Nye opphavsrettsregler for Internett vedtatt

EU-parlamentet har med 70 stemmers overvekt vedtatt nye regler om opphavsrett på Internett. Forslaget til nye regler har vært omstridt, fordi det betyr en innstramming i forhold til gratis opplasting og bruk av innhold på f.eks. YouTube og Facebook. Distributørene får nå et større ansvar for at innhold som er beskyttet av opphavsrett blir lastet opp og spredt på deres plattformer. Kunstnere og kulturprodusenter jubler, mens de store teknologiselskapene samt piratpartiene i Europa vender tommelen ned. Også nyhetsinnhold vil bli beskyttet av de nye reglene, som også vil gjelde Norge.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (27/03/2019)

Altibox-eier med stort overskudd

Lyse Tele, som består av blant annet digital-TV- og internettleverandøren Altibox, hadde i fjor et driftsresultat på over en halv milliard kroner. Det var en økning på over 80 millioner kroner sammenlignet med 2017. Altibox hadde 536 000 bredbåndskunder ved enden av 2018. Også antallet TV-kunder økte i 2018. Fiber er nå den klart største bredbåndstypen i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE (27/03/2019) 

Bauer Media kutter ni ansatte

Bauer Meida, eier av blant andre Radio Norge og Radio 1, ser seg nødt til å kutte ni ansatte som følge av det usikre reklamemarkedet. Ifølge sjef Lasse Kokvik er kuttene gjort i områder som i liten grad vil påvirke kanaltilbudet. Selskapet har gjort flere kutt i år: I januar forsvant seks til åtte personer i staben som jobbet med Radio 1. I 2017 endte Bauer Media med et resultat før skatt på minus 22,8 millioner kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (27/03/2019)

Apple lanserer nye tjenester

Apple annonserer at selskapet skal lansere videostrømmetjenesten Apple TV+, hvor det skal investeres to milliarder dollar i innhold i 2019. Apple lanserer også Apple News+, som tilbyr tilgang til 300 aviser og magasiner – blant annet Wall Street Journal, Los Angeles Times, Vogue og National Geographic. Selskapet kaster seg også inn i finansbransjen med kredittkortet Apple Card. De nye tilbudene blir først tilgjengelige i USA og Canada. 

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (26/03/2019)

Husholdningenes medieutgifter 2018

Kantars undersøkelse «Husholdningenes medieutgifter» for 2018 viser at norske husholdninger brukte rundt 70 milliarder kroner på medietjenester i fjor. Mobil- og internettkostnader ligger på topp, og deretter følger TV og kanalpakker, bøker og aviser. Dersom man inkluderer lisensavgiften i TV-utgiftene er TV den nest største medieutgiftsposten i norske husholdninger.

LES MER HOS MEDIER24 (26/03/2019)

Ti trender fra mediefestivalen South by South West

Oslo Redaktørforening hadde med 18 personer på studietur til mediefestivalen South By Southwest i Texas forrige uke. Økende opprør mot teknologigigantene, blokkjedeteknologi og stor tro på podkast er blant innsiktene de norske representantene tok med seg hjem. Hos Medier24 oppsummeres ti trender fra studieturen.

LES MER HOS MEDIER24 (25/03/2019)

40 prosent i USA kan mangle lokalt nyhetstilbud

Facebooks prosjekt Today In samler lokale nyheter og gjør dem tilgjengelige for innbyggere rundt om i USA. Men prosjektet har møtt hindringer, fordi det svært mange steder ikke finnes lokale nyhetskilder, melder Facebook. Selskapet mener så mye som 40 prosent av amerikanere ikke har et lokalt nyhetstilbud. I USA er rundt 1 800 lokalaviser nedlagt de siste 15 årene. En av årsakene er, ironisk nok, nettopp Facebook.

LES MER HOS GUARDIAN (22/03/2019)

Siste Facebook-skandale: Ansatte hadde tilgang til passord

Det begynner etter hvert å bli vanskelig å holde tritt med alle avsløringene rundt kritikkverdige forhold hos Facebook. Den siste i rekken handler om at Facebook i årevis har lagret brukernes passord slik at mer enn 20 000 ansatte kunne lese dem – og søke i dem. Passordene til mellom 200 og 600 millioner brukere skal være lagret ukryptert hos selskapet. I tillegg innrømmer nå Facebook at selskapet var klar over misbruk av persondata på et tidligere tidspunkt enn det selskapet har oppgitt til myndighetene.

LES MER HOS DIGI.NO
LES MER HOS GUARDIAN (22/03/2019)

Netflix med rekordhøy andel egenproduksjon

For første gang overgår antallet egenproduserte serier og filmer hos Netflix antallet innkjøpte produksjoner. 51 prosent av alle lanseringer i USA i fjor var originalproduksjoner. I 2016 lå andelen egenprodusert på 26 prosent. Originalproduksjon er i denne sammenhengen et noe vidt begrep, og dekker også samproduksjoner der Netflix er én av partnerne.

LES MER HOS DEADLINE (22/03/2019)

EU gir Google ny milliardbot

Google har mottatt en bot på 13,7 milliarder kroner av EU for misbruk av sin dominans i markedet for nettannonser. Boten er den tredje i rekken EU har gitt Google. I fjor ble selskapet ilagt bot på rundt 40 milliarder kroner for å ha benyttet teknologi i operativsystemet Android til å utestenge konkurrenter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (22/03/2019)

NRKs tjenester får felles innlogging

NRK lanserer felles innlogging for en rekke av sine tjenester på nett, inkludert TV, radio og nyhetssiden nrk.no. Hensikten er å tilrettelegge tjenestene for hver enkelt bruker. På nrk.no man kunne lagre artikler for senere lesing, og nettsiden vil løfte frem saker den vet du er særlig interessert i. Som på NRK TV, vil også NRK radio huske hvor langt lytteren har kommet i de ulike programmene.

LES MER HOS NRKBETA (21/03/2019)

Nordmenns telefoner sendte persondata til Kina

Personer som bruker Nokia 7 Plus kan i flere måneder ha fått sendt sensitive opplysninger til en server i Kina. En bruker oppdaget nylig at telefonen hans sendte opplysninger om hans geografiske posisjon, SIM-kortnummer og telefonens serienummer til en kinesisk server. Datatilsynet i Finland vurderer nå gransking. Torgeir Waterhouse i bransjeorganisasjonen IKT-Norge understreker at avsløringen er dramatisk.

LES MER HOS NRKBETA (21/03/2019)

Google skal lansere spillenes Netflix

Google har avslørt at de jobber med en strømmetjeneste for videospill. Tjenesten har fått navnet Stadia, og vil være skybasert. Google skal ikke bare tilby tilgang til videospill på alle typer enheter – fra mobil til TV – Stadia skal også utvikle og produsere egne spill. Google tar dermed opp konkurransen med den svært populære spillplattformen Twitch.

LES MER HOS HOLLYWOOD REPORTER
LES KOMMENTAR I THE VERGE (21/03/2019)

324 journalister drept på 10 år

I den årlige rapporten «Global Impunity Index» legges det fram oversikter over i hvilke land flest journalister blir drept, og om drapene er oppklart. I 85 prosent av drapssakene har ingen blitt dømt for drapet. Listen over verstingland inkluderer land som Somalia, Syria, Irak og Sør-Sudan – men også Mexico og Russland kommer høyt opp.

LES MER HOS MEDIER24
LES RAPPORTEN HER (30/10/2018)

E‑sport vokser stort

Goldman Sachs spår en lysende framtid for e‑sport, som handler om profesjonelle dataspillere som konkurrerer på direkten. Store deler av publikum er under 35 år, noe som gjør sporten attraktiv for annonsørene. Med dagens vekst tror Goldman Sachs at e‑sport om noen år blir en større publikumsmagnet enn amerikanske NFL – National Football League – som i dag har et publikum på 276 millioner hver måned. Medieselskapet MTG skal blant annet satse stort på e‑sport framover.

LES MER HOS E24 (30/10/2018)

Færre TV-abonnenter foretrekker strømming

EPSI Rating foretar årlige undersøkelser av kundetilfredshet blant TV-abonnenter. Årets undersøkelse viser at færre TV-kunder enn i fjor foretrekker strømming framfor tradisjonell TV fra en distributør. Andelen TV-abonnenter som mener strømmetjenester er en fullverdig erstatning for TV-tjenester, går også ned.

SE RESULTATENE HER (29/10/2018)

Dagbladet og Aller Media saksøkt av tidligere ansatte

Dagbladets to siste sideprodusenter ble sagt opp i mai, og Aller Media overtok deskoppgaven. De to tidligere ansatte – med ansiennitet på 23 og 32 år – saksøker nå Dagbladet og Aller Media for å få jobben tilbake. Ifølge fagforeningen var nye ansatte på plass uken etter. Nyhetsredaktør Frode Hansen sier at Dagbladet ikke lenger har sideproduksjon av papiravisen, men kjøper tjenester fra Aller Media. Partene skal møtes i Oslo tingrett i starten av 2019.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/10/2018)

Google gjør personvern enklere

Google forenkler nå brukernes mulighet til å slette søkehistorie og endre innstillinger for personvern. I stedet for å måtte logge seg inn i Google-kontoen for å se og endre innstillinger, kan nå brukerne gå inn via Googles søkemotor og gjøre de endringene de ønsker. Også Google Maps skal rulles ut med den samme muligheten.

LES MER HOS DIGI (26/10/2018)

Norske Schibsted-aviser bedrer resultatet

Schibsted har rapportert resultater for tredje kvartal 2018, og der er tallene stort sett positive for de norske avisene. I VG øker både inntekter og overskudd. I abonnementsavisene – blant dem Aftenposten, BT, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen med lokalaviser – går inntektene litt ned, men det gjør også utgiftene. Dermed øker overskuddet, både for 2018 fram til nå, og for kvartalet alene. Avisen som gjør det dårlig er svenske Aftonbladet, hvor en konflikt med Google forårsaker synkende inntekter. Avisen er uenig med Google om hvem som skal be om brukernes godkjenning for innsamling av data.

LES MER HOS KAMPANJE
SE MER INFORMASJON HOS SCHIBSTED (26/10/2018)

Hver tredje norske pensjonist har Snapchat

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser at Snapchat-bruken blant nordmenn over 60 år har økt de siste årene. Nå har 33 prosent i denne aldersgruppen Snapchat. Facebook er fremdeles det største sosiale mediet i Norge, men brukertallene har sunket svakt de siste kvartalene. 3,4 millioner nordmenn har i dag Facebook-profil. På andreplass kommer Snapchat, med rundt 2,5 millioner norske brukere.

LES MER HOS IPSOS (26/10/2018)

48 Google-ansatte sparket på grunn av seksuell trakassering

I løpet av de siste par årene har Google sparket 48 ansatte som er anklagd for seksuell trakassering. 13 av disse har innehatt lederstillinger. Ifølge The New York Times har de ansatte mottatt millionbeløp for å tie stille om anklagene og forlate selskapet. Android-grunnlegger Andy Rubin skal ha blitt tilbudt 750 millioner kroner for å tie om anklagen og slutte i jobben. Google har i tiden etter investert betydelige summer i Rubins nye prosjekter.

LES MER HOS NRK (26/10/2018)

Lokale medier lite kritiske

Bare fem av hundre saker i lokale og regionale medier er kritisk vinklet, viser en undersøkelse som medieforskere ved Nord universitet har foretatt. Grunnlaget for tallene er 6574 saker på nett, papir, radio og TV en uke i 2017. Rundt halvparten av de publiserte sakene hadde bare én kilde. Undersøkelsen viser også at at lokale medier skriver mest om sport og minst om innvandring, miljø og klima, og at unge og eldre kommer minst til orde.

LES MER HOS NORD UNIVERSITET
LES MER HOS JOURNALISTEN (25/10/2018)

Egmonts ukebladvirksomhet får ny sjef

Egmont Publishing i Norge – som blant annet gir ut Hjemmet, Norsk Ukeblad, Det Nye og Donald – har fått ny sjef. Nina Vesterby skal etterfølge Espen Asheim, som har ledet selskapet siden 2015. Hun har ingen bakgrunn fra mediebransjen, men kommer fra bredbåndselskapet Homenet, hvor hun blant annet har erfaring fra nedbemanninger. En bakgrunn som kan være en fordel i et selskap som har kuttet halvparten av staben de siste ti årene.

LES MER HOS KAMPANJE (25/10/2018)

CNN mottok bombe i posten

Denne uken har blant andre CNN, Barack Obama, Hillary Clinton og milliardæren George Soros fått tilsendt bombepakker i posten. Pakken sendt til CNN var adressert til den tidligere CIA-sjefen John Brennan, og inneholdt hvitt pulver og sprengladninger. Jeff Zucker i CNN går hardt ut mot president Donald Trumps omtale av mediene og særlig CNN. Presidenten har flere ganger kalt CNN for fiender av folket.

LES MER HOS JOURNALISTEN (25/10/2018)

Netflix øker igjen

Det har vært spenning rundt resultatene for Netflix i tredje kvartal, etter at første og andre kvartal endte dårligere enn forventet. Men i tredje kvartal rapporterer selskapet om 7 millioner nye abonnenter, en milliard dollar i økt omsetning og langt bedre lønnsomhet, og aksjen føk til værs på børsen. Mange er likevel bekymret over den store gjelden Netflix har opparbeidet seg for å finansiere kjøp av innhold.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS GUARDIAN (17/10/2018)

Kulturrådet beholder nullede bøker uten vederlag

Den norske innkjøpsordningen for litteratur skal sørge for at norske biblioteker får tilgang på bøker som blir vedtatt innkjøpt av Kulturrådet. Men bøker som ikke blir kjøpt inn, deles også ut til bibliotekene – uten at forlaget får en krone. I stedet er vanlig praksis at Kulturrådet krever tilbake forskuddet forlaget får etter innsending av 1500 bøker til vurdering. Nå nekter et lite forlag å betale tilbake pengene, siden bøkene likevel er delt ut – uten vederlag til forlaget.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (17/10/2018)

TV 2 Sumo har passert 400 000 abonnenter

Strømmetjenesten TV 2 Sumo har i dag mer enn 400 000 betalende kunder. TV 2 har de siste årene økt satsingen på Sumo som en del av strategien «TV 2 i 2020». Ifølge direktør for TV 2 Sumo, Christian Birkeland, kan flere av de norske produksjonene – som Bloggerne, Singel og Best før – ta æren for veksten i abonnenter, i tillegg til fotball og realityserien Keeping Up with the Kardashians.

LES MER HOS KAMPANJE (17/10/2018)

Konkurransen hardner mellom Netflix og Amazon

Amazon er sett på som den store utfordreren til Netflix. Med sin Prime videotjeneste inntar Amazon stadig flere land og markeder. Likevel er Netflix, med sine 130 millioner abonnenter, fortsatt desidert størst. Men den store gjelden Netflix har opparbeidet seg gjennom kjøp av innhold og dyre egenproduksjoner, bekymrer stadig flere. Økonomisk har Amazon langt flere ben å stå på.

LES MER HOS GUARDIAN (16/10/2018)

Radio Metro anklages for ulovlige sendinger

Da FM-nettet ble slukket for riksdekkende radio, ble det også lagt strenge restriksjoner på lokale FM-sendinger i Oslo-området. Radio Metro har vært en høylytt motstander av FM-slukkingen, og anklages nå for ulovlige sendinger i Oslo – både via for kraftige sendere og i samsending med andre radiokanaler. Radio Metro har også tidligere vært i klammeri med tilsynsmyndighetene om FM-sendinger.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (16/10/2018)

Facebook stenger politiske sider

Facebook har stengt flere hundre amerikanske sider og kontoer med politisk innhold. Ikke på grunn av det politiske innholdet, men fordi de har brukt ulike metoder for å blåse opp egen trafikk – både med falske kontoer og ved å opprette mange kontoer under samme navn. Noen er også stengt fordi de er såkalte «ad farms», som lot som de var ekte debattfora for å tiltrekke seg annonsører. Facebook har fått mye kritikk for å fremme politiske kampanjer som spres enten via falske kontoer eller ved hjelp av manipulering av trafikk. YouTube har også fått lignende kritikk, mest for å fungere som propagandakanal for grupper med ekstreme synspunkter.

LES OM FACEBOOK HER
LES OM YOUTUBE HER (12/10/2018)

Ny annonsetjeneste satser på lokalaviser

Gründere har utviklet ny teknologi som tilbyr kjøp av annonseplass for små budsjetter, myntet på mindre bedrifter som ønsker å annonsere på nett i lokalaviser. Verktøyet heter Solo, og er utviklet med støtte fra Googles Digital News Innovation Fund. Bakgrunnen er at mediebyråene først og fremst satser på kunder med større reklamebudsjetter, mens alternativet utenom byråene gjerne blir Facebook eller Google Adwords i stedet for norske aviser.

LES MER HOS MEDIER24 (12/10/2018)

Skal samle TV-innhold i ny, norsk strømmetjeneste

RiksTV lanserer en ny strømmetjeneste som samler innhold fra en rekke norske og utenlandske TV-tilbud – bl.a. TV 2, Discovery, Disney og BBC. I tillegg er HBO Nordic og Paramount+ også med. Tilbudet består både av direktesendinger, programarkiv, serier og filmer. Navnet på tjenesten er Strim, og målet er å nå nordmenn uten vanlig TV-pakke. NRK og TV3 er foreløpig ikke interessert i å delta. Også Telenor har prøvd seg på en lignende tjeneste, med Comoyo i 2011. Den gang var det vanskelig å få med norske TV-kanaler, siden de fleste ønsket å bygge opp sine egne strømmetjenester.

LES MER HOS KAMPANJE
LES ENDA MER HOS KAMPANJE (12/10/2018)

ESA henlegger DAB-klage fra lokalradioene

ESA har henlagt klagen fra Norsk Lokalradioforbund som handlet om stengingen av FM-nettet for lokalradio i de store byene, i forbindelse med overgangen til DAB. Det var daværende leder i forbundet, Svein Larsen i Radio Metro, som i 2015 klaget inn vedtaket om stenging som et brudd på EØS-avtalen.

LES MER HOS DAGENS NÆRLINGSLIV
LES MER HOS NORSK LOKALRADIOFORBUND (11/10/2018)

Facebook og Google mister tillit hos annonsørene

Skandalene rundt Facebooks brukerdata og tvilsomme annonseplasseringer på YouTube har svekket tilliten til Facebook og Google fra annonsørenes side. Dette viser «Den store annonsørrapporten» som annonsørforeningen (ANFO) publiserer hvert år. Andelen norske annonsører som svarer at de vil øke reklamebudsjettet på Facebook har gått ned fra 80 prosent i 2016, til 58 prosent i 2018. Selv om annonsørene har større tillit til norske medier, taper aviser, magasiner og TV andeler av reklamebudsjettene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/10/2018)

29 ansatte må gå i Egmont

Magasinforlaget Egmont Publishing skal spare 23 millioner og må gjennom en ny kuttrunde. Totalt 29 årsverk skal vekk, og antall innholdsprodusenter skal reduseres fra 26 til 16. I løpet av de siste årene har Egmont i stor grad satset på journalistisk innhold fra frilansere. Åtte av stillingene kuttes fra digitalavdelingen (DN+), som blant annet jobber med Blogg.no. Selskapet skal nå også omorganiseres. De redaksjonelle og kommersielle avdelingene skal samles rundt hver sin målgruppe, i stedet for rundt produkter eller kanaler. Ifølge digitaldirektør Audun Giske har ikke Egmont lykkes med å sikre nok inntekter (Kampanje Premium) fra plattformene Klikk.no, Blogg.no, Side2 og Side3. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/10/2018)

Salangen nyheter er ikkje åleine

Salangen nyheter fekk eige tv-program. Dei og «Alvdal midt i væla», superlokal avis for Alvdal, magasinet «The Tyler Loop» i Texas, hardpolitiske «Tucson Sentinel» i Arizona, lokalavisa porten.no i Indre Sogn og «Great Lakes Den», ein publikasjon for homofile i Chicago og Illinois, har faktisk noko felles – dei er alle del av ei aldri så lita bølgje – uavhengige digitale lokale nettstader. Og alle greier seg fint.

Eit anna fellestrekk er at dei er små, somme bittesmå. Sjølv om lesartalet kan variere frå 700 til 70 000, er det eit særsyn med redaksjonar med meir enn to faste medarbeidarar. Frilansarar, fotballmødrer, frivillige og studentar tar seg av resten.

LION (local independent online news) Publishers, organisasjonen for denne typen media i USA, veks jamt og trutt, og nærmar seg 200 medlemmer. Det er førebels ikkje noko svært imponerande tal i dette landet, framleis er det langt fleire tradisjonelle lokalaviser, men trenden er tydeleg.

På den årlege konferansen til LION i Chicago i oktober var det nær dobbelt så mange publikasjonar representerte som for eit par år sidan. På sitt vis er LION ein amerikansk parallell til norske LLA (Landslaget for lokalaviser), men med ein viktig forskjell – ingen av publikasjonane kjem ut på papir.

Butikkopningar og High School-fotball

Medan dei norske digitale lokalavisene på alle vis liknar på tradisjonelle lokalaviser, er det massive forskjellar på dei amerikanske. The Tyler Loop presenterer få, men grundige, artiklar om ting som rører seg i Tyler, Texas. Dei har for eksempel gjennomført ein grundig demografisk analyse av Tyler-samfunnet, basert på alle tilgjengelege data. Den viste at Tyler slett ikkje er den byen folk går rundt og trur det er, og at 100 stemmer er nok til å snu eit val.

Kart over Texas med Smith County. Byen Tyler markert med rødt. (Illustrasjon: Wikimedia Commons — Offentlig eiendom).

I «Saucon Source» I Pennsylvania kan du teikne abonnement på dekninga av High School-fotball, med mottoet «be first with the final score», Great Lakes Den dekkjer «the bear, leather and fetish communities of the Midwest», Charlottesville Tomorrow har blinka seg ut fire område dei skriv om, og berre dei, medan andre er mest opptekne av butikkopningar, restaurantar og interiør.

Betalt innhald

Dette siste har mest med forretningsmodellar å gjere. Dei kan i og for seg vere like forvirrande som mangfaldet i typen publikasjonar. Men eitt trekk går igjen. Ettersom tradisjonelle bannerannonsar ikkje kan bere nokon av dei økonomisk, er såkalla «native content» ofte berebjelken. Det er altså heilt tradisjonell innhaldsmarknadsføring, ein plass i publikasjonen som er sett av til dette.

Den økonomiske logikken blir då slik: Dersom vi skriv om butikkar, restaurantar og interiør, får vi fatt i dei lesarane som er interesserte i den slags. Dermed blir det også interessant for butikkar og restaurantar å kjøpe innhald på nettstaden. Dei fleste stader står dei heilt fritt til å skrive sitt eige innhald, men mange får råd frå redaksjonen om korleis det best skal gjerast. Redaksjonane hevdar at dette går greit, og at det sjeldan er overtramp i det betalte innhaldet. Dei fleste merker det dessutan godt.

Strengt tatt finst det retningslinjer for innhaldsmarknadsføring; The Federal Communications Commission (FCC) har laga eit regelsett som media helst skal halde seg til. Du kan for eksempel godt ha betalt innhald der ein madrassbutikk fortel at du bør skifte madrass kvart tiande år, men du har ikkje lov til å seie at din butikk har dei billegaste madrassene. Det er vanskeleg å seie om retninglinjene alltid blir følgde.

Betalingsmurar

Betalingsmurar er ukjent terreng for dei fleste i dette medielandskapet, dei er berre så vidt i gang med diskusjonen om dette kan vere noko for dei. Men det finst likevel variantar. Charlotte Agenda satsar så å seie utelukkande på sitt daglege nyheitsbrev, som du altså må abonnere på. Der møter du også annonsørane, 25 i talet, og dei betaler mellom 25 000 og 75 000 dollar årleg for å vere der. Det er meir enn nok til å halde skuta flytande.

Rop om hjelp

Mange av publikasjonane ber lesarane om direkte støtte, og det til dels ganske høglytt. Dei prøver gjerne å få folk til å gi ein fast sum, for eksempel kvar månad, og somme får det til. I andre tilfelle startar dei kronerulling for å kunne dekkje eit bestemt tema. Andre søkjer om  pengar frå fond og legat, som det jo finst ein heil del av i USA. Meir fikst er det å ta betaling for lesarinnlegg (!), arrangere events eller ta pengar for å omtale ulike arrangement. Alt blir prøvd.

For profit – non profit

Eit litt sært skilje i amerikanske digitale media går mellom dei som er registrerte som non profit-tiltak og dei som ikkje er det. Det er spesielle reglar for å bli registrert som non profit-tiltak, og mediedrift er ikkje blant dei utvalde formåla. Likevel har mange greidd å bli registrerte, og sjølv om det ikkje har noko å seie for innhaldet i media, har det ein heil del å seie økonomisk, ettersom non profit-tiltak har skattefritak.

Samarbeid

Ulike former for samarbeid, særleg med andre media, er ein annan trend blant dei små, lokale. Gjennom blant andre Center for Cooperative Media ved Montclair State University er dette til dels godt organisert. Heile New Jersey vart i ein periode pepra av saker om gamle søppelplassar og andre giftkjelder gjennom dette samarbeidet. Elles er samarbeid med lokale radio- og tv-stasjonar også vanleg, gjerne slik at det lokale digitale mediet gir bort saker for å få omtale som kjelde.

Alvdal midt i væla og andre

Den norske lokalavismarknaden kan sjå ut til å vere noko av det mest stabile i heile medieverda. Her i landet har veksten i underskogen av lokale digitale media gått temmeleg stille for seg.

Alvdal midt i væla — norsk lokal nettavis.

«Alvdal midt i væla» har ei fortid som papiravis, rett nok berre fire gonger i året, men tok i 2011 steget over i den digitale verda, og frå 2015 som betalavis på nettet. Dei har også starta tynsetingen.no, og til saman har dei to godt over 1100 digitale abonnentar i to kommunar som kvar har om lag 2 500 innbyggjarar.

I motsetning til «Alvdal midt i væla» er porten.no ei open lokalavis. Dekningsområdet er primært Lærdal, Årdal og Sogndal, og dei konkurrerer direkte med Sogn Avis i dekningsområdet. På Frøya er Tore Strømøy redaktør for Frøya.no, ei nettavis som har eksistert sidan 2010 i skarp konkurranse med Hitra-Frøya, på Tromøya ved Arendal dukka det ved nyttår opp ei ny digital lokalavis, «Geita», og det er rom for fleire.

MBL (Mediebedriftenes Landsforening) kom i oktober 2014 med rapporten Hva nå NRK?, hvor de drøftet mulige uheldige virkninger av NRKs sterke rolle i mediemarkedet. De hevdet der at NRK er for lik andre, kommersielle aktører og etterlyste en avklaring av NRKs rolle:

Dersom en slik avklaring ikke kommer, er det en reell fare for at gratistjenester kan utkonkurrere de betalte lokale og regionale nyhetstjenestene, som må finansieres av annonsører og brukere (side 4).

Da Kulturdepartementet rett før jul satte ut på oppdrag et prosjekt om de konkurransemessige virkningene av NRK, ble det særlig etterlyst kunnskap om mulige virkninger av NRKs nettvirksomhet for lokale og regionale nettaviser. SNF fikk dette oppdraget. Jeg var prosjektleder, og vi la frem vår rapport i slutten av mars i år. Rapporten er et innspill til departementets arbeid med stortingsmeldingen.

SNFs prosjektgruppe har bestått av fagpersoner i Bergens-miljøet som inkluderte adferdsforskere, økonomer og medieviter. Det var fokus på virkningene av NRKs regionale nettsider for lokale og regionale nettaviser, og da i særdeleshet i Sogn og Fjordane hvor NRK hadde en særlig sterk stilling målt i nett-trafikk. NRKs stilling i det fylket er illustrert i figur 1.

Figur 1: Nettrafikk på NRKs regionale nettside sammenlignet med sin største lokale konkurrent (målt i antallet unike brukere). Se figur 3.20 i SNF-rapport.

Det ble imidlertid også foretatt en analyse av det nasjonale markedet for nyhetstjenester på nettet, samt en kort omtale av NRK-tjenestene Yr, Ut og Ytring. I det følgende vil jeg beskrive vår metode og våre funn, samt kommentere debatten i etterkant av at rapporten ble fremlagt.

Metode: Tre empiriske analyser

Vi foretok tre ulike typer empiriske analyser. For det første betraktet vi variasjoner i nett-trafikk mellom ulike medieaktører. Ideen bak dette er at dersom to nettsteder har stor positiv samvariasjon i nett-trafikk fra uke til uke, kan dette indikere at nettavisene i stor grad skriver om de samme nyhetene. Stor samvariasjon i trafikk (målt ved hjelp av korrelasjonskoeffisient) kan i så fall også indikere at de to nettavisene er alternativer for leserne. Vi gjorde en slik analyse for både nasjonale og regionale nettaviser, og sammenlignet utviklingen i nett-trafikk på private medieaktørers nettaviser med tilsvarende trafikk på NRKs nettsider.

For det andre gjennomførte vi spesifikke spørreundersøkelser i både Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag. Hensikten var å avdekke hva som er lesernes andrevalg når det gjelder nettsteder for å oppdatere seg på nyheter. Dette gjorde vi ved å spørre leserne om hva de ville valgt hvis den nettavisen de faktisk leser ikke er tilgjengelig.

For det tredje gjennomførte vi en innholdsanalyse i Sogn og Fjordane. Hensikten med denne var å avdekke i hvor stor grad NRKs regionale nettside dekker de samme sakene som lokale medier. Det kan i neste omgang indikere om NRKs regionale nettside er en nær konkurrent til lokale nettsider.

Våre funn

La oss først betrakte de nasjonale aktørene, slik som vg.no, dagbladet.no og aftenposten.no. Sammenlignet med dem er nrk.no (selv uten yr.no) en relativt stor aktør. Første spørsmål er om nrk.no er den nærmeste konkurrenten til disse nasjonale aktørene. Vi finner klare indikasjoner på at NRK neppe er den nærmeste konkurrenten til verken vg.no. dagbladet.no eller aftenposten.no. Hvis en ser på samvariasjon i nett-trafikk, indikerer det at vg.no og dagbladet.no er de nærmeste konkurrentene til hverandre. Tall for endring i nett-trafikk etter aftenposten.no sin innføring av leserbetaling (hvis en leser mer enn syv artikler ukentlig) indikerer at vg.no og dagbladet.no er nærere konkurrenter til aftenposten.no enn hva nrk.no er til aftenposten.no.

Vårt hovedfokus var imidlertid på de regionale/lokale markedene. Spørsmålet der var hvorvidt NRK gjennom sine regionale nettsider har en konkurransemessig effekt på lokale medier og det i neste omgang er ugunstig for leserne. For det første foretok vi en innholdsanalyse i Sogn og Fjordane. Det er en rekke lokale aviser i Sogn og Fjordane med egne nettsider, og hver av dem dekker kun en del, for eksempel en eller et fåtall kommuner, i fylket Sogn og Fjordane. NRKs regionale nettside, derimot, dekker hele fylket. Det er illustrert i figur 4, hvor vi gjengir nedslagsfeltet for fire av lokalavisene i Sogn og Fjordane.

Figur 2: Ulike lokale avisers nedslagsfelt i Sogn og Fjordane (ulike farger for ulike aviser). Se figur 3.8 i SNF-rapport.

Vi har for en periode i januar 2015 sett på antallet saker som dekkes av nrk.no/sognogfjordane, og finner at det er et relativt lite antall hver dag (6–8 saker). Det er svært få av disse sakene som “stjeles” fra et oppslag i en lokalavis. Når en tar høyde for at NRKs saker er spredt ut over hele fylket, er det svært få saker som en vil forvente skal overlappe med den enkelte lokale avis. I snitt er det slik at mindre enn 10 prosent av stoffet i en lokalavis overlapper med stoff på NRKs regionale nettside. Dette er en indikasjon på at NRKs nettside for Sogn og Fjordane ikke synes å være en nær konkurrent til den enkelte lokale avis sin nettside.

For det andre betraktet vi samvariasjon i nett-trafikk fra uke til uke for ulike nettaviser. Vi fant at vg.no og dagbladet.no har en høy samvariasjon i trafikk i det nasjonale markedet, hvilket er forenlig med at de to skriver om lignende nyheter og da ventelig er gode alternativer for leserne.

Når vi betraktet NRKs regionale nettsider i Sogn og Fjordane, fant vi at NRKs trafikk i liten grad samvarierer med trafikken på lokale nettaviser. Derimot fant vi at henholdsvis nettsidene for Firda og Firdaposten og nettsidene for Fjordenes Tidende og Fjordingen samvarierer betraktelig mer. Dette kan også oppfattes som en indikasjon på at NRKs nettside i Sogn og Fjordane ikke er en nær konkurrent til lokale avisers nettsider, mens de to nevnte par av aviser – der hvert par dekker mye det samme område – er nærmere konkurrenter. Resultatene våre er gjengitt i figur 3.

Figur 3: Samvariasjon (målt med korrelasjonskoeffisienter) mellom nettaviser i Sogn og Fjordane. Se Tabell 3.9 i SNF-rapporten.

Når vi gjorde en lignende analyse for de andre regionene, fant vi lignende resultater hva angår NRKs regionale nettsides samvariasjon, eller rettere sagt mangel på samvariasjon, med lokale avisers nettsider. Dette er illustrert i figur 4. Vi ser i figuren at samvariasjonen mellom NRKs nettside og lokale nettaviser i Sogn og Fjordane ikke er høyere i den regionen enn tilsvarende tall for andre regioner. Det er relativt lav samvariasjon i alle regioner. Dette antyder at NRKs regionale nettsider heller ikke i andre regioner er særlig nære konkurrenter til lokale nettaviser.

Figur 4: Samvariasjon mellom NRKs regionale nettsider og lokale nettaviser i alle regioner. Se figur 3.23 i SNF-rapporten.

For det tredje foretok vi en spørreundersøkelse i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag. Formålet var å avdekke hvem som er den nærmeste konkurrenten til lokale nettaviser. For å finne ut det, er det ikke tilstrekkelig å se på hvem som er store i en region, for eksempel hvem som har stor andel av nett-trafikken i en region. Vi er opptatt av hva som er alternativet for leserne, for eksempel hvor leserne av Sogn Avis ville gått dersom Sogn Avis ikke var tilgjengelig. Det synes som at NRK fremstår som det foretrukne alternativ for en stor andel av leserne i Sogn og Fjordane, hvilket underbygger at NRK har en viktig rolle i den regionen. Isolert sett skulle dette tilsi at NRK er en nær konkurrent til lokale nettaviser i Sogn og Fjordane. På den annen side kan det tenkes at leserne leser både NRKs nettside i Sogn og Fjordane og sin lokale nettavis. I så fall kan det tenkes at lokale nettaviser og NRKs sider utfyller hverandre, og at en reduksjon i NRKs regionale tilbud ikke vil ha vesentlig betydning for lokale nettaviser. Innholdsanalysen understøtter en slik tolkning. Når en sammenligner situasjonen i Sogn og Fjordane med Sør-Trøndelag, ser en at NRK der ikke er førstevalget for en så stor andel av leserne. En annen tydelig forskjell fra Sogn og Fjordane er eksistensen av en aktør med regional dekning, nemlig Adresseavisen.

Samlet sett kan det synes som at NRKs regionale nettsider ikke er svært nære konkurrenter til lokale avisers nettsider, verken i Sogn og Fjordane eller i andre regioner. Det har sin naturlige forklaring i at de lokale avisene og NRK typisk ikke overlapper fullt ut i geografisk dekning. Samtidig ser vi at det synes å være stor variasjon i hvorvidt NRK betraktes som det foretrukne alternativ for leserne, der Sogn og Fjordane fremstår som den regionen hvor NRK i størst grad er et alternativ til lokale avisers nettsider. En mulig forklaring på det bildet vi ser er at i Sogn og Fjordane er det, i motsetning til de fleste andre regioner, ikke noen klar regional aktør utenom NRK. I så fall er NRKs store oppslutning nettopp i den regionen et signal om at de der dekker et behov som få andre dekker, og dermed ikke nødvendigvis et tegn på at de konkurrerer sterkt med lokale nettaviser.

Debatten i etterkant

Vår rapport ble presentert på et innspillseminar for kulturministeren 23. mars, og fikk betydelig omtale i media på samme tid. MBL, som langt på vei hadde gitt premissene for fokuset mot lokale og regionale nyheter, uttalte på sin hjemmeside at rapporten ga “et nyttig nåtidsbilde”. Men de var bekymret for mediemangfoldet fremover. Debatten blusset opp på nytt da Høyres mediepolitiske talsmann (og stortingsrepresentant) Kårstein Eidem Løvaas den 8. april i Aftenposten foreslo at NRK skulle innføre brukerbetaling på nett. Han uttalte følgende til Aftenposten om rapporten:

– Det der er med respekt å melde bare tull. Om noen leverer gratis det som andre må ta betalt for, så trenger man ikke være økonomisk utdannet for å forstå hva som skjer. 70 prosent av mediehusene opplever NRK som en konkurrent. 9 av 10 mener NRK vanskeliggjør nettsatsingen deres.

I likhet med MBL var han bekymret for fremtiden, nærmere bestemt nær fremtid der de fleste medier må ta seg betalt. Det samme var Didrik Munch fra Schibsted, som i sin kommentar på NRK Ytring mener det er for stort fokus på nåtid og for lite på fremtiden i blant annet SNFs rapport. Han skriver følgende:

Konkurransen mellom allmenkringkasterne og de private aktørene er ikke noe stort problem i dag. Størrelsen på dette problemet avhenger av kringkastingssjefens veivalg fra nå og fremover. Velger NRK å bygge opp produkter som til forveksling er like det de private aktørene forsøker å ta seg betalt for, trenger man ingen doktorgrad for å forstå at mediemangfoldet vil bli utfordret.

Den mest direkte kritikk mot selve analysen kom fra Kristian Meisingset (fungerende redaktør i Minerva), gjennom en artikkel i Minerva og en i Dagbladet. I det følgende drøfter jeg de kritiske merknadene, både fra Meisingset og andre. Jeg følger Meisingsets inndeling av problemstillingen i to spørsmål.

Er NRKs nettavis en nær konkurrent til andre nettaviser?

Det er flere som har vist til at MBLs spørreundersøkelse blant medieledere, gjengitt i deres rapport fra oktober, gir et helt annet bilde enn SNF-rapporten av konkurransen mellom NRK og private medier på nett. Det vises blant annet til at 100 prosent av medielederne er av den oppfatning at NRK er en konkurrent, og at 9 av 10 medieledere mener at NRK på nett gjør det vanskelig å ta betalt på nett for private medieaktører.

Når en ser på selve utformingen av spørreundersøkelsen, blir en imidlertid bekymret for den faglige kvaliteten. De har spurt 67 medieledere, hvilket utgjør under 20 prosent av medlemsmassen, og vi aner ikke noe om hvor representative de er. Vi vet heller ikke hvem som har svart på spørsmålene. Er de sendt direkte til mediehuset, for eksempel Schibsted? Medielederne blir blant annet spurt om “på hvilken publiseringsplattform er NRK en konkurrent/utfordring”, og de blir gitt mulighet til å krysse av på så mange alternativer de ønsker. 100 prosent krysser da av på “digital (mobil, brett og nett)”. Dette blir av MBL tolket som at “det er liten tvil om at NRK oppleves som en sterk konkurrent”. Men dette er en tvilsom tolkning. En ting er at det å gi en mulighet til å krysse av på alle alternativer en ønsker betyr at terskelen for å støtte ett av utsagnene er svært lav. Gitt at terskelen er så lav for å hake av et alternativ, er det ikke så overraskende at alle medielederne ser på NRK som en konkurrent. Kanskje svarene rett og slett kan tolkes som at alle mediene er på nett, og der er også NRK en aktiv tilbyder? Men det er noe helt annet enn at NRK er en hard konkurrent.

Forsiden til NRK Sogn og Fjordanes nettside 28. april 2015.

Videre blir medielederne for eksempel spurt om på hvilken måte NRK er en konkurrent/utfordrer, og får forhåndsvalgte alternativer. Ett av alternativene er følgende: “NRK bidrar til at det er vanskeligere å ta betalt for digitalt innhold gjennom å levere samme type innhold uten å ta betalt på annen måte enn gjennom lisensen”. Spørsmålet er i beste fall ledende, for eksempel ved at det er lagt inn en premiss om at innholdet på NRK er av samme type. Nesten overraskende at ikke alle, kun 84 prosent, krysset av på dette alternativet.

Det er en rekke fallgruver når en skal utforme spørreundersøkelser, og dersom en ikke tar høyde for dem kan svarene en får være svært feilaktige. I MBL-rapporten er det ikke skrevet noe som tyder på at de har tatt høyde for noen av disse utfordringene, utover at de skriver at “dette er en enkel undersøkelse”. MBL har i etterkant uttalt i Dagens Næringsliv at deres egen studie “ikke er et tungt vitenskapelig arbeid”. De metodiske svakhetene betyr etter min mening at resultatene fra MBLs spørreundersøkelse ikke bør tillegges vekt. Selv om den hadde blitt utført på en metodisk riktig måte, ville den vært problematisk. Utgangspunktet er at medielederne i lang tid har uttalt at NRK er en konkurrent. En spørreundersøkelse blant de samme medielederne vil ikke bringe oss videre, men kan kun bekrefte (eller avkrefte) at medielederne faktisk mener det som noen av dem har uttalt. Det hjelper lite som bevis på hvorvidt NRK faktisk er en nær konkurrent til NRK. Vår studie er nettopp et forsøk på å finne fakta som kan belyse det spørsmålet. Våre funn gir ikke støtte til medieledernes påstand om at NRK er en nær konkurrent til de private medieaktørene på nett.

Enkelte har hevdet at andre studier kan tyde på at NRK på nett er en sterk konkurrent til private medieaktører på nett. Meisingset skriver for eksempel i Dagbladet at Helle Sjøvaag “nylig slo fast at de fleste norske nettaviser er ganske like”. Dette stemmer dårlig med det Sjøvaag selv skriver i sin artikkel som ble publisert 25. mars:

Påstanden om at NRK til forveksling «ligner på» de ledende kommersielle nettavisene, må altså sies å ha begrenset empirisk holdbarhet. NRKs nettside er ingen knallhard aktualitetsportal, ei heller er den en sensasjonell populæravis. Den kan bedre beskrives som en stabil og variert nyhetsformidler med allmenn henvendelsesform, som har et økende fokus på sin kringkastingsprofil.

Rett nok gir Sjøvaags studie et noe blandet bilde, men uansett synes det ikke å være grunnlag for Meisingsets entydige tolkning av funnene.

Videre hevder Meisingset i Dagbladet at et sterkt NRK er særlig problematisk i lokale og regionale markeder med færre konkurrenter. Men vår studie har fokusert særskilt på det, og gir ikke støtte til Meisingsets bekymring. Vi har sett særskilt på Sogn og Fjordane, der NRK er den eneste regionale aktøren som konkurrerer med lokale nettaviser. Vi finner som nevnt over at NRKs regionale nettside og de lokale nettavisene i liten grad overlapper, og dermed i stor grad fyller ulike behov. Dette illustrerer at det å fokusere på områder der NRK har en sterk stilling, som i Sogn og Fjordane, er et dårlig utgangspunkt for å svare på spørsmålet om hvor en eventuelt bør begrense NRKs innsats.

Hindrer NRKs nettavis andre nettaviser i å ta betalt fra brukerne?

I debatten kan en få det inntrykk at dette er et helt annet spørsmål enn det foregående, det vil si om NRK er en nær konkurrent til andre nettaviser. Det er, for eksempel av stortingsrepresentant Løvaas, hevdet at våre funn ikke sier noe om hva som skjer i nær fremtid dersom andre nettaviser prøver å ta betalt. Det er imidlertid ikke riktig.

Vi konkluderte med at NRKs tilstedeværelse kun i begrenset grad har betydning for om andre nettaviser kan ta brukerbetaling. Dette er selvsagt også like gyldig om de prøver på dette i nær fremtid. Det er to grunner til at vi kommer til en slik konklusjon. For det første er NRK på nett ikke den nærmeste konkurrenten til noen av de nasjonale nettavisene, og er heller ikke noen nær konkurrent til lokale nettaviser. Det betyr at når andre nettaviser tar brukerbetaling, flykter leserne først og fremst til andre nettsteder enn NRKs nettsider.

For det andre er det spesielle egenskaper med dette markedet, uavhengig av hvor nær konkurrent NRK er, som gjør det vanskelig å lykkes med brukerbetaling. Dette er et tosidig marked, hvor nettmediene finansieres (potensielt) både av reklame- og brukerbetaling. Det kan være fristende å sette en lav pris til leserne, og dermed få mange lesere og et godt grunnlag for inntekter fra annonsører. I dette markedet vil en annen nettavis kun være et klikk unna. Det betyr at det blir veldig fristende for en annen nettavis å være gratis hvis andre tar brukerbetaling. Ved å gjøre det, vil de kapre lesere fra de nettavisene som har brukerbetaling, og på den måten oppnå reklameinntekter.

I de fleste land opplever nettavisene store utfordringer med å implementere en forretningsmodell med brukerbetaling. Det er for eksempel vanskelig å unngå at noen nettaviser tilbyr gratis løpende nyheter, selv i land uten en så sterk allmennkringkaster gratis på nett og uten reklame som NRK i Norge. Dette illustrerer utfordringen i et slikt tosidig marked, en utfordring som vil være til stede selv i et marked med kun kommersielle aktører som ønsker å ta betalt både fra annonsører og lesere.

Slovakia kan illustrere utfordringene de private medieaktørene står overfor. De største nettavisene gikk sammen om en felles betalingsmur, hvilket reduserte muligheten for “lekkasje” av lesere til andre, store eksisterende nettaviser. Men etter det vi forstår sliter de selv i det tilfellet med å lykkes (se SNF-rapporten s. 15–16). Det kan tenkes at forklaringen er at det vil alltid være et potensial for en gratis nettavis, ikke minst for løpende nyheter, og en ny, gratis nettavis vil raskt kunne få stor oppslutning dersom en inkluderer i ordningen med en betalingsmur alle de som allerede er store nettaviser. Overført til Norge kan det indikere at selv om for eksempel Dagbladet og VG blir enige om samtidig å innføre en betalingsmur, slik Meisingset drøfter som et alternativ, så kan lekkasjen til andre gratis nettaviser undergrave lønnsomheten av en slik betalingsmur som omfatter flere allerede store nettaviser. Dette kan skje selv om en betrakter det hypotetiske tilfellet at NRK ikke er til stede på nett.

Vi er fullt klar over at mediebransjen i Norge har tøffe tider. Utfordringen er imidlertid at overgangen fra papir- til nettaviser har underminert inntektsgrunnlaget for mange mediehus, både på annonse- og brukersiden. En viktig forklaring på dette er den økte konkurransen fra store aktører på nettet som Google og Facebook på reklamesiden, aktører som var fraværende på papir. Samtidig er det som nevnt over vanskelig for bransjen å innføre betalingsmur uten at mange lesere forsvinner til de nettavisene som fortsatt vil finne det lønnsomt å være gratis og satser på finansiering kun gjennom reklame. Men igjen, dette er noe som kun i begrenset grad – i beste fall – kan løses ved å strupe NRK på nett.

Bør NRK være på nett?

Et grunnleggende spørsmål er om NRK bør være til stede på nett. Vanligvis vil vi forvente at markedet i form av konkurranse mellom kommersielle aktører frembringer det tilbudet som kundene ønsker. En ren markedsløsning er imidlertid ingen garanti for at kvaliteten på tilbudet blir tilfredsstillende og mangfoldet i betydning bredde i tilbudet blir stort nok. Særlig i mediemarkedet kan det være grunn til å være opptatt av både kvalitet og mangfold.

Kvalitet og innhold kan påvirkes gjennom regulering. Å tildele medieaktører rollen som allmennkringkaster kan gi mulighet for å sette krav til kvalitet og innhold. Men regulering er ikke noe perfekt virkemiddel, da aktørene vil kunne forsøke å omgå reguleringer som de mener er en hemsko for deres virksomhet. Ett eksempel er allmennkringkasteren Radio Norge. Medietilsynet truet i 2009 selskapet med mulkt på 500.000 kroner fordi de valgte å oppfylle kravet om sende samiske nyheter ved å sende dem på natten.

Det spesielle ved NRK er ikke bare at det er en allmennkringkaster underlagt krav og regulering, men også at det er pålagt en helt bestemt finansiering. De har verken reklame- eller brukerfinansiering, men i stedet lisensfinansiering. Det å ha en slik aktør side om side med kommersielle aktører som er finansiert i markedet, kan i seg selv bidra til et mangfold. En medieaktør primært finansiert av reklame vil tilpasse sitt tilbud mot det publikum som annonsørene er mest opptatt av. Det er typisk ikke eldre mennesker, men for eksempel kvinner mellom 30 og 40 år. NRK vil ikke være opptatt av dette, og vil for eksempel av den grunn forventes å ha et bedre tilbud til den eldre delen av befolkningen enn en tilsvarende kommersiell aktør. I tillegg vil en kommersiell aktør prøve å innrette sitt tilbud slik at i det minste noe av det – dog ikke løpende nyheter – er bak en betalingsmur. Igjen vil ikke NRK, som verken har reklame- eller brukerbetaling, gå primært etter det samme publikumet.

Mangfold i finansiering kan følgelig lede til mangfold i tilbudet, uten at en trenger å følge dette opp med detaljert regulering for å sikre at en nettopp får den tilpasningen i markedet. De vil rett og slett ha incentiver til å innrette seg mot ulike segmenter. Dette er like aktuelt på nett som på TV og som på radio. Følgelig kan dette begrunne eksistensen av NRK på nett, uten reklame- og brukerbetaling. Det er således vanskelig å se hvorfor teknologien som benyttes, om det kringkastes på TV eller på nett, skal begrunne en forskjellsbehandling av NRKs rolle. Slik sett er det vanskelig å følge Meisingset når han foreslår at NRK bør nektes å lage nettavis, men bør fortsatt tillates å ha en sterk rolle på TV og radio.

Som nevnt er de private medieaktørene bekymret for fremtiden, nærmere bestemt for at NRK på nett i fremtiden blir en sterkere konkurrent. Det å holde fast ved dagens finansieringsordning, eventuelt gå over til husstandsfinansiering, vil bidra til at NRK ikke beveger seg for tett innpå de kommersielle aktørene. Det skyldes, som forklart over, at mangfold i finansiering bidrag til mangfold i tilbudet. Av den grunn bør de private medieaktørene være bekymret for forslaget fra Kårstein Eidem Løvaas i Høyre om å innføre brukerbetaling for NRK på nett, og forslaget fra Fremskrittspartiet om å omgjøre NRK til en kringkaster på lik linje med kommersielle kringkastere som er finansiert ved reklame- og brukerbetaling. Hvis disse forslagene gjennomføres, vil det kunne bidra til at NRKs innhold på nett i større grad innrettes mot de segmentene i markedet som de private medieaktørene primært retter seg mot.

Sist, men ikke minst, er det grunn til å minne om at vi kun har sett på noen av alle de tjenester NRK tilbyr – med særlig fokus på nyheter på nett. Da vår prinsipielle analyse har vist at NRKs tilstedeværelse kan ha både positive og negative effekter for publikum, kan vi ikke utelukke at for andre tjenester som NRK tilbyr kan det være gunstig for publikum om det legges restriksjoner på NRKs aktivitet. Det er også grunn til å minne om at NRK er blitt kritisert for at de ikke blir underlagt de samme ytre krav til effektiv drift som de kommersielle aktørene nå utsettes for fra markedet. Trond Bjørnenak har for eksempel i sin rapport om kostnadene ved å drive en allmennkringkaster (pdf) påpekt at NRK i stor grad får dekning for sine økte utgifter over tid, og dermed i liten grad presses til å drive mer effektivt. Det er i seg selv et argument for å stramme inn på lisensinntektene til NRK, og derigjennom presse frem at det mangfold NRK bidrar til tilbys til en lavere kostnad. Men dette er en helt annen begrunnelse for å legge begrensninger på NRKs virksomhet enn hensynet til andre private medieaktører, som syntes å være den uttalte bekymringen i Solberg-regjeringens plattform fra oktober 2013.

Det er også viktige nyanser og forskjeller mellom lokal- og riksnyheter og mellom aldersgrupper. Papiravisen holder seg fortsatt godt som kilde for lokale nyheter, selv i den yngste aldersgruppen. Når det gjelder innen- og utenriksnyheter, har nettmediene overtatt som viktigste nyhetskilde.

Internett og mobil

På spørsmål om hvilke medier som er viktigst for å holde seg oppdatert på nyheter, svarte hele 74 prosent nettaviser, viser resultatene fra TNS Gallups undersøkelse Social Media Tracker ved utgangen av 2013. Papiraviser kommer på en fjerdeplass – etter TV og radio.

Den samme trenden ser vi i data fra undersøkelsen Forbruker & Media, i fordelingen av hva som er befolkningens viktigste nyhetskilder. Andelen som er helt enig i at Internett er deres viktigste nyhetskilde, er langt høyere enn for de andre mediene, men ser ut til å ha flatet ut i 2012. Noe av årsaken til det kan være at mobilen er kommet inn som plattform for mediebruk og nyhetsoppdateringer. Kurven for mobil peker klart oppover, og er i ferd med å passere avis og TV.

Andel som er helt enig i at papiravis, TV, radio, Internett eller mobil er viktigste nyhetskilde 2003–2013, (prosent, 15 år+). Kilde: TNS Gallup (Forbruker & Media)

Men innholdet vi får tilgang til på mobilen er i stor grad nettbasert. Dermed er skillet mellom Internett og mobil ikke et enten-eller. Inndelingene i mediekanaler og plattformer er i dag stadig mer problematiske, fordi det ofte er snakk om samme innhold, formidlet via ulike kanaler eller på ulikt mottakerutstyr, men på samme plattform.

Smarttelefon allemannseie

Mediebrukernes overgang til Internett som plattform har ikke minst sammenheng med nettets muligheter for mobile løsninger. Både smarttelefoner og nettbrett spiller her en viktig rolle. Spesielt smarttelefonen har revolusjonert måten vi forholder oss til nyheter på, siden telefonen gjør nyheter tilgjengelig hvor som helst, så lenge man enten har et abonnement på mobilt bredbånd eller tilgang til trådløst nettverk. Smarttelefonen må i dag kunne regnes som allemannseie, siden mer enn 80 prosent av befolkningen oppgir å ha en smarttelefon.

Ifølge TNS Gallups Internettrapport 2013 har nettbruken på mobil og nettbrett nesten fordoblet seg i løpet av 2013. Mer enn halvparten av besøkene på de nettstedene som TNS Gallup måler trafikken til, kommer fra mobil eller nettbrett. Smarttelefonen dominerer med 37 prosent av besøkene, mens nettbrettene står for 15 prosent.

Flere leser nettavis enn papiravis

I 2013 viste mediebruksundersøkelsen Norsk mediebarometer for første gang at flere leser nettavis enn papiravis en gjennomsnittsdag. Samtidig går total avislesing – lesing av papir- eller nettavis – svakt ned. I 2013 leste 76 prosent av oss én eller begge former for avis en vanlig dag. 51 prosent leste papiravis, mens 52 prosent leste nettavis.

Andel som har lest avis en gjennomsnittsdag 2001–2013, 9–79 år (prosent). Merk: Lesing av nett­avis inklu­de­rer lesing på mobil og nett­brett. Kilde: SSB (Norsk mediebarometer)

Men ser vi på lesertallene for ulike avistitler, er bildet langt mer sammensatt. Det er nemlig store forskjeller mellom ulike typer aviser. For Dagbladets del gikk nettutgavens lesertall forbi papiravisens allerede i 2006. Det samme skjedde med VG i 2007.

Når det gjelder abonnementsavisene, og spesielt de minste lokalavisene, er bildet et ganske annet. For de største abonnementsavisene har lesing av nettutgaven tatt igjen papirutgaven, men denne utviklingen har gått langt saktere enn for løssalgsavisene. En avis som Bergens Tidende fikk først i 2013 flere lesere på nett enn på papir. For middels store og mindre lokalaviser er det fortsatt papirutgaven som leses klart mest.

Forholdet mellom ulike avisgruppers lesertall på nett og papir får vi bekreftet i resultatene fra undersøkelsen Social Media Tracker. På spørsmålet om hvor folk mener de blir best informert om ulike typer nyheter, er fordelingene mellom papir og nett ganske forskjellige, avhengig av om det er riksdekkende aviser eller lokal- og regionaviser det gjelder.

Mens nettavisene rangeres klart først når det gjelder riksdekkende nyheter, er bildet motsatt for lokale nyheter. Der skårer papirutgaven høyest.

Mest tillit til «gamle» medier

Resultatene fra TNS Gallups Social Media Tracker viser også at selv om nettavisene er førstevalget når vi skal holde oss oppdatert i nyhetsbildet, er det fortsatt de «gamle» mediene som har mest tillit. Blant de mediene som vi har svært stor tillit til, troner radio på toppen, med TV og papiravis på de neste plassene. Deretter kommer nettaviser og Facebook. Det innebærer at det nyhetsmediet vi bruker mest – nettavisen – er et av de vi har lavere tillit til.

Enda mer slående er dette i aldersgruppen 15–29 år. Der er papiravisen det minst viktige nyhetsmediet, men den er til gjengjeld det mediet flest har svært høy tillit til. Facebook kommer bak de tradisjonelle mediene når det gjelder tillit, uansett alder.

Sosiale medier og nyhetsvaner

Målinger fra TNS Gallup viser at Facebook i siste kvartal 2013 hadde flere daglige brukere enn NRK1. NRK1 har i flere år tronet øverst på listen over de mediekanalene vi bruker mest, men må nå se seg slått av det amerikanske nettsamfunnet.

Facebook seiler også opp som en konkurrent om avisenes annonseinntekter. Dette skyldes både den enorme populariteten Facebook har oppnådd, og muligheten Facebook gir annonsørene for å treffe utvalgte målgrupper. Men blant unge konkurrerer Facebook også med avisene som nyhetskanal.

Ifølge Social Media Tracker oppgir 92 prosent i aldergruppen 15–29 år at de er innom Facebook daglig. Nesten en fjerdedel er innom Facebook fem til ti ganger per dag. I samme aldersgruppe er det rundt 40 prosent som svarer at de synes at Facebook er viktig å følge med på for å holde seg oppdatert på nyheter. Det innebærer at Facebook skårer høyere enn papiravisen.

Siden avisene er de langt viktigste produsentene av originale nyheter, er det sannsynligvis de som er kilden til mange av nyhetene brukerne får via Facebook. Men selv om avisene kan få trafikk til nettutgavene sine på denne måten, er det ikke sikkert at inntektene følger med. Hovedinntektene er for de fleste aviser fortsatt knyttet til abonnementsinntekter og annonsesalg i papiravisen, og fordi Facebook kan levere langt mer detaljert informasjon om brukerne sine enn det avisene kan, er det fristende for annonsørene å kjøpe annonseplass der i stedet.

Bildet er et litt annet når det gjelder lokale nyheter. 48 prosent i aldersgruppen 15–29 år mener Facebook er viktig for å få lokale nyheter. Men lokalavisen skårer her høyere. Over 60 prosent mener den lokale papir- eller nettavisen er blant de viktigste mediene hvis en vil holde seg informert om lokale forhold.

Ser vi på hele befolkningen under ett, mener 22 prosent at Facebook er viktig for å holde seg oppdatert på nyheter. Men langt flere kvinner enn menn mener Facebook er en viktig nyhetskilde. Dette gjenspeiler noe av forskjellen i kvinner og menns Facebook-bruk: Flere kvinner enn menn bruker Facebook daglig.

Halvparten av Facebook-brukerne mottar nyhetstips hver uke

Siden nesten en fjerdedel av befolkningen oppgir at Facebook er viktig for å holde seg oppdatert på nyheter, er det interessant å vite hvor disse nyhetene kommer fra. Litt under halvparten av Facebook-brukerne (av de som har brukt Facebook siste måned) har mottatt nyheter fra norske nettsteder siste syv dager. Tilsvarende andel for Twitter er en tredjedel. Det betyr at det er vanligere å motta norske nyheter blant Facebook-brukerne enn blant Twitter-brukerne. I tillegg er det langt flere som bruker Facebook.

Det er flere måter en kan motta nyheter på Facebook på: Brukerne kan motta nyheter ved å følge ulike nettsteder, slik at de automatisk får nyhetsoppdateringer, eller de kan motta tips ved at venner deler nyheter. Resultatene fra undersøkelsen Social Media Tracker viser at det er 11 prosent av Facebook-brukerne som følger Norges største nettavis, VG.no. 4 prosent oppgir at de følger Dagbladet.no. Men hele 18 prosent oppgir at de følger en lokal eller regional nettavis.

Tall fra TNS Gallups Scores, som måler trafikken på norske nettsteder, underbygger disse tallene. Trafikktallene viser at deling på Facebook spiller en forholdsmessig større rolle for trafikken til region- og lokalaviser på nett, enn riksdekkende nettaviser. I uke 50 i 2013 kom 2,5 prosent av trafikken til de riksdekkende avisene fra Facebook, mens tilsvarende tall for regionale og lokale aviser var 4,7 prosent.

I fjerde kvartal 2013 oppga rundt en fjerdedel av Facebook-brukerne at de deler nyheter fra norske nettsteder minst én gang i uken. Spørsmålet gjaldt om man delte nyheter «ved å klikke ‘anbefal’ eller ‘liker’», og omfattet ikke deling av nyheter via meldinger til venner.

Flest oppgir at de deler nyheter fordi det er saker som er interessante og engasjerer (69 prosent) eller fordi innholdet er morsomt/underholdende (59 prosent). Det er omtrent samme resultat som det amerikanske Pew-instituttet fikk i sin undersøkelse av nyhetsbruk og sosiale medier i USA i 2013.

Det har vært mye snakk om at bruken av Facebook er i ferd med å gå ned, men tall for 2013 bekrefter ikke dette bildet. I siste kvartal 2013 oppga hele 30 prosent at de bruker Facebook mer enn for 12 måneder siden. Vel halvparten bruker Facebook omtrent like mye som før, mens bare 15 prosent bruker nettsamfunnet mindre enn for 12 måneder siden.

Samtidig er det verdt å merke seg at tre fjerdedeler av alle brukere er litt enig eller helt enig i at reklamen på Facebook er irriterende.

Kilder:

TNS Gallup: Social Media Tracker II 2013, Forbruker & Media 2013, Interbuss
Statistisk sentralbyrå: Norsk mediebarometer 2013
Mediebedriftenes Landsforening: Lesertall norske aviser

Utvalget henvender seg spesielt til tre problemområder i dagens kvalitetsjournalistikk: Internett, lokaljournalistikk, og journalistiske blindsoner. Utvalget foreslår å styrke NRKs rolle i tilknytning til ovennevnte problemer – og går også inn for en ny rolle for universiteter og høyskoler, som bør samarbeide tettere med journalister for å produsere godt innhold. Under kan du finne en oppsummering av de ulike konkrete forslagene utvalget lanserer i kapittel 7 i rapporten.

Det problematiske internettet

Digitaliseringens konsekvenser trekkes frem som én av tre strukturelle hovedårsaker til krisen i journalistikken.
Utvalget lanserer følgende forslag:

• Momsfritak for nettaviser og digitale tjenester

Utvalget presiserer at dette er helt nødvendig for å legge til rette for nye inntektsstrømmer for avisene der hvor de gamle tørker inn. Som første ledd bør man raskest mulig frita avisenes identiske pdf-utgaver fra momsplikten. Utvalget avfeier regjeringens henvisninger til EUs regelverk på moms-området som for defensiv, og hevder at Norge bør bruke det handlingsrommet som EØS-avtalen faktisk gir. Samtidig oppfordres det til samarbeid med nærstående EU-medlemmer for å få utviklet et europeisk regelsett som er tilpasset dagens mediesituasjon.

• Endre og øke støtten til papiravisene i en overgangsperiode

Utvalget legger stor vekt på dette punktet. Det hevdes at det vil være uheldig å flytte noe av pressestøtten fra papir og over på nett, fordi det ikke er riktig å sammenligne kvaliteten på nett med kvaliteten på papir per i dag. Utvalget nevner at det foreløpig ikke finnes noen erstatning for papiravisene som kan ivareta samfunnsoppdraget på samme måte. En eventuell pressestøtte på nett må dermed komme i tillegg til dagens papiravisstøtte.

• Forsøk med arbeidsstipend for frittstående journalister

Dette ble foreslått av Mediestøtteutvalget, og er et av de forslagene Fritt Ord-utvalget i denne sammenheng støtter. Tanken bak er å stimulere til produksjon av godt journalistisk innhold, som vil være samfunnet til nytte – uten nødvendigvis å binde støtten til enkelte publikasjoner eller kanaler. På denne måten vil en kunne stimulere til produksjon av god, samfunnsnyttig journalistikk, som er mindre bundet av bransjens kommersielle utfordringer. En slik løsning kan være en vei rundt de etablerte avishusene, som er i økonomisk trøbbel, og stadig må kutte arbeidsplasser og andre ressurser for å overleve i markedet.

• Legg en avgift på internettabonnementer som øremerkes digital journalistikk

Utvalget trekker frem at internett er den eneste distribusjonsform for nyheter der det offentlige ikke bidrar til å regulere markedssvikt. Et stort problem for journalistikken i møtet med internett er at den økonomiske livskraften til produktet tappes på grunn av omfattende gratisspredning av nyheter på nettet. Utvalget stiller spørsmålstegn rundt det faktum at deling av musikk‑, film- og bokfiler er ulovlig piratvirksomhet, men at gratis spredning av nyheter er lovlig. Utvalget ønsker seg en avgift som legges på toppen av de eksisterende internettabonnementene – pengene herfra skal gå dels til journalistiske miljøer som vil skape nye nettsteder eller nye formater og dels til journalister utenfor etablerte redaksjoner som trenger midler til å utføre prosjekter som støtter opp om samfunnsoppdraget, som ikke blir gjort i stor nok grad i dag.

Et sterkere NRK er nødvendig

Utvalget foreslår en rekke tiltak knyttet til NRKs rolle som allmennkringkaster, og samfunnsoppdraget NRK er pålagt å utføre. Det hevdes at vår tid trenger en sterkere allmennkringkaster som kan bidra til produksjon og distribusjon av informasjon og tjenester som er viktige for demokratiet. Spesielt lokaldemokratiet blir skadelidende når regionaviser skjærer ned på dekningen i sine distrikter og konsentrerer seg om storbyen. Utvalgets medlem Ragnhild K. Olsen tok dissens på dette punktet. Hun mener at et sterkere NRK vil medføre en konkurransevridning som kan skade lokale og nasjonale medier.

• NRK bør ha størst mulig frihet til å utvikle tjenester for nett og mobile enheter

Det presiseres at utviklingen av NRK.no og nye mobile tjenester ikke bør skje ut fra kortsiktige mål om å konkurrere med VG Nett og Dagbladet (inkludert Kjendis.no) om å ha de høyeste trafikktallene og klikkratene. Utviklingen må skje på områder som faller i de kommersielle medienes skygge.

Styrke NRK? (foto: Petter Holstad, CC: by-nc)

Utviklingen av disse tjenestene forutsetter at disse bidrar til å løse det overordnete samfunnsoppdraget som er nedfelt i NRK-plakaten (pdf). Ett av punktene i denne handler om å utvikle et eget regionalt nyhets- og innholdstilbud. Her mener utvalget at NRK må steppe inn:

• NRK bør bli den nye regionale og lokale arenaen for journalistikk, når andre aktører trekker seg tilbake.
• NRK bør inngå i samarbeid med lokale avisredaksjoner og samarbeide om både teknologi og innhold.
• NRK bør enda mer aktivt overføre sitt enorme produksjonsmateriale fra public service til public property

Journalistiske blindsoner

Utvalget trekker i sin rapport frem en rekke områder som per i dag får for lite oppmerksomhet av den norske pressen. På disse områdene kan journalistikken sies å svikte i sitt samfunnsoppdrag, ved at de ikke gir nok dekning og dybde i saker som er viktige for demokratiet og den offentlige meningsdannelsen. Derfor foreslår utvalget følgende tiltak:

• Skap et norsk nyhetsbyrå, basert i Brussel – som leverer innhold hjem til Norge.

Utvalget utfordrer Fritt Ord til å ta initiativ til dette byrået. Det trekkes frem at politikkutformingen i Brussel på mange måter forandrer det norske samfunnet. Her vedtas mye av det som skal bli norsk lov, og her formuleres forskrifter som vil gjelde i Norge. I Brussel endres rammebetingelsene for norsk økonomi, og handlingsrommet for norske politikere. Til tross for dette, er det “i beste fall tre” korrespondenter som har som oppgave å informere det norske folk om hva som foregår. I tillegg er journalisters kunnskap rundt EU for spinkle, og dekningen preges av at den er forsinket, og ikke speiler avtalenes viktighet.

Plenumsmøte i EU-parlamentet i Brussel (foto: Europan Parliament, CC: by-nc-nd)

Det foreslåtte byrået bør levere journalistikk om EU og Norges forhold til unionen. Det bør sikres finansiering, og være robust nok til å markere seg skikkelig i norsk offentlighet.

• Skap et nytt medium om klima, energi og bærekraft

Disse temaene trekkes frem som blant vår tids viktigste, men samtidig noen av de temaene som er minst behandlet i pressen. Det hevdes at det er liten tvil om at olje- og energisektoren underdekkes i mediene. Det er et stort fravær av gravende journalistikk, og de fleste sakene er kun responser på en hendelse eller en begivenhet, og foregår på kildenes premisser – det rapporteres om “suksesser” og “eventyr”. Dette gjør at Norge lider under mangel på en kritisk og kompetent offentlighet innen olje- og energifeltet. Det trekkes frem at det trengs “en gjeng sultne journalister som følger pengene og gransker makten, hjemme og ute”. Utvalget nevner et kooperativ eller en stiftelse som den mest nærliggende eierformen, med en formålsparagraf som definerer rammene for virksomheten.

• Skap et nytt medium som skriver om pensjonsforvaltningen

Utvalget trekker frem at privatøkonomi, renter, boligpriser, lån og sparing er områder som dekkes omfattende i mediene. Når det kommer til pensjoner, derimot, har det oppstått en journalistisk blindsone. Som samfunn og som enkeltpersoner vet vi lite om hvordan disse verdiene forvaltes. Informasjonen finnes, eksempelvis i årsrapporter og analyser – men det skjer ingen systematisk overvåkning som publiseres i en fasong og form som er tilgjengelig for folk flest.

Lokaljournalistikk

Lokaljournalistikken er under sterkt press. Når de større regionavisene skal kutte utgifter, ser en tendenser til at det første som strupes er de regionale kontorene og journalistene. Avisene blir mer og mer som storbyaviser å regne. Eksempler på dette er Bergens Tidende eller Stavanger Aftenblad.

Utvalget lanserer følgende forslag som mulige løsninger:

• Lokale stiftelser (som sparebankstiftelser) bør finansiere lokal journalistikk.

Utvalget utfordrer sparebankstiftelsene og andre humanitære stiftelser til å vise samfunnsansvar ved å endre sine vedtekter og/eller praksis slik at det blir mulig å støtte tiltak som bevarer og styrker norsk lokaljournalistikk.

• Biblioteker og lokale nyhetsredaksjoner bør samarbeide og holde til i samme hus

Utvalget påpeker at både lokalaviser og folkebibliotek ønsker å være offentlige arenaer som stimulerer til kunnskapstilegnelse, debatt og kulturfellesskap. Begge disse institusjonene rammes av de samme strukturelle endringene, som for eksempel digitalisering. Utvalget mener at noen biblioteker bør samarbeide med lokal- og regionaviser om å løse de oppgavene som disse samfunnsinstitusjonene har til felles. Konkrete forslag til hvordan dette kan gjennomføres er samlokalisering, felles arrangement, felles arbeidskraft og felles bloggverksted.

Ny rolle for universitet og høgskoler

• Universiteter og høyskoler med journalistutdanning bør samarbeide direkte med journalistiske kompetansemiljøer.

Utvalget oppfordrer norske universiteter og høgskoler med journalistutdanning til å samarbeide med journalistiske kompetansemiljøer. Det finnes allerede en rekke slike opplegg ved utenlandske institusjoner. Disse er finansiert av eksterne stiftelser, bemannet med erfarne gravejournalister, og er helt eller delvis integrert i undervisningen, spesielt på masternivå. De tilbyr også resultatet av graveprosjektene til etablerte medier, vanligvis gratis. Utvalget nevner at Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda per i dag har ansatser til en slik type samarbeid med Sunnmørsposten og Fritt Ord.

Nyutviklingen i den gravende journalistikken er også tidligere omtalt og beskrevet her i Vox Publica: Les «Tidsskifte for den gravende journalistikken».

Kvalitet må defineres og måles

For å sikre journalistisk kvalitet trenger en også å vite hva kvalitetsbegrepet faktisk innebærer. Det trekkes frem at det verserer en hel rekke forskjellige definisjoner og meninger rundt hva journalistisk kvalitet faktisk betyr. Utvalget foreslår derfor følgende:

• Den journalistiske helsetilstand må måles og overvåkes.

Den delen av rapporten som behandler dette temaet, er tidligere publisert i Vox Publica. De konkrete forslagene om kvalitetsmåling finnes i slutten av artikkelen.

Dette er ikke sant. Dessverre. Realiteten er at lokalavisene står på langt mer utrygg grunn enn hva det kan se ut til.

Det er sant at lokalavisene ikke har like skremmende opplagsfall som riksaviser, regionsaviser og tabloidene, men det betyr bare at de har sluppet billig unna hittil. Det skjer allerede mye som opplagt vil påvirke lokalavisenes posisjon i veldig nær fremtid, og tegnene er tydelige for alle som er nysgjerrige nok til å følge med og se etter.

Lokalavisen Facebook

Jeg får nå alle mine lokale nyheter gjennom Facebook. Det er alt fra kommunens egen Facebook-side, og lokale politikere fra forskjellige partier som forteller om sine standpunkt og sine innspill, til det lokale kjøpesenteret, fotballaget, svømmeklubben og de mange aktivitetene ungene til familie og venner holder på med. De informerer alle om hva som skjer både i lokalsamfunnet der jeg bor, og også om lokalsamfunn jeg tidligere har tilhørt.

Dette er riktignok ikke journalistikk slik vi er vant med fra den ekte lokalavisen, men jeg kan love deg at de kritiske spørsmålene er skarpere, og at innleggene som regel er bedre enn det meste jeg noensinne har lest i en vanlig lokalavis.

Når det er sagt, så må jeg påpeke at jeg ikke mener at Facebook er en bedre lokalavis. Det er den ikke, men den er et godt alternativ – og den er gratis.

Annonsørenes lokalavis

Lokalavisen er i dag annonsørenes foretrukne annonsekanal. Det er den fordi ingen andre kanaler egner seg like godt for å nå lokalsamfunnets innbyggere, og fordi det er den mest kostnadseffektive annonsekanalen for det lokale næringslivet.

Disse annonsene er bærebjelken i alle norske lokalaviser, med noen ekstremt sjeldne unntak, er disse annonseinntektene markant større enn inntektene lokalavisene tar inn på løssalg og abonnement.

For å mate det inn med teskje: Lokalavisene tjener mer penger på annonser enn på brukerbetaling i sine papiraviser.

Hengelåser i vranglås

Norske nettaviser fylles nå opp med ikoner som viser en hengelås som enten er åpen eller lukket. Signalet er ikke til å ta feil av. Dette er vårt innhold, og her slipper du ikke inn med mindre du betaler for deg.

Hengelåser på Fædrelandsvennens nettutgave (skjermbilde fra 30. april 2013).

Dette står i kontrast til måten Facebook utnytter internett. De er på mange måter et lukket system som blant annet holder Google utenfor, men de fremstår som åpne. Her det ingen hengelås som signaliserer at innholdet er låst inne. Tvert imot. Noe av innholdet er åpent for alle, og når du prøver å se noe du ikke har tilgang til, blir du ikke møtt med en hengelås, men med en invitasjon til å logge inn eller å bli venn med personen du ønsker å vite mer om.

Katastrofal timing

Det finnes ikke et verre tidspunkt å innføre en betalingsmur på nettaviser enn akkurat nå.

2012 var året annonsørene for alvor begynte å flytte pengene fra papiraviser og over på digitale kanaler (se figur). Det skjedde først og fremst i mediebyråene, men det er en utvikling som går på tvers av hele markedet. Snøballen har ikke bare begynt å rulle, den har nå få fått fart og oppnådd kritisk masse. Det er ikke lengre et spørsmål om å stoppe den eller bremse den, det er et spørsmål om hvor lenge papiravisene kan beholde nok annonser til at det går rundt.

I denne kritiske fasen velger norsk presse å innføre betalingsmurer rundt sine nettaviser. Den ene etter den andre betalingsmuren settes opp i hui og hast, mens hele pressen heier frem og jubler over hvor godt det går. Det rapporteres om nedganger i lesertallene på mellom 10 til 30 prosent, noe som isolert sett kan se ut som gode tall. Det er det ikke!

I fasen vi er i nå, flyttes pengene over fra papiravisene til digitale annonser. Noen av dem flyttes til nettavisene, men langt fra alle. Her må lokalavisene kjempe hardt for å karre til seg så mye som mulig av de digitale annonsekronene.

Men hva gjør lokalavisene? De setter opp betalingsmurer!?! De velger altså bevisst å prioritere papiravisens nest største inntektskilde på bekostning av den siste, og de gjør det på det absolutt verst tenkelige tidspunkt.

Nummer to sliter alltid

Mange pressefolk tror at det er greit å miste noen lesere så lenge man får noen til å betale. De tenker at det bare er snakk om å finne en passende balansegang der tapt lesermasse veies opp av inntekter fra betalende brukere. Så enkelt er det ikke.

Annonseinntektene henger ikke bare sammen med antall lesere, de påvirkes også av markedsposisjonen. Så lenge annonsørene kan nå sin målgruppe gjennom aktøren med størst markedsandel, er det liten grunn til å også ta seg bryet med å bruke tid og penger på den nest største. Det betyr at det blir full krise den dagen lokalavisen ikke lengre er lokalsamfunnets viktigste annonsekanal.

Nummer to-aviser har alltid slitt med dette problemet, så dette burde ikke være noe nytt for pressen. Forskjellen denne gangen er at det kanskje blir Facebook som inntar nummer én-posisjonen, og at lokalavisen dermed blir nummer to.

Facebook er gratis

Facebook tar ikke betalt for tilgangen, men med denne tilnærmingen står de bedre rustet til å gjøre det dersom de en gang skulle finne på å gå den veien. Det tviler jeg imidlertid på at de gjør, ettersom de har smarte folk som skjønner både internett og forretningsutvikling.

Annonser og tilleggstjenester er Facebooks oppskrift. De har skjønt hvor viktig det er å være størst, og de har tålmodighet nok til å vente til markedet modner. I mellomtiden sitter de heller ikke stille og venter. De investerer i ny teknologi, nye løsninger, og ikke minst nye annonsemuligheter.

Så lenge lokalavisene ikke gjør det samme, er det bare et spørsmål om tid før Facebook går forbi på det lokale annonsemarkedet. Og med lokalavisenes betalingsmur vil det gå raskere enn Facebook noensinne kunne se for seg.

Skremmende fremtid

Lokalavisen er i dag lokalsamfunnets viktigste annonsekanal. Denne posisjonen er nøkkelen til lokalavisens fremtid, både på papir og nett. Dessverre ser vi konturene av en fremtid der lokalavisene mister denne posisjonen, og det skremmende er at det skjer som følge av en bevisst valgt strategi.

Dokk Holm er ein ivrig apostel for maksimal bruk av lesebrett, sosiale medier, mobiltelefon og alt anna som er digitalt. Hans spådom passar inn i den utviklingslinja som vert presentert av liberale pressgrupper, der Apple-entusiastar, medie- og teknologikommentatorar og elektronikk- og dataindustrien står sterkt. Ja, spådommen om papiravisas død passar så godt inn i samtida at skuleelevar skriv det same i stilane sine, og dei får pluss i margen hvis dei som Dokk Holm legg til at kritisk journalistikk må bevarast.

Dokk Holm spår om framtida etter ein kjent metode. Det gjeld å finna eit dominerande utviklingstrekk i samtida, og så tenkja seg at dette blir dobla eller tripla etterkvart som åra går. I nokon tilfelle er det svært sannsynleg at du vil treffa blinken, slik som i spådommar om at det private konsumet vil auka i takt med det aukande velstandsnivået, eller at kostnadane til helsetenester vil auka så lenge talet på eldre menneske aukar. Sidan papiravisene har hatt opplagsfall og inntektssvikt i mange år, så går det fint an å tenkja seg at det til slutt ikkje vil vera ei einaste papiravis igjen i den vestlege verda.

Det kan sjå ut som Dokk Holm dermed presenterer ei innlysande sanning, og at alle som protesterer er bakstreverske nostalgikarar som ikkje er i pakt med si eiga tid. Men ein spådom om samfunnsutviklinga er ikkje nøytral, den er djupt politisk. Dokk Holm sin spådom føreset at ingen vil kunna ynskja ei anna utvikling enn den som er mest sannsynleg akkurat no. Spådommen hans er grunnleggande prega av at dei marknadsmekanismane som utviklar seg på lesebrettet og internettet er gode, og at dei må få råda fritt når dei berre har etablert seg ordentleg. Han skriv at det burde vera mogeleg å akselerera utviklinga i retning av lesebrettbruk. ”Gi alle avisene som i dag får denne subsidien en engangsutbetaling på tre års pressestøtte. Slik vil de få et sterkt insitament for å bevege seg raskt over i den nye tilværelsen”. Dette er vakre ord i øyrene til Steve Jobs.

Eg vil koma med ein spådom som ikkje tek for gitt at ”den nye tilværelsen” er lesebrettet. Og istadenfor å snakka breitt og ansvarsfråskrivande om alle medier, slik Dokk Holm gjer, vil eg snakka om lokale medier. Kva bør gjerast med pressestøtta dersom føremålet er å bevara livskraftige journalistiske kommunikasjonsformer i bygde-Norge?

Fyrste del av spådomen min er konserverande. Papiraviser har ein kommunikativ kvalitet i sin eigen rett, og den er knytt til faste dagar for utgjeving, distribusjon til kioskar, butikkar, sjukehus, eldresenter, etc. og til sjølve leseopplevinga ved eit bord og på eit kne på rutebilstasjonen. Reint estetisk har også papiravisene kvalitetar knytt til skriftstorleik, bilete og layout på sida som fungerer godt til formidling av nyheitssaker. Dersom pressestøtta vert innretta på å beskytta denne kommunikasjonsforma mot økonomisk fallitt, vil den framleis ha ei viktig rolle i lokale offentlegheiter om ti år. Funksjonen som dagsordensetjar, identitetsmarkør og meir eller mindre kontroversiell aktør i kommunepolitikken vil då truleg vera endå sterkare enn no. I ein tidsalder prega av smart-telefonar, laptop og lesebrett vil det vera framtidsretta å bruka pressestøtta til å subsidiera ei papiravis i einkvar by, bygdeby og småstad. Det vil seia at pressestøtta på eit område bør fungera akkurat som no.

Andre del av spådomen er etablerande. Det trengst nye digitale aktørar i det lokale medielandskapet, og pressestøtta kan innrettast på å stimulera tekniske og journalistiske tenester laga for bærbare datamaskiner, mobiltelefonar og lesebrett. Til dømes er det mykje som tyder på at lokaljournalistikk med fordel kan lagast for brukarar med GPS-utrusta mobiltelefon. Forskingsprosjektet ”Lokanytt” ved Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda har i fleire år utforska muligheitane for slik lokaljournalistikk, og me har testa den ut empirisk i Bergen, Volda og Voss (sjå www.demostasjon.no).

Brukaren beveger seg gjennom lokalmiljøet, og får servert nyheiter som er direkte relevant for den plassen ho er på til eikvar tid. Sakene er knytt for eksempel til eit gatehjørne der eit overfall skjedde, ei bru der reguleringsplanen enno er under diskusjon, eller eit jorde der det føregår arkeologiske undersøkingar. Slik lokaljournalistikk vil gjera innbyggarane meir sensitive for samfunnsrelevante trekk ved stader dei beveger seg gjennom til kvardags, og informera om ting som har skjedd eller skal skje akkurat der dei ferdast. Tradisjonelle nyheitssaker kan også presenterast i dette grensesnittet.

Lokanytt-prototypen har det same problemet som dei fleste andre digitale initiativ: det er dyrt å produsera kvalitetsinnhald, og inntektsmuligheitane er små. Det trengst ein ordentleg redaksjon med vaktsjefar, journalistar og fotografar, samstundes som publikum vil forventa at det heile er gratis tilgjengeleg. Men Lokanytt er i det minste eit konkret, innhaldsorientert scenario som har potensiale for velplasserte annonser og eventuelt ei abonnementsordning, dersom det vert forsøkt realisert. Dessutan illustrerer det at utviklinga av nye medieløysingar må foregå i form av empiriske utprøvingar både på universitet og høgskular og i privat sektor.

Kort oppsummert spår eg at norske bygder og småbyar framleis har ein livskraftig lokal medieøkologi om ti år dersom Stortinget vedtek å satsa på ein kombinasjon av konserverande støtte til papiraviser og etablerande støtte til mobile, lokasjonsorienterte medier. Det verste som kan skje er at Erling Dokk Holm får gjennomslag for tanken om einsidig støtte til digitale løysingar.