Nye opphavsrettsregler for Internett vedtatt

EU-parlamentet har med 70 stemmers overvekt vedtatt nye regler om opphavsrett på Internett. Forslaget til nye regler har vært omstridt, fordi det betyr en innstramming i forhold til gratis opplasting og bruk av innhold på f.eks. YouTube og Facebook. Distributørene får nå et større ansvar for at innhold som er beskyttet av opphavsrett blir lastet opp og spredt på deres plattformer. Kunstnere og kulturprodusenter jubler, mens de store teknologiselskapene samt piratpartiene i Europa vender tommelen ned. Også nyhetsinnhold vil bli beskyttet av de nye reglene, som også vil gjelde Norge.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (27/03/2019)

Altibox-eier med stort overskudd

Lyse Tele, som består av blant annet digital-TV- og internettleverandøren Altibox, hadde i fjor et driftsresultat på over en halv milliard kroner. Det var en økning på over 80 millioner kroner sammenlignet med 2017. Altibox hadde 536 000 bredbåndskunder ved enden av 2018. Også antallet TV-kunder økte i 2018. Fiber er nå den klart største bredbåndstypen i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE (27/03/2019) 

Bauer Media kutter ni ansatte

Bauer Meida, eier av blant andre Radio Norge og Radio 1, ser seg nødt til å kutte ni ansatte som følge av det usikre reklamemarkedet. Ifølge sjef Lasse Kokvik er kuttene gjort i områder som i liten grad vil påvirke kanaltilbudet. Selskapet har gjort flere kutt i år: I januar forsvant seks til åtte personer i staben som jobbet med Radio 1. I 2017 endte Bauer Media med et resultat før skatt på minus 22,8 millioner kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (27/03/2019)

Apple lanserer nye tjenester

Apple annonserer at selskapet skal lansere videostrømmetjenesten Apple TV+, hvor det skal investeres to milliarder dollar i innhold i 2019. Apple lanserer også Apple News+, som tilbyr tilgang til 300 aviser og magasiner – blant annet Wall Street Journal, Los Angeles Times, Vogue og National Geographic. Selskapet kaster seg også inn i finansbransjen med kredittkortet Apple Card. De nye tilbudene blir først tilgjengelige i USA og Canada. 

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (26/03/2019)

Husholdningenes medieutgifter 2018

Kantars undersøkelse «Husholdningenes medieutgifter» for 2018 viser at norske husholdninger brukte rundt 70 milliarder kroner på medietjenester i fjor. Mobil- og internettkostnader ligger på topp, og deretter følger TV og kanalpakker, bøker og aviser. Dersom man inkluderer lisensavgiften i TV-utgiftene er TV den nest største medieutgiftsposten i norske husholdninger.

LES MER HOS MEDIER24 (26/03/2019)

Ti trender fra mediefestivalen South by South West

Oslo Redaktørforening hadde med 18 personer på studietur til mediefestivalen South By Southwest i Texas forrige uke. Økende opprør mot teknologigigantene, blokkjedeteknologi og stor tro på podkast er blant innsiktene de norske representantene tok med seg hjem. Hos Medier24 oppsummeres ti trender fra studieturen.

LES MER HOS MEDIER24 (25/03/2019)

40 prosent i USA kan mangle lokalt nyhetstilbud

Facebooks prosjekt Today In samler lokale nyheter og gjør dem tilgjengelige for innbyggere rundt om i USA. Men prosjektet har møtt hindringer, fordi det svært mange steder ikke finnes lokale nyhetskilder, melder Facebook. Selskapet mener så mye som 40 prosent av amerikanere ikke har et lokalt nyhetstilbud. I USA er rundt 1 800 lokalaviser nedlagt de siste 15 årene. En av årsakene er, ironisk nok, nettopp Facebook.

LES MER HOS GUARDIAN (22/03/2019)

Siste Facebook-skandale: Ansatte hadde tilgang til passord

Det begynner etter hvert å bli vanskelig å holde tritt med alle avsløringene rundt kritikkverdige forhold hos Facebook. Den siste i rekken handler om at Facebook i årevis har lagret brukernes passord slik at mer enn 20 000 ansatte kunne lese dem – og søke i dem. Passordene til mellom 200 og 600 millioner brukere skal være lagret ukryptert hos selskapet. I tillegg innrømmer nå Facebook at selskapet var klar over misbruk av persondata på et tidligere tidspunkt enn det selskapet har oppgitt til myndighetene.

LES MER HOS DIGI.NO
LES MER HOS GUARDIAN (22/03/2019)

Netflix med rekordhøy andel egenproduksjon

For første gang overgår antallet egenproduserte serier og filmer hos Netflix antallet innkjøpte produksjoner. 51 prosent av alle lanseringer i USA i fjor var originalproduksjoner. I 2016 lå andelen egenprodusert på 26 prosent. Originalproduksjon er i denne sammenhengen et noe vidt begrep, og dekker også samproduksjoner der Netflix er én av partnerne.

LES MER HOS DEADLINE (22/03/2019)

EU gir Google ny milliardbot

Google har mottatt en bot på 13,7 milliarder kroner av EU for misbruk av sin dominans i markedet for nettannonser. Boten er den tredje i rekken EU har gitt Google. I fjor ble selskapet ilagt bot på rundt 40 milliarder kroner for å ha benyttet teknologi i operativsystemet Android til å utestenge konkurrenter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (22/03/2019)

NRKs tjenester får felles innlogging

NRK lanserer felles innlogging for en rekke av sine tjenester på nett, inkludert TV, radio og nyhetssiden nrk.no. Hensikten er å tilrettelegge tjenestene for hver enkelt bruker. På nrk.no man kunne lagre artikler for senere lesing, og nettsiden vil løfte frem saker den vet du er særlig interessert i. Som på NRK TV, vil også NRK radio huske hvor langt lytteren har kommet i de ulike programmene.

LES MER HOS NRKBETA (21/03/2019)

Nordmenns telefoner sendte persondata til Kina

Personer som bruker Nokia 7 Plus kan i flere måneder ha fått sendt sensitive opplysninger til en server i Kina. En bruker oppdaget nylig at telefonen hans sendte opplysninger om hans geografiske posisjon, SIM-kortnummer og telefonens serienummer til en kinesisk server. Datatilsynet i Finland vurderer nå gransking. Torgeir Waterhouse i bransjeorganisasjonen IKT-Norge understreker at avsløringen er dramatisk.

LES MER HOS NRKBETA (21/03/2019)

Google skal lansere spillenes Netflix

Google har avslørt at de jobber med en strømmetjeneste for videospill. Tjenesten har fått navnet Stadia, og vil være skybasert. Google skal ikke bare tilby tilgang til videospill på alle typer enheter – fra mobil til TV – Stadia skal også utvikle og produsere egne spill. Google tar dermed opp konkurransen med den svært populære spillplattformen Twitch.

LES MER HOS HOLLYWOOD REPORTER
LES KOMMENTAR I THE VERGE (21/03/2019)

Forslag om momsfritak slaktet

Medienes bransjeorganisasjoner slakter forslaget til momsfritak for elektroniske tidsskrifter. I forslaget har Skattedirektoratet tatt utgangspunkt i at fritaket skal ligge tettest mulig på det som gjelder for trykte tidsskrifter. Det stilles krav om at det må finnes en papirutgave, at tidsskrifter på nett må være nummererte, ha faste utgivelser osv. Forslaget er dermed fullstendig i strid med regjeringens mediepolitikk som oppmuntrer til digitalisering av mediene.

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/02/2019) 

Oppfordrer til varsling hos teknologiselskapene

Varslere har hatt stor betydning for avsløringene som har kommet om Facebook og Googles etiske overtramp og brudd på personvern. Nå har bevegelsen Fight for the Future laget en egen løsning som varslere i slike selskaper kan bruke for å si fra om forhold som ikke tåler dagens lys. SecureDrop skal gjøre det trygt å sende varsler til medier eller andre organisasjoner, og det er også lansert en kampanje for å få flere ansatte til å si fra. 

LES MER HOS GUARDIAN (20/02/2019)

The Barents Observer blokkert i Russland

Russland har blokkert tilgangen til avisen The Barents Observer som følge av at avisen ikke vil fjerne et portrettintervju med en homofil samisk mann. Det russiske medietilsynet påstår det er omtale av selvmord i intervjuet som står bak kravet om sletting. The Barents Observer publiseres på engelsk, russisk og nå også på kinesisk.

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/02/2019)

Schibsted og Viafree med samarbeid om videoannonser

Schibsted og Nent (MTG) skal samabeide om digitale videoannonser. Konkret går samarbeidet ut på at Schibsteds VGTV slår sammen en stor del av det digitale videovarelageret med gratistjenesten Viafree. De to mediehusene skal teste annonsesamarbeidet under våren, og det er særlig i tilknytning TV 3‑programmet Paradise Hotel. I dagens digitale videomarked er Youtube den store vinneren i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE (19/02/2019)

Vice legger ned Oslo-kontoret – nedbemanner globalt

Tre år etter at det internasjonale mediekonsernet Vice åpnet innholdsbyrået Virtue i Oslo, legges norgeskontoret ned. Konsernet skal kutte ti prosent av staben globalt, som innebærer 250 ansatte. Vice skal bestå i København, som blir det eneste kontoret i Norden. Disney investerte 400 millioner dollar i Vice i 2015, men skrev i november ned sin investering i 157 millioner dollar. 

LES MER HOS KAMPANJE (19/02/2019)

Kontakt mellom Trump-rådgiver Roger Stone og WikiLeaks

Spesialetterforsker Robert Mueller, som etterforsker russisk innblanding i presidentvalget i 2016, kan bekrefte kontakt mellom Trump-rådgiver og mangeårig venn Roger Stone, WikiLeaks og Guccifer 2.0 – et nettalias brukt av den russiske militære etterretningen GRU. Det melder CNN. Stone er tiltalt blant annet for å ha løyet til Kongressen og motarbeidet rettsvesenet i forbindelse med tilknytningen til WikiLeaks. Stone har nektet for å ha vært i kontakt med WikiLeaks angående lekkasjen av Hillary Clintons e‑poster. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/02/2019)

WikiLeaks i tvilsomt lys

Etterforskningen av Trump i forbindelse med anklager om samarbeid med Russland i valgkampen, har avslørt kontakt mellom en av Trumps nære rådgivere og WikiLeaks. WikiLeaks spilte en viktig rolle i det amerikanske valget da organisasjonen lekket en stor mengde av Hillary Clintons e‑poster. Underveis har det vært stilt spørsmål om lekkasjen kunne koples til Trumps valgkamp eller Russland forsøk på å påvirke valget. Etterforskningen skal også ha avslørt kontakt mellom rådgiveren og russisk etteretning.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS REUTERS (18/02/2019)

SV foreslår ny pressestøtte

SV vil foreslå en ny pressestøtteordning som bedre skal tilpasses digitale medier. Partiet vil ha en ordning som baserer seg seg antall redaksjonelle stillinger, i stedet for antall abonnenter eller opplag. Det innebærer at også gratisaviser kan få støtte. Den nye ordningen foreslås som et tillegg til dagens produksjonstilskudd, og skal ikke stille like strenge krav til det redaksjonelle innholdet.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/02/2019)

Barnebøker topperutlånslistene

90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker det siste halve året er barnebøker. Ifølge leder for Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, må lesekampanjen Sommerles få mye av æren. Det er en landsomfattende lesekampanje for barn, startet av Vestfoldbibliotekene i 2012, som gir poeng og premier. Statistikken omfatter utlån hos Bibliofil-biblio­tekene i Norge, som dekker 60 prosent av befolkningen.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/02/2019)

Robotjournalistikk ga MittMedia abonnementsvekst

Det svenske lokalaviskonsernet MittMedia har hatt stor suksess med sine robotjournalister. Med fokus på boligsalg, har robotjournalistikken sanket inn 1000 nye digitale abonnenter. Robotene spesialiserer seg på persontilpasset boligstoff fra nærområdet. Konserne produserer ukentlig rundt 480 slike saker. 

LES MER HOS DIGIDAY (15/02/2019)

Dårlige tider i NHST

Driftsregnskapet til NHST, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, endte med underskudd i 2018. Omsetningen falt, og det er annonseinntektene som svikter. Abonnementsinntektene økte med syv prosent. For Dagens Næringsliv og Morgenbladet kompenserer ikke økte brukerinntekter for fallet i annonseinntektene. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (15/02/2019)

Bedre resultat i Bonnier

Bonnier økte driftsresultatet med nesten 200 millioner i 2018, men den delen av selskapet som tjener mest penger er på vei til å selges. TV4 fikk et driftsresultat på 1,4 milliarder, men ble i 2018 avtalt solgt til Telia. Salget er under behandling hos svenske konkurransemyndigheter. Magasin- og ukebladdelen av Bonnier gjør det langt dårligere, og bokhandelkjeden Adlibris går med underskudd. Bonniers aviser har økt omsetningen, men kjøpet av lokalavisene i konkurstruede MittMedia i 2019 vil neppe gi pluss i regnskapet med det første. Bonniers sluttresultat i 2018 endte i minus.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER OM TV4 (15/02/2019)

Stor vekst i digitale brukerinntekter i Polaris

I siste kvartal av 2018 økte inntektene fra digitale abonnement hos Polaris økte med 44 prosent – til over 64 millioner kroner. Driftsinntektene endte på 405 millioner kroner. Totalt økte abonnementsinntektene med seks prosent, og de digitale abonnementsinntektene kompenserte for nedgangen i papirinntektene. I løpet av året fikk aviskonsernet mer enn 6000 nye abonnenter. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/02/2019)

Bloggnettverket United Influencers doblet resultatet

Den norske delen av markedsføringsbyrået og bloggnettverket United Influencers økte i fjor omsetningen, og endte med en nær dobling av resultatet – fra 1,2 millioner kroner i 2017 til 2,2 millioner i fjor. United Influencers har rundt 30 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Stockholm og Gøteborg. Selskapet representerer blant annet Sophie Elise.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (15/02/2019)

New York Times tar pause fra Snapchat

Storavisen New York Times har ikke publisert innhold på sin Snapchat Discover-plattform siden desember 2018. Avisen skal tilsynelatende ikke slutte å bruke Snapchat, men holder på å utvikle nye ideer for hvordan de best kan nå unge lesere med innholdet sitt på det sosiale mediet. CNN forlot Discover i 2017, men vendte tilbake til Snapchat med lanseringen av Curated Our Stories – et verktøy som lar mediehusene lage innhold basert på Snapchat-brukeres innlegg. Snapchat opplever ikke lenger brukervekst, men omsetningen går oppover. 

LES MER HOS DIGIDAY (15/02/2019)

Britisk utredning vil ha statsstøtte til lokale nyhetsmedier

En uavhengig utredning i Storbritannia anbefaler offentlig støtte for å redde nyhetsdekningen lokalt. Dame Frances Cairncross ble i fjor utnevnt av regjeringen til å utrede kvalitetsjournalistikkens framtid. I den ferske rapporten beskrives den elendige forfatningen britiske lokalaviser er i, og hvor viktig lokal nyhetsdekning er for demokratiet. I tillegg til subsidier og momsfritak anbefaler rapporten en gransking og regulering av Google og Facebooks dominerende posisjon i annonsemarkedet.

LES MER HOS GUARDIAN (14/02/2019)

Schibsteds digitale abonnementsinntekter tredoblet

Schibsted-avisenes inntekter fra digitale abonnement er tredoblet i løpet av fire år, melder konsernet. Samtidig viser kvartalsrapporten for 2018 at VG for første gang har passert en milliard i digital årsomsetning. Dermed er inntektene fra nett større enn fra papir. Også abonnementsavisene har økt de digitale inntektene sine. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES KVARTALSRAPPORTEN HER (14/02/2019)

EU enige om regler for opphavrett

EUs mye omtalte direktiv for opphavsrett på nettet blir nå trolig en realitet etter at EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs medlemsland kom til enighet denne uken. Målet har vært å sikre at opphavsrettshavere får betalt når fotografier, videoer, musikk osv. deles på nettet. Flere har hevdet at de nye reglene innebærer en form for sensur på nettet, da de i teorien kan fremtvinge teknologi som gjenkjenner innhold som er beskyttet av opphavsrett på sider som Youtube og Facebook – som dermed blir automatisk filtret vekk slik at videoplattformene slipper å betale. Det er særlig artikkel 13 som har skap debatt. Les mer om den her. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/02/2019)

Monster produserer ny norsk serie for Netflix

Netflix helfinansierer sin andre norskspråklige serie, Blodtur, og det er Monster som skal stå for produksjonen. Serien er i sjangeren horror, og skal bestå av seks ulike fortellinger. Manusforfatter bak norske Maniac, Kjetil Indregard, har utviklet serien sammen med regissører Atle Knudsen og Geir Henning Hopland samt det kreative teamet i Monster Scripted.

LES MER HOS KAMPANJE (14/02/2019)

Artister jubler – nye opphavsrettsregler vedtatt

Etter avstemning i EU-parlamentet i dag er de omstridte opphavsrettsreglene for EU vedtatt. Reglene ville gjøre det langt vanskeligere for aktører som YouTube, Google News og Facebook å publisere materiale som andre har rettigheter til. Spesielt YouTube har fått mye kritikk for at brukerne kan laste opp innhold uten å betale de som eier rettighetene, mens inntekter fra visningene går til YouTube. Motstanderne av de nye reglene mener dette betyr slutten på ytringsfrihet på Internett. Reglene vil i hovedsak også gjelde i Norge.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS NRK (12/09/2018)

Schibsteds tre sørlandsaviser får felles redaktør

De tre lokalavisene Lindesnes, Lister og Søgne og Songdalen Budstikke får én felles redaktør. Hver avis beholder en lokal redaktør, til tross for felles toppleder. Som følge av den nye strategien, går redaktør i Lister, Sveinung W. Jensen, av med umiddelbar virkning. Schibsted har tidligere innført en lignende modell for lokalaviser på Vestlandet.

LES MER HOS MEDIER24 (12/09/2018)

Cappelen Damm og Gyldendal anker kartelldom

Forlagsgruppene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug fikk alle bot for ulovlig samarbeid om boikott av distributøren Interpress. Senere ble bøtene senket betraktelig da forlagene gikk til sak mot Konkurransetilsynet. Nå har Cappelen Damm og Gyldendal bestemt seg for å anke videre for å få opphevet Konkurransetilsynets vedtak helt og fullt. Aschehoug anker ikke.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/09/2018)

Googles norske taleassistent er lansert

Googles norske taleassistent er nå lansert, og flere norske mediehus er med fra start. VG og NRK er blant selskapene som har egne roboter innbakt i Googles taleassistent. Dermed kan man velge å spille av NRKs podkaster eller å få VGs nyheter opplest via smarthøyttaleren, noe som innebærer et steg over i radiofeltet. Finn Myrstad i Forbrukerrådet er bekymret for personvernet (DN+), og peker på at folk kan måtte gi fra seg mer intim informasjon enn de skulle ønske.

LES MER HOS KAMPANJE (11/09/2018)

EU straks i mål med krav til strømmetjenestene

De europeiske utgavene av strømmetjenester som Netflix og Amazon må ha minst 30 prosent lokalt innhold, og medlemslandene kan velge å øke kravene til 40 prosent. Dette blir gjeldende når EU vedtar det nye direktivet i desember. Medlemslandene får også innføre lokale skatter på strømmetjenestene som går til finansiering av nye produksjoner. Kun formaliteter gjenstår før de nye reglene er på plass. Ifølge prognoser fra Digital TV Research kommer inntektene fra strømmetjenester i Vest-Europa til å nærme seg 23 milliarder dollar, mer enn en dobling fra 2017.

LES MER HOS VARIETY (10/09/2018)

SVT får massiv kritikk etter valgdebatt

SVT har fått massiv kritikk etter at kringkasteren tok avstand fra uttalelser lederen for Sverigedemokraterna (SD) kom med i en partilederdebatt på SVT. Uttalelsen handlet om at innvandrere ikke er svenske og ikke passer inn i Sverige. Bakgrunnen for SVTs handlemåte er at selskapet ble felt av Granskningsnämden for radio og TV i en lignende situasjon i 2017, fordi det ikke tok avstand fra en uttalelse fra en annen SD-politiker. NRK-sjef Tor Gjermund Eriksen er sikker på at noe lignende ikke kunne skjedd i Norge.

LES MER HOS NRK
LES OM SVENSK MEDIEREGULERING HOS JOURNALISTEN
LES NRK-SJEFEN UTTALELSE HOS KAMPANJE (10/09/2018)

Foto: News Oresund cb

SVT får kritikk for å ta avstand til Jimmie Åkessons uttalelser under en partilederdebatt.

Toppsjefen i CBS går av etter anklager om seksuelle overgrep

Leslie Moonves, øverste sjef i det amerikanske kringkastingsselskapet CBS, går av etter anklager om seksuelle overgrep mot flere kvinner. Moonves etterforskes nå av CBS. Det er Ronan Farrow, journalisten som skrev artiklene om Harvey Weinstein, som står bak avsløringene om Moonves.

LES MER HOS KAMPANJE (10/09/2018)

TV 2‑avtale rett rundt hjørnet

Kulturdepartementet tar sikte på å inngå allmennkringkasteravtale med TV 2 innen oktober, melder departementet. Avtalen ble utlyst i juni 2017, og TV 2 var eneste søker. Gjennom avtalen skal TV 2 få kompensasjon for ekstrautgifter til nyhetsproduksjon og lokalisering utenfor Oslo, men det har vært uenighet om hva som kan tas med på utgifts- og inntektssiden i regnestykket. Uenigheten går blant annet på hvilke TV-seere som skal regnes inn, siden enkelte aldersgrupper er mer attraktive for annonsørene enn andre.

LES OM AVTALEN I DN HER
LES MER OM REGNESTYKKET HER (07/09/2018)

Lokal lytterbonanza etter FM-slukking

Lokalradioen Radio Tromsø har opplevd stor lyttervekst etter slukkingen av det riksdekkende FM-nettet. Radioen sender både på FM og DAB, men har nettopp forsterket FM-senderne sine slik at de når enda flere på «gamlemåten». I en undersøkelse avisa Nodlys har fått gjennomført, svarer 40 prosent at de lytter mer enn før på Radio Tromsø etter slukkingen av FM-nettet. Radio Tromsø eies av Johnsen Gruppen, som har stått bak flere lokalradioer i Nord-Norge i en årrekke.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/09/2018)

Falske nyheter florerer i Sverige før valget

Den svenske valgdagen nærmer seg, og stadig flere falske nyheter florerer på nettet. Ifølge forskere fra Oxford Internet Institute er én av tre nyhetsartikler som deles bevisst desinformasjon, og flesteparten av artiklene kommer fra høyreorienterte nettsteder. Det statlige forskningsinstituttet FOI har analysert Twitter-meldinger om det svenske valget, og frykter for russisk innblanding i valgkampen. Forskerne fant 2600 automatiserte Twitter-kontoer, som står bak 60 000 tweets om valget. Enkelte av kontoene ble kontrollert av russiske «trollfabrikken» Internet Research Ageny.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/09/2018)

Høyre samlet inn persondata fra Facebook i avansert kampanje

Like før valget i 2013, lanserte Høyre en digital kampanje med navnet 100-timerskampanjen. Her ble tusenvis av nordmenn rangert etter hvor sannsynlige Høyre-velgere de var. Kampanjen benyttet en applikasjon utviklet for Høyre av analyseselskapet Bisnode Analytics, som samlet inn Facebook-vennelister til de av partiets medlemmer som lastet ned appen. Dermed fikk analyseselskapet tilgang til Facebook-vennenes navn, fødselsdato og bosted. Disse opplysningene brukte Bisnode til å søke opp adressene til rundt 10 000 nordmenn. En liste over 25 personer med høyest «Høyre-score» ble sendt tilbake til Høyre-medlemmene, som deretter ble oppfordret til å sende en personlig melding om valget. Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, ønsker å se nærmere på 100-timerskampanjen.

LES MER HOS NRK (27/06/2018)

AT&T kjøper annonseplattformen AppNexus

Amerikanske AT&T, et av verdens største telekomselskaper, kjøper annonseplattformen Appnexus for nærmere to milliarder dollar. Appnexus, som Schibsted er kunde av, er en av konkurrentene til Google og Facebook innen programmatisk reklame. AT&T fikk nylig også klarsignal til å kjøpe Time Warner. Dermed fortsetter de store telekomselskaper å sikre posisjonene sine i kampen mot de store teknologigigantene, både når det gjelder medieinnhold og annonseteknologi.

LES MER HOS KAMPANJE (27/06/2018)

EUs forslag til ny internett-lov vekker reaksjoner

EU foreslår å oppdatere reglene rundt opphavsrett, bl. a. for å forhindre at Youtube og Facebook er gratispassasjerer på nettet. EU vil sørge for at musikere, fotografer og andre innholdsprodusenter får betalt for at innholdet deles. Det kan innebære at sosiale medier blir nødt til å forhåndsensurere og skanne innhold før det publiseres, for å forhindre at opphavsretten brytes. Enkelte kritikere påstår at Internett går fra å være en åpen og innovativ plattform for deling, til å i større grad kontrollere og overvåke brukerne. Ifølge Marius Karlsen i Helt Digital betyr lovforslaget i praksis at internett blir sensurert. Forslaget må gjennom en avstemning i EU-parlamentet før det eventuelt vedtas.

LES MER HOS AFTENPOSTEN
LES MER HOS MEDIER24 (26/06/2018)

TV 2 og Telenor enige om distribusjonsavtale

Etter tre uker på overtid er TV 2 og Telenor enige om ny distribusjonsavtale. TV 2 Sumo – og hvordan strømmetjenesten skulle tilbys til Telenors kunder – har vært et sentralt punkt i forhandlingene. De to partene har kommet til enighet om en samarbeidsmodell der innholdet på TV 2 Sumo blir distribuert til Telenors kunder, men TV 2 beholder den redaksjonelle kontrollen. Ifølge Sarah Willand jobbes det nå med de tekniske løsningene for å gi tilgang til TV 2 Sumo gjennom Canal Digitals distribusjonssystem.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (25/06/2018)

Google med “underskudd” i Norge

I 2017 omsatte Google Norway AS for 135,9 millioner kroner, en økning på over 11 prosent fra året før. Driftsresultatet viste et underskudd på 2,8 millioner kroner. Googles norske datterselskap betalte like over tre millioner i skatt. Ifølge Kjersti Løken Stavrum, adm. dir. i Stiftelsen Tinius, illustrerer Googles underskudd i Norge hvor dårlig systemet fungerer. Google hadde, ifølge anslag fra mediebyråene, en omsetning på rundt tre milliarder kroner i Norge i fjor.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (25/06/2018)

Foto: Eric Langhorst cbnd

Driftsresultatet for Googles norske datterselskap i 2017 viser et underskudd på 2,8 millioner.

Forlagenes millionbøter halveres etter runde i retten

Oslo tingrett har nedjustert bøtene Konkurransetilsynet påla Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm etter boikotten av distributøren Interpress, men gir ingen av partene seier i bokstriden. Tingretten anerkjenner derimot brudd på konkurranseloven, noe juridisk direktør i Konkurransetilsynet, Karin Stakkestad, er fornøyd med. Forlagenes gebyrer reduseres fra 26,7 millioner kroner til 13,5 millioner kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/06/2018)

NRK beklager utlevering av utbetalingsopplysninger

Nettavisen publiserte forrige uke en sak hvor de omtalte utbetalingene til en rekke NRK-ansatte, etter å ha mottatt opplysninger fra NRK. Ettersom opplysningene i tillegg til bruttolønn også inneholdt andre utbetalinger som kjøregodtgjørelse og reiseutgifter, har flere NRK-ansatte opplevd å bli hengt ut. Også de ansattes fagforeningstilknytning ble oversendt Nettavisens journalist. Leder Richard Aune i Norsk Journalistlag i NRK er blant de som reagerer. Han påpeker at opplysningene om utbetalinger gir et feil inntrykk av de NRK-ansattes lønn. Juridisk direktør i NRK, Olav Nyhus, beklager, og er enig i at informasjonen fra NRKs side burde vært tydeligere.

LES MER HOS JOURNALISTEN (21/06/2018)

Prince-arvinger vil ut av Tidal-kontrakt

Arvingene til avdøde Prince ønsker å trekke seg fra eksklusivitetsavtalen de har med Tidal etter Dagens Næringslivs avsløringer. I 2019 lanseres et nytt Prince-album, som i utgangspunktet kun skal være tilgjengelig for Tidals abonnenter de første 14 dagene. Nå mener arvingenes advokat at familien kan tape mye dersom Tidals rykte forsetter å svertes. Striden mellom Prince-arvingene og Tidal har vært langvarig. Blant annet hevder arvingene at Tidal har strømmet 15 Prince-album uten tillatelse, og at strømmetjenesten ikke betalte Prince et forskudd på 750 000 dollar han ble lovet for å gi Tidal eksklusivitet på to av sine album.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (21/06/2018)

Foto: Scott Penner cba

Arvingene til avdøde Prince trekker seg fra eksklusivitetsavtalen de har med Tidal.

Konkurransetilsynet gir Telenor milliongebyr

Telenor har ifølge Konkurransetilsynet misbrukt markedsmakten sin ved å forhindre utbygging av et tredje mobilnett, og er derfor ilagt et gebyr på 788 millioner kroner. Saken går tilbake til 2007, da Network Norway skulle bygge et tredje mobilnett sammen med Tele2. Konkurransetilsynet peker blant annet på at Telenor inngikk eksklusivavtaler med fire mobiloperatører, som begrenset det tredje mobilnettets muligheter til å skaffe seg kunder. I 2012 gjennomførte tilsynet bevissikring hos Telenor etter mistanke om misbruk av dominerende stilling i mobilmarkedet.

LES MER HOS NRK (21/06/2018)

Disney med nytt bud på 21st Century Fox

Disney og kabelselskapet Comcast har havnet i en budkrig om kjøp av Rupert Murdochs film- og TV-selskap, 21st Century Fox. I november 2017 inngikk Murdoch-familien og Disney en intensjonsavtale om Disneys overtakelse av Fox, men Comcast har nylig lagt inn et høyere bud på selskapet. Disney har nå svart med et bud på 71 milliarder dollar – 6 milliarder høyere enn Comcasts tilbud.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS THE VERGE (21/06/2018)

Youtubes strømmetjenester lansert i Norge

Strømmetjenestene Youtube Music og Youtube Premium er nå tilgjengelig i Norge og 12 andre europeiske land. Videoplattformen Premium blir spekket av egenprodusert TV-innhold, og Youtube Music vil blant annet gi abonnentene muligheten til å laste ned musikk.

LES MER HOS KAMPANJE (20/06/2018)

Våren 2017 ble tilgangen til Wikipedia stengt i Tyrkia. Det er den fremdeles. Wikimedia Sverige ble i juli 2017 idømt en høy bot fordi de hadde lastet opp bilder av offentlig kunst til nettsiden offentligkonst.se. Vi opplever også at det er en kamp om fakta i samfunnet.

Dette viser at presset mot Wikipedia og de andre wiki-prosjektene øker. Opphavsretten i Norge er ikke blant de strengeste, men er heller ikke like fri som f.eks. Storbritannia, Tyskland, Canada og Australia, se denne artikkelen om panoramafrihet. Det er derfor interessant hva norske politikere tenker rundt kunnskapsformidling og ‑deling på Wikipedia og bruken av åpne lisenser.

Stortingsvalget nærmer seg, og vi har derfor stilt de norske politiske partiene tre spørsmål:

1. Hvor fornøyd er dere med artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?
2. Hvor viktig eller uviktig mener deres parti det er at kunnskap er tilgjengelig på de norske språk?
3. Er partiet enig eller uenig i at alle statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser skal legges ut under fri lisens dersom det er mulig?

Vi sendte spørsmålene til  Arbeiderpartiet (A), Fremskrittspartiet (Frp), Høyre (H), Kristelig Folkeparti (KrF), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rødt ®, Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Venstre (V).

Alle partiene som ble spurt har sendt inn svar og under kan du lese hva de svarte.

Hvor fornøyd er partiene med artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?

Ett av partiene, SV, er veldig fornøyd, seks av partiene er ganske fornøyd, mens Senterpartiet og FrP er lite fornøyde med artiklene om eget parti og egne politikere. Ingen av partiene skriver at de ikke er fornøyde.

FrP skriver at «Wikipedia lar udokumenterte påstander fra politiske motstandere ligge i artikkelen om FrP, samt stort fokus på negative episoder som er av mindre i den store sammenheng». MDG mener at «Partisiden bærer nok litt preg av å være skrevet av sympatisører, og har litt lite ny informasjon. Nyere politikere er generelt dårligere dekket». Rødt skriver at «Vi opplever at det tidvis er litt strenge kriterier for politikerbiografier, og at terskelen for å slette er litt vel lav». KrF skriver at «Sidene til partiet KrF og til de mest sentrale politikerne våre er ganske OK. Samtidig er det mange av KrFs øvrige politikere og listetopper som burde hatt sider eller mer utfyllende informasjon. Så med andre ord, de som har egne sider har stort sett relativt greie sider, men det er fortsatt for få av politikerne våre som har egne Wikipedia-sider».

Har dere selv bidratt med egne bilder eller tekst på artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?

Seks av partiene har bidratt på egne sider, enten med tekst eller bilder. Fem partier har bidratt med egne bilder, mens to er usikre. Fem av partiene har bidratt med tekst, mens Arbeiderpartiet oppgir at «Direkte faktafeil av typen fødselsår, har vært rettet».

N = Nei,
V = Vet ikke.
(1) «Men bare i begrenset grad. Vi har en del bilder tilgjengelig under en kompatibel Creative Commons-lisens på Flickr som det bare er å forsyne seg av»
(2) Bare faktafeil rettet

Venstre skriver at «Wikipedia er en viktig kilde til informasjon, og et sted hvor mange velgere søker for å lære om partiene. Det er derfor viktig at man finner oppdatert informasjon der, samt en hel del om partiets politikk og historie».

MDG skriver at «Vi er varsomme med å aktivt redigere artikler om oss selv, men partisiden vår har flere bidragsytere som er partimedlemmer og har vært en del av ledelsen i partiet».

Senterpartiet skriver at «Vi ønsker å ta tak i vår egen Wikipedia-side og vil fortløpende vurdere hvordan vi best gjør det i løpet av sommeren».

KrF skriver at «KrF har i de siste årene bidratt litt med å oppdatere sidene om våre politikere og finne referanser for informasjonen der, men dette er noe vi kunne jobbe enda mer med i årene fremover».

Hvor viktig eller uviktig mener deres parti det er at kunnskap er tilgjengelig på de norske språk?

I Norge er Wikipedia det desidert mest leste leksikonet, men engelsk Wikipedia er like mye lest som Wikipedia på norske språk, i motsetning til i land som Sverige og Tyskland, hvor den nasjonale Wikipedia er mest populær. Partiene ble spurt om språkene og målformene bokmål, nynorsk og nordsamisk, som samsvarer med Wikipedia-variantene Wikimedia Norge arbeider for å støtte opp i sin strategi.

3 = Veldig viktig
2 = Ganske viktig
1 = Litt Viktig
0 = ikke viktig

Venstre skriver at «De to språkene og to målformene er en viktig del av norsk kultur. Nordsamisk er det mest brukte samiske språket, og som ett av Norges to offisielle språk må det en forsterket innsats til for å ivareta og styrke samisk språk og kultur. Wikipedia er et viktig oppslagsverk for kunnskap og historie, og må derfor være tilgjengelig på begge språk og målformer».

Senterpartiet skriver at de «… mener at alle skal ha informasjon tilgjengelig på sin målform, og at vi i Norge spesielt må være flinkere til å ivareta nynorsk».

SV siterer fra sitt arbeidsprogram at SV vil «Sikre de offisielle minoritetsspråkene samisk, kvensk og tegnspråk. Støtten til produksjon og oversettelse av litteratur på samiske språk og kvensk skal økes».

Rødt skriver at «En av Wikipedias store styrker er at prosjektet er tilrettelagt for at alle kan få tilgang på informasjon på sitt eget språk. Dette er et viktig demokratisk prinsipp vi støtter fullt ut».

Foto: Stortinget cbnd

Hva mener de politiske partiene om åpne lisenser for statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser? Her fra spørretime i Stortinget 31. mai 2017.

Høyre skriver at «Vi er nå i ferd med å oppdatere informasjonen vår på nynorsk. Høyres sametingsprogram blir oversatt til nordsamisk».

Arbeiderpartiet skriver at de vil «føre en aktiv språkpolitikk som gjør at norsk eller samisk forblir det foretrukne språket i alle deler av norsk samfunnsliv. Nynorsken skal sikres gode utviklingsmuligheter».

MDG skriver at «Det språklige mangfoldet i Norge er en viktig kulturell verdi og ressurs som må ivaretas og dyrkes. De Grønne vil la språkmangfoldet synes og høres i hverdagen og utnytte mulighetene det gir, det betyr også at vi må sørge for at kunnskap er tilgjengelig på de språkene vi har».

KrF skriver at «Det er naturligvis viktig at kunnskap og informasjon er tilgjengelige på de norske språkene. Det er viktig både i forbindelse med opplæring, undervisning, den generelle allmenndannelsen og for den offentlige debatten. Så er det samtidig naturlig at land med til dels betraktelig flere innbyggere enn Norge har flere artikler på sitt eget språk enn det som finnes på norsk. Det er også nyttig å kunne ta til seg informasjon som finnes i engelskspråklige artikler, og derfor er god engelskundervisning i skolen viktig. Men at så mye informasjon som mulig også er tilgjengelig på norsk er naturligvis et gode.»

FrP skriver at «Samer forstår norsk og kan tilegne seg kunnskap på norsk, men med informasjon på samisk så vil det bli lettere for samene å ivareta sitt samiske språk».

Skal statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser legges ut under fri lisens?

Er partiet enig eller uenig i at alle statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser skal legges ut under fri lisens dersom det er mulig? Seks av partiene er helt enig i utsagnet mens FrP er ganske enige. Senterpartiet og KrF har ingen politikk på dette området.

3 = Helt enig
2 = Ganske enig
1 = Litt enig
0 = Ikke enig
? = Partiet har ingen politikk om dette

Venstre skriver at «Digitaliseringen gir nye muligheter for strukturering og deling av omfattende mengder informasjon. Venstre mener at det offentlige har et særlig ansvar for å legge til rette for både tilrettelegging og deling av denne informasjonen. Kunnskap er makt, og digitaliseringen gjør at mer kunnskap kan spres til fler. All offentlig informasjon og egnede data som er produsert av offentlige institusjoner bør derfor gjøres tilgjengelige under fribrukslisens. Det samme gjelder f.eks. forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler.»

MDG skriver at «Kunnskap og kultur finansiert av skattebetalerne bør som utgangspunkt også være tilgjengelige for skattebetalerne til fri bruk. Fri tilgang på kunnskap og data kan bidra til å holde politikere ansvarlige og gir grobunn for å utvikle nye tjenester og ny kunnskap raskere. Det kan bidra til å skape nye arbeidsplasser og viktig kunnskap for å skape et bedre samfunn. Arbeiderpartiet skriver det slik: «Kunnskap finansiert av fellesskapet bør være tilgjengelig til bruk for fellesskapet».

Høyre skriver at «Vi er enige, men Høyre mener også at folk skal kunne leve av det de skaper og at det derfor er viktig å ivareta opphavsrett- og eiendomsretten til digitalt skapt kunst og kultur».

FrP skriver at «Vårt utgangspunkt er at åndsverk finansiert av det offentlige, bør være underlagt fri lisens. Dette er likevel noe vi mener best løses gjennom avtale mellom partene, snarere enn gjennom preseptorisk lovgivning.»

KrF skriver at «Dette har vi ikke diskutert grundig nok i partiet til å svare på per nå. Men det er en interessant debatt, og vi vil gjerne lytte til gode argumenter fra relevante aktører i dette».

Hvilke områder mener deres parti er egnet for å dele informasjon og arkivmateriale under en fri lisens?

Arbeiderpartiet: «Allmennyttig materiale som bidrar til økt kunnskap og innsikt i samfunnsutvikling, forskning og politiske beslutninger.»

Høyre: «Vi anbefaler åpne standardlisenser for så mange bruksområder som mulig.»

Fremskrittspartiet: «Arkivene til NRK.»

Venstre: «Forskningsdata og forskningsresultater er blant de tydeligste kandidatene, og slik informasjon bør gjøres fritt tilgjengelig umiddelbart etter publisering. Arbeidet med å digitalisere materiale i offentlige og private arkiver må også intensiveres. Øvrige data fra både statlige og kommunale offentlige myndigheter vil også kunne danne grunnlag for nye tjenester, og hvilke data som er mest egnet vil gjerne vise seg etter at de er frigitt.»

Sosialistisk Venstreparti: «Bilder og fotografi, musikk og annet som frivillig deles under frie lisenser av opphavsmann, Nasjonalbiblioteket og andre bibliotektjenester, offentlige dokumenter, statistikk og forskning.»

Miljøpartiet De Grønne: «Vi vil dele all offentlig informasjon så fritt som mulig. Det finnes stadig flere områder hvor frie lisenser er en god løsning for informasjonsdeling, men i programmet har vi spesielt lagt vekt på programvare, digitale museumssamlinger, forskning og skolebøker. Vi har programfestet at vi vil få utviklet et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når vernetiden går ut, og at NRKs arkiv skal være tilgjengelig for alle. Vi vil også redusere lengden på vernetiden.»

Rødt: «Rødt er tilhengere av at mest mulig informasjon og arkivmateriale er offentlig tilgjengelig. Vi mener for eksempel at offentlig finansiert forskning bør være tilgjengelig for alle, og ikke være avhengig abonnementer på tidsskrifter eller kjøp av artikler. Også offentlig finansiert kultur bør mangfoldiggjøres på en måte som ivaretar opphavspersonenes rettigheter. Vi mener videre at historiske arkiver i størst mulig grad blir tilgjengelig for allmennheten, også utenfor akademia.»

Senterpartiet og Kristelig Folkeparti oppgir at de ikke har vedtatt noen politikk på området.

Konklusjon

De fleste partiene er fornøyd med artiklene om eget parti og politikere i Wikipedia. Flere angir at de mener artiklene er viktige og at de ønsker at artiklene skal få bedre kvalitet og at flere politikere bør få egne artikler. De fleste partiene har angitt at de selv har bidratt på egne artikler, men samtidig angir flere at de er varsomme med å aktivt redigere egne artikler, eller at de kun retter opp faktafeil.  Flere partier utgir egne bilder f.eks. på Flickr med frie lisenser og oppfordrer Wikipedia til å benytte disse. Rødt klager over at deres politikere blir slettet fra Wikipedia, mens FrP klager over at artikkelen om dem har stort fokus på mindre viktige negative hendelser.

Alle partiene mener at det er viktig å tilby kunnskap på begge norske målfører. De fleste er også enige i at nordsamisk er viktig. Venstre skriver at Wikipedia er et viktig oppslagsverk som må være tilgjengelig på alle språk og målformer.

Seks av partiene er helt enige i at statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser skal legges ut under en fri lisens der det er mulig. Arbeiderpartiet skriver at kunnskap finansiert av fellesskapet bør være tilgjengelig for fellesskapet. Samtidig bemerker flere parti at opphavsrett- og eiendomsrett til digital skapt kunst og kultur, må ivaretas.

Flere partier nevner at data og resultat fra offentlig finansiert forskning bør legges under en fri lisens og at NRKs arkiv skal frigis.

Miljøpartiet De Grønne ønsker å redusere lengen på vernetid. Opphavsretten i dag varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av vedkommendes dødsår.

Taushetsbelagt informasjon, personsensitive saker og områder som berører rikets sikkerhet er de fleste partiene enige om at ikke er egnet for å deles. Ellers nevnes selvfinansierende og opphavsrettslig materiale som problematiske.

Wikimedia Norge er svært fornøyd med at alle partiene svarte på våre spørsmål. Vi registrerer også at flere partier mener at Wikipedia er et viktig oppslagsverk for kunnskap og historie og at en av Wikipedias store styrker er at alle kan få tilgang til kunnskap på sitt eget språk. Wikimedia Norge er også svært fornøyd med at flere parti ønsker å frigi offentlig finansierte arkiv og kunnskapsdatabaser. Vi ønsker også å framheve de parti som ønsker å gjøre noen lettelser i opphavsretten, f.eks. å redusere vernetiden. Likevel viser undersøkelsen at det er behov for å informere politikerne om behovet for fri kunnskap, hvilke fordeler fri kunnskap har, og hvordan lovgivningen kan tilpasses fri kunnskap.

Under åpningen av årets CC Summit ble State of the Commons 2016 lansert. Rapporten viser utviklingen av den globale delingskulturen, og dekker alt fra enkle ressurser som bilder og video til sammensatte læringsressurser eller det som kalles Open educational resources (OER). Hovedkonklusjonen i årets rapport er at den digitale allmenningen fortsetter å vokse i et voldsomt tempo.

Jane Park er Director of platforms and partnerships hos Creative Commons. Når jeg spør henne hva som er nytt i årets State of the Commons, svarer hun:

Fra å fokusere mest på tall og statistikk tidligere, har vi i år hatt mer fokus på menneskene bak prosjektene. Dette er er første gang vi har samlet gode eksempler fra hele verden i forbindelse med State of the Commons, og fra disse plukket vi ut de beste historiene for å vise frem den globale delingskulturen.

Historiene dekker områder som billedkunst, musikk, utdanning og forskning. Alt fra New Yorks Metropolitan Museum of Art, som har sluppet 375000 digitale verk i det fri, til prosjektet African Storybook som har gjort tilgjengelig bøker på en rekke afrikanske språk under Creative Commons-lisens.

Illustrasjon: State of the Commons 2016 cb

Utviklingen i antall verk med Creative Commons-lisens.

Mest imponerende er likevel Wikipedia med sine 2,5 millioner frivillige som har bidratt med 42,5 millioner artikler på 294 forskjellige språk. Flickr er fortsatt størst innen fotografi, og kan nå vise til smått utrolige 381 millioner bilder publisert under en av CC-lisensene.

YouTube leder, ikke overraskende, an blant videotjenestene og har akkurat nå passert 30 millioner filmer underlagt en fri lisens. Det er ikke mange norske prosjekter på listen, men Nasjonal digital læringsarena (NDLA) (der undertegnede er ansatt) er fortsatt Europas største offentlige prosjekt for åpne digitale læringsressurser (OER), både med tanke på antall ressurser og antall unike brukere.

Det eksisterer nå over 1,2 milliarder bilder, filmer og andre verker med Creative Commons-lisens, som er en økning på 100 millioner fra 2015. I tillegg viser statistikken at bruken av de mest liberale lisensene fortsetter å dominere. Av alt innholdet som nå deles fritt er nesten 65 prosent underlagt en lisens som gir deg som bruker mulighet til å gjenbruke, endre og til og med bruke verket i kommersiell sammenheng. Disse lisensene er det vi kaller “Free Culture”-lisenser.

Illustrasjon: State of the Commons 2016 cb

Fordelingen av de ulike typene Creative Commons-lisenser. De mest liberale lisensene er mest populære.

Årets konferanse viser i seg selv hvor stor denne bevegelsen er i ferd med å bli. Konferansen var utsolgt lang tid i forkant og aldri har så mange mennesker fra så mange forskjellige nasjoner vært samlet for å stake ut kursen for fremtidens Creative Commons-fellesskap.

Jeg var på jakt etter valgkampinnslag, og fant to som hver på sin måte oppleves som representative for perioden.

I det første, fra 6. august 1985, rapporteres det fra et valgmøte med statsminister Kåre Willoch på Hitra. Willoch advarer i kjent stil mot økning i offentlige utgifter.

I det andre, fra 4. august 1989, sier Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen i et intervju at vi i “vår sosialistiske velferdsstat” må endre lover og regler slik at vi “belønner de som står på og er skikkelige”, i motsetning til f.eks. alenemødre og andre som, sier Hagen, velter regningen for valg de tar over på andre mennesker.

Dette er to av ca. 40000 klipp fra NRKs radioarkiv som nå kan lyttes til via Nasjonalbibliotekets åpne nettarkiv. Klippene er spredt over en periode fra 1930 til i fjor. Dette er imidlertid bare 3 prosent av hele arkivet, som omfatter over 1,3 millioner klipp. For å lytte til de øvrige klippene, må man oppsøke Nasjonalbiblioteket fysisk.

Foto: Leif Høel/Dagbladet/Norsk Folkemuseum cbnd

Radiostemmer bak en Kurer i mai 1965: F.h. Kjell Thue, Johan Vigeland, Jon Anders Helseth.

Radioarkivet — den åpne delen — er også tilgjengelig for IT-utviklere via et programmeringsgrensesnitt (API). Det har vi benyttet oss av i Vox Publica. Radioarkivet er en av tre nye eksterne kilder vi har lagt til på temasidene våre. Det var på temasidene om henholdsvis “valgkamp” og “Carl I. Hagen” at jeg fant de to nevnte åttitallsklippene.

Opphavsretten begrenser

Det er opphavsretten som begrenser den åpne tilgangen til arkivet. Avtalen med NRK gir Nasjonalbiblioteket rett til å publisere programmer der NRK har alle rettigheter.

“Dette ekskluderer flertallet av programmene, der det forekommer musikk, teater, hørespill, opplesning, kåseri, foredrag som det ikke er skrevet avtaler om nettpublisering av. Kanskje ca 10 prosent av programmene slipper gjennom dette nåløyet,” opplyser seniorrådgiver Karl Erik Andersen i Nasjonalbiblioteket (NB) i en e‑post.

Arbeidet med å identifisere programmer som kan publiseres pågår fortsatt. Andersen opplyser at de nå går i gang med året 1960. Til nå er bare et fåtall innslag fra 1960- og 70-tallet publisert, så det åpne arkivet vil vokse med flere klipp framover. “Tiårene vi nå går løs på, har betydelig flere program å vurdere,” sier Andersen.

Dagsnytt-sendinger merkes automatisk for publisering. Nyhetssendinger vil med andre ord være overrepresentert i nettarkivet.

1,3 millioner klipp høres mye ut, men langt fra hele radiohistorien er tatt vare på, forteller bibliotekar Birgit Stenseth.

– I starten av NRKs historie hadde de ikke råd til å bevare alt. Tapene var så dyre at de ble spilt over igjen og igjen. Så sent som på 1960-tallet er det bare 25 prosent av radiomaterialet som er bevart, sier Stenseth. Først fra 1. januar 1986 er alt materiale bevart.

Radioinnslagene har to hovedkilder, opplyser Andersen. Den ene er programmer og innslag som har blitt bevart og beskrevet av NRKs arkivavdeling. Den andre er opptak som NRK har levert til Nasjonalbiblioteket etter at loven om pliktavlevering trådte i kraft i 1990. Mellom 1990 og 2004 ble opptakene levert på fysiske formater (magnetbånd, CD osv.). Fra slutten av 2004 leverer NRK materialet som lydfiler over nett.

“Vi har konvertert en del fra fysisk format til filer, men har mye igjen,” forteller Andersen.

Bare på 1990-tallet ble det levert 249000 programmer til NB. Det åpne arkivet inneholder til nå 11167 filer fra dette tiåret.

Slik kommer, eller kryper, radiohistorien nærmere, men Andersen skulle gjerne sett en løsning på opphavsrettsbegrensningen — som altså holder hundretusener av klipp unna det åpne nettet:

“Det er å håpe at vi en gang i framtida får avtaler som lar oss publisere alle programmene, slik at vi slipper å vente til 70 år etter at alle rettighetshavere er døde!”

(Red. anm: Artikkelen ble oppdatert 23. august 2017 med en presisering: Alt materiale fra radioarkivet er bevart fra 1. januar 1986).

Det er altså fritt fram for å bruke bilder fra samlingen til å illustrere artikler som denne, lage slideshows og gallerier, bruke bildene til å selge produkter, og benytte dem som del av eller utgangspunkt for nye verk – for å nevne noe. Når rettighetshaver gir et verk lisensen CC-navngivelse, er det en irreversibel beslutning. Du kan bruke bildet så lenge du respekterer lisensbetingelsene.

Foto: Frits Solvangcb

Anne Marit Jacobsen i Nationaltheaterets oppsetning av Georg Büchners “Leonce og Lena”, 1972.

Åpner opp vår nære fortid

Frikjøpsmodellen Sparebankstiftelsen DNB har valgt gjør noe med et stort kulturelt problem: Kulturarven i vår nære fortid er nærmest usynlig på nettet. Den lange vernetiden i åndsverkloven gjør at et verk ikke faller i det fri (kan brukes fritt) før 70 år etter opphavspersonens død.

Vi har en merkelig skjev tilstand nå hvor den digitale offentligheten og semi-private sfærer som Facebook flommer over av fotografier tatt de siste årene. Dessuten har digitaliseringsprosjekter sørget for at mange historiske fotosamlinger er gjort tilgjengelig.

Foto: Frits Solvangcb

Kvinner går tur med barn på byggeplass, Stovner senter, Oslo, 1975.

Dette fører til at tidsrommet mellom den fjerne fotofortiden og den nære fortiden – for eksempel etterkrigstiden – er nærmest ikke-eksisterende på nett.

Bilder fra denne perioden kan ofte bare brukes mot betaling, hvis man da er så heldig å finne ut av hvem som sitter på rettighetene. Én konsekvens av dette er for eksempel at bildene ikke kan vises på Wikipedia. I praksis er bildene utilgjengelige og ukjente for de aller fleste.

Blir ikke kjent av seg selv

Jeg håper andre aktører – stiftelser, virksomheter, privatpersoner, kulturinstitusjoner – tar etter Sparebankstiftelsen DNB og gjør samlinger fra den nære fortiden tilgjengelig. Men dette er bare et første skritt.

Foto: Knudsens fotosentercb

Bygging av oljerigg i Gandsfjorden (årstall ikke oppgitt).

En erkjennelse fra de siste årenes arbeid med å åpne opp innhold og datakilder for viderebruk, er at tilrettelegging er nødvendig. De potensielle brukerne må opplyses om mulighetene og gjetes fram til samlingene. Bildene vil ikke bli spredd og viderebrukt uten videre. Her er en (sikkert ufullstendig) to do-liste:

• Forklar lisensbetingelsene: Creative Commons har eksistert siden 2003, men er fortsatt ukjent for de aller fleste.
• Lag oppskrifter og verktøy: Vis hvordan korrekt kreditering av et foto skal se ut. Suppler med verktøy som forenkler jobben (her har f.eks. Vox Publica bidratt med en egen programutvidelse for WordPress).
• Gjør bildene synlige for søkemotorer: Alle bildene som er registrert på digitaltmuseum.no bør også være mulig å finne via Google og andre søkemotorers bildesøk (stikkprøver tyder på at dette er gjort).
• Vis fram mulighetene: Lag eksempler på slideshows, gallerier, bildebøker og andre måter å bruke bildene på.
• Hjelp leksikonmiljøene: Bilder fra samlingen vil berike Wikipedia og Store Norske Leksikon. Gi økonomisk støtte til illustrasjonsprosjekter.
• Gi utviklerne spesialservice: Arranger hackdager og konkurranser, sørg for gode API-er. Et eksempel på viderebruk er Vox Publicas temasider, der vi matcher innholdet vårt med bilder fra Digitalt Museum og innhold fra andre kilder.

De ekstra ambisiøse kan la seg inspirere av Rijksmuseum i Amsterdam. Ved gjenåpningen av museet etter mange års oppussing i 2013, presenterte det et nytt nettsted der verket ble satt i sentrum. Et helt nytt prosjekt, Rijksstudio, lar publikum sette sammen sine egne samlinger. De mest aktive “remikser” verkene ved å bruke elementer av dem i nye verk, og det arrangeres en årlig Rijksstudio Award (se årets vinnere).

Rijksmuseum har altså kombinert en konsekvent satsing på åpent innhold og åpne data med aktive grep for å distribuere verkene og engasjere publikum.

Illustrating web articles with Creative Commons-licensed photos is a widely used way of improving quality in small publications like ours. As so many others, we use WordPress as publishing system, and we have posted CC-licensed photos since our launch in 2006.

But one aspect of using CC photos in WordPress has not been as easy as it should: Giving the photographer the credit he or she deserves. Or, more to the point — the attribution that is a precondition for republishing the photograph in the first place (see “Best practices for attribution”).

Now we have done something about that ourselves. The WordPress plugin Creative Commons tagger, created by Håvar Skaugen, adds new fields to the media upload tool. When you upload a photo to WordPress, you are asked to add the relevant metadata — image title, source URL, Author, Author URL and crucially, the right Creative Commons license.

The custom fields on the media page where you can fill in the licensing information.

When you add the photo to an article, the caption is now enriched with the metadata and the corresponding CC license icons.

Foto: Elena Pérez Melgarejo cbnd

Åpen mikrofon på biblioteket?

At this point, the plugin only supports the Norwegian, US and international versions of CC licenses, but more localized licenses will be added in the future. The plugin also supports localization via the provided .mo-files.

If you have read this, you are probably interested in the distribution of content on the web. In that case, you would perhaps want to check out our other WordPress plugin: Wikipedia for tag pages automatically connects your tag page/topic page to the relevant Wikipedia entry.

Først ut er Trafikanten, som i dag åpnet sine sanntids- og andre data for alle ved bruk av NLOD. Gratulerer! Trafikanten går her foran med et godt eksempel: Fram til nå har dataene kun vært frigitt til ikke-kommersiell bruk, men denne begrensningen er nå altså fjernet, og dataene er dermed åpne.

Lisensteksten bør nok finleses av en kyndig og skeptisk jurist før den “godkjennes”, men for en legmann som meg er det flere positive ting å bemerke ved dette utkastet:

• Enkelt: Det er bare én lisens. Det forenkler arbeidet for den som skal viderebruke data. En slipper å forholde seg til at ulike etater velger ulike lisenser med ulike vilkår.
• Få begrensninger — åpne data: Lisensen krever at den som bruker data skal kreditere lisensgiver. Utover dette kan man kopiere, tilgjengeliggjøre (publisere) og endre dataene, og sammenstille et datasett med et annet. Det er ingen begrensninger på kommersiell bruk. Det er akkurat dette som er de sentrale prinsippene for de som er opptatt av å få frigitt offentlig sektors data for viderebruk.
• Kompatibel: Lisensen er forenlig med andre relevante lisenser som brukes internasjonalt (og delvis i Norge). Det er Creative Commons navngivelse, Open Data Commons navngivelse og Open Government Licence. Dette bidrar til å slå fast prinsippene bak åpne data. Om man like godt kunne brukt en av de nevnte lisensene direkte, er jeg usikker på. Kompatibiliteten er vel det viktigste?

Et viktig poeng som FAD slår fast, er at en offentlig virksomhet ikke er tvunget til å bruke NLOD. Det må ikke settes noen vilkår for bruk hvis man ikke ønsker det. Imidlertid er situasjonen i dag preget av uklarhet: Noen virksomheter setter bare et copyright-tegn under dataene sine, andre setter sperrer for kommersiell bruk, mens de fleste ikke opplyser noe om vilkår i det hele tatt. Antakelig er mange ikke særlig bevisst på viderebruks-problematikken, siden dette er en relativt ny utvikling. Her kan lisensen skape ryddigere forhold.

Jeg reagerte på ett punkt i lisensutkastet som jeg finner uklart og noe problematisk. Det er punkt 4 om misbruk. Her heter det:

Lisenstaker skal ikke bruke informasjonen til å villede og heller ikke fordreie eller uriktig fremstille informasjonen.

Hvordan fastslår en når en datakilde (“informasjonen”) er blitt fordreid eller uriktig framstilt? Og hvem gjør dette? Jeg ser for meg at en offentlig virksomhet fort kan mislike at et av dens datasett sammenstilles med andre data, for eksempel i en kritisk vinklet journalistisk sammenheng. Det som er legitim kritikk for journalisten framstår som fordreid for etatsdirektøren. Det jeg finner ulogisk med bestemmelsen er at lisensen ellers åpner for å bruke data i nye sammenhenger. Da vil det altså fort oppstå uenighet om hva som er villedende framstilling.

På den annen side er det all grunn til å tro at det vil dukke opp eksempler på villedende og uriktig framstilling av informasjon hentet fra offentlige datakilder. En offentlig virksomhet har da en selvsagt rett (og plikt) til å informere om dette og protestere på framstillingen. Spørsmålet er om dette hører hjemme i lisensen, og hvordan brudd på den håndheves.

En del offentlige virksomheter er skeptisk til å publisere sine data nettopp fordi de frykter at dataene skal fordreies. Enten fordi den som bruker dataene misforstår dem, eller fordi vedkommende bevisst villeder. Dette kom fram i en spørreundersøkelse vi gjorde blant statlige virksomheter som del av rapporten Fakta først. Du finner detaljene om dette spørsmålet og alt annet kvantitativt materiale fra rapporten her.