Men det går faktisk an å tenkje positivt for medievitarar også. Det går an å formulere optimistiske visjonar knytt til teknologiutviklinga innan medier og kommunikasjon. I dette innlegget vil eg supplere pessimisten Hans Jonas med optimisten John Dewey, og vise korleis vi kan bruke hans måte å tenkje på for å fikse den norske offentlegheita anno 2020.

Skift retning på ytringsenergien

Folk flest har mykje på hjartet, og ytrar seg villig vekk i sosiale medium. All den energien som går med til å skrive og fotografere på Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat kunne i prinsippet brukast annleis. Kva om borgarane kunne overtydast til å gjere ein friviljug innsats for å lage sakleg, relevant og samfunnskritisk journalistikk som mediene til og med fekk gratis? 

            No har det rabla for Lars Nyre, vil ein kunne meine. Det er urealistisk å tru at medievitarar kan bidra til ei slik endring! Eg vil no likevel argumentere for denne posisjonen. Det er eit visst grunnlag for optimisme fordi fleire studentprosjekt dei siste åra har vist kor lett det er for unge folk å foreslå slik konstruktiv endring.

            Våren 2019 laga studentar ved UiB prototypen Ekko; ein app som gjer ditt nyheitstips til ein artikkel i lokalavisa med minimal innsats. Våren 2020 laga studentar ved Universitetet i Stavanger fem prototypar for redaksjonell nyvinning. Desse utviklingsprosjekta gjev eit hint om kva som kunne lagast viss verkeleg tunge ressursar vart sett inn. 

Offentlegheita har eit problem

Gode gamle Jürgen Habermas seier at offentlegheita er eit varslingssystem for problem som må behandlast av det politiske systemet fordi dei ikkje kan løysast andre stader (Between Facts and Norms 1996: 359–60). Offentlegheita kan best skildrast som eit kommunikasjonsnettverk der politisk informasjon vert formidla ved at borgarane fungerer som sensorar som fangar opp viktige forhold og melder frå gjennom t.d. sosiale medium, lokale medium, debattarrangement og liknande. 

            Men sosiale medium er er eit dårleg varslingssystem! Teknologipessimisten Hans Jonas ville sagt at dei er uttrykk for eit utstoppeleg teknologisk framskritt som ikkje tek omsyn til andre verdiar enn endå meir framskritt. Sosiale medium er laga for at vi skal trykke på knappane og skape aktivitet for dei globale medieaktørane, ikkje for at vi skal kommunisere fornuftig i offentlegheita.

Rett nok har vanlege menneske gode vilkår for å ytre seg i sosiale medium, men debatten er lite sakleg og lite prega av tillit. Dei unge ser underholdningsvideoar på TikTok og YouTube i staden for å engasjere seg politisk. Dei gamle kranglar seg i hel på Facebook. Hatprat i filterbobler har for lengst spreidd seg ut av små fora, og bidreg til å svekke den offentlege samtalen. Det er dessutan eit overdrive personfokus i sosiale medium. 

            I ei fersk doktoravhandling hevdar Ida Andersen at sosiale medium er ikkje er laga for å stimulere til offentleg debatt, men til å vise fram påstandar og skape reaksjon. “Debatter på Facebook er dominert av selvhevdelse og moralsk posisjonering framfor konstruktiv argumentasjon”, seier ho i eit intervju i Klassekampen 27. august 2020. Vi er generelt blitt dårlegare til å argumentere for standpunkta våre, og dårlegare til å skifte frå “eg meiner” til “vi meiner” fordi dette så sjeldan vert forventa av oss i sosiale medium, seier Andersen. Ho underbygger tanken om at det trengst ein dugnad for skape høgare kompetanse i å drive konstruktiv diskusjon i den norske offentlegheita.

Problemet kan løysast

Problemet kan løysast dersom medievitskapen, informasjonsvitskapen og journalistikken inntek ei positiv sosialkonstruktivistisk haldning og samarbeider på tvers. Denne haldinga føreset at menneska kan bygge teknologiar utifrå våre behov og interesser, og såleis forme samfunnet til det betre for flest mogeleg ved hjelp av gjennomtenkte prosjekt.

            John Dewey var ein sosialkonstruktivist før omgrepet var oppfunne, og han føreset at samfunnsvitarar kan byggje teknologar slik at dei konstruerer gode konsekvensar for menneska som tek dei i bruk: “Technologies should be “subject to constant and well-equipped observation of the consequences they entail when acted upon, and subject to ready and flexible revision in light of observed consequences” (The Moral Writings of John Dewey 1994: 203). 

            Løysinga på det dårlege debattklimaet har allereie blitt antyda. Lat oss prøve å flytte den folkelege ytringsenergien som fløymer gjennom sosiale medium over til lokale medium. Ja, til lokalavisene i norske byar, bygder, fjordar og fjelldalar. 

            Borgaren er jo allereie teknisk kompetent til å bidra med velskrivne nyheiter. Vi har alle saman publisert bilete på Instagram og Facebook, laga og redigert videoar, og formulert oss spissfindig med skrivne ord. Det bør gå an å flytte desse ferdigheitene over til lokale medium, og bruke dei til å utgjere det varslingssystemet Habermas definerer offentlegheita som.

            Borgaren må vel kunne stimulerast til å vere eit varslingssystem for kvaliteten på sine eigne livsvilkår også i lokale medier, og ikkje berre på internasjonalt eigde, globalt orienterte sosiale medium?

Flytt energien frå sosiale til lokale medium

Dersom ein vil forbetre den norske offentlegheita er det viktig å byrje i små, lokale samanhengar, for der er det lettare å konstruere ein styrka posisjon for borgarane, og lettare for borgaren å føle seg som ein bidragsytar. Det er lettare å sørge for transparent informasjonsutveksling viss teknologileverandøren er tettare på og viss du kan oppsøke redaktøren og klage på innretninga. Dei globale sosiale media som Facebook og Twitter er jo nesten fullstendig utilgjengelege for innspel frå norsk kultur.

  Hvis ein vil prøve å bygge eit varslingssystem for borgarane på 2020-talet er det ganske naturleg å ta i bruk big data, mobiltelefon og kunstig intelligens. Slik teknologi er svært kraftfull, og vil kunne få fart på overgangen frå sosiale til lokale medium. Med dei rette verkemidla kan slik teknologi understøtte lokale grasrotinitiativ så vel som globale sosiale medium.   

            Kunstig intelligens vert allereie brukt til å lage automatiserte nyheiter. Algoritmar lagar informative nyheitsaker utifrå strukturert informasjon om fotballresultat, kjøp og sal av eigedom, valresultat og andre forhold som er enkle å kvantifisere. NTB legg ut tusenvis av nyheiter som er skrivne på denne måten, og utviklinga mot meir avansert automatisering går for fullt. 

            Studentprosjektet Ekko som eg nemnte ovanfor har vorte vidareutvikla til mobilappen Tipps. Dette er eit regionalt utviklingsprosjekt for lokalaviser der lesaren/borgaren skal kunne sende inn nyheitstips til lokalavisa. Kort fortalt skal brukaren kunne ta eit bilete av ei hending, skrive faktaopplysningar inn i appen, og få autogenerert ein nyheitssak som dei også kan sjå over før dei sender den inn til lokalavisa.

            Denne appen viser at det er potensial for å understøtte og delvis automatisere ein viktig del av borgarens rolle, nemleg det å kunne ytre seg raskt og effektivt i lokale medium på omlag same vilkår som opinionsleiarar og etablerte intervjuobjekt.

Tenk positivt!

Det scenarioet eg skildrar framstår truleg som ganske hårete, men det er mogeleg å satsa i denne retningane. Tenk positivt! Av og til må ein tenkje at “det finst ikkje problem, berre utfordringar”.

            Borgaren kan lære å ytre seg på ein måte som er meir relevant og konstruktiv, og som stimulerer til samarbeid og gjensidig tillit. Slike haldningar kan stimulerast ved hjelp av kunstig intelligens bygd inn i Tipps-appen og lokalavisa i framtida. Med dei rette forteljartekniske rammene og gode interaksjonsmuligheiter kan borgarane verte posisjonert som aktive bidragsytarar. 

            Borgarane kan få ei sterkare kjensle av å eksistere samtidig med andre i den same situasjonen, der me deler konsekvensane av alle val, og sjølve må vere med å ta val. Borgarane kan oppleve at dei er komplekse menneske med sterke relasjonar til andre menneske, geografiske stader, og viktige endringsprosessar på desse stadene. Alt dette kan understøttast med den same teknologien som Facebook brukar til å engasjere folk i politisk debatt, dele morosame kattevideoar og selje reklame.

            Avanserte teknologiske verktøy treng ikkje vere kapitalistiske, med mål om maksimal vekst og global marknadsrekkevidde. Denne teknologiutviklinga kan i prinsippet vere non-profit, dugnadsbasert, og offentleg subsidiert.       

            Avanserte teknologiar for offentleg dialog kan vere godt forankra i norske, regionale og lokale omgjevnader, og vere basert på norsk kultur og språk. Dei kan lagast for å prioritere kvalitetar som er positive for norsk offentlegheit og debatt, slik som det å unngå for sterke filterbobler og ekkokammer, og dei kan vere utan sporing og manipulering av brukaren.

            Frå eit sosialkonstruktivistisk perspektiv handlar det berre om menneskas vilje til faktisk å lage teknologiar som er gode for oss, og oppføre oss på dei måtane som er gode for fellesskapet. Vanskelegare er det ikkje! 

Aftenposten og ICIJ i nytt graveprosjekt

Det internasjonale journalistnettverket ICIJ har fått tilgang til en rekke lekkede dokumenter om storbanker, som bl. a. avslører over to billioner mistenkelige transaksjoner i årene 1999 til 2017. Aftenposten har som eneste norske avis fått tilgang til dokumentene. Journalistnettverket har som mål å få journalister fra ulike land til å samarbeide, ofte om grenseoverskridende prosjekter, og sto blant annet bak prosjektet Panama Papers i 2016 (21.09.2020).

Les mer hos Journalisten.

Den digitale valgkampen forsterker splittelsen i USA

Nyhetsbildet på sosiale medier, og spesifikt Facebook, ser helt annerledes ut avhengig om du støtter Trump eller Biden, på grunn av algoritmene. NRK-journalist Heidi Taksdal Skjeseth har intervjuet to damer fra hver sin fløy som begge er aktive på Faceook. Manerene er annerledes på Facebook enn i videochatten med journalisten. På Facebook latterliggjør de meningsmotstandere sine og kommer ellers med skarpe kommentarer. 43 prosent av amerikanere bruker Facebook som nyhetskilde, og den politiske reklamen er med på å splitte USA i to. Ifølge Gunn Enli ved UiO fører negative politiske reklamer til at man får en forenklet og forvridd framstilling av motstanderen (21.09.2020).

Les mer hos NRK.

Facebooks ytringsfrihetspanel klar for start

Facebooks ytringsfrihetspanel, som får i oppgave å bestemme hva slags innhold som kan publiseres på det sosiale mediet, starter arbeidet sitt neste måned. Gruppen holder nå på å teste tekniske systemer, slik at de kan komme i gang før presidentvalget i USA. Ekspertgruppen omtales som Facebooks «høyesterett», og får myndighet til å overstyre avgjørelser tatt av Facebooks ledelse. Den tidligere statsministeren i Danmark, Helle Thorning-Schmidt, er blant medlemmene (25.09.2020).

Les mer hos Kampanje.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

NRK Nyheter når stadig flere på Snapchat

NRK Nyheters Snapchat-utgave har for første gang nådd 100 000 abonnenter. Ingunn Andersen, prosjektleder for ung-satsingen i NRK Nyheter, forteller at redaksjonen har jobbet med å nå yngre nyhetslesere i snart tre år. Det er fremdeles VG som er soleklart størst blant nyhetsmediene på Snapchat. Avisen kunne i november i fjor feire 500 000 følgere (08.09.2020).

Les mer hos Medier24.

Høyre vil fjerne støtten til riksdekkende aviser

I forslaget til Høyres nye partiprogram går partiet inn for å fjerne pressestøtten til riksdekkende aviser, og heller gi midlene til lokalaviser og til innovasjon. En slik endring i pressestøtten ville ha store konsekvenser for aviser som Klassekampen, Dagsavisen og Nationen, men også lokalaviser som Bergensavisen ville miste støtten, siden den defineres som riksdekkende i forskriften som regulerer pressestøtten. Avisene som ville bli rammet tar en stor andel av støttepotten, men er samtidig aviser som spiller en viktig rolle i den politiske debatten på nasjonalt nivå (10.09.2020).

Les mer hos Klassekampen.

Avisenes korona-stoff utgjør en tredjedel av leste artikler

Annonsørselskapet Kobler har tall som viser at nettavisenes nyhetsartikler om korona-viruset er blitt lest en milliard ganger siden viruset brøt ut. Kobler plasserer annonser i nettaviser ut fra tema og stikkord, og har verktøy som registrerer visninger av ulike typer artikler. Ifølge selskapet utgjør korona-stoffet en tredjedel av alle leste artikler hos medier selskapet har plassert annonser hos (10.09.2020).

Les mer hos Kampanje.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Metoo-dekning er vanskelig balansegang

Aftonbladets kulturredaktør Åsa Linderborg har tatt et kraftig oppgjør med journalistikken rundt #metoo i Sverige. Hun slakter både egen og andres dekning og etikk, men sier samtidig at norske medier håndterte sakene bedre. Journalisten har intervjuet norske journalister om hvordan de mener dekningen i Norge fungerte. Pressens håndtering av #metoo har fått ny aktualitet i forbindelse med dramatikken rundt Trond Giske og vervet som leder for Trøndelag Arbeiderparti (31.08.2020).

Les mer hos Journalisten.

Journalister fratas akkrediteringen i Hviterussland

Hviterussland er preget av demonstrasjoner og politisk uro etter at den autoritære lederen Aleksandr Lukasjenko vant presidentvalget denne måneden. I et forsøk på å minimere pressedekningen av protestene, har en rekke journalister som jobber for utenlandske medier mistet akkrediteringen sin. Dermed får de ikke jobbe lovlig i Hviterussland. Fire russiske journalister har blant annet fått fem års innreiseforbud (31.08.2020).

Les mer hos Journalisten.

Facebook begrenser politisk reklame før valget

Facebook vil ikke slippe til nye, politiske annonser den siste uken før presidentvalget i USA. Men reklame med feilaktige påstander vil fortsatt bli publisert, så lenge den er lagt ut mer enn uke før. Facebook vil likevel fjerne annonser som feilinformerer om valget eller om korona. Beslutningen blir kritisert av Trumps valgkampanje (04.09.2020).

Les mer hos Journalisten.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Mediene får krisepakke på 300 millioner

I går var krisepakken til mediene klar, og ble presentert av kulturministeren under åpningen av Nordiske Mediedager. Rammen for pakken er på 300 millioner, mens Medietilsynet har beregnet inntektstapet for mediene i mars-mai til 930 millioner. Støtten er forbeholdt redaksjonelle medier. Riksdekkende medier som har mistet minst 20 prosent av inntektene, og lokale eller regionale medier med 15 prosent fall i inntektene, kvalifiserer til støtte. Støttebeløpet er begrenset oppover til 15 millioner.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/05/20)

Facebook oppretter stjernespekket ytringsfrihetpanel

I forbindelse med en gjennomgang og oppdatering av retningslinjene knyttet til ytringsfrihet, har Facebook opprettet et uavhengig panel som i praksis skal bestemme hva slags innhold som kan publiseres på det sosiale mediet. Panelet, som hittil består av 20 personer, får muligheten til å overstyre Mark Zuckerbergs avgjørelser når det gjelder moderering av innhold på plattformen. Blant medlemmene er Danmarks tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt, The Guardians tidligere sjefredaktør Alan Rusbridger og Nobels fredspris-vinner Tawakkol Karman. På sikt vil panelet bestå av 40 personer.

LES MER HOS THE GUARDIAN (07/05/20)

23 land har veldig dårlig pressefrihet

Søndag 3. mai markerte dagen for pressefrihetens dag. I hele 23 land er pressefriheten klassifisert som veldig dårlig. Det har den siste tiden vært en del oppmerksomhet knyttet til Egypt da Amnesty i en ny rapport hevder at landets president i praksis har gjort journalistikk kriminelt. Under koronatiden har den egyptiske regjeringen styrket grepet om informasjonsflyten, og en rekke journalister er fengslet for å ha spredd falske nyheter eller misbrukt sosiale medier. Også i en rekke land i Europa, Afrika og Latin-Amerika er tilstandene mindre optimale. Ifølge de nordiske journalistlagene rapporteres det om journalister som får bøter eller kastes i fengsel på grunn av koronadekningen sin. I Europa er det særlig i Polen og Ungarn det står verst til. 

LES MER HOS KAMPANJE (04/05/20)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Straffes for å rapportere om korona-epidemien

I flere land straffes journalister og andre for å rapportere om koronasmitte- og sykdom. I Tyrkia ble en redaktør pågrepet etter at avisen hans skrev om epidemien; Irak kastet ut nyhetsbyrået Reuters fordi det rapporterte om antall smittede; i Ungarn er det vedtatt unntakslover som gjør at journalister kan straffes for å rapportere på måter «som skaper panikk»; i Venezuela ble en journalist arrestert etter å har skrevet om koronasmitten i landet. Også Kina, Thailand og Kambodsja sensurerer medieomtale av korona-situasjonen.

LES MER HOS NORSK PEN (14/04/2020)

Ulike utfordringer for ulike aviser

Aviser som Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Morgenbladet, som i hovedsak lever av inntektene fra sine abonnenter, rammes ikke like hardt av koronakrisen sammenlignet med avisene som er avhengige av annonseinntekter. Hos disse avisene har utfordringer knyttet til distribusjon vært mer krevende. På grunn av koronaviruset har en rekke flyavganger blitt innstilt eller utsatt, noe som påvirker avisenes distribusjon til enkelte deler av landet. Det er derimot de synkende annonseinntektene som er mest krevende for de fleste avisene. En ny spørreundersøkelse fra annonsørforeningen Anfo viser at norske annonsører har blitt mer optimistiske (betalt sak) siden epidemien kom for fullt, men så å si alle er negativt påvirket.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/04/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

900 millioner kroner i kompensasjon til kultur-Norge

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja presenterte denne uken en kompensasjonspakke på 900 millioner kroner til kulturlivet, frivillige organisasjoner og idretten. Pengene skal fungere som kompensasjon for tapte billettinntekter, deltakeravgifter på avlyste konserter, idrettsarrangementer og andre arrangementer. Idretten og frivilligheten får 600 av millionene, mens kulturlivet får de resterende 300. Leder for Virke kultur og opplevelser, Rhiannon Edwards, synes beløpet er for lavt. Hun peker på at de totale tapene i mars og april overstiger 900 millioner kroner.

LES MER HOS NRK (18/03/2020)

Oppslags- og lesertallene er klare

Avisenes opplags- og lesertall for andre halvår 2019 er nå klare. Tallene fra Mediebedriftenes landsforening (MBL) viser at tre av fire aviser opplever opplagsvekst, grunnet digital vekst. VG+ har den største opplagsveksten. Slår man sammen alle VGs produkter passerer VG Aftenposten og er Norges største avis målt i opplag. Også Dagbladet og Nettavisens digitale pluss-tilbud vokser. Det rene digitalopplaget utgjør nå 42 prosent av totalopplaget, som endte på 2,35 millioner. Det er en fremgang på 2,5 prosent fra første til andre halvår 2019. Ser vi på lesertallene er det tre mediehus som leses av over en million nordmenn. Det er VG, NRK og Dagbladet. En metodeendring gjør at de digitale lesertallene ikke er sammenlignbare med tidligere rapporteringer.

LES MER HOS MBL (17/03/2020)

Regjeringen endrer medienes status

Regjeringen inkluderte først ikke mediene i kategorien samfunnskritiske virksomheter som bør være på jobb under korona-epidemien, noe som fikk redaktørforeningen til å skrive et åpent brev til helseministeren. Ansatte i yrker som regnes som samfunnskritiske kan blant annet ha krav på barnepass for å kunne utføre jobben sin. I andre sammenhenger har det vært vanlig at journalister tas med i denne kategorien, fordi samfunnet er avhengig av at mediene informerer befolkningen under kriser. På mandag publiserte imidlertid regjeringen en ny oversikt, hvor journalister er inkludert.

LES MER HOS MEDIER24 (17/03/2020)

Unge deltar lite i debatter på sosiale medier

Til tross for at flesteparten av norske ungdommer og unge voksne er aktive på sosiale medier, er de sjeldent å se i debattene. Enkelte ungdommer assosierer debattforumene med gamle, sinte menn, og flere er redde for å få stygge kommentarer hvis de deltar. Ifølge medieforsker Bente Kalsnes deltar den yngre generasjonen helst i interne og lukkede grupper. Det har Dagens Næringsliv bitt seg merke i. I jakten på unge, kvinnelige kilder har avisen opprettet en lukket Facebook-gruppe for unge kvinner. Den har i dag over 21 000 medlemmer, og et klart flertall av medlemmene kommenterer aktivt hver uke. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (16/03/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter fra uken som har gått.

Delingstallene gjenspeiler at det gjerne er de politisk interesserte som er mest aktive med å dele nyheter på sosiale medier, og de gjør litt andre vurderinger enn redaktørene i nettavisene. I avisene samlet er det langt mer om sport, økonomi og næringsliv, kriminalitet og ulykker, men disse artiklene blir lite delt på sosiale medier.

Skreddersys for å gå viralt

NRK, TV 2, Dagbladet og VG får flest delinger. Aftenposten og Nettavisen følger deretter. Artikler fra noen viralsider deles også mye, dette er nettsider som kun har artikler som er skreddersydde for å gå viralt. For eksempel rørende mellommenneskelige historier om en sykepleier som revolusjonerte matserveringen på et gamlehjem (Dagens Nytt), historier som finnes i ulike varianter og som kan ligne på urbane legender eller avisender.

Andre artikler kan ligne på populærvitenskapelig formidling av oppsiktsvekkende og underholdende vitenskapelig funn, men der det er umulig å finne forskningsprosjektene de hevder å referere til. For eksempel artikkelen “Utrolig. Disse bærene dreper kreft” på siden Viraltube.no, eller artiklene om at de som pynter tidlig til jul har psykiske problemer (eavisa.no) eller at den eldste i søskenflokken er en drittsekk (Smud.no).

Konflikter på deletoppen

Med politikk som et fremtredende tema er det heller ikke overraskende at det er en stor andel konfliktsaker på deletoppen. Men det henger også sammen med at innhold vekker frykt og sinne oftere går viralt enn innhold som vekket triste følelser.

Det var nesten delt på midten mellom personfokuserte og saksfokuserte overskrifter, mens i brødteksten var det en klar overvekt av saksfokus. Navnet som hyppigst gikk igjen i overskriftene, var Sylvi Listhaug. Den neste kategorien var ulike realitydeltakere, ofte med prefikset fra hvilket program de deltar i, som Farmen-Halvor.

Et merkbart trekk er at vanlige folk ofte er brukt som kilder i de mest delte artiklene. De vanlige elitekildene er meget synlige, som rikspolitikere og ulike typer offentlige instanser og kjendiser, men vanlige mennesker er den største enkeltkategorien. Det kan diskuteres hvem som er vanlige mennesker, men her ble de kodet som vanlige mennesker hvis de ikke var en eller annen form for mediepersonligheter eller inneholdt posisjoner i samfunnet hvor medieeksponering på påregnes.

Sosiale medier viktigst

De fleste har aldri skrevet i kommentarfeltene, og flere nettaviser har da også fjernet disse. Da er det langt flere som har delt nyheter på sosiale medier.

For de fleste kommer nyhetslesning på sosiale medier i tillegg til det mer tradisjonelle nyhetskonsumet, men flere internasjonale studier viser til en trend der flere ikke besøker nettavisene direkte, men har sosiale medier som viktigste nyhetsplattform. Nyhetskonsumet blir dermed delvis styrt av hva som deles av personene i nettverket. Er vi på tidlig stadium i en utvikling der det ikke er tilstrekkelig for nyhetsredaksjoner å publisere nyhetene på sin egen plattform, men blir avhengig av brukerdistribusjon i sosiale medier? Og hva er i så fall implikasjonene av den slik utvikling?

Når nyhetslesere får nyhetsvarslene sine fra venner og bekjente, kan det resultere i et ekkokammer, der de bare får antagelsene sine bekreftet og ikke blir utsatt for informasjon som går på tvers av dette? Det er studier som indikerer at nyhetsleserne selv mener at nyhetsvarsler fra sosiale kontakter gjør de leser et bredere utvalg av nyheter enn de ellers ville ha gjort, men debatten er åpen. 

Alternativ dagsorden

Det er også et spørsmål om dette endrer journalistikken. Deling av nyheter på sosiale medier påvirker ikke nyhetsproduksjonen direkte, men kan gjøre det indirekte hvis ønsket om deling på sosiale medier innvirker på hvordan nyhetsredaksjonene velger ut og vinkler nyhetssakene sine. Det er tidligere påvist at ønske om klikktall til en viss grad kan påvirke journalistiske prioriteringer, så det er ikke usannsynlig at også sosiale medier kan ha en sånn effekt.

Dette påvirker både nyhetslesningen og nyhetsproduksjonen på måter som ikke står krystallklart for oss enda. Nyhetsdeling i sosiale medier setter en egen dagsorden, og vi ser at ulike grupper kjemper for å påvirke denne.

Medienes tradisjonelle dagsordenfunksjon utfordres av en alternativ dagsordenfunksjon gjennom nyhetsdeling i sosiale medier. Samtidig kan nettavisene i fremtiden bli avhengig av nyhetsdeling for å oppnå de nødvendige lesertall, et ønske som igjen kan påvirke journalistiske prioriteringer om hvilke saker som velges ut og hvordan de vinkles.

Norske journalister mindre venstrevridde enn svenske

En ny undersøkelse i forbindelse med Nordiske mediedager viser at norske journalister både er mindre venstre­orienterte samt mindre positive til innvandring sammenlignet med journalister i Sverige. Mens én av fem norske journalister plasserer seg selv til høyre politisk, gjør kun én av åtte det samme i Sverige. I undersøkelsen blir journalistene også spurt om hva de ville stemt dersom det var valg. De rødgrønne partiene, inkludert Senterpartiet og miljøpartiet De grønne, fikk en oppslutning på 69 prosent.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (08/05/2019)

Høring om mediemeldingen

Representanter for mediene deltok på Stortingets høring om mediemeldingen på mandag. Schibsted etterlyste nye tiltak som kan hjelpe på krisen avisene står i, siden mange aviser fortsatt har størsteparten av inntektene fra papir og annonseinntektene fortsetter å falle. Mediebedriftenes Landsforening trakk igjen fram forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift, for hindre kutt i redaksjonene, mens samiske aviser bekymret seg over kuttet i postleveringen. Og det foreslåtte mediestøtterådet er mediene lite begeistret for.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/05/2019)

Guardian med første overskudd på 20 år

Pengesluket Guardian går med overskudd for første gang på 20 år. Avisa som står bak en rekke store avsløringer – Murdoch-avisenes telefon-hacking, Facebooks misbruk av persondata – har kunnet bruke penger som få andre, fordi den har en generøs stiftelse som eier. I 2015 ble pengesekken strammet til og kuttene viser seg i 2018-resultatet. Samtidig har omsetningen økt, og hele 55 prosent av inntektene kommer nå fra den digitale delen av virksomheten. Som en av få store internasjonale aviser, har Guardian aldri innført brukerbetaling på nett. I stedet blir leserne møtt med oppfordringer om å bidra med penger til driften, noe mange gjør.

LES MER HOS BBC
LES MER HOS NIEMANLAB (06/05/2019)

Trusler mot norsk pressefrihet

Pressefrihetens dag 3. mai ble blant annet markert med et seminar i Oslo, der de største truslene mot norsk pressefrihet ble presentert. Selv om pressefriheten lever bra i Norge, er det flere forhold som kan innskrenke den friheten. De viktigste som ble trukket fram på seminaret var nye lovforslag som hindrer journalistisk innsyn eller innebærer mer overvåking, trakassering og trusler mot journalister, samt de store teknologiselskapenes makt over distribusjon og innhold.

LES MER HOS JOURNALISTEN (06/05/2019)

Schibsted stille om planene for Adevinta-gevinsten

Etter at Schibsted skilte ut den internasjonale rubrikkvirksomheten tidligere i vår, sitter aviskonsernet igjen med 2,66 milliarder kroner. Redaktørene i Schibsteds aviser håper på økt investering i både teknologi og journalistikk. Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted, vil ikke foreløpig kommentere hva pengene skal brukes til.

LES MER HOS MEDIER24 (06/05/2019)

Flere Schibsted-aviser tester algoritmestyrte forsider

Aftenpostens algoritmestyrte forside har gitt gode resultater. Nå skal de andre Schibsted-avisene – Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende – i gang med lignende løsninger. For Aftenposten har en viktig del av algoritmesatsingen handlet om å løfte frem pluss-stoff på forsiden, i håp om å øke salget av abonnement.

LES MER HOS MEDIER24 (06/05/2019)

Polaris Media kjøper reklamebyrå

Polaris Media Midt-Norge, som består av Adresseavisen og en rekke mindre lokalaviser, kjøper reklameselskapet Xmedia. Adresseavisen har to kommersielle byråer fra før av: Marketing Studio og Brand Studio. Xmedia flytter inn i lokalene til Adresseavisen nå i mai. 

LES MER HOS KAMPANJE (03/05/2019)

Mer fornøyde med radiotilbudet

Seks av ti nordmenn er fornøyde med det totale radiotilbudet. Omtrent like mange er fornøyde med dekningen.Det viser en undersøkelse fra Kantar Media på oppdrag fra Medietilsynet. Tre av ti sier de er verken fornøyde eller misfornøyde. Antallet DAB-radioer i befolkningen fortsetter å øke, og hver husstand har i snitt 10 enheter som kan brukes til å lytte til radio.

LES MER HOS MEDIETILSYNET (03/05/2019)

– I jakta på ei ny sosial kontrakt mellom media og publikum, tenkjer vi mykje på forskjellane mellom abonnement og medlemskapsmodellar. Abonnement går ut på at medieorganisasjonen tek imot pengane dine og gjev deg innhald. Det kan fungere heilt fint, men det er berre ein transaksjon. Vi er interessert i modellar der folk gjev av tida si, av ideane eller ekspertisen sin, for å støtte noko dei trur på. Medlemskapsmodellar ser på publikum som meir enn ei inntektskjelde, seier ho.

Medlemmar er meir enn abonnentar

The Membership Puzzle Project starta i 2017 på initiativ frå Jay Rosen, professor i journalistikk ved New York University (NYU). Prosjektet er eit samarbeid mellom Rosen sitt masterprogram i journalistikk ved NYU, og den nederlandske medlemsbaserte journalistikkplattforma De Correspondent, som vart etablert i 2013.

– Vi ser på De Correspondent som sjølve prototypen på medlemsbasert journalistikk. Dei er leiande når det gjeld å inkludere publikum i prosessen, seier Goligoski.

De Correspondent får størstedelen av inntektene sine frå 60 000 nederlandske medlemmar, som betalar i underkant av 700 kroner for eit års medlemskap. Men medlemmane bidreg med mykje meir enn pengar. Dei følgjer journalistane – eller «korrespondentane», som dei blir kalla – tett og kjem med idear, innspel, korrigeringar og forslag til kjelder, eller dei stiller opp som faktasjekkarar, dataknusarar eller fagekspertar. Det gjer dei fordi dei meiner at journalistikken som blir produsert av De Correspondent er relevant og viktig, og fordi dei opplever at bidraga frå medlemmane blir verdsett og utgjer ein forskjell.

No er De Correspondent i ferd med å planlegge ein global, engelskspråkleg versjon av plattforma. Gjennom ein folkefinansieringskampanje rett før jul samla dei inn meir enn 2,5 millionar amerikanske dollar, og sette med det ny rekord for eit folkefinansiert journalistisk produkt. Eitt av delmåla for The Membership Puzzle Project er å nytte innsiktene frå prosjektet til å hjelpe The Correspondent med å etablere den internasjonale versjonen, men forskarane samarbeider også med andre medieorganisasjonar som nyttar medlemskapsmodellar, og har dessutan lansert eit eige fond som skal støtte eksperimentering med slike modellar. I løpet av dei fire åra prosjektet skal vare, vonar forskarane å kunne peike på nye vegar for framtidas journalistikk, vegar som kan sikre inntektene i ei tid der Facebook og Google stikk av med annonsekronene, og som samstundes kan fornye det journalistiske samfunnsoppdraget.

Optimalisere tillit

Modellen til The Correspondent tek utgangspunkt i det Jay Rosen brukar å kalle «tillitsoptimalisering». Det er gamalt nytt at tilliten til media er tynnslitt i ein mediekvardag prega av polarisering, ekkokammer og «alternative fakta», og der høge klikkrater kan vere vel så viktig som truverdig rapportering. Men tillit er i seg sjølv eit komplisert omgrep.

Folk kan ha låg tillit til media av mange ulike grunnar: Dei kan vere i tvil om media er nøytrale og uavhengige, dei kan vere i tvil om journalistar set eiga karriere eller medieorganisasjonen sin profitt framfor publikum sine interesser, dei kan ha kjensla av at det ikkje er plass til deira eigne levde erfaringar i journalistikken. 

Einsidig ideologiske medium som Breitbart eller Fox News har høg tillit hjå sitt publikum, men det er ikkje det same som at dei har høg journalistisk integritet. Dersom ein ny sosial kontrakt mellom mediebrukarar og journalistar skal optimalisere for tillit, må han difor kombinere støtte frå publikum med ein høg standard for journalistisk verifisering av fakta, meiner Rosen.

– Mangelen på tillit til media tyder på at vi som journalistar har ein stor jobb å gjere for å menneskeleggjere profesjonen vår. Å vere autentiske og transparente er viktig for å gjere journalistikken meir truverdig, seier Emily Goligoski. (I heimleg samanheng kom dei to danske journalistane Søren Schultz Jørgensen og Per Westergård i fjor med ei bok basert på om lag same konklusjon.)

Veit lite om mediebedrifter

I forskingsprosjektet ser Goligoski og kolleagene difor på korleis medlemsbaserte nyhendeorganisasjonar kan gjere seg etterrettelege. Å synleggjere kvar ein får pengar frå og kva dei blir brukt til, er ein viktig del.

– Men det kan også handle om å vise fram menneska som er involvert i å lage det journalistiske produktet, å vise fram den journalistiske agendaen og prioriteringane, eller å respondere på kritikk, seier ho.

Noko av det som har overraska henne mest i arbeidet med prosjektet, er kor lite folk flest veit om mediebedriftene dei følgjer dagleg. Dei fleste kjenner kanskje namnet på ein prominent journalist eller kommentator, men har inga innsikt i korleis organisasjonen tener eller bruker pengane sine, eller profilerer seg sjølv i ulike samanhengar.

– For at eg som mediebrukar skal ha tillit media, fordrar det at medieorganisasjonen er tydeleg om kva den er og kven som står bak, at eg har grunn til å tru at det dei presenterer er sant og viktig for samfunnet, og at eg sjølv kan sleppe til med mitt bidrag, mine levde erfaringar eller profesjonelle ekspertise, illustrerer ho.

Medlemsmanifest

For at ein medlemskapsmodell skal fungere best mogleg, er det viktig å tilby medlemmane ulike måtar å delta på. Kan ein til dømes tilby medlemmar å betale gjennom deltaking i staden for med pengar? Gjennom prosjektet kartlegger forskarane ei stort spekter av deltakingsformer, som på ulike vis kan forbetre både journalistikken og tilhøvet mellom mediebedrifta og publikum.

– Dersom medlemskap berre er for dei som har råd til å betale, kan det bli ein eliteklubb som ikkje representerer dei som treng journalistikken mest. Men folk kan gje av tida si på veldig mange måtar, og vi ser stadig at det mediebrukarane verkeleg vil, er å bli tekne på alvor, og at deltakinga deira blir sett pris på, seier Goligoski.

I starten av prosjektet snakka forskarane med eit par hundre mediebrukarar som støttar ein medieorganisasjon gjennom medlemskap, for å få vite kva som driv dei. Svara vart oppsummert i «medlemsmanifest».

Goligoski oppmodar medieaktørar som snusar på ein medlemskapsmodell, om å ta utgangspunkt i det når dei skal vurdere kva som må gjerast.

– Tenk på kven som kan ha lyst til å følgje deg i arbeidet. Så kan du byrje å skape eit miljø der du lyttar til dei og involverer dei i prosessen.