Lokalradioene ønsker å bli inkludert i pressestøtten

Flere lokale radiostasjoner ønsket mer fokus på lokalradio i mediemeldingen, og er skuffet over å ikke bli inkludert i pressestøtten. Lokale radiostasjoner kan benytte seg av støtteordningen «tilskudd til lokale lyd- og bildemedier», og får også inntekter fra radiobingo. Bingotillatelse gjelder derimot kun ett år av gangen. Representanter fra lokalradio understreker at plattformnøytralitet – som er viktig for diskusjonen om pressestøtten – ikke gjelder radio.

LES MER HOS JOURNALISTEN (10/04/2019)

Ny postlov rammer 75 000 avisabonnenter

Regjeringens nye postlov innebærer at 75 000 abonnenter (ca 200 000 lesere) ikke får papiravisa slik som før. I stedet for avis seks dager i uka, blir avisa å finne i postkassen tre dager hver uke. Samtidig er papirutgaven fortsatt viktigst for økonomien til flertallet av avisene. Det er dagsaviser som vil merke overgangen best, siden de ikke vil bli distribuert til leserne hver dag. 5 000 av Nationens lesere vil miste avisen flere dager i uken. For abonnenter hos aviser eid av Polaris Media, vil kuttet ramme 25 000. Posten har vært hovedansvarlig for levering av aviser i grisgrendte strøk som ikke dekkes av avisbud.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (10/04/2019)

Postlevering av aviser 3 dager i uka

I regjeringens forslag til ny postlov blir antall dager med levering av post halvert, slik at posten blir levert to dager den ene uka og tre den andre. Dette har avisene protestert mot, siden det også rammer levering av aviser med posten. Nå vil regjeringen at aviser skal leveres på faste dager, tre ganger i uken, ved hjelp av private selskap som dekker de dagene posten ikke har utkjøring. Ordningen er avgrenset til fire år. Lokalavisene reagerer på at regjeringen i Mediemeldingen signaliserer at det skal satses på lokalaviser, samtidig som den kutter distribusjonen for de samme avisene.

LES MER HOS JOURNALISTEN
SE FORSLAGET TIL NY POSTLOV HER (09/04/2019)

Flere reklamekjøpere vil redusere TV-reklamen

Redusert seertid og økte priser har ført til at enkelte annonsører i større grad velger bort TV-reklame. En undersøkelse gjennomført av analysebyrået Regi for Dagens Næringsliv viser at 40 prosent av reklamekjøperne i Norge vil redusere eller kutte TV-reklame i år. Like mange vil holde reklamekronene til TV uendret. Langt over halvparten av respondentene mener prisen på TV-reklamen er for høy. Salgs- og markedsdirektør i TV 2, Bjørn Gunnar Rosvoll, hevder at resultatene fra undersøkelsen ikke stemmer overens med TV 2s erfaringen så langt i år.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (09/04/2019)

BBC og Discovery sammen om ny strømmetjeneste

Natur og vitenskap blir sentrale tema når BBC og Discovery lanserer sin nye strømmetjeneste neste år. De populære dokumentarseriene Planet Earth og Blue Planet blir med i den nye tjenesten, som skal drives av Discovery. BBC har inngått en avtale om levering av programmer til strømmetjenesten som del av betalingen for selskapets overtakelse av UKTV, som BBC tidligere eide sammen med Discovery.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/04/2019)

Vesterålen Online tilbyr nyheter på arabisk

Denne måneden tester lokalavisen i Vesterålen ut nyheter på arabisk. Ifølge redaktør Geir Bjørn Nilsen bor det mange folk i Vesterålen med arabisk morsmål, og avisen ønsker å nå ut til flere lesere. En syrisk journalist har fått ansvaret for å oversette saker fra norsk til arabisk, samt å skrive egne saker spesielt rettet mot innvandrere.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/04/2019)

Flertall for at lokalradioene kan bli lenger på FM

Lokalradioene har bedt om å få bli på FM-nettet lenger enn 2021, som er det de har vært lovet fram til nå. Mange radioer har opplevd et løft etter at det riksdekkende FM-nettet ble tatt ned, og de store kanalene gikk over til DAB. Nå ser det ut til at det er politisk flertall for å forlenge FM-perioden. Det letter situasjonen for små lokalradioer som ikke har råd til dyrt DAB-utstyr. Samtidig håper lokalradioene at dagens konsesjoner ikke blir lyst ut på nytt, men bare blir forlenget.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS LOKALRADIOFORBUNDET (08/04/2019)

BAFTA-pris til norsk mobilspill

Mobilspillet My Child Lebensborn vant prisen Game Beyond Entertainment under årets BAFTA Game Awards-utdeling. Det er en egen kategori for spill som handler om mer enn kun underholdning. Målet i spillet er å oppfostre et tyskerbarn i Norge i tiden etter andre verdenskrig. Spillet er utviklet i samarbeid mellom Teknopilot og Sarepta Studios. 

LES MER HOS NRK (08/04/2019)

Riksdekkende nisjeaviser reagerer

Mens lokalavisene jubler over signalene i Mediemeldingen om at deler av pressestøtten skal omfordeles til lokale aviser, er de riksdekkende nisjeavisene naturlig nok bekymret. Disse er blant avisene som mottar mest i støtte under dagens ordning. Flere av avisene reagerer nå på det de mener er kulturministerens skjønnmaling av den økonomiske situasjonen de er i. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MEDIEMELDINGEN HER (05/04/2019)

Tre lokalradioer får bot av Medietilsynet

Medietilsynet har gitt tre lokale radiostasjoner i Oslo-området gebyr på til sammen 1,05 millioner kroner på grunn av for høye reklameinntekter. Kanalene er Norsk Lokalkringkasting (Hallo Ski), Asker og Bærum Lokalradio og Radio Hurum. Lokalradioer som sender på FM i storbyene kan ifølge konsesjonsvilkårene ikke ha mer enn 135 000 kroner i reklameinntekter i året. Slike nisjekanaler skal ikke drives kommersielt og må ikke være til hinder for overgangen til digital lytting. Anslag fra Medietilsynet tilsier at Norsk Lokalkringkasting og Asker og Bærum lokalradio tjent mellom tre og fem millioner kroner årlig på reklame, mens Radio Hurums reklameinntekter ligger på rundt 700 000 kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (05/04/2019)

Facebook med tiltak for å avkrefte avlytting

Stadig flere mistenker at vi blir avlyttet av Facebook og andre nettgiganter via mobiltelefonen for at selskapene skal kunne målrette reklamebudskapene. For å berolige brukerne har Facebook nå innført en funksjon i nyhetsstrømmen som gir deg oversikt over algoritmene som avgjør hvilken reklame som dukker opp. Funksjonen er foreløpig kun tilgjengelig i USA, men lanseres verden over i mai. Nylig har Facebook vært involvert i enda en personvernskandale. Ifølge en rapport fra cybersikkerhetsselskapet UpGuard har det vært lagret brukerinformasjon – inkludert passord, brukernavn og kommentarer – i Amazons sky-servere som det har vært mulig for alle å laste det ned.

LES MER HOS NRK (05/04/2019)

Tidal slettet brukerdataene

Økokrims etterforskning av svindelbeskyldningene mot Tidal fikk problemer da ransakingen av Tidals norske kontor – inkludert digitale brukerdata – ble stanset. Bakgrunnen var at Tidal gikk til retten fordi selskapet mente ransakingen var ulovlig, noe Høyesterett avviste. Men da Økokrim tok opp igjen ransakingen, viste det seg at Tidal har slettet dataene som kunne belyse om det er hold i svindelanklagene. Tidal viser til GDPR – de nye personvernreglene på nett – som årsak til at dataene er slettet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS DIGI.NO (05/04/2019)

Australia kriminaliserer voldsinnhold på nett

Australia har vedtatt en ny lov hvor nettmedier som ikke straks fjerner grovt voldsinnhold kan bli straffet med store bøter. Bakgrunnen er tiden det tok før videoen fra massakren på New Zealand ble fjernet fra Facebook. Selskaper kan måtte betale opptil 10 prosent av omsetningen, mens enkeltpersoner risikerer fengselsstraff, hvis loven ikke følges.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES LANGT MER HOS GUARDIAN (04/04/2019)

Pengestøtte til fem nye dramaserier

Norsk filminstitutt ga denne uken 26 millioner kroner i produksjonstilskudd til fem nye norske dramaserier. Støtten er fordelt på NRK, TV 2, TVNorge og Viaplay. Sesong to av NRK-serien Lykkeland er blant mottakerne. Seriene er plukket ut blant totalt 14 søkere, som til sammen søkte om nærmere 120 millioner kroner.

LES MER HOS KAMPANJE (04/04/2019)

Lovutvalg vil innføre automatisert arkivering

I Norge har man rett til å kreve innsyn i den offentlige forvaltningens dokumenter. Denne uken har kulturministeren fått overlevert arkivlovutvalgets utkast til ny arkivlov. Utvalget foreslår å fjerne den 300 år gamle ordningen med journalføring og heller innføre automatisert arkivering. Hva som blir igjen av postjournalen er på dette tidspunktet usikkert. Lovutvalget foreslår også straff for såkalte arkivsyndere, og vil samtidig innføre sterke virkemidler for å disiplinere offentlige institusjoner som ikke gjør det de skal.

LES MER HOS JOURNALISTEN (04/04/2019)

Bakgrunnen for beslaget var at Televerkets avdeling på Hamar hadde rapportert om at slikt utstyr var i bruk uten at konsesjon var gitt, og at forhandleren dermed hadde overtrådt telegrafloven, som hadde stått urørt siden 1930. Den inneholdt forbud mot å eie eller være i besittelse av «avsendere og mottakere av meddelelser, toner, tegn, billeder og lignende ad elektronisk vei», så lenge utstyret ikke var tillatt gjennom kringkastingsloven.

Derfor var de 123 utenlandske tv-kanalene som innen utgangen av 1984 var gjort tilgjengelig via den nye parabolteknologien, ulovlige å motta, med hjemmel i en 85 år gammel bestemmelse. 

Ny infrastruktur for offentligheten 

Da Stortinget bare noen måneder etter aksjonen på Gjøvik åpnet for salg og bruk av parabolantenner for mottak av utenlandske fjernsynsprogrammer, ble avgjørelsen karakterisert som «eit av dei viktigaste mediepolitiske vedtaka den seinare tid» (Haakon Blankenborg, Ap, Stortinget, 1984). 

Selv politikerne som stemte for lovendringen, var overrasket: «Hvis noen hadde fortalt meg for bare kort tid siden at en enstemmig samferdselskomite ville gå inn for den nå foreslåtte tillatelsen for privatpersoner til fritt å kjøpe parabolantenner, ville jeg trodd vedkommende hadde sett for mange science fiction-filmer på Sky Channel», uttalte Anders C. Sjaastad fra Stortingets talerstol. 

Dette var langt fra en overdrivelse. Den teknologiske infrastrukturen som tegnet opp de geografiske og kulturelle grensene for vår offentlighet, ble i løpet av svært kort tid endret for godt. 

Kringkastingsmonopolet hadde vart i nesten femti år. I disse tiårene hadde først NRKs eneste radiokanal, og så NRKs eneste tv-kanal, vært sentrale, samlende deler av offentlighetens infrastruktur. Alle som lyttet til radio eller så tv, opplevde det samme. Hvis noen på jobben diskuterte en tv-debatt fra dagen før, kunne det bare dreie seg om én debatt. Refererte en klassekamerat til en spenningsserie, ja, så var det ikke tvil om hvilken serie det var. Den felles referanserammen kringkastingen hadde skapt – både politisk og kulturelt – kom til å miste noe av sin kraft utover på 1980-tallet.

Liberaliseringens tvetydighet 

Kringkasting i Norge var ikke-kommersiell, nasjonal, og underlagt politiske krav til programprofil og ‑innhold. Monopolet gikk i oppløsning som følge av helt motstridende krefter. 

Nedenfra kom lokale initiativer, gjerne knyttet til utdanningsinstitusjoner, til nynorskbevegelsen og til menigheter. Disse ønsket å bruke kringkastingsmediene i det lokales tjeneste. Utenfra kom internasjonale initiativer, som beskrevet av Aps representant Haakon Blankenborg: 

«Opninga for dei såkalla parabolantennene for individuelt mottak av utanlandske fjernsynsprogram frå satellitt vil endre fjernsynstilbodet for mange nordmenn. Eg skal ikkje gi meg inn på ei vurdering av kvaliteten på det ein da kan ta imot etter det nye regelverket. Eg skal i denne samanhengen berre nøye meg med å slå fast at det er sterkt «blanda drops» som vil falle ned midt iblandt oss. Men på same tid er det også ei demokratisering vi no er vitne til, ei demokratisering i den forstand som komiteen er inne på, nemleg at større delar av landet no kan nyte godt av dei tilboda frå utlandet som finst, på godt og vondt.» (Stortinget, 1984)

Ap-representanten satte her ord på liberaliseringens tvetydighet: en skepsis til frislippet, en frykt for hva som nå kunne ramme publikum og hva det kunne føre til, men samtidig et uttalt håp om demokratisering, om spredning til alle. 

Håpet om demokratisering var i debatten ikke minst knyttet til framveksten av nye stemmer i distriktene, som kontrast til NRKs sentraliserte opplysning. 

Da Stortinget debatterte parabolantenner, var allerede monopolet formelt oppløst. Etter valget i 1981 inntok Kåre Willoch Statsministerens kontor. Før året var omme, var lovnadene fra valgkampen og ideene fra mange års utredning og utprøving realisert: Kulturminister Lars Roar Langslet åpnet for både nærradio og tillatelse til å videresende utenlandsk tv i kabelnett. 

For høyreregjeringen var motivasjonen klar: «større allsidighet og variasjonsbredde i kringkastingstilbudet, skjerpet kvalitetsbevissthet, videre ytringsfrihet, og større valgmulighet for den enkelte», som Langslet formulerte det under pressekonferansen før jul det året (sitert i Dahl og Bastiansen, 2000: 337). 

Underholdnings- og vaktbikkjefjernsyn 

Liberaliseringen skulle føre til mangfold. Variasjonsbredde ble det. Utover på 1990-tallet ble publikum brakt inn i tv-ruten på nye måter, særlig gjennom ulike nye underholdningsprogrammer.

En milepæl var da TVNorge, som hadde startet så smått på slutten av 1980-tallet, lanserte «Reisesjekken» i 1990, med Hallvard Flatland som programleder. Her skulle vanlige mennesker finne seg en kjæreste foran kamera – et forvarsel om den typen «intim-tv» som skulle komme de neste tiårene. 

Samtidig utviklet også journalistikken seg. Den skulle være undersøkende. I 1991 ble Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) dannet, og på tv fikk en slik journalistikk – eller det Henrik G. Bastiansen kaller «vaktbikkjefjernsynet» – etter hvert utfolde seg i egne programflater som «Dokument 2» på TV 2 og «Brennpunkt» hos NRK (Bastiansen, 2011). 

På 1990-tallet produserte disse redaksjonene en rekke avslørende dokumentarer, som også skapte kontroverser og dermed bidro til å utvide rommet for offentlig debatt. 

NRK i endring

Slutten på NRKs monopol betydde likevel ikke slutten på en sterk kringkastingspolitikk, og heller ikke slutten på ideen om en nasjonal, samlende offentlighet, konstituert av kringkastingsmediene. 

Utover på 1980-tallet, parallelt med framveksten av lokale initiativer, spredning av kabel- og satellitt-tv, nye programformer og reklame, endret også NRK seg. I 1984 kom P2, landets andre riksdekkende radiokanal. NRK bygde også ut i distriktene. 

Kontrasten var likevel stor til nærradioen. I 1983, etter ett år med nyordningen, var nærradio tema for en diskusjon på NRK.  Det ble vist en reportasje fra Stavanger, en by med to nærradiostasjoner – Radio Siddis og Radio Vest – som til sammen sendte 70–80 timer i uka, mer enn ti ganger det NRK kunne tilby lokalt. Kulturminister Langslet var meget fornøyd, og NRK-sjef Bjartmar Gjerde fryktet ikke konkurransen. 

Lytterstatistikk fra denne perioden i norsk kringkastingshistorie er mangelfull, men ifølge en undersøkelse Stavanger Aftenblad gjennomførte i 1983, var Stavanger en foregangsby når det gjaldt bruk av lokalradio: Hele 20 prosent var daglige lyttere av Radio Siddis, mens den kristne Radio Vest kunne skilte med 9 prosent daglige lyttere. 

Dette var oppsiktsvekkende tall sammenlignet med andre byer, der enkeltstasjoner ikke kom over 5 prosent oppslutning (Hågensen og Tollersrud, 1983:70ff). 

I reportasjen lovpriste en representant for publikum de nye kanalene, både for lett underholdning og aktuelt stoff. Den etablerte mediebransjen framsto imidlertid mer skeptisk: Redaktør Engwall Pahr Iversen i Rogaland Avis kalte i NRK-reportasjen nærradioen en «lekestue for amatører». Forklaringen på populariteten, mente Iversen, måtte ligge i at musikken «durer laus hele veien».

Demokratisering av eteren 

Det er ikke tvil om at nærradioen bidro til større mangfold i programformer og til en demokratisering av mediet både ved at flere nye stemmer slapp til, og at lokale saker nå kunne dekkes i detalj i mye større utstrekning. 

Da kringkastingsmediene fra 1920-tallet gradvis spredte sine signaler utover landet og gjorde det mulig for nasjonens periferi å knytte seg til maktens sentrum, oppsto en ny mulighet for borgerne til å oppleve og delta i den medierte offentligheten. 

Med lokal kringkasting ble også borgernes forbindelse til lokale maktsentra bedre, og selv om radioens form forutsatte at noen få kom til orde og mange lyttet, bidro likevel utviklingen til at langt flere fikk slippe til over eteren. 

Departementet var opptatt av å åpne opp kringkastingen, konkret håpet man at lokalradio skulle bidra til «økt trivsel» i nærmiljøet, og til at frivillige organisasjoner uten mulighet til å gi ut eget foreningsblad, kunne bruke radioen til formidling (Syvertsen, 1987). 

Da medieforsker Trine Syvertsen gjorde opp status for den kortsiktige effekten av monopolbruddet på midten av 1980-tallet, var inntrykket imidlertid noe blandet: Nye grupper hadde sluppet til blant konsesjonærene, men kommersielle aktører, etablerte avishus og politiske partier var også tungt til stede. 

Og selv om minoriteter – både nasjonale minoriteter, funksjonshemmede og «organiserte homofile» – fikk tak i lokalradiokonsesjoner, betydde ikke det at slike grupper, spredt over store deler av landet, nødvendigvis fikk en radikalt annerledes representasjon. 

Populærmusikk og amatører

Det som finnes av programanalyser fra den tidligste perioden, nyanserer også bildet av den nye typen kringkasting: Blant åtte kanaler som sendte i Oslo i 1983, var musikkandelen ikke særlig høyere enn det NRK kunne skilte med (43,3 prosent mot 40 prosent i NRK P1), men sjangrene som dominerte, var helt annerledes: 55 prosent kunne kategoriseres som pop, rock og disco. 

De to sistnevnte sjangrene figurerte ikke engang på NRKs liste ved inngangen til 1980-tallet, og pop utgjorde samlet 2,2 prosent av musikken på NRKs radiokanaler. Samtidig bidro lokalradioen til at mer norsk musikk kom på lufta (41 prosent norskandel mot NRKs 16,1 prosent i 1979). 

Nyheter var det imidlertid lite av på lokalradioen i Oslo i denne tidlige fasen: Kun 4 prosent av programinnholdet, mot i underkant av 20 prosent hos NRK i 1979. 

Stoffmiksen gjorde at det lokale kulturlivet ble vinnerne – de som i første rekke fikk en ny adgang til kringkastingsoffentligheten i denne perioden, var «rockebandet som har fått presset sin første plate, amatørrevyene på skoler og universiteter, de frie teatergruppene som utfordrer allmennheten med utradisjonelle oppsettinger: slike går gjerne presentasjonsrunder via fem–seks nærradiostudioer» (Hågensen og Tollersrud, 1983: 58). 

Avisredaktør Iversen hadde altså et poeng da han trakk fram populærmusikk og amatører som kjennetegn på de nye kanalene. Men å kunne høre det lokale rockebandet på radio hele uka bidro til å styrke offentligheten for kulturelle uttrykk som tidligere hadde måttet klare seg med platesalg og konserter. Lokalradioen var en «lekestue for amatører», men også en læringsarena. Mange av amatørene gikk videre og tok etter hvert mer sentrale plasser i offentligheten. 

Forsøker vi å forstå de nye kringkastingskanalene – både lokalradio og internasjonal tv – kun i lys av nyhetsformidling og som kanaler for politisk debatt, støter vi altså på et problem. Monopolbruddet representerte like mye et inntog av underholdning i kringkastingen, som et frislipp av impulser og uttrykk som tidligere ikke hadde kommet fram. 

Litteratur:

Dahl, Hans Fredrik og H.G. Bastiansen (2000): Hvor fritt et land? Sensur og meningstvang i Norge i det 20. århundre. Oslo: Cappelen. 

Enli, Gunn, Hallvard Moe, Vilde S. Sundset og Trine Syvertsen (2010): TV – en innføring, Oslo: Universitetsforlaget.

Gripsrud, Jostein (1995): The Dynasty Years: Hollywood Television and Critical Media Studies. London: Routledge. 

Hågensen, Finn Ove og Tore Tollersrud (1983): Da monopolet sprakk: Nærradio I Norge, Oslo: Universitetsforlaget. 

Langslet, Lars Roar (2009): “Da NRK-monopolet sprakk», i Henrik G. Bastiansen mfl. (red.). Det elegante uromomentet. Oslo: Pax forlag. 

Barn bruker tusener på spilleffekter

Skytespillet Fortnite omsatte i april spilleffekter for nesten 300 millioner dollar. Det er del av en ny spilltrend hvor tilgang til selve spillet er gratis, mens inntektene kommer fra ting man kan kjøpe i spillet eller som fysiske produkter tilknyttet spillet. Barnevakten, som er en forening som rådgir og informerer om barns medievaner, forteller at de har fått henvendelser om saker hvor barn har brukt ti til tyve tusen kroner uten at foreldrene har visst om det.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS THE VERGE
LES MER OM SELVE SPILLET (30/05/2018)

Aftenposten felt i PFU for kampdekning og dokumentarserie

Pressens faglige utvalg har felt Aftenposten for dekningen av omkampen mellom Norge og Brasil, som avisen selv arrangerer. Aftenposten ble felt på punkt 2.7 i Vær Varsom-plakaten, som handler om å opprettholde skillet mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Avisen ble også felt for sin dokumentar­serie Stuck, som er laget i samarbeid med bistands­organisasjonen Plan. PFU mente det var brudd på punkt 2.8, om sponsing av journalistikk.

LES MER HOS KAMPANJE (30/05/2018)

Skjermdump av dokumentarserien «Stuck».

Konflikt om FM-sendinger i Oslo

Flere lokalradioer fikk midlertidig lov til å fortsette sendingene i FM-nettet etter at DAB-nettet tok over i 2017. Unntaket er sendinger i de store byene. Årsaken er at private aktører var med og finansierte utbyggingen av DAB-nettet, og har stilt betingelser om at de ikke skal møte konkurranse fra FM i de mest lønnsomme områdene for radioreklame. P4 anklager nå Radio Metro for å sende ulovlig i Oslo-området, noe kanalen benekter.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (29/05/2018)

Aftenposten tillater nynorsk

Norges største avis åpner opp for nynorsk i enkelte tilfeller. Ifølge sjefredaktør Espen Egil Hansen er det umoderne med absolutte forbud i 2018. Oppmykningen av reglene innebærer blant annet at avisen ikke skal oversette innkjøpte saker eller kronikker skrevet på nynorsk til bokmål, og at medarbeidere i enkeltstående tilfeller kan benytte seg av nynorsk.

LES MER HOS MEDIER24 (29/05/2018)

TV 2 lanserer ny sportskanal

I august lanseres TV 2 en ny TV-kanal, TV 2 Sport, som i hovedsak skal tilby seerne fotball, sykkel og håndball. Den nye kanalen blir tilgjengelig via TV 2 Sumo og hos TV-distributørene. Ifølge kanaldirektør Trygve Rønningen er det foreløpig usikkert hva som skjer med den eksisterende TV 2 Sportskanalen.

LES MER HOS NETTAVISEN (29/05/2018)

Starter ny lokalradio på FM

Lokalradioselskapet Hedmarksradioene satser på lokalradio på FM-nettet i Gudbrandsdalen. Selskapet driver allerede lokalradio i Hedmark, og har nå fått ny konsesjon til å sende lokalradio i området fra Lillehammer til Sjoa. Å bygge ut lokale DAB-nett er dyrt, mens FM er langt rimeligere. Hedmarksradioene satser på at myndighetene vil la lokalradioene bruke FM-nettet også etter 2022, som er blitt satt som sluttpunktet for FM-sendinger i Norge.

LES MER HOS MEDIER24 (28/05/2018)

Nå kan Norge kreve inn avgift fra Netflix

EU-domstolen har gitt klarsignal til at alle land i EU og EØS kan velge å skattlegge Netflix og andre strømmetjenester. Netflix tapte nylig et EU-søksmål mot Tyskland, hvor domstolen slo fast at Tyskland er i sin fulle rett til å kreve 2,5 prosent av strømmeselskapenes omsetning uavhengig av hvor hovedkontoret er plassert. Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen ber nå den norske regjeringen vise handlekraft. Ifølge kulturminister Trine Skei Grande følger regjeringen prosessen nøye.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/05/2018)

Facebook beskyldt for bevisst brudd på personvern

Et amerikansk selskap saksøker Facebook for bevisst å ha utnyttet smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica. Selskapet Six4Three hevder å ha bevis for at Facebook bevisst brukte muligheten til å sanke inn persondata via Facebook-profilers venner og familie til å lokke utviklere til å lage apper knyttet til Facebooks plattform. Selskapet hevder også at dette var en strategi Zuckerberg selv sto i spissen for, og at formålet var å sikre Facebook mest mulig informasjon om brukere – inkludert mikrofonlyd, innhold i tekstmeldinger og Blutooth-posisjon. Zuckerberg har blant annet vitnet for den den amerikanske kongressen om at Facebook selv ikke var klar over sikkerhetshullet.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS HUFFINGTON POST (25/05/2018)

Foto: Anthony Quintano cb

Selskapet Six4Three saksøker Facebook for å utnytte smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica.

Netflix mer verdt enn Disney

Netflix har gått forbi Disney på listen over USAs medieselskaper med størst børsverdi. Netflix’ børsverdi har økt med 70 prosent siden januar i år. En av årsakene er den nylig inngåtte avtalen om samarbeid med Barack og Michelle Obamas produksjonsselskap Higher Ground Production. Netflix har annonsert at strømmetjenesten framover vil satse mer på «hverdags-TV» (DN+) i form av reality-serier, talkshow, dokumentarer og konkurranser. Dermed skjerper Netflix konkurransen med TV-kanalene ytterligere.

LES MER HOS GUARDIAN (25/05/2018)

Amedia og Aller Media med endelig avtale om innlogging

Avtalen mellom Aller Media og Amedia om bruk av innloggingstjenesten aID er nå endelig. Det betyr at samtlige av Aller Medias publikasjoner – med Dagbladet i spissen – vil kunne ta i bruk aID. Ifølge Dag Sørsdahl i Aller Media har det vært viktig for mediekonsernet å delta i et bredt samarbeid om innlogging og datainnsamling. Begge konsernene samarbeider med Google om annonseteknologi, og et felles innloggingssystem vil føre til større innsamling av brukerdata og mer målrettede reklamer.

LES MER HOS KAMPANJE (25/05/2018)

Trumps Twitter-blokkering ulovlig

En føderal domstol i New York slår fast at president Trump brøt grunnloven da han blokkerte kritiske følgere på Twitter. Blokkeringen gjorde at kritikerne hverken kunne se, dele eller svare på Trumps meldinger, noe som er et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

Foto: Gage Skidmore cba

President Trump brøt grunnloven da han blokkerte sine kritikere på Twitter.

Politiske skandaler i mediene tredoblet

Antall politiske skandaler i nordiske medier er tredoblet siden årtusenskiftet, viser en kartlegging gjennomført av medieforsker Sigurd Allern i samarbeid med tre nordiske kolleger. Forklaringen ligger i at skandaler selger, mener Allern. Samtidig er det klare forskjeller mellom de nordiske landene: Det er langt flere sexskandaler, inkludert metoo-saker, i norske og svenske medier enn i danske og finske.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/05/2018)

Ulikt syn på journalistikken i Norge og Sverige

En undersøkelse Stiftelsen Tinius har gjennomført i Sverige og Norge viser at nordmenn mener journalistikk er mindre viktig for demokratiet og samfunnet sammenlignet med svenskene. Syv av ti svensker mener journalistikken er viktig for et velfungerende demokrati, mot 47 prosent av nordmenn. Ifølge Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, er nordmenn mer opptatt av de lokale og nasjonale nyhetene, mens svenskene trekker frem utenrikssaker som de viktigste sakene.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

NRK-streiken avsluttet

Etter ni dagers streik, kom partene i NRK-konflikten til enighet onsdag kveld. Alle NRK-ansatte får nå en en lønnsøkning på 2,8 prosent — 0,2 prosentpoeng mer enn før streiken startet. I tillegg økes minstelønnssatsene med 20 970 kroner. Ifølge Richard Aune, leder i NRKs Journalistlag, har de ansatte nå blitt forsikret at NRK skal gi alle journalister riktig kompetanse for å gjøre jobben sin i framtiden.

LES MER HOS MEDIER24 (24/05/2018)