Snapchat og Youtube på topp blant norsk ungdom

Snapchat og Youtube er mediene med høyest daglig dekning blant norske barn og ungdommer. Det viser Kantar Medias rapporter Mediebarn og Medieungdom. Lineær TV fortsetter å falle, og seertiden ligger nå på 40 minutter daglig. Strømming fortsetter å øke, og 99 prosent av barna er innom minst én strømmekanal per uke.

LES MER HOS MEDIER24 (06/06/2019)

Politirazzia hos australske medier

Australsk politi har foretatt en politirazzia mot landets allmennkringkaster, ABC. Politiet gjennomsøker e‑poster og dokumenter i jakten på kilder i forbindelse med ABCs omtale av australske spesialstyrkers drap på uskyldige i Afghanistan. Politiet har også ransaket hjemmet til en journalist i News Corp som har skrevet om hemmeligstemplede planer for utvidet overvåking av vanlige australiere. Presseorganisasjonene protesterer mot det de regner som trusler for å begrense pressefriheten. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MYE MER HOS GUARDIAN (05/06/2019)

Vil justere mediemeldingen

Mediemeldingen har vært til behandling i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Flertallet i komiteen vil ha justeringer av flere punkter i meldingen. Blant disse er: mediepolitikken må diskuteres oftere enn hvert fjerde år; opprettelsen av mediestøtterådet får flertall, men det bør vurderes hvilken myndighet rådet skal ha og det ønskes en verktøykasse av krisetiltak for mediene. I tillegg anbefaler komiteen at kriteriene for momsfritak for tidsskrifter på nett må mykes opp og at lokalradioene får mere tid på FM. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
DU FINNER KOMITÉINNSTILLINGEN HER (04/06/2019)

TV 2 selger produksjonsselskapet Screen Media

TV 2‑selskapet Screen Media selges til det internasjonale produksjonsselskapet Banijay, som er eier av bl. a. Mastiff og Nordisk Film TV. Det er kun morselskapet Screen Media som selges. TV 2 beholder datterselskapene Screen Story og Aventia.

LES MER HOS KAMPANJE (04/06/2019)

Tono med millionkrav til RiksTV

Etter en lang runde i rettsvesenet fikk Tono medhold i at RiksTV må betale for musikkrettigheter som brukes i utenlandske TV-kanaler som formidles av RiksTV. TV-distributøren RiksTV hevdet at selskapet bare er en teknisk videresender for TV-kanalene, men Høyesterett slo fast at selskapet driver kommersiell virksomhet, og må betale for utnyttelse av rettigheter. Etter seieren i Høyesterett går nå Tono til retten for å kreve inn 105 millioner fra RiksTV, siden RiksTV er uenig i kravet. 

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+) (04/06/2019)

Apple skroter Itunes og lanserer nytt operativsystem

Etter 18 år i drift, skal Apples Itunes-tjeneste skrotes. Den erstattes nå av tre nye apper: Apple Music, Apple Podcast og Apple TV. Selskapet skal også lansere et nytt operativsystem for Iphone, Ipad og Mac. Systemet blir tilgjengelig fra høsten av, og heter Catalina. De kommende endringene ble offentliggjort under selskapets årlige lanseringskonferanse på mandag. 

LES MER HOS AFTENPOSTEN (04/06/2019)

Dropper norsk radiosjef i Bauer Media

Etter seks år i Bauer Media Norge slutter Lasse Kokvik i jobben som administrerende direktør og sjefredaktør. Jim Receveur, som har en tilsvarende stilling i Danmark, blir ansvarlig sjef også for Norge. Dermed dropper selskapet å ha en egen norsk toppsjef. Bauer Media, som eier bl. a. Radio 1 og Radio Norge, har i lang tid slitt med det usikre reklamemarkedet, og har måtte si opp en rekke ansatte.

LES MER HOS KAMPANJE (04/06/2019)

Forfatter i kamp mot pocket-royalty

Ifølge dagens billigbokavtale får forfattere 10 prosent royalty på pocketbøker, mens hardbackbøker gir det dobbelte. Det synes forfatter Tore Renberg er urettferdig. Han nekter derfor Cappelen Damm å gi ut hans neste roman som pocket. Tom Egeland er en av de som kjempet mot billigbokavtalen i 2008, og støtter Renberg i hans kamp. Også Anne B. Ragde støtter Renberg, og sier samtidig at Forfatterforeningen bør være flinkere til å sette hardt mot hardt i møte med Forleggerforeningen.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (03/06/2019)

80 prosent inntekter fra abonnement

2018-regnskapene for Schibsteds mediehus viser at 80 prosent av Aftenpostens inntekter nå kommer fra abonnement. I 2007 var andelen på 30 prosent. Norske aviser har måttet satse intensivt på brukerinntekter etter at giganter som Google og Facebook kom inn i annonsemarkedet. Totalt har Schibsteds mediehus mistet 18 prosent av inntektene siden 2017. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (03/06/2019)

MBL og LLAs forslag til avisløsning får støtte

De to bransjeorganisasjonene Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for Lokalaviser har lagt fram sitt eget forslag om avislevering i distriktene for Transport- og samferdselskomiteen. Bakgrunnen er kuttet i postlevering som vil redusere leveringen av en rekke aviser. Regjeringen har foreslått tiltak som skal sikre avislevering tre dager i uka, noe MBL og LLA mener rammer dagsavisene for hardt. De har i stedet utarbeidet et forslag som vil gi aviser i postkassa flere dager i uken, med samme kostnader. Nå får forslaget støtte av regjeringspartiene i stortingskomiteen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (31/05/2019)

Schibsted vil sette ut kundesenter

Schibsted vil avvikle kundesenteret sitt på Fagernes, noe som kan bety at 100 ansatte mister jobben. Schibsted vil i stedet opprette en liten kundesenteravdeling ved hovedkontoret i Oslo, og leie inn tjenester til hoveddelen av kundesenteret fra et eksternt selskap.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS NRK (31/05/2019)

Mastiff overtar God morgen Norge

TV 2 setter bort produksjonen av God morgen Norge, og har inngått en femårig avtale med produksjonsselskapet Mastiff. 31 ansatte blir med på flyttelasset. Ifølge nyhetsredaktør Karianne Solbrække har det vært naturlig å diskutere flytting av programmer som ikke faller inn under kjernevirksomheten nyheter og sport. 

LES MER HOS KAMPANJE (31/05/2019)

Det er VG og Mediebedriftenes landsforening (MBL) som fronter snuoperasjonen i momsspørsmålet. Selv ikke de største subsidieoptimistene synes nå å tro at det er mulig å oppnå nullmoms på digitale medier. Det mest realistiske scenariet er en «kulturmoms» på 8 prosent. VG og MBL går inn for at denne momssatsen skal gjelde både papirbaserte og digitale medier — i hvert fall tilsynelatende. Det er smart, ikke minst siden det raskt kan bli mer verdifullt å få 17 prosentpoeng momsreduksjon på en stigende inntektsstrøm fra digitale utgaver enn å få beholde fullt momsfritak på en stadig fallende inntektsstrøm fra papirutgaver.

Høy digital moms hemmer avisenes satsing

Snuoperasjonen kommer sent, men godt. I fjor argumenterte bransjen for sine gunstige momsregler med utgangspunkt i fallende opplag og dårlig økonomi. Det holder ikke. Staten kan ikke gi alle bransjer som sliter med lønnsomheten lav moms. Nå legger MBL større vekt på at nettmomsen hemmer avisenes satsing på digital formidling. Denne analysen er riktig. Man må huske på at de store avishusene konkurrerer med sine egne papirprodukter når de selger digitale løsninger.

La oss ta et eksempel. Aftenpostens eavis er et utmerket alternativ til papirutgaven for morgenfriske professorer i Bergen. De to utgavene er identiske i innhold, men eavisen kan leses før postbudet kommer, og man slipper å gå ut i bergensværet for å hente den i postkassen.

Aftenpostens problem er at 20 prosent av det bergensere og andre betaler for digitale abonnementer, beslaglegges av staten i form av moms. Dersom kundene velger å fortsette med sine papirabonnementer, får imidlertid Aftenposten beholde hele betalingen uavkortet.

En slik forskjellsbehandling er meningsløs, og gjør det lite lønnsomt for Aftenposten å legge til rette for at leserne skal gå over til digitale utgaver. Det er nok noe av forklaringen på at avisens viktigste digitalversjon ikke er noe annet enn en pdf av papiravisen. Ingen utskriftsmuligheter, ingen søkemuligheter, ingen muligheter for bokmerker. For ikke å snakke om lyd eller levende bilder.

En avgiftspolitikk som hindrer omstilling og effektiv ressursbruk, er ikke ønskelig hverken fra avisenes, lesernes eller samfunnets side.

Vil ha både i pose og sekk

MBLs argumentasjon er likevel problematisk. I Aftenposten 29.5.2012 kommer det frem at MBL egentlig tenker seg momsen på papiraviser som en juridisk teknikalitet. De foreslår at momsen skal betales inn og deretter refunderes krone for krone. Reelt sett har altså ikke MBL skiftet standpunkt. Som profesjonelle lobbyister for de store papiravisene ber MBL om å få både i pose og sekk. Lavere moms på digitale utgaver og fortsatt favorisering av de lønnsomme papirutgavene.

I tillegg påstår MBL at staten vil tjene på å innføre lavmoms for digitale utgaver. Sammenligner man statens momsinntekter i dag, 25 prosent av en svært liten digital omsetning — med statens momsinntekter i framtiden, 8 prosent av en antatt høy digital omsetning — vil inntektene øke. Men om man forventer at de digitale utgavene vinner frem uansett, vil den omleggingen som MBL foreslår føre til et betydelig inntektstap for staten sammenlignet med en videreføring av dagens regler.

Det kan selvfølgelig konstrueres eksempler hvor en lavere momssats på digitale utgaver fører til en så rask og kraftig omsetningsvekst at statens momsinntekter reelt sett øker som følge av omleggingen. Men heller enn å få Finansdepartementet til å tro på julenissen, bør MBL vektlegge samfunnsøkonomiske argumenter.

Støtt journalistikk med moms-pengene

Når vi gjennom ulike utspill har anbefalt lavmoms på digitale utgaver, er det fordi det vil ha gunstige mediepolitiske virkninger. Full moms på digitale utgaver vil på sikt redusere mediemangfoldet og mediekvaliteten. Vi er forundret over at MBL ikke fokuserer mer på dette.

Kulturministeren har praktisk talt lovet at nivået på pressestøtten skal opprettholdes. Det er dette MBL bruker til å begrunne sitt krav om midlertidig eller permanent momsrefusjon for papiravisene. Vi støtter MBLs oppfatning om at den netto inntektsøkningen som papirmoms gir staten, bør deles ut igjen til bransjen. MBLs forslag er imidlertid både kortsiktig og diskriminerende overfor nettavisene.

Fremfor å kreve momsen refundert krone for krone, bør MBL gi sin tilslutning til mediestøtteutvalgets omfordelingsalternativ i NOU 2010:14. Noe forenklet innebærer omfordelingsalternativet at staten dekker 20 prosent av avisenes redaksjonelle kostnader hvis papirmomsen økes til 8 prosent. En slik ordning vil støtte journalistikk uavhengig av publiseringsplattform og øke den redaksjonelle kvaliteten både i papiraviser og nettaviser.

Nivået på den permanente støtteordning som omfordelingsalternativet foreslo, er beregnet i en situasjon der verdien av momsfritaket er historisk høyt. Nå kan bransjen være i ferd med å forspille denne enestående muligheten – til skade for kvaliteten på fremtidens journalistiske produkter.

Artikkelen ble først publisert i Aftenposten 31. mai 2012.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ønsker imidlertid en hasteendring av kriteriene for den eksisterende pressestøtten allerede nå. I et brev til Kulturdepartementet krever MBL at støtten må gjøres såkalt plattformuavhengig, altså at også andre medieprodukter enn de papirbaserte skal kunne støttes (se også Kampanjes omtale). MBL begrunner slik:

Avisene er nå i full gang med å utvikle abonnementsmodeller der man knytter papiravisen tettere sammen med en elektronisk utgave, med sikte på å skape en ny forretningsmodell som kan bidra til å finansiere den langsomme overgangen fra en i hovedsak papirbasert avisøkonomi, til en i hovedsak nettbasert avisøkonomi. Dersom de støtteberettigede avisene på grunn av at pressestøtteordningen ikke tillater støtte basert på elektroniske utgaver, ikke klarer å takle denne overgangen, vil det få svært negative konsekvenser for muligheten til å opprettholde et nødvendig avismangfold i fremtiden.

Mediestøtteutvalget leverte som kjent en delt innstilling. Men begge alternativene som ble presentert — “flermedialitet” og “omfordeling” — forutsetter at støtten gjøres plattformnøytral. MBL støtter flermedialitetsalternativet, som foreslår å beregne grunnlaget for den direkte pressestøtten ut fra tre kriterier: Brukerbetaling (70 prosent), redaksjonell bemanning (20 prosent) og nettodekning (10 prosent).

En endring til en plattformnøytral beregning vil være en ukontroversiell tilpasning, mener MBL. Hvis forslaget tas til følge, betyr det altså at betalte “eksemplarer” også av digitale produkter vil telle med i støtteberegningen. Eksempler kan være abonnementsprodukter på iPad, slik flere aviser nå tilbyr.

I utredningens kapittel 8 redegjør utvalget for de ulike alternativene og hvilke konsekvenser de vil få i forhold til dagens nivå på mediestøtten.

I høringsbrevet ber for øvrig Kulturdepartementet høringsinstansene spesielt om å vurdere det store stridsspørsmålet i utredningen — nivået på merverdiavgift på papirbaserte og digitale presseprodukter. Instansene bes om å rangere de tre alternativene. Høringsuttalelsene publiseres fortløpende.