Vi var interessert i flere detaljer om hvordan stadig større deler av fjernsynshistorien gjøres tilgjengelig (radiohistorien har vi skrevet om før), og har stilt Bakke noen spørsmål om teknikk, rettigheter og formidling.

Vox Publica: Hva er tilgjengelig for publikum nå av historiske TV-programmer i NRKs nettspiller (NRK TV)?

Anne Kirsten Bakke: – Når det gjelder TV-arkivet, så har vi publisert nesten alt sammen. Det vil si alle fjernsynsprogrammer produsert av NRK før 1997 som er dekket av avtalen med Norwaco (paraplyorganisasjon for rettighetshavere). Unntakene er sport og nyheter, materiale som har tekniske eller etiske problemstillinger knyttet til seg og slettede programmer. I tillegg har vi publisert en god del programmer fra perioden 1997–2011 hvor rettighetene er klarert, og hele Filmavisen (1941–1963).

Det vil si at vi har publisert ca. 33000 programmer/episoder fra perioden før 1997, og ca. 2–3000 fra perioden 1997–2011. Her finner du alt fra Trim for eldre, Skolefjernsyn, Fjernsynskjøkkenet med Ingrid Espelid Hovig og underholdning med Erik Bye til Kvitt eller dobbelt og Ta sjansen. Vi har barne-TV, dokumentarer, musikkprogram, konserter og samfunnsaktuelle program. Her finner du U, LørDan, Halv-sju, Midt i Smørøyet og Pelle Parafins bøljeband – bare for å nevne noen. Ta gjerne en titt i NRK TV sin arkivkategori, som er en ganske stor godtepose!

Vi kuraterer innholdet aktivt på Arkiv-kategorien. Her aktualiserer og tematiserer vi vårt stoff, og lager “etasjer” med mye innhold.

For oss spesielt interesserte – hva med tilleggsinformasjon om programmene, som dato for sending, navn på medvirkende osv.?

– Da vi publiserte programmene til NRK TV, valgte vi også å publisere NRKs interne arkivbeskrivelse av programmene. Den ble laget samtidig med programmene, og er skrevet for at NRKs arkivarer, journalister og fotografer skal kunne finne igjen stoff i arkivet. Arkivbeskrivelsen ble aldri skrevet for publisering, og inneholder mye internt fagspråk om kameravinkler og produksjonsmåte. Tekstene gir likevel i de fleste tilfeller stor merverdi for de som ønsker å bruke arkivinnholdet i NRK TV, og vi har derfor valgt å publisere teksten.

Det er viktig å si at arkivbeskrivelsen ble skrevet samtidig som programmene ble produsert. Den kan derfor inneholde ord og begreper som var vanlig tidligere, men som i dag anses som støtende eller upassende (f.eks. «neger»). Arkivbeskrivelsen er dessverre ikke søkbar i NRK TV, men vises hvis du klikker på lenken Vis mer.

Per nå jobber vi med å indeksere og publisere historiske nyhetssendinger, først og fremst Dagsrevyen. Vi har samarbeidet med Høgskolen i Volda hvor mediestudenter ønsket tilgang til materiale om Berlinmurens fall, og da publiserte vi Dagsrevyen fra 1.–15. november 1989 slik at den er tilgjengelig for alle i NRK TV.

Så flere historiske nyhetssendinger er på vei. Men hva med sport? Og støter dere på noen spesielle utfordringer med teknikk eller rettigheter?

– Når det gjelder nyheter, så går digitaliseringen stort sett greit. Dette innholdet har mye metadata, og det finnes gjerne både som innslag og hele sendinger (sistnevnte er det vi digitaliserer nå). Utfordringen er manglende grafikk og teksting på nyhetsbåndene, det er også derfor vi har valgt å publisere filene fra dokumentasjonskassettene; litt dårligere kvalitet, men altså med grafikk og teksting. En annen utfordring er at flere av sendingene som ligger på nyhetsbåndene er kuttet midt i værmeldingen. Det er synd, men vi legger dem likevel ut, med det av værmeldingen som er tilgjengelig. Dette er jo også et bilde på tiden.

Vi har som nevnt begynt å publisere Dagsrevyen, og alle sendinger fra og med 2009 og fram til i dag ligger tilgjengelige med indekspunkter for hvert innslag. Det jobbes med å digitalisere, kvalitetssikre, metadataføre og til sist publisere hele serien – men dette vil ta litt tid.

Med sport er rettigheter et problem, men ikke så vanskelig som vi kanskje har sett for oss. Vi har på grunn av dette publisert veldig lite sport, men har akkurat gått inn i et samarbeid med Sporten hvor de sjekker rettigheter og vi publiserer. Vi begynner med landskamper i fotball spilt på hjemmebane og jobber oss fra starten og fremover i tid. Etter dette vil vi begynne å se på ukentlige sportssendinger.

De sportssendingene hvor rettighetene er klarerte skal altså også publiseres etter hvert. Perioden etter 1997 ønsker vi å utnytte bedre, men da er vi avhengig av nye rettighetsavtaler.

Hva slags programmer og materiale fra NRKs TV-historie er ikke tilgjengelig?

– Noe innhold ble sendt direkte og ikke tatt opp på bånd. Dette gjelder blant annet introduksjonene til Dagsrevyen fram til 1982. Her har vi bare selve innslagene. Og på 70- og 80-tallet ble det dessverre slettet en del innhold fordi sendebåndene var dyre og ble brukt om igjen. Det var opp til den enkelte redaksjon å avgjøre hvilke bånd som skulle brukes om igjen. Vi ser nå at vi mangler en del innhold om hverdagsliv.

Vi har også programmer vi har valgt å ikke publisere, både av tekniske grunner og fordi det har innhold av en slik karakter at vi ser det som problematisk å publisere dette i dag. Store mengder av innholdet vårt ble produsert i en tid da internett i den formen vi kjenner det i dag, ikke fantes. Da ble programmet sendt den dagen, og kanskje i reprise, men var siden ikke allment tilgjengelig.

I dag kan alle med tilgang til internett hente fram programmet, og for eksempel kopiere skjermbilder eller hente klipp ned på egen maskin og klippe om eller distribuere selv i andre kanaler, selv om dette er ulovlig.

I programmer med tilgjengelig metadata om medvirkende vil et raskt internettsøk gi tilgang til programmene, selv uten at seeren aktivt oppsøker NRK TV. Derfor har vi i flere sammenhenger valgt å ikke publisere programmer der man kan tenke seg at de medvirkende i programmet ikke ønsker å forbindes med grunnen til at de var med i programmet.

Vil historisk NRK-innhold bli å se på andre plattformer? Hva med å gjøre materialet tilgjengelig for utviklere via et API (programmeringsgrensesnitt)?

– Vi har tilgjengeliggjort Filmavisen og Fjernsynsteatret hos Europeana, men har foreløpig ingen konkrete planer om andre plattformer, eller via et API.

Andre videotjenester gir brukere muligheten til å bygge inn (embedde) videoer på egne sider, f.eks. i nyhetssaker eller blogginnlegg. Vil dere begynne å tilby det?

– Vi mangler en enkel teknisk løsning på dette, men du kan embedde programmer som ligger i NRK TV i dag. Det er litt kronglete, men du trenger programkoden og lenken, slik:

Hvis du skulle embedde Dagsrevyen ovenfor, erstatter du «135558» med «FNYH23001489». For å finne id, bruker du kildekoden på NRK TV.

Det er etter hvert mange rettighetshavere som gir innholdet sitt en Creative Commons-lisens. Det er jo også en måte å øke spredningen av innhold på – er dette noe dere vurderer?

– Det kan være interessant å se på muligheter for å gi materiale Creative Commons-lisens slik at andre kan republisere det og/eller remikse det, men i arkivet finnes det ingen konkrete planer for dette per i dag. Finske YLE tester ut dette.

En del av folks hverdag

NRKs arkiv er publikums arkiv, for helt siden starten i 1933 har NRK vært en del av folks hverdag. I flere tiår har NRK dokumentert nyheter, folk, steder og viktige hendelser i lyd og bilder, i hele Norge. Vi sitter på en unik historie.

NRK Arkiv jobber fortløpende med å åpne og dele våre arkiv, og på Sommertoget 2017 fikk vi en ypperlig sjanse til å dele med folket der de er. Vanligvis når vi snakker om “der de er” snakker vi om ulike nye digitale plattformer. Men denne gangen kom vi fysisk hjem til hjemstedet ditt. Med lokalt fokus skulle publikum kjenne at arkivet var “litt sitt”. Både NRK og folket skulle gjenkjenne, delta og dele.

NRK har produsert flere VR-filmer som publikum fikk oppleve på Sommertoget. Foto: Ole Kaland, NRK.

Hvordan da?

Vi var en aktiv del av publikumsopplevelsene på de 40 stasjonene hvor toget stoppet. Sammen med guider og NRK Super delte vi den gule containeren i midten av toget hvor vi arrangerte ulike publikumsaktiviteter for store og små.

FlippKlipp-gutta holder Kahoot i Rognan. Foto: Mari Skarnes

Lokal Kahoot-quiz på din stasjon

Like etter ankomst startet vi med Kahoot. Vi hadde med oss 80 quizer, to for hvert sted. Målet med disse var å skape liv, røre og stolthet på stasjonene. Konkurransene var populære, og vi så at familier og venner samarbeidet om spørsmålene, som var hentet fra gamle og nye TV- og radiosendinger.

Quizen besto av ti spørsmål, hvor tre av disse var lokale, resten var generelt NRK-stoff. Kahootene ble ofte holdt av kjente NRK-profiler og programledere som også deltok på toget, til stor glede for publikum.

Kahoot i Mo i Rana. Foto: Anne Kirsten Bakke, NRK

Arkivvideoer på stasjonene: Vi har vært her før

NRK har vært i nesten hele Norge. Dette ville vi vise publikum med lokale arkivvideoer fra alle stoppesteder, 40 til sammen, på storskjerm. Flere gjenkjente seg selv eller familie, steder og bygninger og hendelser. Det ble ofte latter og diskusjoner rundt visningene, og det var tydelig glede over å få se igjen klippene fra sitt eget hjemsted. Mange tok bilder for å vise dem til familie og venner hjemme.

VR-filmer fra NRK

Tidligere i 2017, i forbindelse med hoppkonkurransen Raw Air, produserte NRK Arkiv VR-filmen “Hopplev360°” med arkivbilder og lyd. Her kan du hoppe på ski i Holmenkollen, med gamle opptak av kollenbrølet og gjenkjennelige kommentatorer. I tillegg ble det produsert en VR-film fra Sommertoget med gutta fra FlippKlipp-studio som også ble presentert for publikum.

På hver stasjon fikk publikum oppleve virtuell virkelighet (VR) gjennom disse NRK-produksjonene. VR-brillene vakte begeistring både hos små barn til voksne, og til og med bestemor ville prøve.

Historiesanking – kan vi skape nye historier?

Vi hadde et ønske om å bruke arkivstoffet vårt aktivt og ville undersøke følgende: Kunne vi bruke publikums reaksjoner på arkivinnhold til å skape nye historier vi ellers ikke ville fått? For å teste dette, laget vi ni historiesankingssider på nrk.no.

Disse ble ikke gjort tilgjengelig på annet vis enn at vi oppfordret lokale ildsjeler til å spre dem i relevante, lokale Facebook-grupper.

Vi fikk napp, og flere gode historier ble skapt. Et eksempel er historien fra Tynset. Arkivet la ut et intervju med fire skoleelever fra 1986, hvor de sa at de skulle flytte fra Tynset når skolen var ferdig. Publikum tipset oss om at alle fire hadde flyttet tilbake, og vi samlet dem på Tynset stasjon hvor de fikk se intervjuet fra 1986. Dette resulterte i radiosak og videoinnslag på Facebook.

Vi opplevde at NRKs arkiv trigger følelser som skapte engasjement. Dette engasjementet skapte nye historier og opplevelser for publikum. Akkurat det vi ønsket.

Sommertoget, første dag før avreise.

Andre godbiter fra NRK-arkivet

Sommertoget 2017 var et stunt vi lærte mye av. I tillegg til slike store prosjekter, jobber vi kontinuerlig med å åpne og dele arkivet på andre måter. Vi har publisert nesten hele TV-arkivet til NRK TV, og utvalgte historiske radioprogrammer.

I 2016 utviklet vi nostalgitrippen «Mimre», hvor du kan skrive inn årstallet du ble født, for å se barne-TV fra din barndomstid. Og mens vi jobbet med Mimre, så vi at tannpuss har spilt en stor rolle i barne-TV. Så vi klippet ut alle sangene om tannpuss og laget en tidslinje hvor du kan se og høre de kjente tannpussesangene.

Vi har også laget noen quizer på nrk.no: «Første gang på TV» og «Husker du disse barne-TV-sangene?» Vi er svært aktive på sosiale medier, Facebook, Instagram og Twitter, hvor vi reaktualiserer arkivstoff. I tillegg har vi vår egen arkivkategori på NRK TV.

Vi samarbeider også med NRK Tegnspråk om å tilgjengeliggjøre arkivøyeblikk med tegnspråktolk. For eksempel klippet hvor daværende NRK-korrespondent Ole Torp redegjør for situasjonen den 11. september 2001.

I fjor arrangerte vi en temakveld med historiske nyttårstaler på NRK2. Da kunne du se ti utvalgte statsministertaler fra hvert tiår fortløpende minutt for minutt.

Vi har også delt Fjernsynsteatret og Filmavisen med Europeana, den felleseuropeiske åpne kunst- og kulturutstillingen på nett.

I år har vi også begynt å leke oss med innhold til smarthøyttalere, fordi vi tror at arkivlyd vil fungere godt på denne nye plattformen. Vi har utviklet en prototype med Ingrid Espelid Hovigs stemme fra Fjernsynskjøkkenet. Her kan du be om en oppskrift på vørterbrød, og få en steg-for-steg-oppskrift mens du baker. Foreløpig er dette kun interne tester og utvikling.

Mulighetene for arkivstoff er mange, og vårt mål er å dele historiene vi sitter på, i mange ulike sammenhenger og på mange ulike måter. Hold utkikk!

Ta en titt på hva vi har laget

• Quiz: Første gang på TV
• Quiz: Husker du disse barne-TV-sangene?
• NRK-arkivet på NRK TV
• Mimre
• Gull for null hull
• VR-filmen Hopplev360°
• Sommertoget – Historiesanking
• Arkivøyeblikk med tegnspråktolk