Oppgaven drøfter det klassiske spørsmålet om det ondes problem. Kandidaten reiser spørsmålet om hvor skillelinjene går mellom det gode og det onde, både på det individuelle og kollektive nivå, og i hvilken grad det onde er essensielt eller situasjonsbestemt. Emnet er vanskelig, men kandidaten gjør gode forsøk på å definere hva ondskap er. Kandidaten utelukker teologiske forklaringer på det onde, men legger vekten på at grunnlaget er å finne i kombinasjoner av både sosiale og biologiske årsaker. Kandidaten konkluderer med at den enkelte har et potensial til å gjøre både gode og onde handlinger, og at situasjonen som omgir handlingene har stor betydning. Kandidaten har satt seg godt inn i faglitteraturen knyttet til emnet, og hun har en fyldig litteraturliste. Argumentene i analysen er framført på en stringent og logisk måte på grunnlag ev en rekke veldokumenterte studier, slik som Milgram-prosjektet og Stanford Prison-eksperimentet. Drøftingen av det onde i kollektiv forstand er den sterkeste delen av oppgaven. Kan det å utføre ordre fra autoriteter frata den enkelte ansvar for onde handlinger som blir til innenfor et sosialt system? Dette er en av de mange aspektene som bl.a. Nürnberg-prosessene og senere den internasjonale domstolen for krigsforbrytelser har måttet ta stilling til. Oppgaven har sin styrke spesielt i formidlingsaspektet. Den er godt disponert og formidler på en stringent måte et vanskelig tema. Arbeidet belønnes med 1. pris i ungdomskonkurransen Fritt Ord 2011.

Som i fjor stakk jenter av med alle prisene. Andrepremien gikk til Hanne Katinka Halvorsen, Pallavi Puri, Oda Børeng, Vartika Sarna og Belma Focak fra Oslo Katedralskole for et arbeid om Motebladet Det Nye. Om dette sier juryen:

Det framlagte arbeidet er en gruppeoppgave som tar for seg utviklingen av bladet ”Det Nye” i årene fra 1960 til 2008. Arbeidet er basert på en innholdsanalyse av fem utvalgte eksemplarer av bladet fra hvert sitt tiår (1960, 1973, 1984, 1996 og 2008). Gruppen har hatt som målsetning å analysere hvordan kvinnerollen har utviklet seg i bladets spalter i løpet av femti år. I fremstillingen av resultatene har gruppen valgt en kreativ løsning hvor rapporten framstår som et ukeblad og hvor de ulike elementene gjenspeiler innholdsanalysen. Gruppen har tatt for seg de ulike genrene som ukebladet har formidlet, og ser på hvordan disse har endret seg gjennom årene. De gir en informert og kunnskapsrik oversikt over særtrekk ved det enkelte ti-året i den perioden de dekker. Metodisk fremstår arbeidet som svært godt organisert, og resultatene bidrar til ny innsikt i den delen av ukebladbransjen som har ungdommer og unge jenter som målgrupper. Analysen gir ikke bare en forståelse av hvordan kvinnerollen utviklet seg gjennom 50 år, men viser også hvordan representasjonen og ulike sider ved ungdomskulturen endret seg i perioden. Interessant er det også hvordan gruppen har lagt vekt på å fremstille hvordan endringen i språket, fra det formelle til det uformelle, kan gjenfinnes i ukebladets spalter. Arbeidet fremstår som et spennende og vel utført forskningsarbeid som belønnes med 2. pris i ungdomskonkurransen Fritt Ord 2011.

Tredjepremien ble tildelt Tala Katarina Ram fra International School of Stavanger for et arbeid med tittelen “How do the speeches of Shoghi Effendi, Barack Obama, and Oprah Winfrey inspire hope through the creative use of rhetoric?”. Juryens begrunnelse:

Oppgavens tema er retorikk – et emne som passer godt for Fritt Ord-konkurransen. Analysen tar for seg talene til Shoghi Effendi, Barack Obama og Oprah Winfrey, med spesiell vekt på hvordan retorikken benyttes til å inspirere folk i forsamlingslokalene. Kandidaten beskriver det typiske ved innholdet i talene til de tre talerne, typisk for en spirituell leder, politisk leder og en samfunnsorientert taler. Kandidaten konkluderer at felles for de tre talerne er virkemidler som er ment å skape håp hos tilhørerne. Analysen går lenger og dypere enn de vanlige logos, pathos og ethos-analysene og er av høy kvalitet. Språkføringen er sikker og teksten er satt opp med kildehenvisninger i løpende fotnoter. Innholdet er overbevisende og juryen har konkludert med at arbeidet skal belønnes med en 3. pris i ungdomskonkurransen Fritt Ord 2011.

Førsteprisen er på 10.000 kroner, 2. prisen 7.000 kroner, mens 3. prisvinneren får 5.000 kroner. I tillegg blir alle tre vinnere invitert på reise til Strasbourg med besøk i Europaparlamentet og Menneskerettighetsdomstolen.

I juryen satt forsker Eldrid Mageli, Historisk institutt, Universitetet i Oslo, cand. philol. Ingrid Haug, Institutt for britiske og amerikanske studier, Universitetet i Oslo, førstelektor Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, Univ. i Oslo, forsker og doktor i medievitenskap Henrik Bastiansen, Høgskolen i Volda, og professor Trond Schumacher (leder), Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Juryen har også pekt ut prisvinnerne i de øvrige konkurransene for unge forskere.

Summary

Evil comes in many shapes and forms. Whether it is dictators responsible for horrible genocides, prison guards in Abu Ghraib, or two young, English boys brutally murdering the two-year-old James Bulger. When exposed to such evil, we are shocked and sickened, but perhaps most of all, fascinated. How is it possible for people to go through with these atrocities? We might then distance ourselves from the evildoers, and claim that we could never act in such a way. But is it only the sociopaths and the «bad apples» that commit evil deeds? Are they only the exceptions, and not the majority? Or is everyone capable of carrying out evil deeds?

Anna Rømcke Høiseth (foto: Konkurransen Unge Forskere)

I split the rest of the essay into two parts: individual evil and collective evil. Each section had a statement which I assessed. These were: “People are essentially good or evil” and “People are situationally evil”. In the first part I examined serial killers and sociopaths, and their reasons for committing evil deeds. Two of the main reasons were lack of empathy, and the feeling that social norms do not apply to them. Furthermore, their evil fell into the categories of idealistic and ignorant evil. To discuss the statement “People are essentially good or evil” further, I turned to the philosophies of Kant, Augustin and Rousseau. My conclusion with regard to the first statement was that people are not essentially good or evil, but that some are more likely to commit evil deeds because of their genes and upbringing.

In the next part I discussed the statement “People are situationally evil”. Here I looked at the Milgram Experiment, the Stanford Prison Experiment, the events that took place in Abu Ghraib and the Rwandan genocide. All these cases are examples of how ordinary people can become perpetrators, if placed in the right situation. People will more easily follow social norms than breach them, even when the norms of a society or a social group are evil. The threshold for breaching these norms is so high that few have the courage to become deviants. Another cause is the creation of a generalized image of the enemy, which leads to seeing other people as group instead of individuals. Through the process of dehumanization, evil deeds are more easily committed.

My conclusion is that of the two statements above, the latter is the most valid. I think almost anyone can commit evil deeds, even though some might be more likely to do so. Another conclusion I have I arrived at — while working on this essay — is that evil is a dangerous term and must be used with caution. By branding “the others” as evil we name ourselves “the protectors of good”. If we do not realize that we have the capacity to commit evil deeds, we cannot be prepared to protect ourselves from powerful situational and systemic forces. Also, we must try our best to understand the perpetrators, and immediately naming them evil is not at all wise.

Furthermore, we must be prepared in some situations to become deviants, for the right thing may be to breach the norms of a society or group.