Norges befolkning er spesielt velegnet som objekt for uttesting av mobilsporing. Vi har en klart avgrenset populasjon, stor mobiltetthet og høy tillit til myndighetene. I tillegg er vi dugnadsinnstilt og vant til å ytre oss fritt i sosiale medier.

Samle stordata

Selv om det er frivillig å laste ned appen, har myndighetene gjort det klart at minst 60 prosent av befolkningen bør delta i prosjektet for å sikre effekt, implisitt nok data. Et annet mål med appen er nemlig å samle store data til medisinsk forskning.

Det er rimelig å tenke at appen vil fremskynde registrering også av store mengder ikke-medisinske data om en hel befolkning. Det vil bli interessant å utforske hvilke rørelser Smittestopp bringer med seg, både teknologisk og politisk. Hvem ytrer seg? Hva er argumentene? Hvor er motstanden sterkest når en app med bredt overvåkningspotensiale testes ut på en hel befolkning?

Med kunstig intelligens er slike data enkle å fremskaffe. I en tid der stordata er den nye gullstandarden, vil dataoverskudd fra forskning kunne ha stor kommersiell verdi på det internasjonale marked, slik Shoshana Zuboff  påpeker i sin bok om overvåknings-kapitalismen.

Den nasjonale forskningslaben Simula har allerede gitt lisensen gratis til Island, og de samarbeider nå med kolleger i Storbritannia om koden. Samtidig har de poengtert at aktuelle kommersielle aktører må være beredt til å betale, og bekrefter at de allerede har fått flere slike henvendelser.

Grenseoverskridende

Appen som nå testes ut, er i samfunnskritisk perspektiv et grenseoverskridende eksperiment med potensielt store demokratiske ringvirkninger, nasjonalt og internasjonalt. I kampen mot korona-viruset er norske myndigheter involvert i et verdensomspennende forsknings- og teknologikappløp. Fremskaffer sporingsappen presise nok stordata hos oss, kan Norge bli et signaturland – på godt og vondt.

Mens våre hjemlige kritikere har påpekt manglende åpenhet fra Simula, muligheter for falske meldinger i appen og problemer med kildevern, har 300 IT-forskere fra mange land signert et opprop mot inngripende mobilsystemer for smittesporing i ulike deler av verden. Av «forebyggende sikkerhetshensyn» har mer enn 2500 ansatte i Forsvaret fått beskjed om at de ikke skal bruke appen. Norske jurister har tidligere pekt på usikkerhet rundt personvern og risiko for formålsutglidning.

Økende monitorering

Internasjonalt skjer det en raskt økende, statlig monitorering av mobilbrukere blant annet i Iran, India, Russland, Polen, Israel og Kina, land vi ellers nødig sammenligner oss med. Nettstedet Vice har identifisert 30 land der koronaviruset har åpnet for mer digital overvåkning. 

Ifølge The Guardian har den globale mobilindustrien lenge jobbet for å utvikle et felles, globalt datadelingssystem for å spore mobilbrukere over hele verden. Planene ble inntil nylig benektet av GSMA, den globale organisasjonen for nettoperatører. Fra sitt hovedsete i London samordner de nettoperatører i over 200 land som i sin tur administrerer nærmere tre milliarder mobilkunder. Her er det store penger – og store data – i omløp. I påsken meldte også teknologi-gigantene Apple og Google seg på; også de åpner sine systemer for deling av data — alt i koronaens tjeneste.

Samarbeid med Storbritannia

I Norge begynte snøballen å rulle da Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen fikk en telefon fra forskerkolleger i Oxford. Oppfordringen var klar: om Norge kunne tenke seg å utvikle en egen sporingsapp i kampen mot korona? Derfra var veien kort til Folkehelseinstituttet og den nasjonale forskningslaben Simula.

I en kronikk i VG  ble det presisert at det ville være «ulovlig å bruke dataene til andre formål enn å kontrollere epidemien». Dessuten ville alle individuelle (forfatterens utheving) data bli slettet etter 30 dager. Kronikken var signert tungvekterne i norsk helseforskning: lederne av Folkehelseinstituttet, Forskningsrådet og Direktoratet for e‑helse, samt direktøren for Simula. De presiserte at prosjektet var igangsatt i samarbeid med tilsvarende fagmiljøer og myndigheter i Storbritannia.

Få dager tidligere hadde den største mobiloperatøren i Storbritannia, ifølge The Guardian, startet samtaler med engelske helsemyndigheter og forskere om mulig mobilsporing av korona-smittede.

Senere har engelske myndigheter sagt omtrent det samme som de norske: Appen ville snart være klar og skulle oppfylle de strengeste krav til personvern. Data ville bli anonymisert og skulle kun brukes i arbeidet med pandemien.

Krysskoble data

Ifølge The Guardian er imidlertid engelske data begynt å lekke allerede før den engelske appen er lansert. Avisen har fått innsyn i dokumenter som skisserer hvordan store mengder konfidensiell informasjon om pasienter skulle kunne krysskobles med lokasjonsdata fra sporings-apper og andre sensitive helsedata.

Mens overvåkningskapitalismen brer seg ut, er vi alle deltakere i et stor-skala spill om vår egen demokratiske fremtid.

Astrid Gynnild.

Her i Europa er den nye personvernlovgivningen GDPR knapt implementert, før globale teknologiaktører tilbyr myndighetene tjenester som det nå i en krisetid er vanskelig å avslå. De har grepet momentum, som det heter.

I dette perspektivet er det lett å forstå at politikere, forskere og borgere i demokratiske land er under press fra flere hold: Hva teller langsiktige personvern-hensyn når liv står på spill?

Mens overvåkningskapitalismen brer seg ut, er vi alle deltakere i et stor-skala spill om vår egen demokratiske fremtid. På hvilken måte vi ønsker å delta i det nasjonale spillet om  Smittestopp, er foreløpig opp til den enkelte.

Forfatter slapp barnebok i lydformat før papirutgaven

Forfatter Bjørn F. Rørvik lanserte i fjor sin nye barnebok rett i lydbokformat, mens papirversjonen kommer til høsten. Det er første gang dette skjer i Norge. Boken er skrevet for å passe best mulig som lydbok, med fokus på lydeffekter og musikk. Det har vært mye debatt rundt forfatternes royalty på strømmetjenestene. I dag får forfattere 10 kroner per lytting. Rørvik er derimot fornøyd, og peker på at barnebøker ofte er korte og gjerne lyttes til flere ganger. Leder for Den norske Forfatterforening, Heidi Marie Kriznik, mener forfattere bør få bedre betalt for lydbokstrømming.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (27/06/2019)

VGs inntekter fra innholdsmarkedsføring øker

I 2018 endte VG Partnerstudios omsetning på 110 millioner kroner, mot 73 millioner kroner året før. Resultatet før skatt økte med 47 prosent og endte på 26,9 millioner kroner. VG Partnerstudio, som ble etablert i 2015, har nå 31 ansatte.

LES MER HOS KAMPANJE (27/06/2019)

Nå får alle innsyn i kjøp av politisk reklame på Facebook

Facebooks verktøy som gir detaljert informasjon om politiske annonser lanseres nå globalt. Dermed får alle mulighet til å se blant annet hvem som har betalt for annonsen, hvor mye penger som er brukt og hvilke grupper den er målrettet mot. Det lanseres et såkalt annonsebibliotek, som lagrer annonser i syv år – inkludert annonser som fjernes på grunn av regelbrudd.

LES MER HOS ADWEEK
LES MER HOS DN+ (26/06/2019)

Musikkaktører med nye regler for å bekjempe juks

Over 20 av musikkbransjens største aktører – inkludert Spotify, Sony og Universal – har gått sammen om nye regler for å kjempe mot manipulasjon og juks med tall, skriver Dagens Næringsliv (pluss-sak). Plateselskaper og andre eiere av rettigheter forplikter seg til å dele informasjon med strømmetjenestene ved en eventuell etterforskning. Verken Apple Music eller Tidal har sluttet seg til det nye regelverket.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+ (25/06/2019)

Amedia og Aller med nytt selskap

I 2017 inngikk Aller Media et samarbeid med Amedia og innloggingssystemet aID. Nå tetter de to konsernene samarbeidet, og lanserer et nytt selskap; Diar. Ved å benytte seg av informasjon om innloggede lesere skal Diar styrke konsernenes posisjon på annonsemarkedet. Ifølge konsernsjef i Aller, Dag Sørsdahl, er konsernene store mediehus, men små på reklamemarkedet hver for seg. Amedia og Aller når rundt 2,7 millioner nordmenn ukentlig, ifølge analysebyrået Kantar. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (24/06/2019)

Youtube granskes for brudd på barns personvern

Etter en rekke varsler fra ulike forbrukerorganisasjoner har amerikanske Federal Trade Commission (FTC) iverksatt en gransking av Youtube for brudd på barns personvern. Det melder Helt digital. Det er ikke lov å samle inn brukerdata eller å målrette innhold mot barn under 13 år i USA. I tillegg til bøter kan YouTube måtte flytte barneinnholdet sitt over på YouTube Kids-plattformen.

LES MER HOS THE WASHINGTON POST (21/06/2019)

Ny nettavis på Toten

Amedia og Oppland Arbeiderblad lanserer ny nettavis på Toten, som får navnet Toten i dag. Den skal dekke distriktet med sine rundt 27 000 innbyggere. Avisen får tre medarbeidere. 

LES MER HOS MEDIER24 (21/06/2019)

Assange dømt til fengsel

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange er dømt til 50 ukers fengsel for brudd på kausjonsvilkårene. I forrige måned ble han hentet ut av den ecuadorianske ambassaden i London av britisk politi. Senere ble det bekreftet at han er siktet i USA og at amerikanske myndigheter vil ha ham utlevert. Wikileaks-redaktør Kristinn Hrafnsson er svært opprørt over dommen og har mistet tiltro til det engelske rettssystemet. Ifølge Hrafnsson begynner kampen mot utlevering av Assange til USA nå.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS THE GUARDIAN (02/05/2019)

Flere føler seg forfulgt og overvåket av nettannonser

Over halvparten av nordmenn mener de blir forfulgt eller overvåket av reklame på nett. Det viser en undersøkelse fra YouGov på oppdrag fra Annonsørforeningen (Anfo) og IT-selskapet Kobler. Seks av ti synes nettreklame er plagsomt, og rundt halvparten tror ikke personvernet ivaretas av annonsørene. Ifølge fagdirektør i Anfo, Håvard Bakken, er tilliten til nettannonser tynnslitt.

LES MER HOS KAMPANJE (02/05/2019)

NRK vil plassere distriktssendingene i beste sendetid

NRK planlegger å legge distriktssendingene rett etter Dagsrevyen. Ifølge distriktsdirektør Marius Lillelien er innhold fra distriktene attraktivt for NRK1-seerne, og ved å plassere distriktssendingene i beste sendetid vil NRK nå langt flere seere. Det foreslås også å utvide sendingene fra ti til femten minutter.

LES MER HOS NRK (02/05/2019)

Facebook lanserer store endringer

Med slagordet «Fremtiden er privat» la Facebook-sjef Mark Zuckerberg nylig frem kommende endringer under Facebooks årlige utviklingskonferanse. Blant annet skal meldinger i Messenger automatisk krypteres, Facebook-logoen skal endres og blåfargen forsvinner, det blir mulig å legge ut tekstmeldinger på Instagram, og Instagram får en funksjon som skal skjule antall likes. Fra å ha fungert som et slags bytorg ønsker Facebook nå å være et oppholdsrom for brukerne, der man kan kommunisere privat.

LES MER HOS NRK (02/05/2019)

Mindre tillit til mediene

En undersøkelse fra Respons Analyse viser at kun 13 prosent av nordmenn hadde stor tiltro til mediene i april. To måneder tidligere var tilsvarende tall 26 prosent. Undersøkelsen er tilknyttet konferansen Nordiske mediedager. Tallet fra april er det laveste siden undersøkelsen startet i 2005. Ifølge fagansvarlig for undersøkelsen, Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen, er det grunn til å tro at VGs omstridte Giske-sak har hatt innvirkning på tilliten.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (02/05/2019)

Russland kan sperre Internett ute

Det russiske parlamentet har godkjent et lovforslag som åpner for at Russland kan isolere den russiske delen av Internett fra resten av verden. Med loven i hånd kan russiske myndigheter stoppe trafikk til utenlandske servere ut fra «sikkerhetshensyn». Samtidig økes overvåkingen på Internett. Bakgrunnen skal blant annet være at amerikanske myndigheter greide å sperre Internett-tilgangen for russiske trollfabrikker i forbindelse med mellomvalget i USA. Det er forventet at Putin godkjenner lovforslaget om ikke lenge, slik at loven trer i kraft.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS TIME (30/04/2019)

Spotify med 100 millioner betalende brukere

Antall betalende brukere på Spotify har i første kvartal 2019 økt med 32 prosent, sammenlignet med samme kvartal i 2018. Dermed har musikkstrømmetjenesten nå 100 millioner betalende brukere – skyhøyt over konkurrentene. I februar ble Spotify lansert i India, som er et gigantisk marked. Samtidig har selskapet kjøpt opp tre podkast-selskaper. Men Spotify går igjen med underskudd, etter å ha vist til overskudd for første gang i fjerde kvartal 2018.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS GUARDIAN (30/04/2019)

Dagsavisene er taperne

Stig Finslo i Amedia mener dagsavisene er de store taperne i mediemeldingen. De får ingen nye støtteordninger og rammes hardt av reduserte postdager. Finslo viser til at ledende dagsaviser – som omfatter de fleste lokale dagsavisene – har mistet en langt større andel av annonseinntektene enn fådagersavisene, og nå i tillegg risikerer å miste abonnenter og inntekter på grunn av dårligere distribusjon. I Mediemangfoldsutvalgets utredning ble det foreslått flere støtteordninger som omfattet alle aviser.

LES MER HOS JOURNALISTEN (26/04/2019)

Facebook, Snapchat og Twitter øker inntektene

Både Facebook, Snapchat og Twitter kan vise til stor vekst i omsetningen i første kvartal 2019. Facebooks inntekter økte med 26 prosent, mens Snapchat gjør et byks med 39 prosent vekst. Også Twitter gjør det bedre, og viser til en vekst på 18 prosent. Facebook fikk også et solid overskudd, men har måttet sette av tre milliarder dollar til utgifter i forbindelse med pågående etterforskning av selskapet i USA. Snapchat går fortsatt med tap, selv om underskuddet minker, mens Twitter har gått med overskudd siden fjerde kvartal 2017.

LES MER OM FACEBOOK HER
LES MER OM SNAPCHAT HER
LES MER OM TWITTER HER (25/04/2019)

Nye opphavsrettsregler for Internett vedtatt

EU-parlamentet har med 70 stemmers overvekt vedtatt nye regler om opphavsrett på Internett. Forslaget til nye regler har vært omstridt, fordi det betyr en innstramming i forhold til gratis opplasting og bruk av innhold på f.eks. YouTube og Facebook. Distributørene får nå et større ansvar for at innhold som er beskyttet av opphavsrett blir lastet opp og spredt på deres plattformer. Kunstnere og kulturprodusenter jubler, mens de store teknologiselskapene samt piratpartiene i Europa vender tommelen ned. Også nyhetsinnhold vil bli beskyttet av de nye reglene, som også vil gjelde Norge.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (27/03/2019)

Altibox-eier med stort overskudd

Lyse Tele, som består av blant annet digital-TV- og internettleverandøren Altibox, hadde i fjor et driftsresultat på over en halv milliard kroner. Det var en økning på over 80 millioner kroner sammenlignet med 2017. Altibox hadde 536 000 bredbåndskunder ved enden av 2018. Også antallet TV-kunder økte i 2018. Fiber er nå den klart største bredbåndstypen i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE (27/03/2019) 

Bauer Media kutter ni ansatte

Bauer Meida, eier av blant andre Radio Norge og Radio 1, ser seg nødt til å kutte ni ansatte som følge av det usikre reklamemarkedet. Ifølge sjef Lasse Kokvik er kuttene gjort i områder som i liten grad vil påvirke kanaltilbudet. Selskapet har gjort flere kutt i år: I januar forsvant seks til åtte personer i staben som jobbet med Radio 1. I 2017 endte Bauer Media med et resultat før skatt på minus 22,8 millioner kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (27/03/2019)

Apple lanserer nye tjenester

Apple annonserer at selskapet skal lansere videostrømmetjenesten Apple TV+, hvor det skal investeres to milliarder dollar i innhold i 2019. Apple lanserer også Apple News+, som tilbyr tilgang til 300 aviser og magasiner – blant annet Wall Street Journal, Los Angeles Times, Vogue og National Geographic. Selskapet kaster seg også inn i finansbransjen med kredittkortet Apple Card. De nye tilbudene blir først tilgjengelige i USA og Canada. 

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (26/03/2019)

Husholdningenes medieutgifter 2018

Kantars undersøkelse «Husholdningenes medieutgifter» for 2018 viser at norske husholdninger brukte rundt 70 milliarder kroner på medietjenester i fjor. Mobil- og internettkostnader ligger på topp, og deretter følger TV og kanalpakker, bøker og aviser. Dersom man inkluderer lisensavgiften i TV-utgiftene er TV den nest største medieutgiftsposten i norske husholdninger.

LES MER HOS MEDIER24 (26/03/2019)

Ti trender fra mediefestivalen South by South West

Oslo Redaktørforening hadde med 18 personer på studietur til mediefestivalen South By Southwest i Texas forrige uke. Økende opprør mot teknologigigantene, blokkjedeteknologi og stor tro på podkast er blant innsiktene de norske representantene tok med seg hjem. Hos Medier24 oppsummeres ti trender fra studieturen.

LES MER HOS MEDIER24 (25/03/2019)

40 prosent i USA kan mangle lokalt nyhetstilbud

Facebooks prosjekt Today In samler lokale nyheter og gjør dem tilgjengelige for innbyggere rundt om i USA. Men prosjektet har møtt hindringer, fordi det svært mange steder ikke finnes lokale nyhetskilder, melder Facebook. Selskapet mener så mye som 40 prosent av amerikanere ikke har et lokalt nyhetstilbud. I USA er rundt 1 800 lokalaviser nedlagt de siste 15 årene. En av årsakene er, ironisk nok, nettopp Facebook.

LES MER HOS GUARDIAN (22/03/2019)

Siste Facebook-skandale: Ansatte hadde tilgang til passord

Det begynner etter hvert å bli vanskelig å holde tritt med alle avsløringene rundt kritikkverdige forhold hos Facebook. Den siste i rekken handler om at Facebook i årevis har lagret brukernes passord slik at mer enn 20 000 ansatte kunne lese dem – og søke i dem. Passordene til mellom 200 og 600 millioner brukere skal være lagret ukryptert hos selskapet. I tillegg innrømmer nå Facebook at selskapet var klar over misbruk av persondata på et tidligere tidspunkt enn det selskapet har oppgitt til myndighetene.

LES MER HOS DIGI.NO
LES MER HOS GUARDIAN (22/03/2019)

Netflix med rekordhøy andel egenproduksjon

For første gang overgår antallet egenproduserte serier og filmer hos Netflix antallet innkjøpte produksjoner. 51 prosent av alle lanseringer i USA i fjor var originalproduksjoner. I 2016 lå andelen egenprodusert på 26 prosent. Originalproduksjon er i denne sammenhengen et noe vidt begrep, og dekker også samproduksjoner der Netflix er én av partnerne.

LES MER HOS DEADLINE (22/03/2019)

EU gir Google ny milliardbot

Google har mottatt en bot på 13,7 milliarder kroner av EU for misbruk av sin dominans i markedet for nettannonser. Boten er den tredje i rekken EU har gitt Google. I fjor ble selskapet ilagt bot på rundt 40 milliarder kroner for å ha benyttet teknologi i operativsystemet Android til å utestenge konkurrenter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (22/03/2019)

NRKs tjenester får felles innlogging

NRK lanserer felles innlogging for en rekke av sine tjenester på nett, inkludert TV, radio og nyhetssiden nrk.no. Hensikten er å tilrettelegge tjenestene for hver enkelt bruker. På nrk.no man kunne lagre artikler for senere lesing, og nettsiden vil løfte frem saker den vet du er særlig interessert i. Som på NRK TV, vil også NRK radio huske hvor langt lytteren har kommet i de ulike programmene.

LES MER HOS NRKBETA (21/03/2019)

Nordmenns telefoner sendte persondata til Kina

Personer som bruker Nokia 7 Plus kan i flere måneder ha fått sendt sensitive opplysninger til en server i Kina. En bruker oppdaget nylig at telefonen hans sendte opplysninger om hans geografiske posisjon, SIM-kortnummer og telefonens serienummer til en kinesisk server. Datatilsynet i Finland vurderer nå gransking. Torgeir Waterhouse i bransjeorganisasjonen IKT-Norge understreker at avsløringen er dramatisk.

LES MER HOS NRKBETA (21/03/2019)

Google skal lansere spillenes Netflix

Google har avslørt at de jobber med en strømmetjeneste for videospill. Tjenesten har fått navnet Stadia, og vil være skybasert. Google skal ikke bare tilby tilgang til videospill på alle typer enheter – fra mobil til TV – Stadia skal også utvikle og produsere egne spill. Google tar dermed opp konkurransen med den svært populære spillplattformen Twitch.

LES MER HOS HOLLYWOOD REPORTER
LES KOMMENTAR I THE VERGE (21/03/2019)

Spotify klager Apple inn til EU

Strømmetjenesten Spotify har klaget Apple inn til Europakommisjonen for det de mener er brudd på konkurransereglene. Spotify mener Apple favoriserer sin egen tjeneste i App Store, og reagerer på at tjenester må betale 30 prosent i avgift til Apple på alle kjøp via butikken. Ifølge Spotify-grunnlegger Daniel Ek fører avgiften til at Spotify tvinges til å ha høyere pris enn Apple for sitt premiumabonnement.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (13/03/2019)

Amedia med økte annonseinntekter i 2018

Amedias 2018-resultat er klart, og aviskonsernet fikk et overskudd før skatt på 396 millioner. De digitale annonseinntektene økte med hele 40 prosent, og mer enn dekket inn nedgangen i papirannonser. Nettavisen er en viktig faktor her, siden 2018 er det første året hvor 100 % av avisens inntekter regnes med hos Amedia. Konsernet hadde også en økning på 30 % i antallet heldigitale abonnenter.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS MEDIER24 (12/03/2019)

Murdoch vil ha Google delt opp

Murdoch-familiens australske medieselskap, News Corp, ber det australske konkurransetilsynet om å pålegge Google å dele opp selskapet, slik at søkemotor og annonseplattform blir to adskilte virksomheter. Begrunnelsen er Googles store dominans i annonsemarkedet. Murdoch er kjent for å ha stor politisk innflytelse både i Australia, Storbritannia og USA.

LES MER HOS GUARDIAN (12/03/2019)

Nord universitet dropper omdiskutert mastergrad

Arbeidet med å få på plass en mastergrad i journalistikk og kommunikasjon ved Nord universitet er lagt på is. Journalist Anki Gerhardsen er blant dem som har uttalt seg kritisk mot å blande journalistikk og kommunikasjon i samme mastergrad. Flere har vært bekymret for at skillet mellom journalistikk og reklame ville viskes ut.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/03/2019)

Viaplay med 1,3 millioner abonnenter

MTGs nye søsterselskap, Nordic Entertainment Group (Nent), har publisert tall for Viaplay som viser at strømmetjenesten er oppe i 1 258 000 nordiske abonnenter. Til sammenligning gikk TV 2 nylig ut med at Sumo har 400 000 abonnenter. Nent Group består av Modern Times Groups virksomheter innen film, TV og radio, og skal på børs som eget selskap 28. mars. 

LES MER HOS KAMPANJE
SE NENTS EGEN PRESENTASJON HER (11/03/2019)

VGs strategi rundt ungdomsappen Peil

Etter synkende lesertall blant unge, prøver VG å nå yngre brukergrupper med nyhetsappen Peil. Her kan du lese om hvordan den nye appen ble planlagt, og hvilke forberedelser som ble gjort for å nå riktig aldersgruppe. 

LES MER HOS DIGIDAY (11/03/2019)

2200 mediejobber allerede kuttet i USA i 2019

Ifølge Business Insider er mer enn to tusen mediejobber i USA fjernet så langt i 2019. Kuttene foregår både i tradisjonelle medier og i digitale satsinger. Avisutgiverne McClatchy Company og Gannett skal fjerne henholdsvis 450 og 400 stillinger. Telekomselskapet Verizon kutter 800 stillinger i datterselskapene Huffington Post, Yahoo og AOL, og skal i tillegg kvitte seg med 10 400 ansatte i løpet av 2019. Vice Media fjerner 250 stillinger, mens BuzzFeed kutter 200.

SE OVERSIKTEN I BUSINESS INSIDER (11/03/2019)

Tyske journalister kastet ut av Tyrkia

Tre tyske journalister har fått avslag på søknaden om fornyelse av sine tyrkiske pressekort, og har derfor måtte forlate Tyrkia ufrivillig. Journalistene har ikke fått begrunnelse for avslaget. Tyrkiske myndighetene har lenge fått kritikk for behandlingen av både tyrkiske journalister og medier.

LES MER HOS NRK (11/03/2019)

Russisk politi får avgjøre hva som er falske nyheter

En ny lov lar russisk politi bestemme hva som kan kalles falske nyheter, og gir Medietilsynet makt til å bøtelegge medier dersom de ikke fjerner innhold politiet mener er falske nyheter. Loven skal gjennom en tredje og siste behandling denne uken. Reporters Without Borders sier loven fører til økt sensur.

LES MER HOS HEGNAR (08/03/2019)

Aviser åpner for debatt i lukkede Facebook-grupper

Dagens Næringsliv har startet debattgruppe for kvinner på Facebook. Årsaken er at mange kvinner har opplevd sjikane og hets når de har kommentert i avisens eget kommentarfelt. Flere mediehus i andre land har gjort lignende grep, deriblant den danske finansavisen Børsen. Ola Stenberg, digitalredaktør i VG, ber norske medier tenke seg om før de overlater kontrollen til Facebook. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/03/2019)

Medietilsynet ønsker tall fra DAB-kanalene

I forbindelse med vurderingen av hvorvidt lokalradioenes FM-konsesjoner skal forlenges etter 2021, ønsker Medietilsynet at også DAB-kanalene melder inn sine tall. Regnskapsopplysninger fra lokalradioer på DAB-nettet vil gi mer kunnskap om bransjen og gi tilsynet bedre grunnlag for sine vurderinger. Fristen for lokalradioenes rapportering av fjorårets resultater er 1. april. 

LES MER HOS MEDIER24 (08/03/2019)

Mark Zuckerberg presenterer Facebook-endringer

I et forsøk på å bøte på de gjentatte personvernskandalene, fokuserer Zuckerberg på kryptert kommunikasjon og personvern når han denne uken presenterte sin nye visjon for selskapet. Toppsjefen planlegger blant annet å slå sammen Messenger, WhatsApp og Instagram, slik at brukerne kan kommunisere med hverandre på tvers av plattformene. WhatsApp er kryptert fra før av.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS NY TIMES (07/03/2019)

Sverige med lavmoms på digitale medier

Den svenske regjeringen foreslår at momsen på elektroniske publikasjoner skal senkes fra 25 prosent til 6 prosent. Forslaget innebærer at medier som i dag har lav moms i trykt form – aviser, magasiner og bøker – skal ha det samme i digitalt format. Lovforslaget har ikke samme type begrensinger som det norske forslaget om nullmoms for tidsskrifter.

LES FORSLAGET HER (27/02/2019)

BBC og ITV lanserer Netflix-konkurrent

De britiske kringkasterne BBC og ITV skal sammen lansere en ny strømmetjeneste for å ta opp konkurransen med Netflix. Strømmetjenesten får navnet BritBox, vil være basert på abonnement og skal inneholde arkivmateriale fra begge selskap. BritBox er allerede tilgjengelig i USA, hvor den har 500 000 abonnenter.

LES MER HOS GUARDIAN (27/02/2019)

Finansavisen får fullverdig nettavis

Finansavisen skal slås sammen med Hegnar.no, når Hegnar Media nå øker digitalsatsingen. Mediehuset har tidligere kjøpt Startsiden og satset stort på nettutgaven av tidsskriftet Kapital. Ifølge redaktør og eier, Trygve Hegnar, er inntektene fra Finansavisens papirutgave fremdeles høye.

LES MER HOS KAMPANJE (26/02/2019)

Mediehus misfornøyde med Apple News

Ifølge en rekke mediehus i USA gir ikke samarbeidet med Apples nyhetstjeneste for mobil, Apple News, nok annonseinntekter, og misnøyen vokser. Enkelte av mediehusene skylder på Apples begrensede brukermålretting, som ikke tillater bruk av tredjepartsdata og IP-adresser. Andre nevner utfordringer med salgsstrategien, da Apple ikke tillater programmatiske salg.

LES MER HOS DIGIDAY (25/02/2019)

Franske mediehus går sammen om felles innlogging

Ti av de største mediehusene i Frankrike, deriblant Le Figaro og Radio France, inngår samarbeid om felles innloggingssystem. Også i Tyskland og Portugal har mediehus gjort det samme. Ifølge nyhetsdirektøren i Le Figaro er dagens cookiepraksis mangelfull og potensiell skadelig. Et av målene er å skape et system som kan utfordre innloggingsplattformene til teknologigigantene Google, Facebook og Amazon.

LES MER HOS DIGIDAY (22/02/2019)

Fastprisordning vanligst i Europa

Debatten rundt en eventuell forlengelse av fastprisordningen fortsetter. Det er særlig uenighet mellom Forleggerforeningen, som forsvarer ordningen, og Konkurransetilsynet, som ønsker å avskaffe den. I Europa er fastprisordningen vanligere enn friprisordningen. Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole mener ordningen bør utredes ordentlig, og hevder begge parter har en tendens til å karikere hverandres synspunkter. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (22/02/2019)

Matkanalen har flere seere på Snapchat enn på TV

Matkanalen når rundt 1,4 millioner unike brukere på Snapchat per måned. Det er dobbelt så mange seere som kanalen når via vanlig TV. Matkanalen har, sammen med fem andre norske aktører, vært med fra starten da Snapchat lanserte sin TV-satsing Snap Shows i november 2018.

LES MER HOS KAMPANJE (22/02/2019)

Stor IT-skandale i Sverige

Det er ikke bare i Norge utflytting av IT-tjenester i helsevesenet ikke går så bra. I Sverige er det avslørt at 2,7 millioner opptak av telefonsamtaler med svært sensitive opplysninger rundt helse og private forhold har ligget åpent tilgjengelig på nett. Selskapet som har hatt ansvaret for en rådgivningstelefon om offentlige helse- og omsorgstjenester, har brukt underleverandører i Thailand til å ta seg av datalagring. Alle samtaler til rådgivningstjenesten blir tatt opp og lagret, men har ikke vært sikret mot tilgang for uvedkommende. 

LES MER HOS DIGI.NO (21/02/2019)

Aftenposten vurderer å kutte kulturredaktøren

Denne uken ble det kjent at Aftenspostens kulturredaktør, Sarah Sørheim, går over til NTB. Det er ikke sikkert at Aftenposten kommer til å erstatte stillingen. Verken Adresseavisen eller Stavanger Aftenblad har i dag egne kulturredaktører, mens Bergens Tidende har beholdt sin. Avisen har også bestemt seg for å kutte kulturbillaget. Det begrunnes med at journalistene først og fremst må jobbe digitalt, og at produksjonen ikke kan styres etter papiravisens behov. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (21/02/2019)

Boken baserer seg på et omfattende flerårig studiearbeid der hun oppsøkte og analyserte arbeidsforhold og bruken av datateknologi i ulike institusjonelle og individuelle kontekster. Hun kommer frem til at forholdet mellom informasjonsteknologi og arbeid har tre grunnleggende kjennetegn: 1) Teknologien er ikke nøytral i seg selv, men har noen innebygde karakteristikker som åpner for helt nye erfaringer, men som også går på bekostning av andre erfaringer; 2) på bakgrunn av de nye mulighetene som åpner seg, tar individer og grupper valg som former den videre utviklingen, og 3) samspillet mellom teknologiens iboende kvaliteter og menneskelig valg påvirkes i tillegg av sosiale, politiske og økonomiske interesser med både forutsigbare og uforutsigbare utfall. Allerede på et så tidlig stadium av datateknologiens inntog i organisasjons- og arbeidslivet, ser Zuboff tydelige særpreg ved det informasjonsteknologiske skiftet. På et tidspunkt lenge før internett ble introdusert peker hun på ulike kontrollmekanismer de nye informasjonsteknologiene åpner for, som etter hennes mening vil forandre fremtidens arbeidsliv.

Et nytt økonomisk paradigme

30 år etter at boken ble publisert befinner vi oss midt i en æra som ofte betegnes som «det store digitale skiftet» der alle hjørner av livet og samfunnet er i ferd med å gjennomsyres av datateknologi. Denne ideen går tilbake til Mark Weisers (1991) visjon av en usynlig, allestedsnærværende datateknologi («ubiquitous computing»), og er knapt 30 år senere ikke lenger en utopisk forestilling, men en faktisk realitet.

Tingenes internett, bedre kjent som «Internet of Things», har blitt et «buzzword» i den aktuelle digitaliseringsdebatten, og beskriver enkelt sagt det neste store skrittet i informasjonsteknologiens evolusjonære syklus. Teknologien veves nå tett inn i hverdagslivet og gjennomtrenger nærmest alle aspekter og omgivelser vi beveger oss i. Den stopper ikke foran oss, men invaderer i økende fart vår egen, menneskelige kropp.

Tidsnok til denne nye og invaderende fasen i informasjonsteknologien er Shoshana Zuboff i 2019 tilbake med en ny bok, med originaltittelen «The Age of Surveillance Capitalism. The Fight for a Human Future and the New Frontier of Power», som bygger på hennes akademiske livsverk og bærer på flere viktige budskap. Boken bygger på tanker som særlig finner resonans i den tyske offentligheten. I 2013 ble Zuboff nemlig vervet av den tyske journalisten og forfatteren Frank Schirrmacher til å skrive for føljetongen i et av Tysklands intellektuelle, journalistiske flaggskip: Frankfurter Allgemeine Zeitung. I flere essayer som Zuboff publiserte fra 2013 til 2018 innfører hun flere nye begreper som «overvåkningskapitalisme» («Surveillance Capitalism»), «de store andre» («Big Other») eller «mørke Google» («Dark Google»), og utvikler nye ideer som utgjør startskuddet til den store debatten om menneskenes digitale fremtid og «Big Data».

Den hemmelige arkitekturen

Zuboffs refleksjoner rundt overvåkning, datamisbruk og nye informasjonsteknologier treffer et fortsatt åpent sår i landet som er kjent for verdens strengeste datavern-reguleringer. Tysklands store interesse for å beskytte privatsfæren og personlig data er dypt forankret i flere kulturhistoriske begivenheter og resulterende kollektive traumer knyttet til datamisbruk (f. eks. jødeforfølgelse, Øst-Tysklands Stasi og folketelling i 1983).

Med argusøyne og sterkt ambivalente følelser har tyskerne først observert, og så diskutert, den pågående og omfattende digitaliseringen i samfunnet og hva det innebærer at datateknologiene og tilhørende infrastrukturer gjennomsyrer alt. Mange bransjer, særlig store mediebedrifter, hoppet nølende på transformasjonens digitale hurtigtog med ukjent reisemål. Med god grunn. Dette viser også et åpent brev fra 17. april 2014 fra en av Tysklands mest innflytelsesrike mediestyrere, Mathias Döpfner (daglig leder for Axel Springer-konsernet), i Frankfurter Allgemeine Zeitung, der han henvender seg til Googles administrerende direktør, Eric Schmidt. Under tittelen «Why we fear Google» forklarer Döpfner med et medrivende og tydelig språk at europeiske mediehus er helt avhengige av gigant-konsernet Google, og han tviler på at konkurranse kan fungere i dagens digitale marked, hvor søke-infrastrukturen og stort sett alle dataene til digitalt aktive borgere ligger i hendene til noen få private aktører. Situasjonen spissformulerer han slik: Google trenger ikke oss. Men vi trenger Google.

Zuboffs argumentasjon treffer tonen i diskusjonene om digitalisering i den tyske offentligheten, og da er det lite overraskende at hennes nyeste bok først ble utgitt i Tyskland før den ble publisert i hennes hjemland, USA. Bokens fysiske representasjon kan ses som en «statement» i seg selv, og kommer kanskje til å skremme alle som har vent seg til «lettfordøyelig» digitalt innhold. Boken er bokstavelig talt ingen lettvekter med sine 1,2 kilo og 704 sider, men Zuboffs lettflytende og essayistiske fortellerstil, kombinert med et fengende innhold, gjør boka til en «pageturner».

Zuboff briljerer i sin nye bok med sin omfattende kunnskap, og lager et sammenhengende og klokt oppbygget narrativ der hun prøver å finne svar på et viktig grunnleggende spørsmål: Hvem profitterer på den grenseløse kunnskapen og den nye makten informasjonsteknologier åpner for?

Gjennom møysommelig granskede detaljer fra ulike hendelser og utallige kilder samlet over 17 år, som bedriftsrapporter, statistikker, juridiske vedtak og avisartikler, samt kritisk vurdering av teorier av forskere som Burrhus Frederic Skinner og økonomiprofessorer Joseph A. Schumpeter eller Thomas Piketty, følger Zuboff utviklingen og sporene til hovedsakelig tre tech-giganter: Google, Facebook og Microsoft. Hun identifiserer disse konsernene som petriskålen for å observere «DNA-strukturen» til et nytt økonomisk paradigme som har dannet seg i kjølvannet av spesielle historiske konstellasjoner på begynnelsen av 2000-tallet i USA.

Radikal kapitalisme

Zuboff beskriver utviklingen av en ny og mer radikal form for kapitalisme hun betegner som «overvåkningskapitalisme». Den baserer seg ikke lenger på menneskelig arbeid og det velkjente Marx-imperativet hvor den som eier produksjonsmidler eier makten, men grunner sin økonomiske interesse i en allsidig og altomfattende overvåkning av menneskers handlinger og adferd, både i digitale og analoge sammenhenger. I dette systemet forstås menneskelig adferd som en grenseløs, utømmelig råvare som er tilgjengelig i et uregulert område, og som kan brukes og forvandles til økonomisk gevinst.

Zuboff ser spesielt på høsting av dataspor generert av menneskelige interaksjoner på nett. Slike spor samles, analyseres og akkumuleres ved hjelp av avanserte algoritmer og kunstig intelligens uten at vi er klar over det. Disse datasporene, som også omtales som «datastøv», kan forstås som forskjellige overskuddsdata som lagres uten at vi legger merke til det, for eksempel gjennom et enkelt Google-søk. I tillegg til selve søket genereres nemlig forskjellige andre data, som antall brukte søkeord, søkerens formuleringer, individuelle inter-punkteringer, klikkmønstre, inntastingshastighet, oppholdes varighet, staving og lokalisering. Disse overskuddsdataene, i kombinasjon med andre data fra våre bevegelser på nettet, blir brukt til å lage omfattende profiler av personer og danner grunnlaget for det neste steget – å kategorisere og forutsi adferden vår (Zuboff, 2018, s. 90).

Zuboff beskriver det nye økonomiske paradigmet som «uten presedens», og det kreves dermed helt nye begreper og konsepter for å forstå de nye fenomenene og deres overordnede betydning. Den fremvoksende makten hun kaller for «instrumentarisme» erstatter tidligere produksjonsmidler med komplekse og omfattende teknologi-baserte mekanismer for å analysere, modifisere, samkjøre og styre menneskelig adferd i sanntid med et overordnet mål om å oppnå sikre økonomiske gevinster. Zuboff ser denne nye data-drevne markedsformen som en ny standardmodell for web-baserte bedrifter, og hun avslører Silicon Valleys Tech-Elites (Google, Facebook og Microsoft) ulike metoder og strategier for å konsentrere makt og bevisst skjule sin egen praksis og egne interesser.

Å bruke narrativer basert på teknologisk determinisme beskriver Zuboff som den trojanske hesten i det nye økonomiske paradigmet. Ifølge Zuboff blir innovasjon bevisst fremstilt som et uunngåelig og skjebnesvangert disruptivt brudd som automatisk foregår i svimlende fart. Hun ser på dette som et strategisk trekk for å legitimere det som i Silicon Valley kalles «permissionless innovation». Med andre ord innebærer dette å bevisst formidle et bilde av teknologiutviklingen som en uunngåelig skjebne, og bruke dette som et raffinert retorisk grep for å tvinge folk til blind aksept og kapitulasjon.

Antidemokratiske maktstrukturer

Zuboffs dyptgående refleksjoner løfter ikke bare sløret på hva tech-gigantene driver med, godt skjult for offentlighetens blikk, men avslører en ny form for makt som er selv-referensiell, parasittær og spikret med dyptgående, antidemokratiske tendenser. Den satser på et maskinbasert, matematisk bilde av mennesker, hvor mennesker degraderes til deterministiske objekter som styres, manipuleres og høstes, uspurt av avanserte og likegyldige (umoralske) maskiner for de mest intime og private detaljer som andre tjener penger på.

Zuboff konkluderer med at den indre logikken som avtegner seg bak den nye økonomiske logikken og dens maskinbaserte systemer representerer en antropologisk trussel for individets suverenitet, verdighet og selvbestemmelse. Hun oppfordrer oss til å være sand i girkassen ved å stille kritiske spørsmål og å ikke akseptere den nåværende, skandaløse misbruken av digitale ferdigheter som er forbeholdt en liten elite av menneskeheten.

Boken representerer ikke bare et viktig bidrag til å forstå det større bildet bak det digitale skiftet i samfunnet; den er også et viktig og etterlengtet korrektiv til den dominerende og ensidige retorikken til industrien og tech-gigantene, som fortsatt opptrer som om de har enerett å bestemme over menneskenes fremtid. Boka er et manifest som motiverer til samfunnsdebatt, og oppfordrer oss til å våkne opp og stille kritiske spørsmål. Den er et opprop for å kjempe for alternative forståelser som gir lysere framtidsutsikter enn det overvåkningskapitalismens ensidige og altomfattende logikk avtegner.

Kilder

Doepfner, M. (2014). «Why we fear Google.» Frankfurter Allgemeine Zeitung.
Weiser, M. (1991). «The Computer for the 21st Century», Scientific American, 265/3: 94–105. JSTOR.
Zuboff, S. (1988). In the Age of the Smart Machine. The Future of Work and Power. New York: Basic Books.
Zuboff, S. (2018). The Age of Surveillance Capitalism. The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power. New York: PublicAffairs.

Flere får nyheter fra sosiale medier enn fra papiravisen i USA

En av fem amerikanere sier at de ofte leser nyheter via sosiale medier, mens 16 prosent svarer de ofte leser nyheter i papiravisen. Det er første gang sosiale medier går forbi papiravisen. Det viser en undersøkelse gjennomført av Pew Research Center. TV er fremdeles den mest populære plattformen for nyheter i USA. Halvparten av befolkningen sier de ofte ser nyheter på TV. I Norge er avisene – nett og papir – den klart viktigste nyhetskilden. 

LES MER HOS PEW RESEARCH CENTER (12/12/2018)

Verizon går motsatt vei av AT&T

Mens AT&T kjøper Time Warner og Telia kjøper TV-kanaler, ser det ut til at telekomselskapet Verizon går motsatt vei. Verizon kjøpte AOL i 2015 og Yahoo i 2016, og skulle skape en konkurrent til Google og Facebook innen annonsering på nett. Nå er verdien på selskapene nedskrevet med 50 prosent, og Verizon skal igjen konsentrere seg om telekomvirksomheten. AT&T og Verizon er USAs to største selskaper innen telekom, med felles opprinnelse i Bell Telephone Company. 

LES MER HOS KAMPANJE (12/12/2018)

Google-sjef grillet i Kongressen

Google-sjef Sundar Pichai måtte i tre timer tirsdag svare på kritiske spørsmål fra amerikanske kongressmedlemmer. Hovedfokuset lå på Googles behandling av persondata, og bekymringer for hvordan Google beskytter og lagrer alt de vet om oss. I tillegg stilte republikanske representanter spørsmål om aktiviteter hos Google som de mener er venstrevridde – blant annet tiltak for å øke stemmeandelen i den latinamerikanske befolkningen.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES ENDA MER HOS NEW YORK TIMES (12/12/2018)

Brukte millionbeløp på Facebook-reklame for Brexit

Den siste uken har den britiske regjeringen brukt rundt 100 000 pund – godt over én million kroner – på Facebook-reklamer som støtter opp om Brexit-avtalen. Annonsene bruker emneknaggen #BackTheBrexitDeal og lenker til en offisiell regjeringsside med informasjon om avtalen. Dette skjer samtidig som en spesialkomité i det britiske parlamentet har beslaglagt dokumentasjon av Facebooks interne kommunikasjon rundt behandling av persondata.

LES MER HOS THE GUARDIAN (12/12/2018)

Bonniers ansatte fikk gjennomslag for sluttpakke

Etter flere uker med harde forhandlinger ble det klart at Bonniers ansatte i Norge får både økonomisk kompensasjon og karriereveiledning når selskapet snart avvikles. Ifølge Bodil Gilje i Bonnier Medias redaksjonsklubb har uvissheten de siste ukene vært en tøff påkjenning for de ansatte. Tilbudet om sluttpakker kom i siste sekund, og Gilje er kritisk til måten selskapets avvikling har vært gjennomført på. De som blir med videre skal i tiden fremover jobbe tett med Bonnier i Danmark.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (12/12/2018)

Ny kuttrunde for NRK

Høy prisvekst for sportsrettigheter og annet videoinnhold, kombinert med mindre økning i lisensavgiften enn NRK ba om, fører til at rikskringkasteren må gjennom en ny kuttrunde. For å oppnå budsjettbalanse må NRK spare inntil 130 millioner kroner neste år. Det tilsvarer mellom 50 og 70 årsverk. Årlig slutter mellom 150 og 200 personer i NRK, og del av løsningen blir å redusere inntaket av nye ansatte. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/12/2018)

Kinas reise mot global dominans i mediemarkedet

The Guardian har publisert en omfattende artikkel som tar for seg Kinas reise mot global dominans i mediemarkedet. I Beijing gjøres det en rekke oppkjøp av mediehus, og utenlandske journalister får høre at de skal «fortelle Kinas historie riktig» – alt som en del av en global, enormt ambisiøs propagandakampanje med stor spennvidde. Mens vestlige journalister må hanskes med budsjettkutt og nedskjæringer på hjemmebane, kan China Global Television Network friste med konkurransedyktige lønninger og splitter nye kontorer. Kina tilbyr også internasjonale journalister reiser og akademisk grad i kommunikasjon – helt kostnadsfritt. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (07/12/2018)

Hvorfor nyheter tilpasset unge ikke er en suksess

Digiday ser på forretningsmodellen for nettsteder med nyheter tilpasset årtusengenerasjonen – med BuzzFeed, Mic (nettopp nedlagt) og Mashable som kjente merkenavn. Denne typen nyhetstjenester på nett, med mye bruk av video, er basert på mest mulig «buzz» i sosiale medier, men har problemer med å overleve økonomisk. Til tross for til tider prisbelønnet journalistikk, sliter nyhetstjenestene med å beholde brukerne sine. Også i Norge ble det opprettet flere nettsteder av samme typen, hvor deling i sosiale medier skulle skaffe annonse- og sponsorinntekter, men de er stort sett borte alle sammen. 

LES MER HOS DIGIDAY (07/12/2018)

Skremmende avsløringer om Facebook

En spesialkomité i det britisk parlamentet beslagla nylig dokumentasjon av Facebooks interne kommunikasjon rundt behandling av persondata. Og det er skremmende lesning. E‑poster viser både at Facebook vurderte å selge folks persondata til høystbydende, at selskapet har lastet opp telefon- og meldingslogger fra Android-telefoner og har overvåket nettrafikk på iphoner og brukt informasjonen til å stanse konkurranse fra andre selskaper. Facebook har også gitt utvidet tilgang til venners persondata – etter at de erklærte sikkerhetshullet fikset – til store selskaper.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS DIGI.NO (07/12/2018)

Negativ medieutvikling i Ungarn

I Ungarn er hundrevis av regjeringsvennlige medier blitt samlet i én stiftelse, som nå skal unntas fra Ungarns konkurranselover. En rekke selskaper, med eiere som er lojale mot statsminister Orban, har donert sine medier til stiftelsen – blant annet omfatter dette alle de regionale avisene. Ungarn har tidligere fått kritikk fra EU for manglende mediemangfold og ytringsfrihet, på grunn av medielover som gir myndighetene stor kontroll.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS NEW YORK TIMES (06/12/2018)

EU dobler budsjettet i kampen mot falske nyheter

Ifølge EU-kommisjonen skal EU bruke 5 millioner euro – ca 48 millioner kroner – til å bekjempe desinformasjon og falske nyheter i 2019. Dagens budsjett er på 1,9 millioner euro. Det utvikles også en såkalt hurtigalarm som i sanntid skal varsle om desinformasjonskampanjer. Bakgrunnen for støtteøkningen er blant annet bekymringer for russisk innblanding, særlig i forbindelse med valget av nytt EU-parlament til våren. EU har også startet et samarbeid med Facebook, Google, Youtube og Twitter, som månedlig skal sende EU-kommisjonen rapporter om hva de gjør.

LES MER HOS MEDIER24 (06/12/2018)

I dette intervjuet med Vox Publica snakker Schrems om de gode og dårlige sidene ved de nye europeiske personvernreglene, om kampen mot Facebook og Google og om hva frisøren på hjørnet må gjøre for å holde seg på rett side av personopplysningsloven.

Vox Publica: Du har gjennom ditt europeiske “None of your Business”-initiativ (NOYB) sendt inn fire personvernklager rettet mot Google, Facebook og Facebooks datterselskaper WhatsApp og Instagram. Hva dreier dette prosjektet seg om?

Max Schrems: Det tar for seg tvangs-samtykkene som vi stadig blir konfrontert med – altså disse sprettoppmeldingene hvor det står at brukeren må samtykke til nye betingelser, ellers får han ikke lov til å bruke tjenesten lenger. Akkurat det er nemlig forbudt i EUs nye personvernforordning (i Norge brukes ofte den engelske forkortelsen GDPR, red.anm): En tjeneste eller produkt må alltid være skilt fra et personvernsamtykke. Man må ha muligheten til å bruke en tjeneste uten å samtykke til noe mer.

Dessuten er praksisen selskapene nå har lagt seg på, absurd: Alt som er nødvendig for å drive tjenesten, har man innenfor GDPR allerede lov til å gjøre, så samtykke-bokser er egentlig overflødig. Det som selskapene nå gjør, er å koble forespørsler om nødvendige data med forespørsler om data som de har lyst til å samle inn. Og akkurat det forbyr egentlig GDRP: Det finnes et såkalt koblingsforbud.

Dette kan man tydelig se med Googles operativsystem for mobil Android: Når jeg slår på mobilen, må jeg for eksempel samtykke til at Google kan bruke dataene mine til noe med YouTube eller lignende, selv om jeg egentlig bare ønsker å bruke mobilen.

Vox Publica: Klagene skal få mer slagkraft ved at de er fordelt på flere land?

Schrems: Klagen på Facebook er fremsatt i Østerrike, WhatsApp i Hamburg, Instagram i Belgia og Googles Android i Frankrike. De tre klagene som gjelder Facebook-konsernet, er i mellomtiden gitt videre til det irske datatilsynet, fordi det har den såkalte Lead Authority i EU – det er altså det myndighetsorganet som Facebook må forholde seg til.

Vox Publica: Og hvorfor Google i akkurat Frankrike?

Schrems: Det franske datatilsynet har jobbet med Google i lengre tid, derfor var det et logisk valg.

Vox Publica: Du har tidligere hatt suksess med søksmål mot Facebooks personvernmodell i Irland. Har konsernet stor respekt for deg?

Schrems: Det vet jeg ikke, og det gir jeg ærlig talt blaffen i. Prosesser som dette varer fem til ti år inntil en avgjørelse faller. Men jeg tror at man allerede gjennom klagen oppnår en viss effekt, ved at selskapene tar temaet mer på alvor.

Selv om noen klagesaker altså kan vare i ti år, føres det i mellomtiden ti andre debatter om personvern internt i Facebook – gjør vi sånn, kan vi gjøre slik, eller bør vi heller la være? Ansatte i et slikt konsern ender kanskje med å si: Det der er nok likevel for drøyt, det er egentlig ikke i tråd med loven. De får altså gjennom oss støtte til diskusjonene de fører internt og kan si: Se her, vi har allerede fått disse klagene, og dette vil vi ikke vinne frem med i retten.

Vox Publica: Med andre ord – på denne måten styrkes kanskje de personvernvennlige stemmene internt i Facebook?

Schrems: Uten tvil. Vi hører også at det faktisk er sånn, og at det skjer noe i den retning når et selskap får en klage mot seg. Men til nå lød svaret internt alltid: Ingenting skjer, fordi datatilsynet ikke gjør noe og det er heller ikke noen straff å snakke om. Ideen med NOYB er nå å gå mer strukturert til verks og bidra til å styrke håndhevingen av regelverket.

Til sammen skjer det trolig tusenvis, hvis ikke millioner av brudd på personvernreglene hver eneste dag. Da kan man selvsagt ikke sitte bak hver en busk og sette i gang en klage. Men det er i hvert fall mulig å ta opp enkelte temaer og slik gi debatten internt i personvernkretser en dytt.

For øvrig – lover blir som regel ikke håndhevet i hver enkelt sak, isteden gjelder prinsippet om allmennprevensjon. Potensielle forbrytere er klar over muligheten for at man kan bli straffet. Og da kan man gå ut fra at folk følger loven. Ellers ville vi jo hatt en total politistat, der det måtte stå en politimann bak hvert trafikklys som skulle straffe alle som kjørte på rødt. Også innen personvern må en forsøke å straffe ofte nok, slik at folk generelt holder seg til reglene.

Vox Publica: For tiden er søkelyset sterkt på Facebook i personvernspørsmål – tilsynelatende avløser skandalene hverandre. I forhold til dette virker datakraken Google på mange observatører så uskyldig som et lam. Det er du antakelig ikke enig i?

Schrems: Nei. Jeg tror at selskapene er temmelig like på det feltet. Det finnes naturligvis grunnleggende forskjellige bedriftskulturer. En har selskaper som tjener pengene sine på selve maskinvaren – som Apple. Så er det firmaer som tar inn nok penger gjennom betaling for tjenester – jeg betaler jo Microsoft for Windows.

Med Google er det en blandingsgreie: De har for eksempel den fordelen at de lett kan selge annonser når noen søker etter noe i søkemotoren. Leter noen i søkefeltet etter en gul liggestol, trenger jeg egentlig ingen persondata. Jeg vet jo at uansett hvem som sitter bak denne datamaskinen, så søker vedkommende etter en gul liggestol.

Facebook må derimot dundre på med annonser mot brukeren, selv om hun egentlig bare er interessert i å se på bilder av vennene sine.

Et annet eksempel er operativsystemer for mobil – Apple selger mobilen og gir deg iOS på kjøpet, Google deler derimot ut Android gratis til produsentene, som så selger sine mobiler. Dermed tjener ikke Google noe direkte på dette, og må hente inn igjen pengene på andre måter.

Forretningsmodellene har altså stor betydning. Alt i alt vil jeg likevel si: Det er ikke så lett å finne de uskyldige lammene i denne bransjen.

Vox Publica: La oss snakke om personvernforordningen, som nå har vært i kraft i EU/EØS i noen måneder. Det finnes de i næringslivet som sier at et selskap som Facebook til slutt ikke vil kunne operere på markedet lenger. Er det realistisk?

Schrems: Det tror jeg ikke. Om GDPR finnes det etter hvert mer konspirasjonsteorier enn fakta. Forordningen forutsetter for eksempel at alt jeg som selskap må gjøre for å oppfylle en kontrakt, altså et produkt, uansett er tillatt. Spørsmålet er så bare: Kan jeg bruke dataene jeg samler inn til dette til noe annet og selge videre “stykkevis og delt”?

Vi har sett på Facebook opp mot den gamle loven, direktivet fra 1995, som har den samme kjernen. Da fikk vi gode svar på disse spørsmålene. Der heter det: 95 prosent av dataene som jeg trenger til Facebooks funksjoner, kan Facebook antakelig bruke slik de gjør nå. Spørsmålet er så bare hva de ellers kan gjøre med dataene. Og der er det grenser.

Eventuelt betyr det naturligvis at firmaet kan tjene mindre penger på dataene. Det er temmelig ubestridt. Men når man ser hvordan omsetning og overskudd eksploderer hos disse selskapene, da tror jeg de ville overleve det hvis de tjente et par milliarder mindre. Dette er virkeligheten man ser når man går ordentlig gjennom sakene.

Vox Publica: Og hva sier GDPR til dette?

Schrems: Den sier verken at man i morgen må stenge internett, eller at “anything goes”. Sånn er det også med iverksettelsen av loven. Der har vi det grunnleggende problemet at svært mange jurister som arbeider på dette feltet, kjenner loven dårlig eller er nye på området.

De sier for eksempel: For å være på den sikre siden legger vi ut en samtykkeboks over alt, selv om man egentlig ikke trenger å hente inn samtykke. Folk møter nå et skred av sprettoppbokser, og ergrer seg så klart over det – altså helt unødvendig.

Det store problemet er stadig at GDPR er svært kompleks og at mange selskaper ventet helt til siste minutt med å gjøre noe. Samtidig finnes det svært få eksperter på feltet.

Vox Publica: Blant folk flest er frustrasjonen stor. I Tyskland, hvor folk har en tendens til å holde seg til loven, får til og med småbedrifter den store skjelven. Der er det små butikker, frisører eller leger som lar kundene fylle ut samtykkeerklæringer om GDPR. Har personvernforordningen et imageproblem, eller er frykten berettiget?

Schrems: Det er en blanding. Imageproblemer finnes, men det er også ganske mange problemer med iverksettelsen. Hvis din frisør tror at han trenger noen samtykkeerklæringer, da har han ganske enkelt misforstått loven.

Når det gjelder småbedrifter, finnes det også useriøse rådgivere som sier: Det dere gjør er ulovlig i morgen, gi meg 100 euro, så skal jeg hjelpe dere med å etterleve loven. Så tjener de rått på dette. Dette bondefangeriet er imidlertid ikke lovgiverens problem, det er bedriftslederens, hvis han går på noe så dumt.

Så er det også deler av GDPR som ikke er løst på en god måte, hvor loven er for abstrakt, på visse områder lar spørsmål være ubesvart, på andre områder gir for lite spillerom. Loven er kvalitativt sett sikkert ikke særlig god. Men politisk/innholdsmessig synes jeg den er helt ok.

Jeg har godt håp om at alt vil roe seg. Da gratis plastposer ble fjernet fra markedet her i Østerrike, hisset folk seg voldsomt opp i et par måneder, det var “slutten på shoppingopplevelsen”. Nå har alle vent seg til at man må betale litt for posen.

Vox Publica: Men motstandere av GDPR sier nå at loven kan gjøre Facebook og Google enda sterkere. De må jo arbeide med temaet hver dag.

Schrems: Det er etter min mening et av de tåpeligste argumentene i hele denne debatten. Det blir særlig brukt i forbindelse med samtykkediskusjonen, altså disse boksene hvor du for eksempel må akseptere at informasjonskapsler (cookies) blir lagt igjen på din maskin.

Så får en høre at den stakkars lokale mediebedriften ikke får brukerens samtykke, mens Facebook får det. Men akkurat det er egentlig allerede løst i GDPR. Og der er vi igjen ved tvangs-samtykkene, som vi nå klager på: At jeg ikke lenger kan presse folk til å samtykke, men at samtykket må være helt uavhengig av spørsmålet om jeg gjør et produkt tilgjengelig eller ikke, en tjeneste tilgjengelig eller ikke, og så videre.

Det betyr: Folk må ville det. Og da er spørsmålet: Vil de gi sitt samtykke til sin frisør om at han kan sende reklame, eller vil de heller gi det til Google? Mitt tips er: Jeg vil heller si til frisøren min at han kan sende meg et nyhetsbrev med en kupong eller noe, enn gi et generelt samtykke til Google. Hvis jeg virkelig får den friheten, og det er iverksatt på en god måte, går det helt fint.

VoxPublica: Det var nylig en dom ved EU-domstolen om Facebook og bedrifter. Ifølge den er bedrifter med en egen Facebook-side medansvarlig for personvernet. Hvordan skal man forholde seg til dette?

Schrems: Det er et prinsipielt problem hos Facebook at de ikke sier hva de er ansvarlig for og hva som er den enkelte brukers ansvar.

Når det dukker opp et problem, sier Facebook alltid: Å, et nazi-innlegg? Det er brukerens problem. Har ikke sett det, har ikke hørt om det, har vi ingenting med å gjøre.

Men hvis du vil se dataene dine, sier de: Å nei, det er vårt alt sammen, brukeren har ingenting med dataene å gjøre, tilhører bare oss. Slik er schizofrenien hos Facebook i dag.

Dommen i EU-domstolen har dessverre ikke gitt noe ordentlig svar i saken, det er hovedproblemet. Også denne gang sier dommerne: Det kommer an på, det må man avgjøre i hvert enkelt tilfelle.

Dette er et grunnleggende problem med skytjenester, og særlig med Facebook. Andre selskaper er mye klarere på ansvarsfordelingen. Facebook sier det rett og slett ikke. Det er mitt problem når jeg bruker Facebook nå: Facebook sier ikke hva det sosiale nettverket er ansvarlig for og hvilket ansvar bedriftsbrukeren har. Når noen skriver et nazi-innlegg, er brukeren ansvarlig, uansett om vedkommende driver en side eller er en privat bruker.

Men hvis nå dataene mine blir solgt videre til et eller annet formål, da vet jeg egentlig ingenting om det og kan overhodet ikke kontrollere det, ergo må vel Facebook være ansvarlig. Dette kan man nå avklare for hver funksjon, og det må egentlig Facebook gjøre.

Vox Publica: Hva sier du til anklager om at GDPR kan gjøre vilkårene for nettjournalistikk umulige? Den finansieres som kjent ennå hovedsakelig med annonser, og da er man nødt til å samle inn data, virker det som.

Schrems: Finansiering av medier er et spennende tema. Gjennom samtaler med medier har jeg forstått at for tiden er det mellomleddene som tjener grovt på persontilpasset reklame. Mediene blir sittende igjen med smuler. Slik jeg har fått det forklart, tjener de netto omtrent like mye på enkle annonser – for eksempel en bilannonse på en bilside – som på de avanserte målrettede annonsene.

Ved målrettet reklame er det altså hovedsakelig annonseplattformene som får penger. Dessuten taper mediene veldig mye makt over kundeforholdet når de driver på denne måten. Man har lite med annonsøren eller reklameselskapet å gjøre, og det er dårlig for fremtiden.

Vox Publica: Og hva med undersøkende journalister, kan personvernet legge hindringer i veien for dem?

Schrems: Når det gjelder produksjon av innhold, er det en åpenhetsklausul i GDPR for medier og journalistikk. I virkeligheten er det derfor de gamle nasjonale medielovene som gjelder.

For eksempel er det fra før ulovlig i Østerrike å trykke paparazzibilder av tiltalte personer i avisen. Sånn har det alltid vært hos oss. I Irland er det helt motsatt, kommer du ut av en rettssal der, stormer det hundre fotografer mot deg. EU har ikke laget noen nye regler om det, åpenhetsklausulen står. Med andre ord kan jeg ikke forstå kritikken på dette punktet.

Vox Publica: Etter din suksess mot Facebook i Europa er du jo blitt en helt for de personverninteresserte. Har kritikken mot GDPR skadet imaget ditt?

Schrems: Nei. Det er jo ikke jeg som har funnet opp personvernforordningen. Hvis jeg hadde skrevet den, ville den sannsynligvis sett ganske annerledes ut. Jeg tror også at mange mennesker ville vært mye mer fornøyd med den, selv næringslivsfolk. Men siden jeg altså ikke er konge av Europa, er det heller ikke mitt ansvar.

Men de temaene som vi nå tar opp med NOYB, det er akkurat de tingene hvor det er klart at det gjøres feil. Det kunne jo ikke falle meg inn i drømme å plage frisøren på hjørnet med et eller annet personvernskjema. Vi har alle viktigere problemer i livet. Men når det nå dreier seg om tvangssamtykke og alle plutselig får en sprettoppmelding på mobilen om at du nå mister alle dine WhatsApp-kontakter hvis du ikke samtykker – da skjønner vel alle at det er noe tull, det er jeg sikker på.

Barn bruker tusener på spilleffekter

Skytespillet Fortnite omsatte i april spilleffekter for nesten 300 millioner dollar. Det er del av en ny spilltrend hvor tilgang til selve spillet er gratis, mens inntektene kommer fra ting man kan kjøpe i spillet eller som fysiske produkter tilknyttet spillet. Barnevakten, som er en forening som rådgir og informerer om barns medievaner, forteller at de har fått henvendelser om saker hvor barn har brukt ti til tyve tusen kroner uten at foreldrene har visst om det.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS THE VERGE
LES MER OM SELVE SPILLET (30/05/2018)

Aftenposten felt i PFU for kampdekning og dokumentarserie

Pressens faglige utvalg har felt Aftenposten for dekningen av omkampen mellom Norge og Brasil, som avisen selv arrangerer. Aftenposten ble felt på punkt 2.7 i Vær Varsom-plakaten, som handler om å opprettholde skillet mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Avisen ble også felt for sin dokumentar­serie Stuck, som er laget i samarbeid med bistands­organisasjonen Plan. PFU mente det var brudd på punkt 2.8, om sponsing av journalistikk.

LES MER HOS KAMPANJE (30/05/2018)

Skjermdump av dokumentarserien «Stuck».

Konflikt om FM-sendinger i Oslo

Flere lokalradioer fikk midlertidig lov til å fortsette sendingene i FM-nettet etter at DAB-nettet tok over i 2017. Unntaket er sendinger i de store byene. Årsaken er at private aktører var med og finansierte utbyggingen av DAB-nettet, og har stilt betingelser om at de ikke skal møte konkurranse fra FM i de mest lønnsomme områdene for radioreklame. P4 anklager nå Radio Metro for å sende ulovlig i Oslo-området, noe kanalen benekter.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (29/05/2018)

Aftenposten tillater nynorsk

Norges største avis åpner opp for nynorsk i enkelte tilfeller. Ifølge sjefredaktør Espen Egil Hansen er det umoderne med absolutte forbud i 2018. Oppmykningen av reglene innebærer blant annet at avisen ikke skal oversette innkjøpte saker eller kronikker skrevet på nynorsk til bokmål, og at medarbeidere i enkeltstående tilfeller kan benytte seg av nynorsk.

LES MER HOS MEDIER24 (29/05/2018)

TV 2 lanserer ny sportskanal

I august lanseres TV 2 en ny TV-kanal, TV 2 Sport, som i hovedsak skal tilby seerne fotball, sykkel og håndball. Den nye kanalen blir tilgjengelig via TV 2 Sumo og hos TV-distributørene. Ifølge kanaldirektør Trygve Rønningen er det foreløpig usikkert hva som skjer med den eksisterende TV 2 Sportskanalen.

LES MER HOS NETTAVISEN (29/05/2018)

Starter ny lokalradio på FM

Lokalradioselskapet Hedmarksradioene satser på lokalradio på FM-nettet i Gudbrandsdalen. Selskapet driver allerede lokalradio i Hedmark, og har nå fått ny konsesjon til å sende lokalradio i området fra Lillehammer til Sjoa. Å bygge ut lokale DAB-nett er dyrt, mens FM er langt rimeligere. Hedmarksradioene satser på at myndighetene vil la lokalradioene bruke FM-nettet også etter 2022, som er blitt satt som sluttpunktet for FM-sendinger i Norge.

LES MER HOS MEDIER24 (28/05/2018)

Nå kan Norge kreve inn avgift fra Netflix

EU-domstolen har gitt klarsignal til at alle land i EU og EØS kan velge å skattlegge Netflix og andre strømmetjenester. Netflix tapte nylig et EU-søksmål mot Tyskland, hvor domstolen slo fast at Tyskland er i sin fulle rett til å kreve 2,5 prosent av strømmeselskapenes omsetning uavhengig av hvor hovedkontoret er plassert. Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen ber nå den norske regjeringen vise handlekraft. Ifølge kulturminister Trine Skei Grande følger regjeringen prosessen nøye.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/05/2018)

Facebook beskyldt for bevisst brudd på personvern

Et amerikansk selskap saksøker Facebook for bevisst å ha utnyttet smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica. Selskapet Six4Three hevder å ha bevis for at Facebook bevisst brukte muligheten til å sanke inn persondata via Facebook-profilers venner og familie til å lokke utviklere til å lage apper knyttet til Facebooks plattform. Selskapet hevder også at dette var en strategi Zuckerberg selv sto i spissen for, og at formålet var å sikre Facebook mest mulig informasjon om brukere – inkludert mikrofonlyd, innhold i tekstmeldinger og Blutooth-posisjon. Zuckerberg har blant annet vitnet for den den amerikanske kongressen om at Facebook selv ikke var klar over sikkerhetshullet.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS HUFFINGTON POST (25/05/2018)

Foto: Anthony Quintano cb

Selskapet Six4Three saksøker Facebook for å utnytte smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica.

Netflix mer verdt enn Disney

Netflix har gått forbi Disney på listen over USAs medieselskaper med størst børsverdi. Netflix’ børsverdi har økt med 70 prosent siden januar i år. En av årsakene er den nylig inngåtte avtalen om samarbeid med Barack og Michelle Obamas produksjonsselskap Higher Ground Production. Netflix har annonsert at strømmetjenesten framover vil satse mer på «hverdags-TV» (DN+) i form av reality-serier, talkshow, dokumentarer og konkurranser. Dermed skjerper Netflix konkurransen med TV-kanalene ytterligere.

LES MER HOS GUARDIAN (25/05/2018)

Amedia og Aller Media med endelig avtale om innlogging

Avtalen mellom Aller Media og Amedia om bruk av innloggingstjenesten aID er nå endelig. Det betyr at samtlige av Aller Medias publikasjoner – med Dagbladet i spissen – vil kunne ta i bruk aID. Ifølge Dag Sørsdahl i Aller Media har det vært viktig for mediekonsernet å delta i et bredt samarbeid om innlogging og datainnsamling. Begge konsernene samarbeider med Google om annonseteknologi, og et felles innloggingssystem vil føre til større innsamling av brukerdata og mer målrettede reklamer.

LES MER HOS KAMPANJE (25/05/2018)

Trumps Twitter-blokkering ulovlig

En føderal domstol i New York slår fast at president Trump brøt grunnloven da han blokkerte kritiske følgere på Twitter. Blokkeringen gjorde at kritikerne hverken kunne se, dele eller svare på Trumps meldinger, noe som er et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

Foto: Gage Skidmore cba

President Trump brøt grunnloven da han blokkerte sine kritikere på Twitter.

Politiske skandaler i mediene tredoblet

Antall politiske skandaler i nordiske medier er tredoblet siden årtusenskiftet, viser en kartlegging gjennomført av medieforsker Sigurd Allern i samarbeid med tre nordiske kolleger. Forklaringen ligger i at skandaler selger, mener Allern. Samtidig er det klare forskjeller mellom de nordiske landene: Det er langt flere sexskandaler, inkludert metoo-saker, i norske og svenske medier enn i danske og finske.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/05/2018)

Ulikt syn på journalistikken i Norge og Sverige

En undersøkelse Stiftelsen Tinius har gjennomført i Sverige og Norge viser at nordmenn mener journalistikk er mindre viktig for demokratiet og samfunnet sammenlignet med svenskene. Syv av ti svensker mener journalistikken er viktig for et velfungerende demokrati, mot 47 prosent av nordmenn. Ifølge Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, er nordmenn mer opptatt av de lokale og nasjonale nyhetene, mens svenskene trekker frem utenrikssaker som de viktigste sakene.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

NRK-streiken avsluttet

Etter ni dagers streik, kom partene i NRK-konflikten til enighet onsdag kveld. Alle NRK-ansatte får nå en en lønnsøkning på 2,8 prosent — 0,2 prosentpoeng mer enn før streiken startet. I tillegg økes minstelønnssatsene med 20 970 kroner. Ifølge Richard Aune, leder i NRKs Journalistlag, har de ansatte nå blitt forsikret at NRK skal gi alle journalister riktig kompetanse for å gjøre jobben sin i framtiden.

LES MER HOS MEDIER24 (24/05/2018)