Saudi-Arabia betaler godt for omdømme i Vesten

En gransking Guardian har foretatt, viser at Saudi-Arabia betaler en rekke medier og aktører for å skaffe seg et godt omdømme i Vesten. Blant annet har avisa The Independent inngått en samarbeidsavtale med selskapet SRMG, som har nære bånd til den saudiarabiske kronprinsen, om nettaviser under Independent-navnet i Midt-Østen. I fjor ble 30 % av avisa solgt til en saudiarabisk forretningsmann. SMRG har også donert midler til Tony Blairs stiftelse «Institute for Global Change», og har betalt nettstedet Vice for videoer om Saudi-Arabia som turistmål. I tillegg står en rekke PR-byråer og politikere på lønningslisten.

LES MER HOS THE GUARDIAN
LES ENDA MER HOS THE GUARDIAN (23/10/2018)

Telenor vraker Canal Digital-merkevaren på kabel-TV

Frem til i dag har Canal Digital bestått av både satellitt-TV og kabel-TV. Nå blir derimot kabel-TV en del av Telenor Norge og selskapets T‑We-univers. Rundt 500 000 kunder blir med på flyttelasset. Canal Digital-merkevaren skal fremover kun bestå av satellitt-TV.

LES MER HOS KAMPANJE (24/10/2018)

NJ og NR inn i prinsipiell sak om Lovdata

Norske lover og forskrifter er gratis tilgjengelige hos Lovdata, som er en stiftelse opprettet av Justisdepartementet og juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Stiftelsen er pålagt å finansiere seg selv, og gjør det gjennom brukerbetaling som blant annet gir tilgang til avgjørelser i høyesterett. Lovdata har gått til sak mot nettstedet Rettspraksis.no for å ha publisert dommer fra Høyesterett som stiftelsen mener er lastet ned fra deres materiale, mens journalistene bak Rettspraksis.no mener Høyesteretts avgjørelser er offentlig informasjon. Journalistene får nå støtte fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/10/2018)

DN og Morgenbladet med minus

NHST Media, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, rapporterer om et underskudd på 5,7 millioner kroner så langt i 2018. Tilsvarende resultat i 2017 var et overskudd på 12 millioner. Inntektene har økt sammenlignet med 2017, spesielt de digitale annonseinntektene, men utgiftene har økt mer, grunnet nye satsinger.

LES MER HOS KAMPANJE (23/10/2018)

Lokalradiolytting går ned – med unntak av i nord

Andelen av befolkningen som hører på lokalradio har det siste halvåret gått svakt ned. Dermed er det slutt på veksten i lokalradiolytting som kom i kjølvannet av FM-slukkingen. Unntaket er i landets tre nordligste fylker. Her synker lyttertallene for NRK, mens lokalradio fremdeles opplever økte lyttertall. Lyttertallene er en del av Kantar Medias Forbruker & Media-undersøkelse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Dobling av midlertidig ansatte i NRK

Siden 2015 har NRK doblet antall midlertidige redaksjonelle årsverk. I år har allmennkringkasteren hatt i snitt 70 midlertidige redaksjonelle årsverk mot 34 årsverk i 2015. Ifølge NRKJ-nestleder Rolf Johansen utfordrer NRK arbeidsmiljøloven i sin bruk av midlertidig arbeidskraft. Det er Marienlystdivisjonen – og særlig sportsavdelingen – som bruker flest midlertidige.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Forlag ut av Stordalen-samarbeid

Gloria Forlag, etablert av blant annet forlagsveteranen Anne Gaathaug, går ut av forlagsklyngen Petter Stordalen opprettet tidligere i år. Stordalen vakte oppsikt da han investerte i Pilar Forlag, som igjen gikk inn med andeler i de nystartede forlagene Gloria og Capitana Forlag. Sistnevnte har bestselgerforfatteren Jørn Lier Horst som deleier, og har fått med to andre populære forfattere, Tom Egeland og Tom Kristensen, på laget. Nå kjøper Gloria Forlag ut Pilar, og fortsetter på egen kjøl.

LES MER HOS BOK 365
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2019)

Tidligere visestatsminister ny PR-sjef i Facebook

Nick Clegg, tidligere leder for Liberaldemokratene og visestatsminister i Storbritannia, er Facebooks nye visepresident for global PR-virksomhet. At Clegg har valgt å gå til Facebook har vakt reaksjoner i hjemlandet. Facebooks problematiske rolle i forbindelse med politiske valg og debatter er blant faktorene som får flere til å reagere. I tillegg pekes det på Cleggs enorme nettverk og tidligere tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2018)

Norsk filminstitutt refses for habilitetsproblemer

Norsk filminstitutt, som hvert år deler ut rundt 600 millioner kroner i offentlige midler, blir av Riksrevisjonen refset for manglende rutiner for å sikre habiliteten til konsulentene som styrer store deler av instituttets beløp. Produksjoner som søker støtte får selv velge én av to konsulenter som bedømmer søknaden. Riksrevisjonen mener instituttet i for dårlig grad sikrer at konsulentene tar avgjørelser på objektivt grunnlag. Det kommer frem i Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport.

LES MER HOS NRK (19/10/2018)

Flere satser på TV-produksjon

Kampen om seerne mellom TV-kanaler og strømmetjenester er også en kamp om attraktivt innhold. Lokalt innhold og ikke minst TV-serier er i vinden, og flere kaster seg nå inn i kampen om oppdragene – også selskaper som først og fremst har produsert reklamefilm. Samtidig halverer produksjonsselskapet Warner Bros. Norge den faste staben.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Netflix: Bare 2 prosent er norsk

Et pålegg fra EU om minst 30 prosent lokalt innhold i internasjonale strømmetjenester er på trappene. Konsulentselskapet Mediavision har undersøkt hvordan det står til hos de største strømmetjenestene i Norden i dag, og avstanden til EUs krav er stor. Ifølge Mediavisions undersøkelse er bare 2 prosent av tilbudet hos Netflix i Norge norsk. For Sverige og Danmark er andelene på 4 prosent.

LES MER HOS MEDIAVISION (19/10/2018)

Discovery klager inn TV 2‑avtalen til ESA

TV 2s avtale med staten, som innebærer støtte på inntil 675 millioner kroner i løpet av fem år, er klagd inn til tilsynsorganet Esa av TV Norge-eier Discovery. Ifølge Espen Skoland i Discovery Networks bryter TV 2‑avtalen med EØS-reglene for statsstøtte. Han viser til TV 2s modeller for føring av inntekter på nyheter, som får nyheter til å virke lite lønnsomt. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/10/2018)

Faktisk.no søker millionbeløp i statsstøtte

Faktasjekktjenesten Faktisk.no, som eies av de største mediehusene i Norge, har søkt om statsstøtte på til sammen 39 millioner kroner. Faktisk.no ønsker driftstilskudd på 18 millioner fra Kulturdepartementet og prosjektstøtte fra Kunnskapsdepartementet på 21 millioner kroner. Midlene er tenkt å fordeles over tre år, og skal blant annet brukes til utvikling av undervisningsopplegg om kildekritikk på ungdomsskolenivå.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Papir fortsatt hovedinntektskilden i Amedia

Selv om aviskonsernet Amedia har satset kraftig på digitalisering av aviser og abonnementer, kommer fortsatt 75 prosent av inntektene fra papirutgaven av konsernets 63 lokalaviser. Antallet papirabonnenter faller jevnt år for år, noe som påvirker økonomien negativt, siden de gir mer inntekter enn de digitale abonnentene. Redusert postlevering kan derfor ramme avisene hardt. Google og Facebook stikker av med store deler av det digitale annonsemarkedet. For å møte utfordringene har Amedia måttet redusere bemanningen med totalt 567 ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/10/2018)

Twitter offentliggjør millioner av troll-tweets

Falsk og manipulativ informasjon på Twitter har de siste årene vært brukt til å påvirke den politiske debatten i USA. Nå har Twitter offentliggjort et arkiv på over 10 millioner tweets fra russiske og iranske trollkontoer. Arkivet baserer seg på 3800 kontoer knyttet til russiske Internet Research Agency i årene 2013 til 2018, i tillegg til en rekke Iran-baserte kontoer. Dermed får forskere og andre interesserte en gyllen mulighet til å analysere hvordan slike falske kampanjer fungerer og spres.

LES MER HOS THE GUARDIAN (18/10/2018)

Meløy­avisa og Framtia slår seg sammen

I 2019 slås de to lokalavisene Meløy­avisa og Framtia sammen til én avis. Avisene dekker Nordland-kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy, og har vært konkurrenter de siste 10 årene. Den nye avisen vil få nytt navn.

LES MER HOS MEDIER24 (18/10/2018)

Stadig flere kan få bredbånd via fiber

Nkoms dekningsundersøkelse for 2018 viser at stadig flere har tilbud om bredbånd via fiber. Sett under ett har nå 59 prosent av norske husstander mulighet til å tegne et fiberabonnement. Det er 180 000 flere husstander enn i 2017. Men det er likevel store forskjeller mellom by og land når det gjelder tilbud. Mens 98 prosent i tettbygde strøk har mulighet for å få bredbånd med minst 30 Mbit/s, er tilsvarende tall for spredtbygde strøk 49 prosent.

LES MER HOS NKOM (26/09/2018)

Britiske aviser vil ha Facebook- og Google-avgift

Britiske aviser krever at Facebook og Google skal betale en avgift som skal brukes til å finansiere journalistikk. De mener også at Facebook og Google må gjøres ansvarlige for innholdet som publiseres på plattformene deres. Avisene foreslår i tillegg at det gis skattefordeler ved investering i undersøkende journalistikk. Utspillene kommer som et svar på den britiske regjeringens utredning av framtiden for britisk medieindustri. Som i Norge har avisene i Storbritannia mistet store deler av inntektene sine de siste årene. 

LES MER HOS GUARDIAN (26/09/2018)

Lokalavisene leses fortsatt på papir

Selv om mange aviser har satset digitalt, er papirutgaven fortsatt svært viktig – både for lesere og aviser. Veksten i digitale abonnementer har ofte dreid seg om såkalte komplettabonnement, hvor leseren får både papiravis og digital tilgang, gjerne ved at papirabonnementet automatisk gir tilgang til nettutgaven. Hele 68 prosent av avisenes totalopplag (nett og papir) er papirbasert. For mindre lokalaviser er tallet enda høyere: 89 prosent. Dermed er planene om store kutt i postombæringen en svært alvorlig sak for disse avisene. Dette handler ikke bare om lesere som foretrekker papir, men også om at annonse- og abonnementsinntekter fra papirutgaven fortsatt spiller en viktig rolle for avisenes økonomi. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (26/09/2018)

Fortsatt trøbbel for mediemåling

Den nye medieportalen hos Kantar TNS, som skal gi alle daglige brukertall for aviser og nettsteder, har fortsatt problemer, og sviktet under Mediebedriftenes Landsforenings presentasjon av lesertall i går. Portalen skal erstatte tidligere opplegg og tilby brukertall som kombinerer intervjudata og trafikkmålinger, for alle digitale enheter. Nytt opplegg og nye tall skulle vært klare i mars i år, men ble forsinket, og portalen inneholder fortsatt bare 2017-tall. Lesertallene som ble lagt fram i går (som PDF) manglet resultater for nettbrett. Mediebedriftene sier tålmodigheten nå begynner å bli tynnslitt. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
DU FINNER DEN NYE PORTALEN HER (26/09/2018)

TV 2s millionkontrakt i havn

Etter flere måneders utsettelse, har TV 2 nå signert avtalen om kommersiell allmennkringkasting med Kulturdepartementet. Statens bidrag vil være inntil 135 millioner kroner per år. Avtalen innebærer blant annet at TV 2s hovedredaksjon for nyheter blir værende i Bergen, og den krever daglige nyhetssendinger og norskspråklig TV-innhold for barn og unge. Ifølge TV 2‑sjef Olav T. Sandnes skal kanalen oppbemanne med ti nye stillinger i Bergen. Discovery og MTG angriper avtalen, og mener den kan være et brudd på EØS-avtalen. Avtalen gjelder i fem år fra 1. januar 2019. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
SE AVTALEN HOS KULTURDEPARTEMENTET (26/09/2018)

Hjemmet fortsatt største ukeblad

En fjerdedel av Norges befolkning (12 år+) leser et ukeblad eller magasin på papir daglig, viser de siste lesertallene fra Kantar TNS. Ukebladet Hjemmet er fortsatt størst, og har sammen med flere andre blader hatt en liten økning i lesertallene, mens Se og Hør fortsatt mister lesere. Tegneseriebladet Pondus gjør det enda bedre enn Hjemmet, og har nå 468 000 lesere. Lesertallene for ukepressen er fortsatt basert på papir, og er dermed sammenlignbare med tidligere tall. 

LES MER HOS MEDIER24
SE TALLENE HOS MBL (25/09/2018)

Ny regnemåte for avisenes opplags- og lesertall

Avisene presenterer nå opplags- og lesertall hvert halvår, og for begge er metoden endret. For opplagstallene ser hovedendringen ut til å være at det er åpnet for å ta med abonnement med store rabatter. Tidligere kunne ikke abonnement med mer enn 50 prosent rabatt telles med. Det er også gjort endringer for hvordan tilgang via bedriftsabonnement telles. Forrige gang opplagsmålingen ble endret var i 2014, da også digitale abonnement begynte å telle med, og en fikk opplagstall for kategoriene papir, digitalt og netto total. For lesertallene er endringene større: Der nettutgavene ble målt med to ulike undersøkelser som ga to ulike tall – en intervjubasert og en som målte trafikk på nettstedene – er disse metodene nå kombinert, og skal gi ett lesertall som skal dekke både PC/Mac, nettbrett og mobil. 

LES OM ENDRINGENE I OPPLAGBEREGNINGEN HER
LES MER OM DE NYE LESERTALLENE HER
LES OGSÅ HOS MEDIER24 (25/09/2018)

Fall i lesing av papiraviser, men ikke for Klassekampen

Mens metoden for nettavisenes lesertall er helt endret, er de siste lesertallene for papiraviser fortsatt etter gammel lest. Dagens tall – som gjelder 12 måneder – viser nedgang for lesing på papir på 7,7 prosent totalt. VGs papirutgave faller mest, med 20 prosent. Av de 149 avisene som blir målt på papir, er det bare ti som har fått flere lesere, og den suverene vinneren er Klassekampen, som øker med 25 prosent. For nettavisene er ikke tallene sammenlignbare med tidligere målinger, men VG er fortsatt størst. 

LES MER HOS MEDIER24
LES ENDA MER HOS MEDIER24
DU FINNER ALLE TALLENE HER (25/09/2018)

Instagram-gründere trekker seg etter intern Facebook-strid

Gründerne av bildedelingstjenesten Instagram, Mike Krieger og Kevin Systrom, trekker seg fra selskapet, åtte år etter den første lanseringen. Instagram ble kjøpt av Facebook i 2012 for nærmere seks milliarder kroner. Ifølge nyhetsnettstedet Bloomberg har gründerne vært uenige med Facebook-sjef Mark Zuckerberg om Instagrams videre utvikling, og Zuckerberg skal ha ønsket stadig større kontroll i den daglige driften. 

LES MER HOS NRK (25/09/2018)

Foto: Anthony Quintano cb

Instragram-gründere trekker seg som følge av Zuckerbergs økende innflytelse.

NRKs nye nettserier engasjerer

Etter storsuksessen Skam har NRK kommet med flere dramaproduksjoner for ungdom. Felles for nettseriene Blank, Lovleg og 17 er lave budsjetter og uerfarne skuespillere, og alle benytter en moderne fortellermåte ved å inkludere sosiale medier i formidlingen. Seertallene viser at også disse seriene engasjerer. Den første episoden av 17 er sett 120 000 ganger i løpet av to uker. Til sammenligning ble Skam sett 214 000 ganger i løpet av et helt år.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (25/09/2018)

TV-streiken over

Virke Produsentforeningen og Norsk filmforbund er blitt enige, og streiken blant ansatte i norske TV-dramaserier er avsluttet. Streiken handlet om et krav om minstelønnssatser i dramaproduksjoner for TV — en ordning som er innført for filmproduksjoner. Partene er blitt enige om å starte en utredning om satser for minstelønn som det skal forhandles om i 2019. 

LES MER HOS KAMPANJE (25/09/2018)

Store annonsebyråer kritiske til Facebook

Et av verdens største mediebyråer, GroupM, stiller spørsmål rundt Facebooks annonsedata. Facebook gir ikke fullt innsyn i hvordan selskapet måler annonsevisninger, og GroupM oppfordrer nå alle til å stille kritiske spørsmål. Også Google har fått kritikk for manglende innsyn. GroupM har derfor utviklet sitt eget kortformat for reklamefilmer som kan fungere som et alternativ til Facebook og YouTube. Hensikten er å tilby annonsørene en annonseform med garanti om at visninger ikke skjer på uønskede nettsider, og med visningsdata som kan kontrolleres. 

LES MER HOS DIGIDAY (24/09/2018)

Resett-redaktør får ikke bli med i Norsk Redaktørforening

Et enstemmig styre har avslått Helge Lurås’ søknad om medlemskap i Norsk Redaktørforening på grunn av Resetts gjentatte brudd på Vær varsom-plakaten. At Resett har tilbudt et intervjuobjekt store pengebeløp for å stille til intervju og oppfordret til boikott av andre medier er også en del av begrunnelsen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/09/2018)

Comcast inn på det europeiske TV-markedet

Etter en lengre budkrig mellom Murdoch-eide Fox og det amerikanske kabel-TV- og bredbåndselskapet Comcast, er Comcast ny eier av 61 prosent av det europeiske TV-selskapet Sky. Rupert Murdoch har i flere år ønsket å kjøpe seg opp fra 39 til 100 prosent i Sky, men etter skandalene rundt Murdochs aviser i Storbritannia måtte kjøpet gå flere runder hos britiske myndigheter. I mellomtiden har Murdoch solgt Fox til Disney, og giganten Comcast kastet seg inn i en heftig budrunde for å kapre Sky. Comcast prøvde også å utmanøvrere Disney og kjøpe Fox, men uten hell. Sky ble etablert som Europas første TV-satellittselskap på 1980-tallet. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV 
LES MER HOS GUARDIAN (24/09/2018)

Murdoch beskyldes for å styre australsk politikk

Murdochs store mediemakt i Australia settes under lupen av avisen Guardian. Murdoch beskyldes for å få statsministere sparket, for å bruke mediemakten til australske News Corp til å bestemme hvilke regjeringer Australia skal ha, og for tette bånd til det konservative partiet. Blant annet skal avisene hans ha drevet omfattende kampanjer både mot en grønn klimapolitikk og et nytt lovverk mot rasediskriminering. Politikere forteller at ingen tør å vingeklippe Murdochs makt, fordi de er redde for at han skal «knuse» dem. News Corp Australia kontrollerer 60 prosent av avisopplaget, i tillegg til TV- og radiokanaler. 

LES MER I GUARDIAN (21/09/2018)

Foto: David Shankbone cb

Rupert Murdoch beskyldes for å dirigere australsk politikk.

Toppbloggere med millionformuer

De norske toppbloggerne tjener penger som aldri før, og flere av dem har nå millioner i formue. Ettertraktede annonsesamarbeid og den klare profesjonaliseringen av bloggbransjen vil ifølge Pål Nisja-Wilhelmsen i Nettavisen merkes på bunnlinjen til flere av de tradisjonelle medieselskapene. Regjeringen vil samtidig øke bevilgningen til Forbrukertilsynet slik at de i enda større grad kan følge med på bloggernes merking av reklame.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+ (21/09/2018)

Forbud mot lange artikler

Allmennkringkasteren Danmarks Radio (DR) har nå fått forbud mot å publisere «lange, dyptgående artikler» på nettsidene sine. Dette kommer fram i den nye public service-kontrakten som kulturministeren i Danmark har lagt fram. Bakgrunnen er press fra danske aviser om urimelig konkurranse fra DR. Forbudet får kritikk for å svekke armlengde-prinsippet, som handler om at staten ikke skal blande seg i redaksjonelle avgjørelser. I tillegg er DR pålagt å spare 20 prosent i løpet av fem år.

LES MER HOS DANSKE JOURNALISTEN (21/09/2018)

Nytt senter for undersøkende journalistikk

Denne uken åpnet Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen. Formålet er å styrke satsingen på gravejournalistikk. Alle journalister kan søke om støtte til sine graveprosjekter, og kan bruke senteret som midlertidig arbeidssted under arbeidet med prosjektet. Senteret får støtte fra Fritt Ord og Sparebanken Vest, og er sikret finansiering i minst fire år. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/09/2018)

Samferdselsministeren svarer avisbransjen

Avisbransjen frykter store nedleggelser dersom Posten går over til å distribuere annenhver dag fra år 2020. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) gir imidlertid tydelig beskjed om at staten ikke kan forventes å betale store summer for avislevering. Dale oppfordrer bransjen til å finne alternative løsninger for å levere avisene mer effektivt. Han forteller at departementet jobber med å finne såkalte avbøtende tiltak for å minske de negative konsekvensene for mediehusene, og understreker at regjeringen ennå ikke har lagt frem forslag til endringer i postloven. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (20/09/2018)

Redaktørene nøler imidlertid med å satse (se egen artikkel). De jeg har bedt kommentere undersøkelsen, peker på at datajournalistikk er ressurskrevende og at andre satsinger prioriteres nå. Men et annet hinder står også i veien: Datajournalistikk er et nytt felt, og få redaksjoner har kompetansen som trengs. Den er sammensatt — den klassiske journalistiske tilnærmingen må fusjoneres med programmering, presentasjon og visualisering og forståelse for statistikk og metode.

Uten kunnskap om statistikk vil det fort gå galt når data skal presenteres. Her gir undersøkelsen grunn til ettertanke og selvransaking, for på dette punktet er journalister flest temmelig blanke, mener redaktørene. 53 prosent er helt enig i en påstand om at journalister er for dårlig skolert i statistikk og metode til å få mening ut av og formidle komplekse data. 35 prosent sa seg litt enig i påstanden.

De jeg intervjuet om undersøkelsen, som redaktør for VG Nett Espen Egil Hansen, har gjort seg tilsvarende erfaringer.

— Men vi redaktører må ta på oss et visst ansvar her. Det handler om hvem vi henter inn og hva vi vektlegger. Men at det blir stadig større behov for denne typen kompetanse, er riktig. Det gjelder ikke bare den nye datajournalistikken, men hele journalistikken, sier Hansen.

Han trekker fram økonomisk journalistikk som eksempel: Feltet begynner å bli svært komplisert, og uten dypere kunnskap er det vanskelig for journalister å gjøre en god jobb.

Pål Nedregotten, leder for produktutvikling i A‑pressen Digitale Medier, tror også at statistikk- og metodekompetanse er mangelvare blant journalister flest.

— Det er ikke mattehodene som tiltrekkes av journalistikken, sier han.

Fire fasetter av datajournalistikk

Evne til analyse av data er sentralt, men altså ikke den eneste typen kompetanse datajournalistikken trenger.

— Det krever å sette sammen mange forskjellige typer kompetanse. På design, statistikk, programmering og journalistikk, fire områder som går inn i det å utvikle gode løsninger. Jeg tror nok at det finnes anslag til kompetanse rundt om, men jeg tror ikke det er så veldig utbredt. Hvis det hadde vært det, så hadde vi hatt flere gode eksempler, sier Jostein Ryssevik, daglig leder for analyseselskapet ideas2evidence.

Ryssevik har selv samarbeidet med medier og undervist journalister i statistikk og datavisualisering. Han mener redaksjoner som mangler kunnskap om statistikk og metode går glipp av noe viktig.

— Det er muligheten til å utnytte hva som kan ligge av interessante observasjoner i statistiske data. Jeg tror avisene overser mulighetene av mer grunnleggende artikler og featurestoff som kan bygge på statistisk materiale. Stort sett er min erfaring med aviser og det å formidle denne stofftypen at hvis det ikke har en nyhetsverdi på sekundet, så gjør de ingenting ut av det. Det handler litt om hvilken kunnskap de har om kvantitativ informasjon, sier han.

Datajournalister under utklekking

Både Hansen og Nedregotten konstaterer at det er et fåtall hoder i journalist-Norge som i dag kan skilte med den sammensatte kompetansen på datajournalistikk.

— Det er ikke mange som jobber med denne typen journalistikk. Selv om det er lett for redaktører å se potensialet, er det ikke så lett å se arbeidsmengden som skal til. Vedkommende vet kanskje ikke hvor han skal lete etter folk som kan gjøre jobben, sier Nedregotten.

Redaktørene må se etter folk som beveger seg i grenselandet mellom teknikk og journalistikk, mener Hansen i VG Nett. I hans egen redaksjon har de nå en nyhetsdesigner som jobber i team med en programmerer. Sammen kombinerer de graving i datamateriale med presentasjon.

— Det begynner å komme programmerere og nyhetsdesignere med genuin interesse for journalistikk, folk som kommer fra den tekniske siden. Men jeg tror ikke det finnes mange der ute ennå. Det er ingen skole i dag som utdanner slike, sier Hansen.

Vil helst gjøre det selv

Hvordan har så redaktørene tenkt å bygge opp kompetansen som trengs for å kunne produsere mer god datajournalistikk, prosjekter som kan havne på listen over nyhetsapplikasjoner? Av undersøkelsen går det fram at de fleste ønsker å ha denne kompetansen i eget hus, eller i det minste i samarbeid med andre redaksjoner.

Samtidig synes det å åpne seg et visst marked for eksterne leverandører. Noen selskaper som spesialiserer seg på dataanalyse og ‑journalistikk finnes allerede. En av ti redaktører vil basere seg kun på eksterne, mens 27 prosent vil kjøpe inn eksterne tjenester i tillegg til egen kunnskapsoppbygging.

Uansett virker det som en rimelig tolkning at redaksjoner vil måtte benytte seg av både kurstilbud, rekruttering og eksterne leverandører for å bygge datajournalistisk kompetanse.

Datamateriale

• Se alle data fra undersøkelsen og last ned i ulike formater (csv, xls).
• Datakilder.no: Materialet er også registrert på datakildeportalen datakilder.no. Alle kan registrere datasett på dette nettstedet.

Datajournalistikk dekker ulike typer prosjekter. I undersøkelsen har vi presisert dette som “interaktive tjenester/presentasjoner på nett og sammenstillinger av data”.

Redaktørene mangler ikke tro på potensialet i datajournalistikk, viser svarene. 83 prosent sier seg helt eller litt enig i en påstand om at denne formen for journalistikk har et stort publikumspotensial. Enda flere er enig i denne påstanden: “Datajournalistikk kan få fram innsikter om samfunnet som tradisjonell journalistikk ikke klarer”. Her sier ni av ti redaktører seg helt eller litt enig.


— Potensialet ligger i at vi på digitale plattformer kan presentere og gjøre utdrag av data på måter som ikke er mulig på papir. På nett kan vi i større grad rette oss inn mot enkeltbrukere, mens på papir må en skrive på en slik måte at det når ut bredt, sier Espen Egil Hansen, redaktør for Norges største nyhetsnettsted VG Nett.

Pål Nedregotten er leder for produktutvikling i A‑pressen Digitale Medier. Han mener vinklingen av databaserte prosjekter avgjør om de når et publikum eller feiler.

— Generelt er det de prosjektene som forteller oss noe om samfunnet vi lever i, enten på mikro- eller makronivå, som er interessante. Det kan være alt fra værvarslene, som Yr har demonstrert med all mulig tydelighet at det er stor publikumsinteresse for, til det vi nå ser med open source-prosjektet Fiks gata mi, som nettopp er blitt lansert i Norge. Veldig mange slike ting har en åpenbar publikumsinteresse — gjort riktig, sier Nedregotten.

Han tror redaksjoner vil erfare at de må lære av slike eksempler for å nå et publikum med datastøttede prosjekter. Det innebærer å tenke journalistisk også om data.

— Jeg tror at veldig mange databaserte tjenester kommer til å feile. En av de viktigste erkjennelsene for åpne data og datastøttet journalistikk er at dette dreier seg like mye om journalistisk vinkling som det gjør i enhver redaksjonell sak.

Det ligger et stort publikumspotensial i det at folk elsker å sammenligne seg med andre, mener Jostein Ryssevik, daglig leder i ideas2evidence, et selskap innen dataanalyse og rådgivning.

— Enten det er å sammenligne hva ting koster i sin egen kommune med en annen kommune, eller noe annet — hele tankegangen rundt å sammenligne seg selv med andre er det god dekning for å si at er stoff som interesserer folk. Der åpner jo kvantitativ informasjon og statistikk uante muligheter. Hvis man også kan begynne å tilby mer interaktivitet så leseren selv kan få grave litt, så er det noe som kan stimulere til mer bruk av den formen for journalistikk, sier Ryssevik.

Bare et mindretall vil satse. Hvorfor?

Et overveldende flertall av redaktørene mener altså at datajournalistikk gjort på riktig måte både kan bidra til å løse medienes samfunnsoppdrag bedre og trekke publikum. Dermed kan det virke noe paradoksalt at et mindretall i undersøkelsen vil satse på denne typen journalistikk det neste året. Bare en av ti sier de vil prioritere å satse på datajournalistikk, mens 31 prosent vil strekke seg til begrensede forsøk.

Hva skyldes denne vegringen? Både ressurser og kompetanse trekkes fram som hindringer av de jeg har bedt om å kommentere undersøkelsen.

— Dette dreier seg om noe så enkelt som kostnader versus inntekter. Dette er ikke direkte inntektsdrivende og det går direkte på utgiftsbudsjettet. Vi har gjort en del slike prosjekter, og nå er vi heldigvis godt stilt med egne ressurser, men de er ikke gratis. Det går fort ukevis på å bygge en god tjeneste. Markedet er slik nå at hvis man ikke har en klar inntektsmodell som gjør at du får tilbake de pengene du har investert i det, så taper datastøttet journalistikk i favør av andre ting som har en klar inntektsmodell, sier Nedregotten.

Espen Egil Hansen peker på ett område hvor kostnadene har falt kraftig: Verktøy for dataanalyse og ‑presentasjon som man for få år siden måtte betale dyrt for, er nå tilgjengelig gratis på nett. Det koster imidlertid fortsatt tid å utvikle datajournalistiske prosjekter.

I VG Nett begynner datajournalistikk å bli ganske viktig, ifølge Hansen. Et eksempel er politiundersøkelsen avisen gjorde i høst.

— I saker som politiundersøkelsen får vi tilgang til et stort datamateriale. Så jobber vi for å få til interessante utdrag fra det. På felt etter felt er det nå slik at vi jobber med store datamengder, sier Hansen.

Han mener at NRK er en annen redaksjon som satser på omtrent samme nivå som VG, men ellers er ikke datajournalistikk en integrert del av norske redaksjoners arbeid, vurderer han.

— Jeg tror fortsatt det er relativt lite kompetanse i redaksjonene på å nyttiggjøre seg datamengder. Alle skjønner at her burde vi gjøre noe, men i hverdagen ansetter vi heller en til på sporten.

Ryssevik peker på at mediene på utviklingsfronten nå er veldig opptatt av å produsere utgaver tilpasset det voksende lesebrettmarkedet. Dette skaper muligheter i neste omgang selv om de ikke prioriterer datajournalistikk nå.

— Datastøttet journalistikk og muligheten for å skape interaktivitet åpner seg enormt når de først er kommet over på lesebrett. Det må være den slags ting som rettferdiggjør et nytt medium — som kan få brettutgaven til å skille seg fra papirutgaven og kanskje også nettutgaven. Med brettene og den nye teknologien bør man få en helt ny giv for alt rundt datastøttet journalistikk, og særlig visualisering og interaktivitet siden mediet innbyr så til de grader til det, sier Ryssevik.

Må fortsatt kjempe for tilgang til data

For å kunne lage datajournalistikk må man ha tilgang til data, og særlig offentlig sektors data er interessante som råstoff. Mer oppmerksomhet om offentlige datas verdi har ikke løst alle tilgangsproblemer. For eksempel sier 42 prosent av redaktørene at “forretningsmessige hensyn” oppgis av offentlige virksomheter som årsak til å avslå innsyn i data. Personvernhensyn er den avslagsårsaken redaksjonene møter oftest.

I undersøkelsen sier også 73 prosent av redaktørene seg enig i en påstand om at offentlige virksomheter ikke vil gi fra seg data som vil sette dem i et dårlig lys.

Espen Egil Hansen ønsker seg en tydeligere åpenhetsholdning hos offentlige myndigheter.

— Meteorologiske data og kartdata er områder hvor offentlig informasjon burde komme befolkningen til gode — og ikke minst norsk næringsliv. Jeg etterlyser en meroffentlighetsholdning fra myndighetene også på dette feltet. Det bør være slik at data i utgangspunktet bør kunne brukes videre. Det må være helt spesifikke hensyn som taler for at data holdes tilbake — som personvern, sier Hansen.

Også Pål Nedregotten trekker fram at manglende tilgang til data hindrer utviklingen av datajournalistikken, men han er ikke sikker på at mediene ville utnyttet dataene hvis de fikk tilgang.

— Noen av oss har lenge argumentert for tilgang til offentlige data. Nå som tilgangen begynner å komme, er min grunnleggende frykt at vi ikke vil være i stand til å utnytte dataene fordi vi ikke har ressursene, sier han.

Dermed kan en komme i den situasjon at det er andre aktører enn mediene som går foran i å utvikle tjenester basert på offentlige data. Til en viss grad skjer det allerede.

— Datajournalistikk er ikke en del av det journalistiske prosjektet anno 2011. Det finnes noen gode norske eksempler, men de står ikke i kø. Det blir opplevd som en risikosport å gå i gang med et stort prosjekt som går ut på å hente ut data og knytte det til et journalistisk prosjekt. Det er slående at Fiks gata mi er open source og helt på siden av medie-Norge, selv om det tjenesten tar opp er noe som påvirker hver og en der de bor, sier Nedregotten.

Et annet eksempel er Skoleporten, en visualisering av data fra de nasjonale prøvene i grunnskolen som er utviklet av Even Westvang. Dette prosjektet er gjort på fritiden.

— I disse prosjektene er det enkeltpersoners entusiasme fordi det er noe de bryr seg om som er utløseren. De har ikke noe økonomisk insentiv, så det er mye entusiasme som er årsaken til at vi får prosjekter vi kan snakke om.

Datamateriale

• Se alle data fra undersøkelsen og last ned i ulike formater (csv, xls).
• Datakilder.no: Materialet er også registrert på datakildeportalen datakilder.no. Alle kan registrere datasett på dette nettstedet.

– Skjerpede inntjeningskrav kan bety at vi har færre kroner å lage journalistikk for. Dermed må vi prioritere tydeligere, og satse på færre saker hvor vi prioriterer kvalitet fremfor kvantitet, sier Eilertsen. — Vi lager heller én god sak enn tre dårlige.

Journalistikkforsker Johann Roppen er skeptisk, og viser til at journalistikk som er billigere å produsere kan bli favorisert i nedgangstider.

Rutinerte medieeiere

Norske redaktører er bekymret for effekten kommersielt press har på den journalistiske kvaliteten, den redaksjonelle friheten og ytringsfriheten generelt, viser en undersøkelse Vox Publica har fått utført i samarbeid med Norsk Redaktørforening og Mandag Morgen. I undersøkelsen, som ble utført i september i fjor, rangerte 59 prosent av redaktørene eiernes krav til økonomisk avkastning som den største trusselen mot redaksjonell frihet.

Trine Eilertsen er ikke enig med flertallet av kollegene. Den ferske sjefredaktøren fremholder at det fortsatt er i redaksjonslokalene at beslutningene tas.

– Med tanke på inntjeningskrav er store medieeiere som Schibsted vant til å operere med små marginer i perioder. Industrielle eiere som Schibsted har forståelse for de redaksjonelle problemstillingene som vi står overfor. Slik sett betyr inntjeningskrav ingenting for de redaksjonelle beslutningene — det er i redaksjonen at de beslutningene tas, argumenterer Eilertsen.

Strammere prioriteringer

Ifølge Eilertsen vil økonomiske innstramninger få praktiske konsekvenser for flere områder av den journalistiske virksomheten i Bergens Tidende, uten at det går ut over den journalistiske kvaliteten. Istedenfor oppsigelser vil innstramningen heller resultere i mindre tilgjengelige midler til bruk av vikarer, mener hun.

– Vi har ikke midler til å fylle på med vikarer når fast ansatte journalister jobber på større prosjekter, noe som gjør at konsekvensene av ressursprioriteringen blir tydeligere. Fordelene er at det blir mindre av den likegyldige, lite gjennomarbeidede journalistikken, og mer fokus på journalistikk som krever kontekst og hvor man har flere innganger, hevder Eilertsen.

Hvis Eilertsen får rett i dette, kan de økonomiske nedgangstidene brukes til å gjøre noe med et av problemene redaktørene pekte på i undersøkelsen. Hele 83 prosent av redaktørene sa seg helt eller litt enig i en påstand om at “altfor mye ressurser brukes på journalistikk som handler om kjendiser og uvesentligheter”.

Ulønnsom kvalitetsjournalistikk?

Journalistikkforsker Johann Roppen ved Høgskulen i Volda deler imidlertid ikke Eilertsens optimisme.

– Generelt sett kan man si at jo dyrere et prosjekt er, dess vanskeligere blir det å få gjennomslag for det i redaksjonen. Når det kommersielle presset øker favoriseres billigere typer journalistikk. Dette kan for eksempel føre til økt bruk av frilansere samt mer bruk av stoff fra nyhetsbyrå eller andre lett tilgjengelige kilder som presseklipp. En konsekvens av dette kan være økt makt til lobbyister og aktører fra PR-bransjen, sier han.

I undersøkelsen blant Redaktørforeningens medlemmer kommer en tilsvarende frykt til uttrykk. 22 prosent av redaktørene oppgir ”press fra profesjonelle lobbyister og PR-byråer” som den største trusselen mot redaksjonell frihet.

Økte lønnsomhetskrav fra eiere kan gå ut over den relativt sett kostbare undersøkende og kritiske journalistikken, mener Roppen.

– Undersøkende og kritisk journalistikk er ikke nødvendigvis en lønnsom aktivitet, sier han.

Dette synet reflekteres i redaktørundersøkelsen, der flertallet sa seg helt eller delvis enig i at ”den kritiske journalistikken er svekket fordi medieeiernes krav til økonomisk avkastning er høyere i dag enn for ti år siden” (se figur).

Ifølge Trine Eilertsen vil også nedskjæringer føre til hardere prioriteringer i bruken av fotografer.

– Bilder til enquêter, for eksempel, krever ikke en profesjonell fotograf, og journalistene kan gjøre slike jobber. Det kan vi gjøre uten å fire på den høye standarden vi har på journalistiske bilder i avisen, sier hun.

Eilertsen trekker også frem reisekostnader som et område der det må strammes inn.

– Nå må reiser være enda bedre planlagt, og godt begrunnet. Vi må være mer kritiske til arrangementer vi reiser på fordi vi pleier å reise på dem. Det kan være riktig å dekke Nobelprisutdelingen neste år også, men det er ikke sikkert utdelingen når opp i konkurranse med for eksempel et viktig valg, eller andre journalistiske prosjekter som krever reising. Vi reiser ikke en plass bare fordi vi har tradisjon for det, det må være strengt journalistisk begrunnet.

Annonsørinteresser uten betydning

I likhet med de aller fleste av de spurte redaktørene som deltok i redaktørundersøkelsen ser ikke Eilertsen press fra annonsører som noen trussel mot den redaksjonelle friheten.

– Annonsørinteresser, i betydningen at de påvirker innholdet, er ikke et tema i BT. Uavhengigheten fra annonsørene er vesentlig for avisens journalistiske uavhengighet. Det er denne uavhengigheten som gjør BT attraktiv og troverdig for sine lesere og som i neste omgang tiltrekker seg annonsører. Men det hender at vi må ”oppdra” annonsører som har en forestilling om at de kan påvirke det redaksjonelle. Jeg vil også tro at lokalaviser kan oppleve at lokale annonsører prøver å påvirke innholdet i sterkere grad, sier Eilertsen.

“Profittspiralen”

Samtidig som Roppen er bekymret for at næringsinteresser får for stor innvirkning på det redaksjonelle, poengterer han at den frie pressen alltid har stått i et avhengighetsforhold til næringslivet.

– I et historisk perspektiv ser man at forholdet mellom kommersielt press og redaksjonell frihet har to sider. På den ene siden er et fritt næringsliv en forutsetning for en fri presse. Før fremveksten av et fritt næringsliv i Norge så vi en presse som i stor grad var underlagt et sentralt maktmonopol, hvor det å kunne gi ut en avis ble gitt som et privilegium. På den andre siden ser vi at om hensynet til inntjening er det eneste som betyr noe, så får det negativ innvirkning på det redaksjonelle, sier Roppen.

Ifølge Roppen er det vanskelig å forutsi konkrete konsekvenser av de økonomiske nedgangstidene. Han mener at konsekvensene i stor grad vil avhenge av om det dreier seg om lokal- eller riksaviser samt hvilke finansieringskilder de ulike avisene har. Roppen tror at nedgangstidene vil slå ut ulikt for riksavisene, men spår at aviser som Aftenposten, som i stor grad er annonsefinansiert, kommer til å merke presset. Også Dagbladet, som har slitt lenge, er i en utsatt posisjon. Roppen er spesielt bekymret for lokalavisene.

– På det lokale plan har det blitt færre som kjøper avis, noe jeg tror henger sammen med høy utsalgspris på avisene samt konkurranse fra andre medier. Det er vanskelig å tenke seg noe annet enn at mange redaksjoner må kutte ned på journaliststaben sin. Som følge av tilbakegang i opplag og dertil mindre annonser får vi dyrere, men tynnere aviser som er mindre attraktive for leseren. Et paradoks er at avisene kan gå med overskudd, men ikke nok — overskuddet går hovedsakelig til eierne. Med fare for å male fanden på veggen kaller jeg denne negative tendensen for ’profittspiralen’.

Presser ytringsfriheten?

I redaktørundersøkelsen sier flertallet seg helt eller delvis enig i en påstand om at ”kommersielt press er en større trussel mot ytringsfriheten enn press fra religiøse og politiske ekstremister” (se figur).

Martin Eide, professor i medievitenskap, sa i et intervju med Mandag Morgen i høst at det kan tenkes at redaktører synes at kommersielt press er en grei unnskyldning for å la være å bruke ytringsfriheten. Trine Eilertsen er helt uenig i dette.

– Redaktører elsker å få skarpe ytringer på trykk. Det er det vi lever av, sier hun.

Johann Roppen på sin side mener også at journalistiske idealer fortsatt veier tungt, tross nedgangstider.

– Redaktørene har jo både kommersielle og redaksjonelle hensyn å ta. Heldigvis er det fortsatt slik at norske redaktører i all hovedsak rekrutteres fra journalistenes rekker, med befestede journalistiske idealer. Hvis siviløkonomene derimot overtok redaktørstolene, ville det nok sett annerledes ut, sier han.

Om redaktørundersøkelsen

Undersøkelsen ble utført i første halvdel av september. Spørreskjemaet ble sendt samtlige 805 medlemmer av Norsk Redaktørforening, og 264 svarte. Blant disse er 59 prosent underordnet redaktør, 24 prosent ansvarlig redaktør og 17 prosent enleder (både ansvarlig redaktør og administrerende direktør). Andelen toppledere blant dem som har svart er noe høyere enn i medlemsmassen. Kjønns- og aldersfordelingen er omtrent som i medlemsmassen. Det er også fordelingen mellom medietyper, bortsett fra at ukepressen er noe underrepresentert. Resultater fra undersøkelsen er tidligere presentert i Mandag Morgen og på Redaktørforeningens høstmøte i Oslo.

Redaktørundersøkelsen 2008: Last ned alle tallene fra undersøkelsen (pdf, 1,26 MB).