Generelt sett, i hvilken grad stoler du på informasjon fra norske nyhetsmedier når de rapporterer om følgende emner?

- Klima

Spørsmålet kunne besvares med svaralternativene I svært stor grad, I stor grad, I noen grad, I liten grad, Ikke i det hele tatt.

Den første grafen inkluderer alle disse svaralternativene. I de etterfølgende grafene er de opprinnelige svaralternativene redusert til tre kategorier. «Høy tillit» inkluderer respondentene som svarte at de i svært stor eller stor grad stoler på mediene når de rapporterer om klima. «Noe tillit» er de som svarte at de i noen grad stoler på denne typen informasjon, og kategorien «Lav tillit» inkluderer de som svarte «I liten grad» eller «Ikke i det hele tatt». Alle prosenter er rundet til nærmeste hele tall.

Overordnet: Flertall stoler på klimadekning

Overordnet ser vi at de fleste nordmenn i stor grad (4 av 10) eller i noen grad (4 av 10) stoler på informasjon fra norske nyhetsmedier når de rapporterer om klima.

Omtrent 5 prosent svarer at de i svært stor grad stoler på informasjonen, mens 4 prosent svarer at de ikke stoler på slik informasjon i det hele tatt. De gjenværende (omtrent 12 prosent) svarer at de i liten grad stoler på mediedekningen.

Kvinner har høyere tillit enn menn

Dersom vi deler opp svarene etter kjønn, ser vi at dobbelt så mange menn (1 av 5) som kvinner (1 av 10) har lav tillit til nyhetsmediene når de rapporterer av klima.

De yngste stoler mest på klimadekningen

Når vi ser på forskjeller mellom aldersgruppene, ser vi at de født i 1990 og senere i langt større grad har høy tillit til norske nyhetsmedier når de rapporterer om klima enn de øvrige aldersgruppene.

Mens 63 prosent av de yngste har høy tillit til mediedekningen, gjelder dette 45 prosent av de født mellom 1960–1989 og kun 35 prosent i den eldste aldersgruppen.

SV- og MDG-velgere stoler mest, Frp-velgere minst på klimadekningen

Grafen er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?». Den høyeste tilliten til mediedekningen av klimasaker finner vi blant velgerne til SV og MDG, hvor rundt 6 av 10 svarer at de har høy tillit og svært få svarer at tilliten er lav.

På den andre siden ser vi at tilliten er klart lavest blant velgerne til Frp (44 prosent). Den største polariseringen ser vi blant velgerne til Rødt, hvor omtrent 50 prosent har høy tillit og 23 prosent lav.

I hvilken grad stoler du på norsk media når de skriver om klima?

Det ser ut til at gruppene med høy tillit er de samme som også bl.a. er mest bekymret for klimaendringene og minst skeptiske til menneskelig påvirkning på klimaet. Dette kan bety at (1) tillit til klimainformasjon i media gir høyere klimaengasjement og/eller (2) de med allerede høyt klimaengasjement har lettere for å stole på media når de skriver om klima. Kanskje litt av begge deler? (Det kan også være at andre faktorer påvirker både tillit til media og klimaengasjement hos disse gruppene). PS. Det er moderate korrelasjoner mellom tillit til mediedekning av klima på den ene siden og bekymring og klimaskepsis på den andre. Tilliten korrelerer også (svakere) med støtte til salg av nullutslippsbiler, prioritering av miljø fremfor økonomisk vekst og motstand mot oljeboring i LoVe.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2020]. Norsk medborgerpanel, Runde 18. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.

3 374 av 4 836 deltakere i andre runde svarte. Dette tilsvarer 69,8 prosent av alle deltakerne, en svarprosent vi er godt fornøyd med. Deltakerne svarte denne gang per epost, og vi var spente på om dette ville fungere knirkefritt rent teknisk. Etter hvert som tiden gikk meldte det seg heldigvis ingen problemer av betydning.

Figur 1, som vi har fått fra Ideas2Evidence, som står for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen, viser når deltakerne har svart underveis. Flest svarte de første par dagene, og som ventet faller svarkurven gradvis deretter. Vi ser imidlertid at deltakelsen tar seg opp igjen nær den første helgen, det tyder på at flere av deltakerne hadde bedre anledning til å besvare den da. De to første påminnelsene løftet også deltakelsen, men deretter ebbet den ut. De aller fleste som hadde anledning til å delta i runde to gjorde det altså i løpet av de to første ukene.

Figur 2 viser når på døgnet deltakerne svarte. Vi ser at folk har svart fra ca. kl. seks om morgenen og utover, de fleste svarer på sen ettermiddag og kveld, naturlig nok.

I det hele tatt er deltakelsesmønsteret likt den første runden når det gjelder hvilke dager og når på døgnet deltakerne svarte på undersøkelsen.

Foreløpig er det koordinatorene fra forskningsgruppene som har fått data tilgjengelig, og de vil gjøre en kvalitetssjekk. Datasettet vil om kort tid bli gjort tilgjengelig for flere, via Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Alle forskere vil da få tilgang til datasettet med en rekke spørsmål og bakgrunnsspørsmål om et representativt utvalg på 5000 innbyggere i Norge.

Rekruttering av deltakere

Ivarsflaten gir ordet til Asle Høgestøl fra I2E. Han legger ut om prosedyren rundt rekrutteringen av deltakere til panelet. Han forteller at deres konservative estimat lå på rundt 3500 respondenter når man inviterte 25 000 personer. Internasjonal litteratur viser at responsraten i gjennomsnitt ligger på omkring 14 prosent. De fikk om lag 5000 svar, altså betydelig over det forventede konservative estimatet.

Rekrutteringsfasen skjedde i to steg. Først fikk de som var trukket ut tilsendt et brev. Deretter fikk de som ikke hadde svart i løpet av to uker et påminnelseskort. I første runde hadde 2700 svart. Etter purringen svarte ytterligere 2000 personer. I tillegg til disse var det noen hundre personer som svarte på deler av undersøkelsen, men som ikke fullførte.

Ivarsflaten fortalte at Medborgerpanelet gikk bredt ut i medier og fikk nasjonal oppmerksomhet om lanseringen av undersøkelsen.

Ifølge Høgestøl hadde så godt som alle (97 prosent) oppgitt epostadressen sin, slik at de ville kunne bli kontaktet igjen for neste runde. Dette er vesentlig høyere enn forventet.

Jostein Ryssevik fra I2E supplerer at de er godt fornøyd med svarprosenten, og også med kostnadene knyttet til rekrutteringen av deltakere.

Øivind Skjervheim fra I2E orienterer om at den mest typiske tidsbruken for undersøkelsen var oppunder 25 minutter. Gjennomsnittlig svartid var noe høyere, men dette målet er noe skevt, da respondentene har anledning til å forlate datamaskinen og ta opp igjen undersøkelsen seinere på dagen.

Representativitet

På generelt grunnlag er representativiteten god. Likevel er mønstrene lik det man finner også i andre undersøkelser. Det vil si at personer med høy utdannelse er overrepresentert, at yngre menn og eldre kvinner er underrepresentert.

Datasettet har blitt vektet på bakgrunn av geografi, utdanning, alder og kjønn. Som kvalitetsmål på vektingen har de sjekket svarene opp mot oppgitte partipreferanser. Det viser seg at det vektede datasettet i større grad samsvarer med det faktiske valgresultatet enn det uvektede datasettet gjør. Det tar de som indikasjon på at vektingen har gjort undersøkelsen mer representativ.

Kjersti Fløttum spør om spørsmål med åpne svar. — Disse er ikke med i datasettet. Hvem kan få tilgang? Øivind Skjervheim og Jostein Ryssevik svarer at disse spørsmålene er holdt tilbake av hensyn til avidentifisering av data. Variablene må kodes manuelt før de kan gjøres tilgjengelig. NSD vil til enhver tid ha den nyeste oppdaterte versjonen tilgjengelig.

Ivarsflaten forteller at det til tredje runde vil rekrutteres et suppleringsutvalg. For andre runde vil det være de samme respondentene som i første runde. — Takk til Ideas 2 Evidence for vel utført arbeid!

Elisabeth Ivarsflaten (foto: uib.no)

Hva fikk deg til å ta initiativ til Medborgerpanelet?
Tre ting. 1) Internettdekningen i Norge er nå så god at det er mulig å nå et representativt utvalg av den norske befolkningen via internettundersøkelser. 2) Jeg er overbevist om at Medborgerpanelet har et stort potensiale til å styrke mange forskningsmiljøer og undervisningstilbud i Norge. 3) Jeg hadde lyst til å bringe forskningen min som er basert på data fra liknende initiativer i Storbritannia, Tyskland og Sverige hjem til Norge og bidra til å skape denne typen forskningsmuligheter i Norge for andre.

Hva er formålet med dette panelet?
Hovedformålet er å frembringe ny og uavhengig grunnforskning om meningsdannelse og holdningsendringer spesielt, men ikke utelukkende, på tre viktige felter — (1) klima og miljø, (2) velferd og diversitet, og (3) tillit og deltakelse.

Hva skiller dette panelet fra andre undersøkelser i Norge? (Har vi ikke nok undersøkelser som det er?)
Det ligger mye makt i å portrettere, fortolke og forklare “folkemeningen”. Det er derfor avgjørende at uavhengige forskere tar en aktiv rolle i å frembringe kunnskap og infrastruktur som gjør at vi kan forholde oss kritisk og kunnskapsrikt til slike fortolkninger. Medborgerpanelet er nyskapende i norsk sammenheng på mange måter, kanskje først og fremst ved at vi legger til rette for å følge deltakerne over lang tid (konsesjonen fra Datatilsynet er i første omgang for 20 år) og at vi legger til rette for surveyeksperimenter. Fordi forskerne legger premissene for Medborgerpanelet, kan vi i tillegg for eksempel sette gode standarder for åpenhet rundt representativitet og datatilgang. I tillegg til dette vil jeg trekke frem at vi vektlegger internasjonalt samarbeid, unge forskere og metodeutvikling.

Finnes det lignende paneler i andre land?
Ja, vi er sterkt inspirert av og samarbeider med liknende initiativer i andre europeiske land og i USA.

Hvem står bak panelet? Er kommersielle interesser involvert?
Nei – vi har en viss finansiering fra Universitetet i Bergen og Uni Rokkansenteret. I tillegg har vi, og er avhengige av i fremtiden av å få, ekstern forskningsfinansiering fra for eksempel Forskningsrådet og EU.

La oss si at jeg har fått tilbud i posten om å delta, men er usikker på om jeg skal være med. Hva vil du framheve som gode grunner til å delta?
Deltakerne som har gjort pilotundersøkelsene våre sier at de vil anbefale folk å bli med, fordi undersøkelsen er interessant å svare på. Jeg vil også trekke frem at det er viktig at mange ulike mennesker deltar, også de som vanligvis ikke liker å surfe mye på nett eller å diskutere politiske spørsmål. Deltakelse i Medborgerpanelet er enkelt, ufarlig og nyttig for samfunnet.

Hvem kan bruke informasjonen jeg gir fra meg?
Informasjonen blir kun gjort tilgjengelig i en av-identifisert form som gjør det umulig å spore den tilbake til de som har svart på undersøkelsen. Prosedyrene våre for datainnsamling og oppbevaring er godkjent av Datatilsynet.  Av-identifiserte data vil bli gjort bredt tilgjengelig for forskningsformål via Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).

Om jeg ikke har fått tilbud om å delta, er det mulighet for å melde seg på?
Nei, dessverre. Foreløpig er det kun de som er tilfeldig utvalgt fra Folkeregisteret og som mottar invitasjon som kan delta.