Disse ordene er fritt oversatt fra den egyptiske feministen Mona Eltahawy sin bok Jomfruhinner og hijab: Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon. Hun oppsummerer på en god måte hvordan det å bruke stemmen sin, og kreve å bli tatt på alvor, kan oppfattes som en opprørsk handling, når det burde vært en selvfølge.

Hun forklarer hvordan det å bruke en av våre mest grunnleggende menneskerettigheter: retten til å ytre seg, kan oppleves som vulgært eller at man krever for mye.

Da jeg for to år siden skrev kronikken «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå» som stod på trykk i Aftenposten 26. april 2016, turte jeg å mene at mine opplevelser, min historie og min sannhet, som har likhetstrekk med historiene til mange andre jenter jeg kjenner, betyr noe.

Jeg turte å mene at jeg betyr noe. At vi betyr noe. Og at historiene fra våre liv er like sanne som alle andre sine historier. Og at vi har like mye rett som alle andre til å bruke stemmene våre, og ytre oss om de sakene som engasjerer oss.

Og det har jeg lært at er den mest opprørske handlingen en kvinne kan begå.

For selv her i Norge har ytringsfriheten en pris, og tidligere denne høsten kunne vi lese Amnesty International Norge sine funn i undersøkelsen “Kvinnelige politikeres erfaringer med netthets”, som blant annet viste at syv av ti kvinnelige rikspolitikere sier hets har gjort dem mer forsiktige. Én av tre har sluttet å ytre meningene sine på nett, og ni av ti mener hetsen fremprovoseres av enkeltsaker som de har frontet i offentligheten.

Tall fra Medieundersøkelsen 2018 viser at det er langt færre blant de unge som ytrer seg i nettdebatter nå enn for fire år siden, og én av hovedgrunnene til dette er frykten for å oppleve hets eller trusler.

Da jeg begynte å ytre meg for noen år siden, pleide jeg å bli satt ut av hatmeldingene jeg fikk under innlegg jeg selv hadde skrevet eller som var skrevet om meg. Jeg møtte disse med å skrive om dem i sosiale medier, og dermed prøve å “ufarliggjøre” hetsen og de ekle kommentarene.

Etter hvert har jeg sluttet å lese kommentarfelt, men både jeg og andre samfunnsdebattanter vet hva det vil koste oss hvis vi lar oss friste til å sjekke hva som skrives. Dessuten er det ikke alle som kan unngå hetsen ved å la være å lese kommentarfelt.

Netthets og diskriminering rammer ulikt, både i form og i omfang. Jeg som snakker rogalandsdialekt, kler meg som jeg gjør og har et navn som ikke forteller hvor foreldrene mine er fra, opplever for eksempel mindre hets og en annen type hets enn debattanter som er mørkere i huden eller som bruker hijab. Som kvinnelig samfunnsdebattant opplever jeg hets på en annen måte enn mannlige debattanter, og hetsen er ofte mer seksualisert.

Hets og trusler på sosiale medier er en av de største truslene mot ytringsfrihet i Norge. Jo færre det er som bruker stemmen sin i samfunnsdebatten, jo større plass får de ekstreme stemmene og ytterpunktene, og jo færre blir nyansene i debatten.

Noe av den kritikken jeg fikk da jeg begynte å snakke om skam og æreskultur for noen år tilbake, var at jeg ved å snakke om det helte bensin på bålet til de som i utgangspunktet hatet det mangfoldige og flerkulturelle Norge, og som ville bruke våre historier til å spre mer hat og fordommer. At ved å snakke om uretten som vi opplevde ville vi bidra til å stigmatisere våre egne miljøer ytterligere. At det beste vi kunne gjøre var å la være å snakke høyt om disse utfordringene slik at de ikke blir kuppet, og misbrukt i en agenda vi ikke stiller oss bak.

Det er mange som har prøvd å kuppe våre historier og score billige poeng ved å misbruke våre stemmer, og de befinner seg på ulike steder i det politiske spekteret.

Men alternativet er ikke å slutte å snakke høyt om urett. Alternativet er at flere snakker om det. Alternativet er at de av oss som ikke hater fellesskapet, mangfoldet og det flerkulturelle Norge, snakker høyt og tydelig om de utfordringene vi ser. At vi gjør det med et språk og en holdning som ikke stigmatiserer allerede stigmatiserte grupper ytterligere, eller prøver å bygge opp under skillet mellom “oss og dem”. Alternativet er at vi som kan bruke stemmen vår gjør det, både for oss selv og for de som av en eller annen grunn ikke har mulighet til det akkurat nå. Og at vi gjør det med omhu og ettertanke.

Til tross for den store påkjenningen det er å bruke stemmen sin i den offentlige debatten i Norge, så er vi i en særstilling. For det meste så er det trygt å ytre seg. Man risikerer verken fengselsstraff eller å bøte med livet når man bruker stemmen sin, slik mange debattanter rundt omkring i verden gjør.

Likevel kommer verden stadig nærmere oss, og 23. november ble den syriske aktivisten Raed Fares, som jeg fikk æren av å møte på Oslo Freedom Forum i 2017, drept på åpen gate i Syria på grunn av sitt menneskerettighetsarbeid. Tidligere i høst ble den saudiarabiske journalisten og aktivisten Jamal Khashoggi, som også var på Oslo Freedom Forum før sommeren, drept på et saudiarabisk konsulat i Tyrkia.

Samtidig som modige enkeltmennesker blir drept for å forsvare rettighetene våre, ser vi verdensledere, politikere og andre som bruker ordene sine til å undergrave menneskerettighetene, friheten til å være den man er og det fellesskapet vi ønsker å være en del av og styrke. Dette skjer i Norge også. Hvordan skamløs-bevegelsen blir misbrukt er bare ett eksempel.

Språket kan brukes til å ekskludere og fremmedgjøre, rive ned det vi har bygget opp som samfunn, og skape holdninger som gjør det enklere å stenge andre mennesker ute. Språket brukes også av noen til å undertrykke mennesker som er uenige med dem.

Vi har et ansvar på dette området også. Vi må verne om språket vårt, og være bevisst på hvem det er som definerer ordene vi bruker, og som ved å gjøre dette er med på å definere oss. Både som enkeltindivider og som samfunn. Vi må være bevisst på hvilke ord det er vi produserer og reproduserer. Det kan ha store konsekvenser hvis de som ikke unner menneskeheten godt er de som får lov til å definere vår menneskelighet.

Vi kan og skal ikke forby ytringer vi ikke liker, men vi kan skape nye holdninger og endre diskurser.

Manipulerte brukertall i Tidal?

Dagens Næringsliv har i samarbeid med NTNU analysert musikkstrømmetjenesten Tidals brukerlogger, og mener dataene for avspillinger er blitt manipulert. Det er avspillinger av Beyoncé og Kanye West som skal være forfalsket, slik at artistene får langt større utbetalinger enn de har krav på. Begge artister er medeiere i Tidal. Tidal benekter alle påstander.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS AFTENPOSTEN (09/05/2018)

Foto: Jason Persse cba

Kanye Wests avspillinger i Tidal kan være manipulerte.

Forslag til medieansvarslov på høring

Kulturdepartementet har sendt forslag til en ny lov om medienes ansvar for publisering av innhold på høring. Forslaget lovfester blant annet den redaksjonelle uavhengigheten, og skal sørge for at samme regler gjelder, uavhengig av plattform. Lovforslaget gir også redaktørene ansvar for kommentarfeltene.

LES MER HOS MEDIER24
LES LOVFORSLAGET HER (09/05/2018)

Mindre tillit til at NRK er upartisk

NRKs egen måling om befolkningens syn på NRKs virksomhet viser klare endringer sammenlignet med tidligere år. Sammenlignet med 2016 oppgir dobbelt så mange at NRK oppfyller målsettingen om å være upartisk dårlig. NRK er likevel det mediehuset som har desidert størst tillit i befolkningen.

LES MER HOS KAMPANJE
SE TALLENE HOS NRK (09/05/2018)

Ingen nasjonal “Google”-skatt

Stortinget har forkastet et forslag om utredning av en særnorsk skatt på overnasjonale digitale tjenester, som skulle sikre at Google og Facebook ble skattlagt høyere enn i dag. Schibsted har støttet forslaget, mens andre deler av næringslivet har vært negative, fordi en slik skatt også kunne ramme norske selskaper.

LES MER HOS MEDIER24 (09/05/2018)

Ny åndsverklov klar

Familie- og kulturkomiteen er blitt enige om forslag til ny åndsverkslov – en lov som ikke har vært modernisert siden 1961. Det har vært store kontroverser rundt regjeringens opprinnelige forslag, men nå er kunstnerorganisasjonene fornøyde. Det viktigste punktet er at oppdragsgiver ikke automatisk overtar alle rettigheter til et verk, noe det opprinnelige forslaget innebar. I tillegg har det vært strid om bruk av film og musikk i undervisning, og vederlag i etterkant hvis en produksjon bringer inn mye penger. Loven skal vedtas 15. mai.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS DAGSAVISEN
DU FINNER LOVFORSLAGET HER (09/05/2018)

Google med nakketak på mediene

Google forlanger at mediene følger deres regler i forbindelse med innføringen av EUs nye personvernlov – GDPR. Google tolker loven på sin måte, og krever at alle medier ber om samtykke til lagring av persondata, samtidig som Google får råderett over dataene. Medier som ikke oppfyller disse kravene blir utestengt fra Google annonsenettverk.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS TECHCRUNCH (08/05/2018)

Foto: Eric Langhorst cbnd

Google stiller høye krav til mediene i kjølvannet av GDPR.

TVNorge-eier kutter stillinger

Discovery Networks Norway, som blant annet driver TV-kanalene TVNorge, Fem, Max, Vox og Eurosport Norge, skal kutte i staben. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre penger til økt satsing på norsk innhold og digital kompetanse. 13 stillinger kan bli fjernet i denne siste kuttrunden. Discoverys norske selskap har også tidligere vært gjennom flere runder med kutt.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS KAMPANJE (08/05/2018)

Kringkastingssjefen tar seks nye år

Thor Gjermund Eriksen takker ja til seks nye år som sjef for NRK, melder NRKs styre. NRK-sjefer ansettes på åremål, seks år i slengen, for maksimum to perioder. Eriksen blir dermed sittende til mars 2025. Styret uttaler at de er svært fornøyd med måten kringkastingssjefen har ledet NRK på.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/05/2018)

New York Times øker stadig

New York Times ser ut til å tjene på den negative omtalen fra Donald Trump. Den amerikanske presidenten liker avisen dårlig, og kommer med stadige utfall om «fake news» når New York Times skriver om ham. Avisen har fått nærmere 140 000 nye abonnenter bare i løpet av første kvartal 2018, og har nå 2,8 millioner abonnenter. 63 prosent av avisens inntekter kommer fra avissalg, og overskuddet øker.

LES MER HOS MEDIER24 (07/05/2018)

Foto: Jens Schott Knudsen cbn

The New York Times høster abonnenter i 2018.

Nettaviser viktigst blant unge

Mens sosiale medier er viktigste nyhetskilde for 9–18-åringer i Medietilsynets undersøkelse Barn og medier, viser Medieundersøkelsen 2018 at nettaviser er viktigst for unge i alderen 16–25 år. Hele 56 prosent svarer at nettaviser er deres viktigste kilde for nyheter i årets undersøkelse, mens bare 14 prosent foretrekker sosiale medier. Undersøkelsen viser også at mediet nyheten kommer fra, og hvem som har produsert den, er mest avgjørende for om unge har tiltro til innholdet. Medieundersøkelsen gjennomføres hvert år for Nordiske Mediedager av Universitetet i Bergen og Respons Analyse.

LES MER HOS NRK
DU FINNER RESULTATENE HER (07/05/2018)

Dagbladet skiller ut plusstilbud

Dagbladet skiller ut plusstilbudet sitt i eget selskap. Dette kan være et grep for å kunne søke om pressestøtte, skriver Dagens Næringsliv. For å få støtte må nemlig minst halvparten av opplaget være basert på abonnement, noe som ikke ville gjøre Dagbladet som helhet kvalifisert for pressestøtte, men alene er plusstilbudet 100 prosent abonnementsbasert.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS KAMPANJE (07/05/2018)

Sosiale medier er barn og unges viktigste nyhetskilde

Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier» viser at sosiale medier er barn og unges klart viktigste nyhetskilde. 48 prosent i alderen 9–18 år får med seg nyheter i sosiale medier daglig, mens 15 prosent ser nyhetssendinger på TV og 14 prosent leser nettaviser. Nyhetsbruken øker naturlig nok med alder, og blant 18-åringer er andelen som leser nettavis henholdsvis 42 prosent blant gutter og 36 prosent blant jenter. Også nyhetsbruk i sosiale medier øker med alder.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
DU FINNER UNDERSØKELSEN HER (07/05/2018)

Cambridge Analytica konkurs

Selskapet som sto sentralt i Facebook-skandalen, hvor data om millioner av brukere ble samlet inn og videresolgt til politiske kampanjer, har slått seg selv konkurs. Selskapet mener den negative medieomtalen har jagd vekk alle kunder, og hevder det aldri har gjort noe ulovlig.

LES MER HOS KAMPANJE (04/05/2018)

Momsfritak for fagpressen

Kulturminister Trine Skei Grande annonserte under åpningen av Nordiske Mediedager at regjeringen starter arbeidet med et momsfritak for fagpressen. Fagpressen har gjentatte ganger bedt om å bli likestilt med avisene, som fikk fritak i 2016. Kulturministeren sa i talen sin at målet er at medier med fritak for moms på papir, også skal slippe avgift på nett. Om dette også vil omfatte bøker er ikke klart.

LES MER HOS DAGENS NYHETER
LES MER HOS MEDIER24 (04/05/2018)