Her er noe av det som allerede finnes på portalen:

• Datakilder: Shape-filer som viser Japans kystlinje, administrative grenser, kjernekraftanlegg, stedsnavn, veinett. Dessuten pdf- og jpg-filer med plan for strømutkobling, skadevurdering, redningsplaner.
• Web services og websider med kart i mange varianter, bl.a også med video, fotografier, tweets.

Har du data eller kart du tror kan være til nytte? Initiativtakerne ber om at du tar kontakt og sender dem materialet:

If you have geospatial data about the earthquake impacted regions (such as satellite images, aerial photos, GIS data sets, or other data files that bear locational references) before or after the March 11th earthquake, please consider sharing them through this portal. To contribute datasets to the portal, please email us to obtain the Secure FTP login information: chgis@fas.harvard.edu.

Utsnitt av kart over kjernekraftverket i Fukushima. Klikk for full versjon (ill: Geospatial Info Authority of Japan)

Se også tidligere blogginnlegg om katastrofen i Japan og data om jordskjelv på datakilder.no. OBS: Alle kan legge inn informasjon om datakilder på denne nettsiden.

Den dårlige nyheten er at Statens kartverk fortsatt stritter mot. Kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup er svært fornøyd med dagens situasjon hvor smaksprøver deles ut gratis, men hvor brukerbetaling er normen. Hun hevder brukerne vet å verdsette gode kartdata og er villige til å betale for dette.

Selv mener jeg vi har et betydelig underforbruk av kart i Norge grunnet dagens prisingspolitikk. De gebyrbetalende brukere er kanskje fornøyde, men vi andre får ikke den tilgangen vi som skattebetalere har betalt for. Kartdata som er finansert med offentlige midler må også publiseres offentlig. Og i 2010 betyr dette gratis, på nett, med en lisens som tillater gjenbruk.

Her er fem krav jeg mener vi som skattebetalere og nettbrukere må kunne stille Statens kartverk:

• Fortsett prøvetjenestene! Statens kartverk tilbyr i dag tjenere som sørver kartfliser til ikke-kommersielle tjenester. Veiledere viser hvordan man enkelt kan komme i gang. Bra! Fortsett!
• Tilby datasett! Prøvetjenestene har i dag en begrensning på hvor mange kartfliser som kan lastes per IP-adresse. Det kan være fornuftig å begrense antallet for å sikre at alle får noe. Men Statens kartverk bør også tilby kart som datasett slik at man slipper å laste kartfliser enkeltvis. F.eks. kan kartflisene for Hardangervidda eller Oslofjorden pakkes separat og tilbys over bittorrent.
• La andre sørve kartflisene! Tjenere kan gå varme, og antallsbegrensninger er upraktiske når man står midt i fjorden. Ved å tillate andre å sørve kartfliser (med kildehenvisning!) frigis kapasitet hos Statens kartverk, og tjenestene blir mer robuste.
• Tillat kommersielle tjenester! Det er vanskelig å skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle tjenester på nettet. Er bloggen din kommersiell? Dersom du har sponsor-lenker på siden? Dersom du blir betalt for å skrive den? Det kan virke urettferdig at noen skal tjene penger på data vi alle har betalt for å utvikle, men gitt at kartene blir gratis tror jeg faren for urettmessig profitt er overdrevet. Og virksomhetene som bygges på kartdata vil også betale skatt.
• Legg ut rådata! Kartflisene som tilbys i dag er små bilder av kartene. De er presentasjonsvennlige og kan vises i vanlige nettlesere. De underliggende rådataene er vanskeligere å dekode, men de åpner for nye og spennende tjenester. F.eks. kan man lage et kart som uthever alle skjær i sjøen.

(I første rekke er det 50k-serien med topografiske kart og sjøkart som kreves publisert på denne måten. Statens kartverk har også ansvar for mange andre kartserier som har mindre almen interesse.)

Det er å håpe at Statens kartverk selv forstår hvor vinden blåser. Dersom en trenger litt hjelp til værvarslingen anbefales lisensen hos yr.no.

We have demonstrated that we can integrate a whole range of data about your postcode — ranging from crime statistics to recycling, from travel times and timetables to adult education and healthcare provision. We have shown that freeing data is practical and economic to do.(…) Maybe someone uses the web to show schools close to you and their Ofsted reports, or the planning applications that might affect you, or the allotments available to use, or the crime rates in your area. Data is beginning to drive the Government’s websites. But without a consistent policy to make it available to others, without the use of open standards and unrestrictive licences for reuse, information stays compartmentalised and its full value is lost. Openly available public data not only creates economic and social capital, it also creates bottom-up pressure to improve public services. Data is essential in enabling citizens to choose between public service providers. It helps them to compare their local services with services elsewhere. It enables all of us to lobby for improvement. Public data is a public good.

The Guardian skriver at beslutningen om å frigi kartdata ble tatt på toppnivå i regjeringen. Det er nå standard praksis å vurdere frigivelse av offentlig sektors datakilder (selvsagt med unntak av persondata):

Government sources at the seminar at No 10 indicated that the concept of making non-personal government data free is now a standard consideration when examining datasets that have been collected.

I går offentliggjorde den britiske regjeringen at data fra kartverket Ordnance Survey skal frigis for viderebruk — også kommersiell — fra neste år. I første omgang frigis data om kommunegrenser og valgkretser, postnummerområder og såkalt “mid scale mapping information.” I desember starter en høringsprosess hvor det skal utredes hva slags data som ellers skal frigis. Her skal det konkluderes og endringer gjøres allerede innen april 2010.

Under presentasjonen i går var både statsminister Gordon Brown, kommunalministeren og Sir Tim Berners-Lee til stede. Brown har engasjert oppfinneren av world wide web som frontfigur for initiativet “Making Public Data Public”. Statsministeren kommenterte nyheten om kartdataene slik:

We live in exciting times; a digital age of high-speed communications and information just a click away that is transforming our daily routines. Technological advances and rising customer expectations are revolutionising how we all do things. Today’s announcement responds to the demands for better use and access to data held by government. In this new world, smarter government is not an option but a necessity.

Med slik topptung tilstedeværelse gir Brown arbeidet for frigivelse av offentlige data prestisje og forplikter regjeringen til å levere resultater. Sammenlign dette med nyheten om Statens kartverks frigivelse av karttjenester i forrige uke. Her var det ingenting som ga inntrykk av at dette var noe annet enn Kartverkets eget initiativ — kun en minimalistisk melding fra Miljøverndepartementet informerte om saken på regjeringen.no.

Så lenge det ikke gis noen klar politisk marsjordre, er det bare å vente at tilstanden i norsk offentlig sektor vil forbli den samme som i dag: Noen iherdige sjeler vil jobbe på sine fagfelt med å frigi data; ofte vil de måtte overvinne betydelig intern motstand. Ordentlig fart i sakene vil det ikke bli før en helhetlig strategi er utformet.

Kart-nyhetene i Storbritannia og Norge er viktige skritt på veien mot mer åpenhet i offentlig sektor. Det var ikke tilfeldig at The Guardian feiret nyheten som en seier — avisen har i flere år drevet en kampanje for å “frigi våre data”. Guardian har også nytt om hva Browns regjering planlegger videre:

In the new year Brown intends to publish 2,000 sets of data, possibly including all legislation, as well as road-traffic counts over the past eight years, property prices listed with the stamp-duty yield, motoring offences with types of offence and the numbers, by county, for the top six offences.

(Takk til Trygve Lie for tips om saken på Origo-sonen Offentlig infrastruktur og søk).

Selve kartdataene blir imidlertid ikke frigitt nå, forteller informasjonssjef Åge Hadler i Statens kartverk. I første omgang vil man bare gi tilgang til visningstjenestene.

— Vi snakker ikke om vektordataene nå. De er lite interessante for folk flest, for du må ha kompetanse og GIS-verktøy for å kunne behandle disse. Det er det stort sett de profesjonelle kartfirmaene som sitter på. Folk flest kan ikke håndtere disse dataene, sier Hadler.

Kartverket oppfordrer interesserte til å være kreative: “Bruk kartene våre til å utvikle nye spennende tilleggstjenester,” står det på nettsidene. Men mange interesserte stoppet umiddelbart opp ved det første vilkåret for bruk, der det heter at tilgangen gjelder for “personlig bruk” av tjenester for visning av kartbilder. Hva kvalifiserer som “personlig bruk”? Jeg ba seksjonsleder for distribusjonsenheten i Kartverket Erland Røed oppklare dette.

— Vi prøver nå å henvende oss til allmennheten, og har brukt uttrykket “personlig bruk” fordi dette ikke skal danne grunnlag for en kommersiell butikk. Men dette er fryktelig vanskelige spørsmål, fordi kommersiell bruk ikke er definert og det er mange gråsoner, sier Røed.

Kartverket tenker at “personlig bruk” skal dekke brukere som privatpersoner, små organisasjoner og foreninger, aktører med små nettsteder.

— Vi prøver oss fram, vi har ingen erfaring med dette. Vi tar nå en liten sjanse, og så ser vi hva som skjer. Og vi har åpnet for en retrett, selv om det sikkert er veldig vanskelig! Vi vil kunne skru litt på tilgangsmekanismen vår, men vi har ikke en horde av nettpoliti som skal ut og sjekke hvordan dette anvendes nå, sier Røed.

Han viser til offentlighetsloven: Når informasjonen frigis, må den også frigis for alle. Men Kartverket har adgang til å begrense bruk som påfører dem ekstra kostnader i form av for eksempel mer serverkapasitet. Derfor har de i første omgang lagt inn tekniske begrensninger som skal hindre maskinell utnyttelse og nedlasting. Når det gjelder de såkalte cache-tjenestene er begrensningen på 10.000 kartbilder per døgn.

Røed bekrefter at en kommersiell aktør som en nettavis ikke faller inn under “personlig bruk”. Han mener at begrensningene gjør at tjenesten ikke vil være så attraktiv for disse brukerne.

På spørsmål om Kartverket vil begynne med rimeligere priser til kommersielle aktører, viser Røed til endringene som er i vente når det gjelder organiseringen av salget av kartdata. I dag har det statlige selskapet Norsk Eiendomsinformasjon (NE) enerett på dette salget, men denne eneretten er i ferd med å avvikles. Kartverket har ikke foreløpig laget en løsning for hvordan de vil organisere dette videre.

— Vi har ikke innrettet oss nå for å begynne en kommersiell drift rundt dette. Det er et vakuum nå, NE får operere til vi kommer opp med et apparat, sier Røed.

Løsningen vil imidlertid ikke bli “rendyrket kommersiell”, som Røed uttrykker det. Snarere vil man lage en modell der en kommersiell bruker må dekke noen av kostnadene det offentlige påføres ved eksempelvis innkjøp av servere for å håndtere utleveringen av data.

Statens kartverk disponerer også viktige og etterspurte datakilder som GAB-registeret og stedsnavnregisteret. Kartverket forvalter stedsnavnregisteret på vegne av Kulturdepartementet, som ønsker at det skal gjøres tilgjengelig gratis. — Der dreier det seg vel egentlig om å få til noe teknisk rundt et frislipp, sier Røed.

GAB-registeret er annerledes; der åpner reglene for at staten kan ta gebyr. Åpning av dette registeret er ikke noe som vurderes nå.

Kartverket har arbeidet med prosjektet om åpne digitale tjenester et halvt års tid, opplyser informasjonssjef Hadler. Blant annet har man avklart rettighetsspørsmål med samarbeidspartnere — kommuner, Vegvesenet og andre. Kartverkets data produseres i samarbeidsprosjektene Norge digitalt og Geovekst.

Kartverksjef Anne Cahtrine Frøstrup viser til ønske om mer åpenhet som begrunnelse for initiativet:

Vi har det beste og ferskeste kartgrunnlaget i Norge og nå deler vi dette med alle. Dette viser at Kartverket er synlig til nytte for samfunnet og er helt i tråd med offentlig politikk om mer åpenhet.

Se også mer om nyheten hos VG Nett og NRK Beta.

Pål Kristensen fra Kartverket tvitrer om saken. Søkeord på Twitter: #kartverket. Du kan også prøve #altut.

OPPDATERING: Kartverket har lagt ut en egen nettside hvor de ber om tilbakemeldinger på initiativet.

Statens kartverks prispolitikk har lenge vært en symbolsak blant utviklere og tjenesteleverandører. De senere årene har også mediefolk sluttet seg til kritikken. Etterspørselen etter kartdata er stor, fordi kart er en så sentral del av mange nye digitale tjenester. Det er opplest og vedtatt at statens kart holder høy kvalitet, men prisen er så høy at de færreste har råd til å bruke dem. Det er derfor du ser så mange Google-kart i norske nettmedier.

Det ville altså bli møtt med øredøvende jubel hvis forhandlingene om rødgrønne 2.0 ville føre til en endring av Kartverkets betingelser — spesielt hvis kartdata ble gjort gratis tilgjengelig. Teknologidirektør i Opera Håkon Wium Lie gikk inn for denne varianten i en artikkel tidligere i år:

Sjøkart er bare en av flere karttyper som Statkart har ansvar for å utvikle. Det er grunn til å tro at lignende regnskap kan gjøres opp for flere av de andre karttypene, f.eks. topografiske kart for turformål. Jeg mener at alle kart som har allmenn interesse bør være gratis tilgjengelige i sin basisversjon fordi de på denne måten vil nå flere og dermed gjøre mer samfunnsmessig nytte. Noen karttyper vil det være naturlig at offentlig sektor fortsatt tar betalt for. Det virker eksempelvis rimelig at grunneiere betaler for grenseoppmåling mellom eiendommer.

Artikkelen sto for øvrig i en debattbok gitt ut av Heidi Grande Røys, så her henger alt sammen med alt. Mindre hyggelig er det kanskje da at samme SV-statsråd ifølge mediespekulasjoner ikke får fortsette i regjeringen (hele departementet hennes kan forsvinne).

Motstanderne av dagens prismodell peker på at Statens kartverk har små inntekter fra salget av kart. Kartverket og eieren Miljøverndepartementet svarer med å vise til hvordan kartene produseres. Det skjer gjennom det omfattende samarbeidet Norge digitalt. Partene er en rekke statlige etater, kommuner, fylkeskommuner, energiverk og Telenor. Statens kartverk betaler rundt tre firedeler av den snaue halve milliarden dette koster årlig.

Spleiselaget fører til at Norge har kartdata i verdensklasse. Hvis dataene skal gis bort gratis eller prisene reduseres kraftig, blir det ikke lenger mulig å produsere data av samme kvalitet, mener Statens kartverk. Norge digitalt-partene vil miste insentivet til å delfinansiere dataene, hevdes det.

Kartdataene er de mest kjente av de mange ulike typene data som produseres i offentlig sektor. Mange ønsker at flere datasett skal bli gjort lettere tilgjengelig for viderebruk — helst gratis. Akkurat dette er tema for et prosjekt vi er i gang med ved Universitetet i Bergen, der vi forsøker å kartlegge situasjonen for frigivelse av offentlige data.