-Kubaisi mener debattene om og dekningen av islam og muslimer i den norske offentligheten er dominert av representanter for organiserte islamister og religiøse. Siden sekulære og “opplyste” muslimer ikke er organiserte, er de i langt mindre grad representert i offentligheten, lyder resonnementet. OpplysteMuslimer.no skal være en motvekt og vise at “muslimer ikke er én pakke”, som al-Kubaisi formulerer det. Al-Kubaisi, som i høst skapte debatt med en tv-dokumentar om de egyptiske Muslimbrødrene, lover at OpplysteMuslimer.no skal være et forum der en kan snakke åpent om tabubelagte emner. Nettstedet var et av prosjektene som ble tildelt støtte under Fritt Ords blogg-utlysning i fjor.

Vox Publica har intervjuet al-Kubaisi via e‑post om hans nye prosjekt.

Vox Publica: Hvorfor har du tatt initiativ til denne bloggen?
Al-Kubaisi: “Bloggen er et ståsted for muslimer som skiller seg fra dem som er representert offentlig. Her kan vi diskutere emner som betraktes som tabu i offentlig media. Media er stappfull med tabuemner. De vil skape et bilde av oss som religiøse vesener som ikke kan frigjøre oss fra tradisjonelle doktriner. Det vil si at vi er religiøse vesener som ikke kan sammenliknes med nordmenn. Vi søker trygghet i fellesskapet. Nordmenn finner trygghet i individuell identitet.

Dette er en holdning som skaper mental segregering.  I det muslimske miljøet fins utrolig mange stemmer som setter pris på livet i Norge og deler med nordmenn den demokratiske tilbudspakke, jeg mener verdipakken: demokratiet, religionsfrihet, ytringsfriheten og menneskerettigheter. Disse har ikke samlingssted for sine tanker og meninger. Bloggen opplystemuslimer.no er samlingssted for disse tanker og meninger.”

Hvem står bak?
“Bloggen er et prosjekt som jeg lenge har tenkt på. Jeg søkte støtte fra Fritt Ord, og samlet skribenter og andre engasjerte personer. Det er mange som støtter meg og som er begeistret for bloggen, både av nordmenn og innvandrere. Jeg er redaktør, og min jobb er å sortere, publisere, legge innleggene på nettet og invitere folk til å skrive.”

Hva må en gjøre for å kunne skrive for Opplyste Muslimer?
“Å skrive for oss, er veldig lett. Innlegget kan sendes med foto. Om emnet er interessant og relevant, publiseres det. Nordmenn kan engasjere seg med emner som hijab, islam, rasisme og integrering. Vi har også sans for refuserte artikler som bryter med tabuer. Dette er en blogg både for nordmenn og innvandrere. Alle kan kommentere. Alle kan skrive innlegg.”

På bloggen er det publisert et manifest for organisasjonen Muslimer mot islamisme. Kan du si litt om hvem som er med her?
“Det begynte for noen år siden; Islamistene og religiøse folk er organisert. Sekulære og opplyste muslimer er ikke organisert, rett og slett fordi de ikke har noe behov for å organisere seg for å kjempe for religiøse interesser. De er medlemmer av norske organisasjoner og identifiserer seg ikke religiøst, men som individer.

Jeg og mange andre har tenkt på denne situasjonen, og bestemte oss for å skape en politisk ramme i form av et manifest som maner til organisering av muslimene som er imot islamistene. Vi jobber med saken og vil i løpet av kort tid erklære organisasjonen offentlig.”

Hvorfor er en blogg som Opplyste Muslimer nødvendig?
“Det er viktig å skape skille mellom en muslim og en islamist. Dette gjelder mennesker som er muslimer ut av geografisk tilhørighet eller kulturell identitet, så vel som muslimfødte ateister eller opplyste muslimer som mener at islam i den muslimske verden ikke kan overføres automatisk.

De religiøse stemmer er i Norge blitt representanter for hele det muslimske miljøet. Abid Raja snakker om religion. Usman Rana har en klar fanatisk stemme basert på islamistisk diskurs som fører til selvvalgt segregering. Staten, som trenger å fylle innvandrernes ståsted, fant en religiøs organisert representasjon. Det er en stor del av innvandrermiljø som er opplyste og sekulære, og som ikke ønsker å bli betraktet som en del av den religiøse gruppen. Derfor tenkte vi å skape en ramme hvor de kan ha sin egen individuelle identitet og samtidig samarbeide med andre for å bekjempe denne situasjonen. Dette er altså en blogg som presenterer andre stemmer for offentligheten. Bloggen ble fra de første artikler møtt av nordmenn som et kjærkomment bidrag. Dette er en blogg som bekjemper fordommer ved å vise at muslimer ikke er én pakke, ikke alle er fanatikere, og i likhet med nordmenn har de et avslappet forhold til religion, tror på integrering og er åpne for de gode verdier samfunnet serverer dem.”

Hva slags type innhold vil man finne på bloggen?
“Det som er aktuelt og relevant av kultur, religion, islam, integrering. Vi kan ta opp samme emner som i offentlige media, men synet og innholdet er friere enn det som fremmes mellom tabugrenser. Vi sprenger grenser for ytringsfrihet, unntatt de etiske regler som kolliderer med norsk lov.”

Hvorfor tror du blogg er et medium som kan bære budskapet til Opplyste Muslimer?
“Det er en blogg uten abonnement som er tilgjengelig for alle, og i tillegg kan man kommentere og svare og delta i dialogen.”

For to år siden fikk vi i Vox Publica utført en undersøkelse blant norske redaktører om bl.a. ytringsfrihet. Der sa 77 prosent av redaktørene at det var blitt vanskeligere å ytre seg kritisk om religion etter Muhammed-karikaturene. Er det etter din mening blitt vanskeligere eller lettere å nå fram med religionskritikk i mediene i de siste par årene?
“Religionskritikk reddet Europa fra middelalderens religionsmakt og er en europeisk tradisjon som har vært med på å redde mennesket fra fortiden. Dette er knyttet til ytringsfrihet. Etter karikaturtegningene har norske redaktører blitt skremt. Man kan snakke om ubegrunnet frykt noen ganger, eller frykt basert på fordommer. Denne overdrevne skremsel har skadet utviklingen av den muslimske minoritet og integreringen.

Reaksjonene på karikaturtegningene var en politisk handling, ikke religiøs reaksjon. Men dessverre har vi opplevd en begrenset ytringsfrihet. Dette er et uttrykk for offentlige fordommer mot oss muslimer. En feig reaksjon. Jeg er klar over situasjonen. Det ble også kjørt kampanjer mot religionskritikk som sammenliknet det med islamfobi, religiøst hat eller rasisme, og krenkelse av religiøse følelser. Kampanjen er blitt kjørt internasjonalt. FNs menneskerettighetsråd har med sitt vedtak 21. mars satt en endelig stopper for de langvarige forsøkene på å få rådet til å hindre religionskritiske ytringer.  Men hvorvidt påvirker dette norske redaktører, når de ser islamismen på fremmarsj i Europa, i Nord-Afrika og i Midtøsten? Nordmenn er sin egen rase. Jeg vil tro at det er svært vanskelig å endre holdninger hos nordmenn på kort sikt.

Men vår blogg opplystemuslimer.no er ikke påvirket av offentlighet. Vi kjører en målrettet kamp mot alle hindringer av ytringsfrihet og religionskritikk som religionsfrihet og menneskerettigheter.”

OPPDATERING: Her er noen reaksjoner fra bloggere og medier.

• Omfattende debatt om juryens valg på Virrvarrs roteloft
• Kristine Løwe om kritikk mot utdelingen
• Document.no: Avslaget er politisk korrekthet i rendyrket form
• Juryleder svarer på kritikk i Journalisten.no
• Paul Chaffey med kritiske vurderinger
• Ivar Johansen fikk støtte til videreutvikling av bloggen

Her er listen over samtlige prosjekter som mottar støtte (flere detaljer om hvert prosjekt hos Fritt Ord):

Nyetableringer

Walid al-Kubaisi
Blogg: For de sekulære muslimer
Innvilget støtte: kr 310 000

Anders Sømme Hammer
Blogg: Fra Afghanistan
Innvilget støtte: kr 220 000

Elisabeth Breien Ellingsen
Blogg: Politisk bloggportal
Innvilget støtte: kr 300 000

Morten Øverbye og Jan Thoresen
Blogg: Nyhetsblogg
Innvilget støtte: kr 500 000

Mette Lindbæk
Blogg: Kina
Innvilget støtte: kr 92 500

Hanne Tråsdahl og Marte Solbakken
Blogg: Epleslang – etisk forbruk og vegetarianisme
Innvilget støtte: kr 50 000

Lan Marie Nguyen Berg
Blogg: Klima – Tuvalu
Innvilget støtte: kr 80 000

Anna Tostrup Worsley
Blogg: Helseblogg
Innvilget støtte: kr 80 000

Utvikling av allerede eksisterende blogger

Jan Arild Snoen
Blogg: Mediekritikk (www.minerva.as)
Innvilget støtte: kr 75 000

Markus Gaupås Johansen og Sturle Vik Pedersen
Blogg: Satirebloggen 5080.no (www.5080.no)
Innvilget støtte: kr 230 000

Maria Gjerpe
Blogg: MariasMetode (www.mariasmetode.no)
Innvilget støtte: kr 80 000

Ivar Johansen
Blogg: Ivar Johansens blogg (www.ivarjohansen.no)
Innvilget støtte: kr 150 000

Maren Agdestein, Linn Søvig og Hedvig Myklebust
Blogg: Restart revolusjon – hva har dataspill med samfunnskritikk å gjøre? (spillpikene.no)
Innvilget støtte: kr 62 500

Pål Hivand
Blogg: Ad:varsel – en blogg om varsling (www.advarsel.no)
Innvilget støtte: kr 100 000

Forening for masterformidling – Anne Aaby
Blogg: Masterbloggen (masterbloggen.no)
Innvilget støtte: kr 100 000

Roar Sørensen og Else Berit Kristiansen
Blogg: Litteraturbloggen (litteraturbloggen.com)
Innvilget støtte: kr 70 000

Juryen har bestått av:
Gisle Hannemyr, universitetslektor ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo (juryleder); Marika Lüders, medieforsker ved Avdeling for samvirkende og tiltrodde systemer, SINTEF; Sven Egil Omdal, journalist i Stavanger Aftenblad; Jill Walker Rettberg, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen.

Prosjektene vil bli evaluert høsten 2011.

Kriteriene er ikke helt ferdig formulert, men internt har man brukt betegnelsen “bloggstøtte” på initiativet.

— Vi vil først og fremst legge vekt på personlige bloggsider, men også journalistiske prosjekter, sier Rudeng.

— Vår interesse ut fra Fritt Ords perspektiv ligger i å berike ikke minst meningsdannelsen, og til dels nyhetsfunksjonen, utenfor de store redaksjonene. Et sted mellom kommentar og journalistikk vil dette måtte ligge, utdyper han.

Diskusjonene om pressestøtten og det statlige Mediestøtteutvalgets arbeid har inspirert til Fritt Ords satsing. Nå er Rudeng nysgjerrig på responsen.

— Det er ingen som helt vet hva slags prosjekter folk vil komme opp med hvis de får disse midlene. Dette initiativet kan bidra til å dokumentere interesser og behov. Vi håper det vil bli et konstruktivt innslag.

Vox Publica har tidligere skrevet om det britiske fondet 4iP, som støtter digitale medieprosjekter. Dette fondet har imidlertid langt større beløp til disposisjon og er mer orientert mot teknologiprosjekter enn det Fritt Ords bloggstøtte vil være, ifølge Rudeng.

Søknadene som kommer inn vil bli vurdert av en egen jury bestående av Jill Walker Rettberg, Marika Lüders, Sven Egil Omdal og Gisle Hannemyr.

OPPDATERING 30. juni: Fritt Ord har nå lyst ut støtten med mer detaljer. Søknadsfristen er 15. september.

Det eksisterer få økonomiske støtteordninger for nyskapende medieprosjekter i Norge. Å etablere et tiltak liknende 4iP i Norge kan gi innovative ideer på digitale plattformer bedre sjanser til å lykkes, mener tre aktører med ulik bakgrunn og posisjon i medie-Norge.

— Norge trenger en tilsvarende ordning som 4iP. Det finnes få støttemodeller som hjelper nye prosjekter i gang. Det nærmeste vi kommer er Innovasjon Norges etablererstipend, og det er for lite målrettet til å kunne gi et skikkelig bidrag til mediebransjen, sier mediekommentator Anders Brenna. Han er selv involvert i digital oppstartsvirksomhet gjennom prosjektet Gravemaskinen.

Økonomiske støtteordninger er essensielle for nyskapende utvikling innen digitale medier, mener Brenna. Støtteordninger som 4iP vil kunne bidra til å få med mest mulig av kvalitetsjournalistikken over på nett, samt løfte den opp fra dagens altfor lave kvalitetsnivå, sier han.

Fritt Ord: Prosjekter må bevise behov

Fritt Ord har allerede støttet flere prosjekter som på ulike måter ”verner om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge”, slik stiftelsens formål lyder. Fritt Ord har et bredt spenn i forhold til prosjekter de yter bidrag til, en linje direktør Erik Rudeng sier vil bli videreført. I likhet med Anders Brenna stiller han seg positiv til en egen ordning rettet mot medieprosjekter på digitale plattformer.

Han mener at behovet for en slik støtteordning antakeligvis må demonstreres ved hjelp av praktiske prosjekter som kan bevise sin betydning på feltet. Da er det mulig å få et begrunnet behov for å etablere slike støtteordninger.

— Dette utgjør gode argumenter for å utvikle mediestøtten til å favne flere plattformer, ikke bare papirpressen og tradisjonell kringkasting, sier Rudeng.

Hvordan finansiere?

Daglig leder i stiftelsen Bergen Media By Torill Svege påpeker at hovedutfordringen ligger i hvordan et tilsvarende prosjekt som 4iP eventuelt skal finansieres i Norge. Også hun understreker at det er et behov for en slik støtteordning her.

I løpet av en pilotperiode over tre år har Channel 4 satt av inntil 20 millioner pund til 4iP. I tillegg kommer økonomisk støtte fra eksterne investorer og partnere på 30 millioner pund. De fleste prosjektene som støttes mottar relativt beskjedne beløp.

Anders Brenna foreslår at Institutt for Journalistikk (IJ) kan administrere et tiltak som 4iP, med støtte fra Fritt Ord og statlige midler. En heltidsansatt prosjektleder er en forutsetning for å drive dette frem.

— Det er en viss konservatisme i dagens pressebilde. Støtteordningene må stimulere og fremskynde spranget over fra papir til nett. Slik det er i dag ser det ut som brorparten av pressen tviholder på papirnostalgien, og journalistikken vil fortsette sin lidelse, sier Brenna.

Eksisterende støtteordninger

Ingen ordninger i Norge kan sammenlignes med 4iP. Torill Svege trekker imidlertid frem det nystartede MediArena som holder til i Bergen og er eid av Bergen Media By. Prosjektet er rettet mot mediebransjen i bergensregionen. Målet er å stimulere til innovasjon, og da med et spesielt fokus på digitale medier. Prosjektet baserer seg på samarbeid mellom bedrifter, forsknings- og utdanningsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. MediArena er del av det nasjonale Arenaprogrammet eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd.

Forskningsrådets program for IKT-forskning, VERDIKT (kjernekompetanse og verdiskaping i IKT), bør også nevnes, mener Svege. Programmet fokuserer ikke nødvendigvis på medieprosjekter, men slike prosjekter kan få støtte dersom øvrige kriterier i henhold til VERDIKTs overordnede mål oppfylles.

Svege trekker også frem Norsk Filmfonds satsing på interaktive produksjoner. Filmfondet støtter blant annet dataspill og annen digital audiovisuell produksjon som forutsetter medvirkning fra brukeren. Flåklypa Grand Prix for Nintendo DS/DSi fikk 1 million kroner i lanseringsstøtte i år. Også Josefine – Jorden har feber ble støttet med 1 million. Spillene om Josefine har høy læringsfaktor og blitt svært populære blant norske barn.