Frankrike innfører lov mot hatefulle ytringer på nett

Den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som forbyr hatefulle ytringer på sosiale medier og i søkemotorer. Rasistiske ytringer, voldsoppfordringer eller religiøst krenkende utsagn må fjernes innen 24 timer for å unngå bøter. Ikke alle er fornøyd med den nye loven. Kritikerne understreker at ytringsfriheten kan begrenses, da de sosiale mediene trolig vil være kjapt ute med å slette og/eller sensurere kontroversielt innhold i frykt for bøter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/05/2020)

NRK avslører detaljert sporing av nordmenns bevegelser

NRK avslørte før helgen at det foregår omfattende sporing av oss som databrukere via ulike apper. En rekke apper kartlegger posisjonen vi er i til enhver tid, og vil på denne måten kunne vise hvor vi vanligvis beveger oss — eller avvik fra vanlige oppholdssteder. Tilsynelatende uskyldige gratisapper ber om tilgang til posisjonen din, og tjener penger på å selge opplysningene de samler inn. Fra et engelsk firma fikk NRK kjøpt detaljerte posisjonsdata som blant annet viste nordmenns opphold på sykehus og krisesentre. Datatilsynet skal nå granske selskapet.

LES MER HOS NRK (11/05/2020)

EU med oppdaterte retningslinjer for bruk av cookies

Innføringen av GDPR i 2018 førte til en rekke endringer i måten nettsteder lagrer informasjon og sporer brukerne sine på. Nå har EU oppdatert reglene for nettsiders bruk av cookies, skriver Helt Digital. Dersom brukeren sier nei til bruk av cookies får det ikke ha negative konsekvenser, og nettsiden kan heller ikke nekte brukeren tilgang til innhold. Scrolling eller bruk av nettsider regnes ikke som et gyldig samtykke for bruk av informasjonskapsler. De oppdaterte retningslinjene kan få konsekvenser for blant andre mediehusenes nettsider, med mindre de endrer på dagens praksis.

LES RETNINGSLINJENE HER.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Norges befolkning er spesielt velegnet som objekt for uttesting av mobilsporing. Vi har en klart avgrenset populasjon, stor mobiltetthet og høy tillit til myndighetene. I tillegg er vi dugnadsinnstilt og vant til å ytre oss fritt i sosiale medier.

Samle stordata

Selv om det er frivillig å laste ned appen, har myndighetene gjort det klart at minst 60 prosent av befolkningen bør delta i prosjektet for å sikre effekt, implisitt nok data. Et annet mål med appen er nemlig å samle store data til medisinsk forskning.

Det er rimelig å tenke at appen vil fremskynde registrering også av store mengder ikke-medisinske data om en hel befolkning. Det vil bli interessant å utforske hvilke rørelser Smittestopp bringer med seg, både teknologisk og politisk. Hvem ytrer seg? Hva er argumentene? Hvor er motstanden sterkest når en app med bredt overvåkningspotensiale testes ut på en hel befolkning?

Med kunstig intelligens er slike data enkle å fremskaffe. I en tid der stordata er den nye gullstandarden, vil dataoverskudd fra forskning kunne ha stor kommersiell verdi på det internasjonale marked, slik Shoshana Zuboff  påpeker i sin bok om overvåknings-kapitalismen.

Den nasjonale forskningslaben Simula har allerede gitt lisensen gratis til Island, og de samarbeider nå med kolleger i Storbritannia om koden. Samtidig har de poengtert at aktuelle kommersielle aktører må være beredt til å betale, og bekrefter at de allerede har fått flere slike henvendelser.

Grenseoverskridende

Appen som nå testes ut, er i samfunnskritisk perspektiv et grenseoverskridende eksperiment med potensielt store demokratiske ringvirkninger, nasjonalt og internasjonalt. I kampen mot korona-viruset er norske myndigheter involvert i et verdensomspennende forsknings- og teknologikappløp. Fremskaffer sporingsappen presise nok stordata hos oss, kan Norge bli et signaturland – på godt og vondt.

Mens våre hjemlige kritikere har påpekt manglende åpenhet fra Simula, muligheter for falske meldinger i appen og problemer med kildevern, har 300 IT-forskere fra mange land signert et opprop mot inngripende mobilsystemer for smittesporing i ulike deler av verden. Av «forebyggende sikkerhetshensyn» har mer enn 2500 ansatte i Forsvaret fått beskjed om at de ikke skal bruke appen. Norske jurister har tidligere pekt på usikkerhet rundt personvern og risiko for formålsutglidning.

Økende monitorering

Internasjonalt skjer det en raskt økende, statlig monitorering av mobilbrukere blant annet i Iran, India, Russland, Polen, Israel og Kina, land vi ellers nødig sammenligner oss med. Nettstedet Vice har identifisert 30 land der koronaviruset har åpnet for mer digital overvåkning. 

Ifølge The Guardian har den globale mobilindustrien lenge jobbet for å utvikle et felles, globalt datadelingssystem for å spore mobilbrukere over hele verden. Planene ble inntil nylig benektet av GSMA, den globale organisasjonen for nettoperatører. Fra sitt hovedsete i London samordner de nettoperatører i over 200 land som i sin tur administrerer nærmere tre milliarder mobilkunder. Her er det store penger – og store data – i omløp. I påsken meldte også teknologi-gigantene Apple og Google seg på; også de åpner sine systemer for deling av data — alt i koronaens tjeneste.

Samarbeid med Storbritannia

I Norge begynte snøballen å rulle da Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen fikk en telefon fra forskerkolleger i Oxford. Oppfordringen var klar: om Norge kunne tenke seg å utvikle en egen sporingsapp i kampen mot korona? Derfra var veien kort til Folkehelseinstituttet og den nasjonale forskningslaben Simula.

I en kronikk i VG  ble det presisert at det ville være «ulovlig å bruke dataene til andre formål enn å kontrollere epidemien». Dessuten ville alle individuelle (forfatterens utheving) data bli slettet etter 30 dager. Kronikken var signert tungvekterne i norsk helseforskning: lederne av Folkehelseinstituttet, Forskningsrådet og Direktoratet for e‑helse, samt direktøren for Simula. De presiserte at prosjektet var igangsatt i samarbeid med tilsvarende fagmiljøer og myndigheter i Storbritannia.

Få dager tidligere hadde den største mobiloperatøren i Storbritannia, ifølge The Guardian, startet samtaler med engelske helsemyndigheter og forskere om mulig mobilsporing av korona-smittede.

Senere har engelske myndigheter sagt omtrent det samme som de norske: Appen ville snart være klar og skulle oppfylle de strengeste krav til personvern. Data ville bli anonymisert og skulle kun brukes i arbeidet med pandemien.

Krysskoble data

Ifølge The Guardian er imidlertid engelske data begynt å lekke allerede før den engelske appen er lansert. Avisen har fått innsyn i dokumenter som skisserer hvordan store mengder konfidensiell informasjon om pasienter skulle kunne krysskobles med lokasjonsdata fra sporings-apper og andre sensitive helsedata.

Mens overvåkningskapitalismen brer seg ut, er vi alle deltakere i et stor-skala spill om vår egen demokratiske fremtid.

Astrid Gynnild.

Her i Europa er den nye personvernlovgivningen GDPR knapt implementert, før globale teknologiaktører tilbyr myndighetene tjenester som det nå i en krisetid er vanskelig å avslå. De har grepet momentum, som det heter.

I dette perspektivet er det lett å forstå at politikere, forskere og borgere i demokratiske land er under press fra flere hold: Hva teller langsiktige personvern-hensyn når liv står på spill?

Mens overvåkningskapitalismen brer seg ut, er vi alle deltakere i et stor-skala spill om vår egen demokratiske fremtid. På hvilken måte vi ønsker å delta i det nasjonale spillet om  Smittestopp, er foreløpig opp til den enkelte.

I dette intervjuet med Vox Publica snakker Schrems om de gode og dårlige sidene ved de nye europeiske personvernreglene, om kampen mot Facebook og Google og om hva frisøren på hjørnet må gjøre for å holde seg på rett side av personopplysningsloven.

Vox Publica: Du har gjennom ditt europeiske “None of your Business”-initiativ (NOYB) sendt inn fire personvernklager rettet mot Google, Facebook og Facebooks datterselskaper WhatsApp og Instagram. Hva dreier dette prosjektet seg om?

Max Schrems: Det tar for seg tvangs-samtykkene som vi stadig blir konfrontert med – altså disse sprettoppmeldingene hvor det står at brukeren må samtykke til nye betingelser, ellers får han ikke lov til å bruke tjenesten lenger. Akkurat det er nemlig forbudt i EUs nye personvernforordning (i Norge brukes ofte den engelske forkortelsen GDPR, red.anm): En tjeneste eller produkt må alltid være skilt fra et personvernsamtykke. Man må ha muligheten til å bruke en tjeneste uten å samtykke til noe mer.

Dessuten er praksisen selskapene nå har lagt seg på, absurd: Alt som er nødvendig for å drive tjenesten, har man innenfor GDPR allerede lov til å gjøre, så samtykke-bokser er egentlig overflødig. Det som selskapene nå gjør, er å koble forespørsler om nødvendige data med forespørsler om data som de har lyst til å samle inn. Og akkurat det forbyr egentlig GDRP: Det finnes et såkalt koblingsforbud.

Dette kan man tydelig se med Googles operativsystem for mobil Android: Når jeg slår på mobilen, må jeg for eksempel samtykke til at Google kan bruke dataene mine til noe med YouTube eller lignende, selv om jeg egentlig bare ønsker å bruke mobilen.

Vox Publica: Klagene skal få mer slagkraft ved at de er fordelt på flere land?

Schrems: Klagen på Facebook er fremsatt i Østerrike, WhatsApp i Hamburg, Instagram i Belgia og Googles Android i Frankrike. De tre klagene som gjelder Facebook-konsernet, er i mellomtiden gitt videre til det irske datatilsynet, fordi det har den såkalte Lead Authority i EU – det er altså det myndighetsorganet som Facebook må forholde seg til.

Vox Publica: Og hvorfor Google i akkurat Frankrike?

Schrems: Det franske datatilsynet har jobbet med Google i lengre tid, derfor var det et logisk valg.

Vox Publica: Du har tidligere hatt suksess med søksmål mot Facebooks personvernmodell i Irland. Har konsernet stor respekt for deg?

Schrems: Det vet jeg ikke, og det gir jeg ærlig talt blaffen i. Prosesser som dette varer fem til ti år inntil en avgjørelse faller. Men jeg tror at man allerede gjennom klagen oppnår en viss effekt, ved at selskapene tar temaet mer på alvor.

Selv om noen klagesaker altså kan vare i ti år, føres det i mellomtiden ti andre debatter om personvern internt i Facebook – gjør vi sånn, kan vi gjøre slik, eller bør vi heller la være? Ansatte i et slikt konsern ender kanskje med å si: Det der er nok likevel for drøyt, det er egentlig ikke i tråd med loven. De får altså gjennom oss støtte til diskusjonene de fører internt og kan si: Se her, vi har allerede fått disse klagene, og dette vil vi ikke vinne frem med i retten.

Vox Publica: Med andre ord – på denne måten styrkes kanskje de personvernvennlige stemmene internt i Facebook?

Schrems: Uten tvil. Vi hører også at det faktisk er sånn, og at det skjer noe i den retning når et selskap får en klage mot seg. Men til nå lød svaret internt alltid: Ingenting skjer, fordi datatilsynet ikke gjør noe og det er heller ikke noen straff å snakke om. Ideen med NOYB er nå å gå mer strukturert til verks og bidra til å styrke håndhevingen av regelverket.

Til sammen skjer det trolig tusenvis, hvis ikke millioner av brudd på personvernreglene hver eneste dag. Da kan man selvsagt ikke sitte bak hver en busk og sette i gang en klage. Men det er i hvert fall mulig å ta opp enkelte temaer og slik gi debatten internt i personvernkretser en dytt.

For øvrig – lover blir som regel ikke håndhevet i hver enkelt sak, isteden gjelder prinsippet om allmennprevensjon. Potensielle forbrytere er klar over muligheten for at man kan bli straffet. Og da kan man gå ut fra at folk følger loven. Ellers ville vi jo hatt en total politistat, der det måtte stå en politimann bak hvert trafikklys som skulle straffe alle som kjørte på rødt. Også innen personvern må en forsøke å straffe ofte nok, slik at folk generelt holder seg til reglene.

Vox Publica: For tiden er søkelyset sterkt på Facebook i personvernspørsmål – tilsynelatende avløser skandalene hverandre. I forhold til dette virker datakraken Google på mange observatører så uskyldig som et lam. Det er du antakelig ikke enig i?

Schrems: Nei. Jeg tror at selskapene er temmelig like på det feltet. Det finnes naturligvis grunnleggende forskjellige bedriftskulturer. En har selskaper som tjener pengene sine på selve maskinvaren – som Apple. Så er det firmaer som tar inn nok penger gjennom betaling for tjenester – jeg betaler jo Microsoft for Windows.

Med Google er det en blandingsgreie: De har for eksempel den fordelen at de lett kan selge annonser når noen søker etter noe i søkemotoren. Leter noen i søkefeltet etter en gul liggestol, trenger jeg egentlig ingen persondata. Jeg vet jo at uansett hvem som sitter bak denne datamaskinen, så søker vedkommende etter en gul liggestol.

Facebook må derimot dundre på med annonser mot brukeren, selv om hun egentlig bare er interessert i å se på bilder av vennene sine.

Et annet eksempel er operativsystemer for mobil – Apple selger mobilen og gir deg iOS på kjøpet, Google deler derimot ut Android gratis til produsentene, som så selger sine mobiler. Dermed tjener ikke Google noe direkte på dette, og må hente inn igjen pengene på andre måter.

Forretningsmodellene har altså stor betydning. Alt i alt vil jeg likevel si: Det er ikke så lett å finne de uskyldige lammene i denne bransjen.

Vox Publica: La oss snakke om personvernforordningen, som nå har vært i kraft i EU/EØS i noen måneder. Det finnes de i næringslivet som sier at et selskap som Facebook til slutt ikke vil kunne operere på markedet lenger. Er det realistisk?

Schrems: Det tror jeg ikke. Om GDPR finnes det etter hvert mer konspirasjonsteorier enn fakta. Forordningen forutsetter for eksempel at alt jeg som selskap må gjøre for å oppfylle en kontrakt, altså et produkt, uansett er tillatt. Spørsmålet er så bare: Kan jeg bruke dataene jeg samler inn til dette til noe annet og selge videre “stykkevis og delt”?

Vi har sett på Facebook opp mot den gamle loven, direktivet fra 1995, som har den samme kjernen. Da fikk vi gode svar på disse spørsmålene. Der heter det: 95 prosent av dataene som jeg trenger til Facebooks funksjoner, kan Facebook antakelig bruke slik de gjør nå. Spørsmålet er så bare hva de ellers kan gjøre med dataene. Og der er det grenser.

Eventuelt betyr det naturligvis at firmaet kan tjene mindre penger på dataene. Det er temmelig ubestridt. Men når man ser hvordan omsetning og overskudd eksploderer hos disse selskapene, da tror jeg de ville overleve det hvis de tjente et par milliarder mindre. Dette er virkeligheten man ser når man går ordentlig gjennom sakene.

Vox Publica: Og hva sier GDPR til dette?

Schrems: Den sier verken at man i morgen må stenge internett, eller at “anything goes”. Sånn er det også med iverksettelsen av loven. Der har vi det grunnleggende problemet at svært mange jurister som arbeider på dette feltet, kjenner loven dårlig eller er nye på området.

De sier for eksempel: For å være på den sikre siden legger vi ut en samtykkeboks over alt, selv om man egentlig ikke trenger å hente inn samtykke. Folk møter nå et skred av sprettoppbokser, og ergrer seg så klart over det – altså helt unødvendig.

Det store problemet er stadig at GDPR er svært kompleks og at mange selskaper ventet helt til siste minutt med å gjøre noe. Samtidig finnes det svært få eksperter på feltet.

Vox Publica: Blant folk flest er frustrasjonen stor. I Tyskland, hvor folk har en tendens til å holde seg til loven, får til og med småbedrifter den store skjelven. Der er det små butikker, frisører eller leger som lar kundene fylle ut samtykkeerklæringer om GDPR. Har personvernforordningen et imageproblem, eller er frykten berettiget?

Schrems: Det er en blanding. Imageproblemer finnes, men det er også ganske mange problemer med iverksettelsen. Hvis din frisør tror at han trenger noen samtykkeerklæringer, da har han ganske enkelt misforstått loven.

Når det gjelder småbedrifter, finnes det også useriøse rådgivere som sier: Det dere gjør er ulovlig i morgen, gi meg 100 euro, så skal jeg hjelpe dere med å etterleve loven. Så tjener de rått på dette. Dette bondefangeriet er imidlertid ikke lovgiverens problem, det er bedriftslederens, hvis han går på noe så dumt.

Så er det også deler av GDPR som ikke er løst på en god måte, hvor loven er for abstrakt, på visse områder lar spørsmål være ubesvart, på andre områder gir for lite spillerom. Loven er kvalitativt sett sikkert ikke særlig god. Men politisk/innholdsmessig synes jeg den er helt ok.

Jeg har godt håp om at alt vil roe seg. Da gratis plastposer ble fjernet fra markedet her i Østerrike, hisset folk seg voldsomt opp i et par måneder, det var “slutten på shoppingopplevelsen”. Nå har alle vent seg til at man må betale litt for posen.

Vox Publica: Men motstandere av GDPR sier nå at loven kan gjøre Facebook og Google enda sterkere. De må jo arbeide med temaet hver dag.

Schrems: Det er etter min mening et av de tåpeligste argumentene i hele denne debatten. Det blir særlig brukt i forbindelse med samtykkediskusjonen, altså disse boksene hvor du for eksempel må akseptere at informasjonskapsler (cookies) blir lagt igjen på din maskin.

Så får en høre at den stakkars lokale mediebedriften ikke får brukerens samtykke, mens Facebook får det. Men akkurat det er egentlig allerede løst i GDPR. Og der er vi igjen ved tvangs-samtykkene, som vi nå klager på: At jeg ikke lenger kan presse folk til å samtykke, men at samtykket må være helt uavhengig av spørsmålet om jeg gjør et produkt tilgjengelig eller ikke, en tjeneste tilgjengelig eller ikke, og så videre.

Det betyr: Folk må ville det. Og da er spørsmålet: Vil de gi sitt samtykke til sin frisør om at han kan sende reklame, eller vil de heller gi det til Google? Mitt tips er: Jeg vil heller si til frisøren min at han kan sende meg et nyhetsbrev med en kupong eller noe, enn gi et generelt samtykke til Google. Hvis jeg virkelig får den friheten, og det er iverksatt på en god måte, går det helt fint.

VoxPublica: Det var nylig en dom ved EU-domstolen om Facebook og bedrifter. Ifølge den er bedrifter med en egen Facebook-side medansvarlig for personvernet. Hvordan skal man forholde seg til dette?

Schrems: Det er et prinsipielt problem hos Facebook at de ikke sier hva de er ansvarlig for og hva som er den enkelte brukers ansvar.

Når det dukker opp et problem, sier Facebook alltid: Å, et nazi-innlegg? Det er brukerens problem. Har ikke sett det, har ikke hørt om det, har vi ingenting med å gjøre.

Men hvis du vil se dataene dine, sier de: Å nei, det er vårt alt sammen, brukeren har ingenting med dataene å gjøre, tilhører bare oss. Slik er schizofrenien hos Facebook i dag.

Dommen i EU-domstolen har dessverre ikke gitt noe ordentlig svar i saken, det er hovedproblemet. Også denne gang sier dommerne: Det kommer an på, det må man avgjøre i hvert enkelt tilfelle.

Dette er et grunnleggende problem med skytjenester, og særlig med Facebook. Andre selskaper er mye klarere på ansvarsfordelingen. Facebook sier det rett og slett ikke. Det er mitt problem når jeg bruker Facebook nå: Facebook sier ikke hva det sosiale nettverket er ansvarlig for og hvilket ansvar bedriftsbrukeren har. Når noen skriver et nazi-innlegg, er brukeren ansvarlig, uansett om vedkommende driver en side eller er en privat bruker.

Men hvis nå dataene mine blir solgt videre til et eller annet formål, da vet jeg egentlig ingenting om det og kan overhodet ikke kontrollere det, ergo må vel Facebook være ansvarlig. Dette kan man nå avklare for hver funksjon, og det må egentlig Facebook gjøre.

Vox Publica: Hva sier du til anklager om at GDPR kan gjøre vilkårene for nettjournalistikk umulige? Den finansieres som kjent ennå hovedsakelig med annonser, og da er man nødt til å samle inn data, virker det som.

Schrems: Finansiering av medier er et spennende tema. Gjennom samtaler med medier har jeg forstått at for tiden er det mellomleddene som tjener grovt på persontilpasset reklame. Mediene blir sittende igjen med smuler. Slik jeg har fått det forklart, tjener de netto omtrent like mye på enkle annonser – for eksempel en bilannonse på en bilside – som på de avanserte målrettede annonsene.

Ved målrettet reklame er det altså hovedsakelig annonseplattformene som får penger. Dessuten taper mediene veldig mye makt over kundeforholdet når de driver på denne måten. Man har lite med annonsøren eller reklameselskapet å gjøre, og det er dårlig for fremtiden.

Vox Publica: Og hva med undersøkende journalister, kan personvernet legge hindringer i veien for dem?

Schrems: Når det gjelder produksjon av innhold, er det en åpenhetsklausul i GDPR for medier og journalistikk. I virkeligheten er det derfor de gamle nasjonale medielovene som gjelder.

For eksempel er det fra før ulovlig i Østerrike å trykke paparazzibilder av tiltalte personer i avisen. Sånn har det alltid vært hos oss. I Irland er det helt motsatt, kommer du ut av en rettssal der, stormer det hundre fotografer mot deg. EU har ikke laget noen nye regler om det, åpenhetsklausulen står. Med andre ord kan jeg ikke forstå kritikken på dette punktet.

Vox Publica: Etter din suksess mot Facebook i Europa er du jo blitt en helt for de personverninteresserte. Har kritikken mot GDPR skadet imaget ditt?

Schrems: Nei. Det er jo ikke jeg som har funnet opp personvernforordningen. Hvis jeg hadde skrevet den, ville den sannsynligvis sett ganske annerledes ut. Jeg tror også at mange mennesker ville vært mye mer fornøyd med den, selv næringslivsfolk. Men siden jeg altså ikke er konge av Europa, er det heller ikke mitt ansvar.

Men de temaene som vi nå tar opp med NOYB, det er akkurat de tingene hvor det er klart at det gjøres feil. Det kunne jo ikke falle meg inn i drømme å plage frisøren på hjørnet med et eller annet personvernskjema. Vi har alle viktigere problemer i livet. Men når det nå dreier seg om tvangssamtykke og alle plutselig får en sprettoppmelding på mobilen om at du nå mister alle dine WhatsApp-kontakter hvis du ikke samtykker – da skjønner vel alle at det er noe tull, det er jeg sikker på.

Schibsted stanser Google-annonsering i Sverige

Uenigheter mellom Google og Schibsted i tolkningen av EUs nye personvernregler gjør at aviskonsernet denne uken stanser alle Google-baserte kampanjer i sine svenske medier. Ifølge Schibsted krever Google at mediehusene som benytter seg av annonsesystemene deres ber om detaljert samtykke fra brukerne på vegne av Google, men uten at Google informerer om hvordan dataene skal brukes. I tillegg krever Google at det er mediehusene som får det juridiske ansvaret for opplysningene som samles inn, og som dermed må betale boten hvis dataene brukes på tvers av regelverket. Den nye reglene – GDPR – innføres 25. mai i Sverige, men er er utsatt til 1. august i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE
LES ENDA MER HOS KAMPANJE (23/05/2018)

Sony sikrer kontroll over verdifulle musikkrettigheter

Sony har økt sin eierandel i musikkforlaget EMI Music Publishing fra 30 til 90 prosent, og sikrer dermed posisjonen sin som verdens største eier av musikkrettigheter. EMI Music Publishing var tidligere en del av kjempen EMI, som også sto bak plateselskapet EMI Records – et selskap som hadde kontrakter med mange av verdens mest kjente artister. EMI ble splittet opp i 2011 da plateselskapet ble kjøpt av Universal Music og musikkforlaget ble overtatt av et konsortium med Sony i spissen. EMI Music Publishing eier blant annet rettighetene til låter av Queen, Carole King, Alicia Keys og Pharrell Williams.

LES MER HOS NEW YORK TIMES
LES MER HOS VARIETY (23/05/2018)

Foto: Thomas Hawk cbn

Sony øker sin eierandel i EMI Music Publishing, og sikrer seg dermed rettighetene til låter av Pharrell Williams.

Fire av ti støtter NRK-streiken

Én uke etter at NRK-streiken brøt ut, har 94 prosent av befolkningen fått med seg at journalistene i NRK streiker. Det viser en undersøkelse InFact har utført for Medier24. Blant de spurte, sier fire av ti at de støtter streiken. Ikke uventet synker allmennkringkasterens seertall. Under prinsebryllupet i Storbritannia hadde TV 2 åtte ganger så mange seere som NRK, som sendte bryllupet uten kommentarer.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/05/2018)

Fremmer egne bøker i egne salgskanaler

I bokbransjen reageres det på at Cappelen Damm bruker sine egne salgskanaler – Coop-butikkene, Tanums bokklubber og strømmetjenesten Storytel – til å fremme bøker fra eget forlag. Ifølge beregninger gjort av Klassekampen, er dominansen av Cappelen Damm-titler mellom 75 og 90 prosent i de ulike salgskanalene. Tore Slaatta, i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, kritiserer skjevheten i Cappelen Damms salgskanaler. Han mener forlagets egenpromotering er med på å undergrave bokbransjens verdisett.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (22/05/2018)

Youtube med ny strømmetjeneste og mer TV-innhold

Google styrker kampen mot strømmegigantene Netflix og Spotify når de i mai lanserer den nye, betalte strømmetjenesten Youtube Premium. Denne vil bestå av Youtube Music – hvor abonnentene får mulighet til å laste ned musikk – og videoplattformen Youtube Originals, som blir spekket av egenprodusert TV-innhold. Den nye strømmetjenesten blir reklamefri, og erstatter Youtube Red, som ble lansert i 2015. Tjenesten vil bli tilgjengelig i Norge etter hvert.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS YOUTUBE (18/05/2018)

Tre anmeldelser mot Tidal

Rettighetsorganisasjonen Tono anmeldte Tidal til Økokrim i forrige uke etter avsløringene om tallmanipulasjon. Nå har også artistorganisasjonen Gramart og Fono, foreningen for uavhengige norske plateselskaper, anmeldt den norsketablerte strømmetjenesten. Gramart ønsker full gjennomgang av Tidals strømmetall, og vil jobbe for å sikre sine medlemmer det de har krav på. En rekke norske artister har ikke fått betalt av Tidal siden høsten 2017.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+ (18/05/2018)

Amerikanske Skam er sluppet på Facebook

Denne uken ble de første klippene av Skam Austin publisert på Facebook. NRK inngikk i fjor avtaler med syv land om å lage sine egne versjoner av serien. Julie Andem, som var Skams regissør og manusforfatter, har også regissert den amerikanske versjonen.

LES MER HOS NRK (25/04/2018)

Giske er APs nye mediepolitiske talsperson

Trond Giske har fått vervet som mediepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Han har lang erfaring med mediepolitikk fra sin tid i Familie- og kulturkomiteen på tidlig 2000-tall, og som kulturminister i årene 2005 til 2009. Sammen med resten av Familie- og kulturkomiteen møter han i disse dager kulturministeren for å diskutere mulighetene for et mediepolitisk forlik.

LES MER HOS KAMPANJE (25/04/2018)

Uenighet mellom Google og mediehus om persondata

25. mai innføres den nye personvernforordningen GDPR som har som mål å styrke forbrukernes rettigheter. Det viser seg at Google tolker kravene annerledes enn norske og europeiske mediehus. Mens Google mener det må hentes eksplisitt samtykke fra brukerne i de fleste tilfeller der tjenester samler inn personopplysninger, ønsker mediene å ha mulighet til selv å vurdere hvilke tilfeller som krever samtykke. Dette innebærer at mediene kan avgjøre hva slags data som kan innhentes og brukes uten å spørre brukerne på forhånd.

LES MER HOS DN+ (24/04/2018)

Sluttspillet om mediestøtten er i gang

Denne uken møtes partiene på Stortinget for å diskutere mulighetene for et forlik rundt medienes støtteordninger. Arbeiderpartiet ønsker ikke å samle NRK-lisensen og produksjonsstøtten i én mediepott, slik regjeringen har skissert. Ifølge Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen, nestleder av Familie- og kulturkomiteen, er partiet opptatt av at NRKs finansiering skal stå seg over tid og derfor skeptiske til regjeringens forslag. AP har tidligere vist en interesse for den finske finansieringsmodellen, en husstandsavgift i stedet for lisens.

LES MER HOS KAMPANJE (24/04/2018)

Facebook flytter brukere vekk fra EU-regler

Facebook vil flytte 1,5 milliarder brukere i land utenom Canada og EU til hovedkvarteret i USA. I dag “tilhører” disse brukerne hovedkontoret i Irland, og håndteringen av persondataene deres ville måtte følge EUs nye, strenge regler (GDPR). USA har andre regler for lagring av persondata enn EU.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS GUARDIAN (20/04/2018)

Foto: Convert GDPR/Dennis van der Heijden cb

25. mai innføres EUs nye personvernforordning GDPR.

Netflix ønsker mer samarbeid med TV-aktørene

Samarbeidet mellom Netflix og tradisjonelle TV-aktører er en av årsakene til at strømmetjenesten har vokst så raskt, ifølge gründer og konsernsjef Reed Hastings. Det kom frem under Netflix-konseransen See What’s Next i Roma. Netflix har allerede alliert seg med en rekke TV-distributører for å få strømmetjenesten inn i distributørenes abonnementspakker. Hastings viste også til det vellykkede samarbeidet med NRK rundt serien Lilyhammer. Netflix har i underkant av 60 pågående film- og TV-produksjoner i Europa. NRK og TV 2 sier begge de er åpen for samarbeid.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/04/2018)

Apple med betalingstjeneste for nyheter og magasiner

Apple har planer om å integrere den nykjøpte magasinappen Texture i den kommende nyhetsappen Apple News, som blir tilgjengelig for publikum mot en månedlig sum. Det skriver Bloomberg. Nyhetsappen skal lanseres neste år, og innholdsskaperne som samarbeider vil få deler av abonnementsinntektene. Lanseringen er en del av teknologiselskapets strategi om å sikre seg større inntekter fra attraktivt nettinnhold.

LES MER HOS KAMPANJE (19/04/2018)