Nordiske mediedager arrangeres digitalt

Konferansen Nordiske Mediedager er en mange arrangementer som ble avlyst på grunn av koronakrisen. Nå melder festivalsjefen at konferansen skal gjennomføres digitalt. Fordelt over to dager får publikum mulighet til å strømme et utvalg sesjoner, og konferansen krever ingen registrering. Kulturminister Abid Raja står for åpningen av programmet den 6. mai. 

LES MER HOS MEDIER24 (24/04/2020)

Reaksjoner på regjeringens nye forslag til e‑tjenester

Denne uken presenterte regjeringen sitt nye forslag til e‑tjenesteloven. Forrige forslag, fra desember 2018, vekket store reaksjoner hos mediene, da loven i praksis la opp til masseovervåking av nordmenns nettbruk. Det som er nytt i dette forslaget er at det vil oppnevnes en advokat for hver sak der E‑tjenesten ber om innsyn i elektrisk kommunikasjon, samt at EOS-utvalget får mulighet til å stanse E‑tjenestens innhenting av metadata. Presse-Norge, med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørlag i spissen, er ikke fornøyde denne gangen heller. De er fremdeles redde for at loven vil svekke kildevernet, og mener forslaget mangler tilstrekkelige tiltak som sikrer trygg kommunikasjon mellom journalister og kilder.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/04/2020)

Schibsted-topp kritisk til Facebook og Zoom i skolen

Ole Jacob Sunde mener Norge bør bygge opp egne digitale verktøy til bruk i skolen, i stedet for å forsyne Facebook og andre amerikanske selskaper med barn, foreldre og læreres personlige data. Sunde peker på at korona-epidemien har vist hvor avhengig vi er av giganter som Facebook og Google, og mener staten bør ta ansvar for at det blir utviklet løsninger Norge selv bestemmer over. Samtidig må norske selskaper må bli langt flinkere til å samarbeide om utvikling av nye digitale verktøy.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (22/04/2020)

Fritt Ord klar med første utdeling av koronamidler

Fritt Ord deler ut 40 millioner kroner i ekstrabevilgning til prosjekter knyttet til digital formidling og/eller som relaterer seg til koronakrisen og den spesielle situasjonen vi befinner oss i nå. Første utdelingrunde er nå gjennomført, og blant mottakerne finner vi blant andre Morgenbladet, Natt & Dag og VårtOslo. Den første runden gjelder prosjekter som har søkt om mer enn 100 000 kroner. Fritt Ord mottok 1220 søknader i denne kategorien.

LES MER HOS MEDIER24 (20/04/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Nordiske Mediedager blir avlyst

Nordiske Mediedager bekrefter nå at konferansen blir avlyst. Som for andre avlyste arrangementer denne våren, er årsaken korona-epidemien. Konferansen i Bergen pleier å samle store deler av mediebransjen hvert år. Også konferansen Medieleder 2020, som skulle arrangeres i forkant av mediedagene, blir avlyst. MBLs årsmøte blir samtidig utsatt til høsten.

LES MER HOS NORDISKE MEDIEDAGER (26/03/2020)

Ønsker én milliard i krisepakke til mediene

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har bedt kulturministeren om en tiltakspakke på én milliard kroner for å sikre at norske medier kommer seg gjennom koronakrisen. Mesteparten skal dekke bortfallet av reklameinntekter, men 300 millioner skal gå til et midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift i neste fire månedene. Denne uken har det vært stor møtevirksomhet mellom mediebransjen og politikere i Familie- og kulturkomiteen for å komme frem til gode tiltak.

LES MER HOS KAMPANJE (25/03/2020)

Frykter varige mén for bokbransjen

Forleggerforeningen frykter at det dårlige boksalget under koronakrisen kan gi varige mén for bokbransjen. Norli melder om 50 prosent nedgang i kundetrafikken, og Tanum — som har bokhandler på flyplassene i Bergen, Trondheim og Oslo — har stengt sine filialer. Også forlagene påvirkes. Tre av fire forlag sier at virksomheten vil begrenses betraktelig på grunn av koronakrisen. Direktør i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, er i dialog med Kulturdepartementet og Kulturrådet for å få på plass eventuelle tiltak.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (25/03/2020)

NRK og TV 2 har høyest tillit, men NRK får kritikk

Medietilsynet har gjennomført en ny runde av undersøkelsen om befolkningens tillit til et utvalg nyhetskilder. Midt i korona-krisen er det NRK1 og TV 2 som kommer best ut, mens svært få har tillit til Facebook. Lokale og regionale aviser skårer dårligere enn i fjor, men det kan skyldes behovet for nasjonale og internasjonale nyheter om korona-pandemien. Både NRK og TV 2 opplever økte seertall for nyhetssendingene sine. NRK får samtidig kraftig kritikk for sin satsing på Facebook, i en tid hvor norske medier opplever en kritisk svikt i annonseinntektene. 

LES MER HOS MEDIER24 (24/03/2020)

Medietilsynet med ny mediedatabase

Medietilsynet har lansert et nytt tilbud som gir oversikt over norske aviser og TV- og radiokanaler: Mediedatabasen. Databasen er delt opp i flere deler som gir ulik informasjon. En del gir opplysninger om hvor norske aviser kommer ut, hvilke utgaver avisen har, samt avisens redaktør, opplag og tildelt pressestøtte. Opplagstallene er oppgitt som gjennomsnitt av halvårstallene MBL publiserer. En annen del gir informasjon om hvem som eier de ulike avisene. En tredje del av basen gir oversikt over hvilke lokalradioer som finnes rundt omkring i landet. Informasjonen om lokal-TV er mer begrenset.

LES MER HOS MEDIETILSYNET (23/03/2020)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Det var budskapet da Carl Christian Grøndahl under Nordiske Mediedagers ungdomskonferanse i år snakket om hvordan sosiale medier egentlig fungerer. Grøndahl skrev masteroppgave om politisk nettmobilisering i 2008. Siden har han brukt nettet blant annet til mobilisering rundt kampanjen Stopp Datalagringsdirektivet. Grøndahl jobber til vanlig med markedsføring i Synlighet.no.

Tidligere har blant andre Lars Nyre, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, uttalt at Facebook og Twitter ikke er viktige, bare trendy. Dette er Grøndahl uenig i. Han mener at spesielt Facebook har et stort demokratisk potensial, fordi mediet gir så mange muligheten til å delta i viktige debatter.

Carl Christian Grøndahl presenterer på Mediedagene (foto: Karina Asbjørnsen)

— De gamle kanalene er fortsatt viktige. Saker får landsdekkende oppslutning først når også de tradisjonelle mediene tar opp spørsmålene. Men på grunn av sosiale medier, får vanlige mennesker større innflytelse på hva aviser og TV setter på dagsorden. Dette fordi det blir lettere å mobilisere store folkemengder og signalisere hva befolkningen er opptatt av, sier Grøndahl til Brostein.

På verdensbasis har Facebook mer enn 400 millioner brukere. Med over 2,4 millioner brukerprofiler, ifølge Facebooks egne tall, er Norge et av de landene som har flest medlemmer i forhold til innbyggertall. På spørsmål om hvorvidt Facebook egentlig har klart å utrette noe annet enn å få pæreisen tilbake i butikken, trekker Grøndahl frem oppmerksomheten han fikk laget rundt Stopp DLD.

— Det er klart at mange av kampanjene på Facebook kan ha fungert mest som markedsføring, f.eks. som gruppene for Grandiosa uten paprika og Urge på 1,5 liters-flasker. Men i kampen mot datalagringsdirektivet, en kampanje ingen bedrifter tjente penger på å høre på, fikk vi engasjert store mengder mennesker og satt debatten på dagsorden. Hvorfor skal det ikke være mulig å gjøre det samme i andre saker, spør Grøndahl.

Twitter ikke så interessant

Grøndahl understreker viktigheten av at sosiale medier må nå ut til alle grupper i befolkningen dersom de skal kunne ha demokratisk potensial. Twitter er i hans øyne derfor lite interessant i seg selv, fordi diskusjonene der først og fremst går mellom samfunnstopper eller bloggere. Han mener imidlertid at de sosiale mediene utfyller hverandre, og at det er viktig å være til stede mange ulike steder samtidig for å nå igjennom med sitt budskap.

— Det holder ikke bare å være på Facebook eller bare på Twitter. For å få oppmerksomhet og mobilisere mange nok mennesker til å kunne påvirke beslutninger må man være synlig på mange plattformer, og over lengre tid.

Grøndahl mener at dersom du har en kampsak du ønsker å få oppmerksomhet rundt, har du derfor en lettere oppgave nå enn før.

— Alle kan få det til! Det gjelder bare å være standhaftig og utholdende. Selvfølgelig kan tilfeldigheter spille inn, men dersom du fremmer en sak som er relevant og som mange nok bryr seg om, vil du før eller siden nå igjennom.

Nekter å gå fremst i begeistringsparaden

Facebook og andre sosiale medier gjør at folk ikke lenger trenger å gå fra dør til dør for å samle underskrifter for en sak. Dette gjør det lettere og mindre tidkrevende å mobilisere folk rundt enkeltsaker, uten å gå veien om store etablerte organisasjoner. Grøndahl mener at når vanlige menneskers misnøye blir vanskeligere å overse, vil alt som skjer i offentlige etater bli mer åpent.

— Derfor for mannen i gata mer å si. Det blir vanskeligere for makthaverne å komme unna med ting.

Lars Nyre erkjenner at sosiale medier kan mobilisere interessegrupper til handling og la folk utveksle informasjon som gjør dem bedre rustet til f.eks. å stemme ved valg. Men han sier at dette ikke er noen sensasjon, bare en måte å effektivisere politiske aktiviteter som alltid har funnet sted.

— Det er altfor lett å kaste ut påstander om at forskjellige nye medier har demokratiserende effekt. Jeg nekter i hvert fall å gå fremst i begeistringsparaden, sier Nyre til Brostein.

Ikke noe nytt nirvana

Lars Nyre påpeker at de sosiale mediene ikke er opprettet som noe annet enn et forsøk på å tjene penger.

— Både Facebook og Twitter er amerikanske, kommersielle foretak som vil innrette aktivitetene slik at det er størst mulig sjanse for å selge reklame. Dette vil bli et stadig større problem jo viktigere disse mediene blir for norsk offentlighet.

Dette er Grøndahl enig i, men han mener at f.eks. Facebook vil være opptatt av å bevare brukernes kontroll over mediet, fordi dette genererer aktivitet.

— Facebook er livredde for å miste brukere. Derfor vil de begrense annonsørenes tilgang til personopplysninger og mulighetene til å sende ut store mengder informasjon. Facebook ser også at brukerne liker kampanjer som engasjerer dem i samfunnsspørsmål — de genererer trafikk. Derfor vil brukerne alltid ha en viss makt, sier Grøndahl.

Lars Nyre mener imidlertid at slike medier uansett kun vil styrke den individualistiske tendensen, svekke den kollektivistiske, og forsterke den markedsliberale utviklingen av samfunnet.

— Sosiale medier kan like gjerne tolkes som et stort individualiseringsmaskineri der folk blir stadig flinkere til å fremme sine personlige interesser på kostnad av fellesinteressene, sier Nyre.

Også Grøndahl ser problemer knyttet til at store grupper mennesker får muligheten til å trykke sine interesser igjennom.

— Man ønsker så klart ikke et gatas parlament hvor mindretallet alltid vil tape. Statsbudsjettet blir heldigvis ikke vedtatt på Facebook!

Han understreker at sosiale medier ikke er noe nytt nirvana — de samme problemene eksisterer fortsatt.

— Men makten har forskjøvet seg, i alle fall litt. Alle blir ikke nødvendigvis hørt, men alle har muligheten til å bli det, sier Grøndahl.

Artikkelen ble først publisert i nettavisen Brostein.

Dermed er det kvaliteten på det journalistiske produktet som er avgjørende for hvorvidt en avis er lønnsom eller ei. Dette krever imidlertid at avisene tenker nytt:

– Hvis man fortsetter å gjøre ting slik de har blitt gjort i fortiden, vil man tape. Sparing og kutt nytter ikke, det som må til er innovasjon, sier Giner.

Correio: Kompakt og appellerende

Et eksempel på en avis som har tilpasset seg nye tider, er brasilianske Correio. Correio ble relansert i august 2008 og er nå den raskest voksende avisen i Brasil.

Innovativ 1: Den brasilianske avisen Correio (klikk på bildet for å se flere eksempler)

Hemmeligheten bak avisens suksess er, ifølge Giner, flere lange historier og flere korte nyheter, og nytt design. Den nye utgaven av Correio er delt inn i fire seksjoner; en 24-timers seksjon som gir en oversikt over hendelser det siste døgnet, en seksjon som gir en utdyping av noen av sakene, en sportsdel og en del om “life”. Avisen har også endret format, til berlinerformatet, og har også gjort flere andre designmessige grep som har gjort avisen til en “compact og compelling newspaper”.

Færre som leser avisen

Giner gjør et poeng av at man i dag i mindre grad enn tidligere faktisk leser avisen.

— The reading generation is gone. Nåtidens problem er at leserne leser uten å faktisk lese. Å abonnere på avisen er ikke det samme som å lese den.

Giner illustrerer dette poenget ved å vise til den franske avisen Liberation. Den hadde mange lesere, men antallet falt dramatisk da avisen doblet sideantallet. Giner konkluderer med at grunnen til det var at det ble for mye å lese. Da avisen doblet antall sider ble den fylt med irrelevant informasjon som leserne bare bladde forbi. Leserne av Liberation ønsket å lese avisen, og ikke bare bla gjennom den, og derfor sluttet de å kjøpe den.

Mer relevante historier

For å løse dette problemet må man begynne å fylle avisen med relevante historier. Folk trenger ikke mer journalistikk — de trenger bedre journalistikk. Folk trenger dybde, perspektiv og bakgrunnsinformasjon. Dette kaller Giner for “vindusjournalistikk”. Motsetningen finner man i “speiljournalistikk”.

Giner forklarer forskjellen med at hvis man ser i speilet, ser man bare seg selv. Hvis man åpner vinduet, kan man få nye perspektiver. Dette gjelder også for journalistikken.

“One kitchen — several restaurants”

For å skape gode historier må avisene organisere seg riktig. Ifølge Giner er det viktig at redaksjonslokalene struktureres rundt publikum, brukerne og samfunnet, og ikke rundt publiseringsplattform. Han illustrerer dette poenget gjennom å trekke en analogi til restaurantbransjen, og sammenligner redaksjonslokalene med et kjøkken som leverer mat til flere restauranter. På samme måte må samarbeidet mellom nett- og papirutgave styrkes, og det tradisjonelle skillet mellom de to plattformene må bort.

Innovativ 2: i gir illustratører armslag (klikk på bildet for å se flere eksempler)

Innholdsdrevet design

Også avisenes design er viktig. Giner mener at alle norske aviser ser helt like ut, og sier det må være lov til å tenke nytt også i forhold til avisens utforming. Spørsmålet man må stille seg er hvordan designet kan fremheve budskapet.

Giner viser til den portugisiske avisen i, som er produsert av Innovation for Sojormedia. i — her nettutgaven — ble en suksess da den ble relansert i 2009. Giner er tilhenger av regelen “show, don’t tell”. Avisen bruker farger, bilder og illustrasjoner på en helt ny måte, og er et eksempel på en annerledes måte å presentere nyheter på.