Med utgangspunkt i denne kritikken kan det føres en mer generell diskusjon om forskerintegritet og samfunnsansvar. Kan vi overlate til andre å trekke de politiske konsekvensene av kunnskapen vi utvikler? Hvor tydelig kan vi selv si fra uten å sette vår faglige autoritet på spill?

Temaet ble diskutert på et debattmøte 9. november 2017 på Christie Café i Bergen, med disse innleggene:

Halfdan Wiik: Må forskning være politisk tannløs? Om Cicero-senterets klimarapport før stortingsvalget.

John Gunnar Mæland: Føre-var-prinsippet og kravet om sikker kunnskap – et samfunnsmedisinsk perspektiv.

Ragnar Fjelland: Vitenskapelig usikkerhet som skalkeskjul for unnfallenhet? Et vitenskapsteoretisk perspektiv.

29. august arrangerte Forum for vitenskap og demokrati et debattmøte i Bergen der Sæther fortalte om intensjonene i starten av oljepolitikken på 1970-tallet og klimapolitikken på 1980-tallet. Hvilke mål satte man seg den gang og hvilken relevans har disse tidlige målene i dag? Hvordan har man oppnådd at norsk olje og gass blir omtalt som «klimavennlig»?

Anne Karin Sæther har bakgrunn som journalist i NRK og Dagsavisen. Fra 2006–2011 var hun kommunikasjonssjef i Bellona og nå jobber hun med politisk kommunikasjon i Utdanningsforbundet.

Podkasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima. Møteleder: Peter M. Haugan.

I hver av de tre undersøkelsene blei respondentene delt inn i to like grupper. Ene gruppen fikk spørsmål om klimatiltak som Kina unnlot å gjennomføre, den andre gruppen fikk ikke denne informasjonen. Det er i Norge at denne forskjellen slår mest ut mellom gruppene, noe grafen over viser

Eksperimentet gikk ut til tverrsnitt av den amerikanske befolkningen, den kanadiske befolkningen, og den norske befolkningen i tre ulike undersøkelser. Funnene viser at nordmenn generelt er de som i størst grad lar seg påvirke av om Kina er med eller ikke. Kanadiere lar seg i liten grad påvirke av dette, mens amerikanerne befinner seg i en mellomposisjon. Tvinnereim sier at funnene var noe uventet, men at det kan ha noe med at Norge er et lite land som er avhengige av multilaterale avtaler hvor alle er med og drar lasset. De skal snart gjøre en liknende undersøkelse i Sverige, og vil da videre undersøke forklaringen om at landets størrelse kan spille inn på resultatet.

De som ønsker å lese mer om studien kan lese deres presentasjon på den amerikanske statsviterkonferansen APSA. Merk at dette er et såkalt “working paper”, altså er resultatene ikke ennå kvalitetssikret gjennom akademisk fagfellevurdering. Endringer kan derfor forekomme.

Les mer: Tvinnereim, Endre and Lachapelle, Erick, Is Support for International Climate Action Conditional on Perceptions of Reciprocity? Evidence from Three Population-Based Survey Experiments in Canada, the US, and Norway (2014). APSA 2014 Annual Meeting Paper.