I samtale med Vox Publica snakker han om effekten av “Den store marsjen for Europa” som Emmanuel Macrons parti har startet, og prøver å klargjøre den franske presidentens europeiske visjon.

Vox Publica: Ifølge arrangørene har den store marsjen for Europa kommet i stand for å fylle det politiske programmet til Emmanuel Macrons parti, La République en marche (LREM), til neste års EU-valg. Har denne fremgangsmåten blitt brukt før i andre europeiske land?

Olivier Costa: – Selve idéen om å forhøre seg direkte med innbyggerne er ikke ny, men å gjøre det offentlig og i såpass stor skala, og tidlig i forkant av valget, for etter sigende å utarbeide sitt politiske program, det tror jeg er nokså nytt, ja. Men at en dør-til-dør-aksjon kan være et effektivt virkemiddel, finnes det bevis på. Den ble brukt i Barack Obamas valgkamp og, om enn i mindre grad, i valgkampen til François Hollande i 2012. Emmanuel Macron brukte den dessuten i fjorårets presidentvalg, og da i mye større omfang enn sosialistpartiet.

Den store utfordringen i EU er at det er et altfor bredt og bevegelig fellesskap som innbyggerne vanskelig klarer å identifisere seg med, sier EU- og demokratiforsker Olivier Costa.

Hva ønsker Macron og hans parti i dine øyne å oppnå med dette?

– Jeg tror at det er minst to mål med denne aksjonen. Det første er å vekke interesse for den europeiske valgkampen, særlig LREMs agenda. Å lage en bevegelse akkurat som i presidentvalgkampen, som jo fungerte veldig bra. Vi vet at det er en minimal sjanse for at en pamflett endrer folks meninger. Til gjengjeld kan det å snakke med folk bidra til å dytte hjemmesittere til valgurnene, eller til å overtale de som ikke kjenner godt nok til de ulike politiske programmene til å stemme på en gitt kandidat. Det andre de ønsker å oppnå, er å spørre folk direkte hva de forventer av EU. Fra et analytisk ståsted, tviler jeg imidlertid på at det vil avdekke noe nytt…

Og hvorfor det?

– Når det gjelder Europa og unionen, er folk vanligvis lite informert og har ikke gjort seg opp mange meninger… Men det at velgerne får muligheten til å uttrykke seg om en sak, relevant eller ei, tror jeg kan spille en veldig positiv rolle. Særlig med tanke på følelsen av å stå på utsiden av den europeiske integrasjonen.

I Frankrike er valgdeltakelsen ved EU-valg svært lav. Hvordan forklarer man denne avstanden franskmenn føler til de europeiske institusjonene?

– Jeg tror det først og fremst skyldes de påfølgende krisene. Den institusjonelle krisen i forbindelsen med EU-grunnloven på 2000-tallet var nokså ødeleggende. Man skapte debatter rundt falske problemer og skremte velgerne med utsiktene om et føderalt Europa. Deretter kom finanskrisen i 2008. Mange trodde det var en krise knyttet til euroen og EU, mens det egentlig var en global finanskrise. For ikke å glemme all sparepolitikken som kom i kjølvannet… I dag står man overfor flyktningkriser der folk ikke forstår hvem som gjør hva. I tillegg til dette er det en slags eksistensiell krise for EU-borgeren og en frykt for økonomisk nedgang, noe alle slags populistiske politikere benytter seg av for å forfekte en mer nasjonal orientert agenda. Det ser vi i Polen, i Ungarn og selv i Storbritannia… Kanskje er det også følelsen av at viktige beslutninger tas i Brussel, ikke Paris, og at dette ikke snakkes om, at man ikke forstår prosessene på dette området. Denne asymmetrien skaper en stor spenning som slår negativt ut på bildet man har av den europeiske integrasjonen.

Er det i bunn og grunn selve prinsippet om et felles europeisk statsborgerskap som er feilslått, den som aktivistene i Den store marsjen ser ut til å fronte?

– Det er en misforståelse om dette europeiske statsborgerskapet; det er ikke ment å erstatte de nasjonale statsborgerskapene… Da dette ble tatt med i Maastricht-avtalen i 1992, var det med relativt beskjedne ambisjoner. Men da debatten om EU-grunnloven kom i 2005, trodde enkelte føderalister at det ville innebære større lojalitet til unionen enn sitt eget land. Og der tok de helt klart feil. Avtaler og institusjoner kan endres i løpet av noen år. Men å endre tankesett tar flere generasjoner! Og det er tydelig at dette har mislyktes i og med at grunnlovstraktaten ble nedstemt… Men så kan man vise til oppslutningen om europeiske verdier, eller oppslutningen om resultatene av den europeiske integrasjonen. Har man dette, er det ikke behov for et felles statsborgerskap eller ett folk.

Foto: European Union 2018 — European Parliament cbnd

Frankrikes president Emmanuel Macron taler i Europaparlamentet i Strasbourg 17. april 2018.

17. april talte Emmanuel Macron foran et samlet Europaparlament om å “gjenskape Europas suverenitet”. Er det dette som er løsningen for den berømte europeiske suvereniteten?

– Europas suverenitet kan nesten minne om sirkelens kvadratur. Vi befinner oss i et system som må ivareta hver enkelt medlemsstats suverenitet samtidig som man overfører makt til unionen. For øyeblikket innebærer dette siste særlig å vedta juridiske reguleringer på hovedsakelig økonomiske områder. Det man ikke har på et europeisk nivå, er en mer symbolsk og synlig makt. Jeg antar at det Emmanuel Macron ønsker, er å gi unionen klarere kompetanse, og noe mer politisk kompetanse på visse områder. Et eksempel på dette er hans idé om å opprette et europeisk finansdepartement. Dette vil kunne bidra til at EU oppfattes av unionens borgere som noe annet enn et byråkratisk system som lager reguleringer man er nødt til å akseptere, og det vil gjøre det mulig å ta sterke standpunkt i visse saker.

Og hvordan kan en slik tilpasset suverenitet fungere?

– Jeg tror den eneste løsningen er å bevege seg mot en føderal ordning, med klargjøring av de ulike kompetansene. Men den store utfordringen i EU er at det er et altfor bredt og bevegelig fellesskap som innbyggerne vanskelig klarer å identifisere seg med. Og på den andre siden involverer dette gamle nasjonalstater med sterke identiteter, som det ikke er lett å samle. Derfor trengs det mekanismer med mindre makt for den føderale staten enn det man har i USA og i Tyskland, og mer makt til medlemsstatene… Men, per i dag er vi ikke der! Vi befinner oss i en ganske paradoksal situasjon der, særlig på grunn av finanskrisen, den europeiske integrasjonen er styrket, for eksempel når det gjelder skatt og budsjett. Men med et system som på sin side foregår på regjeringsnivå, noe som innebærer beslutninger basert på enstemmighet. Med den systematiske svartmalingen fra partnere fra Sentral- og Øst-Europa, er dette en svært vanskelig oppgave…

Kan denne marsjen, denne dør-til-dør-aksjonen, være en måte å gi nytt liv til idéen om et europeisk statsborgerskap?

– Vi kan gjerne være skeptiske og le av det, men jeg tror at denne store marsjen er en god måte for å få folk til å involvere seg i utfordringene ved den europeiske integrasjonen, og til å ytre sine meninger. Men så skal man ikke undervurdere det at valget vil skje på et tidspunkt der Emmanuel Macrons makt vil være påført noe slitasjeskade, noe vi allerede ser tegn på i Frankrike. For ikke å glemme at én av utfordringene til presidentens parti vil være å skape allianser til EU-valget… I tillegg vil alt av avtalereformer måtte gjøres i samtaler med lederne fra de andre medlemslandene. Og Emmanuel Macron har ikke bred støtte i EU-rådet, særlig ikke av Angela Merkel. For ikke å snakke om de italienske lederne som vi ennå ikke vet hvem er…

Klokken er litt over 18.30 når hovedansvarlig for “la Grande marche” i Bouches-du-Rhône og de fem frivillige fra Macrons parti tar fatt på dør-til-dør-aksjonen, i grupper på to. Det er en varm aprilkveld og app’en “Cinquante Plus Un”, som Macrons parti bruker, har fortalt dem hvor de skal stille sine åtte spørsmål om EU: to husklynger i hjertet av 5. valgkrets i fylket Bouches-du-Rhône.

“Det burde være en skattejustering i Europa,” sier Moudjir Nekissa til LREM-aktivistene. Han viser til det lave skattenivået i Irland og europeiske skatteparadiser. (Foto: Simon Fontvieille).

Velgerne stemte riktignok for en lokal LREM-kandidat i fjorårets valg til den franske nasjonalforsamlingen, men kandidaten tilknyttet venstreradikale Jean-Luc Mélenchon – som selv ble valgt fra Marseille – fikk mer enn 47 prosent av stemmene i andre valgrunde. For ikke å snakke om andelen hjemmesittere som utgjorde nesten 61 prosent av velgerne.

Kanskje ikke det beste stedet å begynne kampen for EU-valget i Frankrikes neste største by?

“Målet med denne marsjen er å nå ut til de som befinner seg lengst borte fra politikken. De harde politiske debattene tar vi når den ordentlige valgkampen begynner,” forsikrer Gaël Le Roux. “For å peile ut områdene der disse befinner seg, kryssanalyserer programmet offentlige opplysninger, som valgdeltakelse og aldersgrupper,” legger han til.

“Jeg har ikke peiling”

Selv om et dataprogram kan finne frem til hvem man skal spørre ut, handler det nå om å få dem i tale. Og det er en helt annen sak… Det er fortvilende stille der Gaël og Christine ringer på den ene ringeklokken etter den andre. En truende mann med solbrillene på nesen kommer ut av bygningen. “Nei, takk! Jeg er ikke interessert!”, kommer det bryskt til svar når Marche-aktivistene henvender seg til ham. Gulp…

Ved femtende forsøk åpner en av beboerne endelig døren uten å bry seg med å spørre hvem det er. De to “marcheurs” kommer seg inn i heisen og opp i åttende etasje. Første dør, nok en gang uten hell: “At det går an! Nei, jeg har ikke fem minutter, hverken til Europa eller politikk!”

“Det er alltid litt stress i begynnelsen, men så løsner det og skapes tillit”, sier Christine betryggende.

I 7. etasje er man mer samtalevillig. “Ok, det er greit med fem minutter, men først må jeg hente datteren min”, sier Esther, 28 år, fra trappeavsatsen. Imidlertid er ikke Europa et tema den unge kvinnen er særlig opptatt av. Selv om hun synes at innvandring er noe som “ikke fungerer” i Europa og at man heller burde prioritere økonomi, sosialpolitikk og bærekraftig jordbruk, er det flust av “trolig”, “jeg har ikke peiling” og andre “vet ikke”. Det kan bli vanskelig å koke i hop et politisk program til EU-valget basert på dette…

Men det spiller ingen rolle. Svar, dører som er banket på, åpnet, utfylte spørreskjema… Alt blir nøyaktig registrert i app’en og sendt til partiets hovedkvarter.

Politisk enetale

Tre avslag og like mange stengte dører senere, er netthandelselger Saoudi Samar i 5. villig til å svare. Selv om han er algerisk, har han like fullt gjort seg opp en mening om EU. “For meg er Europa friheten til å reise, å utveksle, å drive forretning”. Og så et lite hjertesukk: “Men det som ikke fungerer, er alle de forskjellige lovene…”

Flere ringeklokker skal prøves. Yanis Roussel og Fabien de Montillet er for veteraner å regne blant Macron-aktivistene. De har vært med i henholdsvis to og fem år. (Foto: Simon Fontvieille).

I 2. etasje er det ren lykke med to utfylte spørreskjema! Skolekantinekokken Hélène svarer raskt at EU kan være mer effektiv enn Frankrike på noen områder uten at hun kan si akkurat hva det er som “fungerer”, mens Patrick er mye vagere. Funksjonæren iført t‑skjorte og med svart skjegg, begynner en tilnærmet politisk enetale…

“Jeg interesserer meg ikke for Europa, jeg reiser ikke, jeg er redd for å fly! Det hadde vært bedre om dere spurte meg ut om Frankrike… Forresten så tror jeg ikke at Frankrike er mindre effektiv enn Europa i å håndtere saker. Og så tar man hånd om problemene der oppe, i Brussel, men Europa, hva er nå det? Tre, fire sterke land, og de andre… Se hvilken forfatning Hellas er i! Euro’en var ikke bra… Livet var ikke særlig billig før, men nå…! Prioriteringene på europeisk nivå burde være økonomi og innvandring. Jeg er ikke rasist, men nå står det heller dårlig til med oss selv, og vi bør hjelpe våre egne før vi hjelper andre… Og et annet område Europa burde ta tak i, er kjøpekraften. Fordi, altså, Macron er grei og senker boligskatten, men så øker han samtidig prisen for en pakke røyk med en euro og en liter bensin med 20 cent!”

Kritikken av den sittende regjeringen er aldri langt unna. “Jeg klandrer Macron for å ikke inkludere de eldre i planene om å investere i etterutdanning,” kommer det fra Moudjir i 1., som selv var LREM-aktivist i den store marsjen i løpet av den tidligere økonomiministerens presidentvalgkamp. “Jeg er 55 år og får kun midlertidige stillinger!”

Det handler om nyanser

Klokken 19.31 er det tid for debrifing med de andre tospannene. Ved et bord på kaféen Le Comptoir moderne, går aktivistene gjennom resultatene. Fem utfylte spørreskjema fra Gaël og Christine, fire fra det andre teamet og kun ett fra det siste. Av de noen og 75 dørene som har blitt banket på til sammen av alle seks, er det et heller magert resultat…

“Målet er å få utfylt 100 000 spørreskjema i hele landet. Med en vanlig spørreundersøkelse får man svar fra bare 1000 personer! Det hadde vært bra å nå 1000 i Marseille, og 2000 for hele fylket”, forklarer Gaël.

For å nå målet, er de et hundretalls aktivister som går dør-til-dør i Marseilles gater, ti ganger mer – ifølge LREMs fylkesstyre – enn under marsjen i løpet av presidentvalgkampen. Men selv om de er flere og hevder å bli stort sett godt mottatt, støter “les marcheurs” likevel på noen problemer.

Debrief mellom to søppelkasser før du går for å ta en drink … (Foto: Simon Fontvieille)

“Det gikk bedre i aksjonen under presidentvalgkampen, og så har jo ikke franskmenn vært utelukkende fornøyde siden den gang!”, sier Fabien de Montillet som bidro aktivt i forrige aksjon. “På mandag var det en som sa “jeg bør nok ikke svare, for da kommer det til å gå for altfor langt…””.

Men hva med gjennomgangen av svarene fra de som ikke ønsket å skalpere Emmanuel Macrons utsendte? “Det man som oftest er opptatt av, er sikkerhet, innvandring og økonomisk utvikling”, oppsummerer Yanis Roussel, stipendiat innen evaluering av medisinsk forskning og “marcheur” i fritiden. Med folks personlige meninger som ikke alltid er like gjennomtenkte og en president som forfekter en “vertikal” maktfordeling, gjenstår det nå å se hvorvidt de innhentete opplysningene virkelig kan utgjøre et grunnlag for LREMs politiske program til det forestående valget til EU-parlamentet.

“Målet er å få vite hvilke tema folk ønsker at man skal ha fokus på”, sier Yanis Roussel.

Med andre ord, det blir en hel del nyanseringer…

Marsjens resultater på landsbasis vil offentliggjøres i begynnelsen av sommeren. Men vi må avvente EU-valget i mai 2019 for å se om Emmanuel Macrons gigantiske dør-til-dør-aksjon har båret frukter. Fortsettelse følger…

Demokratiske innspillsmøter om EU og Europa

“Den store marsjen for Europa” er ikke det eneste offensive politiske virkemiddelet i forsøket på å utbedre forholdet mellom franske borgere og EU. Torsdag 19. april deltok den franske europaministeren Nathalie Loiseau i det første demokratiske innspillsmøtet som ble avholdt i foreningssenteret Cité des associations på Canebière, Marseilles svar på Champs-Elysées. To dager tidligere hadde Emmanuel Macron innviet aksjonen i forbindelse med et tilsvarende møte i Epinal i Les Vosges, nord-øst i landet. Målet: Å la franske borgere, fra hele det politiske spekteret, si sin mening om EU-systemet.

“Det er et lite paradoks. I møte med mange utfordringer, det være seg terrorisme, global oppvarming eller innvandring, er det ikke nok bare å snakke om nasjonale grenser. Imidlertid er det europeiske prosjektet og de europeiske folkene ikke helt på nett,” sa ministeren foran mer enn 60 marseillere. Og rett nok. Med Maastricht-avtalen i 1992 som ble vedtatt med et lite flertall, folkets nei ved folkeavstemmingen om en EU-grunnlov i 2005, og deretter Lisboa-traktaten i 2007 som tok utgangspunkt i den forrige og ble vedtatt parlamentarisk, har unionen gitt Frankrike noen senskader.

Nathalie Loiseau (nr to fra venstre) lyttet til synspunktene fra over 60 deltakere på innspillsmøtet i Marseille (foto: Simon Fontvieille).

I mer enn en time ble alle slags temaer tatt opp. Alt fra grunnlaget for et europeisk identitetskort til forenklingen av økonomisk støtte fra EU-kommisjonen, via skatteparadiser, skatteutjevning mellom medlemsland, kravet om overholdelse av demokratiske standarder for EU-støtte til østeuropeiske medlemsland, og også GAFA-beskatning (Google, Apple, Facebook og Amazon) og utsendte arbeidere. Alt var lov…

Seansen i Marseille var første i en lang rekke møter. Fra april til oktober skal et hundretalls møter av denne typen arrangeres i 26 EU-land (dvs. alle bortsett fra Storbritannia). Oppsummeringen av kampanjen, som Emmanuel Macron tok initiativ til og som siden har blitt tatt opp av de europeiske partnerne, vil legges frem for Det europeiske råd i desember. Nå gjenstår det å se hva dette helt konkret skal brukes til.