Høyresidens velgere har mer tillit til Resett enn VG

I den norske delen av Reuters digitale nyhetsrapport måles nordmenns tillit til norske nyhetsmedier. I rapporten kommer det frem at velgere på høyresiden har mer tillit til Resett enn VG. På tillitsskalaen (1 til 10) får Resett 6,09 og Document.no 5,83 fra folk på høyresiden, mens VG havner på 5,93 poeng. Andelene er regnet av de som har lest nyheter på nett siste måned og som har hørt om de aktuelle nyhetskildene.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (20/06/2019)

Facebook vil skape egen valuta

Facebook er i ferd med å utvikle sin egen digitale valuta – kryptovaluta – som gjør det mulig for brukerne å sende penger til hverandre via Facebook. Valutaen skal ha en fast verdi knyttet til amerikanske dollar. Planene åpner for at kjøp av varer og tjenester vil foregå internt på Facebook, slik at brukerne både legger igjen persondata og penger på plattformen. En rekke kjente selskaper skal ha investert i prosjektet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS GUARDIAN (17/06/2019)

Assange kan utleveres

Den britiske innenriksministeren har godkjent utlevering av Julian Assange til USA. Dermed er det opp til britiske domstoler om Assange faktisk blir utlevert. I USA er han tiltalt for spionasje, og risikerer en svært lang fengselsstraff. En rettslig høring i saken er nå fastsatt til februar neste år. I mellomtiden soner Assange en straff på 50 uker i britisk fengsel for å ha brutt kausjonsreglene da han søkte tilflukt i Ecuadors ambassade for syv år siden. 

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS JOURNALISTEN (17/06/2019)

Distribusjonstilskudd til ny samisk avis

Nyhetsmagasinet SÁMI magasiidna, som ble etablert i 2017, oppfyller kravene til å få distribusjonstilskudd fra Medietilsynet. SÁMI magasiidna har 52 utgaver i året. 12 andre aviser i Finnmark får distribusjonstilskudd fra Medietilsynet, på grunn av topografien og den spredte bosetningen i landets nordligste fylke.

LES MER HOS JOURNALISTEN (17/06/2019)

Tillater produktplassering i radio

Stortinget har gjort endringer i kringkastingsloven for å tillate produktplassering i radio. Både Stortinget og Medietilsynet mener at radio, TV og audiovisuelle bestillingstjenester ikke skal forskjellbehandles. Det har vært tillatt med produktplassering på TV og videotjenester siden 2013.

LES MER HOS MEDIER24 (17/06/2019) 

Google med 270 oppkjøp på 20 år

Helt Digital melder at Google i løpet av to tiår har gjort 270 oppkjøp av ulike selskaper og tjenester. 171 av disse har vært konkurrenter, inkludert Doubleclick og AdMob som var Googles største konkurrenter innen annonsesalg på nett og mobil. Det amerikanske konkurranselovverket krever riktignok at myndighetene stopper oppkjøp som hindrer konkurranse eller skaper monopol, men alle Googles oppkjøp er godkjente. Kun ett av oppkjøpene – reisesøkfirmaet ITA – ble utfordret av myndighetene, men ble til slutt godkjent.

LES MER HOS NY TIMES (14/06/2019)

Netflix satser på spillversjoner av egne serier

I sommer lanseres et nytt dataspill basert på den populære Netflix-serien Stranger Things. Det blir tilgjengelig via en rekke konsollspill som Nintendo og Playstation. Også den kommende serien The Dark Crystal: Age of Resistance, basert på en film fra 1982, skal lanseres som spill. Dermed åpner Netflix opp for nye inntektsstrømmer, og spillsatsingen vil trolig gi mye penger i kassen.

LES MER HOS THE HOLLYWOOD REPORTER (14/06/2019)

Spotify kombinerer nyheter og musikk i ny spilleliste

Your Daily Drive er navnet på Spotifys nye spilleliste, som kombinerer musikk med nyheter fra podkaster. Foreløpig leveres nyhetene av Wall Street Journal, NPR og Public Radio International. Spotify har i lang tid jobbet for å tilby mer enn kun musikk, og begynner å ligne mer på en tradisjonell radiostasjon. Spillelisten er for øyeblikket tilgjengelig i USA.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/06/2019)

Syv av verdens ti største selskaper er techselskaper

Den årlige rapporten «Internet Trends Report» tar for seg trendene innen medier og teknologi. Blant de ti største selskapene mål i markedsverdi er hele syv teknologiselskaper. Microsoft, Amazon og Apple utgjør topp tre. Amazon og Twitter spås å ta mer av det digitale reklamemarkedet, som fremdeles domineres av Facebook og Google. 

LES MER HOS KAMPANJE (14/06/2019)

Boken baserer seg på et omfattende flerårig studiearbeid der hun oppsøkte og analyserte arbeidsforhold og bruken av datateknologi i ulike institusjonelle og individuelle kontekster. Hun kommer frem til at forholdet mellom informasjonsteknologi og arbeid har tre grunnleggende kjennetegn: 1) Teknologien er ikke nøytral i seg selv, men har noen innebygde karakteristikker som åpner for helt nye erfaringer, men som også går på bekostning av andre erfaringer; 2) på bakgrunn av de nye mulighetene som åpner seg, tar individer og grupper valg som former den videre utviklingen, og 3) samspillet mellom teknologiens iboende kvaliteter og menneskelig valg påvirkes i tillegg av sosiale, politiske og økonomiske interesser med både forutsigbare og uforutsigbare utfall. Allerede på et så tidlig stadium av datateknologiens inntog i organisasjons- og arbeidslivet, ser Zuboff tydelige særpreg ved det informasjonsteknologiske skiftet. På et tidspunkt lenge før internett ble introdusert peker hun på ulike kontrollmekanismer de nye informasjonsteknologiene åpner for, som etter hennes mening vil forandre fremtidens arbeidsliv.

Et nytt økonomisk paradigme

30 år etter at boken ble publisert befinner vi oss midt i en æra som ofte betegnes som «det store digitale skiftet» der alle hjørner av livet og samfunnet er i ferd med å gjennomsyres av datateknologi. Denne ideen går tilbake til Mark Weisers (1991) visjon av en usynlig, allestedsnærværende datateknologi («ubiquitous computing»), og er knapt 30 år senere ikke lenger en utopisk forestilling, men en faktisk realitet.

Tingenes internett, bedre kjent som «Internet of Things», har blitt et «buzzword» i den aktuelle digitaliseringsdebatten, og beskriver enkelt sagt det neste store skrittet i informasjonsteknologiens evolusjonære syklus. Teknologien veves nå tett inn i hverdagslivet og gjennomtrenger nærmest alle aspekter og omgivelser vi beveger oss i. Den stopper ikke foran oss, men invaderer i økende fart vår egen, menneskelige kropp.

Tidsnok til denne nye og invaderende fasen i informasjonsteknologien er Shoshana Zuboff i 2019 tilbake med en ny bok, med originaltittelen «The Age of Surveillance Capitalism. The Fight for a Human Future and the New Frontier of Power», som bygger på hennes akademiske livsverk og bærer på flere viktige budskap. Boken bygger på tanker som særlig finner resonans i den tyske offentligheten. I 2013 ble Zuboff nemlig vervet av den tyske journalisten og forfatteren Frank Schirrmacher til å skrive for føljetongen i et av Tysklands intellektuelle, journalistiske flaggskip: Frankfurter Allgemeine Zeitung. I flere essayer som Zuboff publiserte fra 2013 til 2018 innfører hun flere nye begreper som «overvåkningskapitalisme» («Surveillance Capitalism»), «de store andre» («Big Other») eller «mørke Google» («Dark Google»), og utvikler nye ideer som utgjør startskuddet til den store debatten om menneskenes digitale fremtid og «Big Data».

Den hemmelige arkitekturen

Zuboffs refleksjoner rundt overvåkning, datamisbruk og nye informasjonsteknologier treffer et fortsatt åpent sår i landet som er kjent for verdens strengeste datavern-reguleringer. Tysklands store interesse for å beskytte privatsfæren og personlig data er dypt forankret i flere kulturhistoriske begivenheter og resulterende kollektive traumer knyttet til datamisbruk (f. eks. jødeforfølgelse, Øst-Tysklands Stasi og folketelling i 1983).

Med argusøyne og sterkt ambivalente følelser har tyskerne først observert, og så diskutert, den pågående og omfattende digitaliseringen i samfunnet og hva det innebærer at datateknologiene og tilhørende infrastrukturer gjennomsyrer alt. Mange bransjer, særlig store mediebedrifter, hoppet nølende på transformasjonens digitale hurtigtog med ukjent reisemål. Med god grunn. Dette viser også et åpent brev fra 17. april 2014 fra en av Tysklands mest innflytelsesrike mediestyrere, Mathias Döpfner (daglig leder for Axel Springer-konsernet), i Frankfurter Allgemeine Zeitung, der han henvender seg til Googles administrerende direktør, Eric Schmidt. Under tittelen «Why we fear Google» forklarer Döpfner med et medrivende og tydelig språk at europeiske mediehus er helt avhengige av gigant-konsernet Google, og han tviler på at konkurranse kan fungere i dagens digitale marked, hvor søke-infrastrukturen og stort sett alle dataene til digitalt aktive borgere ligger i hendene til noen få private aktører. Situasjonen spissformulerer han slik: Google trenger ikke oss. Men vi trenger Google.

Zuboffs argumentasjon treffer tonen i diskusjonene om digitalisering i den tyske offentligheten, og da er det lite overraskende at hennes nyeste bok først ble utgitt i Tyskland før den ble publisert i hennes hjemland, USA. Bokens fysiske representasjon kan ses som en «statement» i seg selv, og kommer kanskje til å skremme alle som har vent seg til «lettfordøyelig» digitalt innhold. Boken er bokstavelig talt ingen lettvekter med sine 1,2 kilo og 704 sider, men Zuboffs lettflytende og essayistiske fortellerstil, kombinert med et fengende innhold, gjør boka til en «pageturner».

Zuboff briljerer i sin nye bok med sin omfattende kunnskap, og lager et sammenhengende og klokt oppbygget narrativ der hun prøver å finne svar på et viktig grunnleggende spørsmål: Hvem profitterer på den grenseløse kunnskapen og den nye makten informasjonsteknologier åpner for?

Gjennom møysommelig granskede detaljer fra ulike hendelser og utallige kilder samlet over 17 år, som bedriftsrapporter, statistikker, juridiske vedtak og avisartikler, samt kritisk vurdering av teorier av forskere som Burrhus Frederic Skinner og økonomiprofessorer Joseph A. Schumpeter eller Thomas Piketty, følger Zuboff utviklingen og sporene til hovedsakelig tre tech-giganter: Google, Facebook og Microsoft. Hun identifiserer disse konsernene som petriskålen for å observere «DNA-strukturen» til et nytt økonomisk paradigme som har dannet seg i kjølvannet av spesielle historiske konstellasjoner på begynnelsen av 2000-tallet i USA.

Radikal kapitalisme

Zuboff beskriver utviklingen av en ny og mer radikal form for kapitalisme hun betegner som «overvåkningskapitalisme». Den baserer seg ikke lenger på menneskelig arbeid og det velkjente Marx-imperativet hvor den som eier produksjonsmidler eier makten, men grunner sin økonomiske interesse i en allsidig og altomfattende overvåkning av menneskers handlinger og adferd, både i digitale og analoge sammenhenger. I dette systemet forstås menneskelig adferd som en grenseløs, utømmelig råvare som er tilgjengelig i et uregulert område, og som kan brukes og forvandles til økonomisk gevinst.

Zuboff ser spesielt på høsting av dataspor generert av menneskelige interaksjoner på nett. Slike spor samles, analyseres og akkumuleres ved hjelp av avanserte algoritmer og kunstig intelligens uten at vi er klar over det. Disse datasporene, som også omtales som «datastøv», kan forstås som forskjellige overskuddsdata som lagres uten at vi legger merke til det, for eksempel gjennom et enkelt Google-søk. I tillegg til selve søket genereres nemlig forskjellige andre data, som antall brukte søkeord, søkerens formuleringer, individuelle inter-punkteringer, klikkmønstre, inntastingshastighet, oppholdes varighet, staving og lokalisering. Disse overskuddsdataene, i kombinasjon med andre data fra våre bevegelser på nettet, blir brukt til å lage omfattende profiler av personer og danner grunnlaget for det neste steget – å kategorisere og forutsi adferden vår (Zuboff, 2018, s. 90).

Zuboff beskriver det nye økonomiske paradigmet som «uten presedens», og det kreves dermed helt nye begreper og konsepter for å forstå de nye fenomenene og deres overordnede betydning. Den fremvoksende makten hun kaller for «instrumentarisme» erstatter tidligere produksjonsmidler med komplekse og omfattende teknologi-baserte mekanismer for å analysere, modifisere, samkjøre og styre menneskelig adferd i sanntid med et overordnet mål om å oppnå sikre økonomiske gevinster. Zuboff ser denne nye data-drevne markedsformen som en ny standardmodell for web-baserte bedrifter, og hun avslører Silicon Valleys Tech-Elites (Google, Facebook og Microsoft) ulike metoder og strategier for å konsentrere makt og bevisst skjule sin egen praksis og egne interesser.

Å bruke narrativer basert på teknologisk determinisme beskriver Zuboff som den trojanske hesten i det nye økonomiske paradigmet. Ifølge Zuboff blir innovasjon bevisst fremstilt som et uunngåelig og skjebnesvangert disruptivt brudd som automatisk foregår i svimlende fart. Hun ser på dette som et strategisk trekk for å legitimere det som i Silicon Valley kalles «permissionless innovation». Med andre ord innebærer dette å bevisst formidle et bilde av teknologiutviklingen som en uunngåelig skjebne, og bruke dette som et raffinert retorisk grep for å tvinge folk til blind aksept og kapitulasjon.

Antidemokratiske maktstrukturer

Zuboffs dyptgående refleksjoner løfter ikke bare sløret på hva tech-gigantene driver med, godt skjult for offentlighetens blikk, men avslører en ny form for makt som er selv-referensiell, parasittær og spikret med dyptgående, antidemokratiske tendenser. Den satser på et maskinbasert, matematisk bilde av mennesker, hvor mennesker degraderes til deterministiske objekter som styres, manipuleres og høstes, uspurt av avanserte og likegyldige (umoralske) maskiner for de mest intime og private detaljer som andre tjener penger på.

Zuboff konkluderer med at den indre logikken som avtegner seg bak den nye økonomiske logikken og dens maskinbaserte systemer representerer en antropologisk trussel for individets suverenitet, verdighet og selvbestemmelse. Hun oppfordrer oss til å være sand i girkassen ved å stille kritiske spørsmål og å ikke akseptere den nåværende, skandaløse misbruken av digitale ferdigheter som er forbeholdt en liten elite av menneskeheten.

Boken representerer ikke bare et viktig bidrag til å forstå det større bildet bak det digitale skiftet i samfunnet; den er også et viktig og etterlengtet korrektiv til den dominerende og ensidige retorikken til industrien og tech-gigantene, som fortsatt opptrer som om de har enerett å bestemme over menneskenes fremtid. Boka er et manifest som motiverer til samfunnsdebatt, og oppfordrer oss til å våkne opp og stille kritiske spørsmål. Den er et opprop for å kjempe for alternative forståelser som gir lysere framtidsutsikter enn det overvåkningskapitalismens ensidige og altomfattende logikk avtegner.

Kilder

Doepfner, M. (2014). «Why we fear Google.» Frankfurter Allgemeine Zeitung.
Weiser, M. (1991). «The Computer for the 21st Century», Scientific American, 265/3: 94–105. JSTOR.
Zuboff, S. (1988). In the Age of the Smart Machine. The Future of Work and Power. New York: Basic Books.
Zuboff, S. (2018). The Age of Surveillance Capitalism. The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power. New York: PublicAffairs.

Lovdata-sak ankes til Høyesterett

To journalister har med nettstedet Rettspraksis.no prøvd å gjøre norske lover og rettsavgjørelser tilgjengelige for alle. Stiftelsen Lovdata, som med oppdrag fra staten legger alle avgjørelser fra Høyesterett bak betalingsmur, har saksøkt journalistene og vunnet fram. Bakgrunnen er at høyesterettsdommene som er publisert fra perioden 2003–2008 er hentet fra Lovdatas databaser. Nå anker Rettspraksis.no dommen fra lagmannsretten, for å få en prinsipiell avgjørelse om offentlig tilgang til avgjørelser fra Høyesterett.

LES MER HOS DIGI (23/01/2019)

Microsoft Edge med advarsler om nettavisers troverdighet

Folk som bruker Microsofts nettleser Edge kan nå treffe på advarsler om troverdighet når de klikker seg inn på enkelte nettaviser. Advarselen er utviklet av selskapet NewsGuard, og har som mål å bekjempe falske nyheter. Nettsiden til den britiske avisen Daily Mail skårer én av fem på troverdighet, og leserne advares om at avisen mislykkes å opprettholde standarden knyttet til nøyaktighet og ansvarlighet. Frem til nå har tjenesten vært tilgjengelig som en nedlastbar programvareutvidelse, men nå installeres den automatisk på Edges mobilutgaver. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (23/01/2019)

Slutt på ordinære pressekonferanser i Det hvite hus

President Donald Trump er såpass misfornøyd med amerikanske journalisters dekning av pressekonferansene i Det hvite hus at han like godt avvikler dem. Trumps talskvinne Sarah Sanders har fått beskjed om at det ikke lenger skal holdes regelmessige pressekonferanser. På Twitter skriver presidenten at pressen gjengir Sanders unøyaktig og omtaler henne på en uforskammet måte.

LES MER HOS MEDIER24 (23/01/2019)

Stordalen kjøper nytt forlag

Strawberry Publishing, hvor Petter Stordalen eier 50 prosent, kjøper bestselgerforlaget Bastion. Bastion har hatt store inntekter fra norske utgivelser av suksessforfattere som Jojo Moyes og Erica James. Nylig overtok Strawberry Publishing også Juritzen forlag, og eier nå seks ulike forlag.

LES MER HOS BOK365
LES MER HOS DAGENS MEDIER (22/01/2019)

Facebook utvikler egen nyhetsstrøm for ungdom

De siste par årene har flere ungdommer vendt Facebook ryggen. Nå svarer Mark Zuckerberg med å utvikle en egen nyhetsstrøm for unge, ved navnet LOL. Strømmen vil blant annet bestå av morsomme videoer, såkalte memes og GIF-er. LOL blir delt inn i kategorier som «For deg,» «dyr,» «tabber» og «spøker». Nyhetsstrømmen testes nå ut for et amerikansk publikum.

LES MER HOS TECHCRUNCH (22/01/2019)

Millionbot til Google etter fransk GDPR-krøll

Det franske datatilsynet CNIL har gitt Google bot på 50 millioner euro for brudd på GDPR-lovgivningen. Det er særlig punktene som omhandler åpenhet og transparens overfor brukere Google bøtelegges for. Ifølge tilsynet gir ikke Googles samtykkeinnhenting nok informasjon om innhentingen av data, og brukerne har dermed ikke kontroll over hvilken personinformasjon de egentlig gir slipp på.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/01/2019)

Dagbladet søker om pressestøtte

Ettersom Dagbladet Pluss er skilt ut som eget selskap, kan Dagbladet for første gang søke om pressestøtte. Avisen kan få opptil 20 millioner kroner, noe som kan bety mindre støtte til de andre avisene. Dagbladets driftsresultat endte på 58 millioner kroner i forrige regnskapsår. Året før hadde avisen rekordresultat. Dagbladet Pluss selger abonnementer svært billig (DN+) og har nå passert 76 000 digitale abonnementer. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (21/01/2019)

Strive Sport lanserer TV-kanal for Altibox

Da sportsrettighetsselskapet IMG kjøpte rettighetene til fotball-ligaene Serie A og La Liga i fjor, lanserte selskapet strømmetjenesten Strive. Nå har Strive Sport inngått en distribusjonsavtale med Altibox, og lanserer Strive Sport som en lineær TV-kanal som blir tilgjengelig for Altibox-abonnenter. Opptil åtte kamper i uken blir kommentert av norske kommentatorer.

LES MER HOS KAMPANJE (21/01/2019)

Instagram og Snapchat taper terreng hos unge menn

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser klar nedgang i bruken av Instagram og Snapchat blant norske menn i alderen 18 til 29 år. Andelen med Snapchat-profil falt fra 87 prosent til 77 prosent på ett år. Også andelen nordmenn som har Facebook-profil fortsetter å synke, blant begge kjønn. Youtube er derimot populært: 46 prosent av menn under 30 er innom Youtube flere ganger daglig. 

SE TALLENE HOS IPSOS (21/01/2019)

Reaksjoner på samling av mediestøtten

Regjeringens planer om å samle pressesøtten, NRK-lisensen og TV 2s kompensasjon i samme pott, får medieorganisasjonene til å reagere kraftig. Ifølge adm.dir. i Klassekampen, Christian Samuelsen, betyr forslaget at alle må kjempe enda hardere for midlene. Også Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) spår hardere kamp om pengene. Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening krever mer penger på bordet for å akseptere den nye modellen. Norsk Journalistlag krever svar på hvordan det å samle alt i en pott vil bidra til mediemangfold.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS JOURNALISTEN (21/01/2019)

Nullmoms for fagpresse fortsatt avhengig av papir

Det er relativt få overraskelser i den utvidede regjeringens mediepolitikk, og flesteparten av forslagene er identiske med Jeløya-erklæringen som kom for ett år siden. Det nye er at all mediestøtten samles i én pott, og at det fortsatt vil kreves papirutgave når det innføres merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter. Ifølge leder for Norsk journalistlag, Hege Irén Frantzen, er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen har en begrensning i nullmomsen for fagpressen.

LES MER HOS MEDIER24 (18/01/2019)

Mediearkivet Atekst under press

Retriever Norge står bak nyhetsarkivet Atekst, som gir brukerne tilgang til alle artikler fra norske medier tilbake til 1945, i tillegg til medieovervåking og analyse. Mediebransjen ønsker derimot ikke at folk kan bruke medie­arkivet som alternativ til avisabonnement. I 2017 trakk Dagens Næringsliv seg ut av Atekst, da de mente at medieovervåkingen hadde utviklet seg til å bli en fulldistribusjon av innholdet. Fra 1. januar har alle artikler fra aviser tilhørende Schibsted, Amedia og Polaris en 48-timers tidsforsinkelse i Atekst, etter en endring i avtalen. Schibsted ønsker helst 30 dagers forsinkelse.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/01/2019)

All støtten fra intensivordningen til norske filmer i fjor

Intensivordningen, som har som mål å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner for å fremme norsk kultur, hadde kun norske mottakere i 2018. Retningslinjene tilsier at norske filmer kan inkluderes dersom 30 prosent av finansieringen kommer utenlands fra. Både i 2016 og 2017 gikk alle støttepengene til utenlandske filmer. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (17/01/2019)

- Sjokkerende
— Forholdene når det gjelder ytringsfrihet i Kina er sjokkerende, posisjonen landet har internasjonalt tatt i betraktning, sier Øystein Alme. Han er daglig leder av radiokanalen Voice of Tibet, og har selv ti års erfaring med å omgå støysendinger på Kinas kortbølgenett. Å sende radio via internett er umulig. Alme utgav tidligere i år boka “Silenced – China’s Great Wall of Censorship” om sitt engasjement i den kinesiske provinsen Tibet. At verden stilltiende godtar det som skjer, skyldes utelukkende økonomiske hensyn, mener han.

— Kina har vært veldig aggressive og tydelige på at kritikk får konsekvenser. Det har de også vist i praksis. Både stater og selskaper med økonomiske interesser i landet tenker derfor at konsekvensene av å kritisere blir at de mister markedsandeler og noen andre får en større del av kaka, sier han.

Filtre i søkemotorene
Folkerepublikken Kina er en av verdens raskest voksende økonomier, og med 1,3 milliarder innbyggere er landet et stadig mer fristende marked. Kinas bruttonasjonalprodukt har de siste årene økt med over 10 prosent årlig.

Skyline i Shanghai, fotografert 24. september 2006. (foto: nigejones. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens).

I takt med den økte levestandarden, har tilgangen til internett blitt stadig bedre. Rundt hver tiende kineser bruker internett jevnlig. Men parallelt med at nettbruken øker, setter myndighetene inn stadig større ressurser på å filtrere informasjon og på den måten hindre fri informasjonsflyt. Blogger stenges, nettsider fjernes og ord som “menneskerettigheter”, “Dalai Lama”, “Falun Gong”, og “Den himmelske freds plass” gir ingen treff i kinesiske søkemotorer, eller søkeresultatene filtreres. Tilgangen på utenlandske nyheter er begrenset, og stoff fra utenlandske medier som omhandler Kina, sensureres systematisk.

Effektivt system
— Landet har verdens mest avanserte teknologi for internettsensur. I tillegg jobber flere titalls tusen embetsmenn med kontinuerlig overvåkning av nettaktiviteten i landet, sier Gerald Folkvord, fagkonsulent i Amnesty International Norge. Folkvord anser det som sikkert at Kina også eksporterer teknologi til andre land, som Nepal og Burma.

I september 2005 vedtok kinesiske myndigheter “the Rules on the Administration of Internet News Information Services”, som pålegger alle individer og organisasjoner som vil publisere nyheter på nettet at de må godkjennes av det offentlige. Begrunnelsen for vedtaket var blant annet at det skulle “ledsage folket til korrekte oppfatninger”. Det gjennomgripende filtreringssystemet er effektivt først og fremst fordi prosessen ikke gjøres kjent for brukerne.

Systemets slagkraft ligger også i at overtramp ikke går upåaktet hen. Journalisten Shi Tao videresendte en e‑post han hadde mottatt fra kinesiske myndigheter til redaktøren av en nettside i New York. E‑posten inneholdt instrukser om å tone ned mediedekningen av 15-årsmarkeringen for opprøret på Den himmelske freds plass i 1989. For det fikk Shi Tao ti år i fengsel.

— Så lenge de klarer å kontrollere og straffe alle som ikke går i takt, skremmer det andre til å holde seg unna, sier Øystein Alme. Han er av dem som ikke har latt seg skremme, men som i dag ikke får visum til landet.

Alme beskriver det som skjer i Kina som den perfekte propagandaoppskrift: — Du må selv stå for en kontinuerlig strøm av informasjon til folket. Samtidig må du hindre andre i å slippe til. Elementene for å skape din virkelighet er da på plass. Det er akkurat det kinesiske myndigheter lykkes med, sier han. Han mener myndighetenes frykt for at befolkningen skal få tilgang til usensurert informasjon, kan tilskrives bevisstheten om mangel på egen troverdighet og legitimitet.

— Hvis folk ved hjelp av ny teknologi blir eksponert for informasjon som ikke stemmer med den myndighetene gir, blir kommunistpartiet svært sårbart.

Yahoo! – angiveri
Det er sju år siden Yahoo! som et av de første store utenlandske nettselskapene etablerte seg på det kinesiske markedet. ”Som en ledende leverandør av internettbaserte tjenester, er Yahoo! forpliktet til å gjøre informasjon og kommunikasjonsmuligheter tilgjengelig på global basis”, skriver selskapet på sine nettsider. “Økt tilgang til kommunikasjon og uavhengige informasjonskilder er til gagn for mennesker over hele kloden.”

I 2002 signerte Yahoo! allikevel frivillig “the Public Pledge on Self-discipline for the Chinese Internet Industry” som forplikter selskapet til å avstå fra å “produsere, slå opp eller spre farlig informasjon som kan sette statens sikkerhet på spill, oppheve den sosiale orden, bryte lover og reguleringer eller spre overtro og obskønitet”. Yahoo! forsvarte undertegningen med at avtalen ikke pålegger selskapet større forpliktelser enn det som allerede eksisterer gjennom lokal lovgivning. Amnesty International mener imidlertid at lokal lov ikke er et holdbart argument når denne ikke er forenlig med grunnleggende menneskerettigheter.

— Det er bred internasjonal enighet om at bedrifter som engasjerer seg i land med menneskerettsproblemer, har ansvar for i det minste ikke å bidra til at brudd blir begått, sier Folkvord. Han mener selskapene har konkrete muligheter til å motvirke sensur, men ser per dags dato liten vilje til positive bidrag.

Yahoo! har også proklamert at de respekterer sine kunders rett til privatliv og at data selskapet kommer i besittelse av, skal hemmeligholdes. Dette til tross, Yahoo! har flere ganger blitt beskyldt for å bistå kinesiske myndigheter i jakten på dissidenter. I minst to tilfeller har selskapet avslørt sine kunders identitet. Den ene av dem var Shi Tao. Han sendte e‑posten han ble fengslet for fra sin Yahoo!-e-postkonto. Selskapet har i ettertid innrømmet at Shi Tao-saken “reiser dype og vanskelige spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter”, men de har distansert seg fra ansvar i saken.

— Shi Tao er åpenbart en samvittighetsfange, sier Gerald Folkvord i Amnesty.

Microsoft – skreddersøm
I dag er også nettgigantene Microsoft og Google tungt inne på det kinesiske markedet. På linje med Yahoo!, har Microsoft blitt beskyldt for å skreddersy sine produkter etter det offisielle Kinas ønsker.

“Microsoft arbeider for å hjelpe land rund omkring i verden med å gjøre programvare, informasjons- og kommunikasjonsteknologi tilgjengelig til bruk på en måte som bedrer den sosiale og økonomiske velferd for den lokale befolkningen”, skriver selskapet i en rapport fra 2004 (pdf-dokument). Men i land som Kina hvor sensur er et høyst tilstedeværende fenomen, havner visjonene i annen rekke. Selskapet har blant annet godtatt myndighetenes krav om restriksjoner på tillatte ord og termer i titler og navn for MSN-brukere. Forsøk på bruk av et ord som “demokrati” gir brukeren beskjed om “vennligst å benytte en annen tittel”. Øvrig blogginnhold filtreres ifølge selskapet ikke. I desember i fjor fikk allikevel journalist og blogger Zhao Jing bloggen sin stengt av Microsoft for å ha tatt til motmæle mot kinesisk sensurpolitikk. Det skjedde etter anmodning fra myndighetene.

Microsoft opplyser at selskapet i etterkant av hendelsen etablerte nye retningslinjer for behandling av slike saker.

— Microsoft vil bare fjerne tilgang til blogginnhold når selskapet mottar et rettslig bindende dokument som viser at det aktuelle innholdet krenker lokal lovgivning, eller når innholdet er i strid med MSNs brukerbetingelser, sier Eirik Lae Solberg, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge. Ifølge Solberg vil det nye systemet også sikre global tilgang: — Vi vil bare fjerne tilgangen for brukere i det landet som utsteder pålegget. Hvis blogginnhold blir blokkert i ett land på grunn av nasjonal lovgivning, vil resten av verden fortsatt ha tilgang til innholdet.

- Hva om lokal lovgivning strider mot grunnleggende menneskerettigheter?

— Vi har valgt å være til stede i flere land der ytringsfriheten har dårligere kår enn vi liker. Der må vi forholde oss til lokal lov, uansett hva man måtte mene om den, sier Solberg. Han mener nettgigantene gjennom sin tilstedeværelse i Kina tross alt bidrar til å styrke internettbrukeres muligheter til å ytre seg og motta informasjon.

— Microsoft legger ikke til rette for sensur, sier han.

I rapporten Undermining Freedom of Expression in China (pdf-dokument) hevder Amnesty International at Microsoft skiller mellom begrepene “blokkering” og “filtrering”, og at de med det forsøker å vri seg unna det faktum at Microsofts kinabaserte søkemotor, MSN China, sensurerer søk på politisk sensitive emner. Ifølge undersøkelser Amnesty gjorde i juni i år, blir et stort antall potensielle treff filtrert bort av søkemotoren. I søkeresultatet vises derfor med stor overvekt offisielle sider og andre sider myndighetene har godkjent. Solberg forsvarer også dette med hensynet til lokal lov og sier: — I tilfeller der vi fjerner webadresser fra resultatsiden etter pålegg, legger vi ut en lenke som varsler brukerne om det. Vi blokkerer ikke hele søk.

Amnestys Folkvord står fast ved sitt: — Filtrering er også sensur.

Google – en mørk dag
Googles administrerende direktør Eric Schmidt skrev i en kommentar i Financial Times i mai 2006 at myndigheter verden over, istedenfor å fokusere på hvordan nettet kan kontrolleres, burde konsentrere seg om hvordan man kan gi internettilgang til enda flere. “Gevinsten er en verden hvor ethvert menneske fødes til den samme tilgangen til informasjon, de samme mulighetene til å lære og den samme evne til å kommunisere. Det mener jeg det er verdt å kjempe for.”

Da Google fire måneder tidligere lanserte den kinesiske versjonen av sin søkemotor, Google.cn, omtalte Reportere Uten Grenser det imidlertid som “en mørk dag for ytringsfriheten i Kina”. Søkemotoren er selvsensurerende på linje med Yahoo!s og Microsofts. Google.cn ble lansert som et alternativ til den ikke-sensurerende Google.com som fremdeles er tilgjengelig for kinesiske brukere. Søk i denne må imidlertid passere gjennom myndighetenes “wall of censorship” som både forsinker prosessen og filtrerer resultatene.

Google mente derfor at den nye versjonen ville være et bedre tilbud. “Det å filtrere våre søkeresultater går klart på akkord med hva vi står for (…) Dette var ikke noe enkelt valg, men på sikt tror vi den retningen vi har valgt vil vise seg å være den rette”, skrev Google-rådgiver Andrew McLaughlin på Googles egen blogg i forbindelse med lanseringen. Øystein Alme mener imidlertid at alle de tre selskapene har vist sitt sanne ansikt:

— Jeg har til gode å se at selskapene utøver noen form for idealistisk tenkning. Det er ikke i nærheten av troverdig når de sier at de er bekymret for situasjonen, men at deres tilstedeværelse allikevel er til det beste, sier han.

I motsetning til Yahoo!, som konsekvent følger Kinas lovgivning om sensur, informerer Google sine brukere hvis et søk er blitt sensurert. Google har inntil videre også valgt å ikke lansere Gmail og andre personlige tjenester i Kina. Grunnen er at de ikke føler seg sikre på at selskapet vil kunne gi kinesiske brukere den beskyttelse de har rett på mot innblanding i private anliggender.

— Det er et viktig skritt i riktig retning, sier Gerald Folkvord. Men Amnesty etterlyser enda større åpenhet, som for eksempel en offentliggjøring av en liste over alle søkeord og termer søkemotoren ikke godtar.

Google har ikke villet kommentere sitt engasjement i Kina i denne artikkelen. — Vi kan ikke komme med noen uttalelse i denne forbindelse, da vi dessverre ikke har de ressurser som trengs for å gi slike forespørsler den oppmerksomhet de fortjener, skrev selskapet i en e‑post. Folkvord er ikke overrasket over svaret:
— Saken er ekstremt betent. Selskapene har veldig gode penger å tjene i Kina, men når kundene i Vesten stiller kritiske spørsmål, står inntektsgrunnlaget deres her på spill. De hevder at de ikke gjør noe galt, men har aldri våget å diskutere saken.

Amnesty har gjennom kampanjen “Irrepressible” nylig samlet inn nærmere 60.000 underskrifter mot internettsensur.

Wikipedia – gir ikke etter
I november 2006 ble det mulig for kinesere å søke i Wikipedia på sitt eget morsmål. Den kinesiske versjonen av det populære nettleksikonet ble blokkert av kinesiske myndigheter for et år siden da Wikipedia nektet å føye seg etter myndighetenes sensurkrav.

Andrew Lih, mangeårig forsker i nye medier og journalistikk ved Columbia-universitetet i New York og universitetet i Hong Kong, skrev på sin blogg at myndighetene har innsett at Wikipedia har en grunnleggende nøytral holdning – også til spørsmål kinesiske myndigheter betrakter som sensitive. “Jeg tror konsensus blant kinesiske myndigheter nå er at fordelene ved Wikipedia langt overgår ulempene, og at dette signaliserer deres gryende forståelse av den framvoksende les/skriv-weben som noe gagnlig”, skrev Lih.

Ting tydet altså på at det sorte hullet kanskje ikke er helt uutgrunnelig. Noen uker senere ble imidlertid den kinesiske utgaven av nettleksikonet igjen blokkert.

— Vi har ikke fått noen konkret begrunnelse, sier Chris Nyborg, norsk pressekontakt i Wikipedia. Han tror tilgangen til en rekke artikler om Kina, og ikke minst det korrektivet til den kinesiske omtalen av omverdenen Wikipedia representerer, ble for mye for kinesiske myndigheter.

En sensurert utgave av Wikipedia på kinesisk er imidlertid fremdeles uaktuelt.

— Det er helt klart at det ikke er aktuelt med noen Wikimedia-støttet sensurert utgave av Wikipedia; ei heller utleveres informasjon om brukerne til kinesiske myndigheter, opplyser Nyborg. Wikimedia er stiftelsen som eier Wikipedia.

I lys av historien
Det foregår et kontinuerlig teknologikappløp i Kina. De som vil uttrykke seg fritt, finner smutthull. Når hullene oppdages, tettes de og dissidentene må finne nye veier. Forfatter og tidligere utenriksmedarbeider i NTB og NRK Torbjørn Færøvik, har vært i Kina over 50 ganger og kjenner både det kinesiske folk og det politiske systemet godt. Han sammenlikner internettsensorenes oppgave med å drepe mygg på Finnmarksvidda.

— Myggen kommer hele tida tilbake, og det vil den alltid gjøre. På sikt vil ikke den strenge sensuren være praktisk gjennomførbar, sier han. Det ser han på som svært positivt. Færøvik understreker imidlertid at det er viktig å huske at Kina har tre til fire tusen år med demokratiløs historie bak seg.

— Kinesere flest måler situasjonen sin i forhold til det de har opplevd tidligere. Under Mao måtte folket forholde seg positive og aktive til regimet. I dag kan du gjerne være slapp og likegyldig, men når du formidler din misnøye via internett, oppfattes det som knyttede never og det aksepteres ikke. Men generelt sett kan kinesere ytre seg mer fritt, og de fleste har det materielt sett bedre enn noen gang, sier han.

Velstandsøkningen har medført en voldsom vekst i biltrafikken, her fra Beijing 11. november 2006. (foto: Dan Sloane. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens).

Færøvik legger også vekt på at kinesiske ledere går i et spor ingen andre har gått før dem.

— Med sine 1,3 milliarder innbyggere har de ingen andre å skjele til. De må tråkke sin egen løype. Hvis ting skjærer seg i Kina, får det store følger for hele menneskeheten. Det er derfor i alles interesse at Kina lykkes med det de gjør. Kinas problemer må løses i Kina, ikke andre steder, sier Kina-kjenneren.

— Det er også viktig å ha i bakhodet at ikke all form for sensur nødvendigvis er av det onde. Kinesiske myndigheter bekjemper også kriminalitet og pornografi gjennom sitt sensurregime, informasjon mange også i den vestlige verden anser det som legitimt å sensurere.

Han støtter nettgigantene i at sensurert informasjon på internett er bedre enn at kineserne ikke får tilgang på informasjon i det hele tatt.

— Det er ingen tvil om at selskapene drives av utsikten til kjempefortjeneste, og når det gjelder Kina, har det sin pris. Det er høyst betenkelig at selskapene inngår slike kompromisser. Men kineserne har vært stengt helt inne, derfor er det fantastisk at de får adgang til informasjon av enhver art. Det er i ferd med å åpne seg en ny verden for dem. Det de får i dag, kan være en spore til å gå videre og komme lengre i morgen, sier Færøvik.