Med utgangspunkt i den verserende rettssaken mellom skuespilleren Gørild Mauseth og NRK, kommenteres sitatretten, NRK og forvaltningen av vårt programarkiv. Innlegget avsluttes med følgende spørsmål “Hva blir neste trekk, NRK?”

Jeg vil besvare spørsmålet med å angi, ikke bare ett, men tre trekk.

• For det første vil vi prosedere vår sak for Høyesterett i mars måned — og ikke for mediene nå i januar. Likevel er det grunn til å kommentere Larsen og Nærlands postulater om sitatretten og NRKs forhold til denne.

I ingressen omtales NRK som “forkjemper for en mer liberal åndsverklov”. En mer liberal lov enn hva? Enn gjeldende rett? Formuleringen følges opp med ytterligere utsagn som bl.a. “Hvis også Høyesterett gir NRK medhold i saken, innebærer det en svekkelse av eneretten É”. En svekkelse i forhold til hva? Og videre; “NRK gjør seg til talsmann for en vid tolkning av sitatretten.” Vid?

Disse utsagnene kan alle gi inntrykk av at NRK både generelt og i den verserende rettssaken kjemper for en endring av rettstilstanden. Det er naturligvis ikke riktig. NRK forholder seg daglig til åndsverklovens regler om sitatrett, og vi mener vår fortolkning og praktisering av sitatretten er i samsvar med gjeldende rett. Dersom lagmannsrettens dom blir stående etter Høyesteretts behandling, er det således ikke som resultat av en mer liberal åndsverklov, en svekkelse av eneretten eller en vid tolkning. Det er kort og godt fordi loven og sitatretten er slik å forstå i norsk rett.

Nærland har for øvrig også selv uttalt at sitatretten åpner for bruk av utdrag i større grad enn det som praktiseres i enkelte produksjonsmiljøer. I bransjebladet Rushprint siteres han slik 23. oktober 2008: “Det har oppstått et misforhold mellom juss og praksis på feltet, og dagens praksis kommer i all hovedsak rettighetshaverne til gode på bekostning av dokumentarfilmskapere, sier Nærland, som legger til at økt kjennskap til Åndsverkloven hadde vært et gode for folk i dokumentarfilmfeltet.”

• Vårt andre trekk er å gjøre mest mulig av NRKs programarkiv tilgjengelig på våre nettsider. I tråd med vårt allmennkringkasteroppdrag og til beste for allmennheten. I disse dager forhandler vi derfor med rettighetshaverne for å kunne tilgjengeliggjøre NRKs radio- og fjernsynsprogrammer fra før 1. januar 1997. En slik samlet klarering vil være basert på avtalelisensbestemmelsen i åndsverkloven ¤ 32, og vil følgelig bare kunne omfatte NRKs egen bruk. Om andre aktører ønsker å bruke materialet, må det klareres særskilt. Vårt tilbud vil imidlertid lette deres tilgang til selv å gjøre seg kjent med store deler av arkivet.
• NRKs tredje trekk er ikke nytt, men innebærer en tydeliggjøring av vår holdning til tredjeparters bruk av vårt arkivmateriale. Tydeliggjøringen gjelder to punkter: Retten til å sitere fra NRKs materiale, og tilgangen til arkivmateriale på annet grunnlag.

Jeg er glad for at man siterer min kollega Jon Wessel-Aas’ uttalelse om at “resten av verden også har sitatrett overfor NRK”. Denne grunnholdning bekreftet jeg selv som vitne overfor lagmannsretten. Det er derfor ikke riktig når man uttaler at “NRKs liberale holdning til sitatrett strekker seg imidlertid ikke like langt når andre ønsker å sitere fra NRK-produsert materiale”, eller at dokumentarfilmskaperes “påberopelse av sitatretten, slik NRK selv har gjort med utdraget fra “Brent av Frost”, blir avvist”. Selvsagt gjelder de samme regler overfor NRKs materiale, som overfor andres åndsverk. NRK har da heller aldri rettslig forfulgt noen part som har sitert fra våre produksjoner.

Larsen og Nærland er særskilt opptatt av dokumentarfilmskaperne. Det er prisverdig. Men det kan synes som om de mener filmskaperne bør ha en utvidet adgang til bruk av NRKs arkiver — en rett ut over det som følger av sitatretten. Det er problematisk.

NRK er åpen for at arkivmaterialet skal kunne tjene som kildegrunnlag og brukes av andre aktører. Slik bruk vil imidlertid kreve særskilt avtale både i forhold til NRK og til eksterne rettighetshavere til programmene. I den utstrekning eksterne produsenter ønsker å bruke utdrag fra NRKs arkivmateriale i ny kommersiell sammenheng, tilbyr NRK dette til markedsmessige priser.

La meg her tilføye at inntektene fra NRKs kommersielle aktiviteter kanaliseres tilbake til ny programskaping — og til eksterne rettighetshavere, som skuespillere, komponister m.fl. For NRKs vedkommende blir de kommersielle inntektene hensyntatt ved fastsettelse av kringkastingsavgiften hvert år. Også på den måte kommer inntektene lisensbetalerne til gode.

Det uttales at kostnader til arkivmateriale oppfattes som urimelig høye av filmskaperne, og prisene på musikkrettigheter angis særskilt. For ordens skyld; rettighetene til musikkbruk fastsettes og avtales med helt andre aktører enn NRK. Men vilkårene for NRKs arkivklipp, fastsetter vi selv. Salg av arkivklipp til eksterne profesjonelle aktører er rettslig å anse som kommersiell aktivitet for NRK. Det følger så vel av statsstøttereglene som av konkurranseretten at NRKs kommersielle tilbud av varer og tjenester ikke skal underby prisene i markedet for øvrig. Lovmessige sitater er derimot vederlagsfrie.

Larsen og Nærland fremhever sitatrettens og ytringsfrihetens betydning. Vi gir vår fulle tilslutning til denne grunnholdningen. Imidlertid kan vi ikke se at holdningen er i strid med vår interesse som arkiv- og opphavsrettighetsinnehaver. Det er et trekk ved NRK vi ikke kjenner oss igjen i.

Artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 8. januar 2010.

NRK gjør seg i denne saken til en talsmann for en vid tolkning av sitatretten. En videre tolkning av sitatretten innebærer at rettighetshavere, i dette tilfellet Gørild Mauseth, må akseptere at andre medieprodusenter kan låne fra deres åndsverk. Samtidig står NRKs tolkning av sitatretten i skarp kontrast til den tolkningen de legger til grunn for sin egen arkivpolitikk. Til Dagbladet sier NRK-advokat Jon Wessel-Aas at: “Dette er en viktig sak for NRK, og for norske medier generelt. Hele poenget med den frie sitatretten er jo at hva som skal siteres ikke kan bestemmes av rettighetshaverne selv” (Dagbladet, 16.09.2009). NRKs liberale holdning til sitatrett ser imidlertid ikke ut til å strekke seg like langt når andre ønsker å sitere fra NRK-produsert materiale.

NRKs dobbeltrolle

Statskanalen er selv en gigantisk rettighetshaver i norsk målestokk. NRK forvalter Norges største audiovisuelle arkiv — et arkiv som NRK har opparbeidet seg som følge av over 70 års lisensfinansiert kringkastingsmonopol. NRKs arkiv utgjør slik sett en rik og ofte nødvendig kilde for eksempel for dokumentarfilmskapere som på ulike måter ønsker å få frem samfunnskritiske, historiske eller mediekritiske poeng i filmene sine. Å lage en dokumentarfilm om kulturelle eller politiske forhold på 1960-tallet, blir for eksempel svært vanskelig uten tilgang på materiale som lyd- eller bildeklipp som NRK har rettighetene til.

I en studie vi har gjort av norske dokumentarfilmskapere og deres forhold til opphavsrett, kommer det fram mye frustrasjon over NRKs arkivpolitikk. Dels er det komplisert og tidkrevende å finne fram til de riktige klippene, dels oppfattes prisen for arkivmaterialet som urimelig høy — sett i lys både av små budsjetter og av det NRK tilbyr filmskaperne for senderettigheter. Påberopelse av sitatretten blir avvist av NRK. Vederlagsfri gjenbruk, slik NRK med hjemmel i sitatretten selv har gjort med utdraget fra Brent av frost, er uaktuelt. Summen av dette er at uavhengige filmskapere unngår å lage filmer med stoff fra NRK. Det kan være et demokratisk problem.

Et demokratisk problem

Et hovedfunn i vår undersøkelse er at store utgifter til arkivmateriale innebærer en vesentlig begrensning på dokumentarfilmskaperes kreative frihet. I studien kommer det frem at høye priser (særlig på musikkrettigheter) og manglende tillatelse fra rettighetshaver, gjør at filmskaperne ofte må ty til nødløsninger. En annen konsekvens er at filmprosjekt blir skrinlagt. Historier som er potensielt viktige for den norske offentligheten blir aldri fortalt. Det oppstår en type selvsensur i dokumentarfilmbransjen med hensyn til hvilke historier man velger — eller har råd til — å fortelle. Det er et demokratisk problem.

NRKs arkivpolitikk er av stor kulturpolitisk viktighet. I tillegg til bevaring og restaurering, er tilgjengeliggjøring for allmennheten og for ulike typer kreativ gjenbruk sentrale mål. Arkivet er bygget opp av lisenspenger og er slik sett et felles gode som skal forvaltes slik at det tjener offentlighetens interesser. I dette perspektivet bør ikke NRKs arkivpolitikk virke begrensende for dokumentarfilmsjangerens potensial til å fungere som en kritisk stemme i offentligheten. Selv om NRK åpenbart har blitt bedre til å utnytte sitt arkiv i egen programskaping de siste årene, og slik styrker sin rolle som kulturformidler, må det utformes en politikk som sikrer at flere aktører kan utnytte dette viktige kulturhistoriske materialet. Det er ikke i offentlighetens interesse at NRK i prinsippet får monopol på å utnytte eget arkiv.

I en høringsuttalelse til Kultur- og kirkedepartementet retter også TV 2 skarp kritikk mot NRKs arkivpolitikk, hvor de påpeker at NRKs lisensfinansierte arkiver bør anses som “samfunnsmessig felleseie” og forvaltes deretter. Videre påpeker TV 2 at NRKs monopol på dette arkivmaterialet gir NRK uforholdsmessig store konkurransefortrinn.

Den viktige, men uklare sitatretten

I et internasjonalt kulturlandskap hvor stadig større områder blir underlagt opphavsrettslig kontroll og kommersiell utnyttelse, er sitatretten av stor viktighet. I lagmannsrettens dom slås det også fast at “Hovedbegrunnelsen for sitatretten er hensynet til å sikre den alminnelige diskusjonsfrihet, hva enten det dreier seg om politikk, kultur eller andre temaer.” (Lagmannsrettens dom s.8). Samtidig har sitatrettens grenser vært uklart definert og gjenstand for stor usikkerhet. Før NRK vs. Mauseth-saken er det liten norsk rettspraksis på området.

Et av funnene i vår undersøkelse er at dokumentarfilmskapere unnlater å påberope seg sitatretten på grunn av denne usikkerheten. Det er grunn til å tro at usikkerheten som hersker på dette området, er med på å begrense rommet for ytringsfrihet sterkere enn de grensene jussen egentlig setter. I USA, hvor brudd på opphavsretten kan medføre store erstatninger, snakker medieforskere og jurister om en “klareringskultur” preget av frykt for søksmål fra opphavsrettsindustrien. Det er et klima som fremmer selvsensur i filmbransjen, og hemmer kritikk og offentlig debatt. En styrking av sitatretten kan være et virkemiddel til å unngå at opphavsrettens viktige prinsipp om enerett går på bekostning av vårt ideal om ytringsfrihet.

Nettopp derfor er lagmannsrettens dom viktig — den slår tydelig fast at NRKs sitering fra Brent av frost faller inn under sitatretten og innebærer slik sett en viktig avklaring av sitatrettens grenser. I dommen slås det også fast at NRKs rett til å sitere i denne sammenhengen veier tyngre enn Gørild Mauseths rett til kontroll over eget bilde. Dette innebærer en viktig styrking av sitatretten.

Hva nå, NRK?

NRK skal ha honnør for å kjøre en prinsipielt så viktig sak for domstolene. Samtidig vil dommen måtte få konsekvenser for NRKs forvaltning av egne rettigheter. Det er signaler som tyder på at dette er noe man også er seg bevisst innad i NRK. Da advokat Jon Wessel-Aas kommenterte lagmannsrettens dom, uttalte han:

Dette innebærer at resten av verden også har sitatrett i forhold til NRK. For oss er ytrings- og informasjonsfriheten på dette området viktigere enn å beskytte opphavsrettsinteresser.

I kraft av sin egenartede og helt sentrale posisjon i det norske kultur- og medielandskapet, er det grunn til å tro at NRKs holdning til sitatretten vil bli retningsgivende for fremtidig praksis. Hva blir neste trekk, NRK?