Provokasjon og forsvar

Hanne Rismyhr — Thu, 15 Mar 2012 08:24:27 +0000

Knut Hamsun ca 1905-10 (foto: Helland & co, Digitalt Museum/Oslo Museum)

Den ene er «Ærer de unge» fra 1907. Der er imidlertid ikke originalmanuskriptet bevart. Teksten som er gjengitt er et par år nyere, publisert i Verdens Gang med noen endringer i forhold til den opprinnelige talen. Like fullt er kanskje «Ærer de unge» Hamsuns mest berømte politiske tale. Den provoserte nemlig mange fordi Hamsun her stilte det fjerde bud på hodet og mente at det var de eldre som skulle ære sine barn, ikke omvendt.

Den andre talen er Hamsuns tale i retten fra 1947, «Jeg forsvarer meg ikke…» . Det er Hamsuns forsvarstale da erstatningssaken som norske myndigheter hadde anlagt mot ham etter krigen kom til behandling i herredsretten i Grimstad:

Når jeg satt der og skrev etter beste evne, og telegraferte natt og dag, så satt jeg altså og forrådte mitt land, heter det. Jeg var landsforræder, heter det. Det får så være. Men jeg følte det ikke slik, kjente det ikke slik, og jeg kjenner det ikke slik i dag heller. Jeg har den beste fred med meg selv, den aller beste samvittighet.
Jeg holder det alminnelige omdømme nokså høyt. Jeg holder vårt norske rettsvesen enda høyere, men jeg holder det ikke så høyt som jeg holder min egen bevissthet om hva som er godt og ondt, hva som er rett og galt. Jeg er gammel nok til å ha en rettesnor for meg selv, og dette er min.

Knut Hamsun - Vox Publica

Provokasjon og forsvar