Assanges rettshøring på pause til mai

Julian Assange utleveringssak er satt på pause, og den fulle høringen vil gjenopptas i mai. Advokatene til australieneren argumenterer nå for at anklagene er politiske, for da vil en eventuell utlevering til USA være et brudd på en rekke internasjonale lover og traktater. Assange, som sitter bak glass på tiltalebenken, har under flere rettsmøter uttalt at han ikke kan høre hva advokatene hans sier, ei heller ha fortrolige samtaler med dem. Dommeren vil derimot ikke la ham sitte ved siden av forsvarerne.

LES MER HOS JOURNALISTEN (02/03/2020)

Skroter mediestøtten

Regjeringens forslag om å opprette et eget mediestøtteråd med ansvar for støtteordningene på mediefeltet, har møtt mye motstand. Nå varsler kulturminister Abid Raja at forslaget ikke ikke blir noe av. Årsaken er negative tilbakemeldinger fra både mediebransje, forskere og Medietilsynet. De andre forslagene om endringer i mediestøtten blir opprettholdt.

LES MER HOS KAMPANJE (02/03/2020)

Norske medier lurt av russiske trollkontoer

Ifølge undersøkelser gjort av NRKbeta har store norske mediehus som Aftenposten, NRK og VG vist til Twitter-innhold fra den russiske trollfabrikken Internet Research Agency i artikler, uten å vite at innholdet var falsk. Dette gjelder i saker som blant annet omhandler amerikansk og fransk politikk, og en del kjendisstoff. I et av tilfellene hos Dagbladet var det desken, og ikke journalisten, som la til Twitter-meldingen som i etterkant viste seg å være fra trollfabrikken. Ifølge Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund viser dette at mediene må være enda mer kildekritiske enn tidligere.

LES MER HOS NRKBETA (03/03/2020)

Er New York Times en trussel mot andre mediehus?

Er New York Times blitt så store at det ikke er plass til andre større mediehus? Det spørsmålet stiller tidligere leder for BuzzFeed News, Ben Smith, som har fått sin egen mediespalte i nettopp New York Times. Han viser til at avisa nå har flere digitale abonnenter enn Wall Street Journal, Washington Post og USAs største aviskjede Gannett har til sammen. I likhet med Facebook og Google vokser New York Times stadig, samtidig som mange andre mediehus har store problemer, og faren er at de eneste som overlever utenom er nisjemedier.

LES MER HOS JOURNALISTEN (03/03/2020)

Fire millioner kroner til medieforskning

Medietilsynet deler årlig ut rundt fire millioner kroner til prosjekter innen medieforskning. I år ble summen fordelt på 12 forskningsprosjekter og seks masteroppgaver. Blant årets forskningstema finner vi dataspill og maskulinitet, personaliserte nyheter og sårbare bilder på sosiale medier. Det er rådet for anvendt medieforskning (RAM) som vurderer søknadene. Medietilsynet mottok totalt 42 søknader.

LES MER HOS MEDIETILSYNET (06/03/2020)

Google og Facebooks markedsmakt etterforskes i Storbritannia

Det britiske konkurransetilsynet skal granske annonsemarkedet på nett, med fokus på Google og Facebook. Det er spesielt disse to selskapenes bruk av folks persondata til å skaffe seg dominerende posisjoner i annonsemarkedet som vil stå i fokus. Granskingen skal både se på om selskapene har misbrukt posisjonene sine i forhold til brukerne og overfor konkurrentene. Prognoser spår at Google og Facebook vil kontrollere mer enn 70 prosent av det digitale annonsemarkedet i Storbritannia i 2020, noe som gjør det svært vanskelig for andre aktører å ta opp konkurransen.

LES MER HOS GUARDIAN (04/07/2019)

Falske tekster via kunstig intelligens når nytt nivå

Menneskespredte falske nyheter har vært i søkelyset i lang tid. Nå øker bekymringen over at roboter og ulike tekstgeneratorer kommer til å bli brukt til å spre falsk informasjon. Den siste tiden har det vært en enorm utvikling innen roboter og andre AI-verktøys språklæring. GPT‑2, en maskinlært språkgenerator skapt i en av verdens ledende AI-laber, kan skrive hele avsnitt basert på kun én setning. Det finnes allerede flere eksempler på at falske “robot”-tekster er publisert i ulike nettforum.

LES MER HOS THE GUARDIAN (04/07/2019)

Momsfritak for fagpressen ikke innfridd

Etter at kulturministeren i fjor lovet fagpressen momsfritak på digitale plattformer, har bekymringen vokst rundt hva fritaket egentlig ville innebære. Finansdepartementets forslag har dreid seg om momsfritak på digitale versjoner av trykte fagblader, med krav om nummererte utgaver som ikke blir oppdatert. Nå er ny forskrift klar, og fagbladene er svært skuffet. Momsfritaket vil ikke omfatte det samme som for avisene, nemlig løpende oppdaterte nyheter på nett, men i stedet gjelde en form for statisk, nummerert digital utgave.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN
SE NYE REGLER HER (04/07/2019)

NRK og TV 2s markedsandeler øker

Ifølge Kantar TNS sin nye TV-måling TVOV, så nordmenn litt over to timer direktesendt TV daglig i første halvår 2019. Dette er tilsynelatende en nedgang sammenlignet med 2018, men siden TVOV omfatter hele befolkningen 10–79 år, og ikke bare de med TV-apparat som er 12 år og eldre, kan ikke seertallene sammenlignes direkte med 2018-målingen. I aldergruppen 20–49 år går TV-seingen enda mere ned, men dette er aldergruppen hvor færrest har TV, og sammenligningsgrunnlaget med 2018 er tilsvarende dårlig her. Samtidig øker NRK og TV 2s markedsandeler, mens Discovery går tilbake – sannsynligvis på grunn høye OL-tall i fjor. 

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER OM TVOV HER (02/07/2019)

Datatilsynet konkluderer med lovbrudd for Høyre

Datatilsynet har i over et år gransket Høyres såkalte «100-timers»-kampanje som partiet hadde på Facebook dagene før stortingsvalget i 2013. Medlemmer i Høyre ble oppfordret til å bruke en app som rangerte og kartla deres Facebook-venner etter hvor sannsynlig det var at de ville stemme Høyre. Partiet har selv lagt seg flat. Datatilsynet har nå konstatert lovbrudd. Høyre blir derimot ikke bøtelagt, ettersom saken er foreldet.

LES MER HOS NRK (02/07/2019)

Russlands blokkering av The Barents Observer til retten

Avisen The Barents Observer, som har hovedkontor i Kirkenes, har siden februar vært blokkert i Russland etter at avisen nektet å slette et intervju med en homofil samisk mann. Medietilsynet i Russland mener saken bryter med russisk lov ved å omtale selvmord og selvmordsmetoder. Nå skal saken tas opp i det russiske rettssystemet, med pengestøtte fra menneskerettighetsorganisasjonen ADC Memorial.

LES MER HOS JOURNALISTEN (01/07/2019)

Netflix frir til allmennkringkasterne

Netflix-sjef Reed Hastings var invitert til årsmøtet i Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) i Oslo torsdag. Der lanserte han Netflix som samarbeidspartner for de europeiske allmennkringkasterne. Men rettigheter er et vanskelig spørsmål i et slikt samarbeid, siden Netflix også vil ha de nasjonale visningsrettighetene til dramaproduksjoner etter en viss tid. Dette er betingelser blant annet NRK ikke kan gå med på.

LES MER HOS KAMPANJE (28/06/2019)

Aftenposten ansetter ny kulturredaktør

Da Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim sluttet i avisen i vår, gikk spekulasjonene høyt om at Aftenposten ville legge ned kulturredaktørstillingen. Bakgrunnen var nedprioriteringen av kulturstoff i en rekke aviser de siste årene. Men nå er Cecilie Asker, med lang fartstid fra kulturfeltet, ansatt i jobben. I tillegg er Frank Rossavik ansatt som kulturkommentator.

LES MER HOS JOURNALISTEN (28/06/2019)

Strømmelandskapet i ferd med å splittes

Når både Disney, Apple og andre rettighetshavere lanserer sine egne strømmetjenester, vil en rekke serier og filmer forsvinne fra markedslederen Netflix. Det vil føre til at ivrige seere må tegne stadig flere abonnement for å sikre seg tilgang til sitt foretrukne innhold. Derfor kan TV-strømming bli dyrere for hver enkelt konsument. Enkelte går så langt som å si at strømme-TVs gylne dager er over.

LES MER HOS THE GUARDIAN (28/06/2019)

NHST kjøper hele Fiskeribladet

NHST Global Publications har kjøpt alle aksjene til avisen Fiskeribladet. Fra før av eide NHST 66,6 prosent, mens de resterende aksjene var eid av Norges Råfisklag. Fiskeribladet har 28 ansatte, og har hovedkontor i Bergen. NHST er eier av Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (28/06/2019)

Eksterne utredninger for å vurdere Dagbladets pressestøtte

Medietilsynet skulle behandle Dagbladets søknad om pressestøtte før sommerferien, men behandlingen er nå utsatt til høsten. Medietilsynet har nå bestilt to eksterne utredninger fra rådgivningsselskapet BDO og Høgskulen i Volda for å vurdere hvorvidt avisen kvalifiserer seg til pressestøtte. Basert på Dagbladets brutto kostnader som er oppgitt i søknaden, kan avisen få 25 millioner kroner i støtte. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/06/2019)

Norske journalister mindre venstrevridde enn svenske

En ny undersøkelse i forbindelse med Nordiske mediedager viser at norske journalister både er mindre venstre­orienterte samt mindre positive til innvandring sammenlignet med journalister i Sverige. Mens én av fem norske journalister plasserer seg selv til høyre politisk, gjør kun én av åtte det samme i Sverige. I undersøkelsen blir journalistene også spurt om hva de ville stemt dersom det var valg. De rødgrønne partiene, inkludert Senterpartiet og miljøpartiet De grønne, fikk en oppslutning på 69 prosent.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (08/05/2019)

Høring om mediemeldingen

Representanter for mediene deltok på Stortingets høring om mediemeldingen på mandag. Schibsted etterlyste nye tiltak som kan hjelpe på krisen avisene står i, siden mange aviser fortsatt har størsteparten av inntektene fra papir og annonseinntektene fortsetter å falle. Mediebedriftenes Landsforening trakk igjen fram forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift, for hindre kutt i redaksjonene, mens samiske aviser bekymret seg over kuttet i postleveringen. Og det foreslåtte mediestøtterådet er mediene lite begeistret for.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/05/2019)

Guardian med første overskudd på 20 år

Pengesluket Guardian går med overskudd for første gang på 20 år. Avisa som står bak en rekke store avsløringer – Murdoch-avisenes telefon-hacking, Facebooks misbruk av persondata – har kunnet bruke penger som få andre, fordi den har en generøs stiftelse som eier. I 2015 ble pengesekken strammet til og kuttene viser seg i 2018-resultatet. Samtidig har omsetningen økt, og hele 55 prosent av inntektene kommer nå fra den digitale delen av virksomheten. Som en av få store internasjonale aviser, har Guardian aldri innført brukerbetaling på nett. I stedet blir leserne møtt med oppfordringer om å bidra med penger til driften, noe mange gjør.

LES MER HOS BBC
LES MER HOS NIEMANLAB (06/05/2019)

Trusler mot norsk pressefrihet

Pressefrihetens dag 3. mai ble blant annet markert med et seminar i Oslo, der de største truslene mot norsk pressefrihet ble presentert. Selv om pressefriheten lever bra i Norge, er det flere forhold som kan innskrenke den friheten. De viktigste som ble trukket fram på seminaret var nye lovforslag som hindrer journalistisk innsyn eller innebærer mer overvåking, trakassering og trusler mot journalister, samt de store teknologiselskapenes makt over distribusjon og innhold.

LES MER HOS JOURNALISTEN (06/05/2019)

Schibsted stille om planene for Adevinta-gevinsten

Etter at Schibsted skilte ut den internasjonale rubrikkvirksomheten tidligere i vår, sitter aviskonsernet igjen med 2,66 milliarder kroner. Redaktørene i Schibsteds aviser håper på økt investering i både teknologi og journalistikk. Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted, vil ikke foreløpig kommentere hva pengene skal brukes til.

LES MER HOS MEDIER24 (06/05/2019)

Flere Schibsted-aviser tester algoritmestyrte forsider

Aftenpostens algoritmestyrte forside har gitt gode resultater. Nå skal de andre Schibsted-avisene – Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende – i gang med lignende løsninger. For Aftenposten har en viktig del av algoritmesatsingen handlet om å løfte frem pluss-stoff på forsiden, i håp om å øke salget av abonnement.

LES MER HOS MEDIER24 (06/05/2019)

Polaris Media kjøper reklamebyrå

Polaris Media Midt-Norge, som består av Adresseavisen og en rekke mindre lokalaviser, kjøper reklameselskapet Xmedia. Adresseavisen har to kommersielle byråer fra før av: Marketing Studio og Brand Studio. Xmedia flytter inn i lokalene til Adresseavisen nå i mai. 

LES MER HOS KAMPANJE (03/05/2019)

Mer fornøyde med radiotilbudet

Seks av ti nordmenn er fornøyde med det totale radiotilbudet. Omtrent like mange er fornøyde med dekningen.Det viser en undersøkelse fra Kantar Media på oppdrag fra Medietilsynet. Tre av ti sier de er verken fornøyde eller misfornøyde. Antallet DAB-radioer i befolkningen fortsetter å øke, og hver husstand har i snitt 10 enheter som kan brukes til å lytte til radio.

LES MER HOS MEDIETILSYNET (03/05/2019)

Frankrike trapper opp skattekrigen mot IT-gigantene

Den franske regjeringen intensiverer skattekrigen mot Facebook og Google, og legger i dag frem et forslag om en særfransk digitalskatt for parlamentet. Dersom forslaget får flertall må selskaper som tilbyr målrettet nettreklame betale tre prosent av omsetningen sin til den franske stat. Regjeringen anslår at rundt 30 selskaper blir omfattet av digitalskatten, som får tilbakevirkende kraft fra 1. januar i år. Også Storbritannia, Italia, Østerrike, New Zealand og India forbereder egne digitalskatter for teknologiselskapene. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (06/03/2019)

Facebook misbruker telefonnumre

For å forhindre usikre innlogginger, har Facebook siden 2011 tilbudt et totrinns sikkerhetssystem som krever brukernes telefonnummer. Nå viser det seg at Facebook har brukt telefonnumrene til andre ting enn trygge innlogginger; blant annet til målrettet reklame. Brukerne har heller ikke mulighet til å skjule telefonnummeret sitt for sine Facebook-venner. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (05/03/2019)

Facebooks lobbymetoder avslørt

Rettsaken som det lille appselskapet Six4Three har anlagt mot Facebook har resultert i en rekke avsløringer av Facebooks heller lyssky metoder og adferd. Siste nytt er dokumenter som viser hvordan Facebook har hatt en global operasjon for å stanse strengere personvernlover og gi selskapet fordeler i ulike land. Blant avsløringene er informasjon om hvordan Irlands tidligere statsminister nærmest har opptrådt som lobbyist for Facebook, etter at selskapet la sitt europeiske hovedkontor til Irland.

LES MER HOS GUARDIAN (04/03/2019)

Mediemeldingen legges fram i mars

Regjeringens etterlengtede mediemelding skal legges fram i mars. Meldingen skal spesielt ta for seg støtteordningene på medieområdet, slik som pressestøtten og NRK-lisensen. Det er varslet at regjeringen ønsker å samle all støtte i én pott, noe mediebransjen ikke er udelt begeistret for. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (04/03/2019)

TV 2 i krangler med distributørene

Stemningen mellom TV 2 og TV-distributørene er sjelden helt god. Nå krangles det rundt den nye sportskanalen TV 2 Sport 1, som TV 2 ønsker å få inn i distributørenes grunnpakker. Verken Telenor eller Altibox har sagt ja til dette. TV 2 har også en konflikt med Get rundt sportskanalen og betaling for Champions League-kamper. I tillegg mener TV 2 at Get har ventet for lenge med å endre plasseringen av TV 2s kanaler på fjernkontrollen, et spørsmål som faktisk er svært viktig for TV-kanalene. TV 2 har nå gått til sak mot Get. 

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS DAGENS NÆRINGLIV (04/03/2019)

Nå skal radioreklamen bruke persondata

Facebook og Googles innsamling av persondata har ført til at reklamebransjen har gjennomgått store endringer de siste årene, og nå er det radioreklamens tur til å moderniseres. I løpet av 2019 skal P4 begynne å selge reklame basert på innsamlede data fra lyttere på nett. P4 vet blant annet hvilke sanger som får den enkelte lytter til å skifte kanal, når han/hun skrur opp lyden, og når radioreklamen slås av. Denne informasjonen skal brukes til å personrette reklamen på nettradio og i podkast.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+) (04/03/2019)

HBO-sjef sier opp

I 2018 kjøpte telekomselskapet AT&T medieselskapet Time Warner, som igjen eier TV-selskapet og strømmetjenesten HBO. Bare dager etter at kjøpet ble godkjent av amerikanske konkurransemyndigheter, trekker sjefen for HBO seg. Richard Plepler har ledet HBO siden 2013, og har vært ansatt i Time Warner i 27 år. Det ryktes at årsaken er omorganiseringer i selskapet etter salget til AT&T.

LES MER HOS THE VERGE
LES MER HOS VARIETY (01/03/2019)

YouTube stenger kommentarfelt under barnevideoer

YouTube skal stenge ned kommentarfeltene under videoer med mindre barn. Bakgrunnen er avsløringer av at pedofile nettverk har brukt YouTube til å utveksle informasjon og lenker til barnepornografi. Det var ikke YouTube selv som oppdaget misbruket. Store annonsører har truet med å trekke seg på grunn av avsløringen.

LES MER HOS GUARDIAN (01/03/2019)

NRK Super opplever stort engasjement på TikTok

TikTok er en app spesiallaget for korte videoer med fengende musikk, og er verdens mest nedlastede app. NRK Super er blant aktørene som er til stede på appen, med sendinger fra Supernytt. NRKs profil har i underkant av 60 000 følgere, og kringkasteren opplever stort engasjement. Ifølge Frank Sivertsen i NRK er TikTok en arena med en hyggelig tone i kommentarfeltet, i motsetning til Instagram som kan være røffere.

LES MER HOS NRKBETA
LES MER HOS MEDIER24+ (01/03/2019)

Institutt for Journalistikk flytter til Pressens Hus

En rekke bransjeorganisasjoner og fagforeninger på mediefeltet har etter mye debatt bestemt seg for å gå sammen om å etablere et Pressens Hus i Oslo. Nå er det vedtatt at også Institutt for Journalistikk skal flytte inn. Instituttet er et kompetansesenter for journalistikk som ble stiftet av Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i 1975, og som nå holder til i Fredrikstad. 

LES MER HOS MEDIER24
LES MER OM PRESSENS HUS (01/03/2019)

Nordic Screens lanserer ny familiekanal

Mediehuset og youtubenettverket Nordic Screens er aktuelle med en ny TV-kanal for barn og familier, Nordic Family. Kanalen skal sendes hos RiksTV, på strømmetjenesten Strim og ha egen kanal på Youtube. Det er de tidligere NRK Super-profilene Silje Sirnes Winje og Stian Barsnes-Simonsen som skal lede den nye kanalen.

LES MER HOS MEDIER24 (01/03/2019)

Schibsted-avisene satser på netthandel

Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende har alle sin egen nettbutikk hvor abonnentene kan kjøpe ulike produkter. BT tilbyr fotografier tatt av avisens fotografer, mens både Aftenposten og Aftenbladet tilbyr produkter som vinglass, termoser mm. Ifølge direktør for brukerbetaling i Schibsted, Tor Jacobsen, er aviskonsernet inspirert av blant andre New York Times, som har opplevd vekst i sin nettbutikk.

LES MER HOS KAMPANJE (01/03/2019)

Facebook prøver å ta en bit av TV-reklamen

Facebook prøver nå å komme seg inn i markedet for TV-reklame. Annonsørene har egne budsjetter for kjøp av TV-reklame, og disse vil Facebook gjerne ha en bit av. I motsetning til vanlige annonsekjøp i sosiale medier, avtales kjøp av reklameplass i TV-kanalene i god tid på forhånd. Facebook gjør nå framstøt for å komme seg inn i forhandlingene mellom annonsører og TV-selskap, for å selge inn reklame både på Facebook Watch og i andre typer videoinnhold. 

LES MER HOS DIGIDAY (28/02/2019)

Kraftige reaksjoner på Bannon-invitasjon

Mediekonferansen Nordiske Mediedager får hard kritikk for å ha invitert Steve Bannon, Donalds Trumps eks-rådgiver og tidligere Breitbart-redaktør, til Bergen i mai. Det er Aftenpostens USA-korrespondent, Christina Pletten, som skal intervjue Bannon på scenen. Blant de som reagerer kraftig er blant andre MDG-politiker Eivind Trædal og samfunnsdebattant og skribent Sumaya Jirde Ali. Festivalsjef Guri Heftye var forberedt på reaksjoner, og understreker at det er konferansens ­oppgave å forholde seg til virkeligheten slik den er, ikke slik man skulle ønske at den var. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/02/2019)

Lovdata-sak ankes til Høyesterett

To journalister har med nettstedet Rettspraksis.no prøvd å gjøre norske lover og rettsavgjørelser tilgjengelige for alle. Stiftelsen Lovdata, som med oppdrag fra staten legger alle avgjørelser fra Høyesterett bak betalingsmur, har saksøkt journalistene og vunnet fram. Bakgrunnen er at høyesterettsdommene som er publisert fra perioden 2003–2008 er hentet fra Lovdatas databaser. Nå anker Rettspraksis.no dommen fra lagmannsretten, for å få en prinsipiell avgjørelse om offentlig tilgang til avgjørelser fra Høyesterett.

LES MER HOS DIGI (23/01/2019)

Microsoft Edge med advarsler om nettavisers troverdighet

Folk som bruker Microsofts nettleser Edge kan nå treffe på advarsler om troverdighet når de klikker seg inn på enkelte nettaviser. Advarselen er utviklet av selskapet NewsGuard, og har som mål å bekjempe falske nyheter. Nettsiden til den britiske avisen Daily Mail skårer én av fem på troverdighet, og leserne advares om at avisen mislykkes å opprettholde standarden knyttet til nøyaktighet og ansvarlighet. Frem til nå har tjenesten vært tilgjengelig som en nedlastbar programvareutvidelse, men nå installeres den automatisk på Edges mobilutgaver. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (23/01/2019)

Slutt på ordinære pressekonferanser i Det hvite hus

President Donald Trump er såpass misfornøyd med amerikanske journalisters dekning av pressekonferansene i Det hvite hus at han like godt avvikler dem. Trumps talskvinne Sarah Sanders har fått beskjed om at det ikke lenger skal holdes regelmessige pressekonferanser. På Twitter skriver presidenten at pressen gjengir Sanders unøyaktig og omtaler henne på en uforskammet måte.

LES MER HOS MEDIER24 (23/01/2019)

Stordalen kjøper nytt forlag

Strawberry Publishing, hvor Petter Stordalen eier 50 prosent, kjøper bestselgerforlaget Bastion. Bastion har hatt store inntekter fra norske utgivelser av suksessforfattere som Jojo Moyes og Erica James. Nylig overtok Strawberry Publishing også Juritzen forlag, og eier nå seks ulike forlag.

LES MER HOS BOK365
LES MER HOS DAGENS MEDIER (22/01/2019)

Facebook utvikler egen nyhetsstrøm for ungdom

De siste par årene har flere ungdommer vendt Facebook ryggen. Nå svarer Mark Zuckerberg med å utvikle en egen nyhetsstrøm for unge, ved navnet LOL. Strømmen vil blant annet bestå av morsomme videoer, såkalte memes og GIF-er. LOL blir delt inn i kategorier som «For deg,» «dyr,» «tabber» og «spøker». Nyhetsstrømmen testes nå ut for et amerikansk publikum.

LES MER HOS TECHCRUNCH (22/01/2019)

Millionbot til Google etter fransk GDPR-krøll

Det franske datatilsynet CNIL har gitt Google bot på 50 millioner euro for brudd på GDPR-lovgivningen. Det er særlig punktene som omhandler åpenhet og transparens overfor brukere Google bøtelegges for. Ifølge tilsynet gir ikke Googles samtykkeinnhenting nok informasjon om innhentingen av data, og brukerne har dermed ikke kontroll over hvilken personinformasjon de egentlig gir slipp på.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/01/2019)

Dagbladet søker om pressestøtte

Ettersom Dagbladet Pluss er skilt ut som eget selskap, kan Dagbladet for første gang søke om pressestøtte. Avisen kan få opptil 20 millioner kroner, noe som kan bety mindre støtte til de andre avisene. Dagbladets driftsresultat endte på 58 millioner kroner i forrige regnskapsår. Året før hadde avisen rekordresultat. Dagbladet Pluss selger abonnementer svært billig (DN+) og har nå passert 76 000 digitale abonnementer. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (21/01/2019)

Strive Sport lanserer TV-kanal for Altibox

Da sportsrettighetsselskapet IMG kjøpte rettighetene til fotball-ligaene Serie A og La Liga i fjor, lanserte selskapet strømmetjenesten Strive. Nå har Strive Sport inngått en distribusjonsavtale med Altibox, og lanserer Strive Sport som en lineær TV-kanal som blir tilgjengelig for Altibox-abonnenter. Opptil åtte kamper i uken blir kommentert av norske kommentatorer.

LES MER HOS KAMPANJE (21/01/2019)

Instagram og Snapchat taper terreng hos unge menn

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser klar nedgang i bruken av Instagram og Snapchat blant norske menn i alderen 18 til 29 år. Andelen med Snapchat-profil falt fra 87 prosent til 77 prosent på ett år. Også andelen nordmenn som har Facebook-profil fortsetter å synke, blant begge kjønn. Youtube er derimot populært: 46 prosent av menn under 30 er innom Youtube flere ganger daglig. 

SE TALLENE HOS IPSOS (21/01/2019)

Reaksjoner på samling av mediestøtten

Regjeringens planer om å samle pressesøtten, NRK-lisensen og TV 2s kompensasjon i samme pott, får medieorganisasjonene til å reagere kraftig. Ifølge adm.dir. i Klassekampen, Christian Samuelsen, betyr forslaget at alle må kjempe enda hardere for midlene. Også Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) spår hardere kamp om pengene. Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening krever mer penger på bordet for å akseptere den nye modellen. Norsk Journalistlag krever svar på hvordan det å samle alt i en pott vil bidra til mediemangfold.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS JOURNALISTEN (21/01/2019)

Nullmoms for fagpresse fortsatt avhengig av papir

Det er relativt få overraskelser i den utvidede regjeringens mediepolitikk, og flesteparten av forslagene er identiske med Jeløya-erklæringen som kom for ett år siden. Det nye er at all mediestøtten samles i én pott, og at det fortsatt vil kreves papirutgave når det innføres merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter. Ifølge leder for Norsk journalistlag, Hege Irén Frantzen, er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen har en begrensning i nullmomsen for fagpressen.

LES MER HOS MEDIER24 (18/01/2019)

Mediearkivet Atekst under press

Retriever Norge står bak nyhetsarkivet Atekst, som gir brukerne tilgang til alle artikler fra norske medier tilbake til 1945, i tillegg til medieovervåking og analyse. Mediebransjen ønsker derimot ikke at folk kan bruke medie­arkivet som alternativ til avisabonnement. I 2017 trakk Dagens Næringsliv seg ut av Atekst, da de mente at medieovervåkingen hadde utviklet seg til å bli en fulldistribusjon av innholdet. Fra 1. januar har alle artikler fra aviser tilhørende Schibsted, Amedia og Polaris en 48-timers tidsforsinkelse i Atekst, etter en endring i avtalen. Schibsted ønsker helst 30 dagers forsinkelse.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/01/2019)

All støtten fra intensivordningen til norske filmer i fjor

Intensivordningen, som har som mål å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner for å fremme norsk kultur, hadde kun norske mottakere i 2018. Retningslinjene tilsier at norske filmer kan inkluderes dersom 30 prosent av finansieringen kommer utenlands fra. Både i 2016 og 2017 gikk alle støttepengene til utenlandske filmer. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (17/01/2019)

Tidal taper penger i Europa

Musikkstrømmetjenesten Tidal, som fram til 2015 het Wimp og var eid av Schibsted, tapte 28 millioner kroner i Europa i fjor. Tapet i Norge var på 10,5 millioner. Egenkapitalen i selskapet er tapt, men styret mener likevel det er grunnlag for videre drift, siden eierne sprøyter inn nye penger. Tidal har i 2018 etablert seg i Afrika, i samarbeid med teleselskapet MTN. Strømmetjenesten har etter avsløringer i Dagens Næringsliv blitt beskyldt for omfattende juks med registrering av avspillinger, slik at enkelte artister har fått mer betalt enn de skulle, på bekostning av andre.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES OM SATSINGEN I AFRIKA HER
LES OM TIDALS TOTALRESULTAT HER (19/09/2018)

Amedia kjøper håndballrettigheter

Amedia har inngått en ny avtale med Norges Håndballforbund og Norsk Topphåndball om strømming av håndball. Amedias aviser skal sende 260 kamper på øverste nivå – i tillegg til kamper fra nivå to og tre. Amedias sportstilbud på nett samles nå i portalen Norgessporten.

LES MER HOS JOURNALISTEN (19/09/2018)

Oslo byråd innfører pressestøtte til lokalaviser

Byrådet i Oslo ønsker å opprette en ny tilskuddsordning for lokalaviser i Oslo fra og med 2019, og har satt av tre millioner kroner til den nye pressestøtteordningen i sitt budsjettforslag for kommende år. Støtteordningen er beregnet for medier som dekker Oslo redaksjonelt, og vil også gjelde for gratis nettaviser. Støtten skal oppfordre til mer kritisk lokaljournalistikk og bidra til å dekke de hvite flekkene på mediekartet i Oslo-området.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (19/09/2018)

Store kutt i Danmarks Radio

Allmennkringkasteren Danmarks Radio – Danmarks NRK – må kutte stort både i TV- og radiovirksomheten. Medieforliket mellom regjeringen og Dansk Folkeparti innebærer at selskapet må spare 20 prosent de neste fem årene – en innsparing på nesten en milliard norske kroner. Mellom 375 og 400 stillinger skal vekk, tre radiokanaler blir lagt ned og to TV-kanaler slått sammen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/09/2018)

Lederskifte i Nordic Entertainment Group

Vegard Drogseth overtar for Morten Aass som norgessjef for Nordic Entertainment Group (NENT), som består av blant annet TV 3, P4 og Viaplay. NENT-gruppen ble til da MTG tidligere i år skilte ut TV- og radiokanalene samt strømmetjenester og produksjonsselskaper i et eget selskap. Det som i dag heter MTG fokuserer på e‑sport og spill. Morten Aass tar jobben som innholdsrådgiver for NENT Groups konsernsjef, Anders Jensen.

LES MER HOS KAMPANJE (18/09/2018)

Schibsted deles i to

Schibsted melder at konsernet skal deles i to, ved at den internasjonale rubrikkvirksomheten skilles ut som eget selskap og børsnoteres. Rolv Erik Ryssdal skal lede det nye selskapet. De nordiske rubrikkselskapene – Finn.no, Blocket.no og Tori.fi – blir beholdt i Schibsted sammen med mediehusene. Ny sjef for Schibsted blir Kristin Skogen Lund, som dermed forlater stillingen som direktør for NHO. Skogen Lund har tidligere hatt flere lederstillinger i konsernet. Mens mediehusene står for den største omsetningen, har Schibsteds overskudd de siste årene i stor grad kommet fra rubrikkvirksomheten. Delingen kan bety at mediehusene får et sterkere lederfokus.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES SCHIBSTEDS ORIENTERING HER (18/09/2018)

Frykter postomlegging fører til nedlegging av 60 aviser

Dersom Stortinget åpner for postlevering annenhver dag, risikerer nærmere en halv million nordmenn å miste tilgangen til papiravisen. Rundt 15 prosent av landets abonnementsaviser leveres av Postens bud. I en utredning har konsulentselskapet Copenhagen Economics analysert det norske medie­markedet, men utredningen kritiseres for å være svært mangelfull. Ifølge sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen burde konsekvensene for blant annet mediemangfold og konkurransevridninger vært analysert i langt større grad. Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser hevder utredningen underspiller konsekvensene en eventuell postomlegging vil få for avisbransjen og abonnentene.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/09/2018)

TVNorge mener TV 2 ikke er berettiget til støtte

TVNorge (Discovery) har tidligere kritisert regnestykket TV 2 la til grunn for søknaden om støtte som allmennkringkaster. Den gang handlet det om at TV 2 kun opererte med inntekter knyttet til seere i aldersgruppen 20–49 år, en seergruppe som ikke er i flertall under nyhetssendingene. Nå har TV 2 regnet på nytt og tatt med flere aldersgrupper inn i annonseinntektene rundt nyhetssendingene, men TVNorge mener fortsatt inntektene er beregnet for lavt. Ifølge TVNorge går regnestykket i pluss i stedet for minus, noe som betyr at TV 2 ikke er berettiget til støtte.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (18/09/2018)

Mindre utvalg i norske Netflix

En undersøkelse det britiske selskapet Comparitech har gjort, viser at Netflix’ tilbud til norske brukere er dårligere enn i mange andre land. I Norge er antall tilgjengelige titler for eksempel halvparten av tilbudet i Japan. Sett ut fra abonnementskostnader fordelt på antall tilbudte titler, kommer Norge dårligst ut. Netflix har svart på Digis omtale av undersøkelsen, uten at det er lett å bli noe klokere av det.

LES MER HOS DIGI (17/09/2018)

Time Magazine solgt – igjen

Det kjente nyhetsmagasinet Time Magazine er igjen solgt, åtte måneder etter at siste eier overtok magasinet. Utgiverselskapet Time Inc, som ble overtatt av Meredith Corp i fjor, utgir i tillegg kjente titler som Fortune, People og Sports Illustrated. Alle magasinene er lagt ut for salg, men bare Time har fått ny eier ennå. Kjøpet føyer seg inn i rekken av salg av kjente aviser og magasiner i USA – gjerne til milliardærer uten bakgrunn fra bransjen. Kjøper av Time Magazine er et ektepar med bakgrunn fra Silicon Valley.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS NEW YORK TIMES (17/09/2018)

Google-ansatte sier opp i protest

En rekke Google-ansatte har sagt opp i protest mot selskapets manglende åpenhet om prosjektet «Dragonfly» – søkemotoren som skal være tilpasset Kinas ønske om sensur. Ifølge Tech Times skal den nye søkemotoren styre unna temaer som den kinesiske regjeringen anser som sensitive; deriblant demokrati, talefrihet og menneskerettigheter.

LES MER HOS KAMPANJE (17/09/2018)

Vil stanse salget av filmparken på Jar

Produksjonen av norske TV-serier kan redde filmparken på Jar. Staten har i flere år prøvd å selge filmparken, men uten å få kjøpere. Begrunnelsen for salget har vært at filmparken er lite brukt, men nå er det full aktivitet på grunn av innspillingen av norske TV-serier. Filmparken ber derfor om at salget stanses.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES OM FILMPARKEN HER (14/09/2018)

BBC med løsning for strømmeforsinkelser

Sportssendinger som sendes live via strømmetjenester har ofte problemer med forsinkelser, og nettseerne har eksempelvis opplevd at live-oppdateringer fra Twitter ligger foran det de selv ser på skjermen. BBC har nå funnet en måte å dele overføringene i mindre segmenter som går raskere gjennom sendesystemet, slik at hendelsene vises like raskt som på vanlig TV. Den spanske fotballligaen La Liga blir kun tilgjengelig via strømmetjeneste i Norge.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/09/2018)

Influencer Camilla Pihl starter nettmagasin

Blogger Camilla Pihl skal i samarbeid med Venture Factory starte nytt livsstilsmagasin på nett. Pihl tar rollen som redaktør og får med seg to innholdsprodusenter. Magasinet skal publiseres på bloggen camillapihl.no, og vil ta form som en slags hybrid mellom bloggen og et tradisjonelt nettmagasin.

LES MER HOS KAMPANJE (13/09/2018)

Fagpressen inngår avtale med Amedia om aID

De 214 medlemsbedriftene i Fagpressen kan nå velge å slutte seg til Amedias innloggingssystem aID etter at Fagpressen og aviskonsernet har inngått en ny avtale. Fagpressens administrerende direktør, Per Brikt Olsen, mener avtalen er et viktig steg i prosessen fra papirbaserte bladrelasjoner til den digitale mediehverdagen.

LES MER HOS KAMPANJE (13/09/2018)

“Løgnfabrikker” står bak de mest delte sakene i mai

Den mest delte saken i sosiale medier i mai måned, var et blogginnlegg fra Rene Kleveland om at Smirnoff lanserer kroneis med høy alkoholprosent. Nettstedet med høyest delingstall i mai var Dagmagasinet.com, som omtaler seg selv som et satirenettsted. Den/de som driver nettstedet er foreløpig anonyme. Faktasjekktjenesten Faktisk omtaler sidene som løgnfabrikker. Kleveland påstår alle vet at han driver med satire.

LES MER HOS FAKTISK (20/06/2018)

Prognosen for mediestøtten klar

Medietilsynet er klar med beregningen av mediestøtten 2018. Totalt 313 millioner skal fordeles på rundt 160 aviser. De ti største tilskuddsmottakerne får 212 millioner kroner – nærmere 70 prosent – av potten. Klassekampen ligger an til å få over 3,5 millioner kroner mer i produksjonstilskudd i år enn i fjor. Dagsavisen og Vårt Land, som begge har gått ned i opplag, får trolig en mindre andel av potten i år.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/06/2018)

Små forlag er frustrerte over bokhandelkontroll

De små forlagene er frustrerte over storforlagenes kontroll over bokhandelkjedene, og presses til store rabatter for å få bøkene sine i salg. Det sier blant annet Juritzen forlag til Klassekampen. Avisa har kartlagt tilbudet hos de store kjedene i forhold til eierforlagenes utgivelser, og finner at forlagene prioriterer egne bøker. Dette går på tvers av bokavtalen, der bredde i utvalget er argumentet for fastprisen bokbransjen kan operere med på nye bøker. Forleggerforeningen skal nå gjennomføre en undersøkelse av forholdene.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MER HOS BOK365 (18/06/2018)

Spotify vil inngå artistkontrakter utenom plateselskapene

For å bøte på milliardtapene, ønsker Spotify å kutte kostnader ved å inngå kontrakter direkte med enkeltartister. Flere artister er tilbudt forskuddsbetaling hvis de lisensierer låter direkte til strømmetjenesten. For artistene betyr det økt andel av inntektene, mens Spotify slipper royalty-utbetalinger til plateselskapene. Spotify tapte over 11 milliarder kroner i fjor.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+
LES MER HOS BILLBOARD (18/06/2018)

TV 2 vant krigen om Premier League

TV 2 har kjøpt rettighetene til Premier League og beholder dermed viktige rettigheter til engelsk elitefotball fram til 2022. MTGs nyskapte TV-selskap, Nordic Entertainment Group, annonserte nettopp at selskapet hadde kjøpt rettighetene til sendinger i Sverige, Danmark og Finland. Attraktive sportsrettigheter er avgjørende for TV 2s økonomiske framtid – både som lineært tilbud og som strømmetjeneste.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS JOURNALISTEN (15/06/2018)

Foto: Matthew Wilkinson cbd

TV 2 har kjøpt rettighetene til Premier League.

Comcast i budkrig med Disney

Kabelkjempen Comcast har lagt inn et bud på 21st Century Fox som er nesten 13 milliarder dollar høyere enn budet Disney har kommet med. Disney og Fox inngikk en intensjonsavtale om overtakelse av selskapet i november i fjor, med betaling i Disney-aksjer. Comcasts tilbud er i kontanter. Det er godkjenningen av tele- og kabelselskapet AT&Ts overtakelse av Time Warner som har åpnet for Comcasts bud. Både AT&T og Comcast er store distributører på jakt etter attraktivt innhold, men regulering av vertikal integrasjon kan hindre oppkjøp.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS THE VERGE (15/06/2018)

Full fotballsatsing for TV3-eier

Nordic Entertainment Group (NENT), eieren av TV3- og Viasat-kanalene, har sikret seg enda flere fotballrettigheter i Norden. I tillegg til Premier League, kan Nordic Entertainment Group nå tilby seerne den tyske Bundesligaen, franske Ligue 1, den nederlandske Æresdivisjonen, belgisk toppdivisjon og skotske Premiership frem til år 2021. Selskapet har også kjøpt rettighetene til det søramerikanske mesterskapet Copa América frem til 2019.

LES MER HOS KAMPANJE (15/06/2018)

Tilskuddsordningen for norske medier godkjent

Den foreslåtte tilskuddsordningen for norske medier, med et årlig budsjett på inntil 30 millioner kroner, er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Ordningen er rettet mot innovasjon og nyskapning i lokalavisene, og trer i kraft 1. juli. Den vil vare frem til slutten av 2022.

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/06/2018)

Disneys strømmetjeneste med norsk serie

Når Disney lanserer strømmetjenesten sin i 2019, blir en av originalseriene den norskproduserte animasjonsserien Vikingskool. De to filmprodusentene Frederick P.N. Howard og Gisle Normann Melhus har vært i kontakt med Disney siden 2014, og har endelig fått grønt lyst. Serien vil bestå av 26 episoder.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (14/06/2018)

Amerikanske Skam er sluppet på Facebook

Denne uken ble de første klippene av Skam Austin publisert på Facebook. NRK inngikk i fjor avtaler med syv land om å lage sine egne versjoner av serien. Julie Andem, som var Skams regissør og manusforfatter, har også regissert den amerikanske versjonen.

LES MER HOS NRK (25/04/2018)

Giske er APs nye mediepolitiske talsperson

Trond Giske har fått vervet som mediepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Han har lang erfaring med mediepolitikk fra sin tid i Familie- og kulturkomiteen på tidlig 2000-tall, og som kulturminister i årene 2005 til 2009. Sammen med resten av Familie- og kulturkomiteen møter han i disse dager kulturministeren for å diskutere mulighetene for et mediepolitisk forlik.

LES MER HOS KAMPANJE (25/04/2018)

Uenighet mellom Google og mediehus om persondata

25. mai innføres den nye personvernforordningen GDPR som har som mål å styrke forbrukernes rettigheter. Det viser seg at Google tolker kravene annerledes enn norske og europeiske mediehus. Mens Google mener det må hentes eksplisitt samtykke fra brukerne i de fleste tilfeller der tjenester samler inn personopplysninger, ønsker mediene å ha mulighet til selv å vurdere hvilke tilfeller som krever samtykke. Dette innebærer at mediene kan avgjøre hva slags data som kan innhentes og brukes uten å spørre brukerne på forhånd.

LES MER HOS DN+ (24/04/2018)

Sluttspillet om mediestøtten er i gang

Denne uken møtes partiene på Stortinget for å diskutere mulighetene for et forlik rundt medienes støtteordninger. Arbeiderpartiet ønsker ikke å samle NRK-lisensen og produksjonsstøtten i én mediepott, slik regjeringen har skissert. Ifølge Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen, nestleder av Familie- og kulturkomiteen, er partiet opptatt av at NRKs finansiering skal stå seg over tid og derfor skeptiske til regjeringens forslag. AP har tidligere vist en interesse for den finske finansieringsmodellen, en husstandsavgift i stedet for lisens.

LES MER HOS KAMPANJE (24/04/2018)

Facebook flytter brukere vekk fra EU-regler

Facebook vil flytte 1,5 milliarder brukere i land utenom Canada og EU til hovedkvarteret i USA. I dag “tilhører” disse brukerne hovedkontoret i Irland, og håndteringen av persondataene deres ville måtte følge EUs nye, strenge regler (GDPR). USA har andre regler for lagring av persondata enn EU.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS GUARDIAN (20/04/2018)

Foto: Convert GDPR/Dennis van der Heijden cb

25. mai innføres EUs nye personvernforordning GDPR.

Netflix ønsker mer samarbeid med TV-aktørene

Samarbeidet mellom Netflix og tradisjonelle TV-aktører er en av årsakene til at strømmetjenesten har vokst så raskt, ifølge gründer og konsernsjef Reed Hastings. Det kom frem under Netflix-konseransen See What’s Next i Roma. Netflix har allerede alliert seg med en rekke TV-distributører for å få strømmetjenesten inn i distributørenes abonnementspakker. Hastings viste også til det vellykkede samarbeidet med NRK rundt serien Lilyhammer. Netflix har i underkant av 60 pågående film- og TV-produksjoner i Europa. NRK og TV 2 sier begge de er åpen for samarbeid.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/04/2018)

Apple med betalingstjeneste for nyheter og magasiner

Apple har planer om å integrere den nykjøpte magasinappen Texture i den kommende nyhetsappen Apple News, som blir tilgjengelig for publikum mot en månedlig sum. Det skriver Bloomberg. Nyhetsappen skal lanseres neste år, og innholdsskaperne som samarbeider vil få deler av abonnementsinntektene. Lanseringen er en del av teknologiselskapets strategi om å sikre seg større inntekter fra attraktivt nettinnhold.

LES MER HOS KAMPANJE (19/04/2018)

Utvalet var stort sett samansett av leiarar frå bransjen ein skulle greie ut støtteordningar for. Dét bukk-til-havresekk-prinsippet kan knapt overførast til andre bransjar og felt. Nokre vil meine at ein her finn forklaringa på at utvalet ikkje kjem med framlegg om innsparingar, men tvert om går inn for å plusse på omkring 800 millionar skattekroner. Samansetjinga har nok også sitt å seie for korleis utvalet diskuterer nøkkelomgrep som «samfunnsnyttig» og «kvalitet».

Demokratiet

Men om ein aksepterer den skildringa av stoda på feltet som låg i mandatet utvalet har arbeidd ut frå, og som utvalet sjølv har utpensla i til dels stor detaljrikdom, er ikkje talet på innsparte eller ekstra kroner eigentleg så viktig. Spørsmåla utvalet skulle svare på, kan i kortform gjerne formulerast slik: Korleis kan vi redde demokratiet slik vi kjenner det, og kva vil det koste?

Alt prinsipielt kultur- og mediepolitisk arbeid i Noreg har nemleg sidan tusenårsskiftet hatt grunnlag i utgreiinga av ytrings- og informasjonsfridomen som Francis Sejersted og utvalet hans laga. Det enda i 1999 med ei vellukka nyformulering av paragraf 100 i Grunnloven, endeleg vedteken i 2004. Her blei eigentleg eitt av fleire mogelege syn på demokratiet spikra fast: eit normativt syn som seier at det offentlege ordskiftet i ei «open» og «opplyst» ålmente er ein avgjerande viktig del av det. Og staten blir gitt ansvaret for at dette idealet er realisert.

Utvalet viser til den viktigaste teoretikaren på området «ålmenta og rolla ho spelar i demokratiet», Jürgen Habermas. I Süddeutsche Zeitung kommenterte han i mai 2007 spørsmålet om subsidiering av privateigde medium. Han vedgjekk at det var noko kontraintuitivt i det å skulle gripe inn overfor marknadskreftene i mediefeltet, ettersom det historisk nettopp var marknaden som skapte den kritiske pressa som kjenneteiknar demokratiske samfunn, lausriven frå og kritisk overfor staten.

Men på den andre sida, sa Habermas, er det også slik at marknadens økonomiske krefter kan kome til å øydelegge det samfunnsmessig verdfulle dei sjølv skapte: kritisk, solid informasjon til publikum. Om marknaden fører til tap av denne kvaliteten, er det snakk om det ein kallar marknadssvikt. Ein må «observere utviklinga på mistenksamt vis» og hugse at «ein marknadssvikt i denne sektoren har ikkje noko demokrati råd til».

Mangfald utan grenser

Mediesystemet er no prega av ei krise skapt av alle digitaliseringas trugsmål mot gamle forretningsmodellar. Oppgåva er å gjere systemet meir robust, betre tilpassa nye vilkår. Men alt i mandatet for utvalet merker ein at «mediemangfald» knapt er det største problemet: «Digitaliseringen av mediene har bl.a. ledet til at publikums tilgang til informasjon og ulike medier er større enn noen gang», heiter det der. «Publikum har større muligheter enn noen gang til å velge hvordan, hvor og når de vil ta i bruk ulike medier», blir det også sagt, om nokon skulle vere i tvil. Dette er i tråd med den erfaringa kvar og ein med smart mobiltelefon, nettbrett eller andre typar datamaskin har gjort: Her er mangfaldet så å seie utan grenser; alle tenkelege og utenkelege posisjonar i politikk, kultur og samfunnsliv er representerte.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland omgitt av medlemmene i Mediemangfaldsutvalet ved overleveringa av utgreiinga. (foto: Kulturdepartementet).

Det største problemet er, med eit visst unntak som eg snart kjem til, ikkje mangfaldet, det er kvaliteten. Ålmenta er som heilskap utan tvil «open», spørsmålet er om ho er «opplyst». Utvalet snakkar då også heile tida om «kvalitetsjournalistikk» og «samfunnsviktig journalistikk» og lar oss slik forstå at det også finst journalistikk som verken er samfunnsviktig eller av kvalitet.

Trugsmålet

Spørsmålet om diversitet er via eit eige kapittel, det tredje i utgreiinga. Det er velskrive og informativt og skil i tråd med aktuell medievitskapleg tenking på feltet mellom avsendar‑, innhalds- og bruksmangfald. Det første handlar om mangfald på eigarsida, det andre om eit mangfald av sjangrar og idéar, det tredje om i kor stor grad publikum faktisk gjer bruk av og slik realiserer mangfaldet dei står overfor.

Her ligg det eine reelle trugsmålet mot mangfaldet: At mediebrukarane sine frie val ender med at dei meir eller mindre isolerer seg frå kvarandre i mediemiljø der bodskapen og perspektiva i hovudsak er dei same frå alle kantar. Ekkokammer, kallast det. Gjer brukarane dette på kvar sin kant av meiningsspekteret, får ein ei ålmente som er sterkt polarisert, utan reell, «sanningssøkande» dialog på tvers. Nettet gjer dette til eit tenkjeleg scenario.

Men for det første er det over eit halvt hundreår sidan Paul Lazarsfeld og Elihu Katz viste at folk bur i nabolag og har familiar og vener som dei faktisk snakkar med, og at den einskilde følgeleg ikkje er heilt utlevert til kva media fortel om verda. For det andre er det i Norge gjort empirisk forsking ved Institutt for samfunnsforsking som konkluderer med at «ekkokammer» knapt finst her i landet.

Problemet er med andre ord igjen kvaliteten meir enn mangfaldet. Og gjer ein som dette utvalet, og ser det reelle «bruksmangfaldet» som det avgjerande, må tilsvarande «brukskvaliteten» vere avgjerande her. Med andre ord: Korleis skal staten bidra til at alle brukarane, heile publikum, faktisk får del i det kvalitativt beste av journalistisk og annan viktig, kunnskapsbasert informasjon som mediesystemet har å by på?

Det overordna

Utvalet formulerer i kapittel 3, på side 23, eit overordna mål: «Med sikte på å fremme en felles, åpen og opplyst offentlig samtale, bør staten legge til rette for at alle borgere kan bruke et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier.» Ein seier så det er viktig å inkludere brukarar på tvers av sosioøkonomiske skilje, at målet føreset avsendar- og særleg innhaldsmangfald, at det er plattformsnøytralt og at det peiker mot det viktige i tiltak som skal motvirke fragmentering og polarisering.

Alt dette er vel og bra. Men definisjonen av «kvalitet» og «samfunnsnytte» manglar, trass i at dei altså er nøkkelomgrep både i mandatet og i utgreiinga. På side 24 blir det direkte sagt at «kvalitet» – det som svarar til «opplyst» i paragraf 100 – ikkje er tatt med i målformuleringa «fordi det ikke bør være myndighetenes oppgave å avgjøre hva som utgjør kvalitet, men at dette i stedet bør overlates til den enkelte redaktør, og publikums eksplisitte vurderinger av innholdet og mer implisitte kvalitetsvurderinger gjennom faktisk bruk».

Folk som er vel kjende med til dømes Pressas faglege utval, snakkar altså som om «myndighetene», staten, var einaste tenkelege plassering av ei slik oppgåve. Alt som kjem ut av journalistikk frå «uavhengige» medium som har ein redaktør og som i prinsippet tar Ver Varsam-plakaten alvorleg, er etter utvalet si meining å rekne som kvalitetsjournalistikk.

Det er ikkje sikkert at alle brukarar vil vere samde med dette avsendarsynspunktet.

Sentralt i mandatet var vurderingen av hvordan statens økonomiske virkemiddelapparat bør innrettes, som det heter. Utvalget foreslår en rekke justeringer av eksisterende virkemidler, og en rekke nye. Av de som berører nyhetsmedier generelt er de viktigste:

• Utvidelse av momsfritaket til å gjelde også såkalte smale nyhetsmedier, og enkeltartikler
• Endring av produksjonstilskuddet, særlig for å styrke lokale medier
• Tidsbegrenset fritak for arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskap
• Forsøk med tilskudd til nyhetsmedier som er gratis for brukerne
• Egne ordninger for støtte til innovasjon og til samfunnsviktig journalistikk

I tillegg kommer justeringer av flere mindre ordninger, samt forslag som angår andre politikkområder – fra bibliotek og næring til forskning og utdanning.

Disse forslagene baserer seg på en analyse av en mediesituasjon preget av gjennomgripende digitalisering, forretningsmodeller under press, og informasjonsoverflod. Men bak der igjen ligger en vurdering av hva statens mål for mediemangfoldet bør være.

Hva er mediemangfold?

Det er mulig å argumentere for at mediemangfold er et gode i seg selv, men i norsk og europeisk mediepolitisk sammenheng er tanken at mangfoldet er en forutsetning for ytringsfrihet. Mediemangfold bidrar til å gjøre det mulig for oss å forme våre meninger basert på varierte informasjonskilder. Og det trenger vi for å ha et velfungerende demokrati. En slik forståelse ligger til grunn for arbeidet med Grunnlovens §100 om ytringsfrihet. Forståelsen rimer også godt med formuleringen av de faktiske mediepolitiske målene i dag. Mediemangfold er altså ikke egentlig et mål i seg selv, men et middel eller et steg på veien for å sikre reell ytringsfrihet.

Hvis en blar i tidligere offentlige utredninger om mediemangfold vil en se at de handler om to ting: eierskap og medieinnhold. NOU-en “Mangfold i media” fra 1995 har undertittel Om eierkonsentrasjon i massemedia, og ble levert av Eierskapsutvalget. Et ferskere eksempel er “Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte”, som inntil nå var den ferskeste gjennomgangen av pressestøtten i Norge. Der heter det at “mangfoldsbegrepet er tosidig og gjelder både mangfold i innhold (innholdsmangfold) og mangfold i eierskap (eiermangfold)” (NOU 2010: 14, kapittel 3.4).

Foto: Olav A. Øvrebøcb

Hvordan sikre at vi har mangfoldig medieinnhold — og at det når fram til brukerne?

Diskusjonene handler derfor om typer eiere og finansieringsformene mediene deres har, og om ulike faktorer som kan påvirke det disse mediene produserer og formidler. Tanken har vært at mangfold i begge disse to leddene er av det gode. Samtidig er det ikke gitt at det ene fører til det andre – altså at eiermangfold fører til innholdsmangfold. Likevel er det her debatten har befunnet seg. Satt på spissen ville en vært fornøyd med tingenes tilstand hvis det var mangfold på plass blant medieeierne, og i det som ble laget av nyhets- og aktualitetsstoff.

Borgerne, eller brukerne, har altså vært fraværende fra mediemangfoldsdiskusjoner. Vi som faktisk skal bruke informasjonsfriheten til å gjøre oss opp meninger, slik at vi kan delta i styringen av samfunnet, er ikke med. Om mangfoldet ble mottatt eller ikke, det har diskusjonene rett og slett ikke forholdt seg til.

Det er mange grunner til det. En åpenbar grunn er at det er vanskelig å se for seg en regulering i mottakerleddet som ikke griper langt inn i privatsfæren. I A Clockwork Orange, tvinges hovedkarakteren Alex til å se ekstreme voldsfilmer som et ledd i en eksperimentell behandling. Det er ikke slike bilder en ønsker at lesere av norske offentlige utredninger skal se for seg.

Borgerne inn i mediemangfoldsdiskusjonen

Men det er mulig å være opptatt av hvordan innholdsmangfoldet brukes, uten å underskrive på illegitim regulering. Det har Mediemangfoldsutvalget forsøkt på. I svaret på hva staten bør satse på som mål for mediemangfold, foreslås følgende formulering:

“Med sikte på å fremme en felles, åpen og opplyst offentlig samtale, bør staten legge til rette for at alle borgere kan bruke et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier.”

En slik tilnærming til mediemangfold krever stadig regulering på innholdsnivå, men det avgjørende er om dette innholdet blir brukt.

Tanken om å gi oppmerksomhet til den faktiske effekten av mangfold på denne måten er ikke noe utvalget har tatt ut av løse luften. Medieforskere har siden omkring årtusenskiftet vært opptatt av det som på engelsk kalles exposure diversity, som et tredje ledd av mangfold – etter avsender- og innholdsmangfold.

Amerikanske Philip Napoli og nederlandske Natali Helberger er to av akademikerne som har arbeidet mest med dette. I det siste er tanken også plukket opp av medieregulatorer, for eksempel av britiske Ofcom, som legger bruksmålinger til grunn for sine vurderinger av mediemangfold. På et mer generelt plan har også den ferske svenske offentlige medieutredningen et uttalt borgerperspektiv.

Det finnes ingen etablert norsk oversettelse av exposure diversity, men utvalget foreslår bruksmangfold. Bruksmangfoldet skal altså fange opp skillet mellom mangfold i innholdet som formidles, og mangfold i innholdet som faktisk mottas. Utvalget argumenterer for at denne dimensjonen av mangfold er særlig viktig i en tid med informasjonsoverflod:

“Tradisjonelt har mediepolitiske virkemidler hatt som mål å korrigere for en begrensning i antall medieaktører i ethvert marked, eller i antall medieaktører som når enhver borger. Det klassiske eksempelet er at tv-tilbudet fysisk har vært begrenset av knapphet på kapasitet i distribusjonsleddet. I et digitalt mediesystem er derimot knapphet erstattet med overflod. Med ny teknologi og forenkling av transnasjonal kommunikasjon, er i dag både avsender- og innholdsmangfoldet for norske borgere i utgangspunktet enormt.” (NOU 2017: 17, s. 21)

Utfordringene er dermed tydeligere plassert i brukerleddet. Det handler om hindre for tilgang (enten det er økonomi eller funksjonsnedsettelser), å kunne nyttiggjøre seg overfloden, og sortere mellom innhold av høy og lav kvalitet. Det er også i bruksleddet en kan vurdere graden av fragmentering av offentligheten. På overordnet nivå kan en for eksempel undersøke distribusjon av brukere mellom ulike avsendere eller innholdskategorier, og på individnivå kan en studere bredden i mediebruk over tid.

Denne treleddede forståelsen av mediemangfold, og vektleggingen av brukerne, får konsekvenser for utvalgets arbeid. Kunnskap om faktisk bruk blir sentralt. Helt konkret ledet behovet for slik kunnskap til at utvalget bestilte en større undersøkelse for å få ny innsikt i variasjoner i nyhetskonsum, og i ulike gruppers kunnskap om nyheter. Undersøkelsen ble gjennomført av en gruppe tilknyttet Trøndelag forskning & utvikling, og resulterte i en fyldig rapport sommeren 2016. Forskerne beskriver ulike typer nyhetskonsum (noen er nyhetssøkere, andre er såkalte unnvikere – og noen har lokal, mens andre har mer internasjonal orientering), og de beskriver det de kaller ulike mediedietter, altså hvilke ulike medier folk bruker (noen er pluralister og storkonsumenter av mange mediekilder, noen er tv-orienterte, og noen kalles de marginale). Rapporten framhever unge, minoritetsgrupper og nyhetsunnvikere som grupper der mange “befinner seg i en ‘demokratisk faresone’ som følge av begrenset konsum av harde nyheter, lav kunnskap og dermed lite deltakelse i dialog relatert til slike nyheter.”

Konsekvenser av brukerperspektivet

Utvalget bygger på denne rapporten, men også flere andre bestilte forskningsoppdrag, samt oppdatert statistikk og annen forskning (se oversikt). Til sammen danner dette grunnlaget for drøftelsene. Og brukerperspektivet får også, sammen med en oppmerksomhet rettet mot tematiske og geografiske områder som dekkes dårlig, konsekvenser for de konkrete forslagene:

• NRK bidrar til mediemangfold gjennom redaksjonell tilstedeværelse i hele landet, og gjennom en unik genrebredde. Men utvalget understreker også verdien av at den offentlig finansierte allmennkringkasteren forlenger sine funksjoner også i utformingen av nye tjenester, for eksempel ved at institusjonens personaliserte tilbud og øvrige tjenester på nye plattformer bidrar til at mediebrukerne blir eksponert for et bredt innholdsmangfold
• Relevansen av å fortsatt ha en gammeldags kringkastet tv-kanal som ligner på TV2s hovedkanal ligger særlig i at en slik kanal fremdeles er en viktig kilde for en stor gruppe mennesker – en gruppe som ikke aktivt konsumerer nyheter for eksempel gjennom avisabonnement
• Forsøk med støtte til gratis nyhetsmedier – for eksempel nettaviser – baserer seg på at slike kanaler har betydelig dekning blant de som i lavere grad aktivt oppsøker nyheter
• Spesiell støtte til medier som retter seg mot minoriteter er på lignende vis motivert av behovet for å nå slike grupper med innhold som omhandler norske forhold

Både enkeltforslag og helheten kommer til å bli gjenstand for kritisk offentlig debatt framover. Deretter skal regjering og storting ta over. Hva som blir gjennomført politikk gjenstår selvsagt å se, men brukerne har i hvert fall kommet i fokus i denne diskusjonen.