Google og Facebooks markedsmakt etterforskes i Storbritannia

Det britiske konkurransetilsynet skal granske annonsemarkedet på nett, med fokus på Google og Facebook. Det er spesielt disse to selskapenes bruk av folks persondata til å skaffe seg dominerende posisjoner i annonsemarkedet som vil stå i fokus. Granskingen skal både se på om selskapene har misbrukt posisjonene sine i forhold til brukerne og overfor konkurrentene. Prognoser spår at Google og Facebook vil kontrollere mer enn 70 prosent av det digitale annonsemarkedet i Storbritannia i 2020, noe som gjør det svært vanskelig for andre aktører å ta opp konkurransen.

LES MER HOS GUARDIAN (04/07/2019)

Falske tekster via kunstig intelligens når nytt nivå

Menneskespredte falske nyheter har vært i søkelyset i lang tid. Nå øker bekymringen over at roboter og ulike tekstgeneratorer kommer til å bli brukt til å spre falsk informasjon. Den siste tiden har det vært en enorm utvikling innen roboter og andre AI-verktøys språklæring. GPT‑2, en maskinlært språkgenerator skapt i en av verdens ledende AI-laber, kan skrive hele avsnitt basert på kun én setning. Det finnes allerede flere eksempler på at falske “robot”-tekster er publisert i ulike nettforum.

LES MER HOS THE GUARDIAN (04/07/2019)

Momsfritak for fagpressen ikke innfridd

Etter at kulturministeren i fjor lovet fagpressen momsfritak på digitale plattformer, har bekymringen vokst rundt hva fritaket egentlig ville innebære. Finansdepartementets forslag har dreid seg om momsfritak på digitale versjoner av trykte fagblader, med krav om nummererte utgaver som ikke blir oppdatert. Nå er ny forskrift klar, og fagbladene er svært skuffet. Momsfritaket vil ikke omfatte det samme som for avisene, nemlig løpende oppdaterte nyheter på nett, men i stedet gjelde en form for statisk, nummerert digital utgave.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN
SE NYE REGLER HER (04/07/2019)

NRK og TV 2s markedsandeler øker

Ifølge Kantar TNS sin nye TV-måling TVOV, så nordmenn litt over to timer direktesendt TV daglig i første halvår 2019. Dette er tilsynelatende en nedgang sammenlignet med 2018, men siden TVOV omfatter hele befolkningen 10–79 år, og ikke bare de med TV-apparat som er 12 år og eldre, kan ikke seertallene sammenlignes direkte med 2018-målingen. I aldergruppen 20–49 år går TV-seingen enda mere ned, men dette er aldergruppen hvor færrest har TV, og sammenligningsgrunnlaget med 2018 er tilsvarende dårlig her. Samtidig øker NRK og TV 2s markedsandeler, mens Discovery går tilbake – sannsynligvis på grunn høye OL-tall i fjor. 

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER OM TVOV HER (02/07/2019)

Datatilsynet konkluderer med lovbrudd for Høyre

Datatilsynet har i over et år gransket Høyres såkalte «100-timers»-kampanje som partiet hadde på Facebook dagene før stortingsvalget i 2013. Medlemmer i Høyre ble oppfordret til å bruke en app som rangerte og kartla deres Facebook-venner etter hvor sannsynlig det var at de ville stemme Høyre. Partiet har selv lagt seg flat. Datatilsynet har nå konstatert lovbrudd. Høyre blir derimot ikke bøtelagt, ettersom saken er foreldet.

LES MER HOS NRK (02/07/2019)

Russlands blokkering av The Barents Observer til retten

Avisen The Barents Observer, som har hovedkontor i Kirkenes, har siden februar vært blokkert i Russland etter at avisen nektet å slette et intervju med en homofil samisk mann. Medietilsynet i Russland mener saken bryter med russisk lov ved å omtale selvmord og selvmordsmetoder. Nå skal saken tas opp i det russiske rettssystemet, med pengestøtte fra menneskerettighetsorganisasjonen ADC Memorial.

LES MER HOS JOURNALISTEN (01/07/2019)

Netflix frir til allmennkringkasterne

Netflix-sjef Reed Hastings var invitert til årsmøtet i Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) i Oslo torsdag. Der lanserte han Netflix som samarbeidspartner for de europeiske allmennkringkasterne. Men rettigheter er et vanskelig spørsmål i et slikt samarbeid, siden Netflix også vil ha de nasjonale visningsrettighetene til dramaproduksjoner etter en viss tid. Dette er betingelser blant annet NRK ikke kan gå med på.

LES MER HOS KAMPANJE (28/06/2019)

Aftenposten ansetter ny kulturredaktør

Da Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim sluttet i avisen i vår, gikk spekulasjonene høyt om at Aftenposten ville legge ned kulturredaktørstillingen. Bakgrunnen var nedprioriteringen av kulturstoff i en rekke aviser de siste årene. Men nå er Cecilie Asker, med lang fartstid fra kulturfeltet, ansatt i jobben. I tillegg er Frank Rossavik ansatt som kulturkommentator.

LES MER HOS JOURNALISTEN (28/06/2019)

Strømmelandskapet i ferd med å splittes

Når både Disney, Apple og andre rettighetshavere lanserer sine egne strømmetjenester, vil en rekke serier og filmer forsvinne fra markedslederen Netflix. Det vil føre til at ivrige seere må tegne stadig flere abonnement for å sikre seg tilgang til sitt foretrukne innhold. Derfor kan TV-strømming bli dyrere for hver enkelt konsument. Enkelte går så langt som å si at strømme-TVs gylne dager er over.

LES MER HOS THE GUARDIAN (28/06/2019)

NHST kjøper hele Fiskeribladet

NHST Global Publications har kjøpt alle aksjene til avisen Fiskeribladet. Fra før av eide NHST 66,6 prosent, mens de resterende aksjene var eid av Norges Råfisklag. Fiskeribladet har 28 ansatte, og har hovedkontor i Bergen. NHST er eier av Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (28/06/2019)

Eksterne utredninger for å vurdere Dagbladets pressestøtte

Medietilsynet skulle behandle Dagbladets søknad om pressestøtte før sommerferien, men behandlingen er nå utsatt til høsten. Medietilsynet har nå bestilt to eksterne utredninger fra rådgivningsselskapet BDO og Høgskulen i Volda for å vurdere hvorvidt avisen kvalifiserer seg til pressestøtte. Basert på Dagbladets brutto kostnader som er oppgitt i søknaden, kan avisen få 25 millioner kroner i støtte. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/06/2019)

Forslag om momsfritak slaktet

Medienes bransjeorganisasjoner slakter forslaget til momsfritak for elektroniske tidsskrifter. I forslaget har Skattedirektoratet tatt utgangspunkt i at fritaket skal ligge tettest mulig på det som gjelder for trykte tidsskrifter. Det stilles krav om at det må finnes en papirutgave, at tidsskrifter på nett må være nummererte, ha faste utgivelser osv. Forslaget er dermed fullstendig i strid med regjeringens mediepolitikk som oppmuntrer til digitalisering av mediene.

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/02/2019) 

Oppfordrer til varsling hos teknologiselskapene

Varslere har hatt stor betydning for avsløringene som har kommet om Facebook og Googles etiske overtramp og brudd på personvern. Nå har bevegelsen Fight for the Future laget en egen løsning som varslere i slike selskaper kan bruke for å si fra om forhold som ikke tåler dagens lys. SecureDrop skal gjøre det trygt å sende varsler til medier eller andre organisasjoner, og det er også lansert en kampanje for å få flere ansatte til å si fra. 

LES MER HOS GUARDIAN (20/02/2019)

The Barents Observer blokkert i Russland

Russland har blokkert tilgangen til avisen The Barents Observer som følge av at avisen ikke vil fjerne et portrettintervju med en homofil samisk mann. Det russiske medietilsynet påstår det er omtale av selvmord i intervjuet som står bak kravet om sletting. The Barents Observer publiseres på engelsk, russisk og nå også på kinesisk.

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/02/2019)

Schibsted og Viafree med samarbeid om videoannonser

Schibsted og Nent (MTG) skal samabeide om digitale videoannonser. Konkret går samarbeidet ut på at Schibsteds VGTV slår sammen en stor del av det digitale videovarelageret med gratistjenesten Viafree. De to mediehusene skal teste annonsesamarbeidet under våren, og det er særlig i tilknytning TV 3‑programmet Paradise Hotel. I dagens digitale videomarked er Youtube den store vinneren i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE (19/02/2019)

Vice legger ned Oslo-kontoret – nedbemanner globalt

Tre år etter at det internasjonale mediekonsernet Vice åpnet innholdsbyrået Virtue i Oslo, legges norgeskontoret ned. Konsernet skal kutte ti prosent av staben globalt, som innebærer 250 ansatte. Vice skal bestå i København, som blir det eneste kontoret i Norden. Disney investerte 400 millioner dollar i Vice i 2015, men skrev i november ned sin investering i 157 millioner dollar. 

LES MER HOS KAMPANJE (19/02/2019)

Kontakt mellom Trump-rådgiver Roger Stone og WikiLeaks

Spesialetterforsker Robert Mueller, som etterforsker russisk innblanding i presidentvalget i 2016, kan bekrefte kontakt mellom Trump-rådgiver og mangeårig venn Roger Stone, WikiLeaks og Guccifer 2.0 – et nettalias brukt av den russiske militære etterretningen GRU. Det melder CNN. Stone er tiltalt blant annet for å ha løyet til Kongressen og motarbeidet rettsvesenet i forbindelse med tilknytningen til WikiLeaks. Stone har nektet for å ha vært i kontakt med WikiLeaks angående lekkasjen av Hillary Clintons e‑poster. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/02/2019)

WikiLeaks i tvilsomt lys

Etterforskningen av Trump i forbindelse med anklager om samarbeid med Russland i valgkampen, har avslørt kontakt mellom en av Trumps nære rådgivere og WikiLeaks. WikiLeaks spilte en viktig rolle i det amerikanske valget da organisasjonen lekket en stor mengde av Hillary Clintons e‑poster. Underveis har det vært stilt spørsmål om lekkasjen kunne koples til Trumps valgkamp eller Russland forsøk på å påvirke valget. Etterforskningen skal også ha avslørt kontakt mellom rådgiveren og russisk etteretning.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS REUTERS (18/02/2019)

SV foreslår ny pressestøtte

SV vil foreslå en ny pressestøtteordning som bedre skal tilpasses digitale medier. Partiet vil ha en ordning som baserer seg seg antall redaksjonelle stillinger, i stedet for antall abonnenter eller opplag. Det innebærer at også gratisaviser kan få støtte. Den nye ordningen foreslås som et tillegg til dagens produksjonstilskudd, og skal ikke stille like strenge krav til det redaksjonelle innholdet.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/02/2019)

Barnebøker topperutlånslistene

90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker det siste halve året er barnebøker. Ifølge leder for Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, må lesekampanjen Sommerles få mye av æren. Det er en landsomfattende lesekampanje for barn, startet av Vestfoldbibliotekene i 2012, som gir poeng og premier. Statistikken omfatter utlån hos Bibliofil-biblio­tekene i Norge, som dekker 60 prosent av befolkningen.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/02/2019)

Robotjournalistikk ga MittMedia abonnementsvekst

Det svenske lokalaviskonsernet MittMedia har hatt stor suksess med sine robotjournalister. Med fokus på boligsalg, har robotjournalistikken sanket inn 1000 nye digitale abonnenter. Robotene spesialiserer seg på persontilpasset boligstoff fra nærområdet. Konserne produserer ukentlig rundt 480 slike saker. 

LES MER HOS DIGIDAY (15/02/2019)

Dårlige tider i NHST

Driftsregnskapet til NHST, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, endte med underskudd i 2018. Omsetningen falt, og det er annonseinntektene som svikter. Abonnementsinntektene økte med syv prosent. For Dagens Næringsliv og Morgenbladet kompenserer ikke økte brukerinntekter for fallet i annonseinntektene. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (15/02/2019)

Bedre resultat i Bonnier

Bonnier økte driftsresultatet med nesten 200 millioner i 2018, men den delen av selskapet som tjener mest penger er på vei til å selges. TV4 fikk et driftsresultat på 1,4 milliarder, men ble i 2018 avtalt solgt til Telia. Salget er under behandling hos svenske konkurransemyndigheter. Magasin- og ukebladdelen av Bonnier gjør det langt dårligere, og bokhandelkjeden Adlibris går med underskudd. Bonniers aviser har økt omsetningen, men kjøpet av lokalavisene i konkurstruede MittMedia i 2019 vil neppe gi pluss i regnskapet med det første. Bonniers sluttresultat i 2018 endte i minus.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER OM TV4 (15/02/2019)

Stor vekst i digitale brukerinntekter i Polaris

I siste kvartal av 2018 økte inntektene fra digitale abonnement hos Polaris økte med 44 prosent – til over 64 millioner kroner. Driftsinntektene endte på 405 millioner kroner. Totalt økte abonnementsinntektene med seks prosent, og de digitale abonnementsinntektene kompenserte for nedgangen i papirinntektene. I løpet av året fikk aviskonsernet mer enn 6000 nye abonnenter. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/02/2019)

Bloggnettverket United Influencers doblet resultatet

Den norske delen av markedsføringsbyrået og bloggnettverket United Influencers økte i fjor omsetningen, og endte med en nær dobling av resultatet – fra 1,2 millioner kroner i 2017 til 2,2 millioner i fjor. United Influencers har rundt 30 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Stockholm og Gøteborg. Selskapet representerer blant annet Sophie Elise.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (15/02/2019)

New York Times tar pause fra Snapchat

Storavisen New York Times har ikke publisert innhold på sin Snapchat Discover-plattform siden desember 2018. Avisen skal tilsynelatende ikke slutte å bruke Snapchat, men holder på å utvikle nye ideer for hvordan de best kan nå unge lesere med innholdet sitt på det sosiale mediet. CNN forlot Discover i 2017, men vendte tilbake til Snapchat med lanseringen av Curated Our Stories – et verktøy som lar mediehusene lage innhold basert på Snapchat-brukeres innlegg. Snapchat opplever ikke lenger brukervekst, men omsetningen går oppover. 

LES MER HOS DIGIDAY (15/02/2019)

Britisk utredning vil ha statsstøtte til lokale nyhetsmedier

En uavhengig utredning i Storbritannia anbefaler offentlig støtte for å redde nyhetsdekningen lokalt. Dame Frances Cairncross ble i fjor utnevnt av regjeringen til å utrede kvalitetsjournalistikkens framtid. I den ferske rapporten beskrives den elendige forfatningen britiske lokalaviser er i, og hvor viktig lokal nyhetsdekning er for demokratiet. I tillegg til subsidier og momsfritak anbefaler rapporten en gransking og regulering av Google og Facebooks dominerende posisjon i annonsemarkedet.

LES MER HOS GUARDIAN (14/02/2019)

Schibsteds digitale abonnementsinntekter tredoblet

Schibsted-avisenes inntekter fra digitale abonnement er tredoblet i løpet av fire år, melder konsernet. Samtidig viser kvartalsrapporten for 2018 at VG for første gang har passert en milliard i digital årsomsetning. Dermed er inntektene fra nett større enn fra papir. Også abonnementsavisene har økt de digitale inntektene sine. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES KVARTALSRAPPORTEN HER (14/02/2019)

EU enige om regler for opphavrett

EUs mye omtalte direktiv for opphavsrett på nettet blir nå trolig en realitet etter at EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs medlemsland kom til enighet denne uken. Målet har vært å sikre at opphavsrettshavere får betalt når fotografier, videoer, musikk osv. deles på nettet. Flere har hevdet at de nye reglene innebærer en form for sensur på nettet, da de i teorien kan fremtvinge teknologi som gjenkjenner innhold som er beskyttet av opphavsrett på sider som Youtube og Facebook – som dermed blir automatisk filtret vekk slik at videoplattformene slipper å betale. Det er særlig artikkel 13 som har skap debatt. Les mer om den her. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/02/2019)

Monster produserer ny norsk serie for Netflix

Netflix helfinansierer sin andre norskspråklige serie, Blodtur, og det er Monster som skal stå for produksjonen. Serien er i sjangeren horror, og skal bestå av seks ulike fortellinger. Manusforfatter bak norske Maniac, Kjetil Indregard, har utviklet serien sammen med regissører Atle Knudsen og Geir Henning Hopland samt det kreative teamet i Monster Scripted.

LES MER HOS KAMPANJE (14/02/2019)

Seks journalister i fengsel på livstid

Til tross for økende kritikk for brudd på ytringsfriheten og arrestasjoner av tyrkiske journalister, har en ankedomstol i Istanbul opprettholdt en dom på livstid for seks journalister. Journalistene er dømt for å ha stått i ledetog med president Erdogans erkefiende, Fetullah Gülen. De er blant annet anklaget for å ha sendt ut signaler til underbevisstheten om at Erdogan måtte styrtes, fordi de diskuterte et mulig kupp på tyrkisk TV. Dommen beskrives av Reportere uten grenser som juridisk lynsjing. Alle seks journalister har jobbet i medier som støtter opposisjonen i Tyrkia.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES TIDLIGERE OMTALE HOS AFTENPOSTEN (03/10/2018)

EU åpner for lavmoms på elektroniske publikasjoner

EU har bestemt at enkeltland kan ta i bruk lavere momssatser på elektroniske publikasjoner som har lav eller null moms i fysisk utgave. Vedtaket er bare midlertidig, i påvente av en grundigere gjennomgang av momsreglene i forhold til digital utvikling. Men i vedtaket står det lite som definerer hva som skal regnes som elektroniske publikasjoner. I Norge har Finansdepartementet holdt fast på at et momsfritak for elektroniske utgaver av fagblader bare skal gjelde PDF-utgaver av de fysiske bladene, og ikke nettutgaven.

LES MER HOS EU
LES MER HOS MBL (03/10/2018)

Strømmesuksessen uteblir for Skavlan på TV 2

Som del av TV 2s digitale satsing legges både episoder og eksklusive nettklipp av Skavlan ut på TV 2 Sumo. Strømmetallene er derimot ikke høye: Første episode av Skavlan er strømmet 15 000 ganger, og de andre videoene har alle lavere strømmetall. Til sammenligning er første episode av Lindmo strømmet 49 000 ganger hos NRK. Glenn Engebretsen i Group M tviler på at Skavlan blir en strømmevinner. Han peker på at snittseeren er 50 år og følgelig har andre seervaner enn den yngre delen av befolkningen.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (03/10/2018)

NTB får støtte av Amazon til bildegjenkjenning

Det norske nyhetsbyrået NTB har mottatt i overkant av 200 000 norske kroner fra Amazon Web Services (AWS) til et prosjekt om automatisk bildegjenkjenning. Det innebærer blant annet at bildedatabasen på 25 millioner bilder flyttes opp i nettskyen. I forbindelse med prosjektet skal NTB samarbeide med det norske maskinlæringsmiljøet Inmeta/Crayon.

LES MER HOS KAMPANJE (03/10/2018)

Nye retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier

Medietilsynet og Forbrukertilsynet har utarbeidet en skisse til etiske retningslinjer mot uheldig kroppspress i sosiale medier. Det foreslås blant annet at nettprofilene ikke markedsfører eller promoterer kosmetiske inngrep eller injeksjoner, og at alle bilder hvor kroppsfasongen er redigert skal merkes. Retningslinjene skal nå diskuteres med «influencere» og deres nettverk, samt annonsører. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (03/10/2018)

Emmy-pris til norsk regissør – igjen

Deeyah Khan har vunnet Emmy-pris for dokumentaren der hun møter amerikanske høyreekstreme ansikt til ansikt. Hun vant prisen i kategorien nyheter og aktualiteter. Filmen vises blant annet på Netflix i USA og Storbritannia. Dette er andre gang Khan vinner en Emmy. Hun fikk også pris for sin aller første dokumentar, som handlet om æresdrap.

LES MER HOS DAGSAVISEN
SE FILMEN HER (02/10/2018)

Lørdagsavisen står i fare

Dersom Postens ønske om å halvere antall omdelingsdager fra 2020 blir gjeldende i postloven, kan også lørdagsavisen stå i fare. Samferdselsdepartementet mener at ordningen med lørdagslevering – som i 2016 ble overtatt av distribusjonsselskapet Kvikkas – må vurderes på nytt. I et høringsnotat skriver departementet at det er vanskelig å forsvare bruken av rundt 100 millioner kroner årlig på levering av lørsdagsaviser til en begrenset del av befolkningen.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (01/10/2018)

Regjeringen med forslag til nye kildevernregler

Justisdepartementet har presentert sine forslag til endringer i kildevernreglene i straffeprosessloven og tvisteloven. Ifølge justisminister Tor Mikkel Wara skal forslaget bidra til å styrke kildevernets plass i loven. Blant annet skal det i lovverket gjøres tydeligere at et sterkt kildevern er av viktig samfunnsmessig verdi, og det skal presiseres at kildevernet omfatter alle opplysninger som potensielt kan avsløre kilder.

LES MER HOS MEDIER24
SE FORSLAGENE HER (01/10/2018)

50 millioner Facebook-brukere rammet av sikkerhetssvikt

Facebook oppdaget nylig en sikkerhetsbrist som har rammet rundt 50 millioner brukere. Angripere har klart å stjele en såkalt tilgangsnøkkel via Facebooks “view as”-funksjon, og har dermed hatt muligheten til å overta folks brukerkontoer. Facebook har i tillegg logget ut ytterligere 40 millioner brukere for sikkerhets skyld i forbindelse med tettingen av sikkerhetshullet, som oppsto i forbindelse med en oppdatering i juli i fjor. Facebook-aksjen falt raskt da bristen ble kjent.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (01/10/2018)

Get-avtale finansierer ny, norsk film

Get har inngått avtale med produksjonsselskapet Motion Blur om sponsing av deres neste film, mot at Gets kunder får se filmen før andre – etter kinovisningen. Filmen skal handle om polarhelten Roald Amundsen. Ingen av partene vil ut med hvor mye Get har bidratt med i kroner og øre, men det skal være et beløp som er avgjørende for filmplanene. Get sier selskapet ønsker å styrke norsk innhold i konkurransen mot internasjonale aktører som Netflix og HBO. Get ble tidligere i sommer kjøpt opp av det svenske teleselskapet Telia.

LES MER HOS KAMPANJE (28/09/2018)

Egmont øker satsningen på appen Min

Ukebladkonsernet Egmonts app Min ble lansert i fjor. Appen oppdateres daglig med artikler og reportasjer fra Egmonts magasiner, og retter seg mot kvinner mellom 25 og 45 år. Ideen er å henvende seg til dem som ikke bruker tid på papirmagasiner men som likevel kan være interessert i Egmonts innhold digitalt. Egmont har brukt den siste tiden på å utvikle appen og satser nå fullt på brukerbetaling.

LES MER HOS JOURNALISTEN (28/09/2018)

Fagpressens momsfritak i fare

I likhet med avisene har fagpressen i mange år prøvd å få en likebehandling av moms på papir og nett, siden innholdet er av samme type. Selv om fagblader på papir har momsfritak, har nettutgaven av fagbladene måttet legge moms på brukerbetaling. Avisene fikk sitt momsfritak på nett i 2016, og da Trine Skei Grande tok over som kulturminister, kom løfter om at fagpressen skulle få det samme. Men Finansdepartementet mener nå at det bare er PDF-utgaven av papirbladet som skal ha fritak — og ikke abonnement på dynamiske nettutgaver, slik avisene har fått.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/09/2018)

Fortnite-turnering kritiseres for kobling av barn og pengespill

Norges første turnering i dataspillet Fortnite arrangeres til helgen. Både Medietilsynet og Barnevakten kritiserer turneringen for pengepremien på 80 000 kroner, og mener det er en uheldig kobling mellom barn og pengespill. Medietilsynets leder Mari Velsand synes det er problematisk at turneringen ikke følger samme aldersgrense på 12 år som selve spillet. Inngangsbilletten koster over 1200 kroner.

LES MER HOS NRK (28/09/2018)

Manipulerte brukertall i Tidal?

Dagens Næringsliv har i samarbeid med NTNU analysert musikkstrømmetjenesten Tidals brukerlogger, og mener dataene for avspillinger er blitt manipulert. Det er avspillinger av Beyoncé og Kanye West som skal være forfalsket, slik at artistene får langt større utbetalinger enn de har krav på. Begge artister er medeiere i Tidal. Tidal benekter alle påstander.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS AFTENPOSTEN (09/05/2018)

Foto: Jason Persse cba

Kanye Wests avspillinger i Tidal kan være manipulerte.

Forslag til medieansvarslov på høring

Kulturdepartementet har sendt forslag til en ny lov om medienes ansvar for publisering av innhold på høring. Forslaget lovfester blant annet den redaksjonelle uavhengigheten, og skal sørge for at samme regler gjelder, uavhengig av plattform. Lovforslaget gir også redaktørene ansvar for kommentarfeltene.

LES MER HOS MEDIER24
LES LOVFORSLAGET HER (09/05/2018)

Mindre tillit til at NRK er upartisk

NRKs egen måling om befolkningens syn på NRKs virksomhet viser klare endringer sammenlignet med tidligere år. Sammenlignet med 2016 oppgir dobbelt så mange at NRK oppfyller målsettingen om å være upartisk dårlig. NRK er likevel det mediehuset som har desidert størst tillit i befolkningen.

LES MER HOS KAMPANJE
SE TALLENE HOS NRK (09/05/2018)

Ingen nasjonal “Google”-skatt

Stortinget har forkastet et forslag om utredning av en særnorsk skatt på overnasjonale digitale tjenester, som skulle sikre at Google og Facebook ble skattlagt høyere enn i dag. Schibsted har støttet forslaget, mens andre deler av næringslivet har vært negative, fordi en slik skatt også kunne ramme norske selskaper.

LES MER HOS MEDIER24 (09/05/2018)

Ny åndsverklov klar

Familie- og kulturkomiteen er blitt enige om forslag til ny åndsverkslov – en lov som ikke har vært modernisert siden 1961. Det har vært store kontroverser rundt regjeringens opprinnelige forslag, men nå er kunstnerorganisasjonene fornøyde. Det viktigste punktet er at oppdragsgiver ikke automatisk overtar alle rettigheter til et verk, noe det opprinnelige forslaget innebar. I tillegg har det vært strid om bruk av film og musikk i undervisning, og vederlag i etterkant hvis en produksjon bringer inn mye penger. Loven skal vedtas 15. mai.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS DAGSAVISEN
DU FINNER LOVFORSLAGET HER (09/05/2018)

Google med nakketak på mediene

Google forlanger at mediene følger deres regler i forbindelse med innføringen av EUs nye personvernlov – GDPR. Google tolker loven på sin måte, og krever at alle medier ber om samtykke til lagring av persondata, samtidig som Google får råderett over dataene. Medier som ikke oppfyller disse kravene blir utestengt fra Google annonsenettverk.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS TECHCRUNCH (08/05/2018)

Foto: Eric Langhorst cbnd

Google stiller høye krav til mediene i kjølvannet av GDPR.

TVNorge-eier kutter stillinger

Discovery Networks Norway, som blant annet driver TV-kanalene TVNorge, Fem, Max, Vox og Eurosport Norge, skal kutte i staben. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre penger til økt satsing på norsk innhold og digital kompetanse. 13 stillinger kan bli fjernet i denne siste kuttrunden. Discoverys norske selskap har også tidligere vært gjennom flere runder med kutt.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS KAMPANJE (08/05/2018)

Kringkastingssjefen tar seks nye år

Thor Gjermund Eriksen takker ja til seks nye år som sjef for NRK, melder NRKs styre. NRK-sjefer ansettes på åremål, seks år i slengen, for maksimum to perioder. Eriksen blir dermed sittende til mars 2025. Styret uttaler at de er svært fornøyd med måten kringkastingssjefen har ledet NRK på.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/05/2018)

New York Times øker stadig

New York Times ser ut til å tjene på den negative omtalen fra Donald Trump. Den amerikanske presidenten liker avisen dårlig, og kommer med stadige utfall om «fake news» når New York Times skriver om ham. Avisen har fått nærmere 140 000 nye abonnenter bare i løpet av første kvartal 2018, og har nå 2,8 millioner abonnenter. 63 prosent av avisens inntekter kommer fra avissalg, og overskuddet øker.

LES MER HOS MEDIER24 (07/05/2018)

Foto: Jens Schott Knudsen cbn

The New York Times høster abonnenter i 2018.

Nettaviser viktigst blant unge

Mens sosiale medier er viktigste nyhetskilde for 9–18-åringer i Medietilsynets undersøkelse Barn og medier, viser Medieundersøkelsen 2018 at nettaviser er viktigst for unge i alderen 16–25 år. Hele 56 prosent svarer at nettaviser er deres viktigste kilde for nyheter i årets undersøkelse, mens bare 14 prosent foretrekker sosiale medier. Undersøkelsen viser også at mediet nyheten kommer fra, og hvem som har produsert den, er mest avgjørende for om unge har tiltro til innholdet. Medieundersøkelsen gjennomføres hvert år for Nordiske Mediedager av Universitetet i Bergen og Respons Analyse.

LES MER HOS NRK
DU FINNER RESULTATENE HER (07/05/2018)

Dagbladet skiller ut plusstilbud

Dagbladet skiller ut plusstilbudet sitt i eget selskap. Dette kan være et grep for å kunne søke om pressestøtte, skriver Dagens Næringsliv. For å få støtte må nemlig minst halvparten av opplaget være basert på abonnement, noe som ikke ville gjøre Dagbladet som helhet kvalifisert for pressestøtte, men alene er plusstilbudet 100 prosent abonnementsbasert.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS KAMPANJE (07/05/2018)

Sosiale medier er barn og unges viktigste nyhetskilde

Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier» viser at sosiale medier er barn og unges klart viktigste nyhetskilde. 48 prosent i alderen 9–18 år får med seg nyheter i sosiale medier daglig, mens 15 prosent ser nyhetssendinger på TV og 14 prosent leser nettaviser. Nyhetsbruken øker naturlig nok med alder, og blant 18-åringer er andelen som leser nettavis henholdsvis 42 prosent blant gutter og 36 prosent blant jenter. Også nyhetsbruk i sosiale medier øker med alder.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
DU FINNER UNDERSØKELSEN HER (07/05/2018)

Cambridge Analytica konkurs

Selskapet som sto sentralt i Facebook-skandalen, hvor data om millioner av brukere ble samlet inn og videresolgt til politiske kampanjer, har slått seg selv konkurs. Selskapet mener den negative medieomtalen har jagd vekk alle kunder, og hevder det aldri har gjort noe ulovlig.

LES MER HOS KAMPANJE (04/05/2018)

Momsfritak for fagpressen

Kulturminister Trine Skei Grande annonserte under åpningen av Nordiske Mediedager at regjeringen starter arbeidet med et momsfritak for fagpressen. Fagpressen har gjentatte ganger bedt om å bli likestilt med avisene, som fikk fritak i 2016. Kulturministeren sa i talen sin at målet er at medier med fritak for moms på papir, også skal slippe avgift på nett. Om dette også vil omfatte bøker er ikke klart.

LES MER HOS DAGENS NYHETER
LES MER HOS MEDIER24 (04/05/2018)

Det nyttar ikkje å kasta om seg med språkpolitiske mål og ønskjer om å styrka nynorsk. Om media ikkje vil sjå sitt språklege ansvar sjølv, må staten komma med tiltak.

Nyting utan yting

I 2009 fekk dåverande styremedlem i Språkrådet, Tor Fuglevik, publisert debattinnlegget Statsstøttet diskriminering i Dagens Næringsliv, ei av riksavisene som steng ute nynorsken. Han ville at Stortinget skulle nytta handsaminga av stortingsmeldinga Mål og meining til å ta eit oppgjer med diskrimineringa som Sylfest Lomheim har omtalt som ei “institusjonalisert diskriminering av eit språk som allereie står svakt.”

Nynorskfri sone. Skjermbilde av forsida på vg.no 10. mai 2016.

Diskrimineringa i riksmedia er særleg problematisk, likevel er det riksavisene VG, Aftenposten, Dagbladet og Dagens Næringsliv som tener mest på momsfritaket. Alle forbyr nynorsk på redaksjonell plass, og vel slik å nyta utan å yta. VG har i tillegg fått merksemd for å gje att eit Frode Grytten-dikt på bokmål, og Aftenposten har fått merksemd for å omsetja nynorsk-tekstar frå sine samarbeidsaviser til bokmål, til dømes intervju med Jon Fosse.

Desse avisene driv altså eit aktivt arbeid mot nynorsk, til trass for at ein burde venta det motsette så lenge dei nyt godt av momsfritaket. At ei støtte som er til for å styrkja ytringsfridomen og skriftspråka våre finansierer omsetjing frå nynorsk til bokmål, gjer det tydeleg at momsfritaket òg kan gå mot si hensikt.

Handling må til

I Soria Moria-erklæringa frå 2005 blei dei raudgrøne regjeringspartia samde om at staten måtte ta ansvar for å leggja til rette for meir likeverdige vilkår mellom dei norske skriftspråka. Ein blei òg samd om at ein politikk som er tufta på eit oppriktig ønskje om å sikra levande norsk skriftkultur, må omfatta tiltak som er særleg innretta på å støtta nynorsk språk.

I Språkrådet sin rapport Norsk i hundre! er det skrive at staten ved å støtta media, òg må kunna stilla språklege krav om bruk av nynorsk. Men i Mål og meining, som byggjer på Soria Moria-erklæringa og Språkrådet sin rapport, la departementet berre fram at dei «ventar at riksdekkjande aviser i større grad gjev høve til å nytta nynorsk på redaksjonell plass». I den same meldinga er det fastsett eit behov for eit meir heilhjarta og systematisk arbeid for å styrkja nynorsk. Men viljen til å gjera noko for å følgja opp dette behovet, er fråverande. Det er ikkje nok å venta, det har òg regjeringa fastsett, og ein kan spørja seg kor det blir av tiltaka.

Staten støttar vond sirkel

Staten greier ikkje eingong å følgja opp Grunnlova slik støtteordningane er i dag. I § 100 står det at «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte». Men ved å støtta riksaviser som nektar journalistane sine å nytta nynorsk, støttar staten snarare ein vond sirkel som bidrar til dårlege haldningar til nynorsk, og til usikkerheit kring eige språk. Det sistnemnte gjeld særleg unge nynorskbrukarar som gjerne går over til bokmål etter kvart som dei blir eldre, men òg andre målfolk har behov for å møta eige språk. Språkrådet skriv i sin rapport at ein ikkje må undervurdera massemedia si betyding som arena for framvising av språk og språk sin status. Her blir det òg peika på at språkbruken i media påverkar folk sine språkvaner, og at utestenging av nynorsk frå riksaviser har negative verknadar på den offentlege samtala på norsk.

Ettersom samfunnsutviklinga tenderer til å redusera oppslutninga kring det minst brukte språket, er eit høgt tal på nynorskbrukarar eit viktig grunnlag for å styrkja posisjonen til nynorsk. Det er difor viktig med tiltak som kan leggja til rette for at så mange som råd kan og vil nytta nynorsk. Eit tiltak som går ut på å stoppa støtta til nynorskdiskriminerande riksaviser ville verka positivt med tanke på rekruttering av nynorskbrukarar. Samstundes ville tiltaket verka proaktivt med tanke på å motverke usikkerheit kring eige språk, og utviklinga av dårlege haldningar til nynorsk, som bidrar til det førstnemnte. Slik ville tiltaket igjen gjort det offentlege ordskiftet både meir ope og opplyst.

Eit språk som riksavisene skjøner

Det står mykje fornuftig i Norsk i hundre! og Mål og meining, men i sistnemnte er det ikkje lagt fram forslag om kutt av støtte til nynorskdiskriminerande riksaviser. No må staten visa at det meinast alvor med språkpolitikken. Ein kan ikkje ausa ut fleire hundretals millionar kroner til riksaviser som kneblar journalistane sine, og som ikkje bidrar til å styrkja norsk språk, forstått som både bokmål og nynorsk. Noko av det som ligg til grunn for momsfritaket er trass alt at media skal bidra til å styrkja desse skriftspråka.

Det å stoppa støtta til riksaviser som steng ute nynorsk vil heller ikkje vera eit inngrep i den redaksjonelle fridomen til pressa, som enkelte hevdar. Om det ikkje hadde vore for ønsket om å styrka ytringsfridomen og det norske språk, så ville ikkje aviser hatt momsfritak, så eit krav om motyting bør ikkje vera så kontroversielt. Tiltaket vil såleis berre vera eit inngrep i støtteordningane til pressa, ikkje i deira redaksjonelle fridom. Eg meiner ikkje at staten skal tvinga momsfritaket på riksavisene. Tiltaket vil verka oppmodande, det handlar berre om å nytta eit språk som riksavisene skjøner.

Spørsmålet diskuteres også i EU-sammenheng. På en konferanse i Brussel denne uken gikk generaldirektør for utdanning og kultur Jan Truszczynski i EU-kommisjonen inn for én felles momssats: “We believe content should be taxed the same way, whether is printed or in tablets,” sa han ifølge Euractiv. EU-kommisjonen utreder nå en reform av reglene for merverdiavgift. Landene kan ha ulik mva i dag, men den må ligge i en “korridor” mellom 15 og 25 prosent (men kulturprodukter kan ha lavere sats — i Tyskland har aviser og bøker en sats på 7 prosent). Truszczynski antyder at en skrantende mediebransje kan få indirekte støtte via lavere merverdiavgift.

I de fleste EU-land er det lavere momssatser for papirbasert enn for digitalt distribuert innhold, ifølge en oversikt fra den europeiske avisutgiverorganisasjonen ENPA. Differansen er størst i Danmark, som har samme satser som Norge.

Begge de to økonomisk sett viktigste mediestøtteordningene utvalget har tatt for seg, er knyttet til dagspressen: fritaket for merverdiavgift (moms) for pressen og den direkte produksjonsstøtten til pressen (fjernsynslisensen og finansieringa av NRK falt utenfor mandatet).

Det er i dag få direkte eller indirekte økonomiske tiltak som skal støtte radio og fjernsyn (utenom NRK), ukeblad og nettbaserte medier. To viktige spørsmål for utvalget har dermed vært å se om pressen skulle beholde sine støtteordninger og andre medier burde få tilsvarende eller liknende ordninger. Som ei ramme rundt denne diskusjonen lå spørsmålet om mediestøtten burde ses som et nullsumspill slik at en økt støtte til ett medium måtte gå på bekostning av andre — og det ville bety pressen — eller om totalsummen burde økes.

Utvalgets sammensetning og sprikende konklusjoner

De fleste av medlemmene i utvalget har hatt tett tilknytning til gruppeinteresser i forhold til mediestøtte, og mange parter har vært representert. Det er derfor ikke uventet at utvalget — i hvert fall i spørsmålet om omfordeling eller økning av totalpotten — er delt. I praksis gjelder dette spørsmålet om moms-satser. De som sokner til pressen, går inn for at pressen fortsatt — som eneste medium — skal få fullt momsfritak. De som representerer andre medier, går inn for en felles, lav momssats for alle medier. Og utvalgsmedlemmet fra Finansdepartementet vil ha mest mulig skattlegging av flest mulig medier. Det er omtrent som valgordningskommisjoner: Det enkelte medlem finrekner på ulike ordninger og ender med å støtte — av hensyn til demokratiet — den ordninga som ville gitt eget parti flest mandater ved forrige valg.

Sjøl om det i utvalget er enighet om mange forslag, må departementet vurdere og Stortinget vedta den endelige strukturen i mediestøtten. Utvalget har utredet, men konklusjonene må treffes på et politisk grunnlag ut fra en oppfatning om hvilke roller mediene samla bør spille og hvordan disse rollene kan fordeles mellom de enkelte mediene. Med den beslutningsdyktighet Kulturdepartementet har vist etter at Giske forlot det, kan det ta tid før det kommer en avklaring.

Målene for mediene og mediestøtten

Utvalget tar utgangspunkt i ytringsfrihetskommisjonens drøfting av ytringsfrihetens begrunnelser (sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet og demokratiprinsippet) og siste ledd i ytringsfrihetsparagrafen i Grunnloven, som pålegger staten å «lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale». Mangfold og kvalitet er viktige egenskaper som må sikres.

Utvalget kunne (kanskje med fordel) tatt et klarere utgangspunkt i medienes oppgaver, f eks tredelinga å gi folk flest kunnskaper (informasjonsfunksjonen), sikre offentlig debatt (arenafunksjonen) og drive kritisk journalistikk i forhold til de mektige i samfunnet (vaktbikkjefunksjonen) (se f.eks. drøfting i Barry James: Media. Conflict Preservation and Reconstruction (pdf) utgitt av UNESCO). Disse oppgavene er i Norge stadfestet både av mediene sjøl (gjennom Vær Varsom-plakaten) og av myndighetene (f eks i St.meld. nr. 30 2006). Et slikt utgangspunkt kunne ha tydeliggjort pressens særstilling som produsent av nyheter i Norge.

Papiravisene kan fortsatt være det mediet som i Norge når flest mennesker med nyhetsformidling på en vanlig dag. Særlig viktige er de for den lokale nyhetsformidlinga. Men papiravisene er først og fremst det mediet som genererer klart flest originale nyheter. De aller fleste nyheter som andre medier publiserer, er opprinnelig resultatet av papirjournalistenes arbeid. Alle andre medier — inklusive radio- og tv-kanaler og papiravisenes egne nettaviser — snylter på papiravisenes journalistikk. Dette dokumenteres i både den danske og den norske nyhetsukeundersøkelsen, som det vises til i NOUen.

Avisenes dominans når det gjelder nyhetsproduksjonen har hittil vært relativt uavhengig av den moderate nedgangen i salget av papiraviser som de fleste avisene har opplevd. Det som truer avisenes posisjon som nyhetsprodusenter, er økonomien. Nedgangen i inntekter, koplet med eiere som er like grådige som i de gode tidene fram til høsten 2008, setter den originale nyhetsproduksjonen i fare. I de siste årene har det også kommet krav om økt skattlegging av avisene.

Momsfritaket for aviser gir åpenbart dette mediet et klart konkurransefortrinn framfor andre medier. Dette har vært intendert fra myndighetenes side. Avisene har vært oppfattet som spesielt viktige for demokratiet. Tidligere betydde det mye at partipressen sikret alle større grupper i samfunnet et lokalt talerør. Med avpartifisering, lokal monopolisering og profesjonalisering er hver enkelt avis blitt åpnere for ulike perspektiver i egen rapportering og langt flinkere til å slippe til ulike syn i debattspaltene. Samtidig har myndighetenes mediepolitikk (momsfritak og produksjonstilskudd) bidratt til å sikre lokale aviser på flere steder enn tidligere. Disse avisene driver ofte en enkel enkildejournalistikk og bare helt unntaksvis bringer de tunge gravesaker fram i lyset. Men de er likevel svært viktige for informasjon om lokale saker i lokalmiljøet og, via andre kanaler, av og til videre til resten av landet.

Momsfritaket for avisene hittil kan ses på som en støtte til den primære nyhetsproduksjonen. Derfor er det gode grunner til at det bør fortsette. Når kanaler med konsesjon for lokalradio i Bergen produserer sine lokalnyheter på Lillehammer, sier det litt om avhengigheten av andre medier til å grave fram nyhetene (se Bergens Tidende 6. desember 2010, omtalt av RadioAssistant.com).

Forslag til ulike former for produksjonsstøtte

Da produksjonsstøtten blei opprettet, argumenterte noen mot ordninga med utgangspunkt i at avisene ville bli avhengige av staten. Arve Solstad i Dagbladet mente at en ikke kan ta imot støtte fra dem man er satt til å overvåke.

Det er vanskelig å se at dagens produksjonsstøtte har dempet pressens kritikk av staten. Tvert imot kan en vel si at uten produksjonsstøtten ville en ha mistet aviser som har representert mye av ytterpunktene og dermed innholdsmangfoldet i norsk presse. At pressestøtten aldri var dimensjonert til å sikre et av hovedmålene fra 1969 — lokal konkurranse — får en nå bare ta til etterretning. En viktig forutsetning for at støtten hittil har styrket heller enn svekket pressens kritiske bidrag, er at kriteriene for støtten har vært relativt formelle og ikke basert på trynefaktorvurderinger.

NOUen anbefaler at produksjonsstøtten fortsetter, men at kriteriene endres slik at også andre plattformer enn papiravissalg (opplag) og frekvens skal avgjøre beløpet. Det kan lett bli en komplisert modell som fører til flere skjønnsmessige vurderinger.

På tvers av mediene foreslås også en støtteordning basert på redaksjonelle kostnader. Det er også foreslått stipend og prosjektstøtte. Alle disse ordningene skal premiere kvalitet. Også her vil skjønnsmessige avgjørelser kunne undergrave medienes uavhengighet.

Et tema som lett kan komme til å undergrave virkningen av mye av pressestøtten, er forslaget om å oppheve forbudet mot at aviser som mottar produksjonsstøtte skal kunne betale utbytte eller konsernbidrag. Dette forbudet blei i sin tid innført fordi Dagens Næringsliv var en av de største mottakerne av pressestøtte, samtidig som den leverte solide overskudd til sine eiere. Det er lett å se at aviser som er avhengig av støtte, i liten grad er attraktive objekter for investorer. Men med dagens profittorienterte aviseiere, er det fare for at eventuell pressestøtte i hovedsak vil gå til eierne og ikke til redaksjonen. Støtte øremerket til høgkvalitetsjournalistikk vil lett føre til at det ordinære budsjettet for redaksjonen reduseres tilsvarende for at eierne skal sikre sine interesser.

Nett og lokalradio ikke klar for støtte ennå

Avisbransjen står for en stor del av produksjonen av nyheter. Verken lokalradio eller tjenester på Internett fyller denne oppgava i dag. En kan si at det skyldes at forholda ikke er lagt til rette for disse mediene. Men før de gjør seg fortjent til en omfattende, offentlig støtte, bør de i hvert fall ha vist tendenser til å utvikle en kritisk og undersøkende journalistikk og å ta ansvar for informasjonsfunksjonen ved å skape egne nyheter. Da bør ikke lokalradionyheter for Bergen produseres på Lillehammer.

I en tid hvor digital formidling blir stadig viktigere, vil det være vanskelig for mediestøtteutvalget å argumentere for at den største støttekomponenten skal være forbeholdt papiraviser. Det vil være som å gi støtte til komponister under forutsetning av at de utgir musikken sin på vinylplater.

En mulig løsning kan være en plattformnøytral lavmoms. Mediebedriftenes Landsforening samlet seg nylig om et kompromissforslag der en lav ”kulturmoms” vil være en viktig del av framtidens mediestøtte. Dette kompromisset er dyrt. Papiravisene skal få nullmoms som i dag, mens nettaviser, ukepresse og fagpresse skal få nedsatt moms.

Kulturmoms for pressen vil også skape avgrensingsproblemer. Hvem som skal kvalifisere for momsfritak kan være vanskelig nok å bestemme under dagens regime, men det kan bli et langt mer påtrengende problem i en digital verden hvor formidling av journalistikk, musikk, telefoni og ren underholdning glir over i hverandre. Det er derfor viktig å holde fast ved at merverdiavgiften har som formål å skaffe penger i statskassen. Subsidier bør gis gjennom andre og mer målrettede ordninger.

Ifølge mediestøtteutvalgets mandat er hovedmålet med mediestøtten å opprettholde et medie- og kulturmangfold som sikrer befolkningen bred tilgang til nyheter og samfunnsdebatt av høy kvalitet. Eksisterende støtteordninger er i stor grad et produkt av politiske hestehandler og historiske tilfeldigheter. Betydningen av momsfritaket har vokst over tid og medfører en ekstrem skjevfordeling i retning de største avisene. Dette har neppe vært tilsiktet. Dersom hele pressestøtten ble gitt i form av stillinger, ville mediestøtteutvalget hatt omkring 2000 journalister å fordele til landets redaksjoner. Den nåværende fordelingsnøkkelen svarer til at 540 av dem plasseres hos VG og Aftenposten. Ut fra et kvalitetsperspektiv kan det være viktig å støtte opp under store redaksjonsmiljøer, men en slik ekstrem håndsrekning til landets største mediehus er neppe en kostnadseffektiv måte å skape mediemangfold på.

Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad har gjort seg til talsmann for at pressestøtten rettes direkte mot det journalistiske arbeidet, for eksempel ved at støtten kanaliseres til dyktige enkeltpersoner gjennom geografisk spredde arbeidsstipend. Dette er et interessant forslag. Kvalitetsjournalister er viktige kunnskapsprodusenter, og samfunnsøkonomiske analyser gir godt grunnlag for å hevde at et fritt marked underproduserer kunnskap.

Selektiv og direkte støtte av den typen Omdal foreslår vil være mer treffsikkert enn momsfritaket, men omfattende direkte støtte har også sine ulemper. Et stort innslag av prosjektsøknader som skal skjønnsvurderes krever et stort administrativt apparat og blir lett en arena for lobbyisme. Indirekte støtteordninger gjennom skatte- og avgiftssystemet er billigere, mer robuste og gir større forutsigbarhet for bransjen siden de ikke bevilges over statsbudsjettet fra år til år.

Et forslag som har vært framme i den amerikanske debatten om pressestøtte, er skattefradrag for redaksjonelle stillinger. Dette har en parallell i den norske Skattefunn-ordningen hvor bedrifter får skattefritak for investeringer i FoU — en annen form for kunnskapsproduksjon. Siden store redaksjoner har større lønnskostnader enn små redaksjoner vil også en slik ordning gi mest til de store, men støtten vil ikke følge opplaget og blir ikke lenket til momssatsen. Da står man friere både med hensyn til samlet støtte og fordeling. Under Skattefunn-ordningen er det for eksempel ulike fradragssatser for store og små bedrifter, og det er et tak for den samlede støtten slik at store aktører som Statoil og Telenor ikke sprenger de økonomiske rammene.

Momsfritaket gjør at de fem største avisene i Norge legger beslag på 40 prosent av den samlede pressestøtten. Skal dette videreføres bør mediestøtteutvalget gi en svært god begrunnelse.

Artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 22. september 2010.