NRK Nyheter når stadig flere på Snapchat

NRK Nyheters Snapchat-utgave har for første gang nådd 100 000 abonnenter. Ingunn Andersen, prosjektleder for ung-satsingen i NRK Nyheter, forteller at redaksjonen har jobbet med å nå yngre nyhetslesere i snart tre år. Det er fremdeles VG som er soleklart størst blant nyhetsmediene på Snapchat. Avisen kunne i november i fjor feire 500 000 følgere (08.09.2020).

Les mer hos Medier24.

Høyre vil fjerne støtten til riksdekkende aviser

I forslaget til Høyres nye partiprogram går partiet inn for å fjerne pressestøtten til riksdekkende aviser, og heller gi midlene til lokalaviser og til innovasjon. En slik endring i pressestøtten ville ha store konsekvenser for aviser som Klassekampen, Dagsavisen og Nationen, men også lokalaviser som Bergensavisen ville miste støtten, siden den defineres som riksdekkende i forskriften som regulerer pressestøtten. Avisene som ville bli rammet tar en stor andel av støttepotten, men er samtidig aviser som spiller en viktig rolle i den politiske debatten på nasjonalt nivå (10.09.2020).

Les mer hos Klassekampen.

Avisenes korona-stoff utgjør en tredjedel av leste artikler

Annonsørselskapet Kobler har tall som viser at nettavisenes nyhetsartikler om korona-viruset er blitt lest en milliard ganger siden viruset brøt ut. Kobler plasserer annonser i nettaviser ut fra tema og stikkord, og har verktøy som registrerer visninger av ulike typer artikler. Ifølge selskapet utgjør korona-stoffet en tredjedel av alle leste artikler hos medier selskapet har plassert annonser hos (10.09.2020).

Les mer hos Kampanje.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Norges befolkning er spesielt velegnet som objekt for uttesting av mobilsporing. Vi har en klart avgrenset populasjon, stor mobiltetthet og høy tillit til myndighetene. I tillegg er vi dugnadsinnstilt og vant til å ytre oss fritt i sosiale medier.

Samle stordata

Selv om det er frivillig å laste ned appen, har myndighetene gjort det klart at minst 60 prosent av befolkningen bør delta i prosjektet for å sikre effekt, implisitt nok data. Et annet mål med appen er nemlig å samle store data til medisinsk forskning.

Det er rimelig å tenke at appen vil fremskynde registrering også av store mengder ikke-medisinske data om en hel befolkning. Det vil bli interessant å utforske hvilke rørelser Smittestopp bringer med seg, både teknologisk og politisk. Hvem ytrer seg? Hva er argumentene? Hvor er motstanden sterkest når en app med bredt overvåkningspotensiale testes ut på en hel befolkning?

Med kunstig intelligens er slike data enkle å fremskaffe. I en tid der stordata er den nye gullstandarden, vil dataoverskudd fra forskning kunne ha stor kommersiell verdi på det internasjonale marked, slik Shoshana Zuboff  påpeker i sin bok om overvåknings-kapitalismen.

Den nasjonale forskningslaben Simula har allerede gitt lisensen gratis til Island, og de samarbeider nå med kolleger i Storbritannia om koden. Samtidig har de poengtert at aktuelle kommersielle aktører må være beredt til å betale, og bekrefter at de allerede har fått flere slike henvendelser.

Grenseoverskridende

Appen som nå testes ut, er i samfunnskritisk perspektiv et grenseoverskridende eksperiment med potensielt store demokratiske ringvirkninger, nasjonalt og internasjonalt. I kampen mot korona-viruset er norske myndigheter involvert i et verdensomspennende forsknings- og teknologikappløp. Fremskaffer sporingsappen presise nok stordata hos oss, kan Norge bli et signaturland – på godt og vondt.

Mens våre hjemlige kritikere har påpekt manglende åpenhet fra Simula, muligheter for falske meldinger i appen og problemer med kildevern, har 300 IT-forskere fra mange land signert et opprop mot inngripende mobilsystemer for smittesporing i ulike deler av verden. Av «forebyggende sikkerhetshensyn» har mer enn 2500 ansatte i Forsvaret fått beskjed om at de ikke skal bruke appen. Norske jurister har tidligere pekt på usikkerhet rundt personvern og risiko for formålsutglidning.

Økende monitorering

Internasjonalt skjer det en raskt økende, statlig monitorering av mobilbrukere blant annet i Iran, India, Russland, Polen, Israel og Kina, land vi ellers nødig sammenligner oss med. Nettstedet Vice har identifisert 30 land der koronaviruset har åpnet for mer digital overvåkning. 

Ifølge The Guardian har den globale mobilindustrien lenge jobbet for å utvikle et felles, globalt datadelingssystem for å spore mobilbrukere over hele verden. Planene ble inntil nylig benektet av GSMA, den globale organisasjonen for nettoperatører. Fra sitt hovedsete i London samordner de nettoperatører i over 200 land som i sin tur administrerer nærmere tre milliarder mobilkunder. Her er det store penger – og store data – i omløp. I påsken meldte også teknologi-gigantene Apple og Google seg på; også de åpner sine systemer for deling av data — alt i koronaens tjeneste.

Samarbeid med Storbritannia

I Norge begynte snøballen å rulle da Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen fikk en telefon fra forskerkolleger i Oxford. Oppfordringen var klar: om Norge kunne tenke seg å utvikle en egen sporingsapp i kampen mot korona? Derfra var veien kort til Folkehelseinstituttet og den nasjonale forskningslaben Simula.

I en kronikk i VG  ble det presisert at det ville være «ulovlig å bruke dataene til andre formål enn å kontrollere epidemien». Dessuten ville alle individuelle (forfatterens utheving) data bli slettet etter 30 dager. Kronikken var signert tungvekterne i norsk helseforskning: lederne av Folkehelseinstituttet, Forskningsrådet og Direktoratet for e‑helse, samt direktøren for Simula. De presiserte at prosjektet var igangsatt i samarbeid med tilsvarende fagmiljøer og myndigheter i Storbritannia.

Få dager tidligere hadde den største mobiloperatøren i Storbritannia, ifølge The Guardian, startet samtaler med engelske helsemyndigheter og forskere om mulig mobilsporing av korona-smittede.

Senere har engelske myndigheter sagt omtrent det samme som de norske: Appen ville snart være klar og skulle oppfylle de strengeste krav til personvern. Data ville bli anonymisert og skulle kun brukes i arbeidet med pandemien.

Krysskoble data

Ifølge The Guardian er imidlertid engelske data begynt å lekke allerede før den engelske appen er lansert. Avisen har fått innsyn i dokumenter som skisserer hvordan store mengder konfidensiell informasjon om pasienter skulle kunne krysskobles med lokasjonsdata fra sporings-apper og andre sensitive helsedata.

Mens overvåkningskapitalismen brer seg ut, er vi alle deltakere i et stor-skala spill om vår egen demokratiske fremtid.

Astrid Gynnild.

Her i Europa er den nye personvernlovgivningen GDPR knapt implementert, før globale teknologiaktører tilbyr myndighetene tjenester som det nå i en krisetid er vanskelig å avslå. De har grepet momentum, som det heter.

I dette perspektivet er det lett å forstå at politikere, forskere og borgere i demokratiske land er under press fra flere hold: Hva teller langsiktige personvern-hensyn når liv står på spill?

Mens overvåkningskapitalismen brer seg ut, er vi alle deltakere i et stor-skala spill om vår egen demokratiske fremtid. På hvilken måte vi ønsker å delta i det nasjonale spillet om  Smittestopp, er foreløpig opp til den enkelte.

Straffes for å rapportere om korona-epidemien

I flere land straffes journalister og andre for å rapportere om koronasmitte- og sykdom. I Tyrkia ble en redaktør pågrepet etter at avisen hans skrev om epidemien; Irak kastet ut nyhetsbyrået Reuters fordi det rapporterte om antall smittede; i Ungarn er det vedtatt unntakslover som gjør at journalister kan straffes for å rapportere på måter «som skaper panikk»; i Venezuela ble en journalist arrestert etter å har skrevet om koronasmitten i landet. Også Kina, Thailand og Kambodsja sensurerer medieomtale av korona-situasjonen.

LES MER HOS NORSK PEN (14/04/2020)

Ulike utfordringer for ulike aviser

Aviser som Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Morgenbladet, som i hovedsak lever av inntektene fra sine abonnenter, rammes ikke like hardt av koronakrisen sammenlignet med avisene som er avhengige av annonseinntekter. Hos disse avisene har utfordringer knyttet til distribusjon vært mer krevende. På grunn av koronaviruset har en rekke flyavganger blitt innstilt eller utsatt, noe som påvirker avisenes distribusjon til enkelte deler av landet. Det er derimot de synkende annonseinntektene som er mest krevende for de fleste avisene. En ny spørreundersøkelse fra annonsørforeningen Anfo viser at norske annonsører har blitt mer optimistiske (betalt sak) siden epidemien kom for fullt, men så å si alle er negativt påvirket.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/04/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Lokalaviser i krise verden over

Koronavirusets innvirkning på annonsemarkedet gjør store utslag for aviser og lokale mediehus verden over. I Australia har News Corp Australia besluttet å stoppe trykkingen av 60 av sine lokalaviser. Flere av disse vil opprettholde publiseringen på nett, men det innebærer likevel at en rekke ansatte mister jobbene sine. I USA gjør også koronaviruset stor skade på en allerede utfordret avisbransje, og journalister og annonseselgere permitteres dag for dag. I Storbritannia blir de digitale annonseinntektene særlig påvirket av en såkalt svarteliste-teknologi, som forhindrer at annonser vises i nærheten av redaksjonelle saker om koronaepidemien. Det koster avisene mer enn 50 millioner pund. Samtidig har salget av papiraviser sunket med 30 prosent, og en rekke aviskiosker har sett seg nødt til å stenge.

LES MER HOS THE GUARDIAN (02/04/2020)

Stavanger vil samle mediebedrifter i en medieby

I Bergen er de største mediebedriftene samlet i medieklyngen Media City Bergen. Nå ønsker Stavanger å gjøre det samme. Stavanger Aftenblad, NRK Rogaland, Mediability, Mediafarm og Screen Story er de første aktørene som har skrevet under en intensjonsavtale om å samles i en såkalt «medieby». Målet er at flere bedrifter blir med etter hvert. Lars Halle i Stavanger Aftenblad håper den nye mediebyen vil bidra til å tiltrekke seg både studenter og ny arbeidskraft til vestlandsbyen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (01/04/2020)

Medieledere om avisenes korona-krise

Medieforsker Erik Wilberg har gjennomført en undersøkelse blant medieledere om korona-epidemiens innvirkning på norske aviser, og mener situasjonen er unik. Ingen tidligere økonomiske kriser har hatt så store konsekvenser. To tredjedeler av lederne sier det er aktuelt med permitteringer. 84 prosent svarer at situasjonen er «meget negativ» for annonser i papiravisa, som for de fleste aviser fortsatt er den viktigste inntektskilden. 62 prosent sier den økonomiske situasjonen er «meget negativ». Men avislesingen peker samtidig oppover.

LES MER HOS JOURNALISTEN (31/03/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Nordiske Mediedager blir avlyst

Nordiske Mediedager bekrefter nå at konferansen blir avlyst. Som for andre avlyste arrangementer denne våren, er årsaken korona-epidemien. Konferansen i Bergen pleier å samle store deler av mediebransjen hvert år. Også konferansen Medieleder 2020, som skulle arrangeres i forkant av mediedagene, blir avlyst. MBLs årsmøte blir samtidig utsatt til høsten.

LES MER HOS NORDISKE MEDIEDAGER (26/03/2020)

Ønsker én milliard i krisepakke til mediene

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har bedt kulturministeren om en tiltakspakke på én milliard kroner for å sikre at norske medier kommer seg gjennom koronakrisen. Mesteparten skal dekke bortfallet av reklameinntekter, men 300 millioner skal gå til et midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift i neste fire månedene. Denne uken har det vært stor møtevirksomhet mellom mediebransjen og politikere i Familie- og kulturkomiteen for å komme frem til gode tiltak.

LES MER HOS KAMPANJE (25/03/2020)

Frykter varige mén for bokbransjen

Forleggerforeningen frykter at det dårlige boksalget under koronakrisen kan gi varige mén for bokbransjen. Norli melder om 50 prosent nedgang i kundetrafikken, og Tanum — som har bokhandler på flyplassene i Bergen, Trondheim og Oslo — har stengt sine filialer. Også forlagene påvirkes. Tre av fire forlag sier at virksomheten vil begrenses betraktelig på grunn av koronakrisen. Direktør i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, er i dialog med Kulturdepartementet og Kulturrådet for å få på plass eventuelle tiltak.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (25/03/2020)

NRK og TV 2 har høyest tillit, men NRK får kritikk

Medietilsynet har gjennomført en ny runde av undersøkelsen om befolkningens tillit til et utvalg nyhetskilder. Midt i korona-krisen er det NRK1 og TV 2 som kommer best ut, mens svært få har tillit til Facebook. Lokale og regionale aviser skårer dårligere enn i fjor, men det kan skyldes behovet for nasjonale og internasjonale nyheter om korona-pandemien. Både NRK og TV 2 opplever økte seertall for nyhetssendingene sine. NRK får samtidig kraftig kritikk for sin satsing på Facebook, i en tid hvor norske medier opplever en kritisk svikt i annonseinntektene. 

LES MER HOS MEDIER24 (24/03/2020)

Medietilsynet med ny mediedatabase

Medietilsynet har lansert et nytt tilbud som gir oversikt over norske aviser og TV- og radiokanaler: Mediedatabasen. Databasen er delt opp i flere deler som gir ulik informasjon. En del gir opplysninger om hvor norske aviser kommer ut, hvilke utgaver avisen har, samt avisens redaktør, opplag og tildelt pressestøtte. Opplagstallene er oppgitt som gjennomsnitt av halvårstallene MBL publiserer. En annen del gir informasjon om hvem som eier de ulike avisene. En tredje del av basen gir oversikt over hvilke lokalradioer som finnes rundt omkring i landet. Informasjonen om lokal-TV er mer begrenset.

LES MER HOS MEDIETILSYNET (23/03/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

900 millioner kroner i kompensasjon til kultur-Norge

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja presenterte denne uken en kompensasjonspakke på 900 millioner kroner til kulturlivet, frivillige organisasjoner og idretten. Pengene skal fungere som kompensasjon for tapte billettinntekter, deltakeravgifter på avlyste konserter, idrettsarrangementer og andre arrangementer. Idretten og frivilligheten får 600 av millionene, mens kulturlivet får de resterende 300. Leder for Virke kultur og opplevelser, Rhiannon Edwards, synes beløpet er for lavt. Hun peker på at de totale tapene i mars og april overstiger 900 millioner kroner.

LES MER HOS NRK (18/03/2020)

Oppslags- og lesertallene er klare

Avisenes opplags- og lesertall for andre halvår 2019 er nå klare. Tallene fra Mediebedriftenes landsforening (MBL) viser at tre av fire aviser opplever opplagsvekst, grunnet digital vekst. VG+ har den største opplagsveksten. Slår man sammen alle VGs produkter passerer VG Aftenposten og er Norges største avis målt i opplag. Også Dagbladet og Nettavisens digitale pluss-tilbud vokser. Det rene digitalopplaget utgjør nå 42 prosent av totalopplaget, som endte på 2,35 millioner. Det er en fremgang på 2,5 prosent fra første til andre halvår 2019. Ser vi på lesertallene er det tre mediehus som leses av over en million nordmenn. Det er VG, NRK og Dagbladet. En metodeendring gjør at de digitale lesertallene ikke er sammenlignbare med tidligere rapporteringer.

LES MER HOS MBL (17/03/2020)

Regjeringen endrer medienes status

Regjeringen inkluderte først ikke mediene i kategorien samfunnskritiske virksomheter som bør være på jobb under korona-epidemien, noe som fikk redaktørforeningen til å skrive et åpent brev til helseministeren. Ansatte i yrker som regnes som samfunnskritiske kan blant annet ha krav på barnepass for å kunne utføre jobben sin. I andre sammenhenger har det vært vanlig at journalister tas med i denne kategorien, fordi samfunnet er avhengig av at mediene informerer befolkningen under kriser. På mandag publiserte imidlertid regjeringen en ny oversikt, hvor journalister er inkludert.

LES MER HOS MEDIER24 (17/03/2020)

Unge deltar lite i debatter på sosiale medier

Til tross for at flesteparten av norske ungdommer og unge voksne er aktive på sosiale medier, er de sjeldent å se i debattene. Enkelte ungdommer assosierer debattforumene med gamle, sinte menn, og flere er redde for å få stygge kommentarer hvis de deltar. Ifølge medieforsker Bente Kalsnes deltar den yngre generasjonen helst i interne og lukkede grupper. Det har Dagens Næringsliv bitt seg merke i. I jakten på unge, kvinnelige kilder har avisen opprettet en lukket Facebook-gruppe for unge kvinner. Den har i dag over 21 000 medlemmer, og et klart flertall av medlemmene kommenterer aktivt hver uke. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (16/03/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter fra uken som har gått.

Falske nyheter om koronaviruset spres på sosiale medier

Ved verdensomfattende nyhetshendelser tar det som regel ikke land tid før nettet fylles av rykter, spekulasjoner og misinformasjon. Slik er det også nå. På sosiale medier som bl. a. TikTok og Twitter florerer det av falske nyheter knyttet til koronaviruset. Enkelte av disse falske nyhetene er plukket opp av aviser. De store teknologiselskapene tar nå grep for å stanse spredningen av feilinformasjon. Både Google og Facebook viser nå til informasjon fra Verdens helseorganisasjon (WHO) på toppen av sine sider for å sikre brukerne tilgang til oppdatert og korrekt informasjon.

LES MER PÅ NRKBETA (13/03/2020)

Avslaget om pressestøtte til Dagbladet Pluss holdes ved like

I fjor avslo Medietilsynet Dagbladet Pluss’ søknad om produksjonstilskudd, og begrunnet avgjørelsen med at Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene til formål og innhold for å motta pressestøtte. Medietilsynet baserte seg blant annet på en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda. Den konkluderte med at Dagbladet ikke har stor nok andel samfunnsrelevante og dagsaktuelle nyheter i Pluss-tilbudet sitt. I desember sendte Dagbladet inn en klage på avgjørelsen, og det er nå klart at klagen er avvist. Medietilsynet holder fast ved avslaget om pressestøtte. Saken går nå videre til Medieklagenemnda. Dagbladet uttaler at de vil søke om pressestøtte også i år. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (12/03/2020)

VG tar grep for å hanskes med kommentarfelt

På VG og VGs Facebook-side skrives det rundt 4500 kommentarer hver dag, og arbeidet med å moderere ytringene krever mye ressurser. VGs kommentarfelt er per i dag etterhåndsmoderert, og stengt om natten. Kommentarer fra nye brukere forhåndsmodereres for å utelukke roboter. En del VG-saker publiseres i dag med stengt kommentarfelt, for å unngå at debattreglene brytes. Det gjelder særlig krimsaker. Fremover vil flere saker ha lukkede kommentarfelt, slik at man kan beholde debatten i de sakene som egner seg best til kommentarer. Ifølge utviklingsdirektør Øyvind Brenne vil det forhåpentligvis føre til bedre kvalitet i kommentarfeltet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/03/2020)

Saksøker også CNN

Trumps valgkamporganisasjon saksøker nå også CNN for omtale av Russlands bidrag til å få Trump valgt i 2016. Fra før er både New York Times og Washington Post saksøkt for lignende innhold. De tre nyhetsmediene har ofte vært i fokus for Trumps beskyldninger om at «mainstream media» sprer falske nyheter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09.03.2020)