Norske journalister mindre venstrevridde enn svenske

En ny undersøkelse i forbindelse med Nordiske mediedager viser at norske journalister både er mindre venstre­orienterte samt mindre positive til innvandring sammenlignet med journalister i Sverige. Mens én av fem norske journalister plasserer seg selv til høyre politisk, gjør kun én av åtte det samme i Sverige. I undersøkelsen blir journalistene også spurt om hva de ville stemt dersom det var valg. De rødgrønne partiene, inkludert Senterpartiet og miljøpartiet De grønne, fikk en oppslutning på 69 prosent.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (08/05/2019)

Høring om mediemeldingen

Representanter for mediene deltok på Stortingets høring om mediemeldingen på mandag. Schibsted etterlyste nye tiltak som kan hjelpe på krisen avisene står i, siden mange aviser fortsatt har størsteparten av inntektene fra papir og annonseinntektene fortsetter å falle. Mediebedriftenes Landsforening trakk igjen fram forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift, for hindre kutt i redaksjonene, mens samiske aviser bekymret seg over kuttet i postleveringen. Og det foreslåtte mediestøtterådet er mediene lite begeistret for.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/05/2019)

Guardian med første overskudd på 20 år

Pengesluket Guardian går med overskudd for første gang på 20 år. Avisa som står bak en rekke store avsløringer – Murdoch-avisenes telefon-hacking, Facebooks misbruk av persondata – har kunnet bruke penger som få andre, fordi den har en generøs stiftelse som eier. I 2015 ble pengesekken strammet til og kuttene viser seg i 2018-resultatet. Samtidig har omsetningen økt, og hele 55 prosent av inntektene kommer nå fra den digitale delen av virksomheten. Som en av få store internasjonale aviser, har Guardian aldri innført brukerbetaling på nett. I stedet blir leserne møtt med oppfordringer om å bidra med penger til driften, noe mange gjør.

LES MER HOS BBC
LES MER HOS NIEMANLAB (06/05/2019)

Trusler mot norsk pressefrihet

Pressefrihetens dag 3. mai ble blant annet markert med et seminar i Oslo, der de største truslene mot norsk pressefrihet ble presentert. Selv om pressefriheten lever bra i Norge, er det flere forhold som kan innskrenke den friheten. De viktigste som ble trukket fram på seminaret var nye lovforslag som hindrer journalistisk innsyn eller innebærer mer overvåking, trakassering og trusler mot journalister, samt de store teknologiselskapenes makt over distribusjon og innhold.

LES MER HOS JOURNALISTEN (06/05/2019)

Schibsted stille om planene for Adevinta-gevinsten

Etter at Schibsted skilte ut den internasjonale rubrikkvirksomheten tidligere i vår, sitter aviskonsernet igjen med 2,66 milliarder kroner. Redaktørene i Schibsteds aviser håper på økt investering i både teknologi og journalistikk. Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted, vil ikke foreløpig kommentere hva pengene skal brukes til.

LES MER HOS MEDIER24 (06/05/2019)

Flere Schibsted-aviser tester algoritmestyrte forsider

Aftenpostens algoritmestyrte forside har gitt gode resultater. Nå skal de andre Schibsted-avisene – Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende – i gang med lignende løsninger. For Aftenposten har en viktig del av algoritmesatsingen handlet om å løfte frem pluss-stoff på forsiden, i håp om å øke salget av abonnement.

LES MER HOS MEDIER24 (06/05/2019)

Polaris Media kjøper reklamebyrå

Polaris Media Midt-Norge, som består av Adresseavisen og en rekke mindre lokalaviser, kjøper reklameselskapet Xmedia. Adresseavisen har to kommersielle byråer fra før av: Marketing Studio og Brand Studio. Xmedia flytter inn i lokalene til Adresseavisen nå i mai. 

LES MER HOS KAMPANJE (03/05/2019)

Mer fornøyde med radiotilbudet

Seks av ti nordmenn er fornøyde med det totale radiotilbudet. Omtrent like mange er fornøyde med dekningen.Det viser en undersøkelse fra Kantar Media på oppdrag fra Medietilsynet. Tre av ti sier de er verken fornøyde eller misfornøyde. Antallet DAB-radioer i befolkningen fortsetter å øke, og hver husstand har i snitt 10 enheter som kan brukes til å lytte til radio.

LES MER HOS MEDIETILSYNET (03/05/2019)

Saudi-Arabia betaler godt for omdømme i Vesten

En gransking Guardian har foretatt, viser at Saudi-Arabia betaler en rekke medier og aktører for å skaffe seg et godt omdømme i Vesten. Blant annet har avisa The Independent inngått en samarbeidsavtale med selskapet SRMG, som har nære bånd til den saudiarabiske kronprinsen, om nettaviser under Independent-navnet i Midt-Østen. I fjor ble 30 % av avisa solgt til en saudiarabisk forretningsmann. SMRG har også donert midler til Tony Blairs stiftelse «Institute for Global Change», og har betalt nettstedet Vice for videoer om Saudi-Arabia som turistmål. I tillegg står en rekke PR-byråer og politikere på lønningslisten.

LES MER HOS THE GUARDIAN
LES ENDA MER HOS THE GUARDIAN (23/10/2018)

Telenor vraker Canal Digital-merkevaren på kabel-TV

Frem til i dag har Canal Digital bestått av både satellitt-TV og kabel-TV. Nå blir derimot kabel-TV en del av Telenor Norge og selskapets T‑We-univers. Rundt 500 000 kunder blir med på flyttelasset. Canal Digital-merkevaren skal fremover kun bestå av satellitt-TV.

LES MER HOS KAMPANJE (24/10/2018)

NJ og NR inn i prinsipiell sak om Lovdata

Norske lover og forskrifter er gratis tilgjengelige hos Lovdata, som er en stiftelse opprettet av Justisdepartementet og juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Stiftelsen er pålagt å finansiere seg selv, og gjør det gjennom brukerbetaling som blant annet gir tilgang til avgjørelser i høyesterett. Lovdata har gått til sak mot nettstedet Rettspraksis.no for å ha publisert dommer fra Høyesterett som stiftelsen mener er lastet ned fra deres materiale, mens journalistene bak Rettspraksis.no mener Høyesteretts avgjørelser er offentlig informasjon. Journalistene får nå støtte fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/10/2018)

DN og Morgenbladet med minus

NHST Media, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, rapporterer om et underskudd på 5,7 millioner kroner så langt i 2018. Tilsvarende resultat i 2017 var et overskudd på 12 millioner. Inntektene har økt sammenlignet med 2017, spesielt de digitale annonseinntektene, men utgiftene har økt mer, grunnet nye satsinger.

LES MER HOS KAMPANJE (23/10/2018)

Lokalradiolytting går ned – med unntak av i nord

Andelen av befolkningen som hører på lokalradio har det siste halvåret gått svakt ned. Dermed er det slutt på veksten i lokalradiolytting som kom i kjølvannet av FM-slukkingen. Unntaket er i landets tre nordligste fylker. Her synker lyttertallene for NRK, mens lokalradio fremdeles opplever økte lyttertall. Lyttertallene er en del av Kantar Medias Forbruker & Media-undersøkelse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Dobling av midlertidig ansatte i NRK

Siden 2015 har NRK doblet antall midlertidige redaksjonelle årsverk. I år har allmennkringkasteren hatt i snitt 70 midlertidige redaksjonelle årsverk mot 34 årsverk i 2015. Ifølge NRKJ-nestleder Rolf Johansen utfordrer NRK arbeidsmiljøloven i sin bruk av midlertidig arbeidskraft. Det er Marienlystdivisjonen – og særlig sportsavdelingen – som bruker flest midlertidige.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Forlag ut av Stordalen-samarbeid

Gloria Forlag, etablert av blant annet forlagsveteranen Anne Gaathaug, går ut av forlagsklyngen Petter Stordalen opprettet tidligere i år. Stordalen vakte oppsikt da han investerte i Pilar Forlag, som igjen gikk inn med andeler i de nystartede forlagene Gloria og Capitana Forlag. Sistnevnte har bestselgerforfatteren Jørn Lier Horst som deleier, og har fått med to andre populære forfattere, Tom Egeland og Tom Kristensen, på laget. Nå kjøper Gloria Forlag ut Pilar, og fortsetter på egen kjøl.

LES MER HOS BOK 365
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2019)

Tidligere visestatsminister ny PR-sjef i Facebook

Nick Clegg, tidligere leder for Liberaldemokratene og visestatsminister i Storbritannia, er Facebooks nye visepresident for global PR-virksomhet. At Clegg har valgt å gå til Facebook har vakt reaksjoner i hjemlandet. Facebooks problematiske rolle i forbindelse med politiske valg og debatter er blant faktorene som får flere til å reagere. I tillegg pekes det på Cleggs enorme nettverk og tidligere tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2018)

Norsk filminstitutt refses for habilitetsproblemer

Norsk filminstitutt, som hvert år deler ut rundt 600 millioner kroner i offentlige midler, blir av Riksrevisjonen refset for manglende rutiner for å sikre habiliteten til konsulentene som styrer store deler av instituttets beløp. Produksjoner som søker støtte får selv velge én av to konsulenter som bedømmer søknaden. Riksrevisjonen mener instituttet i for dårlig grad sikrer at konsulentene tar avgjørelser på objektivt grunnlag. Det kommer frem i Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport.

LES MER HOS NRK (19/10/2018)

Flere satser på TV-produksjon

Kampen om seerne mellom TV-kanaler og strømmetjenester er også en kamp om attraktivt innhold. Lokalt innhold og ikke minst TV-serier er i vinden, og flere kaster seg nå inn i kampen om oppdragene – også selskaper som først og fremst har produsert reklamefilm. Samtidig halverer produksjonsselskapet Warner Bros. Norge den faste staben.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Netflix: Bare 2 prosent er norsk

Et pålegg fra EU om minst 30 prosent lokalt innhold i internasjonale strømmetjenester er på trappene. Konsulentselskapet Mediavision har undersøkt hvordan det står til hos de største strømmetjenestene i Norden i dag, og avstanden til EUs krav er stor. Ifølge Mediavisions undersøkelse er bare 2 prosent av tilbudet hos Netflix i Norge norsk. For Sverige og Danmark er andelene på 4 prosent.

LES MER HOS MEDIAVISION (19/10/2018)

Discovery klager inn TV 2‑avtalen til ESA

TV 2s avtale med staten, som innebærer støtte på inntil 675 millioner kroner i løpet av fem år, er klagd inn til tilsynsorganet Esa av TV Norge-eier Discovery. Ifølge Espen Skoland i Discovery Networks bryter TV 2‑avtalen med EØS-reglene for statsstøtte. Han viser til TV 2s modeller for føring av inntekter på nyheter, som får nyheter til å virke lite lønnsomt. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/10/2018)

Faktisk.no søker millionbeløp i statsstøtte

Faktasjekktjenesten Faktisk.no, som eies av de største mediehusene i Norge, har søkt om statsstøtte på til sammen 39 millioner kroner. Faktisk.no ønsker driftstilskudd på 18 millioner fra Kulturdepartementet og prosjektstøtte fra Kunnskapsdepartementet på 21 millioner kroner. Midlene er tenkt å fordeles over tre år, og skal blant annet brukes til utvikling av undervisningsopplegg om kildekritikk på ungdomsskolenivå.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Papir fortsatt hovedinntektskilden i Amedia

Selv om aviskonsernet Amedia har satset kraftig på digitalisering av aviser og abonnementer, kommer fortsatt 75 prosent av inntektene fra papirutgaven av konsernets 63 lokalaviser. Antallet papirabonnenter faller jevnt år for år, noe som påvirker økonomien negativt, siden de gir mer inntekter enn de digitale abonnentene. Redusert postlevering kan derfor ramme avisene hardt. Google og Facebook stikker av med store deler av det digitale annonsemarkedet. For å møte utfordringene har Amedia måttet redusere bemanningen med totalt 567 ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/10/2018)

Twitter offentliggjør millioner av troll-tweets

Falsk og manipulativ informasjon på Twitter har de siste årene vært brukt til å påvirke den politiske debatten i USA. Nå har Twitter offentliggjort et arkiv på over 10 millioner tweets fra russiske og iranske trollkontoer. Arkivet baserer seg på 3800 kontoer knyttet til russiske Internet Research Agency i årene 2013 til 2018, i tillegg til en rekke Iran-baserte kontoer. Dermed får forskere og andre interesserte en gyllen mulighet til å analysere hvordan slike falske kampanjer fungerer og spres.

LES MER HOS THE GUARDIAN (18/10/2018)

Meløy­avisa og Framtia slår seg sammen

I 2019 slås de to lokalavisene Meløy­avisa og Framtia sammen til én avis. Avisene dekker Nordland-kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy, og har vært konkurrenter de siste 10 årene. Den nye avisen vil få nytt navn.

LES MER HOS MEDIER24 (18/10/2018)

Arrangørene definerer datajournalistikk vidt. Her er eksempler på formater som godtas:

• visualisering og mashups
• et nyt eller sammensat datasæt
• en web- eller mobil-applikation
• datadreven journalistik i hvilken som helst form

Materialet må være nytt, det vil si laget etter april 2011. Frist for innsending: 20. april.

Data Journalism Awards

En annen og større konkurranse arrangeres av European Journalism Centre. International Data Journalism Awards utlyses for første gang, med innsendingsfrist 10. april. Det konkurreres i tre kategorier: Data-driven investigative journalism, Data visualisation & storytelling og Data-driven applications (mobile or web).

Førstepremien i hver kategori er på 7500 euro og deles ut i Paris 31. mai. Juryen ledes av redaktøren for ProPublica. Les mer på Open Knowledge Foundations blogg.

Finsk app-konkurranse

Helsingin Sanomat har også akkurat utlyst en egen konkurranse. Det originale konseptet her går ut på å produsere det de kaller “artikkel-apps”:

By article apps we mean applications that can be embedded into any web site in 560×400 pixel Iframe. An article app should visualize some interesting data, with the possibility of user interaction or of displaying data inputted by the users.

Også denne konkurransen er åpen for internasjonal deltakelse, og det er premier på 3000 euro.

Gislason la fram gode argumenter for det da han presenterte konseptet sitt på seminaret Media 3.0 i Bergen sist uke. Poenget med DataMarket er nettopp at brukeren skal slippe å pusle sammen datakildene hun trenger ved hjelp av søkemotorer og websurfing. Islendingene henter inn data fra et voksende antall kilder og gjør tekniske tilpasninger. Databasen oppdateres hver dag. Fordelen er at brukeren kan søke etter, sette sammen og visualisere data på ett sted, i de samme og kjente omgivelsene. Dataene blir strukturert for deg.

Hjalmar Gislason i DataMarket (t‑skjorten gjorde stor lykke) (foto: Olav A. Øvrebø)

DataMarket har valgt en freemium-modell der basistjenester er gratis, mens kunder som ønsker ekstra funksjonalitet betaler for det. I tillegg driver de videresalg av “premiumdata” — datakilder som i utgangspunktet er lukket. I startfasen har det for øvrig vist seg at DataMarket har tjent mer penger på tjenester de ikke hadde så store forventninger til, som data-“dashbord” for banker og dataintegrasjon for virksomheter.

Blant visualiseringsmulighetene DataMarket tilbyr, er at du kan plassere nyheter inn i grafikken (f.eks. for å markere en hendelse som var viktig for det du vil illustrere). Her demonstrerer de en fin viderebruk av The Guardians API, som vi har omtalt før her på bloggen. I dette eksemplet har jeg brukt en enkel tidsserie for CO2-utslipp og plassert inn to viktige hendelser — Berlinmurens fall og konkursen i Lehman Brothers.

Ved å peke på markøren i overkant av grafen, kan du klikke deg fram til originalsaken i avisen. Fint for Guardian, som dermed får distribuert arkivmaterialet sitt. Hvilken norsk mediebedrift blir den første til å tilby et API?

Gislasons presentasjon i Bergen finner du her (hentet fra DataMarket-bloggen).

The Guardian har nylig lansert et slikt med sin åpne plattform. Både teknologisk og økonomisk er dette et spennende prosjekt som kan vise vei både for medier og andre virksomheter som vurderer å dele sine data med andre.

Om du er opptatt av brukervennlighet, lesbarhet eller å senke barrierene for å lese nyheter, ta en titt på Today’s Guardian på guardian.gyford.com og les tankene bak hos skaperen; Phil Gyford.

Versjon av Guardian laget med avisens API.

Dette er en av potensielt mange utgaver av The Guardian som eksterne utviklere kan lage med deres Open Platform API.

Om dette er en teknisk modell noen av de norske aktørene faktisk vil gjennomføre, gjenstår å se. NRKbeta har diskutert saken ved flere anledninger.

Men hva betyr dette?

Vel, det er en hel del ting som er usikkert, som det økonomiske aspektet ved å tilby et API. Det er avveininger som vil være ulike fra aktør til aktør, som premissene for bruk av API-et. Du kan lese om dette og om intensjon, bakgrunn og idé på Guardians FAQ.

Videre er det et spørsmål om DX1, API-ets omfang, hva kan vi få ut av det og hvor nyttig innholdet er. Dette leder til det mest innlysende: The Guardian får potensielt spredd materialet sitt, inkludert reklame, til nye brukere. Hvem som helst kan lage nye tjenester av innholdet2. The Guardian for iPad, iPhone, Android, PlayStation og Xbox — hvem som helt kan lage slike tilpasninger om de ønsker. Sær-sammensettinger av nyhetene (jeg hater sportssidene) lar seg gjøre etter hvilke som helt preferanser, på tema, stikkord, tid osv. Som en base for analyse er det også et betydelig potensial her. Denne listen kan vokse.

Dette betyr altså flere ting, men en ting er viktigere enn andre: dette er en utprøving av en distribusjonsform, forankret i en økonomisk idé3 for en mer smidig og fleksibel håndtering av nyhetsartikler. Det er en teknologisk drevet prosess som passer godt med moderne informasjonssystemarkitektur (løst sammensatte enheter, tjenester) og som bør følges med en viss interesse. Det er et praktisk grep fra en presset bransje. Utfallet og utviklingen av slike grep og prosesser tror jeg vil forme en avgjørende faktor i rangeringen av vestlig presse de kommende årene. Noen skal ut, andre skal inn. Kun de beste får plass.

1. DX = developer experience, ideen om brukeropplevelser, UX — User eXperience, snudd på hode. Rett og slett: er det trivelig å jobbe mot dette APIet.
2. Hva som er lov og ikke er beskrevet i FAQ’n.
3. Teknologiutviklingen i mediebransjen har tidvis vært ensporet på antall lesere, og glemt økonomien i det hele. For detaljer, se Pablo Boczkowskis, Digitizing the News: Innovation in Online Newspapers (The MIT Press, 2005).

Guardian har et ekstremt interessant referat fra lanseringen av data.gov.uk. Det er åpenbart at diskusjonene i stor grad er direkte overførbare til norske forhold.

Det er også interessant at data.gov.uk framhever applikasjoner så tydelig. Det er jo tross alt intelligent bruk av dataene, ikke datasettene i seg selv, som skal skape nytte for publikum.

Her er prinsippene teamet bak data.gov.uk sier de bygger på:

• Working with the web;
• Keeping things simple: we aim to make the smallest possible changes that will make the web work better;
• Working with the grain: we are not looking to rebuild the world. We appreciate that some things take time; others can be done relatively quickly. Everything has it’s own time and pace;
• Using open standards, open source and open data: these are the core elements of a modular, sustainable system; and
• Building communities, and working with and through them (both inside government and outside).

En norsk data.gov er for øvrig en av anbefalingene i rapporten vi publiserte om offentlige data i Norge sist uke.

OPPDATERING: Tim Berners-Lee og Nigel Shadbolt skriver i Guardian om arbeidet med å sette opp data.gov.uk:

It’s re-use of data in new — and often unexpected — ways that creates both social value and opportunities for economic growth. It’s not our job to say where data might be useful; it’s our job to unleash it and allow businesses and independent developers to build innovative services which they can then deliver to users. That’s the story of technology through the years — and the way the World Wide Web itself has grown over the last twenty years.

Mot slutten av artikkelen kommer de med noen bemerkninger som jeg tror er viktige for de som etter hvert — forhåpentlig — vil arbeide med et tilsvarende prosjekt i Norge:

Today marks another step along the path: making the “beta” of data.gov.uk available to everyone, whether in the wider community of interest or one of our registered developers. The very idea of a beta release is exciting – it is not large scale IT procurement – rather a platform built quickly using agile project management to provide a core capability that can be extended easily and at low cost. This is how most innovative software is built in the age of the Web. What’s more data.gov.uk is not a big database itself. It’s more of a catalogue of the non-personal “public data” now being made available on the websites of individual government departments. But for the first time we have created a single online place where those looking for government data can go to find it, without having to know which department holds what and where it is.

Se også dataportalens egen blogg, hvor de tegner og forteller mer om detaljene.

Men hvordan klarte Berners-Lee og Shadbolt å få offentlige virksomheter til å samarbeide om å åpne datakilder? Magasinet Prospect tar i sin neste utgave for seg dette spørsmålet, og her blir det antakelig nyttige ting å lære, skal en tro forhåndsreklamen.

BBC har intervjuet Berners-Lee og Shadbolt.

OPPDATERING II: The Guardian har lansert sin egen søkeside der du kan lete etter data fra “hele verden” — det vil foreløpig si Australia, New Zealand, USA og Storbritannia, men flere er på vei. De har også laget en oversikt over de ti beste visualiseringene og applikasjonene basert på offentlig sektors data.

Vi er veldig glad for at Simon Rogers fra The Guardians Datablog tar turen over Nordsjøen. Guardian har satset konsistent på journalistisk bruk av offentlige data, og har også vært pådriver for frigivelse av data i Storbritannia.

Likeledes blir det spennende å høre Cahtrine Lippert fra IT- og Telestyrelsen i Danmark fortelle om erfaringene med digitalisér.dk.

Harald Groven skal snakke om datakilder som i dag er utilgjengelige, men som etter hans mening burde kunne frigis. Gaute Tjemsland vil fortelle om TV 2s erfaringer med datastøttet journalistikk. Funn fra kartleggingen av norske forhold som vi har gjort på UiB og fortalt om på denne bloggen i høst, vil bli presentert. Og vi håper på mange innspill og god debatt om disse temaene. Velkommen!