Barn og ungdom møter kroppsfokusert reklame

En fersk rapport fra Medietilsynet viser at norske barn og ungdommer møter store mengder kroppsfokusert reklame på nett. Halvparten av de mellom 13 og 18 år har sett reklamer for produkter som lover vekttap eller større muskler. Reklame for pengespill og gambling er også utbredt. Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, ønsker at de store plattformene tar grep for å redusere slik markedsføring rettet mot ungdommer (15.09.2020).

Les mer hos Dagens Næringsliv.

Kjendiser boikotter og Facebook og Instagram i 24 timer

I en protest mot hatytringer og falsk informasjon på sosiale medier, boikotter en rekke amerikanske kjendiser Facbook og Instagram i 24 timer. Kim Kardashian West, med sine 188 millioner følgere på Instagram, er blant dem som fronter aksjonen onsdag. Boikotten er en del av kampanjen «Stop Hate for Profit» som ble lansert i juni (16.09.2020).

Les mer hos NRK.

Unge så langt mere på direktesendt TV i mars-juni

Under de strenge smitteverntiltakene i mars-juni så unge i alderen 18–25 år langt mere direktesendt TV enn de vanligvis gjør. Det viser en spørreundersøkelse som Kantar har gjennomført for NRK. TV-seingen inkluderer seing på nett, på tilbud som VGTV og Dagbladet TV. De unges viktigste informasjonskilder i perioden var aviser og nettaviser (63 %), Internett (54 %), offentlige nettsider (49 %) og TV (38 %) (16.09.2020).

Les mer hos NRK.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Disney klar for å ta opp kampen mot Netflix

I dag overtar Disney formelt 21st Century Fox etter kjøpet fra Murdoch-familien som ble avtalt i 2018. Dermed har Disney skaffet seg enda mer innhold til sin nye strømmetjeneste Disney Plus, som skal ta opp kampen mot Netflix og Amazon. 21st Century Fox består blant annet av kjente film- og TV-studioer, National Geographic og det indiske TV-selskapet Star India. Strømmetjenesten Hulu følger også med på kjøpet.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS WIKIPEDIA (20/03/2019)

Økt press mot Facebook etter terrorangrep

Både politikere og næringslivsaktører går hardt ut mot Facebook etter terrorangrepet i New Zealand. De mener Facebook gjør for lite for å stoppe spredningen av hatbudskap på sin egen plattform. En rekke newzealandske selskaper har kuttet annonsering på Facebook etter at annonseforeningen ANZA oppfordret medlemmene om å revurdere bruken av reklamepenger. Ifølge Storbritannias innenriksminister, Sajid Javid, er det viktig at nettplattformene ikke gjør terroristenes arbeid for dem. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS THE GUARDIAN (20/03/2019)

Instagram tester ut e‑handel

Facebook-eide Instagram vil gi brukerne sine muligheten til å kjøpe utvalgte produkter de får øye på i innlegg, og har innført en egen handleknapp. Dermed kan brukerne kjøpe produkter direkte i Instagram-appen. Tjenesten er foreløpig i teststadiet i USA, og inkluderer aktører som Nike, Dior og H&M. 

LES MER HOS MEDIER24 (20/03/2019)

Polaris kjøper lokalt aviskonsern

Polaris Media blir største eier i det lokale aviskonsernet Trønder-Avisa. Trønder-Avisa består av de fem avisene Trønder-Avisa, Namdalsavisa, Steinkjer-Avisa, Inderøyningen og Snåsningen, sammen med distribusjonsselskapet Trønder-Distribusjon. Polaris har i mange år prøvd å kjøpe seg opp i konsernet, men de lokale eierne har ikke ønsket å selge. Kjøpet var nesten i havn også i fjor, helt til den eieren sa nei. En av grunnene var misnøye med aksjeprisen Polaris tilbød. Prisen i 2019 er langt høyere. Største eier i Polaris er Schibsted. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS KAMPANJE (19/03/2019)

Storspredning av hat på Facebook

Videoen fra terrorangrepet i New Zealand ble forsøkt spredd 1,5 millioner ganger på Facebook i løpet av det første døgnet. Facebook fikk stanset 1,2 millioner av delingene. Spredning av lignende videoer har skjedd mange ganger før. Ifølge Petter Bae Brandtzæg ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO er tjenesten Facebook Live dypt problematisk. Han mener Facebook må legge inn en forsinkelsesmekanisme. Høyreekstreme støtteerklæringer har dukket opp på en rekke sosiale medier og nettforum i etterkant av angrepet. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (19/03/2019)

Get mener forbud mot spillreklame blir vanskelig å gjennomføre

Regjeringenes forslag om forbud mot spillreklame i TV-kanalene legger ansvar for håndheving av forbudet over på TV-distributører og bredbåndleverandører. Dette mener Get det er vanskelig for distributørene å gjennomføre. Spesielt gjelder det distribusjon av TV-tjenester via bredbånd, hvor distributørene aktivt må gå inn og sperre for tjenester som ikke overholdet forbudet.

LES MER HOS KAMPANJE (18/03/2019)

Egmont Publishing i motvind

Inntektene i Egmont Publishing Norge, som er Egmonts norske ukebladdivisjon, sank med 82 millioner i 2018. Overskuddet ble også redusert. Som resten av ukepressen strever Egmont Publishing med å skaffe nok digitale inntekter til å demme opp for fallet i salg av blader på papir. Divisjonen har gjennomført flere kuttrunder og erstattet fast ansatte med frilansere. Samtidig satses det på bloggnettverk og innholdsmarkedsføring.

LES MER HOS KAMPANJE
LES EGMONTS EGEN OMTALE (15/03/2019)

Slutt på gebyr for innkjøpsordningen

Kulturrådet har besluttet å fjerne gebyret småforlag og selvpubliserende forfattere har måttet betale for å få bøkene sine vurdert til innkjøpsordningen – støtteordningen for innkjøp av nyutgitte bøker til landets folkebibliotek. Tidligere har forlag måtte betale 10 000 kroner for en forhåndsvurdering. Kulturrådet har gjort flere presiseringer og endringer i ordningen. Bakgrunnen er en konflikt mellom Kulturrådet og forlaget Kalviknes, som ikke fikk tilbake sine 1480 utsendte bøker etter å ha blitt «nullet» av fagutvalget som vurderte kvaliteten. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (15/03/2019)

Tanum går ut av Coop

Bladcentralen overtar all bokdistribusjon til dagligvaregiganten Coop, og erstatter dermed Tanum. Sistnevnte har fått mye kritikk for å ha prioritert eierforlaget Cappelen Damms bøker i Coop-satsingen. Ifølge adm.dir. i Bladcentralen, Erik Thorhallsson, skal ingen forlag få større plass enn andre. Bladcentralen leverer bøker og blader til nærmere 5000 kiosker, bensinstasjoner og dagligvarebutikker i Norge.

LES MER HOS BOK365 (15/03/2019)

Godt 2018-resultat i TV 2

Det danske mediekonsernet Egmont har lagt fram 2018-resultater, og der inngår norske TV 2. TV 2‑konsernet har hatt et bra år i 2018, med en økning i omsetningen på 21 millioner. Overskuddet på driften økte enda mer. Ifølge TV 2 selv er det brukerinntektene som har bidratt til veksten. I 2019 vil TV 2 også få statsstøtte som allmennkringkaster på 135 millioner. Du finner tidligere års økonomitall for TV 2 – både som konsern og selskap – her hos medienorge. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS KAMPANJE (15/03/2019)

Regjeringen vil forby ulovlig spillreklame

Kulturdepartementet har sendt et forslag til endring av kringkastingsloven på høring. Målet med endringen er å få satt en stopper for pengespillreklame fra utlandet. Ifølge kulturministeren tar regjeringen pengespillproblemer på alvor. I tillegg til å forby TV-reklame for ulovlige pengespill, ønsker regjeringen også å innføre en varslingsordning på utenlandske spillsider. Alle som besøker nettsiden vil bli advart mot at de er i ferd med å bryte norsk lov. Høringsfristen for forslaget er i juni. Kommunikasjonsdirektør i Discovery Networks Norge, Espen Skoland, mener lovforslaget er sensur. Både Discovery og og NENT har den siste tiden rigget til lobbykampanjer mot den nye loven.

LES MER HOS KAMPANJE
SE HØRINGSNOTATET HER (15/03/2019)

Facebook under etterforskning for datadeling

Facebook etterforskes av en amerikansk storjury for sin deling av brukerdata med en rekke teknologiselskaper. Amazon, Apple og Microsoft er blant selskapene som har inngått samarbeid med Facebook for å få tilgang til personlig informasjon om brukerne. Delingen av persondata fortsatte også etter at Facebook offisielt hevdet at den var stanset. I USA gjennomfører storjuryer undersøkelser for å se om det er grunnlag for å reise tiltale i straffesaker.

LES MER HOS THE GUARDIAN (14/03/2019)

Lovdata-sak ankes til Høyesterett

To journalister har med nettstedet Rettspraksis.no prøvd å gjøre norske lover og rettsavgjørelser tilgjengelige for alle. Stiftelsen Lovdata, som med oppdrag fra staten legger alle avgjørelser fra Høyesterett bak betalingsmur, har saksøkt journalistene og vunnet fram. Bakgrunnen er at høyesterettsdommene som er publisert fra perioden 2003–2008 er hentet fra Lovdatas databaser. Nå anker Rettspraksis.no dommen fra lagmannsretten, for å få en prinsipiell avgjørelse om offentlig tilgang til avgjørelser fra Høyesterett.

LES MER HOS DIGI (23/01/2019)

Microsoft Edge med advarsler om nettavisers troverdighet

Folk som bruker Microsofts nettleser Edge kan nå treffe på advarsler om troverdighet når de klikker seg inn på enkelte nettaviser. Advarselen er utviklet av selskapet NewsGuard, og har som mål å bekjempe falske nyheter. Nettsiden til den britiske avisen Daily Mail skårer én av fem på troverdighet, og leserne advares om at avisen mislykkes å opprettholde standarden knyttet til nøyaktighet og ansvarlighet. Frem til nå har tjenesten vært tilgjengelig som en nedlastbar programvareutvidelse, men nå installeres den automatisk på Edges mobilutgaver. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (23/01/2019)

Slutt på ordinære pressekonferanser i Det hvite hus

President Donald Trump er såpass misfornøyd med amerikanske journalisters dekning av pressekonferansene i Det hvite hus at han like godt avvikler dem. Trumps talskvinne Sarah Sanders har fått beskjed om at det ikke lenger skal holdes regelmessige pressekonferanser. På Twitter skriver presidenten at pressen gjengir Sanders unøyaktig og omtaler henne på en uforskammet måte.

LES MER HOS MEDIER24 (23/01/2019)

Stordalen kjøper nytt forlag

Strawberry Publishing, hvor Petter Stordalen eier 50 prosent, kjøper bestselgerforlaget Bastion. Bastion har hatt store inntekter fra norske utgivelser av suksessforfattere som Jojo Moyes og Erica James. Nylig overtok Strawberry Publishing også Juritzen forlag, og eier nå seks ulike forlag.

LES MER HOS BOK365
LES MER HOS DAGENS MEDIER (22/01/2019)

Facebook utvikler egen nyhetsstrøm for ungdom

De siste par årene har flere ungdommer vendt Facebook ryggen. Nå svarer Mark Zuckerberg med å utvikle en egen nyhetsstrøm for unge, ved navnet LOL. Strømmen vil blant annet bestå av morsomme videoer, såkalte memes og GIF-er. LOL blir delt inn i kategorier som «For deg,» «dyr,» «tabber» og «spøker». Nyhetsstrømmen testes nå ut for et amerikansk publikum.

LES MER HOS TECHCRUNCH (22/01/2019)

Millionbot til Google etter fransk GDPR-krøll

Det franske datatilsynet CNIL har gitt Google bot på 50 millioner euro for brudd på GDPR-lovgivningen. Det er særlig punktene som omhandler åpenhet og transparens overfor brukere Google bøtelegges for. Ifølge tilsynet gir ikke Googles samtykkeinnhenting nok informasjon om innhentingen av data, og brukerne har dermed ikke kontroll over hvilken personinformasjon de egentlig gir slipp på.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/01/2019)

Dagbladet søker om pressestøtte

Ettersom Dagbladet Pluss er skilt ut som eget selskap, kan Dagbladet for første gang søke om pressestøtte. Avisen kan få opptil 20 millioner kroner, noe som kan bety mindre støtte til de andre avisene. Dagbladets driftsresultat endte på 58 millioner kroner i forrige regnskapsår. Året før hadde avisen rekordresultat. Dagbladet Pluss selger abonnementer svært billig (DN+) og har nå passert 76 000 digitale abonnementer. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (21/01/2019)

Strive Sport lanserer TV-kanal for Altibox

Da sportsrettighetsselskapet IMG kjøpte rettighetene til fotball-ligaene Serie A og La Liga i fjor, lanserte selskapet strømmetjenesten Strive. Nå har Strive Sport inngått en distribusjonsavtale med Altibox, og lanserer Strive Sport som en lineær TV-kanal som blir tilgjengelig for Altibox-abonnenter. Opptil åtte kamper i uken blir kommentert av norske kommentatorer.

LES MER HOS KAMPANJE (21/01/2019)

Instagram og Snapchat taper terreng hos unge menn

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser klar nedgang i bruken av Instagram og Snapchat blant norske menn i alderen 18 til 29 år. Andelen med Snapchat-profil falt fra 87 prosent til 77 prosent på ett år. Også andelen nordmenn som har Facebook-profil fortsetter å synke, blant begge kjønn. Youtube er derimot populært: 46 prosent av menn under 30 er innom Youtube flere ganger daglig. 

SE TALLENE HOS IPSOS (21/01/2019)

Reaksjoner på samling av mediestøtten

Regjeringens planer om å samle pressesøtten, NRK-lisensen og TV 2s kompensasjon i samme pott, får medieorganisasjonene til å reagere kraftig. Ifølge adm.dir. i Klassekampen, Christian Samuelsen, betyr forslaget at alle må kjempe enda hardere for midlene. Også Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) spår hardere kamp om pengene. Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening krever mer penger på bordet for å akseptere den nye modellen. Norsk Journalistlag krever svar på hvordan det å samle alt i en pott vil bidra til mediemangfold.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS JOURNALISTEN (21/01/2019)

Nullmoms for fagpresse fortsatt avhengig av papir

Det er relativt få overraskelser i den utvidede regjeringens mediepolitikk, og flesteparten av forslagene er identiske med Jeløya-erklæringen som kom for ett år siden. Det nye er at all mediestøtten samles i én pott, og at det fortsatt vil kreves papirutgave når det innføres merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter. Ifølge leder for Norsk journalistlag, Hege Irén Frantzen, er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen har en begrensning i nullmomsen for fagpressen.

LES MER HOS MEDIER24 (18/01/2019)

Mediearkivet Atekst under press

Retriever Norge står bak nyhetsarkivet Atekst, som gir brukerne tilgang til alle artikler fra norske medier tilbake til 1945, i tillegg til medieovervåking og analyse. Mediebransjen ønsker derimot ikke at folk kan bruke medie­arkivet som alternativ til avisabonnement. I 2017 trakk Dagens Næringsliv seg ut av Atekst, da de mente at medieovervåkingen hadde utviklet seg til å bli en fulldistribusjon av innholdet. Fra 1. januar har alle artikler fra aviser tilhørende Schibsted, Amedia og Polaris en 48-timers tidsforsinkelse i Atekst, etter en endring i avtalen. Schibsted ønsker helst 30 dagers forsinkelse.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/01/2019)

All støtten fra intensivordningen til norske filmer i fjor

Intensivordningen, som har som mål å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner for å fremme norsk kultur, hadde kun norske mottakere i 2018. Retningslinjene tilsier at norske filmer kan inkluderes dersom 30 prosent av finansieringen kommer utenlands fra. Både i 2016 og 2017 gikk alle støttepengene til utenlandske filmer. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (17/01/2019)

De fleste husker nok at det var Sophie Elise Isachsen som satte palmeolje i Freias påskeegg på dagsorden. Ved hjelp av et blogginnlegg hvor hun informerte om at de populære sjokoladeeggene inneholdt palmeolje skapte hun enorme debatter, og fikk Rema 1000 til å boikotte salg av eggene.

Mange har kanskje også fått med seg Ulrikke Falchs kamp mot kroppspress og for feminisme, hvor hun på Instagram publiserer bilder av seg selv i svært lite høytidelige settinger – sammen med politiske budskap. 

I tillegg til ytringene i sosiale medier har det blitt stadig vanligere at disse aktørene også gir ut populære bøker basert på sine erfaringer og meninger. Vi ser altså at de har potensielt stor påvirkningskraft, og mulighet til å få folk til å engasjere seg i ulike tema.

Influencernes aktivitet har vært mye diskutert de siste årene. På grunn av den antatte påvirkningen de har på unge mediebrukere, har disse diskusjonene hatt en negativ undertone. Men trenger påvirkningen kun å være negativ?

Instagram som arena for politisk meningsdannelse

I lys av funnene fra min masteroppgave Instagram som arena for politisk meningsdannelse (2018), argumenterer jeg for at influencerne kan anses som opinionsledere, og dermed kan ha en positiv innvirkning på sine følgere. Samtidig mener jeg at influencere ikke nødvendigvis er et nytt fenomen, men heller er opinionsledere som bruker sosiale medier som arena for å nå ut med sine meninger.

En influencer er en helt vanlig internettbruker som får store følgerskarer på blogger eller i sosiale medier på grunn av sine tekstlige eller visuelle delinger, ofte fra eget hverdagsliv (Abidin, 2016). Begrepet «opinionslederskap» kommer fra teorien om tostegshypotesen som handler om at massekommunikasjon foregår som del av en sosial struktur hvor budskapet ofte går innom et mellomledd – opinionsledere – før det når mottakerne (Lazarsfeld m.fl., 1944). Altså går teorien ut på at «folk flest» ikke får avgjørende informasjon fra politikere eller mediene, men fra folk i nærmiljøet.

I min masteroppgave om Instagram som arena for politisk meningsdannelse undersøkte jeg blant annet hvordan influencere på Instagram kunne påvirke følgernes politiske meningsdannelse.

Jeg gjennomførte en innholdsanalyse for å undersøke hvordan denne aktiviteten foregikk på Instagram. Profilene til seks ulike influencere på Instagram ble analysert. Her analyserte jeg bilder, bildetekst, eventuelle videoer, så på kommentarfeltene, profilteksten og profilene som helhet for å få et innblikk i hvordan influencerne kommuniserte med sine følgere. Jeg analyserte Instagram-poster med tema som kroppspress og selvfølelse, rasisme, voldtekt, dyrs rettigheter og barns lidelse som følge av krig.

I tillegg gjennomførte jeg ti dybdeintervjuer med informanter i alderen 18–29 år, hvor det var én mann og ni kvinner. Alle informantene fulgte minimum én av de seks influencerne som var utgangspunkt for innholdsanalysen, og alle benyttet Instagram daglig.

Identitetspolitikk og identifikasjon

Innleggene hadde både hverdagslig og politisk karakter. Noen ganger blandet, noen ganger adskilt. De politiske innleggene må i hovedsak anses for å være kulturelt politiske innlegg, sett ut ifra teorien om kulturelt medborgerskap. Dette på grunn av deres tilknytning mot hverdagen, og deres identitetspolitiske innhold. Typiske identitetspolitiske tema er ifølge Nancy Fraser (1995: 82) feminisme, homofili og rasisme.

Innleggene ble knyttet mot den identiteten hver enkelt Instagram-bruker hadde opparbeidet seg utad. Dette gjorde at følgerne kunne kjenne igjen hvem som hadde publisert innleggene bare ved å bla forbi dem. Akkurat denne tilknytningen til hverdagsaktuelle temaer og til influencernes egen opparbeidede identitet, viste seg å være viktig.

For Ulrikke Falch, som benytter seg av en virkelighetsnær, lite estetisk fremstillingsmåte, var det lett å fremstå som troverdig for følgerne. Dette fordi følgerne enkelt kunne kjenne seg igjen i det som ble presentert, en viktig faktor for å videre klare å skape engasjement.

Ved å presentere temaer følgerne klarer å relatere til sin egen hverdag, og videre gi dem mulige måter å handle på, klarer influencerne – i varierende grad – å skape både engasjement og handling blant sine følgere.

Dette ser vi for eksempel i Ulrikke Falchs innlegg hvor hun i sin kamp for feminisme tar et oppgjør med kroppspress. Bildet viser en hverdagslig situasjon, hvor Falch opptrer tilsynelatende usminket og tilfeldig kledd. Dermed blir influencernes politiske budskap en del av den identiteten de formidler, og noe følgerne kan identifisere seg med.

Kilde til informasjon om saker og standpunkt

Som nevnt fulgte alle informantene minimum én av seks influencere som var utgangspunkt for innholdsanalysen. De to influencerne som ble fulgt av flest av informantene, og som også oftest ble trukket frem som eksempler var Ulrikke Falch og Sophie Elise Isachsen. At influencerne har stor påvirkning ble tydelig når informantene uttrykte at disse aktørenes profiler ble benyttet til å finne informasjon om saker.

I tillegg fortalte flere av dem at de undersøkte hvilke standpunkt influencerne tok i ulike saker, for så å bestemme hva de selv mente. Det viste seg at influencerne rammer inn sakene og omformer budskapene slik at de fremstår som mer relevant og forståelig for følgerne. Temaene blir presentert av noen med like interesser som mottakerne selv, og som også ofte befinner seg i samme aldersgruppe som dem.

Dette gjør at det fremstår nærere enn det ville gjort hvis det samme ble presentert av en fremmed journalist i en avis. Måten influencerne vinkler sakene på og skaper rammer rundt dem, bidrar til at følgerne deres legger merke til aktuelle saker eller temaer de kanskje ikke hadde fattet interesse for ellers.

Følgerne ble «kjent» med influencerne ved at de fulgte dem tett over lengre tid. På denne måten fikk de et bilde av hvilke meninger hver influencer hadde. På grunnlag av dette kunne følgerne avgjøre hvorvidt de stolte på det som ble fortalt.

Noen av informantene i min undersøkelse sa at de kunne adoptere synet til spesifikke influencere i en sak, uten å vite noe særlig om verken saken eller motargumentene. Dette fordi de følte de kjente dem så godt at de følte seg trygg på at de var enig med dem. Det ser vi blant annet ut ifra en av informantenes uttalelser:

[…] Og så er det ofte jeg lar meg påvirke av hvis det er noen eh… altså, hvis det er noen jeg følger, det kan være kjendiser, men det kan også være venner, som har ytret noe om den saken, så kan jeg ganske ofte hoppe på samme side, iallfall frem til det motsatte er bevist. Eh… og høre den siden, så det blir nok, det blir mye partisk det jeg får inn. Fordi at jeg ikke går direkte til, eh, avisene og leser derfra. Mhm. — Katrine, informant

Dette kan minne om de situasjonene hvor vi går til en venn vi stoler på for å få råd eller informasjon. For mennesker med en travel hverdag kan dette være en måte å klare å holde seg oppdatert på.

Det viser at på grunn av måten influencerne inviterer følgerne til å bli kjent med seg og sine holdninger, kan de i noen tilfeller påvirke folks meninger i like stor grad som nære familiemedlemmer. Influencerne blir nærmest som venner følgerne oppsøker for råd og tips. De tar rollen som opinionsleder. 

Identifikasjon og autentisitet viktig for opinionslederskap

Det var flere faktorer som var viktig for at influencerne skulle få denne rollen, som kan minne om opinionslederskap. Identifikasjon var en av disse faktorene. Flere av informantene i undersøkelsen snakket om at de kjente seg igjen i det som ble publisert på Instagram.

Det kunne være identifikasjon med stilen, for eksempel ved at noe ble oppfattet som usensurert eller hjemmesnekret. På den måten virket det virkelighetsnært, og var lett for informantene å relatere til.

Det er jo en veldig sånn usensurert. Du hører lydene når du tråkker liksom, det er veldig sånn, du hører musikken i bakgrunnen, og veldig sånn hjemmesnekra da, og veldig lite ehm… lite profesonelt. Og det tror jeg er en del av stilen, og det er definitivt sånne ting som man kommer kanskje litt sånn gjenkjennelses identifiserer seg med henne når det er så uprofesjonelt, og dårlig lys, og ganske sånn stygg settig da (ler). Det virker mer gjenkjennbart enn det ville gjort om det ikke var sånn. — Frida, informant

Flere av informantene uttalte at det virket mye mer ekte hvis det var relaterbart. Også tema eller innholdet i innleggene var noe informantene kunne føle gjenkjennelse av. Særlig følelsen av fellesskap i saker som informantene opplevde at angikk dem, bidro til å skape identifikasjon. Slik fikk informantene en form for bekreftelse på at det de selv mente var «riktig».

En av informantene poengterte at et innlegg som handlet om kvinners rettigheter i Saudi-Arabia ikke fanget interessen hennes på samme måte som andre ting, slik som “homofili og sånne type ting”.  Hun sa:

Jeg tror ikke det er det folk vil ha på Instagram. Og det er jo tross alt til siste slutt vi som bestemmer hva vi vil ha. Men hun har jo 235 likerklikk på innlegget, og en kommentar ser det ut som. Jeg vet ikke hva hun har på de andre innleggene sine, men i forhold til et innlegg hvor man gjerne skriver om noe annet da, homofili eller sånne type ting, så ville nok det kanskje hatt litt mer interesse, fordi at det er en veldig, det er en sak som angår oss her i Norge. Det der er ikke en sak som angår oss her i Norge. […] Jeg tenker det må være nært enten geografisk eller følelsesladd. Og da kan det gjerne være nært i den forstand at man, at det relaterer til noen man har opplevd da, for eksempel. Homofili, det er jo verden over, selvfølgelig, men veldig i Norge. Det er i Norge og. Disse skytemassakrene som er i USA, selvfølgelig påvirker det oss i Norge, vi har jo hatt Utøya. Men kvinner kan kjøre bil i Norge. Kvinner har alltid kunnet kjøre bil i Norge. Så det blir liksom sånn, det må være enten geografisk eller følelsesladd for at det skal nå frem til noen på Instagram. For det er ikke egentlig ment til å skulle være en nyhetskanal. — Mia, informant

Å klare å holde seg til det følgerne så på som relevante politiske tema i den norske offentligheten og å uttrykke seg om ting man selv har et grunnlag for å uttale seg om, var også viktig for hvor stor troverdighet influencerne hadde. En av informantene valgte å bruke Sophie Elise Isachsen og Ulrikke Falch som eksempler. Hun snakker først om Isachsen:

[…] ja, det er veldig fascinerende når du ser på Instagram-profilen, det er… det er en slags kompleksitet som jeg synes er veldig fascinerende der, over at det går an å på en måte posere så seksuelt i ingen klær omtrent, til å så skulle delta på debatter og hevde at du er seriøs og en stemme. Altså.. jeg synes den.. og jeg sier ikke nødvendigvis at man ikke skal kunne gjøre begge deler. Jeg bare synes at det er veldig, altså, Ulrikke Falch har en veldig tydelig, hun har valgt på en måte en veldig tydelig der hun sier at “dette er meg”, mens jeg føler at Sophie Elise er en mix av roller. — Katrine, informant

Her ser vi at Ulrikke Falch anses som autentisk fordi hun har en klar linje for hvordan hun formidler sin identitet. Det virker som det for informantene er vanskeligere å få grep om den identiteten Sophie Elise formidler.

Dermed tillegges Falch rollen som autentisk mens Sophie Elise ikke gjør det. Falch lykkes altså bedre med sine virkemidler, til tross for at begge formene for presentasjon av egen identitet er bevisste presentasjoner.

I tillegg til disse faktorene ønsket informantene en form for oppfordring eller måte å bidra på. Hvis dette manglet kunne det oppstå usikkerhet og følelse av hjelpeløshet. En av informantene ga uttrykk for at hun synes det var vanskelig å forholde seg til informasjonen når hun ikke fikk en konkret beskjed om hva hun skulle gjøre med den.

Dermed blir influencerne som en guide som hjelper følgerne i retning mot «riktig» handling. En kunnskapsrik «venn» som hjelper dem å finne frem i jungelen av informasjon og valgmuligheter.

Konsekvenser for meningsdannelse

Demokratiet er avhengig av at også de unge bruker stemmeretten sin. Denne gruppen er blant de som leser minst nyheter, og som også er minst politisk aktiv. Dermed blir andre kanaler viktige for politisk meningsdannelse.

Undersøkelsen viser at Instagram kan være en sentral arena når det kommer til meningsdannelse for unge borgere. Spesielt viktig var altså forholdet mellom influencer og følger, et forhold som nærmest kan anses som vennskap. Følgerne opparbeider seg god kjennskap til influencerne ved å følge dem tett, og de får godt grep om meningene deres. På denne måten kan de plassere seg selv og sine meninger i forhold til disse aktørene.

Dermed mener jeg at influencerne kan anses som opinionsledere. De er aktører som deler av sin kunnskap, og som påvirker andres meninger ved å dele denne kunnskapen. Følgerne deres er opptatt av hva de mener, og kan også tidvis adoptere meningene deres uten noen form for kritisk blikk. 

Dette er positivt i den grad at følgerne kan innhente informasjon og tolkninger av tema som de gjerne ikke hadde fått andre steder. De kan fatte interesse for tema de kanskje ikke hadde blitt interessert i hvis de leste dem i en avis, og de kan bli informert om hendelser de ellers ville oversett.

Likevel finnes det flere problematiske aspekter ved dette. Når informantene tar det de leser for å være sannheter uten å se på det med kritiske øyne, hopper de over et viktig ledd i den meningsdannende prosessen.

Samtidig ser vi at de ved å være svært selektive rundt hva som interesserer dem risikerer å gå glipp av viktige tema. På denne måten eksponeres de for ting de allerede har opparbeidet seg en mening om, eller ting som på en eller annen måte står dem nært. Andre saker velges bort, eller fanger ikke en gang oppmerksomheten deres.

Til tross for farene ved influencernes påvirkning på disse unge menneskene, velger jeg å se på det som positivt. For dem som ikke leser nyheter eller holder seg oppdatert på hva som skjer i samfunnet kan informasjonen de får via influencere gi dem et grunnlag for videre interesse og engasjement. For dem som leser nyheter og holder seg oppdatert, kan det være et godt supplement til det de får med seg i andre kanaler.

Jeg mener derfor at influencerne fungerer som opinionsledere, og at dette kan ha en positiv effekt på unge borgere. Likevel er det viktig å være kritisk til hva som deles, og hvordan følgerne videre benytter seg av dette.

Litteratur:

Abidin, Crystal (2016), «Aren´t These Just Young, Rich Women Doing Vain Things Online?»: Influencer Selfies as Subversive Frivolity. Social media + society. April-June 2016: 1–17.

Fraser, Nancy (1995), From redistribution to Recognition? Dilemmas of Justice in a ‘Post- Socialist Age’. ProQuest, Vol. 0, Issue 212, London.

Lazarsfeld, Paul F; Berelson, Bernard & Gaudet, Hazel (1944), The people‘s choice. How the voter makes up his mind in a presidential campaign. New York, Duell, Sloane and Pearce.

Stadig flere kan få bredbånd via fiber

Nkoms dekningsundersøkelse for 2018 viser at stadig flere har tilbud om bredbånd via fiber. Sett under ett har nå 59 prosent av norske husstander mulighet til å tegne et fiberabonnement. Det er 180 000 flere husstander enn i 2017. Men det er likevel store forskjeller mellom by og land når det gjelder tilbud. Mens 98 prosent i tettbygde strøk har mulighet for å få bredbånd med minst 30 Mbit/s, er tilsvarende tall for spredtbygde strøk 49 prosent.

LES MER HOS NKOM (26/09/2018)

Britiske aviser vil ha Facebook- og Google-avgift

Britiske aviser krever at Facebook og Google skal betale en avgift som skal brukes til å finansiere journalistikk. De mener også at Facebook og Google må gjøres ansvarlige for innholdet som publiseres på plattformene deres. Avisene foreslår i tillegg at det gis skattefordeler ved investering i undersøkende journalistikk. Utspillene kommer som et svar på den britiske regjeringens utredning av framtiden for britisk medieindustri. Som i Norge har avisene i Storbritannia mistet store deler av inntektene sine de siste årene. 

LES MER HOS GUARDIAN (26/09/2018)

Lokalavisene leses fortsatt på papir

Selv om mange aviser har satset digitalt, er papirutgaven fortsatt svært viktig – både for lesere og aviser. Veksten i digitale abonnementer har ofte dreid seg om såkalte komplettabonnement, hvor leseren får både papiravis og digital tilgang, gjerne ved at papirabonnementet automatisk gir tilgang til nettutgaven. Hele 68 prosent av avisenes totalopplag (nett og papir) er papirbasert. For mindre lokalaviser er tallet enda høyere: 89 prosent. Dermed er planene om store kutt i postombæringen en svært alvorlig sak for disse avisene. Dette handler ikke bare om lesere som foretrekker papir, men også om at annonse- og abonnementsinntekter fra papirutgaven fortsatt spiller en viktig rolle for avisenes økonomi. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (26/09/2018)

Fortsatt trøbbel for mediemåling

Den nye medieportalen hos Kantar TNS, som skal gi alle daglige brukertall for aviser og nettsteder, har fortsatt problemer, og sviktet under Mediebedriftenes Landsforenings presentasjon av lesertall i går. Portalen skal erstatte tidligere opplegg og tilby brukertall som kombinerer intervjudata og trafikkmålinger, for alle digitale enheter. Nytt opplegg og nye tall skulle vært klare i mars i år, men ble forsinket, og portalen inneholder fortsatt bare 2017-tall. Lesertallene som ble lagt fram i går (som PDF) manglet resultater for nettbrett. Mediebedriftene sier tålmodigheten nå begynner å bli tynnslitt. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
DU FINNER DEN NYE PORTALEN HER (26/09/2018)

TV 2s millionkontrakt i havn

Etter flere måneders utsettelse, har TV 2 nå signert avtalen om kommersiell allmennkringkasting med Kulturdepartementet. Statens bidrag vil være inntil 135 millioner kroner per år. Avtalen innebærer blant annet at TV 2s hovedredaksjon for nyheter blir værende i Bergen, og den krever daglige nyhetssendinger og norskspråklig TV-innhold for barn og unge. Ifølge TV 2‑sjef Olav T. Sandnes skal kanalen oppbemanne med ti nye stillinger i Bergen. Discovery og MTG angriper avtalen, og mener den kan være et brudd på EØS-avtalen. Avtalen gjelder i fem år fra 1. januar 2019. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
SE AVTALEN HOS KULTURDEPARTEMENTET (26/09/2018)

Hjemmet fortsatt største ukeblad

En fjerdedel av Norges befolkning (12 år+) leser et ukeblad eller magasin på papir daglig, viser de siste lesertallene fra Kantar TNS. Ukebladet Hjemmet er fortsatt størst, og har sammen med flere andre blader hatt en liten økning i lesertallene, mens Se og Hør fortsatt mister lesere. Tegneseriebladet Pondus gjør det enda bedre enn Hjemmet, og har nå 468 000 lesere. Lesertallene for ukepressen er fortsatt basert på papir, og er dermed sammenlignbare med tidligere tall. 

LES MER HOS MEDIER24
SE TALLENE HOS MBL (25/09/2018)

Ny regnemåte for avisenes opplags- og lesertall

Avisene presenterer nå opplags- og lesertall hvert halvår, og for begge er metoden endret. For opplagstallene ser hovedendringen ut til å være at det er åpnet for å ta med abonnement med store rabatter. Tidligere kunne ikke abonnement med mer enn 50 prosent rabatt telles med. Det er også gjort endringer for hvordan tilgang via bedriftsabonnement telles. Forrige gang opplagsmålingen ble endret var i 2014, da også digitale abonnement begynte å telle med, og en fikk opplagstall for kategoriene papir, digitalt og netto total. For lesertallene er endringene større: Der nettutgavene ble målt med to ulike undersøkelser som ga to ulike tall – en intervjubasert og en som målte trafikk på nettstedene – er disse metodene nå kombinert, og skal gi ett lesertall som skal dekke både PC/Mac, nettbrett og mobil. 

LES OM ENDRINGENE I OPPLAGBEREGNINGEN HER
LES MER OM DE NYE LESERTALLENE HER
LES OGSÅ HOS MEDIER24 (25/09/2018)

Fall i lesing av papiraviser, men ikke for Klassekampen

Mens metoden for nettavisenes lesertall er helt endret, er de siste lesertallene for papiraviser fortsatt etter gammel lest. Dagens tall – som gjelder 12 måneder – viser nedgang for lesing på papir på 7,7 prosent totalt. VGs papirutgave faller mest, med 20 prosent. Av de 149 avisene som blir målt på papir, er det bare ti som har fått flere lesere, og den suverene vinneren er Klassekampen, som øker med 25 prosent. For nettavisene er ikke tallene sammenlignbare med tidligere målinger, men VG er fortsatt størst. 

LES MER HOS MEDIER24
LES ENDA MER HOS MEDIER24
DU FINNER ALLE TALLENE HER (25/09/2018)

Instagram-gründere trekker seg etter intern Facebook-strid

Gründerne av bildedelingstjenesten Instagram, Mike Krieger og Kevin Systrom, trekker seg fra selskapet, åtte år etter den første lanseringen. Instagram ble kjøpt av Facebook i 2012 for nærmere seks milliarder kroner. Ifølge nyhetsnettstedet Bloomberg har gründerne vært uenige med Facebook-sjef Mark Zuckerberg om Instagrams videre utvikling, og Zuckerberg skal ha ønsket stadig større kontroll i den daglige driften. 

LES MER HOS NRK (25/09/2018)

Foto: Anthony Quintano cb

Instragram-gründere trekker seg som følge av Zuckerbergs økende innflytelse.

NRKs nye nettserier engasjerer

Etter storsuksessen Skam har NRK kommet med flere dramaproduksjoner for ungdom. Felles for nettseriene Blank, Lovleg og 17 er lave budsjetter og uerfarne skuespillere, og alle benytter en moderne fortellermåte ved å inkludere sosiale medier i formidlingen. Seertallene viser at også disse seriene engasjerer. Den første episoden av 17 er sett 120 000 ganger i løpet av to uker. Til sammenligning ble Skam sett 214 000 ganger i løpet av et helt år.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (25/09/2018)

TV-streiken over

Virke Produsentforeningen og Norsk filmforbund er blitt enige, og streiken blant ansatte i norske TV-dramaserier er avsluttet. Streiken handlet om et krav om minstelønnssatser i dramaproduksjoner for TV — en ordning som er innført for filmproduksjoner. Partene er blitt enige om å starte en utredning om satser for minstelønn som det skal forhandles om i 2019. 

LES MER HOS KAMPANJE (25/09/2018)

Store annonsebyråer kritiske til Facebook

Et av verdens største mediebyråer, GroupM, stiller spørsmål rundt Facebooks annonsedata. Facebook gir ikke fullt innsyn i hvordan selskapet måler annonsevisninger, og GroupM oppfordrer nå alle til å stille kritiske spørsmål. Også Google har fått kritikk for manglende innsyn. GroupM har derfor utviklet sitt eget kortformat for reklamefilmer som kan fungere som et alternativ til Facebook og YouTube. Hensikten er å tilby annonsørene en annonseform med garanti om at visninger ikke skjer på uønskede nettsider, og med visningsdata som kan kontrolleres. 

LES MER HOS DIGIDAY (24/09/2018)

Resett-redaktør får ikke bli med i Norsk Redaktørforening

Et enstemmig styre har avslått Helge Lurås’ søknad om medlemskap i Norsk Redaktørforening på grunn av Resetts gjentatte brudd på Vær varsom-plakaten. At Resett har tilbudt et intervjuobjekt store pengebeløp for å stille til intervju og oppfordret til boikott av andre medier er også en del av begrunnelsen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/09/2018)

Comcast inn på det europeiske TV-markedet

Etter en lengre budkrig mellom Murdoch-eide Fox og det amerikanske kabel-TV- og bredbåndselskapet Comcast, er Comcast ny eier av 61 prosent av det europeiske TV-selskapet Sky. Rupert Murdoch har i flere år ønsket å kjøpe seg opp fra 39 til 100 prosent i Sky, men etter skandalene rundt Murdochs aviser i Storbritannia måtte kjøpet gå flere runder hos britiske myndigheter. I mellomtiden har Murdoch solgt Fox til Disney, og giganten Comcast kastet seg inn i en heftig budrunde for å kapre Sky. Comcast prøvde også å utmanøvrere Disney og kjøpe Fox, men uten hell. Sky ble etablert som Europas første TV-satellittselskap på 1980-tallet. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV 
LES MER HOS GUARDIAN (24/09/2018)

Murdoch beskyldes for å styre australsk politikk

Murdochs store mediemakt i Australia settes under lupen av avisen Guardian. Murdoch beskyldes for å få statsministere sparket, for å bruke mediemakten til australske News Corp til å bestemme hvilke regjeringer Australia skal ha, og for tette bånd til det konservative partiet. Blant annet skal avisene hans ha drevet omfattende kampanjer både mot en grønn klimapolitikk og et nytt lovverk mot rasediskriminering. Politikere forteller at ingen tør å vingeklippe Murdochs makt, fordi de er redde for at han skal «knuse» dem. News Corp Australia kontrollerer 60 prosent av avisopplaget, i tillegg til TV- og radiokanaler. 

LES MER I GUARDIAN (21/09/2018)

Foto: David Shankbone cb

Rupert Murdoch beskyldes for å dirigere australsk politikk.

Toppbloggere med millionformuer

De norske toppbloggerne tjener penger som aldri før, og flere av dem har nå millioner i formue. Ettertraktede annonsesamarbeid og den klare profesjonaliseringen av bloggbransjen vil ifølge Pål Nisja-Wilhelmsen i Nettavisen merkes på bunnlinjen til flere av de tradisjonelle medieselskapene. Regjeringen vil samtidig øke bevilgningen til Forbrukertilsynet slik at de i enda større grad kan følge med på bloggernes merking av reklame.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+ (21/09/2018)

Forbud mot lange artikler

Allmennkringkasteren Danmarks Radio (DR) har nå fått forbud mot å publisere «lange, dyptgående artikler» på nettsidene sine. Dette kommer fram i den nye public service-kontrakten som kulturministeren i Danmark har lagt fram. Bakgrunnen er press fra danske aviser om urimelig konkurranse fra DR. Forbudet får kritikk for å svekke armlengde-prinsippet, som handler om at staten ikke skal blande seg i redaksjonelle avgjørelser. I tillegg er DR pålagt å spare 20 prosent i løpet av fem år.

LES MER HOS DANSKE JOURNALISTEN (21/09/2018)

Nytt senter for undersøkende journalistikk

Denne uken åpnet Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen. Formålet er å styrke satsingen på gravejournalistikk. Alle journalister kan søke om støtte til sine graveprosjekter, og kan bruke senteret som midlertidig arbeidssted under arbeidet med prosjektet. Senteret får støtte fra Fritt Ord og Sparebanken Vest, og er sikret finansiering i minst fire år. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/09/2018)

Samferdselsministeren svarer avisbransjen

Avisbransjen frykter store nedleggelser dersom Posten går over til å distribuere annenhver dag fra år 2020. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) gir imidlertid tydelig beskjed om at staten ikke kan forventes å betale store summer for avislevering. Dale oppfordrer bransjen til å finne alternative løsninger for å levere avisene mer effektivt. Han forteller at departementet jobber med å finne såkalte avbøtende tiltak for å minske de negative konsekvensene for mediehusene, og understreker at regjeringen ennå ikke har lagt frem forslag til endringer i postloven. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (20/09/2018)

Facebook lanserer datingtjeneste

Facebook blir ikke mettet på å kapre nye markeder, og nå er det datingmarkedet som står for tur. Facebook skal lansere en egen datingtjeneste. Da nyheten ble kjent, falt aksjene til Match Group, selskapet bak blant andre Tinder, med 20 prosent.

LES MER HOS E24 (02/05/2018)

Nordmenn føler de får mindre igjen for NRK-lisensen

I sin årlige profilundersøkelse spør NRK hvorvidt folk synes de får god valuta for lisensen. I 2018 pekte pilene nedover. Prosentandelen som mener at de i meget eller ganske stor grad får valuta for lisensen falt i alle aldersgrupper, og aller mest blant de mellom 15 og 29 år. Her mener 53 prosent at de får valuta for lisensen. Det skriver Dagens Næringsliv (betalt sak). Ifølge fungerende mediedirektør, Marius Lillelien, tar NRK resultatet på alvor. Han tror de planlagte kuttene i sendetiden til lokale nyhetssendinger, samt seernedgangen for de lineære TV-kanaler kan ha vært medvirkende.

LES MER HOS DN+ (02/05/2018)

Alexandra Beverfjord ny sjefredaktør i Dagbladet

Alexandra Beverfjord overtar stillingen som ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Dagbladet etter John Arne Markussen. Beverfjord kommer fra stillingen som nyhetsdirektør i NRK. Hun har fra tidligere lang erfaring fra Dagbladet, blant annet som nyhetsredaktør.

LES MER HOS MEDIER24 (02/05/2018)

Debatt etter VGs kritikk for merking av innholdsmarkedsføring

Etter at VG nylig fikk kritikk av PFU for merkingen av innholdsmarkedsføring, ønsker redaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, at Norsk Presseforbund rydder opp i reglene. Artiklene i VG var merket med «Annonsørinnhold», annonsørenes logo og markert med doble skillelinjer i bunnen, men PFU ga avisen kritikk for ikke å ha ivaretatt punktet i Vær Varsom-plakaten som sier at man aldri skal svekke det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Markussen hevder PFU skaper forvirring, og samtidig bryter med sine egne, tidligere signaler om merking av innholdsmarkedsføring.

LES MER HOS KAMPANJE (30/04/2018)

EU krever 30 prosent europeisk innhold på Netflix

Netflix, Amazon og andre strømmetjenester må ha minst 30 prosent europeisk innhold i sin portfolie, ifølge forslaget til en ny EU-lov som ble vedtatt i Brussel denne uken. Strømmetjenestene må også finansiere europeiske TV-serier og filmer, enten gjennom direkte støtte eller gjennom bidrag til nasjonale filmfond. De foreslåtte lovendringene vil også gjelde videoer på plattformer som Facebook og Youtube, i de tilfeller videoinnhold er en essensiell del av plattformens virksomhet. Lovforslaget skal behandles i juni, og må til slutt godkjennes av Europaparlamentet og EU-landene.

LES MER HOS THE GUARDIAN (27/04/2018)

Netflix må tilby minst 30 prosent europeisk innhold dersom lovforslaget godkjennes. (Skjermdump).

Stor økning i digitalabonnenter for Polaris

På ett år har antall rene digitalabonnenter i Polaris Media økt med 69 prosent. Antallet digitalabonnenter per 1. kvartal 2018 nærmer seg 50 000, som er en fjerdedel av det totale antallet abonnenter. Økte brukerinntekter har ført til at Polaris Media for tredje kvartal på rad hadde økning i inntektene. Annonseinntektene på papir har som forventet fortsatt å synke, men de digitale annonseinntektene har økt tilsvarende.

LES MER HOS MEDIER24 (27/04/2018)

Hver tredje pensjonist har Instagram

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser at Instagram-bruken blant nordmenn over 60 år har økt betydelig de siste årene. Nå har 30 prosent i denne aldersgruppen Instagram-profil. Facebook fremdeles er det største sosiale mediet i Norge. 3,5 millioner nordmenn har profil, og bruken er stabil. Én av to sjekker Facebook mens de ser på TV. På andreplass kommer Snapchat, med rundt 2,5 millioner brukere.

LES MER HOS IPSOS (27/04/2018)

Lydbok og e‑bok i vekst

Norske lesere blir stadig mer digitale. Bruk av både e‑bøker og lydbøker har økt de to siste årene, og flere handler nå bøker på nettet. Det viser Leserundersøkelsen, publisert av Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Bokhandelen er derimot fremdeles den klart foretrukne handelskanalen for bokkjøp. Nesten ni av ti nordmenn har lest minst én bok det siste året, og vi kjøper flere bøker enn for to år siden.

LES MER HOS BOK365
LES MER HOS BOKHANDLERFORENINGEN (25/04/2018)

Økt hat mot journalister og medier

Den seneste rapporten fra den internasjonale journalistorganisasjonen Reporters Without Borders viser at presidentene Donald Trump, Vladimir Putin og Xi Jinping bidrar til å skape et fiendtlig og hatefullt klima mot journalister, mens de samtidig forsøker å kontrollere mediene. Organisasjonen mener at hatet mot journalister er farlig og en trussel mot demokratiet. Også i land som Tsjekkia og Slovakia truer autoritære ledere og populistiske politikere pressefriheten.

LES MER HOS MEDIER24 (25/04/2018)

Foto: Peter Tkac cba

Den slovakiske journalisten Jan Kuciak og kjæresten ble drept i mars, og siden har det vært store demonstrasjoner mot regjeringen og myndighetene. Demonstrasjonene pågår fortsatt.

Unge jenters opplevelser og erfaringer med Instagram var utgangspunktet for min masteroppgave som ble levert våren 2016. Til sammen intervjuet jeg 15 unge jenter i alderen 14–15 år. Informantene gikk på 10. trinn ved en ungdomsskole i Bergen. Det ble gjennomført syv parintervjuer (to informanter på hver gruppe) og ett enkeltintervju.

I denne artikkelen, som er basert på dette arbeidet, diskuterer jeg hvilke bilder informantene publiserte på Instagram og hvilket inntrykk av seg selv de ønsket å gi gjennom disse bildene.

Ønsker privatliv

Alle informantene jeg snakket med hadde et godt forhold til Instagram, og mange hadde også Instagram som favoritt av de sosiale mediene. Jeg ble overrasket over at nesten alle informantene hadde to brukerkontoer på Instagram. De hadde en offentlig konto som var åpen for alle og en privat konto som var lukket og kun for nære venner. Med nære venner henviste informantene til sine beste venner, ofte gode venninner, og de som de pleide å være sammen med på skolen og på fritiden. De fleste informantene var opptatt av å ha få følgere på sin private konto (noen titalls) og flest mulig følgere på sin offentlige konto (gjerne flere hundre). Ifølge informantene var det vanlig å ha flere brukerkontoer på Instagram, og de visste om flere som hadde så mange som fire-fem kontoer.

På spørsmål om hvorfor de hadde flere brukerkontoer på Instagram oppga informantene årsaker som at de ønsket å uttrykke ulike sider av seg selv til ulike publikumsgrupper, de hadde flere kontoer fordi det var populært og noe “alle” hadde, og fordi de ønsket privatliv. Enkelte ønsket ikke at foreldre, andre familiemedlemmer og ukjente skulle se alt som de delte på Instagram.

Selv om informantene hadde to brukerkontoer på Instagram, brukte de ikke kontoene like mye. Den private kontoen var en klar favoritt og informantene var oftere inne på denne kontoen enn på den offentlige kontoen. Enkelte sa de sjekket den private kontoen så mye som “hele tiden”. Informantene publiserte også oftere bilder på den private kontoen enn på den offentlige kontoen. Flere sa at de likte den private kontoen best fordi bildene var “gøyere” på denne kontoen enn på den andre kontoen. Det informantene gjorde mest på Instagram, var å se på andres bilder, publisere egne bilder og trykke ‘liker’ på venners bilder.

Den private kontoen er «mer ekte»

Bilder på offentlig konto på Instagram ble av informantene beskrevet som “fine” og “ordentlige” bilder. Informantene publiserte her gjerne bilder av seg selv, bilder sammen med venner eller bilder fra spesielle anledninger og merkedager, som konfirmasjonsdagen, sommerferien, Halloween og julen.

Flere av informantene sa at de gjerne brukte “litt tid” på å publisere et bilde på offentlig konto på Instagram. Det som tok tid var å ta selve bildet, redigere bildet og skrive bildetekst. Informantene redigerte bildene sine enten i Instagram eller i andre redigerings-apper.

Bildene som informantene publiserte på offentlig konto på Instagram var “fine bilder”, ofte av dem selv eller bilder sammen med venner. Informantene publiserte kun fine bilder på denne kontoen, fordi de ønsket at publikum skulle få et godt inntrykk av dem. Illustrasjonsbildene er fra passiionforfashion og er ikke fra informantenes brukerkontoer. Tillatelse til å bruke bildene er innhentet.

Bildene som skulle publiseres på den lukkede kontoen ble ikke utsatt for samme utvelgelseskriterier. På denne kontoen var informantene mest opptatt av at bildene skulle være morsomme, hverdagslige og få venner til å le. Som én av informantene sa om hvilke bilder hun publiserte på privat konto:

“[…] Hvis eg for eksempel […] går ute og det er glatt og eg ser en venninne som sklei, så kan det vær at eg tar bilde av hun og legger det ut på privatbrukeren liksom. Det er litt mer sånn […] morsomme ting og mer […] hverdagslige ting… det eg gjør om dagen […]”.

Bilder på privat konto viste altså det hverdagslige og det som informantene syntes var morsomt. På denne kontoen brukte informantene, i motsetning til offentlig konto, ikke lang tid på verken å fotografere eller publisere et bilde. Her ble bildene publisert med en gang etter at de ble tatt og uten å bli redigert. Informantene omtalte bildene på sin private konto som “tullebilder” og “stygge bilder”. De mente også at bildene på denne kontoen var mer “personlige”, “private” og “ekte” enn bildene på deres offentlige konto. En av informantene sa at hun syntes den private kontoen viste bedre hvem hun var som person enn den offentlige kontoen på Instagram.

I det siste har det blitt populært at profilerte personer viser en mer privat og uredigert side av seg selv i sosiale medier. Malin Nesvoll Vangsnes, kjent som Makeupmalin, og Ulrikke Falch, kjent som Vilde fra Skam, er gode eksempler på dette. Bildene er hentet fra deres kontoer på Instagram. Tillatelse til å bruke bildene er innhentet fra begge.

Inntrykksstyring på Instagram: ‘Likes’ viktig for populariteten

På begge brukerkontoene på Instagram var informantene opptatt av hvilket inntrykk publikum fikk av dem. Det å prøve å kontrollere hvilket inntrykk andre får av deg som person, beskrives av sosiologen Erving Goffman som impression management. På privat konto ønsket de fleste informantene som nevnt å bli oppfattet som morsomme. Ved å dele “tullebilder” på sin private konto viste informantene til sine nære venner at de hadde selvironi og mye humor.

På offentlig konto var de fleste informantene opptatt av å fremstå som ordentlige og pene. Enkelte var spesielt opptatt av at gutter skulle like bildene deres. Det var for eksempel en informant som sa at “bildene går jo ofte til guttene” og viste til bildene på hennes offentlige konto. Informantene var også opptatt av å fremstå som populære på sin offentlige konto. Måten de viste at de var populære på var gjennom likes. For enkelte av informantene ble presset om å få likes for stort og førte til at de sjelden publiserte bilder på sin offentlige konto. De sa de var redde for at andre skulle tenke de var upopulære og “venneløse” om de ikke fikk nok likes på bildene sine på offentlig konto. På privatkontoen var likes derimot ikke viktig.

Et spørsmål man kan stille er hvorfor informantene var så opptatt av å fremstå som perfekte og populære på sin offentlige konto og så lite opptatt av det på sin private konto. Det er to elementer som er særlig viktig her: publikum og hvorvidt kontoene til informantene var åpne eller lukkede. Publikum på privat konto var som sagt nære venner, og det betydde for informantene at de kunne slappe mer av og ikke trengte å være like selektive i hvilke bilder de publiserte. Det var for eksempel enkelte som sa at de pleide å publisere bilder av seg selv uten sminke på denne kontoen, noe de aldri gjorde på sin offentlige konto. Det at kontoen var privat og kun for nære venner, bidro altså til å skape en trygg atmosfære for informantene.

På offentlig konto var publikum som kjent større, mer sammensatt og mer ukjent. Publikum var ukjent siden informantene hadde offentlig konto og da ikke kunne vite hvem som faktisk besøkte kontoene deres. På denne kontoen kunne også foreldre og andre ansvarlige voksne se hvilke bilder de publiserte. Årsaken til at informantene publiserte fine og ordentlige bilder på sin offentlige konto, var altså det store publikumet og at de ønsket at de som så bildene deres skulle få et best mulig inntrykk av dem. Det er ikke sikkert at alle humorbildene som informantene delte på sine private kontoer hadde falt i smak hos publikum på deres offentlige konto.

Privat konto gir rom for eksperimentering

Informantenes selvpresentasjon på offentlig konto er imidlertid ikke uvanlig. Forskning viser at det er det positive som dominerer i sosiale medier og at de fleste deler bilder som viser dem fra sin beste side. På den måten kan man si at informantenes selvpresentasjon på offentlig konto er i tråd med samfunnets forventninger og normene som finnes i dag i sosiale medier.

Det finnes også noen likheter mellom måten informantene fremstilte seg selv på offentlig konto og det tradisjonelle skjønnhetsidealet for kvinner. Skjønnhet og femininitet har ifølge David Gauntlett historisk vært forbundet med kvinnelige interesser og er fremdeles sentrale temaer innen kvinnemagasiner. Det at informantene var opptatt av å publisere pene bilder av seg selv på offentlig konto, viser at skjønnhet var noe som opptok dem. Det var også tydelig i hvem informantene fulgte på offentlig konto, da mange fulgte brukerkontoer innen mote og sminke.

Slik var det derimot ikke på informantenes private kontoer. Her publiserte informantene som kjent morsomme og såkalte “stygge” bilder og brydde seg lite om sminke og skjønnhet. På grunnlag av dette kan man si at informantene på sin private konto i større grad lekte med det tradisjonelle kvinnebildet. Denne eksperimenteringen kan bli sett i forhold til Anthony Giddens’ teori om identitet som et refleksivt prosjekt. Med dette mener han at identitet ikke lenger er noe gitt, men noe vi selv er med på å skape og utvikle. Det kan virke som at informantenes private konto, i mye større grad enn deres offentlige konto, ga dem rom for eksperimentering og identitetsutfoldelse. På offentlig konto var informantenes identitet som vist i større grad gitt, fordi de fremstilte seg selv på en mer tradisjonell feminin måte. Når det er sagt kan man også argumentere for at informantene utførte identitetsutfoldelse på begge brukerkontoene sine, bare at den ene kontoen ga informantene mer frihet enn den andre.

Enkelte bryter med sosiale normer

Selv om de fleste informantene stort sett fulgte de samme sosiale normene på Instagram, var det også enkelte av informantene som gikk mot strømmen. Det var for eksempel én informant som gjorde det motsatte av de andre ved at hun publiserte “tullebilder” på sin offentlige konto. Med dette mente hun bilder som ikke var redigerte og som viste “tull og tøys”. Med andre ord hadde hennes offentlige konto mange likheter med de andre informantenes private kontoer. Dette viser at ikke alle informantene var like opptatt av å fremstå som “pene og populære” på offentlig konto og at det var enkelte informanter som gjorde det motsatte av de andre.

Den siste tiden har det også blitt mer søkelys i mediene på å vise det ekte og uredigerte, særlig blant offentlige personer. Malin Nesvoll Vangsnes, kjent som Makeupmalin, er et godt eksempel på dette. Vangsnes blir i en artikkel fra NRK omtalt som “angstens ansikt” og har fått skryt for sin åpenhet om psykiske lidelser. Hun er aktiv innen de fleste sosiale medier og kjennetegnes av en ærlig og personlig stil. Andre eksempler på kvinner som viser en mer uredigert side av seg selv i sosiale medier, er Ulrikke Falch, kjent som Vilde i Skam, og Ida Fladen, kjent fra TV-programmene Happy Go Lucky og Sykt perfekt.

Med tiden vil kanskje enda flere unge jenter kaste seg på denne bølgen og ikke lenger være like opptatt av å vise det perfekte og polerte. Det at informantene hadde en privat konto hvor de viste en mer privat og personlig side av seg selv, kan i så måte være et steg i den retning.

Vanlige punkter i dagens brukeravtaler (Fra filmen “Terms and conditions may apply”)

Ingenting er gratis

I filmen «Terms and conditions may apply», som ble vist på Bergen Internasjonale Filmfestival i år, er et av hovedargumentene at vi som for forbrukere og borgere er for naive i møtet med Facebook og Google. Selv om noe er gratis, betyr det ikke at disse firmaene er spesielt snille, eller alltid vil vårt beste. De bærer ikke det samme moralske ansvaret staten ofte gjør når den tilbyr gratistjenester. Dette er forretninger. Ingenting er gratis – og dersom du får noe fra firmaene — vil de garantert ha noe tilbake for det. LinkedIn, for eksempel ønsker seg:

… a nonexclusive, irrevocable, worldwide, perpetual, unlimited, assignable, sublicenseable, fully paid up and royalty-free right to us to copy, prepare derivative works of, improve, distribute, publish, remove, retain, add, process, analyze, use and commercialize, in any way now known or in the future discovered, any information you provide, directly or indirectly to LinkedIn, (…) without any further consent, notice and/or compensation to you or to any third parties. Any information you submit to us is at your own risk of loss. (Min egen utheving)

Kort sagt: LinkedIn kan gjøre hva de vil, når de vil med informasjonen din.  Slike eller lignende avtaler har også firmaer som Facebook, Snapchat, Tinder og Instagram. Dersom du bruker noen av disse tjenestene, har du allerede sagt ja til en hel rekke villkår, og sagt fra deg en hel del rettigheter via lange kontrakter. Sannsynligheten er stor for at du ikke har lest disse kontraktene. Brukeravtaler som den vist over virker ikke spesielt sympatiske. Plutselig ble det ikke så fristende å bruke LinkedIn til noe som helst. Disse selskapene tar ikke sjelen din. Men du ender opp med å gi fra deg en hel del andre ting i det øyeblikket du laster ned appen, lager deg en konto, eller begynner å bruke programmet.

Delt ansvar

Det er vår egen feil at vi ikke leser kontrakter vi sier ja til. Men firmaene det er snakk om gjør ikke saken bedre. De har gjort det lettest mulig for oss å si ja uten å forstå. Dersom man ønsker å sette seg inn i konsekvensene av sine egne handlinger, må man både ha veldig god tid, og høyere utdannelse. I «Terms and conditions may apply» får vi vite at en må sette av 180 timer per år, eller en hel måned med arbeid, dersom en skulle lese alle dokumentene vi sier ja til.  Nylig slo en studie fast at Googles brukerbetingelser (EULA) er like vanskelige å lese som det episke diktet «Beowulf», når det kommer til bruk av vanskelige ord og generell setningsoppbygging. Videre hevder forskerne i studien at kun en liten del av de som leser betingelsene, faktisk vil klare å forstå dem – på grunn av svært komplisert juridisk og teknisk språk. Med tanke på Googles posisjon og funksjon i samfunnet, begynner dette å ligne på et problem som angår om ikke alle, så i hvert fall svært mange.

(Foto: Colourbox)

Er det egentlig så farlig?

I “Terms and conditions may apply” argumenterer filmskaperene overbevisende for at innsamlingen og systematiseringen av detaljerte persondata er uheldig. Ikke minst på grunn av konsekvensene av at firmaene selger denne informasjonen videre til andre.  I 2008 fikk en rekke amerikanske bankkunder kredittgrensen sin redusert betraktelig. En av disse var en forretningsmann, som fikk trøbbel med å betale for hotelloppholdet sitt. Kredittkortfirmaet oppga hans handlehistorikk som grunn for reduksjonen. Han hadde nemlig handlet på en butikk (Wal-Mart) hvor mange av de andre kundene hadde dårlig betalingsevne.  I Nederland solgte et GPS-firma informasjon om sine brukere til myndighetene, som deretter satte opp fartsmålinger langs strekningene hvor bilistene kjørte raskest.

Verdt å protestere mot

Noen av disse eksemplene virker kanskje virkelighetsfjerne i en norsk kontekst. Men mye av den samme informasjonen samles inn fra norske brukere. Her er det utvilsomt et poeng i å være på vakt. Og det er garantert verdt å undersøke hva man faktisk har gitt ulike applikasjoner tilgang til — og vurdere om man virkelig trenger programmet. Det burde også være et poeng i å si fra. Dersom firmaene taper inntektskilden sin – altså  brukere – kan det jo godt tenkes at de endrer praksis. Kravet om klarspråk i statlig kommunikasjon og formidling bør også gjelde for private aktører. Det er ikke så mye forlangt å ønske seg disse dokumentene i en språkdrakt folk faktisk kan forstå.  Sist men ikke minst burde vi være årvåkne ovenfor nye regler og lover som tillater utvidet sanking, lagring og bruk av personlige data.