EU-regler kan stanse redusert postombæring

EUs postdirektiv inneholder regler om at posten skal leveres ut fem ganger i uka, også i grisgrendte strøk: «The universal service guarantees, in principle, one clearance and one delivery to the home or premises of every natural or legal person every working day, even in remote or sparsely populated areas.» Direktivet er vedtatt av den norske regjeringen, og kan dermed skape problemer for planene om å halvere antall dager med postlevering – planer som truer lokalavisenes distribusjonen i distriktene. Den drastiske reduksjonen i postlevering, og forslaget om alternerende leveringsdager annenhver uke, har fått åtti avisredaktører til å signere et opprop som ber politikerne om å sikre avislevering i hele landet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER OM DIREKTIVET HER (21/11/2018)

KrF øker pressestøtten

Regjeringen har blitt enige med Kristelig Folkeparti om skissen til neste års statsbudsjett. KrF fikk gjennomslag for kravet om å øke pressestøtten, og gir fem millioner ekstra i produksjonstilskudd til mediene. Partiet gir også fem millioner ekstra øremerket samiske aviser.

LES MER HOS KAMPANJE (21/11/2018)

Facebook gir pengestøtte til lokal journalistikk

Facebook har fått stadig sterkere kritikk for sin rolle både når det gjelder politisk propaganda, brukerdata og svekking av avisenes annonseinntekter. Nå ser det ut til at selskapet vil forbedre imaget sitt ved å støtte lokal journalistikk i Storbritannia. Facebook gir 4,5 millioner pund til finansieringen av 80 “trainee”-stillinger i to år. De som blir ansatt skal dekke lokale nyheter på steder som har mistet lokalavisen sin. Hva som skjer når de to årene er omme, er usikkert. Facebooks inntekter i 2017 var på 40,6 milliarder dollar. Overskuddet kom på 15,9 milliarder. 

LES MER HOS GUARDIAN (20/11/2018)

Betalingsvilje på stedet hvil

Brukerbetaling er nå avisenes viktigste inntektskilde, og norske mediebrukere ligger høyt når det gjelder betalingsvilje, men en ny rapport fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) viser at betalingslysten ikke vokser videre. Rapporten er basert på en undersøkelse fra august i år, som også ble gjennomført i fjor. Resultatene viser at andelen som abonnerer på avis er den samme som i 2017, og blant de som ikke abonnerer er det liten betalingsvilje. Samtidig har norske aviser styrket seg som nyhetskilde, mens NRK og Facebook går noe tilbake. 

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Egmont mister Pondus og Lunch

Pondus-skaper Frode Øverli tar med seg den populære tegneserien til det nyopprettede Strand Forlag, startet av tegneserieagent Håkon Strand. Det skriver Dagens Næringsliv (betalt sak) Også Lunch blir med på flyttelasset. Strand har som agent representert både Frode Øverli og Lunch-skaper Børge Lund. 

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Innstramming av pressereglene i Det hvite hus

Det hvite hus har gjenopprettet CNN-reporter Jim Acostas presseakkreditering permanent. Samtidig er det nå bestemt at journalister ikke lenger får stille president Donald Trump oppfølgingsspørsmål uten tillatelse under fremtidige pressekonferanser. Tillatelsen må gis av enten presidenten selv eller hans medarbeidere.

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Disse får innovasjonsstøtte

Som en del av pressestøtten har Medietilsynet delt ut syv millioner kroner i innovasjonsstøtte. Støtten skal bidra til digitalisering i bransjen, og da særlig utvikling og innovasjon i lokale medier. Blant mottakerne er en rekke lokalaviser, men det er også gitt støtte til fellessatsinger i regi av bransjeorganisasjoner som LLA og MBL, og til NTB og Teknisk Ukeblad. 

LES MER HOS MEDIER24 (19/11/2018)

CNN-reporter får pressekortet tilbake – midlertidig

I konflikten mellom Det hvite hus og CNN har nå en dommer pålagt Det hvite hus å gi CNNs reporter tilbake plassen i presselosjen — men bare midlertidig, i påvente av rettssaken. CNNs reporter Acosta ble nektet adgang til presselosjen etter å ha stilt kritiske spørsmål til presidenten. CNN har derfor gått til sak mot Det hvite hus for brudd på presse- og ytringsfriheten. Andre medier, inkludert Fox News, har støttet CNN.

LES MER HOS JOURNALISTEN (19/11/2018)

NRK erstatter nyheter med underholdning

NRKs omlegging av programprofilen på radio vekker reaksjoner. Stadig nye flater med aktualiteter og nyheter ser ut til å bli byttet ut med underholdning eller lettere innhold. Nyhetsprogrammet «Her og nå» er på fredager erstattet av et humorprogram, samtidig som «Her og nå»-redaksjonen får pålegg om å sende stadig mere musikk. Nyhetsmagasinet «Ytring» på søndager er erstattet av et satireprogram. Begrunnelsen er en prioritering av aktualitetsprogrammet «Ukeslutt» på lørdager, som også inneholder stadig mer musikk. «Her og nå» lages av Tyholt-redaksjonen i Trondheim, og en av journalistene er nå bekymret for framtiden. 

LES KOMMENTAR HOS MEDIER24
LES OM OMLEGGING HOS MEDIER24
LES MER HOS AFTENPOSTEN (19/11/2018)

Pressestøtte til fem nye aviser

158 aviser får til sammen 313 millioner kroner i pressestøtte i år. Minerva, Vesterålen Online og Bladet Vesterålen får i år tilskudd for første gang, mens Vestlandsnytt og Setesdølen er tilbake på listen etter å ha vært ute av ordningen noen år. Vårt Land og Dagsavisen, som sammen med Klassekampen har vært de største tilskuddsmottakerne, får vesentlig mindre tilskudd i år på grunn av opplagsfall. Bergensavisen øker tilskuddet fra 25,1 millioner kroner til 29,2 millioner kroner.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS DAGENS NÆRINGLIV (19/11/2018)

NRK vil sette ut IT-driften

Fagforeningene i NRK er bekymret både for ansatte og for fremtidig kvalitet på IT-tjenesten når NRK nå planlegger å sette ut IT-driften eksternt. Ifølge NRKs teknologiplan skal alt som ikke er NRKs kjernevirksomhet vurderes for tjenesteutsetting. Fagforeningene er blant annet i tvil om NRKs flere tusen ansatte vil kunne få like rask IT-hjelp fra eksterne selskaper som de får i dag. Rikskringkasteren har i dag mellom 30 og 40 IT-ingeniører.

LES MER HOS JOURNALISTEN (19/11/2018)

VGTV satser på e‑sport

Harald Strømme har etter avgangen fra TVNorge bygget opp e‑sportselskapet Good Game, med turneringen Telenorligaen som høydepunkt. Nå skal VGTV sende finalen i turneringen live fra Lillehammer. E‑sport er spådd stor vekst de neste årene, blant annet i en Goldman Sachs-rapport om utviklingen i den nye sportsgrenen. 

LES MER HOS KAMPANJE
SE GOLDMAN SACHS’ PRESENTASJON HER (16/11/2018)

Mer FM-bråk i Oslo

Radio Metro har fått pålegg av både Medietilsynet og Nkom om å slutte med FM-sendinger som kan tas inn i Oslo. Bakgrunnen er at P4 og Radio Norge har bidratt til finansieringen av DAB-nettet mot at FM stenges helt i det attraktive Oslo-området. Daglig leder for Radio Metro, Svein Larsen, har engasjert stjerneadvokat for å kunne fortsette sendingene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (16/11/2018)

Facebook feilinformerte om valgpåvirkning

Facebook skal aktivt ha feilinformert om russisk innblanding i presidentvalget i USA. Ifølge New York Times uttalte Mark Zuckerberg seg mot bedre vitende da han i 2016 benektet russisk bruk av Facebook, ettersom selskapet allerede hadde samlet inn beviser om slik bruk. Facebook skal også ha brukt et PR-byrå til å «snakke ned» kritikere og konkurrerende selskaper. Informasjonen er basert på intervjuer med ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (16/11/2018)

Bekymret for kildevernet etter forslag om ny e‑tjenestelov

Forslaget til ny e‑tjenestelov har vakt reaksjoner i det norske pressemiljøet. Dersom Etterretningstjenesten får lagre metadata – f. eks innhold i e‑poster – i 18 måneder, vil det potensielt kunne føre til overvåking av journalister og deres kilder. Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag er bekymret for hvordan det nye lovforslaget vil påvirke kildevernet. For å få tilgang på innhold i en e‑post må E‑tjenesten ha godkjennelse fra en domstol. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (16/11/2018)

Færre nordmenn deler og liker nyheter i sosiale medier

Deloittes ferske medievaneundersøkelse viser at nordmenns nyhetsvaner i sosiale medier er i endring. Til tross for at andelen som oppgir sosiale medier som sin hovednyhetskilde øker – fra 10 prosent til 12 prosent av befolkningen –, ser man en nedgang av de som oppgir at de trykker «like» på nyhetsartikler. Også antallet som kommenterer på nyhetene går ned. Ifølge Deloitte-rådgiver Joachim Gullaksen vegrer mange seg for å dele meninger på sosiale medier ettersom reaksjonene i kommentarfeltet kan være harde.

LES MER HOS MEDIER24 (16/11/2018)

Senterpartiet vil forlenge FM-konsesjonene

Senterpartiet har i Stortinget fremmet et forslag om å la lokalradioene være på FM-nettet til 2031. Mediepolitisk talsperson i Sp, Åslaug Sem-Jacobsen, frykter at mange av lokalradioene ikke har råd til å gå over på DAB innen 2021, og partiet vil forhindre at flere stasjoner må legges ned. Forslaget får ikke støtte hos Arbeiderpartiet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (16/11/2018)

TV 2‑avtale kan svekke lokalkontorene

TV 2s lokalkontorer rundt om i landet har ventet i spenning på nye midler og stillinger etter at TV 2 inngikk sin avtale med staten, som innebærer 135 millioner i støtte. Men nå er skuffelsen stor etter at TV 2s ledelse har informert om at det må ansettes to ved hovedkontoret i Bergen for hver ny ansatt ved lokalkontorene, skriver Medier24 (M24+). Årsaken er at avtalen har en betingelse om at minst halvparten av de redaksjonelt ansatte skal ha sitt arbeidssted ved hovedredaksjonen i Bergen. Underliggende betyr det også at nye ansatte ved lokalkontorene vil kunne gå på bekostning av stillinger i Oslo. 

LES MER HOS ITROMSØ (15/11/2018)

25 000 avisabonnenter kan bli ofret

Medienes egne avisbud vil overta Postens utdeling av aviser i grisgrendte strøk via sitt felles distribusjonsselskap Helt Hjem. Det kommer frem i et kompromissforslag Mediebedriftenes Landsforening har spilt inn overfor samferdselsministeren. Utfordringen ligger i prislappen: Beregninger gjort av MBL viser at kostnaden blir rundt en halv milliard kroner årlig — som er like mye Posten vil spare på sin omstilling. Derfor foreslås det å kutte ut 15 prosent av de dyreste abonnentene – som tilsvarer rundt 25 000 –, i særlig spredtbygde strøk i Finnmark, Nordland og på Vestlandet. Finnmarken står i fare for å miste 4,6 millioner kroner i inntekter dersom budruten faller ut. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (15/11/2018)

Lisens erstattet av avgift i Sverige

I Sverige har nå Riksdagen bestemt at TV-lisensen skal byttes ut med en avgift på personnivå, som skal betales via skatteseddelen. I stedet for 2400 svenske kroner per husstand, skal hver svenske betale én prosent av inntekten sin — maksimum 1300 kroner per år – uavhengig av om vedkommende har TV eller radio. Personer med svært lav inntekt betaler redusert sats. På denne måten må også de som kun bruker SVT eller Sveriges Radio på nett betale for tilbudet. Også i Norge er det bestemt at lisensen skal bort, men det er ennå ikke klart hva den skal erstattes med. 

LES MER HOS KAMPANJE (15/11/2018)

Fox News støtter CNN

Nyhetskanalen Fox News er vanligvis en av president Trumps støttespillere, og er en av få nyhetsmedier han ikke skjeller ut for «fake news». Nå går Fox News aktivt ut og støtter CNN i saken om utestenging fra presselosjen i Det hvite hus. CNNs journalist Acosta ble fratatt tilgang til presselosjen etter å ha stilt kritiske spørsmål til presidenten. CNN valgte å saksøke presidenten og flere av hans rådgivere for brudd på grunnlovens regler om presse- og ytringsfrihet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/11/2018)

Fire journaliststudenter ved Universitetet i Bergen har nå tatt Isungset og presseforskerne på ordet og formulert en Vær Dristig-plakat. Men hva vil det si for en journalist å være dristig?

– Det handler om å gå mot strømmen, og ikke bare godta alt som er opplest og vedtatt, sier Paul André Sommerfeldt.

– Man blir lett sittende fast i rutinene. Man må tørre å komme litt ut av sin egen komfortsone, sier Katrine Nordanger Mjelde.

Vær Varsom-plakaten fokuserer mest på overtramp, og ikke på unnlatelser. Dermed ivaretar den bare en del av etikken. Ingen felles for å ikke oppfylle samfunnsoppdraget. I boken «Etikk for journalister» skriver Svein Brurås at unnlatelsessynden trolig er pressens største synd. For eksempel uttalte Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle i fjor at den «største unnlatelsessynden for norsk presse er at vi på 80- og 90-tallet var så redd for rasisme at vi unnlot å ta opp det problematiske.»

– Vi mener ikke å være dristig for å bryte Vær Varsom-plakaten. De to plakatene skal eksistere sammen, sier Johanna Magdalena Husebye.

– Dristig er ikke det samme som å være hensynsløs og uredelig, legger Robert Nedrejord til.

De fire journaliststudentene har alle noen få års erfaring fra sommerjobber, vikariater og deltidsjobber i ulike medieredaksjoner.

– Vi kjenner oss litt igjen i beskrivelsene av det som vi selv kritiserer. Vi blir gjerne kastet inn i rutinene når vi er ferske, og tør ikke å utfordre. Så vi tenkte det som en utfordring til oss selv. Vi ønsker å være så gode journalister som mulig, sier Johanna Husebye.

De har formulert journalistikkens Vær Dristig-plakat. Fra venstre: Johanna Magdalena Husebye, Paul André Sommerfeldt, Robert Nedrejord, Katrine Nordanger Mjelde. Foto: Julie Helene Günther

Til kilden

Mer konkret knyttes dristighet til arbeid med kilder og opp mot egen redaksjon. For eksempel handler det om å variere kildebruken.

– Vi blir ofte henvist videre til den som pleier å uttale seg. Men vi vil heller snakke med de som sitter nærmest saken, selv om de ikke er like medievante. Det er jo en svakhet om man slutter å søke etter kilder, sier Johanna Husebye.

– Vi tenker også på å få med grupper som vi ser lite av, for eksempel flyktninger og innvandrergrupper, sier Paul André Sommerfeldt.

Kildene styrer

En beslektet utfordring er å være kritisk til informasjon som kommer fra de medieerfarne kildene. Om kildene forsøker å manipulere saken, så kan det tas med i dekningen.

– Vi må ikke godta svar som ikke handler om saken. Om de roter seg bort i grøten, så kan vi sitere dem korrekt på det. Da er vi åpne med publikum om at det er sånn det fungerer, sier Katrine Mjelde.

Noen kilder kommer også med en fiks ferdig vinkling som de ønsker at journalisten skal fokusere på.

– Men du skal skrive om det som er mest interessant for samfunnet. Kulturministerens folk vil gjerne at du skal skrive om at kulturministeren besøker TV 2, men for samfunnet så er TV 2s rolle som allmennkringkaster mer interessant, sier Robert Nedrejord.

Kildenes mellomledd og sosiale medier

Mange av de etablerte kildene ønsker kun å gi svar via en informasjonsrådgiver eller lignende mellomledd. Hva gjør man da?

– Bruker andre kilder. Jeg sier ikke at det er enkelt, men vi har blitt litt vant til at det er sånn det gjøres. Vi kan utfordre oss litt på å ikke godta at det er sånn det fungerer, sier Johanna Husebye.

En annen utfordring er at flere foretrekker å bruke sosiale medier, fremfor å gå via en nyhetsredaksjon. Trond Giske, Kristian Tonning Riise og Ulf Leirstein brukte Facebook for å annonsere at de trakk seg fra sine verv. Sylvi Listhaug bruker sosiale medier aktivt, og en får iblant inntrykk av at det står mer i avisene om hva Donald Trump skriver på Twitter enn hva han gjør politisk.

– Man må prøve å unngå SoMe-støyen. Selv om det står mye om hva Trump skriver på Twitter, så er det også mange amerikanske journalister som skriver gode saker om amerikansk politikk, sier Robert Nedrejord.

Sosiale medier kan også være en kilde til gode saker.

– Da gjelder det å basere seg på flere kilder. Om politikere eller andre skriver noe på sosiale medier, så kan vi utfordre dem på det, og bruke det i det journalistiske arbeidet, sier Johanna Husebye.

– Det de skriver på sosiale medier er jo filtrert og er polert akkurat slik de vil det skal komme ut, så vi kan ta det derifra, legger Paul André Sommerfeldt til.

Gå mot strømmen

I fellessaker som får stor oppmerksomhet i mange mediekanaler samtidig, påpeker de at en må være ekstra kritisk til informasjon fra andre redaksjoner eller nyhetsbyråer du ikke selv har gjennomgått.

– En byråsak som mange aviser har plukket opp, kan ha feil og mangler som bare blir brakt videre. Men noen aviser er flinke til å stoppe opp litt og tenke over om det er noe de har gått glipp av, og sjekke opplysningene. Det er også et varsomhetsmoment; man skal ikke ukritisk viderebringe saker fra andre mediekanaler, sier Robert Nedrejord.

Å gå mot strømmen innebærer også å ikke unnlate å skrive om det vonde. For eksempel slik at selvmord ikke blir underkommunisert som den vanligste dødsårsaken blant unge voksne.

– Det er også en del av virkeligheten. Ved ikke å omtale det, bidrar vi til å dekke over en del av virkeligheten, sier Johanna Husebye.

Midlertidig dristighet

I en nyhetsredaksjon preget av tidspress, konstant deadline og presset økonomi går de inn for at journalistene skal legge bort saker som ikke har nyhetsverdi, be om mer tid til research på viktige saker, og si ifra internt og offentlig om feil og mangler. Hvordan kan en vikar eller en frilanser stille slike krav til redaktøren sin?

– Vil de ikke ha god journalistikk, da? Det er så klart ikke lett å stille sånne krav når man er deltidsansatt, men noen må jo si det. Vi skal jo si ja til redaktøren, men vi kan også si «ja, men skal vi ikke bruke litt mer tid på saken, vinkle det på en annen måte», sier Johanna Husebye.

– Det lett å tenke at man bare er vikar, så da er det bare å skrive kjappe ting og få det ut. Men vi må ha noen idealer som ligger der, selv om vi ikke klarer å følge dem bestandig, sier Paul André Sommerfeldt.

I juni kommer regjeringens stortingsmelding om NRK, og den tradisjonelle lisensmodellen bør absolutt diskuteres og vurderes i den digitale tidsalder. Bordet er dekket for debatt. Men når ubehagelige fakta gjemmes under duken, og en kun vil snakke om empiri som til enhver tid støtter opp om eget grunnsyn, preges samtalen av ideologiske fronter framfor tilgjengelig kunnskap.

Foto: NRK beta cba

Hva nå for nrk.no?

Hovedproblemet er dette: Løvaas avfeier to nye, grundige og bevisbaserte undersøkelser, og kaller dem for «bare tull». Hvorfor? Jo, rapportene «gjenspeiler ikke virkeligheten». Derimot fester Løvaas sin fulle tillit til en bransjeintern spørreundersøkelse fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Denne spørreundersøkelsen har tydeligvis gjenklang i Løvaas’ virkelighetsforståelse. Journalistene burde stilt det ekstra lille oppfølgingsspørsmålet: «hva er det som gjør at han stoler så mye på den ene undersøkelsen, og ikke de andre?»

Han er ikke alene. Fra tidsskriftet Minerva svarer redaktør Kristian Meisingset lynraskt på Løvaas’ utspill, og går enda et hakk lenger: NRK bør legge ned hele sin nettavis. Dette har Meisingset argumentert for før. Da kalte han rapporten fra forskningsmiljøet SNF ved Norges Handelshøyskole «skuffende svak» – uten å spesifisere dette ytterligere. I sitt nye utspill nevner han at en mulig grunn til at SNF-rapporten kommer fram til motsatt konklusjon av han selv, kan skyldes metode. MBLs rapport derimot, ser Meisingset ingen grunn til å problematisere. Det er sikkert ikke med vilje, men en slik oppstilling er en slapp håndtering av kilder, på grensen til det uredelige.

Selv er nemlig både Meisingset og Løvaas helt blinde for metodebruken i MBL-undersøkelsen de begge stoler på. Det er her argumentene og bevisene strekkes så langt at det ikke bare knaker i sammenføyningene, men virkelig spruter i skruer og metall. Utvalget bak undersøkelsen, under ledelse av Polaris-styreleder Bernt Olufsen, konkluder bastant: Rikskringkasteren er i ferd med å bli for dominerende i den norske mediebransjen.

Denne påstanden baserer utvalget på en gjennomgang av NRKs posisjon i mediemarkedet, som viser det vi alle vet: NRK er – som seg hør og bør – store, også på nett. Dette er helt i tråd med NRK-plakaten, sist revidert i 2007, som nettopp pålegger NRK å «utvikle et attraktivt, lisensfinansiert tilbud på nye medieplattformer». Men hva som menes med for dominerende, og hvordan NRKs tilstedeværelse på nett har skapt en usunn konkurranse med de private aktørene, står ubesvart. En surveyundersøkelse som blant annet viser at 7 av 10 i norske mediehus ser på NRK som en konkurrent eller en utfordring, står fram som utvalgets eneste nye empiriske bidrag. I kvalitet og grundighet kan den ikke sammenliknes med de to andre, som Meisingset og Løvaas er raske til å avfeie.

At flertallet i norske mediehus (undersøkelsen forteller ikke noe om hvem som har svart, om det er journalister, redaktører, eller direktører) oppgir at de opplever NRK som en konkurrent er data man bare kan strekke til et visst punkt. Det er en forskjell på noens egenrapporterte oppfatning av virkeligheten som man får gjennom spørreskjema, og en observert virkelighet. Det at noen mener at NRK har en uheldig effekt, eller er konkurransevridende, betyr ikke at NRK faktisk har slike effekter.

Dessuten burde det ikke være oppsiktsvekkende at en slik undersøkelse nettopp finner ut at NRK oppfattes som en konkurrent. Det viktige spørsmålet her har alltid vært om hvorvidt denne konkurransen er skadelig – og det har man ikke grunnlag for å påstå med de bevisene man har. Det er trist å se slik selektiv virkelighetsoppfatning. Men tristere er det at to grundige, evidensbaserte rapporter avfeies som tøv. Løvaas spør filosofisk på Twitter: «Hva når forskningen ikke er entydig, og virkeligheten er annerledes?» Tristest er den implisitte påstanden i utsagnet — at forskere ikke forholder seg til virkeligheten.

Løvaas og Meisingset minner stadig mer om Harald Heide-Steen Jr. sin udødelige figur, ubåtkapteinen, som hardnakket ror, nekter og forsøker å bortforklare det åpenbare faktum at han har gjort noe galt: parkert ubåten i norsk farvann. «Vi kan jo ikke se den grense under vann!» I dagens situasjon er det ikke et overtramp, men en enkel observasjon som ligger til grunn: Man har ikke belegg for å påstå at NRK truer mediemangfoldet, eller at NRK har en uheldig konkurransevridende effekt. Men man kan tydeligvis ikke så lett se fakta hvis man er for opptatt av å få den til å passe med en konklusjon man har gjort seg opp om på forhånd.

Høyre har rett i at nye medievaner må føre til en ny og moderne mediepolitikk. Men en moderne, plattformtilpasset mediepolitikk må ta NRK med på lasset. At rikskringkasteren ikke har noe å gjøre på internett – som Løvaas går langt i å indikere, og som Meisingset uttrykker eksplisitt – er omtrent en like konservativ idé som at norske aviser bare skal eksistere på papir.

NRKs mandat er å fremme den offentlige samtalen, slik at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. Nettopp derfor må ikke NRK vingeklippes, men tillates å være til stede – bredt, flermedialt og stadig i forandring.

De omtalte rapportene kan leses her:

Hva nå NRK?, MBLs utvalgsrapport.
Konkurransemessige virkninger av noen utvalgte NRK-tjenester, SNF-rapport 2/15
Analyse av modeller for finansiering av NRK AS, Menon-publikasjon 33 2014