The New York Times kutter karikaturene

Fra og med 1. juli blir det slutt på politiske karikaturtegninger i The New York Times. Bakgrunnen er bråk rundt Patrick Chappattes karikaturtegning av Donald Trump og den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu, som fremstiller sistnevnte som en blindehund som holdes i bånd av Trump. Avisens faste tegnere, Chappatte og Heng Kim Song, mister nå jobben. Flere, inkludert VGs avistegner Roar Hagen, reagerer sterkt på NY Times’ beslutning.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (12/06/2019)

Smarttelefonen viktigste kilde til nyheter

Smarttelefonen er nordmenns viktigste kilde til nyheter, og 84 prosent av befolkningen leser nyheter minst en gang daglig. Det kommer frem av rapporten «Bruksmønstre for digitale nyheter» som er tilknyttet Reuters Institutes årlige rapport om digitale nyheter. Nordmenn har jevnt over høy tillit til nyhetsmediene, og NRK ligger på topp. Norge er også landet som viser høyest betalingsvilje når det kommer til nyheter.

LES MER HOS MEDIER24 (12/06/2019)

Mediemeldingen ferdigbehandlet

11. juni ble mediemeldingen behandlet i Stortinget. Opposisjonen stilte flere kritiske spørsmål, og etterlyste tiltak for å hjelpe mediene til å takle utfordringene de møter fra selskap som Facebook og Google. Også forslaget om at et nytt mediestøtteråd skal håndtere mediestøtten, fikk kritikk. Men hovedpunktene i meldingen ble vedtatt: mediestøtten skal samles i én ordning, den skal bevilges for fire år om gangen og fordeles av et mediestøtteråd; pressestøtten skal omfordeles slik at mindre lokalaviser får mer og NRK-lisensen erstattes av en personlig bidrag over skatteseddelen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/06/2019) 

Amnesty tar opp kampen mot netthets

Amnesty International Norge ønsker å endre loven slik at personer som publiserer hatefulle ytringer på nett kan holdes ansvarlig. Organisasjonen ber også politikerne vurdere å utvide redaktørens ansvar for innholdet som kommer frem i kommentarfeltene. Amnesty viser til Sverige og deres lov om «elektroniske oppslagstavler». Ifølge loven har den ansvarlige for nettforumer ansvaret for å fjerne og hindre spredning av ytringer som bryter svensk lov. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/06/2019)

Amedia med nytt verktøy for annonsørene

Amedia har lansert et verktøy som skal gi annonsørene bedre innsikt i hvem som ser annonsene. Verktøyet baserer seg på innloggingssystemet aID og sporing av trafikkdata, og kalles «kampanjedokumentasjon i annonsemarkedet». aID har i dag over 1,2 millioner registrerte brukere. 

LES MER HOS MEDIER24 (12/06/2019)

Rettssak om spillutbetalinger

Utenlandske spillselskaper har i lang tid vært i krig med norske myndigheter på grunn av forbudet mot virksomheten deres i Norge. For å stanse ulovlig spilling fikk Lotteritilsynet sperret kredittkortinnbetalinger fra utenlandske spillselskaper, men selskapene begynte da å bruke mellommenn i utbetalingen av premier. Da også dette ble forbudt, gikk selskapet Entercash til sak mot staten – en sak som nå skal opp for retten.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/06/2019)

Boksalget ned – bokstrømming i været

Bransjestatistikken fra Forleggerforeningen for 2018 viser en klar nedgang i boksalget. Salget av skjønnlitteratur falt mest, med en nedgang på 12 prosent. Totalt falt boksalget med 6 prosent, eller rundt 350 millioner kroner i beregnet utsalgsverdi. Samtidig skyter bokstrømmingen i været. Lyttingen økte med hele 82 prosent i 2018, men uten at de nye inntektene kompenserer for nedgangen for trykte bøker.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS BOK365
DU FINNER BRANSJESTATISTIKKEN HER (11/06/2019)

Google tjener stort på digitale nyheter

Reklameinntektene Google fikk fra digitale nyhetssider i 2018 skal ha vært omtrent like høye som totalinntektene for den digitale nyhetsindustrien i USA. Det kommer frem av en rapport rapport fra bransjeorganisasjonen News Media Alliance. Google skal ha tjent hele 4,7 milliarder dollar på nyhetsmarkedet. Organisasjonen anslår at mellom 16 og 40 prosent av Googles søkeresultater er nyhetsinnhold. Enkelte sår tvil om tallenes troverdighet. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (11/06/2019)

Delingstallene gjenspeiler at det gjerne er de politisk interesserte som er mest aktive med å dele nyheter på sosiale medier, og de gjør litt andre vurderinger enn redaktørene i nettavisene. I avisene samlet er det langt mer om sport, økonomi og næringsliv, kriminalitet og ulykker, men disse artiklene blir lite delt på sosiale medier.

Skreddersys for å gå viralt

NRK, TV 2, Dagbladet og VG får flest delinger. Aftenposten og Nettavisen følger deretter. Artikler fra noen viralsider deles også mye, dette er nettsider som kun har artikler som er skreddersydde for å gå viralt. For eksempel rørende mellommenneskelige historier om en sykepleier som revolusjonerte matserveringen på et gamlehjem (Dagens Nytt), historier som finnes i ulike varianter og som kan ligne på urbane legender eller avisender.

Andre artikler kan ligne på populærvitenskapelig formidling av oppsiktsvekkende og underholdende vitenskapelig funn, men der det er umulig å finne forskningsprosjektene de hevder å referere til. For eksempel artikkelen “Utrolig. Disse bærene dreper kreft” på siden Viraltube.no, eller artiklene om at de som pynter tidlig til jul har psykiske problemer (eavisa.no) eller at den eldste i søskenflokken er en drittsekk (Smud.no).

Konflikter på deletoppen

Med politikk som et fremtredende tema er det heller ikke overraskende at det er en stor andel konfliktsaker på deletoppen. Men det henger også sammen med at innhold vekker frykt og sinne oftere går viralt enn innhold som vekket triste følelser.

Det var nesten delt på midten mellom personfokuserte og saksfokuserte overskrifter, mens i brødteksten var det en klar overvekt av saksfokus. Navnet som hyppigst gikk igjen i overskriftene, var Sylvi Listhaug. Den neste kategorien var ulike realitydeltakere, ofte med prefikset fra hvilket program de deltar i, som Farmen-Halvor.

Et merkbart trekk er at vanlige folk ofte er brukt som kilder i de mest delte artiklene. De vanlige elitekildene er meget synlige, som rikspolitikere og ulike typer offentlige instanser og kjendiser, men vanlige mennesker er den største enkeltkategorien. Det kan diskuteres hvem som er vanlige mennesker, men her ble de kodet som vanlige mennesker hvis de ikke var en eller annen form for mediepersonligheter eller inneholdt posisjoner i samfunnet hvor medieeksponering på påregnes.

Sosiale medier viktigst

De fleste har aldri skrevet i kommentarfeltene, og flere nettaviser har da også fjernet disse. Da er det langt flere som har delt nyheter på sosiale medier.

For de fleste kommer nyhetslesning på sosiale medier i tillegg til det mer tradisjonelle nyhetskonsumet, men flere internasjonale studier viser til en trend der flere ikke besøker nettavisene direkte, men har sosiale medier som viktigste nyhetsplattform. Nyhetskonsumet blir dermed delvis styrt av hva som deles av personene i nettverket. Er vi på tidlig stadium i en utvikling der det ikke er tilstrekkelig for nyhetsredaksjoner å publisere nyhetene på sin egen plattform, men blir avhengig av brukerdistribusjon i sosiale medier? Og hva er i så fall implikasjonene av den slik utvikling?

Når nyhetslesere får nyhetsvarslene sine fra venner og bekjente, kan det resultere i et ekkokammer, der de bare får antagelsene sine bekreftet og ikke blir utsatt for informasjon som går på tvers av dette? Det er studier som indikerer at nyhetsleserne selv mener at nyhetsvarsler fra sosiale kontakter gjør de leser et bredere utvalg av nyheter enn de ellers ville ha gjort, men debatten er åpen. 

Alternativ dagsorden

Det er også et spørsmål om dette endrer journalistikken. Deling av nyheter på sosiale medier påvirker ikke nyhetsproduksjonen direkte, men kan gjøre det indirekte hvis ønsket om deling på sosiale medier innvirker på hvordan nyhetsredaksjonene velger ut og vinkler nyhetssakene sine. Det er tidligere påvist at ønske om klikktall til en viss grad kan påvirke journalistiske prioriteringer, så det er ikke usannsynlig at også sosiale medier kan ha en sånn effekt.

Dette påvirker både nyhetslesningen og nyhetsproduksjonen på måter som ikke står krystallklart for oss enda. Nyhetsdeling i sosiale medier setter en egen dagsorden, og vi ser at ulike grupper kjemper for å påvirke denne.

Medienes tradisjonelle dagsordenfunksjon utfordres av en alternativ dagsordenfunksjon gjennom nyhetsdeling i sosiale medier. Samtidig kan nettavisene i fremtiden bli avhengig av nyhetsdeling for å oppnå de nødvendige lesertall, et ønske som igjen kan påvirke journalistiske prioriteringer om hvilke saker som velges ut og hvordan de vinkles.