– Familien får av og til besøke ham under strenge vilkår, men den største bekymringen er aktivistens dårlige helse. Hu Jia har en leversykdom, og familien frykter at han ikke får de medisinene han trenger, sier Folkvord.

– I et kinesisk fengsel er man aldri trygg på om man blir behandlet på ordentlig måte. Jeg er bekymret for hva slags arbeid han er satt til å gjøre i fengselet. Straff i form av fysisk arbeid kan være svært farlig for ham på grunn av hans helsetilstand, legger han til.

Favoritt til fredsprisen

Hu Jia ble nevnt som en av favorittene til Nobels fredspris for 2008, men Nobelkomiteen valgte å gi prisen til den finske diplomaten Martti Ahtisaari. På forhånd hadde blant andre leder for Institutt for fredsforskning Stein Tønnesson tippet på Hu Jia og Gao Zhisheng, en annen kinesisk aktivist, som vinnere. Tønnesson hevder at Nobelkomiteen lenge har vært på utkikk etter en god kinesisk kandidat. Tiden var nå moden, særlig fordi sommer-OL ikke førte til de forbedringene i menneskerettighetssituasjonen man hadde ventet, fremhevet Tønnesson.

Spekulasjonene om en fredspris til kinesiske aktivister fikk kinesiske myndigheter til å rykke ut med en advarsel i høst: en talsmann for Kinas utenriksdepartement sa at man håpet på en “riktig avgjørelse” og at Nobelkomiteen ikke ville “såre følelsene til det kinesiske folk.”

Fra fekting under OL i Beijing 2008 (foto: Robert Scales) CC-lisens: by-nc-sa

Hu Jia regnes for å være den mest kjente av dagens kinesiske regimekritikere. Dalai Lama, som ble tildelt fredsprisen i 1989, er den hittil eneste kineseren som har vunnet.

Fra miljøvern til menneskerettigheter

Hu Jia har i mange år vært en av Kinas mest kjente og betydningsfulle menneskerettighetsaktivister og dissidenter. Han startet sitt aktivitetsarbeid i universitetstiden, da først og fremst gjennom miljøvernsaker. Senere har han blant annet engasjert seg i arbeidet med å forebygge HIV og AIDS, og er særlig kjent for sitt engasjement for å løslate politiske fanger gjennom kampanjer.

Men Hu Jias kamp for menneskerettighetene og kritikk av myndighetene har ikke gått upåaktet hen, til tross for at Kinas grunnlov stadfester innbyggernes rett til å ytre seg fritt. Han har vært anholdt av politiet flere ganger, og har i månedslange perioder vært satt under husarrest. Hu Jia har stilt krav om å få vite hvilken del av kinesisk lov han blir dømt etter, men anklagene mot ham har ofte vært uklare. Kriminelle handlinger er vidt definert, og involverer blant annet “samfunnsfiendtlig virksomhet” og “forstyrring av offentlig ro og orden.”

Under husarresten fortsatte han sitt arbeid med å spre informasjon ved hjelp av blant annet e‑post og webkamera, og på den måten har han vært i stand til å knytte forbindelser mellom kinesiske aktivister og utenverdenen. Hu Jias kone, AIDS-aktivisten Zeng Jinyan, skrev blogg fra tiden da hennes mann satt under husarrest. Bloggsiden ble etter hvert internasjonalt kjent.

Arrestasjon og husarrest

Ved hjelp av et webkamera deltok Hu Jia i en parlamentarisk EU-høring i Brussel i november 2007. Temaet for høringen var menneskerettighetssituasjonen i Kina. Her kritiserte han Kina for ikke å holde løftene om å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet før OL.

– Det er ironisk at en av personene med ansvar for organiseringen av de olympiske lekene er lederen for byrået for offentlig sikkerhet, som er ansvarlig for så mange brudd på menneskerettighetene.

– Det er veldig alvorlig at de offisielle løftene ikke blir holdt før lekene, uttalte han.

Måneden etter, den 27. desember, brøt et titalls sivilkledde politimenn seg inn i aktivistparets leilighet i Beijing. Hu Jia ble varetektsfengslet, og flere politimenn ble igjen for å overvåke hans kone. Telefon- og internettforbindelsen i leiligheten ble brutt. Politiet gjennomførte raid mot flere andre nettdissidenter den samme dagen.

Pressefrihetsorganisasjonen Reportere uten grenser hevder at tidspunktet for raidene ikke var tilfeldig, ettersom de fant sted samtidig med at det internasjonale samfunnets søkelys var rettet mot drapet på Benazir Bhutto i Pakistan. Organisasjonen mener at de kinesiske myndighetene brukte denne anledningen til å slå ned på ytringsfrihetsaktivistene.

Hu Jia ble etter arrestasjonen utsatt for 47 langvarige avhør. Han ble nektet besøk av familie og advokater, og medaktivistene hans fikk ikke delta i rettssaken. Advokatene fikk ikke mer enn tre dager på seg til å forberede saken. Den 3. april i år ble Hu Jia dømt til tre år og seks måneders fengsel, tiltalt for å ha “hisset opp til samfunnsfiendtlig virksomhet.” I tillegg mistet han sine politiske rettigheter i ett år.

Arrestasjonen og husarresten førte til sterke reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. TV-bildene av hans kone som ble satt i husarrest og nektet kontakt med omverdenen, gikk verden over. Flere organisasjoner kom på banen og kritiserte det som fant sted, og stilte krav om en løslatelse av Hu Jia, blant dem EU, Reportere uten grenser og Amnesty International. Motaksjonene skulle vise seg å være fånyttes, og Hu Jia ble sittende i fengsel.

Fortsatt under observasjon

Husarresten av Hu Jias kone varte ved i tiden fram mot OL, men like før åpningsseremonien forsvant hun sporløst.

– Zeng Jinyan ble fjernet fra Beijing og tvangsflyttet til et annet sted, for å bli hindret i å ha kontakt med internasjonale journalister, hevder Folkvord. Han kan fortelle at Zeng Jinyan fremdeles er under streng observasjon av politiet.

Svømmehallen Watercube, OL i Beijing 2008 (foto: hazeMX, publisert under en Creative Commons-lisens.)

– Hun er fortsatt strengt bevoktet, og politiet passer på at folk ikke slipper inn til henne og snakker med henne.

Folkvord er særlig bekymret for parets datter Qianci, som ble født i november 2007.

– Dette spedbarnet vokser ikke bare opp uten sin far, men også hos en mor som nesten ikke har frihet til å gå ut og handle og gjøre den slags fundamentale ting, sier han. Qianci blir av Reportere uten grenser regnet for å være verdens yngste politiske fange.

Håpet som brast

Da den internasjonale olympiske komité (IOC) i 2001 bestemte at Kina skulle bli vertsnasjon for de olympiske sommerlekene i 2008, ble det tent et håp hos mange. Et slikt arrangement ble sett på som en gyllen mulighet for det internasjonale samfunnet til å legge press på de kinesiske myndighetene for å forbedre menneskerettighetssituasjonen i landet.

Det skulle vise seg at disse ønskene ikke ble innfridd. I tiden før OL ble det stadig rapportert om grove brudd på menneskerettighetene. I et forsøk på å “rense” OL-byen, ble hundretusener av mennesker sendt til omskoleringsleirer uten tiltale eller dom. Titusener ble tvunget til å forlate sine hjem grunnet den voldsomme utbyggingen av OL-anleggene, uten å få tilstrekkelig kompensasjon for det. Det ble meldt om en utbredt bruk av tortur, og den statlige sensuren av mediene ble skjerpet. Et stort antall menneskerettsaktivister ble satt i husarrest eller arrestert. Fra World Association of Newpapers og World Editors Forum kom det meldinger om at minst 30 journalister og 50 nettdissidenter satt fengslet i Kina.

Må ikke bli glemt

Folkvord håper nå på en forbedring av menneskerettighetssituasjonen i Kina.

– Håpet er at et stort fokus på menneskerettighetene i Kina som vi nå har hatt, gjør at myndighetene forstår at de må gjøre noe med menneskerettighetssituasjonen.

Særlig håper han at myndighetene holder sitt årelange løfte om å forbedre og avskaffe den notoriske omskoleringen i landet. Han forteller at det fortsatt sitter svært mange kinesere i straffearbeidsleirer.

– Dette er personer som ble fjernet fra Beijing fordi myndighetene ikke ønsket at de skulle kontakte de utenlandske besøkende som kom til landet, folk som rett og slett var i veien.

Folkvord poengterer hvor viktig det er å fortsette kampen for menneskerettighetene.

– Vi håper det går riktig vei, men det er for tidlig å bedømme ennå. Det viktige er at kampen for menneskerettighetene i Kina fortsetter og ikke blir glemt nå når OL er over.

Om det er håp om at Hu Jia vil bli løslatt før tiden, synes han er vanskelig å spå.

– Hu Jias advokater ble hindret i å anke dommen, og fengselsdommen mot ham står. Myndighetene har sagt at han først om et år kan søke løslatelse. Men når det er sagt, kan det alltid oppstå muligheter for at en person slipper ut av fengsel.

– Det viktige er at man opprettholder fokuset på ham og ikke minst passer på hvordan situasjonen er for hans familie, sier Folkvord.

Artikkelen ble først publisert 9. oktober, og oppdatert 10. oktober etter avgjørelsen om Nobels fredspris.

- Sjokkerende
— Forholdene når det gjelder ytringsfrihet i Kina er sjokkerende, posisjonen landet har internasjonalt tatt i betraktning, sier Øystein Alme. Han er daglig leder av radiokanalen Voice of Tibet, og har selv ti års erfaring med å omgå støysendinger på Kinas kortbølgenett. Å sende radio via internett er umulig. Alme utgav tidligere i år boka “Silenced – China’s Great Wall of Censorship” om sitt engasjement i den kinesiske provinsen Tibet. At verden stilltiende godtar det som skjer, skyldes utelukkende økonomiske hensyn, mener han.

— Kina har vært veldig aggressive og tydelige på at kritikk får konsekvenser. Det har de også vist i praksis. Både stater og selskaper med økonomiske interesser i landet tenker derfor at konsekvensene av å kritisere blir at de mister markedsandeler og noen andre får en større del av kaka, sier han.

Filtre i søkemotorene
Folkerepublikken Kina er en av verdens raskest voksende økonomier, og med 1,3 milliarder innbyggere er landet et stadig mer fristende marked. Kinas bruttonasjonalprodukt har de siste årene økt med over 10 prosent årlig.

Skyline i Shanghai, fotografert 24. september 2006. (foto: nigejones. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens).

I takt med den økte levestandarden, har tilgangen til internett blitt stadig bedre. Rundt hver tiende kineser bruker internett jevnlig. Men parallelt med at nettbruken øker, setter myndighetene inn stadig større ressurser på å filtrere informasjon og på den måten hindre fri informasjonsflyt. Blogger stenges, nettsider fjernes og ord som “menneskerettigheter”, “Dalai Lama”, “Falun Gong”, og “Den himmelske freds plass” gir ingen treff i kinesiske søkemotorer, eller søkeresultatene filtreres. Tilgangen på utenlandske nyheter er begrenset, og stoff fra utenlandske medier som omhandler Kina, sensureres systematisk.

Effektivt system
— Landet har verdens mest avanserte teknologi for internettsensur. I tillegg jobber flere titalls tusen embetsmenn med kontinuerlig overvåkning av nettaktiviteten i landet, sier Gerald Folkvord, fagkonsulent i Amnesty International Norge. Folkvord anser det som sikkert at Kina også eksporterer teknologi til andre land, som Nepal og Burma.

I september 2005 vedtok kinesiske myndigheter “the Rules on the Administration of Internet News Information Services”, som pålegger alle individer og organisasjoner som vil publisere nyheter på nettet at de må godkjennes av det offentlige. Begrunnelsen for vedtaket var blant annet at det skulle “ledsage folket til korrekte oppfatninger”. Det gjennomgripende filtreringssystemet er effektivt først og fremst fordi prosessen ikke gjøres kjent for brukerne.

Systemets slagkraft ligger også i at overtramp ikke går upåaktet hen. Journalisten Shi Tao videresendte en e‑post han hadde mottatt fra kinesiske myndigheter til redaktøren av en nettside i New York. E‑posten inneholdt instrukser om å tone ned mediedekningen av 15-årsmarkeringen for opprøret på Den himmelske freds plass i 1989. For det fikk Shi Tao ti år i fengsel.

— Så lenge de klarer å kontrollere og straffe alle som ikke går i takt, skremmer det andre til å holde seg unna, sier Øystein Alme. Han er av dem som ikke har latt seg skremme, men som i dag ikke får visum til landet.

Alme beskriver det som skjer i Kina som den perfekte propagandaoppskrift: — Du må selv stå for en kontinuerlig strøm av informasjon til folket. Samtidig må du hindre andre i å slippe til. Elementene for å skape din virkelighet er da på plass. Det er akkurat det kinesiske myndigheter lykkes med, sier han. Han mener myndighetenes frykt for at befolkningen skal få tilgang til usensurert informasjon, kan tilskrives bevisstheten om mangel på egen troverdighet og legitimitet.

— Hvis folk ved hjelp av ny teknologi blir eksponert for informasjon som ikke stemmer med den myndighetene gir, blir kommunistpartiet svært sårbart.

Yahoo! – angiveri
Det er sju år siden Yahoo! som et av de første store utenlandske nettselskapene etablerte seg på det kinesiske markedet. ”Som en ledende leverandør av internettbaserte tjenester, er Yahoo! forpliktet til å gjøre informasjon og kommunikasjonsmuligheter tilgjengelig på global basis”, skriver selskapet på sine nettsider. “Økt tilgang til kommunikasjon og uavhengige informasjonskilder er til gagn for mennesker over hele kloden.”

I 2002 signerte Yahoo! allikevel frivillig “the Public Pledge on Self-discipline for the Chinese Internet Industry” som forplikter selskapet til å avstå fra å “produsere, slå opp eller spre farlig informasjon som kan sette statens sikkerhet på spill, oppheve den sosiale orden, bryte lover og reguleringer eller spre overtro og obskønitet”. Yahoo! forsvarte undertegningen med at avtalen ikke pålegger selskapet større forpliktelser enn det som allerede eksisterer gjennom lokal lovgivning. Amnesty International mener imidlertid at lokal lov ikke er et holdbart argument når denne ikke er forenlig med grunnleggende menneskerettigheter.

— Det er bred internasjonal enighet om at bedrifter som engasjerer seg i land med menneskerettsproblemer, har ansvar for i det minste ikke å bidra til at brudd blir begått, sier Folkvord. Han mener selskapene har konkrete muligheter til å motvirke sensur, men ser per dags dato liten vilje til positive bidrag.

Yahoo! har også proklamert at de respekterer sine kunders rett til privatliv og at data selskapet kommer i besittelse av, skal hemmeligholdes. Dette til tross, Yahoo! har flere ganger blitt beskyldt for å bistå kinesiske myndigheter i jakten på dissidenter. I minst to tilfeller har selskapet avslørt sine kunders identitet. Den ene av dem var Shi Tao. Han sendte e‑posten han ble fengslet for fra sin Yahoo!-e-postkonto. Selskapet har i ettertid innrømmet at Shi Tao-saken “reiser dype og vanskelige spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter”, men de har distansert seg fra ansvar i saken.

— Shi Tao er åpenbart en samvittighetsfange, sier Gerald Folkvord i Amnesty.

Microsoft – skreddersøm
I dag er også nettgigantene Microsoft og Google tungt inne på det kinesiske markedet. På linje med Yahoo!, har Microsoft blitt beskyldt for å skreddersy sine produkter etter det offisielle Kinas ønsker.

“Microsoft arbeider for å hjelpe land rund omkring i verden med å gjøre programvare, informasjons- og kommunikasjonsteknologi tilgjengelig til bruk på en måte som bedrer den sosiale og økonomiske velferd for den lokale befolkningen”, skriver selskapet i en rapport fra 2004 (pdf-dokument). Men i land som Kina hvor sensur er et høyst tilstedeværende fenomen, havner visjonene i annen rekke. Selskapet har blant annet godtatt myndighetenes krav om restriksjoner på tillatte ord og termer i titler og navn for MSN-brukere. Forsøk på bruk av et ord som “demokrati” gir brukeren beskjed om “vennligst å benytte en annen tittel”. Øvrig blogginnhold filtreres ifølge selskapet ikke. I desember i fjor fikk allikevel journalist og blogger Zhao Jing bloggen sin stengt av Microsoft for å ha tatt til motmæle mot kinesisk sensurpolitikk. Det skjedde etter anmodning fra myndighetene.

Microsoft opplyser at selskapet i etterkant av hendelsen etablerte nye retningslinjer for behandling av slike saker.

— Microsoft vil bare fjerne tilgang til blogginnhold når selskapet mottar et rettslig bindende dokument som viser at det aktuelle innholdet krenker lokal lovgivning, eller når innholdet er i strid med MSNs brukerbetingelser, sier Eirik Lae Solberg, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge. Ifølge Solberg vil det nye systemet også sikre global tilgang: — Vi vil bare fjerne tilgangen for brukere i det landet som utsteder pålegget. Hvis blogginnhold blir blokkert i ett land på grunn av nasjonal lovgivning, vil resten av verden fortsatt ha tilgang til innholdet.

- Hva om lokal lovgivning strider mot grunnleggende menneskerettigheter?

— Vi har valgt å være til stede i flere land der ytringsfriheten har dårligere kår enn vi liker. Der må vi forholde oss til lokal lov, uansett hva man måtte mene om den, sier Solberg. Han mener nettgigantene gjennom sin tilstedeværelse i Kina tross alt bidrar til å styrke internettbrukeres muligheter til å ytre seg og motta informasjon.

— Microsoft legger ikke til rette for sensur, sier han.

I rapporten Undermining Freedom of Expression in China (pdf-dokument) hevder Amnesty International at Microsoft skiller mellom begrepene “blokkering” og “filtrering”, og at de med det forsøker å vri seg unna det faktum at Microsofts kinabaserte søkemotor, MSN China, sensurerer søk på politisk sensitive emner. Ifølge undersøkelser Amnesty gjorde i juni i år, blir et stort antall potensielle treff filtrert bort av søkemotoren. I søkeresultatet vises derfor med stor overvekt offisielle sider og andre sider myndighetene har godkjent. Solberg forsvarer også dette med hensynet til lokal lov og sier: — I tilfeller der vi fjerner webadresser fra resultatsiden etter pålegg, legger vi ut en lenke som varsler brukerne om det. Vi blokkerer ikke hele søk.

Amnestys Folkvord står fast ved sitt: — Filtrering er også sensur.

Google – en mørk dag
Googles administrerende direktør Eric Schmidt skrev i en kommentar i Financial Times i mai 2006 at myndigheter verden over, istedenfor å fokusere på hvordan nettet kan kontrolleres, burde konsentrere seg om hvordan man kan gi internettilgang til enda flere. “Gevinsten er en verden hvor ethvert menneske fødes til den samme tilgangen til informasjon, de samme mulighetene til å lære og den samme evne til å kommunisere. Det mener jeg det er verdt å kjempe for.”

Da Google fire måneder tidligere lanserte den kinesiske versjonen av sin søkemotor, Google.cn, omtalte Reportere Uten Grenser det imidlertid som “en mørk dag for ytringsfriheten i Kina”. Søkemotoren er selvsensurerende på linje med Yahoo!s og Microsofts. Google.cn ble lansert som et alternativ til den ikke-sensurerende Google.com som fremdeles er tilgjengelig for kinesiske brukere. Søk i denne må imidlertid passere gjennom myndighetenes “wall of censorship” som både forsinker prosessen og filtrerer resultatene.

Google mente derfor at den nye versjonen ville være et bedre tilbud. “Det å filtrere våre søkeresultater går klart på akkord med hva vi står for (…) Dette var ikke noe enkelt valg, men på sikt tror vi den retningen vi har valgt vil vise seg å være den rette”, skrev Google-rådgiver Andrew McLaughlin på Googles egen blogg i forbindelse med lanseringen. Øystein Alme mener imidlertid at alle de tre selskapene har vist sitt sanne ansikt:

— Jeg har til gode å se at selskapene utøver noen form for idealistisk tenkning. Det er ikke i nærheten av troverdig når de sier at de er bekymret for situasjonen, men at deres tilstedeværelse allikevel er til det beste, sier han.

I motsetning til Yahoo!, som konsekvent følger Kinas lovgivning om sensur, informerer Google sine brukere hvis et søk er blitt sensurert. Google har inntil videre også valgt å ikke lansere Gmail og andre personlige tjenester i Kina. Grunnen er at de ikke føler seg sikre på at selskapet vil kunne gi kinesiske brukere den beskyttelse de har rett på mot innblanding i private anliggender.

— Det er et viktig skritt i riktig retning, sier Gerald Folkvord. Men Amnesty etterlyser enda større åpenhet, som for eksempel en offentliggjøring av en liste over alle søkeord og termer søkemotoren ikke godtar.

Google har ikke villet kommentere sitt engasjement i Kina i denne artikkelen. — Vi kan ikke komme med noen uttalelse i denne forbindelse, da vi dessverre ikke har de ressurser som trengs for å gi slike forespørsler den oppmerksomhet de fortjener, skrev selskapet i en e‑post. Folkvord er ikke overrasket over svaret:
— Saken er ekstremt betent. Selskapene har veldig gode penger å tjene i Kina, men når kundene i Vesten stiller kritiske spørsmål, står inntektsgrunnlaget deres her på spill. De hevder at de ikke gjør noe galt, men har aldri våget å diskutere saken.

Amnesty har gjennom kampanjen “Irrepressible” nylig samlet inn nærmere 60.000 underskrifter mot internettsensur.

Wikipedia – gir ikke etter
I november 2006 ble det mulig for kinesere å søke i Wikipedia på sitt eget morsmål. Den kinesiske versjonen av det populære nettleksikonet ble blokkert av kinesiske myndigheter for et år siden da Wikipedia nektet å føye seg etter myndighetenes sensurkrav.

Andrew Lih, mangeårig forsker i nye medier og journalistikk ved Columbia-universitetet i New York og universitetet i Hong Kong, skrev på sin blogg at myndighetene har innsett at Wikipedia har en grunnleggende nøytral holdning – også til spørsmål kinesiske myndigheter betrakter som sensitive. “Jeg tror konsensus blant kinesiske myndigheter nå er at fordelene ved Wikipedia langt overgår ulempene, og at dette signaliserer deres gryende forståelse av den framvoksende les/skriv-weben som noe gagnlig”, skrev Lih.

Ting tydet altså på at det sorte hullet kanskje ikke er helt uutgrunnelig. Noen uker senere ble imidlertid den kinesiske utgaven av nettleksikonet igjen blokkert.

— Vi har ikke fått noen konkret begrunnelse, sier Chris Nyborg, norsk pressekontakt i Wikipedia. Han tror tilgangen til en rekke artikler om Kina, og ikke minst det korrektivet til den kinesiske omtalen av omverdenen Wikipedia representerer, ble for mye for kinesiske myndigheter.

En sensurert utgave av Wikipedia på kinesisk er imidlertid fremdeles uaktuelt.

— Det er helt klart at det ikke er aktuelt med noen Wikimedia-støttet sensurert utgave av Wikipedia; ei heller utleveres informasjon om brukerne til kinesiske myndigheter, opplyser Nyborg. Wikimedia er stiftelsen som eier Wikipedia.

I lys av historien
Det foregår et kontinuerlig teknologikappløp i Kina. De som vil uttrykke seg fritt, finner smutthull. Når hullene oppdages, tettes de og dissidentene må finne nye veier. Forfatter og tidligere utenriksmedarbeider i NTB og NRK Torbjørn Færøvik, har vært i Kina over 50 ganger og kjenner både det kinesiske folk og det politiske systemet godt. Han sammenlikner internettsensorenes oppgave med å drepe mygg på Finnmarksvidda.

— Myggen kommer hele tida tilbake, og det vil den alltid gjøre. På sikt vil ikke den strenge sensuren være praktisk gjennomførbar, sier han. Det ser han på som svært positivt. Færøvik understreker imidlertid at det er viktig å huske at Kina har tre til fire tusen år med demokratiløs historie bak seg.

— Kinesere flest måler situasjonen sin i forhold til det de har opplevd tidligere. Under Mao måtte folket forholde seg positive og aktive til regimet. I dag kan du gjerne være slapp og likegyldig, men når du formidler din misnøye via internett, oppfattes det som knyttede never og det aksepteres ikke. Men generelt sett kan kinesere ytre seg mer fritt, og de fleste har det materielt sett bedre enn noen gang, sier han.

Velstandsøkningen har medført en voldsom vekst i biltrafikken, her fra Beijing 11. november 2006. (foto: Dan Sloane. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens).

Færøvik legger også vekt på at kinesiske ledere går i et spor ingen andre har gått før dem.

— Med sine 1,3 milliarder innbyggere har de ingen andre å skjele til. De må tråkke sin egen løype. Hvis ting skjærer seg i Kina, får det store følger for hele menneskeheten. Det er derfor i alles interesse at Kina lykkes med det de gjør. Kinas problemer må løses i Kina, ikke andre steder, sier Kina-kjenneren.

— Det er også viktig å ha i bakhodet at ikke all form for sensur nødvendigvis er av det onde. Kinesiske myndigheter bekjemper også kriminalitet og pornografi gjennom sitt sensurregime, informasjon mange også i den vestlige verden anser det som legitimt å sensurere.

Han støtter nettgigantene i at sensurert informasjon på internett er bedre enn at kineserne ikke får tilgang på informasjon i det hele tatt.

— Det er ingen tvil om at selskapene drives av utsikten til kjempefortjeneste, og når det gjelder Kina, har det sin pris. Det er høyst betenkelig at selskapene inngår slike kompromisser. Men kineserne har vært stengt helt inne, derfor er det fantastisk at de får adgang til informasjon av enhver art. Det er i ferd med å åpne seg en ny verden for dem. Det de får i dag, kan være en spore til å gå videre og komme lengre i morgen, sier Færøvik.