Jeg har hatt to overordnede mål for avhandlingen: For det første har jeg forsøkt å bidra til eksisterende litteratur om skandinavisk diskurs om Islam, ved å sammenligne norsk, svensk og dansk innhold på Facebook, en viktig arena for nyheter så vel som offentlig debatt. For det andre har jeg tatt sikte på å bidra til eksisterende litteratur om motoffentligheter (counterpublics), ved å analysere i hvilken grad motoffentlighets-diskurser (Toepfl & Piwoni, 2015, s. 471) opptrer i sentrale nyhetsmediers kommentarfelt. 

Kort forklart er motoffentlighets-diskurser språk som utfordrer (det som oppleves som) en dominant/ekskluderende offentlighet og dens (oppfattede) konsensus. Dette er noe vi for eksempel kjenner godt fra anti-islamske alternative medier. Disse framstiller seg som korrektiver til en sensurerende offentlighet, som de anklager for å ekskludere eller marginalisere islam- og innvandrings-kritiske aktører og meninger. Tidligere forskning på motoffentligheter i onlinesfæren har i stor grad fokusert på (progressive og venstre-orienterte) grupper i blogger, diskusjonsfora, alternative nyhetsmedier og andre arenaer mer eller mindre avsondret fra mektige offentligheter. Denne avhandlingen, derimot, analyserer (både islamfiendtlige og islamsympatiske) motoffentlighets-diskurser i kommentarfeltene til sentrale nyhetsmedier, som i stor grad bidrar til å forme den offentlige debatten. 

Dataene i avhandlingen er fra 2018 og består av Facebook-poster (og artiklene disse lenker til) publisert av 15 sentrale nyhetsmedier i Norge, Sverige og Danmark (N=602) og kommentarer vanlige borgere har til disse postene (N=6820). Jeg har gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse for å undersøke (1) holdningene postene og kommentarene uttrykker overfor islam (2) omfanget kommentarer som uttrykker motoffentlighetsdiskurser, det vil si, de som utfordrer grensene for den offentlige debatten rundt islam og (3) hvilke poster og kommentarer som deles og «likes».

Islamvennlige nyhetsmedier, islamfiendtlige kommentarfelt

Når det gjelder holdningene i Facebook-postene- og kommentarene, finner jeg at i alle de tre landene er folks kommentarer betydelig mer negative til islam, islamsk praksis og muslimer enn det nyhetsmedienes egne oppslag er. I kommentarfeltene var det 1.7 negative kommentarer om islam, islamsk praksis og muslimer per positive kommentar, mens tilsvarende tall for nyhetsmedienes egne poster var 0.6. I den studerte perioden publiserte altså de 15 nyhetsmediene nesten dobbelt så mange positive som negative Facebook-poster om islam. Det var spesielt de norske og svenske mediene som dekket islam positivt, men også de danske mediene (med tabloidene B.T. og Ekstra Bladet som klare unntak) hadde flere positive enn negative poster. Det er dog verdt å merke seg at oppslagene ofte fokuserte på negativt ladede temaer: Hver femte post hadde jihadisme, islamisme eller krig som hovedtema.

Et betydelig mer negativt syn på islam, islamsk praksis og muslimer kom likevel til uttrykk i nyhetsmedienes kommentarfelt. Denne observasjonen er i tråd med tidligere forskning på sosial medie-diskurs om islam og muslimer, og er kanskje ikke spesielt overraskende. Mer interessant er det at det var de danske kommentarene som i minst grad uttrykte seg negativt til islam. For hver positive danske kommentar om islam, var det 1,5 negative danske kommentarer. Tilsvarende tall i Sverige og Norge var henholdsvis 1,9 og 2,5. Dette er til tross for at de danske medienes egne nyhetsposter var de som var minst positive til islam, og at Danmark generelt er det skandinaviske landet som i klart størst grad har vært preget av negative holdninger og meningsutvekslinger om islam og muslimer. Studien indikerer altså at forskjeller mellom landenes debatter om islam følger et annet mønster i kommentarfeltene enn i den generelle offentligheten.

Den nasjonale debatten i Sverige blir utfordret

Basert på den teoretiske litteraturen om motoffentligheter (Asen, 2000; Dahlberg, 2011; Downey & Fenton, 2003; Fraser, 1990; Warner, 2002) definerer Toepfl og Piwoni (2015, s. 471) motoffentlighets-diskurser som språk som:

1. dekonstruerer den offentlighet som oppleves som mainstream og dominant, for eksempel det politiske etablissementet eller «mainstream media» (dekonstruering av maktrelasjoner); eller
2. fremsetter argumenter som utfordrer (den oppfattede) konsensusen i den overordnede offentligheten (motargumentasjon); eller
3. forsøker å styrke en form for kollektiv identitet blant støttespillerene av den (oppfattede) underordnede offentligheten (styrking av identitet).

Med disse kriteriene som grunnlag, fant jeg at 31% av de svenske, 22% av de norske og 14% av de danske kommentarene inneholdt minst en form for motoffentlighetsdiskurs. Det er altså de svenske kommentarfeltene som i størst grad preges av at folk utfordrer grensene for den nasjonale debatten rundt islam, mens dette i minst grad er tilfellet i Danmark, med Norge i en mellomposisjon. Med andre ord er det kommentarfeltene i den skandinaviske offentligheten som har hatt mildest debatt om islam og muslimer (Sverige) som i størst grad preges av mot-stemmer, mens dette i minst grad er tilfellet i offentligheten preget av de hardeste ordskiftene og de mest negative synspunktene om islam og muslimer (Danmark).

Når det gjelder hvilken politisk «side» disse kommentarene kommer fra, er det i tilfellene Norge og Sverige nesten utelukkende fra folk som er (svært) skeptiske til islam, islamsk praksis og/eller muslimer. I tillegg til å dekonstruere maktrelasjoner gjennom kritikk av medier, politikere og politisk korrekthet, argumenter slike mot-kommentarer for eksempel at islam og/eller muslimer er iboende intolerante, bakvendte og kvinnefiendtlige og at diverse aspekter ved islam, spesielt heldekkende plagg, bør forbys. De mest ekstreme kommentarene ønsker å forby hele islam og/eller at muslimer skal fengsles/deporteres, men slike kommentarer er marginale (ca. 1% av alle kommentarene). 

De danske mot-kommentarene preges også først og fremst av anti-islamsk/anti-muslimsk innhold, men man finner – til forskjell fra Norge og Sverige – også islam-/muslimvennlige kommentarer som utfordrer grensene for den nasjonale debatten. I kontrast til anti-islamske mot-kommentarer, uttrykker disse islam/muslimvennlige mot-kommentarene blant annet at danske medier og det politiske etablissementet fortrenger positive syn på islam og at politikerne og mediene er med på å demonisere den muslimske minoriteten i landet. 

Delinger og likes

Disse forskjellene kommer også til uttrykk når det gjelder hvilke Facebook-poster som frembringer delinger og likes. Mens de norske og svenske medienes negative poster om islam typisk får mange flere delinger og likes enn deres positive poster (2,5–5 ganger så mange), er antall delinger og likes i den danske casen jevnt fordelt mellom negative og positive poster. Det er likevel nesten ingen forskjell i antall likes som gis til positive og negative kommentarer; i alle tre landene får positive og negative kommentarer omtrent samme antall likes. 

Det er dog verdt å merke seg at kommentarene med radikalt innhold (de som er registrert som mot-kommentarer) får typisk ca. dobbelt så mange likes som kommentarer som har et mainstream innhold. Grunnen er trolig at de som har behov for å protestere mot mainstream diskurs har større insentiv for å støtte innhold på Facebook enn de som opplever at deres synspunkter allerede gjenspeiles i den offentlige debatten. 

Korrigerende handling

Mens den danske offentligheten i skandinavisk sammenheng er den som i størst grad har vært preget av negativ diskurs om islam og muslimer, indikerer funnene i avhandlingen min at norske og svenske Facebook-brukere bruker plattformen betydelig oftere enn de danske til å uttrykke negative synspunkter på islam og muslimer. Dette kommer til syne i forskjeller i antall negative versus positive kommentarer, i andelen mot-kommentarer og hvilke poster som mottar mange delinger og likes. 

Teorien om korrigerende handling (corrective action) (Rojas, 2010) kan være nyttig for å forstå noen av disse funnene. Ifølge denne teorien, som kan sees på som en motpol til taushetsspiralen (spiral of silence) (Noelle-Neumann, 1974), vil folk bli motivert til å agere hvis de opplever at offentligheten behandler et tema feilaktig. Dette kan skje både offline og online: ved å sende brev til stortingsrepresentanter, delta i demonstrasjoner, skrive innlegg på sosiale medier, like en FB-post osv. Hvis man knytter denne teorien til skandinavisk debatt om islam, vil islamkritiske personer ha relativt liten motivasjon til å foreta korrigerende handling i den danske konteksten, med tanke på hvordan den generelle offentligheten allerede i høy grad er preget av islamkritiske holdninger. Islamkritiske personer vil ha større insentiv til å agere i den norske, og, spesielt, den svenske offentligheten, som i betydelig mindre grad enn den danske har vært preget av negative holdninger til islam og muslimer. Vice versa vil man kunne anta at de som er vennlig innstilte til islam/og eller muslimer vil være svært motiverte til å korrigere for fiendebildene av islam som tegnes i den danske debatten, mens de vil ha relativ lite å korrigere for i den norske og, spesielt, den svenske debatten.

Få menn i redaksjonene for barnebøker

Blant norske forlag er hele 40 av 49 barnebokredaktører kvinner. Ifølge Ragnfrid Trohaug i Cappelen Damm kommer det få søknader fra mannlige redaktører når det er ledige stillinger. Hun understreker at bøkene som utgis er varierte og at mangfold bør måles etter utgivelsene og ikke ansattlisten. Nylige undersøkelser viser at kvinner leser mye mer enn menn, og at jenter ligger foran gutter målt i lesenivå.  (24.08.2020).

Les mer hos Klassekampen.

Skjult rasisme i britisk TV-bransje

I sin åpningstale til den internasjonale TV-festivalen i Edinburgh hudflettet historiker og TV-produsent David Olusoga britisk TV-bransje. Han fortalte om tiår med frustrasjon over hvordan minoriteter ikke slipper til på bak kamera, men brukes som et alibi for mangfold foran kamera. Olusoga mener en hel generasjon av talenter med ikke-hvit bakgrunn er gått tapt på grunn av holdninger i bransjen. Selv har han holdt ut, men vært på nippet til gi opp ved flere anledninger. (26.08.2020).

Les mer hos The Guardian.

Lite konstruktivt debattmiljø på Facebook

Ettersom flesteparten av landets nettaviser har fjernet kommentarfeltene sine, er mye av debatten knyttet til nyhetssaker flyttet til Facebook. Der er debattklimaet preget av selvhevdelse og moralsk posisjonering, og lite konstruktive argumentasjon. Det er konklusjonen til medieviter Ida V. Andersen i hennes ferske doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen. Hun har studert nyhetssaker og tilhørende kommentarfelt fra flyktningkrisen i 2015 og 2016. Mange av Facebook-innleggene var lite saksorienterte og mange benyttet seg av utskjelling og sjikane mot motdebattantene. (27.08.2020).

Les mer hos Klassekampen.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

900 millioner kroner i kompensasjon til kultur-Norge

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja presenterte denne uken en kompensasjonspakke på 900 millioner kroner til kulturlivet, frivillige organisasjoner og idretten. Pengene skal fungere som kompensasjon for tapte billettinntekter, deltakeravgifter på avlyste konserter, idrettsarrangementer og andre arrangementer. Idretten og frivilligheten får 600 av millionene, mens kulturlivet får de resterende 300. Leder for Virke kultur og opplevelser, Rhiannon Edwards, synes beløpet er for lavt. Hun peker på at de totale tapene i mars og april overstiger 900 millioner kroner.

LES MER HOS NRK (18/03/2020)

Oppslags- og lesertallene er klare

Avisenes opplags- og lesertall for andre halvår 2019 er nå klare. Tallene fra Mediebedriftenes landsforening (MBL) viser at tre av fire aviser opplever opplagsvekst, grunnet digital vekst. VG+ har den største opplagsveksten. Slår man sammen alle VGs produkter passerer VG Aftenposten og er Norges største avis målt i opplag. Også Dagbladet og Nettavisens digitale pluss-tilbud vokser. Det rene digitalopplaget utgjør nå 42 prosent av totalopplaget, som endte på 2,35 millioner. Det er en fremgang på 2,5 prosent fra første til andre halvår 2019. Ser vi på lesertallene er det tre mediehus som leses av over en million nordmenn. Det er VG, NRK og Dagbladet. En metodeendring gjør at de digitale lesertallene ikke er sammenlignbare med tidligere rapporteringer.

LES MER HOS MBL (17/03/2020)

Regjeringen endrer medienes status

Regjeringen inkluderte først ikke mediene i kategorien samfunnskritiske virksomheter som bør være på jobb under korona-epidemien, noe som fikk redaktørforeningen til å skrive et åpent brev til helseministeren. Ansatte i yrker som regnes som samfunnskritiske kan blant annet ha krav på barnepass for å kunne utføre jobben sin. I andre sammenhenger har det vært vanlig at journalister tas med i denne kategorien, fordi samfunnet er avhengig av at mediene informerer befolkningen under kriser. På mandag publiserte imidlertid regjeringen en ny oversikt, hvor journalister er inkludert.

LES MER HOS MEDIER24 (17/03/2020)

Unge deltar lite i debatter på sosiale medier

Til tross for at flesteparten av norske ungdommer og unge voksne er aktive på sosiale medier, er de sjeldent å se i debattene. Enkelte ungdommer assosierer debattforumene med gamle, sinte menn, og flere er redde for å få stygge kommentarer hvis de deltar. Ifølge medieforsker Bente Kalsnes deltar den yngre generasjonen helst i interne og lukkede grupper. Det har Dagens Næringsliv bitt seg merke i. I jakten på unge, kvinnelige kilder har avisen opprettet en lukket Facebook-gruppe for unge kvinner. Den har i dag over 21 000 medlemmer, og et klart flertall av medlemmene kommenterer aktivt hver uke. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (16/03/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter fra uken som har gått.

Falske nyheter om koronaviruset spres på sosiale medier

Ved verdensomfattende nyhetshendelser tar det som regel ikke land tid før nettet fylles av rykter, spekulasjoner og misinformasjon. Slik er det også nå. På sosiale medier som bl. a. TikTok og Twitter florerer det av falske nyheter knyttet til koronaviruset. Enkelte av disse falske nyhetene er plukket opp av aviser. De store teknologiselskapene tar nå grep for å stanse spredningen av feilinformasjon. Både Google og Facebook viser nå til informasjon fra Verdens helseorganisasjon (WHO) på toppen av sine sider for å sikre brukerne tilgang til oppdatert og korrekt informasjon.

LES MER PÅ NRKBETA (13/03/2020)

Avslaget om pressestøtte til Dagbladet Pluss holdes ved like

I fjor avslo Medietilsynet Dagbladet Pluss’ søknad om produksjonstilskudd, og begrunnet avgjørelsen med at Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene til formål og innhold for å motta pressestøtte. Medietilsynet baserte seg blant annet på en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda. Den konkluderte med at Dagbladet ikke har stor nok andel samfunnsrelevante og dagsaktuelle nyheter i Pluss-tilbudet sitt. I desember sendte Dagbladet inn en klage på avgjørelsen, og det er nå klart at klagen er avvist. Medietilsynet holder fast ved avslaget om pressestøtte. Saken går nå videre til Medieklagenemnda. Dagbladet uttaler at de vil søke om pressestøtte også i år. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (12/03/2020)

VG tar grep for å hanskes med kommentarfelt

På VG og VGs Facebook-side skrives det rundt 4500 kommentarer hver dag, og arbeidet med å moderere ytringene krever mye ressurser. VGs kommentarfelt er per i dag etterhåndsmoderert, og stengt om natten. Kommentarer fra nye brukere forhåndsmodereres for å utelukke roboter. En del VG-saker publiseres i dag med stengt kommentarfelt, for å unngå at debattreglene brytes. Det gjelder særlig krimsaker. Fremover vil flere saker ha lukkede kommentarfelt, slik at man kan beholde debatten i de sakene som egner seg best til kommentarer. Ifølge utviklingsdirektør Øyvind Brenne vil det forhåpentligvis føre til bedre kvalitet i kommentarfeltet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/03/2020)

Saksøker også CNN

Trumps valgkamporganisasjon saksøker nå også CNN for omtale av Russlands bidrag til å få Trump valgt i 2016. Fra før er både New York Times og Washington Post saksøkt for lignende innhold. De tre nyhetsmediene har ofte vært i fokus for Trumps beskyldninger om at «mainstream media» sprer falske nyheter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09.03.2020)