Mitt navn er Erlend Bjørtvedt og jeg er styremedlem i Wikimedia Norge, en medlemsorganisasjon som skal fremme de ulike Wiki-prosjektene her hjemme. Jeg har hovedfag i økonomisk historie fra Universitetet i Oslo, hvor jeg blant annet hadde Francis Sejersted som lærer, men etter hovedfaget og litt forskning har jeg arbeidet i ti år i næringslivet.

I styret vårt er vi tre av ni medlemmer som både er aktive på Wikipedia og som samtidig er aktive eller fagansvarlige på Store Norske. Herav to lekfolk og én forsker. Jeg tror forskeren ser at Wikipedia er en god kanal for forskningsformidling, i likhet med stadig flere andre akademikere. Jeg vil anslå at frivillige professorer og forskere i dag skriver omtrent like mye på Wikipedia som på SNL. Bak på lappen her har jeg en hel liste med navn på forskere som skriver hos oss, de skal få lov til å stå fram selv hvis de vil.

Dette blir et apropos til det Olemic Thommessen sa tidligere i dag om å “nå bredt ut”. Vi har i dag fire leksikon på nett i Norge: Det største er Wikipedia på engelsk, det har 3,2 millioner artikler og får om lag 1 million klikk per dag fra brukere i Norge. Wikipedia på bokmål har 260.000 artikler og omtrent samme trafikk, 1 million klikk fra Norge per dag (tall fra Wikipedias egen statistikk). Deretter følger Store Norske med anslagsvis 200.000 artikler, og minst er Wikipedia på nynorsk. Wikipedia er allerede det niende mest besøkte nettstedet i Norge, omtrent på linje med NRK og Aftenposten på nett, ifølge Alexa.com.

Jeg tror nesten alle i Wikipedia-samfunnet ville savnet SNL dersom det forsvant. Vi som er aktive på Wikipedia liker kunnskap og er glad i å formidle kunnskap. Mange er fagansvarlige begge steder, slik som jeg. Og vi liker den konkurransen som Store Norske gir. Det er stor enighet om dette i Wikipedia-samfunnet.

Men: Vi forundrer oss over enkelte professorers angrep på Wikipedia i den debatten som nå har vært. For la meg bare slå det fast med en gang: Det er ikke vår skyld at Store Norske nå sliter. Jeg tror vi kan se fire hovedgrunner til at SNL har hatt problemer på nett:

• For sent ute: Den første grunnen er det lite man kan gjøre med, nemlig at SNL antakelig startet fem år for sent.
• Ensom prosess: Det andre er den dugnadssvikten vi har sett på Store Norske. Her kan jeg bare bruke meg selv som eksempel, jeg ble raskt passiv på Store Norske ganske enkelt fordi modellen der er slik at man sitter helt alene og skriver. Jeg har snakket med andre om dette og de melder om det samme, det blir ikke noe moro når man sitter helt alene med temaet sitt og ikke har noen debattfora rundt artiklene. Det tror jeg har vært avgjørende.
• Forstår ikke nettet: Så kommer vi til det tredje, jeg mener SNL er klart best i Norge på leksikon, men de er ikke best i Norge på å forstå internett.
• Forstår ikke Google: Og spesielt tror jeg at Store Norske ikke forsto Googles enorme rolle. Dere har sikkert lagt merke til at når dere søker på et ord på nett, så kommer Wikipedia-treffet først. Det er Google selv som bestemmer at Wikipedia-treffet skal komme først, og jeg tror de har to grunner til det. For de første at vi er såpass overlegent størst og til stede på mange språk, slik at disse treffene genererer mest trafikk og dermed inntekter. For det andre tror jeg at Google ganske enkelt liker Wikipedia og tanken bak Wikipedia.

Så må jeg få si noe om kvalitet. Som Sejersted var inne på, så har Wikipedia også en kvalitetskontroll av det som skrives, og vi har et system hvor omtrent 200 patruljører sjekker hver eneste endring som gjøres på norsk Wikipedia. Når det likevel kan finnes endel riktig dårlige artikler og grove feil på Wikipedia, så kan det nok være at noe av dette har sluppet gjennom kontrollen, men først og fremst tror jeg dette er mye dårlige artikler fra Wikipedias barndom, fra den tiden hvor vi ikke hadde så mange som drev kvalitetskontroll. Men jeg vil spesielt si til dere i studentbevegelsen som hadde ordet i sted. Det sentrale ordet for dere som skal bli akademikere, og som i deres innlegg savnet et kvalitetskontrollert og sikkert leksikon, er “kildekritikk”. Den må man utvise strengt uansett hva man leser.

Når det er sagt så er det helt klart at Store Norske fortsatt er et kvalitativt langt bedre leksikon enn Wikipedia på norsk. SNL har en stor stamme av grunnartikler om slike ting som ikke endrer seg — elver, fjell, matematikk og fysikk, der har de en stamme av solide artikler som vi ennå ikke matcher. På den annen side har mange påpekt at Wikipedia er mer oppdatert. Det skyldes nok at vi har en helt suveren nyproduksjon, vi har ingen ansatte men våre ca 1.000 aktive skribenter produserer ca 40.000 nye artikler hvert år. Det betyr at om 10 år vil Wikipedia på bokmål ha omlag 600.000 artikler, like mye som Encyclopedia Britannica har idag. Og kvaliteten på artiklene vil også være mye høyere enn i dag. Det er ikke uvanlig at 20 forskjellige skribenter har vært innom hver av våre artikler, det betyr også noe for kvaliteten at vi får flere blikk på det som skrives. Det er vel dette som kan kalles fagfellevurdering.

Utsnitt fra Diderots encyklopedi (ill: Wikimedia Commons. CC-lisens: by-sa)

Når vi har så mange historikere her i dag så er det naturlig å se litt tilbake, og tankene går da til Denis Diderots store franske “Encyclopédie”, det første leksikon i verden. Diderot samlet omlag 200 mennesker til å skrive opp all kunnskap om verden, blant de som skrev finner vi både Rousseau, Voltaire og Montesquieu. Men da første bind kom ut i 1751 ble det øyeblikkelig forbudt og bannlyst. Diderots leksikon var jo maktkritisk, det var på en måte “leksikon utenfra” i den forstand at de som skrev ikke var innenfor universitetene og Kirken. De var ikke en del av maktstrukturene, og de var blant annet inspirert av Newton som gikk imot den katolske kirkens verdensbilde. Men det mest alvorlige, mente man, var at artiklene i leksikonet var anonyme — at de som skrev ikke stod fram med fullt navn. Det var en utillatelig synd i de rådende makthavernes øyne. Det er kanskje flere enn meg som ser parallellen til Wikipedia her, vi er også lekfolk og står utenfor de etablerte strukturene. Vi er på mange måter det “Frie ord” slik Diderot stod for den gangen.

La meg helt til slutt få lov til å gi noen råd til Store Norske Leksikon. Når vi ser på verden i dag så tror jeg bare det finnes to levedyktige modeller for leksikon på nett. Den ene er dugnadsleksikonet, som kan legge seg på en gratismodell. Det andre er redaksjonsleksikonet med egne ansatte, og det må legge seg på en betalingsmodell. Det ser vi i utlandet, både Encyclopedia Britannica og Brockhaus legger seg på en ren betalingsmodell selv om de skriver på mye større språk og kunne hatt langt mere annonseinntekter — men selv de klarer ikke å gå ut gratis. Jeg tror ikke det er noen vei utenom for SNL å begynne å ta betalt.

Jeg vil få ønske dere lykke til med Store Norske og det dere kaller fagfolkleksikon, og så vil vi i Wikipedia drive videre med fagfelleleksikon!

Teksten er basert på Bjørtvedts innlegg under en konferanse om framtiden for Store Norske Leksikon 6. mai. Lenker er lagt til av redaksjonen.

Alle har opplevd det: Et søk i Google eller andre søkemotorer returnerer svært ofte treff i Wikipedia på de første plassene. Nettleksikonet blir dermed første stopp — og gjerne siste — for svært mange av oss når vi er på jakt etter faktainformasjon. Internasjonale målinger har plassert Wikipedia blant de aller største nettstedene i verden målt i antall brukere.

Også journalister orienterer seg gjennom Wikipedia. En fersk undersøkelse av norske journalisters bruk av søkemotorer og nettkilder, gjort av Lars Nyre og Dag Elgesem ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, viste at 31 av 32 intervjuede journalister brukte Wikipedia i sin egen research.

Tilbakeholdne forskere

I en serie intervjuer publisert her i Vox Publica, har vi de siste ukene spurt forskere fra ulike fagfelt om deres forhold til Wikipedia. Intervjuserien er utført i forbindelse med Forskningsdagene, hvor en av målsettingene i år er å rette søkelyset mot kunnskapsformidling.

Samtlige av de intervjuede forskerne mener at Wikipedia i kraft av omfang og nedslagsfelt i dag er en av våre viktigste kunnskapsressurser. Mange oppgir endog at de selv bruker Wikipedia når de trenger å orientere seg om emner som ligger utenfor eget fagfelt.

Samtidig oppgir kun et fåtall av dem at de selv faktisk har bidratt til Wikipedia. Erkjennelsen av at Wikipedia har blitt en av våre viktigste kunnskapsressurser ledsages paradoksalt nok av likegyldighet, eller i beste fall liten vilje, til selv å bidra på Wikipedia.

“For de glade amatører”

Økonomiprofessor Steinar Vagstad karakteriserer Wikipedia som “en tumleplass for de glade amatører” — en karakteristikk som godt oppsummerer holdningen blant mange av de intervjuede akademikerne. I likhet med mange andre forskere prioriterer Vagstad heller formidling gjennom for eksempel foredragsvirksomhet eller kommentarer i mediene.

Kløften mellom eget universitetskontor, hvor man alene har full kontroll med innholdet i egne publikasjoner, til den dugnadsbaserte produksjonsmetoden som ligger bak Wikipedia-artikler, ser for mange akademikere ut til å være stor.

Eller som filosofen Lars Fr.H. Svendsen svarer når han blir spurt om hva han synes om Wikipedia som publikasjonsmodell: — Jeg er ganske skeptisk, simpelthen fordi kvalitetskontrollen blir for svak og fordi det er vanskelig å holde noen ansvarlig for en gitt artikkel.

Ikke meritterende

Et annet problem ser ut til å være at publisering eller bidrag på Wikipedia ikke er meritterende. Der publisering av artikler i tidsskrift og journaler, eller av bøker, gir karrieremessig viktige publikasjonspoeng, gir publisering i Wikipedia ikke annet enn ære, og muligens status blant den harde kjernen av wikipedianere.

Da medieviter og retorikkekspert Jens Elmelund Kjeldsen ble spurt om han synes akademikere burde engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia, ga han følgende, og høyst betegnende, svar: — Ja, det burde man. Men, jeg kunne lagd en liste lang som ekvator over ting jeg burde gjøre. Jeg har ikke tid. Ut i fra meritteringssystemene vi har innenfor akademia gir publisering på Wikipedia en uttelling på null.

Et fellestrekk i intervjuene som reflekterer Kjeldsens holdning, er at mange av forskerne oppgir at de “nok burde” rette feil og mangler ved Wikipedia-artikler, men likevel velger å la være.

Deltakende forskere

Selv om de fleste av de intervjuede forskerne gir uttrykk for et passivt og heller desinteressert forhold til Wikipedia, er det også dem som tar til orde for at akademikerne også her har et ansvar for kunnskapen som formidles.

Blant disse finner vi klimaeksperten Helge Drange og biologen Dag Hessen — forskere som typisk nok allerede har markert seg gjennom vilje til formidling og popularisering av sine fagfelt i den norske medieoffentligheten.

Både Drange og Hessen fastholder at forskere har et viktig ansvar som formidlere av sin fagspesifikke kunnskap, og argumenterer videre med at formidlingspotensialet på Wikipedia er for stort til å kunne ignoreres.

Akademikere ut av skapet

En forsker som bokstavelig talt har tatt formidlingsansvaret i egne fingre er førsteamanuensis i samisk Trond Trosterud. Ifølge Wikipedias egen statistikk hadde han ved begynnelsen av september i år bidratt 3785 ganger på nynorskutgaven av Wikipedia, inkludert marginale bidrag som korreksjoner.

Ifølge Trosterud, som selv omtaler seg som wikipedianer, er det flere akademikere blant bidragsyterne til Wikipedia enn hva den allmenne oppfatningen skulle tilsi. — Akademikerne på Wikipedia må ut av skapet, sa han i intervjuet med Vox Publica.

Noen mulige tiltak

Så, hva skal til for å få flere forskere til å bidra på Wikipedia? Det er vanskelig å tenke seg økonomiske eller andre “harde” insentiver. Noen tiltak er det likevel mulig å foreslå:

• Forskere burde bevisstgjøres hvilket bruksomfang Wikipedia i dag har fått, og gjøre seg kjent med de grunnleggende prinsippene bak leksikonet.
• Hvis man i fremtiden skulle lage et meritteringssystem som i større grad omfatter formidling og popularisering av forskning, burde dette systemet også omfatte publisering og bidrag på Wikipedia.
• Forskere burde i større grad vurdere Wikipedia som alternativ til kronikkskriving og andre avisinnlegg, intervjuer osv.
• Flere av forskerne foreslår selv å gi master- eller bachelorstudenter i oppgave å skrive Wikipedia-artikler om bestemte fagspesifikke emner. Gjennom veiledning og kvalitetskontroll vil da fagansvarlige på de forskjellige fagene på universitet og høyskoler kunne kvalitetssikre artiklene som legges ut.
• Wikipedianere og forskermiljøer må begynne å snakke sammen. For eksempel ved å etablere egne møteplasser, slik man har i Tyskland under navnet Wikipedia Academy. Her møtes forskere og wikipedianere til foredrag, diskusjoner og workshops. I år var temaet for et todagers seminar i Berlin “matematikk, kunnskap og Wikipedia.”

Ellers gjenstår det kanskje bare å appellere til forskernes gode vilje, minne om at forskere faktisk har et ansvar for at kunnskapen de produserer når utover deres egen marginale fagkrets, og peke på at Wikipedia per i dag er en av de mest effektive kanalene for å få til dette.

Vi tenker vanligvis ikke på at noen sitter og skriver skikkelige gode leksikontekster for å legge dem ut på Wikipedia. Wikipedia er bare en side som “bare” er der når vi leiter etter informasjon på internett. (Merete, Michelle, Kamilla).

Gjennom prosjektet “Journalistikk og ytringsfrihet i tredje verden” ville Media 2.-klassen ved Langhaugen videregående skole i Bergen prøve å utforske Wikipedia og finne svar på noen spørsmål:

Er det slik som noen hevder, at på Wikipedia kan “hvem som helst” nærmest ukritisk produsere “hva som helst”, og at det er mer eller mindre tilfeldig hvilke feil og mangler som blir rettet og ryddet opp i?

Elevene delte seg opp i grupper, og hver gruppe fikk tildelt et land. Norske Wikipedia (både bokmål- og nynorskutgaven) hadde lite eller intet stoff på dette feltet. Vi benyttet et temanummer fra Verdensmagasinet X som utgangspunkt. Oppdraget var at elevene skulle produsere artikler om ytringsfrihet og situasjonen for journalister og media i ”sitt” land, og legge disse ut på Wikipedia. Sjangeren på besvarelsen var kort og greit “artikkel”, uten at vi på forhånd hadde satt oss nøye inn i hvordan “artikkel” defineres i Wikipedia-systemet.

Beskyttelse mot useriøse bidrag

Det første vi erfarte, var Wikipedias beskyttelse mot useriøse bidrag. Vi kunne ikke legge ut og redigere stoff fra skolens ip-adresse, den var blokkert på grunn av “vedvarende vandalisme”; dette gjaldt samtlige maskiner vi prøvde fra. Dermed måtte elevene legge ut artiklene sine hjemmefra, og det gikk noen dager før vi var samlet i klassen og kunne diskutere hva som skjedde med artiklene våre og hvordan vi skulle jobbe videre med dem.

Sjanger- og formproblematikk – møtet med “wikipedianerne”

Det andre vi erfarte var at de fleste av artiklene temmelig raskt ble fanget opp av det vi kan kalle for “Wikipedia-universet”. Det var tydelig at formen på våre artikler ikke var helt i overensstemmelse med Wikipedias retningslinjer og rammer. Mange artikler fikk en melding i toppfeltet om at de var uencyklopediske, og at de måtte ryddes opp i, ellers ville de bli slettet. Om dette forteller elevene:

Vi skrev en artikkel angående ytringsfrihet og journalistikk i Brasil, og mediesensur og situasjonen for gravende journalister. Artikkelen skulle postes på Wikipedia, en side som viste seg å ha strengere krav enn det vi hadde forventet. Vi var allerede fra starten av veldig nøye på å få artikkelen mest mulig leksikalsk, men det viste den seg å ikke være (ifølge Wikipedias mest aktive brukere/administratorer). Vi var heldigvis ikke alene om å få artikkelen stemplet som “uleksikalsk”, og det kunne virke som ingen i klassen helt skjønte hvilken form en Wikipedia-artikkel bør ha. “Wikipedianerne” mente at artikkelen var for debattpreget. Vi skjønner egentlig fortsatt ikke hvorfor, for sakene og statistikken er ikke rykende ferske. Artikkelen sier heller noe om hvordan situasjonen var mellom 2002 og våren 2008, enn hvordan forholdene er i dag. Informasjonen vi hentet, var fra troverdige kilder (Vegard og Patrick)

Bare fem minutter etter at teksten var lagt ut, hadde noen vært inne og lagt til både røde og blå lenker. Samme kveld hadde også noen vært inne og lagt til at vi manglet referanser, noe vi så absolutt ikke hadde tenkt over. Vi hadde jo bare samlet litt stoff her og der… Etter noen dager, da artikkelen var oppdaget av disse Wikipedia-menneskene, hadde vi også fått beskjed om å endre teksten slik at den ble mer leksikonaktig. (Merete, Michelle og Kamilla)

Utover dette skjedde ingen markante endringer av tekstene, og ingen nærmere forklaring om hvordan vi best kunne rydde. Innholdet i artiklene ble ikke kommentert eller forandret på.

Wikipedia-Torget

Etter noen dager fikk en av artikkelforfatterne en melding på diskusjonssiden på sin artikkel: På Wikpedia-Torget var det startet en diskusjon om våre artikler. At dette Torget fantes var ukjent for oss, og her fikk vi et lite innblikk i “innsiden” av Wikipedia-universet. Debatten foregikk mellom mennesker som bruker ordene “vi”, “oss”, “vårt prosjekt” og lignende om Wikipedia. De var først og fremst opptatt av formen på våre artikler, at den går utover rammene for Wikipedia. Innholdet ble oppfattet som interessant og relevant, bortsett fra at noe har for utpreget nyhets- og debattkarakter. Struktur ble også diskutert, burde artiklene ligge under landomtaler, eller burde det kanskje opprettes en portal om ytringsfrihet som våre temaer kunne sortere under? Hvem vi var og hvilken type prosjekt dette var ble også diskutert samt at de ønsket dialog med oss. Noen fant ut at vi antageligvis var studenter eller et eller annet skoleprosjekt, og var irritert fordi vi tydeligvis ikke hadde satt oss godt nok inn i retningslinjer før vi la ut stoff. Andre var mer balanserte og konstruktivt hjelpsomme.

Resultatet av denne diskusjonen, som ennå pågår når dette skrives, er at de nå har opprettet en side for studentoppgaver. Her er det lenker til maler og retningslinjer, forklaringer og råd om hvordan man går frem for å drive skoleprosjekter gjennom Wikipedia samt en oversikt over pågående skoleprosjekt med de artiklene prosjektet jobber på. Alle artiklene fra Langhaugen ligger nå på denne portalen. (Bortsett fra en som overhodet ikke er kommentert, om ytringsfrihet i Mexico. Vi lurer på om grunnen er at den oppfyller Wikipedia-krav, eller om det er fordi de ikke har sett den.)

Gode råd?

Problemet med all denne aktiviteten og alt dette engasjementet er at rådene elevene fikk er vanskelige å forstå. I stedet for å forklare — enten på denne studentoppgavesiden eller på diskusjonssiden til de respektive artiklene — hva man konkret skal gjøre for å heve standarden på artikkelen, henviser de til Wikipedias retningslinjer, maler og “de fem søylene”. De ber oss også om å bruke engelske Wikipedia som modell, men for noen av artiklene — når vi går dit — blir dette rådet meningsløst å følge. Selv etter å ha lest dem mange ganger, er rådene vanskelige å bruke, også for lærer.

Vi forsøkte å følge rådene deres, men gav etter hvert opp. Rådene deres er for avanserte for oss å forstå. Vi vil helst at de skal fikse litt på artiklene selv, hvis det er så veldig viktig (Merete, Michelle, Kamilla)

12. sept 2008 kl 12.56: Jeg legger inn spørsmål om hjelp på xx sin diskusjonsside på hans oppfordring. Han svarer med å klippe inn de fem søylene osv og henvise meg til den engelske artikkelen (Karina)

Vi fikk også en melding på kontoen vår fra xx. Vi lurte på hvorfor ikke de hadde foretatt seg noen endringer selv, i og med at de har det klart for seg hvordan de vil ha det (Oda og Ingrid)

En av de mest aktive bidragsyterne på Torget har nå tilbudt seg at noen av Wikipedias administratorer kan komme og holde kurs for oss om hvordan man skal gå frem når man produserer artikler for Wikipedia.

Tungvint system

En annen erfaring var at det var tungvint å komme i dialog med dette “wikipedianer-universet”. Ungdom er vant med brukervennligheten til Facebook, YouTube og andre lignende webunivers der det bare er å trykke på knappen “add a comment” for å poste bidrag eller komme i kontakt med folk. Vi hadde rett og slett problemer med å finne ut hvordan vi skulle legge ut kommentarer på dette Torget, eller stille spørsmål i tilknytning til selve artiklene. På Torget er bidragsyterne identifisert med brukernavn, der kan man gå inn og ta kontakt med den enkelte “wikipedianer”. Men det var vanskelig å finne hvor på den siden man kom i kontakt med vedkommendes e‑post.

Wikipedia-hierarkiet

Det viktigste vi fant ut om gjennom dette prosjektet, er at “hvem som helst” ikke ukritisk kan produsere “hva som helst” på Wikipedia. Wikipedia overvåkes av ivrige administratorer som engasjerer seg veldig i nye bidrag som legges inn. Man er veldig streng på at rammene for en encyklopedi respekteres, og at strukturen på leksikonet er logisk og funksjonell. Men vi har kanskje inntrykk av at wikipedianerne er mer enige om hva og hvordan Wikipedia ikke er og ikke skal være, enn på hva helheten og enkeltbidragene skal være og inneholde (vi har fått få eller ingen kommentarer på innholdet i artiklene våre).

Vi er også overrasket over det store engasjementet som ble utvist i forbindelse med våre artikler, og spesielt er vi overrasket over typen engasjement. Vi forestilte oss Wikipedia mer som et brukerstyrt nettsamfunn i den forstand at her legger noen ut noe, så kommer andre til og videreutvikler stoffet — om det er på struktur- eller innholdsplan. Slik ser det ikke ut til å være. Tvert imot virker det som det strukturelt og teknisk er en temmelig høy terskel for å bidra til dette leksikonet.

Dette prosjektet har, i mye større grad enn det som i utgangspunktet var meningen, lært oss om hvordan Wikipedia fungerer, og at det i mye større grad er et “leksikon” styrt av enkeltpersoner, med deres rammer og regler, enn en side der alle som ønsker kan skrive inn og bruke sin egen form. (Vegard og Patrick)

Akkurat dette med at det finnes administratorer var nytt for oss. Det ser ut som det finnes et hierarki hvor vanlige bidragsytere er underlagt administratorene. Det er selvsagt positive sider ved et slikt kontrollsystem for at nettstedet skal fremstå som et seriøst kunnskapsleksikon. Men på den andre siden forsøker Wikipedia å fremstå som demokratisk, og nesten anarkistisk, og dette stemmer jo da ikke like godt (Kristoffer og Daniel).

Det er også tydelig at de norske Wikipedia-utgavene er leksika i utvikling. Selv om det virker vanskelig for nye brukere å skjønne systemet, vitner diskusjonene på Torget om at det innad i “wikipedianer-universet” er både demokrati og høyt under taket. Bidragsyterne her prøver og “tviler” seg frem til forslag til løsninger på nye utfordringer og problemer som oppstår underveis.