Vil la e‑tjenesten lagre nett-trafikken

I forslag til ny e‑tjenestelov foreslås det at Etterretningstjenesten får lagre metadata om all nett-trafikk som krysser den norske grensen. Det vil innebære at nettilbyderne må tilrettelegge for lagring av informasjon fra nordmenns bruk av sosiale medier og e‑post. Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen vil loven gjøre Norge bedre rustet til å forsvare seg mot dataangrep. Torgeir Waterhouse i IKT Norge synes en potensiell masseovervåking av den norske nettrafikken minner om Edward Snowdens avsløringer fra USA. Venstre er forberedt på å ta dissens i spørsmålet. 

LES MER HOS NRK (14/11/2018)

CNN saksøker president Donald Trump

President Donald Trump og en rekke av hans rådgivere er saksøkt av nyhetskanalen CNN på grunn av utestengelsen av reporter Jim Acosta. CNN mener utestengelsen er et brudd på første og femte tillegg i grunnloven, hvor reglene for presse- og ytringsfrihet er nedfelt. 

LES MER HOS KAMPANJE (14/11/2018)

Fantomet legges ned i Norge

Etter 54 år på det norske tegneseriemarkedet, legges den norske utgaven av Fantomet ned på grunn av sviktende salg. Bladet ble startet opp i 1964, og var i en lang periode den nest største tegneserien i Norge etter Donald Duck. De siste årene har bladet hatt 13 utgivelser i året.

LES MER HOS NETTAVISEN (13/11/2018)

Telenor-selskap klaget inn for det britiske datatilsynet

Telenor-eide Tapad er sammen med flere andre selskaper klaget inn for europeiske datatilsyn. Tapad samler inn data om nettbruk og bruker informasjonen for å finne igjen samme bruker på ulike skjermer eller enheter, slik at annonser kan følge brukeren. I likhet med de andre selskapene som er klaget inn, har ikke Tapad noe direkte forhold til brukerne, og spør derfor ikke om godkjenning til datainnsamling. Tapad ble kjøpt av Telenor i 2016 for 2,9 milliarder kroner. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (13/11/2018)

LLA får innovasjonsstøtte for å nå unge avislesere

Landslaget for lokalaviser (LLA) får 560 000 kroner i innovasjonsstøtte av Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP) for å få flere unge til å lese lokalavisen sin. LLA får hjelp av to selskaper, Ogle Noor og Brandgarden, som begge er spesialisert innen design, innovasjon og markedsføring. DIP-programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/11/2018)

Brukerbetaling største inntektskilde for norske medier

Medietilsynets økonomirapport for 2017 viser at inntektene fra brukerbetalingen i norsk mediebransje er større enn annonseomsetningen. Både avisene og de kommersielle kringkasterne får økte inntekter fra brukerbetaling, samtidig som annonsemarkedet fortsetter å falle. I løpet av fem år har avisene hatt et annonsefall på nærmere 40 prosent. ­På grunn av omfattende kostnadskutt har bransjen totalt sett økt lønnsomheten i 2017. Det samlede driftsresultat endte på 1,6 milliarder kroner, som er en økning på rundt 650 millioner kroner sammenlignet med året før. 

LES MER HOS KAMPANJE (12/11/2018)

Det hvite hus kan ha vist manipulert video av CNN-reporter

Et videoklipp av ordutvekslingen mellom president Donald Trump og CNN-reporter Jim Acosta, delt av Det hvite hus, kan være manipulert. Det melder en rekke medier. Det originale opptaket som ble sendt direkte på TV er sammenlignet med klippet publisert av Det hvite hus, og i sistnevnte klipp ser hastigheten i enkelte bilder ut til å være redigert, slik at Acostas armbevegelser mot en kvinnelig praktikant virker mer pågående. Foreningen av fotografer som jobber i Det hvite hus er sjokkert over at pressetalskvinne Sarah Huckabee Sanders kan ha formidlet en manipulert versjon. 

LES MER HOS KAMPANJE (09/11/2018)

Netflix lager norsk dramaserie

Neste år starter innspillingen av den første norskspråklige dramaserien som helfinansieres av Netflix. Serien får navnet Ragnarok, og skal ta form som et oppvekstdrama basert på norrøn mytologi. Ragnarok skal lanseres i alle land strømmetjenesten opererer i. Det er det danske produksjonsselskapet Sam som står bak produksjonen.

LES MER HOS NRK (09/11/2018)

P4s lokalradio i Bergen legges ned

Lokalradiostasjonen P5 Hits Bergen legges ned til nyttår, og totalt seks ansatte berøres. Det riksdekkende tilbudet fra P5 Hits skal derimot leve videre. Ifølge P4-sjef Kenneth Andresen er nedleggelsen en naturlig konsekvens av større satsinger på rikskanalene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/11/2018)

CNN-reporter utestengt fra Det hvite hus

Reporter i CNN, Jim Acosta, fikk akkrediteringen inndratt av Det hvite hus etter å ha stilt kritiske spørsmål til president Donald Trump under en pressekonferanse. Det var spørsmål knyttet til Trumps omtale av migrasjonen fra Mexico som fikk begeret til å renne over for presidenten. Presselosjen i Det hvite hus mener avgjørelsen om å stenge Acosta ute er uakseptabel.

LES MER HOS NRK (08/11/2018)

Dette har ikke overraskende utløst en ny runde med meningsytringer omkring teknologivalg: ”DAB-spøkelset er her igjen” skrev for eksempel TV 2 på nettstedet sitt, og refererte til at alle bilradioer blir ubrukelige med det nye nettet. I nyhetsdekningen for øvrig har noen kalt regjeringens valg ”dristig”, og noen pekt på sviktende salg av DAB-radioer. Andre steder, som for eksempel på et av NRKs nettsteder, NRKBeta, utsettes ulike aspekt ved DAB, og digitalradio generelt, for grundig diskusjon.

Men i skyggen av disse teknologispørsmålene har regjeringen ment noe viktig om det teknologien skal brukes til — nemlig innholdet i radiomediet. Meldingen foreslår rett og slett å kutte ut den kulturpolitiske reguleringen av kommersiell riksdekkende radio.

Kulturpolitisk radiostyring — kun retro? (foto: loverlybird. CC: by-nc-nd)

Som riksdekkende massemedium har radio alltid vært underlagt kulturpolitisk styring. Mediet ble bygget ut som et offentlig monopol, forvaltet av NRK, som skulle levere enn viss type radio til hele landet. Med liberaliseringen av radiopolitikken kom kommersielle aktører på den nasjonale banen: først P4, og senere det som nå heter Radio Norge. Disse kaller seg allmennkringkastere, fordi de har tillatelse til å sende reklamefinansiert radio til alle de kan nå i bytte mot programforpliktelser og en konsesjonsavgift. Denne ordningen har resultert i noe støy, kan en si. Det er for eksempel ikke så mange mediepolitiske saker som får involverte til å offentlig framsette et ønsket om at en minister — fra et kristelig parti, til og med — skal brenne i helvete. Sånt blir det slutt på, hvis regjeringen får det som den vil.

Regjeringens hovedargument
I meldingen er det to hovedargument for politikkendringen. For det første viser regjeringen til at konsesjoner med innholdskrav — slike som P4 og Radio Norge har i dag — tradisjonelt hviler ”på ein føresetnad om at verksemdene som får slike løyve, disponerer eit knapt avgrensa gode (frekvensar)” (s. 49). Denne forutsetningen forsvinner i stor grad med digitaliseringen, siden det blir plass til en god del flere kanaler. Dermed forsvinner også hele grunnlaget for å pålegge noen en bestemt programprofil, heter det:

Ein situasjon der tilgjengeleg kapasitet er tilnærma lik etterspurnaden, reduserer grunnlaget for å fastsetje individuelle vilkår for konsesjonane. I ein situasjon der DAB-nettet vil kunne gi plass til meir enn 30 riksdekkjande kanalar, kan ikkje departementet sjå at det er grunnlag for å krevje at konsesjonærar skal betale vederlag eller operere med ein bestemt programprofil (s. 49).

Dette er en ganske utbredt forestilling. Det betyr ikke at den er riktig. Siden det er regjeringen som forvalter disse frekvensressursene på vegne av oss alle er det selvsagt et politisk spørsmål hva som skal kreves av eller gis til dem som får bruke kapasiteten til å sende radio. Knapphetsargumentet har alltid vært en unnskyldning for å stille verdibaserte krav til kringkasterne — enten det gjelder visse mengder nyheter, bruk av nynorsk eller underbygging av kulturarven. Hvis regjeringen vil, kan den selvsagt fortsatt stille krav og klare sanksjonsmuligheter som svir ved eventuelle brudd. Og skulle ingen aktører være interesserte i jobben, kan politikerne jo velge å opprette støtteordninger. Da kan de la seg inspirere av direkte former, som pressestøtten og kringkastingsavgiften, eller indirekte, slik som momsfritak eller den mer nyskapende ordningen TV 2 fikk for å være formidlingspliktig allmennkringkaster.

Det er altså et politisk spørsmål hvilke medier en velger å regulere, også i form av mediestøtte. Men det forutsetter jo at politikerne mener at det trengs regulering for å oppnå mediepolitiske mål knyttet til stikkord som ytringsfrihet, mangfold og kvalitet. Det tror ikke regjeringen lenger i dette tilfellet.

Det andre hovedargumentet for å abdisere som kulturpolitisk styrer av kommersiell riksdekkende radio er nemlig forventningen om innholds- og eiermangfold som følge av digitaliseringen. Regjeringen tror det blir et mangfoldig innhold av seg selv, siden det kanskje, med visse forbehold, kommer rundt 15 kanaler til folk flest, i tillegg til NRKs tilbud:

Sjølv om mange av desse tilboda truleg vil bli nokså like, kan det ventast at konkurransen om lyttarane vil medføre at tilbodet også vil bli differensiert og retta mot tematiske nisjar eller bestemte målgrupper (s. 49).

Ja, differensiert og rettet mot ulike målgrupper blir nok disse kanalene. Men blir det i form av en rekke 24-timers musikkkanaler der en tar for seg spennet mellom neocountry og freak folk, mens en annen tar seg av elektronisk dansemusikk fra goa trance til electropop, eller kanaler som tar i bruk mediets mulige henvendelsesformer og genrebredde til å formidle noe mer? Dokumentarer, kanskje? Eller drama?

De som setter seg inn i historien om evaluering av kommersiell riksdekkende radio i Norge, gjennomført av Allmennkringkastingsrådet og senere Medietilsynet, vil finne et drøyt tiår med etterlysninger av sånt som analytiske, kritiske og fordypende perspektiv, og varierte programmenyer for brede og smale grupper (og like mange år med protester fra radioselskapene). Et ferskt eksempel: I januar i år påla tilsynet Radio Norge et gebyr på kr 250 000 for manglende ungdomsprogram. Og her snakker vi altså om aktører som har inngått en avtale og lovet å oppfylle visse programforpliktelser ment å styrke innholdsmangfoldet. Det kan da virke litt optimistisk å satse på at aktørene som skal nå kjempe om annonsekronene vil levere mer mangfold uten noe annet enn en forsiktig oppfordring.

Telenor får styringen
Og hvis vi nå ser for oss at det blir for eksempel en del nyhets‑, aktualitets- og kulturstoff, presentert i begge målformer i disse kanalene — da er det vanlig å tenke seg at eiermangfold er bra for å sikre ulike vinklinger, prioriteringer og syn. Heller ikke dette vil regjeringen styre. Isteden gir de hele reguleringsoppgaven til Telenor. Datterselskapet Norkring skal fram til 2020 bestemme hvem som skal få sende kommersiell riksdekkende digitalradio i Norge. Regjeringen velger altså ikke en åpen konkurranse på markedets vilkår. Det skal ikke være noen utlyst anbudsrunde, ifølge forslaget — Norkring får oppgaven.

Som det står i stortingsmeldingen vil Norkring dermed få ”ein sentral portvaktsfunksjon” (s. 50). Men regjeringen tror dette skal gå fint:

I utgangspunktet ventar departementet at innhaldstilbodet […] vil bli prega av både innhaldsbreidde og eigarmangfald. Ein kan likevel ikkje sjå bort ifrå at det på eit seinare tidspunkt kan vere naudsynt med regulatoriske inngrep for å ivareta kulturpolitiske mål. Departementet vil inntil vidare sjå an om det trengst å leggje føringar for utleige av kapasitet i [denne delen av nettet], blant anna for å ivareta omsynet til eigarmangfald eller å sikre at alle får tilgang på ikkje-diskriminerande og transparente vilkår. Sidan det gjeldande frekvensløyvet for [denne delen av nettet] gjeld til 2020, vil slike krav måtte innarbeidast i nytt løyve frå 2020 (s. 50).

Det er fristende å tenke at de i Kulturdepartementet er skikkelig lei av alt styret med konsesjonsregulering av kommersiell riksdekkende radio, og helst vil slippe å drive med sånt. Derfor krysser de fingrene for at Telenor-selskapet Norkring skjøtter portvaktoppgaven sånn noenlunde greit. Hvis ikke, får problemene tas i 2020.

Det blir interessant å følge den videre behandlingen av radiopolitikken. Får regjeringen endret en grunnleggende del av norsk kringkastingspolitikk i skyggen av den teknologiske DAB-debatten? Eller utløser forslaget kanskje en debatt om mediestøtte til andre radiokanaler enn dem NRK lager?