Barn og ungdom møter kroppsfokusert reklame

En fersk rapport fra Medietilsynet viser at norske barn og ungdommer møter store mengder kroppsfokusert reklame på nett. Halvparten av de mellom 13 og 18 år har sett reklamer for produkter som lover vekttap eller større muskler. Reklame for pengespill og gambling er også utbredt. Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, ønsker at de store plattformene tar grep for å redusere slik markedsføring rettet mot ungdommer (15.09.2020).

Les mer hos Dagens Næringsliv.

Kjendiser boikotter og Facebook og Instagram i 24 timer

I en protest mot hatytringer og falsk informasjon på sosiale medier, boikotter en rekke amerikanske kjendiser Facbook og Instagram i 24 timer. Kim Kardashian West, med sine 188 millioner følgere på Instagram, er blant dem som fronter aksjonen onsdag. Boikotten er en del av kampanjen «Stop Hate for Profit» som ble lansert i juni (16.09.2020).

Les mer hos NRK.

Unge så langt mere på direktesendt TV i mars-juni

Under de strenge smitteverntiltakene i mars-juni så unge i alderen 18–25 år langt mere direktesendt TV enn de vanligvis gjør. Det viser en spørreundersøkelse som Kantar har gjennomført for NRK. TV-seingen inkluderer seing på nett, på tilbud som VGTV og Dagbladet TV. De unges viktigste informasjonskilder i perioden var aviser og nettaviser (63 %), Internett (54 %), offentlige nettsider (49 %) og TV (38 %) (16.09.2020).

Les mer hos NRK.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Få menn i redaksjonene for barnebøker

Blant norske forlag er hele 40 av 49 barnebokredaktører kvinner. Ifølge Ragnfrid Trohaug i Cappelen Damm kommer det få søknader fra mannlige redaktører når det er ledige stillinger. Hun understreker at bøkene som utgis er varierte og at mangfold bør måles etter utgivelsene og ikke ansattlisten. Nylige undersøkelser viser at kvinner leser mye mer enn menn, og at jenter ligger foran gutter målt i lesenivå.  (24.08.2020).

Les mer hos Klassekampen.

Skjult rasisme i britisk TV-bransje

I sin åpningstale til den internasjonale TV-festivalen i Edinburgh hudflettet historiker og TV-produsent David Olusoga britisk TV-bransje. Han fortalte om tiår med frustrasjon over hvordan minoriteter ikke slipper til på bak kamera, men brukes som et alibi for mangfold foran kamera. Olusoga mener en hel generasjon av talenter med ikke-hvit bakgrunn er gått tapt på grunn av holdninger i bransjen. Selv har han holdt ut, men vært på nippet til gi opp ved flere anledninger. (26.08.2020).

Les mer hos The Guardian.

Lite konstruktivt debattmiljø på Facebook

Ettersom flesteparten av landets nettaviser har fjernet kommentarfeltene sine, er mye av debatten knyttet til nyhetssaker flyttet til Facebook. Der er debattklimaet preget av selvhevdelse og moralsk posisjonering, og lite konstruktive argumentasjon. Det er konklusjonen til medieviter Ida V. Andersen i hennes ferske doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen. Hun har studert nyhetssaker og tilhørende kommentarfelt fra flyktningkrisen i 2015 og 2016. Mange av Facebook-innleggene var lite saksorienterte og mange benyttet seg av utskjelling og sjikane mot motdebattantene. (27.08.2020).

Les mer hos Klassekampen.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

GDPR kan ramme Facebook hardt

GDPR – eller General Data Protection Regulation – er EUs nye personvernregler på nett. Reglene strammer inn på hva som kan samles inn av personlige opplysninger uten direkte godkjenning av brukerne. Mange har ment at Facebook og Google er de som vil komme best ut av innstrammingene, fordi den sentrale rollen begge spiller i folks liv gjør at de har større sjanse for å få brukernes godkjenning av datainnsamling og ‑bruk. Men den siste skandalen rundt Facebook-dataene samlet inn av Cambridge Analytica, kan ha endret dette.

LES MER HOS DIGIDAY (18/04/2018)

Mentor Mediers styreleder trekker seg

Styreleder Tomas Brunegård stiller ikke til gjenvalg i Mentor Medier. Dette meldte han kort tid etter at mistillitsforslaget mot ham unngikk flertall – med liten margin – under den ekstraordinære generalforsamlingen denne uken. Nå foreslår Mentor Mediers valgkomité, med prost Torstein Lalim i spissen, å bytte ut hele styret. Komiteen har foreslått en rekke kandidater, deriblant tidligere nyhetsredaktør i VG, Hans-Christian Vadseth.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (18/04/2018)

Netflix-brukere foretrekker TV-skjermen

En rapport fra analyseselskapet Ovum viser at 44 prosent av Netflix sine brukere foretrekker å se Netflix på en smart-TV. 19 prosent foretrekker PC/laptop. Men blant unge i alderen 16–24 år ser bildet annerledes ut; der trumfer PC smart-TV. Undersøkelsen er foretatt blant 5 000 Internett-brukere i fem land: Australia, Brazil, Italia, Storbritannia og USA. Ovum spår samtidig at Amazons inntekter fra videoinnhold kommer til å overstige Netflix sine i 2018.

LES MER HOS OVUM
LES OM AMAZONS INNTEKTER (17/04/2018)

Millioner skal være rammet i globalt dataangrep

USA og Storbritannia advarer om et angivelig russiskstøttet dataangrep som har infisert millioner av datarutere over hele verden. Myndighetene i USA og Storbritannia mener angrepene er en del av en russisk spionasjekampanje, og frykter at de infiserte ruterne vil kunne benyttes til å starte aggressive cyberoperasjoner. Målene skal i hovedsak være offentlige myndigheter og organisasjoner i privat sektor, samt tilbydere av kritisk infrastruktur og nettleverandører. Ifølge Mona Strøm Arnøy i Nasjonal sikkerhetsmyndighet vet man foreløpig ikke om angrepene har rammet Norge.

LES MER HOS VG (17/04/2018)

Foto: Nams82 cbna

Antall Netflix-brukere øker. Flertallet foretrekker fortsatt å se serier og film på tv-skjermen.

Netflix øker omsetning og pengebruk

Netflix fortsetter å øke både når det gjelder abonnenter og omsetning, viser rapport for 1. kvartal 2018. Flere brukere kombinert med prisøkning ga selskapet en omsetningsvekst på 40 prosent sammenlignet med 1. kvartal 2017. Men fortsatt bruker Netflix langt mere penger enn det som kommer inn. Differansen mellom innbetalinger og utbetalinger var på 287 millioner dollar i minus.

LES MER HOS BLOOMBERG
LES MER HOS KAMPANJE (17/04/2018)

Pulitzer-pris for dekning av Trump og Weinstein

Avisene New York Times og Washington Post har fått Pulitzer-prisen for nasjonal journalistikk for sin dekning av president Donald Trumps mulige forbindelser til Russland. De to avisene får også begge Pulitzer-prisen for arbeid i offentlighetens interesse for avsløringene om den overgrepsanklagde Hollywood-mogulen Harvey Weinstein. Pulitzerprisen ble grunnlagt av journalisten Joseph Pulitzer, og ble delt ut for første gang i 1917.

LES MER HOS KAMPANJE (17/04/2018)

Spenningen stiger mellom Netflix og kinoene

Netflix har trukket seg fra Cannes-festivalen etter at en regelendring sier at alle filmer i konkurranseprogrammene må distribueres på kino i Frankrike. Netflix viser derimot lite interesse for å slippe filmene sine på storskjermen, og investorer antar at Netflix fremdeles er i startfasen hva gjelder vekst. Tjenesten kan komme til å doble seg i størrelse når den erobrer nye markeder, som Asia. For å beholde pubikummere og sikre dem unike opplevelser, oppgraderer stadig flere kinoer salene, bildekvaliteten og lyden. Til tross for at kinobesøket fremdeles holder seg høyt i USA og Storbritannia, har man sett en svak nedgang de siste årene i takt med strømmetjenestenes vekst.

LES MER HOS THE GUARDIAN (16/04/2018)

Mye énkildesaker i lokalavisene

Nesten halvparten av nyhetssakene i norske lokalaviser har bare én kilde. En fjerdedel er uten kilde. Dette viser funnene i en pågående studie ved Nord universitet i Bodø. Tre forskere har tatt for seg 2400 saker i tolv lokalaviser. Blant funnene er også at innholdet i lokalavisene hovedsaklig består av nyheter.

LES MER HOS MEDIER24 (16/04/2018)

Rubicon lager HBOs første norske dramaserie

HBO Nordic har satt av 70 millioner kroner til produksjonen av dramaserien Beforeigners, som på norsk får navnet Fremvandrerne. Den blir blant de aller første nordiske produksjonene hos HBO Nordic, og skal produseres av Rubicon. Manusforfatterne er Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin, kjent for Lilyhammer og Roeng.

LES MER HOS KAMPANJE (16/04/2018)

Disneys ESPN med egen strømmetjeneste

Sportskanalen ESPN har lansert en egen strømmetjeneste, ESPN+. Tjenesten vil by på et stort utvalg direktesendte sportssendinger, inkludert sendinger som ikke blir tilgjengelig på selskapets kabel-TV-kanaler. Tjenesten er den del av den nye Disney-avdelingen Direct-to-Consumer and International. Neste år slipper Disney en egen strømmetjeneste med filmer og TV-serier, noe som er grunnen til at Disney har sluttet å forsyne Netflix og andre strømmetjenester med sitt eget innhold.

LES MER HOS VARIETY (13/04/2018)

YouTube anmeldes for reklame mot barn

23 amerikanskje organisasjoner, som jobber med rettigheter for barn, forbrukere og personvern, har anmeldt Google og YouTube for brudd på loven om reklame rettet mot barn. Organisasjonene hevder Youtube tjener gode penger på reklame som er plassert i kanaler for barn, deriblant ChuChuTV Nursery Rhymes & Kids Songs og Ryan ToysReview. Youtube har aldersgrense på 13 år, men en undersøkelse viser at åtte av ti barn mellom seks og 12 år bruker videotjenesten daglig i USA.

LES MER HOS NRK (13/04/2018)

Ungdom skremmes fra å delta i nettdebatter

Én av fire i aldersgruppen 16 til 25 år har vært utsatt for hets på sosiale medier. Det viser den årlige medieundersøkelsen i regi av Nordiske Mediedager i Bergen. I 2014 hadde omtrent halvparten av ungdommene deltatt i nettdebatter i kommentarfelt og på sosiale medier. Fire år senere er andelen redusert til én av tre. Medie­forsker Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen tror den lave deltakelsen henger sammen med at stadig flere opplever å bli hetset på nettet, og frykter de unge skremmes vekk. Kun fire prosent blant de yngre debatterer på nett ukentlig.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (13/04/2018)

Dagbladet lanserer spillkanal på Youtube

Dagbladet Spill er en egen YouTube-kanal for spillentusiaster og gamere. Dagbladets kulturredaktør, Sigrid Hvidsten, forteller at avisen ønsker å bidra til større spilldekning blant de kommersielle medieehusene. Samtidig ønsker Dagbladet å møte unge seerne på den kanalen de befinner seg. Over 100 håpefulle spillere har søkt på stillingen som innholdsprodusent for Youtube-kanalen, hvorav 25 prosent er kvinner.

LES MER HOS KAMPANJE (13/04/2018)

Medietilsynets rapport skaper debatt

Medietilsynets rapport om NRKs rolle i mediemangfoldet, som ser på om NRKs posisjon er en trussel mot andre medier, skaper debatt. Rapporten får kritikk fra andre medier for å være for positiv til NRKs virksomhet. Men Medietilsynets direktør viser til at konklusjonene i rapporten er faktabaserte, og at det ligger flere ulike analyser til grunn for rapporten.

DU KAN LESE RAPPORTEN SELV HER (12/04/2018)

Rettsaken mellom Konkurransetilsynet og forlagene i gang

Den fire uker lange rettssaken mellom Konkurransetilsynet og forlagene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug er i gang. Forlagene har gått til sak mot Konkurransetilsynet for å få opphevet vedtaket om overtredelsesgebyret på 32 millioner kroner. Forlagene bestrider påstanden om en kollektiv boikott av det Reitan-eide distribusjonsselskapet Interpress. Advokat Anders Ryssdal viser blant annet til at Aschehoug lot Interpress distribuere Jo Nesbøs Sønnen i 2014.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (12/04/2018)

NRK-serier vant priser i Cannes

Under prisutdelingen Emmy Kids Awards i Cannes stakk NRK av med seieren i kategorien Beste digitalprosjekt for nettserien Jenter. Seriens format ligner Skam, men det er Jenter som startet trenden med å ukentlig dele små videoklipp, tekster og bilder. Serien publiseres først og fremst på nrksuper.no. Jenter, hvis målgruppe er jenter i alderen 10 til 14 år, er inne i sin tiende sesong. NRK-serien Lykkeland vant to priser under den internasjonale seriefestivalen i Cannes, for beste originale seriemanus og for beste musikk. Den sendes på NRK til høsten.

LES MER HOS VG

LES MER HOS DAGSAVISEN (12/04/2018)

Schibsteds lederlønninger bare småtterier?

Schibsteds toppledere har fått økte godtgjørelser i 2017, viser konsernets årsrapport. En god del av godtgjørelsene består av aksjer gjennom konsernets aksjespareprogram. Konsernsjef Ryssdal har en fastlønn på 4,4 millioner NOK, mens verdien av aksjene hans er på 3,8 millioner. Samlet sett, inkludert fastlønn, bonuser, aksjer og pensjon, utgjør toppledelsens godtgjørelser 73 millioner fordelt på ti stillinger. Men dette er bare småtterier sammenlignet med Egmonts ledelse, der to toppsjefer deler på 45 millioner NOK. Schibsteds totalomsetning var vel en milliard større enn Egmonts i 2016.

LES OM EGMONTS TOPPSJEFER HER

SE SCHIBSTED-LØNNINGENE HER (11/04/2018)

Facebook-sjefen blir grillet

Mark Zuckerberg – Facebooks sjef og grunnlegger – blir i to dager grillet i den amerikanske kongressen. Bakgrunnen er flere skandaler rundt bruk av Facebook til politisk påvirkning. Selskapet Cambridge Analytica skal ha hentet ut personlige data om 87 millioner Facebook-brukere og solgt dem videre – blant annet til Donald Trumps valgkamporganisasjon. Facebook er også blitt brukt av russiske aktører til å sende propaganda til 146 millioner brukere av det sosiale nettverket, også det i forbindelse med valgkampen i USA. I tillegg er det kommet fram at Facebook lagrer data om brukernes tekstmeldinger og telefonsamtaler.

LES MER HOS NEW YORK TIMES

LES MER HOS AFTENPOSTEN

LES MER HOS NRK (11/04/2018)

EU-razzia mot TV-selskaper med sportsrettigheter

Kontorene til blant andre Fox Networks i London og flere andre TV-selskaper med sportsrettigheter er ransaket av EUs konkurransemyndigheter på grunn av mistanke om ulovlige kartellavtaler. Spørsmålet dreier seg om hvorvidt de involverte selskapene har brutt EUs konkurranselov, som forbyr karteller – ulovlige samarbeid mellom konkurrerende virksomheter – og restriktive forretningsmodeller. Aksjonen foregår en rekke EU-land.

LES MER HOS KAMPANJE (11/04/2018)

Det er også viktige nyanser og forskjeller mellom lokal- og riksnyheter og mellom aldersgrupper. Papiravisen holder seg fortsatt godt som kilde for lokale nyheter, selv i den yngste aldersgruppen. Når det gjelder innen- og utenriksnyheter, har nettmediene overtatt som viktigste nyhetskilde.

Internett og mobil

På spørsmål om hvilke medier som er viktigst for å holde seg oppdatert på nyheter, svarte hele 74 prosent nettaviser, viser resultatene fra TNS Gallups undersøkelse Social Media Tracker ved utgangen av 2013. Papiraviser kommer på en fjerdeplass – etter TV og radio.

Den samme trenden ser vi i data fra undersøkelsen Forbruker & Media, i fordelingen av hva som er befolkningens viktigste nyhetskilder. Andelen som er helt enig i at Internett er deres viktigste nyhetskilde, er langt høyere enn for de andre mediene, men ser ut til å ha flatet ut i 2012. Noe av årsaken til det kan være at mobilen er kommet inn som plattform for mediebruk og nyhetsoppdateringer. Kurven for mobil peker klart oppover, og er i ferd med å passere avis og TV.

Andel som er helt enig i at papiravis, TV, radio, Internett eller mobil er viktigste nyhetskilde 2003–2013, (prosent, 15 år+). Kilde: TNS Gallup (Forbruker & Media)

Men innholdet vi får tilgang til på mobilen er i stor grad nettbasert. Dermed er skillet mellom Internett og mobil ikke et enten-eller. Inndelingene i mediekanaler og plattformer er i dag stadig mer problematiske, fordi det ofte er snakk om samme innhold, formidlet via ulike kanaler eller på ulikt mottakerutstyr, men på samme plattform.

Smarttelefon allemannseie

Mediebrukernes overgang til Internett som plattform har ikke minst sammenheng med nettets muligheter for mobile løsninger. Både smarttelefoner og nettbrett spiller her en viktig rolle. Spesielt smarttelefonen har revolusjonert måten vi forholder oss til nyheter på, siden telefonen gjør nyheter tilgjengelig hvor som helst, så lenge man enten har et abonnement på mobilt bredbånd eller tilgang til trådløst nettverk. Smarttelefonen må i dag kunne regnes som allemannseie, siden mer enn 80 prosent av befolkningen oppgir å ha en smarttelefon.

Ifølge TNS Gallups Internettrapport 2013 har nettbruken på mobil og nettbrett nesten fordoblet seg i løpet av 2013. Mer enn halvparten av besøkene på de nettstedene som TNS Gallup måler trafikken til, kommer fra mobil eller nettbrett. Smarttelefonen dominerer med 37 prosent av besøkene, mens nettbrettene står for 15 prosent.

Flere leser nettavis enn papiravis

I 2013 viste mediebruksundersøkelsen Norsk mediebarometer for første gang at flere leser nettavis enn papiravis en gjennomsnittsdag. Samtidig går total avislesing – lesing av papir- eller nettavis – svakt ned. I 2013 leste 76 prosent av oss én eller begge former for avis en vanlig dag. 51 prosent leste papiravis, mens 52 prosent leste nettavis.

Andel som har lest avis en gjennomsnittsdag 2001–2013, 9–79 år (prosent). Merk: Lesing av nett­avis inklu­de­rer lesing på mobil og nett­brett. Kilde: SSB (Norsk mediebarometer)

Men ser vi på lesertallene for ulike avistitler, er bildet langt mer sammensatt. Det er nemlig store forskjeller mellom ulike typer aviser. For Dagbladets del gikk nettutgavens lesertall forbi papiravisens allerede i 2006. Det samme skjedde med VG i 2007.

Når det gjelder abonnementsavisene, og spesielt de minste lokalavisene, er bildet et ganske annet. For de største abonnementsavisene har lesing av nettutgaven tatt igjen papirutgaven, men denne utviklingen har gått langt saktere enn for løssalgsavisene. En avis som Bergens Tidende fikk først i 2013 flere lesere på nett enn på papir. For middels store og mindre lokalaviser er det fortsatt papirutgaven som leses klart mest.

Forholdet mellom ulike avisgruppers lesertall på nett og papir får vi bekreftet i resultatene fra undersøkelsen Social Media Tracker. På spørsmålet om hvor folk mener de blir best informert om ulike typer nyheter, er fordelingene mellom papir og nett ganske forskjellige, avhengig av om det er riksdekkende aviser eller lokal- og regionaviser det gjelder.

Mens nettavisene rangeres klart først når det gjelder riksdekkende nyheter, er bildet motsatt for lokale nyheter. Der skårer papirutgaven høyest.

Mest tillit til «gamle» medier

Resultatene fra TNS Gallups Social Media Tracker viser også at selv om nettavisene er førstevalget når vi skal holde oss oppdatert i nyhetsbildet, er det fortsatt de «gamle» mediene som har mest tillit. Blant de mediene som vi har svært stor tillit til, troner radio på toppen, med TV og papiravis på de neste plassene. Deretter kommer nettaviser og Facebook. Det innebærer at det nyhetsmediet vi bruker mest – nettavisen – er et av de vi har lavere tillit til.

Enda mer slående er dette i aldersgruppen 15–29 år. Der er papiravisen det minst viktige nyhetsmediet, men den er til gjengjeld det mediet flest har svært høy tillit til. Facebook kommer bak de tradisjonelle mediene når det gjelder tillit, uansett alder.

Sosiale medier og nyhetsvaner

Målinger fra TNS Gallup viser at Facebook i siste kvartal 2013 hadde flere daglige brukere enn NRK1. NRK1 har i flere år tronet øverst på listen over de mediekanalene vi bruker mest, men må nå se seg slått av det amerikanske nettsamfunnet.

Facebook seiler også opp som en konkurrent om avisenes annonseinntekter. Dette skyldes både den enorme populariteten Facebook har oppnådd, og muligheten Facebook gir annonsørene for å treffe utvalgte målgrupper. Men blant unge konkurrerer Facebook også med avisene som nyhetskanal.

Ifølge Social Media Tracker oppgir 92 prosent i aldergruppen 15–29 år at de er innom Facebook daglig. Nesten en fjerdedel er innom Facebook fem til ti ganger per dag. I samme aldersgruppe er det rundt 40 prosent som svarer at de synes at Facebook er viktig å følge med på for å holde seg oppdatert på nyheter. Det innebærer at Facebook skårer høyere enn papiravisen.

Siden avisene er de langt viktigste produsentene av originale nyheter, er det sannsynligvis de som er kilden til mange av nyhetene brukerne får via Facebook. Men selv om avisene kan få trafikk til nettutgavene sine på denne måten, er det ikke sikkert at inntektene følger med. Hovedinntektene er for de fleste aviser fortsatt knyttet til abonnementsinntekter og annonsesalg i papiravisen, og fordi Facebook kan levere langt mer detaljert informasjon om brukerne sine enn det avisene kan, er det fristende for annonsørene å kjøpe annonseplass der i stedet.

Bildet er et litt annet når det gjelder lokale nyheter. 48 prosent i aldersgruppen 15–29 år mener Facebook er viktig for å få lokale nyheter. Men lokalavisen skårer her høyere. Over 60 prosent mener den lokale papir- eller nettavisen er blant de viktigste mediene hvis en vil holde seg informert om lokale forhold.

Ser vi på hele befolkningen under ett, mener 22 prosent at Facebook er viktig for å holde seg oppdatert på nyheter. Men langt flere kvinner enn menn mener Facebook er en viktig nyhetskilde. Dette gjenspeiler noe av forskjellen i kvinner og menns Facebook-bruk: Flere kvinner enn menn bruker Facebook daglig.

Halvparten av Facebook-brukerne mottar nyhetstips hver uke

Siden nesten en fjerdedel av befolkningen oppgir at Facebook er viktig for å holde seg oppdatert på nyheter, er det interessant å vite hvor disse nyhetene kommer fra. Litt under halvparten av Facebook-brukerne (av de som har brukt Facebook siste måned) har mottatt nyheter fra norske nettsteder siste syv dager. Tilsvarende andel for Twitter er en tredjedel. Det betyr at det er vanligere å motta norske nyheter blant Facebook-brukerne enn blant Twitter-brukerne. I tillegg er det langt flere som bruker Facebook.

Det er flere måter en kan motta nyheter på Facebook på: Brukerne kan motta nyheter ved å følge ulike nettsteder, slik at de automatisk får nyhetsoppdateringer, eller de kan motta tips ved at venner deler nyheter. Resultatene fra undersøkelsen Social Media Tracker viser at det er 11 prosent av Facebook-brukerne som følger Norges største nettavis, VG.no. 4 prosent oppgir at de følger Dagbladet.no. Men hele 18 prosent oppgir at de følger en lokal eller regional nettavis.

Tall fra TNS Gallups Scores, som måler trafikken på norske nettsteder, underbygger disse tallene. Trafikktallene viser at deling på Facebook spiller en forholdsmessig større rolle for trafikken til region- og lokalaviser på nett, enn riksdekkende nettaviser. I uke 50 i 2013 kom 2,5 prosent av trafikken til de riksdekkende avisene fra Facebook, mens tilsvarende tall for regionale og lokale aviser var 4,7 prosent.

I fjerde kvartal 2013 oppga rundt en fjerdedel av Facebook-brukerne at de deler nyheter fra norske nettsteder minst én gang i uken. Spørsmålet gjaldt om man delte nyheter «ved å klikke ‘anbefal’ eller ‘liker’», og omfattet ikke deling av nyheter via meldinger til venner.

Flest oppgir at de deler nyheter fordi det er saker som er interessante og engasjerer (69 prosent) eller fordi innholdet er morsomt/underholdende (59 prosent). Det er omtrent samme resultat som det amerikanske Pew-instituttet fikk i sin undersøkelse av nyhetsbruk og sosiale medier i USA i 2013.

Det har vært mye snakk om at bruken av Facebook er i ferd med å gå ned, men tall for 2013 bekrefter ikke dette bildet. I siste kvartal 2013 oppga hele 30 prosent at de bruker Facebook mer enn for 12 måneder siden. Vel halvparten bruker Facebook omtrent like mye som før, mens bare 15 prosent bruker nettsamfunnet mindre enn for 12 måneder siden.

Samtidig er det verdt å merke seg at tre fjerdedeler av alle brukere er litt enig eller helt enig i at reklamen på Facebook er irriterende.

Kilder:

TNS Gallup: Social Media Tracker II 2013, Forbruker & Media 2013, Interbuss
Statistisk sentralbyrå: Norsk mediebarometer 2013
Mediebedriftenes Landsforening: Lesertall norske aviser