Barn bruker tusener på spilleffekter

Skytespillet Fortnite omsatte i april spilleffekter for nesten 300 millioner dollar. Det er del av en ny spilltrend hvor tilgang til selve spillet er gratis, mens inntektene kommer fra ting man kan kjøpe i spillet eller som fysiske produkter tilknyttet spillet. Barnevakten, som er en forening som rådgir og informerer om barns medievaner, forteller at de har fått henvendelser om saker hvor barn har brukt ti til tyve tusen kroner uten at foreldrene har visst om det.

LES MER HOS NRK
LES MER HOS THE VERGE
LES MER OM SELVE SPILLET (30/05/2018)

Aftenposten felt i PFU for kampdekning og dokumentarserie

Pressens faglige utvalg har felt Aftenposten for dekningen av omkampen mellom Norge og Brasil, som avisen selv arrangerer. Aftenposten ble felt på punkt 2.7 i Vær Varsom-plakaten, som handler om å opprettholde skillet mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Avisen ble også felt for sin dokumentar­serie Stuck, som er laget i samarbeid med bistands­organisasjonen Plan. PFU mente det var brudd på punkt 2.8, om sponsing av journalistikk.

LES MER HOS KAMPANJE (30/05/2018)

Skjermdump av dokumentarserien «Stuck».

Konflikt om FM-sendinger i Oslo

Flere lokalradioer fikk midlertidig lov til å fortsette sendingene i FM-nettet etter at DAB-nettet tok over i 2017. Unntaket er sendinger i de store byene. Årsaken er at private aktører var med og finansierte utbyggingen av DAB-nettet, og har stilt betingelser om at de ikke skal møte konkurranse fra FM i de mest lønnsomme områdene for radioreklame. P4 anklager nå Radio Metro for å sende ulovlig i Oslo-området, noe kanalen benekter.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (29/05/2018)

Aftenposten tillater nynorsk

Norges største avis åpner opp for nynorsk i enkelte tilfeller. Ifølge sjefredaktør Espen Egil Hansen er det umoderne med absolutte forbud i 2018. Oppmykningen av reglene innebærer blant annet at avisen ikke skal oversette innkjøpte saker eller kronikker skrevet på nynorsk til bokmål, og at medarbeidere i enkeltstående tilfeller kan benytte seg av nynorsk.

LES MER HOS MEDIER24 (29/05/2018)

TV 2 lanserer ny sportskanal

I august lanseres TV 2 en ny TV-kanal, TV 2 Sport, som i hovedsak skal tilby seerne fotball, sykkel og håndball. Den nye kanalen blir tilgjengelig via TV 2 Sumo og hos TV-distributørene. Ifølge kanaldirektør Trygve Rønningen er det foreløpig usikkert hva som skjer med den eksisterende TV 2 Sportskanalen.

LES MER HOS NETTAVISEN (29/05/2018)

Starter ny lokalradio på FM

Lokalradioselskapet Hedmarksradioene satser på lokalradio på FM-nettet i Gudbrandsdalen. Selskapet driver allerede lokalradio i Hedmark, og har nå fått ny konsesjon til å sende lokalradio i området fra Lillehammer til Sjoa. Å bygge ut lokale DAB-nett er dyrt, mens FM er langt rimeligere. Hedmarksradioene satser på at myndighetene vil la lokalradioene bruke FM-nettet også etter 2022, som er blitt satt som sluttpunktet for FM-sendinger i Norge.

LES MER HOS MEDIER24 (28/05/2018)

Nå kan Norge kreve inn avgift fra Netflix

EU-domstolen har gitt klarsignal til at alle land i EU og EØS kan velge å skattlegge Netflix og andre strømmetjenester. Netflix tapte nylig et EU-søksmål mot Tyskland, hvor domstolen slo fast at Tyskland er i sin fulle rett til å kreve 2,5 prosent av strømmeselskapenes omsetning uavhengig av hvor hovedkontoret er plassert. Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen ber nå den norske regjeringen vise handlekraft. Ifølge kulturminister Trine Skei Grande følger regjeringen prosessen nøye.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/05/2018)

Facebook beskyldt for bevisst brudd på personvern

Et amerikansk selskap saksøker Facebook for bevisst å ha utnyttet smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica. Selskapet Six4Three hevder å ha bevis for at Facebook bevisst brukte muligheten til å sanke inn persondata via Facebook-profilers venner og familie til å lokke utviklere til å lage apper knyttet til Facebooks plattform. Selskapet hevder også at dette var en strategi Zuckerberg selv sto i spissen for, og at formålet var å sikre Facebook mest mulig informasjon om brukere – inkludert mikrofonlyd, innhold i tekstmeldinger og Blutooth-posisjon. Zuckerberg har blant annet vitnet for den den amerikanske kongressen om at Facebook selv ikke var klar over sikkerhetshullet.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS HUFFINGTON POST (25/05/2018)

Foto: Anthony Quintano cb

Selskapet Six4Three saksøker Facebook for å utnytte smutthullet i datasikkerhet som ble brukt av skandaleselskapet Cambridge Analytica.

Netflix mer verdt enn Disney

Netflix har gått forbi Disney på listen over USAs medieselskaper med størst børsverdi. Netflix’ børsverdi har økt med 70 prosent siden januar i år. En av årsakene er den nylig inngåtte avtalen om samarbeid med Barack og Michelle Obamas produksjonsselskap Higher Ground Production. Netflix har annonsert at strømmetjenesten framover vil satse mer på «hverdags-TV» (DN+) i form av reality-serier, talkshow, dokumentarer og konkurranser. Dermed skjerper Netflix konkurransen med TV-kanalene ytterligere.

LES MER HOS GUARDIAN (25/05/2018)

Amedia og Aller Media med endelig avtale om innlogging

Avtalen mellom Aller Media og Amedia om bruk av innloggingstjenesten aID er nå endelig. Det betyr at samtlige av Aller Medias publikasjoner – med Dagbladet i spissen – vil kunne ta i bruk aID. Ifølge Dag Sørsdahl i Aller Media har det vært viktig for mediekonsernet å delta i et bredt samarbeid om innlogging og datainnsamling. Begge konsernene samarbeider med Google om annonseteknologi, og et felles innloggingssystem vil føre til større innsamling av brukerdata og mer målrettede reklamer.

LES MER HOS KAMPANJE (25/05/2018)

Trumps Twitter-blokkering ulovlig

En føderal domstol i New York slår fast at president Trump brøt grunnloven da han blokkerte kritiske følgere på Twitter. Blokkeringen gjorde at kritikerne hverken kunne se, dele eller svare på Trumps meldinger, noe som er et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

Foto: Gage Skidmore cba

President Trump brøt grunnloven da han blokkerte sine kritikere på Twitter.

Politiske skandaler i mediene tredoblet

Antall politiske skandaler i nordiske medier er tredoblet siden årtusenskiftet, viser en kartlegging gjennomført av medieforsker Sigurd Allern i samarbeid med tre nordiske kolleger. Forklaringen ligger i at skandaler selger, mener Allern. Samtidig er det klare forskjeller mellom de nordiske landene: Det er langt flere sexskandaler, inkludert metoo-saker, i norske og svenske medier enn i danske og finske.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/05/2018)

Ulikt syn på journalistikken i Norge og Sverige

En undersøkelse Stiftelsen Tinius har gjennomført i Sverige og Norge viser at nordmenn mener journalistikk er mindre viktig for demokratiet og samfunnet sammenlignet med svenskene. Syv av ti svensker mener journalistikken er viktig for et velfungerende demokrati, mot 47 prosent av nordmenn. Ifølge Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, er nordmenn mer opptatt av de lokale og nasjonale nyhetene, mens svenskene trekker frem utenrikssaker som de viktigste sakene.

LES MER HOS KAMPANJE (24/05/2018)

NRK-streiken avsluttet

Etter ni dagers streik, kom partene i NRK-konflikten til enighet onsdag kveld. Alle NRK-ansatte får nå en en lønnsøkning på 2,8 prosent — 0,2 prosentpoeng mer enn før streiken startet. I tillegg økes minstelønnssatsene med 20 970 kroner. Ifølge Richard Aune, leder i NRKs Journalistlag, har de ansatte nå blitt forsikret at NRK skal gi alle journalister riktig kompetanse for å gjøre jobben sin i framtiden.

LES MER HOS MEDIER24 (24/05/2018)

Facebook lanserer datingtjeneste

Facebook blir ikke mettet på å kapre nye markeder, og nå er det datingmarkedet som står for tur. Facebook skal lansere en egen datingtjeneste. Da nyheten ble kjent, falt aksjene til Match Group, selskapet bak blant andre Tinder, med 20 prosent.

LES MER HOS E24 (02/05/2018)

Nordmenn føler de får mindre igjen for NRK-lisensen

I sin årlige profilundersøkelse spør NRK hvorvidt folk synes de får god valuta for lisensen. I 2018 pekte pilene nedover. Prosentandelen som mener at de i meget eller ganske stor grad får valuta for lisensen falt i alle aldersgrupper, og aller mest blant de mellom 15 og 29 år. Her mener 53 prosent at de får valuta for lisensen. Det skriver Dagens Næringsliv (betalt sak). Ifølge fungerende mediedirektør, Marius Lillelien, tar NRK resultatet på alvor. Han tror de planlagte kuttene i sendetiden til lokale nyhetssendinger, samt seernedgangen for de lineære TV-kanaler kan ha vært medvirkende.

LES MER HOS DN+ (02/05/2018)

Alexandra Beverfjord ny sjefredaktør i Dagbladet

Alexandra Beverfjord overtar stillingen som ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Dagbladet etter John Arne Markussen. Beverfjord kommer fra stillingen som nyhetsdirektør i NRK. Hun har fra tidligere lang erfaring fra Dagbladet, blant annet som nyhetsredaktør.

LES MER HOS MEDIER24 (02/05/2018)

Debatt etter VGs kritikk for merking av innholdsmarkedsføring

Etter at VG nylig fikk kritikk av PFU for merkingen av innholdsmarkedsføring, ønsker redaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, at Norsk Presseforbund rydder opp i reglene. Artiklene i VG var merket med «Annonsørinnhold», annonsørenes logo og markert med doble skillelinjer i bunnen, men PFU ga avisen kritikk for ikke å ha ivaretatt punktet i Vær Varsom-plakaten som sier at man aldri skal svekke det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Markussen hevder PFU skaper forvirring, og samtidig bryter med sine egne, tidligere signaler om merking av innholdsmarkedsføring.

LES MER HOS KAMPANJE (30/04/2018)

EU krever 30 prosent europeisk innhold på Netflix

Netflix, Amazon og andre strømmetjenester må ha minst 30 prosent europeisk innhold i sin portfolie, ifølge forslaget til en ny EU-lov som ble vedtatt i Brussel denne uken. Strømmetjenestene må også finansiere europeiske TV-serier og filmer, enten gjennom direkte støtte eller gjennom bidrag til nasjonale filmfond. De foreslåtte lovendringene vil også gjelde videoer på plattformer som Facebook og Youtube, i de tilfeller videoinnhold er en essensiell del av plattformens virksomhet. Lovforslaget skal behandles i juni, og må til slutt godkjennes av Europaparlamentet og EU-landene.

LES MER HOS THE GUARDIAN (27/04/2018)

Netflix må tilby minst 30 prosent europeisk innhold dersom lovforslaget godkjennes. (Skjermdump).

Stor økning i digitalabonnenter for Polaris

På ett år har antall rene digitalabonnenter i Polaris Media økt med 69 prosent. Antallet digitalabonnenter per 1. kvartal 2018 nærmer seg 50 000, som er en fjerdedel av det totale antallet abonnenter. Økte brukerinntekter har ført til at Polaris Media for tredje kvartal på rad hadde økning i inntektene. Annonseinntektene på papir har som forventet fortsatt å synke, men de digitale annonseinntektene har økt tilsvarende.

LES MER HOS MEDIER24 (27/04/2018)

Hver tredje pensjonist har Instagram

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser at Instagram-bruken blant nordmenn over 60 år har økt betydelig de siste årene. Nå har 30 prosent i denne aldersgruppen Instagram-profil. Facebook fremdeles er det største sosiale mediet i Norge. 3,5 millioner nordmenn har profil, og bruken er stabil. Én av to sjekker Facebook mens de ser på TV. På andreplass kommer Snapchat, med rundt 2,5 millioner brukere.

LES MER HOS IPSOS (27/04/2018)

Lydbok og e‑bok i vekst

Norske lesere blir stadig mer digitale. Bruk av både e‑bøker og lydbøker har økt de to siste årene, og flere handler nå bøker på nettet. Det viser Leserundersøkelsen, publisert av Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Bokhandelen er derimot fremdeles den klart foretrukne handelskanalen for bokkjøp. Nesten ni av ti nordmenn har lest minst én bok det siste året, og vi kjøper flere bøker enn for to år siden.

LES MER HOS BOK365
LES MER HOS BOKHANDLERFORENINGEN (25/04/2018)

Økt hat mot journalister og medier

Den seneste rapporten fra den internasjonale journalistorganisasjonen Reporters Without Borders viser at presidentene Donald Trump, Vladimir Putin og Xi Jinping bidrar til å skape et fiendtlig og hatefullt klima mot journalister, mens de samtidig forsøker å kontrollere mediene. Organisasjonen mener at hatet mot journalister er farlig og en trussel mot demokratiet. Også i land som Tsjekkia og Slovakia truer autoritære ledere og populistiske politikere pressefriheten.

LES MER HOS MEDIER24 (25/04/2018)

Foto: Peter Tkac cba

Den slovakiske journalisten Jan Kuciak og kjæresten ble drept i mars, og siden har det vært store demonstrasjoner mot regjeringen og myndighetene. Demonstrasjonene pågår fortsatt.

Lang vei gjennom rettsapparatet

Det er få injuriesaker for norske domstoler. I avveiningen mellom hensynet til personvernet og ytringsfriheten, viser rettspraksis at ytringsfriheten står stadig sterkere. I denne utviklingen har avgjørelser i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) vært retningsgivende. Det er svært vanskelig å få medier dømt for ærekrenkelser. EMD har utviklet en rettspraksis som gir solid slingringsrom for feil og overdrivelser i nyhetsjournalistikk. Selv usanne og svært krenkende faktapåstander vernes av ytringsfriheten, dersom mediet kan påberope seg å ha vært i god tro. Altså at de, ved publisering, trodde opplysningene var sanne. Såkalte verdiytringer, eller kommentarer, har et enda sterkere vern enn det som utgir seg for å være faktajournalistikk.

Ved å følge Schjenken-saken gjennom de tre rettsinstansene, er det lett å forstå at få tar sjansen på å trekke medier for retten. Dommeres skjønn er sprikende og det kan fremstå som ganske uforutsigbart hva de havner ned på. Også i denne saken, der alle instanser dømmer Dagbladet, er det store forskjeller i premissene. Dessuten er veien gjennom rettsapparatet lang og kostbar. Taper du, risikerer du å måtte betale en regning vanlige folk ikke har råd til.

Prøvde andre veier

Schjenken kviet seg også for å gå til retten. Først forsøkte han å få en unnskyldning fra Dagbladet. Det fikk han ikke. Dernest klaget han pressedekningen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), men klagen ble avvist fordi den omfattet for mange medier.

Til slutt så den tidligere ambulansesjåføren ingen annen utvei enn å prøve domstolene for å få den oppreisningen han mente han fortjente. Og den fikk han. Seks og et halvt år etter at norsk presse hadde hengt ham ut som rasist. Men avgjørelsen i Høyesterett var ikke enstemmig, og gjennom behandlingen i de tre rettsinstansene er det gradvis blitt lagt større vekt på ytringsfriheten. Stadig mer av Dagbladets dekning er blitt «frikjent».

Faktum i saken

Det eneste de tre rettsinstansene er helt enige om, er faktum i saken. Den 6. august 2007 ble somalieren Ali Farah slått ned under en krangel i Sofienbergparken. En ambulanse fra Ullevål sykehus rykket ut med sjåfør Erik Albin Schjenken og makkeren Espen Sevlie Smith. Da de kom til parken, lå Farah på ryggen. Han var ved bevissthet, men ble holdt nede av venner. Ambulansepersonellet reiste ham opp, foretok en rask undersøkelse og besluttet å kjøre Farah til legevakten. De fant ingen hevelse i bakhodet på dette tidspunkt og så ikke tegn til alvorlig hodeskade. Smith støttet pasienten i retning ambulansen. Døren til pasientkupeen var åpnet. Det var altså ingen tvil om at ambulansefolkene hadde til hensikt å ta Farah med i bilen sin. Så drar Farah ned buksene og urinerer mot Smith og på ambulansen. Schjenken og kollega oppfatter feilaktig urineringen som viljestyrt, og vil nå ikke ta Farah inn i ambulansen. De overlater transporten til politiet, men gir, ifølge politiet, ikke klar beskjed om dette.

Polititransport blir bestilt, men venner skaffer Farah drosje til legevakten. Ambulansen kjører fra stedet og foto viser at Farah står idet ambulansen kjører. Logg fra legevakten viser også at Farah er oppegående da han når frem dit, og vakten har samme vurdering av hans tilstand ved ankomst som ambulansepersonellet hadde i parken. Noe senere på kvelden forverrer tilstanden seg dramatisk. Farah blir kjørt til Ullevål sykehus og operert for hjerneblødning.

Ambulansemannskapet er blitt sterkt kritisert fra faglig hold fordi de kjørte fra en pasient, men helsemyndighetene har ikke funnet tegn til rasisme i den kritikkverdige pasientbehandlingen. Det har heller ikke noen av dommerne.

Medieeksplosjon

Det som fulgte i dagene etterpå, har tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils Øy, som vitnet i saken, kalt «en medieeksplosjon». Alle rettsinstanser har slått fast at fremstillingen Dagbladet og en rekke andre medier ga, var uriktig. Dekningen ga inntrykk av at Farah ikke ble undersøkt, at han hadde tisset seg ut (noe som ville vært et klart tegn på hodeskade) og at helsepersonellet forlot ham liggende blødende og bevisstløs på bakken. Domstolene er også enige om at denne misvisende faktafremstillingen var sterkt belastende for de to i ambulansen. I tillegg kom uttalelser fra en rekke øyenvitner som stemplet deres opptreden som rasistisk.

Faksimile fra Dagbladet 11. august 2007 (ill: Dagbladet/NRK)

Sentrale politikere, blant annet flere statsråder, fulgte opp med unison fordømmelse, og avisene publiserte kommentarer der episoden fra Sofienbergparken ble brukt som bevis for rasisme i offentlige institusjoner. Omfanget av den offentlige kritikken var voldsomt og gikk over lang tid. Schjenken ble suspendert fra stillingen og har ikke senere kjørt ambulanse. Han ble psykisk syk og var i perioder suicidal. Han er nå student.

Domstol-behandling

Tingretten er mest kritisk til Dagbladets dekning. Den tar stilling til fem injurierende påstander fremmet av Schjenken i søksmålet mot avisen. De dreier seg både om den feilaktige faktafremstillingen og rasismepåstandene. Retten mener alle er rettsstridige og ikke beskyttet av ytringsfriheten. Dagbladet dømmes til å betale Schjenken en million kroner i oppreisning.

Da saken kommer til Borgarting lagmannsrett, blir drøftingen av den mer inngående og henvisningene til EMD og praksis i Høyesterett sentrale. Retten legger vekt på at EMD har gitt pressen spillerom for feil og overdrivelser i faktajournalistikken så lenge redaksjonene har opptrådt aktsomt i innhenting av informasjon og hatt grunn til å tro at egen fremstilling var riktig. Både lagmannsretten og Høyesterett kommer til at Dagbladets (og andre mediers) feilaktige faktafremstilling de første dagene etter 6. august 2007 dekkes av ytringsfriheten fordi pressen har kilder for sin versjon av virkeligheten. Dommene har i liten grad problematisert det faktum at kilder som kunne gitt et mer nyansert og korrekt bilde av det som skjedde, ble oversett.

Dagbladet, og andre medier, valgte den versjonen som stilte Schjenken og kollega i dårligst mulig lys. Både lagmannsrett og Høyesterett mener likevel avisen kunne ha grunn til å tro at de publiserte en sann versjon og at journalistikken derfor beskyttes av ytringsfriheten.

«Sårende og krenkende»

16. august 2007 tar imidlertid dekningen en vending som gjør at vurderingene til lagmannsrett og Høyesterett skiller lag. Etter ti dagers ensidig stormløp fra pressen mot de to i ambulansen, får Dagbladet nå tilgang på ambulansemennenes fremstilling. Den presenteres på en måte som lagmannsretten finner unødig sårende for de to.

Førstesiden domineres av et bilde av en blodig Farah liggende på bakken og tittelen: «Angrer ikke», med henvisning til Schjenkens skriftlige rapport. I en omfattende drøfting av oppslaget denne dagen konkluderer lagmannsretten med at avisen snur Schjenkens egen redegjørelse mot ham og «bidrar til å forsterke inntrykket av udugelighet og underliggende motiver hos ambulansepersonellet, uten at lagmannsretten kan se at det er grunnlag for det».

Avisen vinkler på at Schjenken står fast på sin beslutning om ikke å ta Farah med i ambulansen. Avsnitt som det følgende fra Schjenkens rapport, kunne gitt et mer nyansert bilde av mannen:

Nå som vi vet at mannen hadde blødning i hodet, har jeg tenkt mye på om vi burde ha oppdaget dette på noe tidspunkt. Jeg føler at vi gjorde en god vurdering av pasienten og at ingenting tilsa at mannen burde bli innlagt direkte på Ullevål med mistanke om hjerneblødning. Jeg er oppriktig lei meg for at jeg ikke oppdaget at mannen hadde en blødning i hodet. Det er likevel ingenting i ettertid jeg kan sette fingeren på som hadde fått meg til å tenke annerledes.

Dette sitatet nådde ikke frem til forsiden i avisen.

Lagmannsretten mener Dagbladet med sin vinkling og redigering av Schjenkens fremstilling i praksis krenket tilsvarsretten hans. Retten mener at Dagbladet nå måtte være klar over at dekningen de så langt hadde stått for, var uriktig, og at avisen da hadde en forpliktelse til å korrigere tidligere feil. Det skjedde ikke, og lagmannsretten konkluderer med at «Dagbladet synes i denne situasjonen ikke å være mottakelig for informasjon som kunne tilsi at det var en annen og mer nyansert side av saken.»

Foto:IJ cba

Erik Schjenken foreleser på et kurs ved Institutt for Journalistikk i 2010.

Etter oppslaget i Dagbladet 16. august, følte Schjenken det samme dag nødvendig å sende ut en pressemelding med en offentlig beklagelse. Den ble umiddelbart publisert i både Aftenposten og VG, men lagmannsretten finner det påfallende at Dagbladet ikke hadde plass til den før 25. august.

Dagbladet, på sin side, mener ytringsfriheten dekker pressens vinklinger og oppslag på samme måte som innholdet i ytringen, og at dette også gjelder for en aggressiv og polemisk tone i ytringen. Lagmannsretten konkluderer imidlertid med at Dagbladet her har gått for ekstremt til verks og sier at «det er grenser for unødig sårende og krenkende form» og at avisen i dette tilfellet har krysset den grensen.

«Lojal og etterrettelig»

Denne vurderingen får ikke støtte i Høyesterett. Flertallet mener at så lenge sitatene fra ambulansemennenes rapport er korrekte, tillegges vinkling, billedbruk og redigering mindre vekt enn i lagmannsrettens dom. «Jeg heller i retning av at Dagbladets dekning 16. august ikke er rettsstridig», skriver førstevoterende. Mindretallet i Høyesterett er enda mer aksepterende og uttaler at «sitatene er korrekte, og etter mitt skjønn refereres alle hovedsynspunktene fra rapportene på en lojal og etterrettelig måte».

Høyesterett bekrefter dermed at loven setter mye videre rammer for hva som er akseptabel journalistikk enn presseetikken gjør. Rent presseetisk er det utvilsomt kritikkverdig at de to i ambulansen får sine rapporter redigert av Dagbladet på en måte som stiller dem i et dårlig lys. Etter å ha vært forhindret fra å ta til motmæle mot den massive kritikken i ti dager, har pressen, etter mitt syn, en soleklar plikt til å la de to komme til orde på egne premisser. Å vinkle den angrepne parts fremstilling slik at den passer med avisens misvisende virkelighetsbeskrivelse, må være et soleklart brudd på Vær Varsom-plakatens påbud om å vise omtanke i presentasjonen av saker og respektere tilsvarsretten til personer som er blitt utsatt for kritikk. Men loven gir rom for journalistikk som er presseetisk forkastelig.

I pressekretser heter det seg at «Fakta er hellig. Kommentaren er fri»… Dette er selvsagt en sannhet med modifikasjoner, noe også Schjenken-saken viser. Rettens grundige gjennomgang dokumenterer at fakta i dette tilfellet avgjort ikke har vært hellig for pressen og dommen slår fast at kommentaren ikke er fri, for den som måtte ha trodd det.

Avviser anken

Når Høyesteretts flertall avviser anken fra Dagbladet, er det fordi den deler lagmannsrettens konklusjon om at noen av avisens kommentarer ikke beskyttes av ytringsfriheten. Dette til tross for at meningsjournalistikken (verdivurderinger) har et sterkere rettslig vern enn faktajournalistikk.

Retten forholder seg i hovedsak til Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 10 og EMDs praksis når grensene for ytringsfriheten drøftes:

Ordlyden i artikkel 10:

(1) Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.
(2) Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

Artikkelens punkt 2 ramser altså opp en rekke forhold som kan gi saklig grunn for å innskrenke ytringsfriheten. Vern av andres omdømme er et av disse forholdene.

Høyesterett slår fast at EMDs praksis viser at såkalte verdiutsagn ikke ubetinget vernes av ytringsfriheten. Kommentaren er altså ikke «fri». Retten uttaler:

Beskyldninger om rasistisk motivasjon er, etter mitt syn, i det vesentlige verdivurderinger, men de inneholder likevel elementer av mer faktisk karakter»… «Jo mer konkrete og presise beskyldningene er, desto mer må det kreves av objektivt faktisk belegg. I dette tilfellet gikk Dagbladets beskyldning ut på at ambulansepersonellets behandling var rasistisk motivert. Dette er en konkret beskyldning med et temmelig presist innhold.

Retten anerkjenner Dagbladets rett til å gjengi andres subjektive reaksjoner fra parken, men slår ned på avisens egne kommentarer. Den viser til politisk redaktør Marie Simonsen som skrev om “rasismens stygge og ubarmhjertige konsekvens». Resultatet «av et menneskesyn hvor noen er mindre verd enn andre.» Den viser videre til en leder der Dagbladet mener episoden i parken kan sammenliknes med den forbrytelse det ville være om brannmenn nektet å redde mennesker ut av et brennende hus fordi de var uønsket.

Flertallet i Høyesterett slår fast at det ikke er kommet frem noe objektivt faktum som kan bekrefte påstandene om at handlingene i Sofienbergparken var rasistisk motivert, og konkluderer:

Selv om denne saken åpnet for en offentlig debatt om et viktig samfunnsspørsmål, er jeg etter en samlet vurdering kommet til at fremsettelsen av rasismepåstander i avisens kommentarer og lederen 14. august er så alvorlige at de ikke er beskyttet etter EMK artikkel 10. Beskyldningene som ble fremsatt flere ganger, sto ikke i forhold til de feilene som ble begått …og avisen handlet ikke i aktsom god tro når den i sine kommentarer og leder ikke tok noen form for forbehold om riktigheten av de anklagene som ble fremsatt.

Støttet Dagbladet

Dersom Dagbladet velger å fremme saken for EMD i Strasbourg, kan avisen støtte seg på mindretallet (en av fem) i Høyesterett. Her fikk avisen medhold i sin anke. I sin uttalelse legger mindretallet avgjørende vekt på institusjonell rasisme som et stort samfunnsproblem. Dommeren mener Dagbladet har oppfylt pressens samfunnsrolle i sin dekning av saken og sier at ambulansepersonellets kritikkverdige opptreden er hovedårsaken for det omfang saken fikk.

Heller ikke mindretallet finner noe objektivt belegg for påstandene om rasisme, men savner en troverdig forklaring fra Schjenken på hvorfor Farah ikke fikk være med i ambulansen. Uansett mener mindretallet at påstandene om rasisme er verdiytringer som er vernet av ytringsfriheten og at Dagbladets dekning har hatt mer preg av systemkritikk enn personkritikk.

Reaksjoner på høyesterettsdommen

Dagbladet har tatt dommen til etterretning, naturlig nok, men er selvsagt uenig i den og mener den svekker medienes mulighet for å gi kommentarer til løpende nyhetssaker. De fremstiller dette som noe nytt og truende for ytringsfriheten.

Avisen får støtte fra Aftenposten-kommentator Torstein Hvattum, som blant annet skriver: «Det mest betenkelige er at dommen legger store begrensninger på den frie, subjektive journalistikkens tolkning av virkeligheten.» (Aftenposten.no 06.03.14).

Sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land forstår dommen og skriver; «Selv en fri presse har ikke rett til å opptre på en måte som urettmessig legger folks liv i grus. Vi tror ikke at dommen i Høyesterett vil føre til en strøm av rettssaker mot mediene». (VL 05.03.14)

Eirin Eikefjord, kommentator i Bergens Tidende, peker på at dommen bare krever at pressen har et solid faktisk grunnlag for belastende påstander. Hun oppfatter ikke kravet som kontroversielt og tror heller ikke at dommen svekker ytringsfriheten.

Førsteamanuensis Bjørnar Borvik ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, uttaler til journalisten.no at dommen kan skjerpe kravene til journalister og redaktører om etterrettelighet og dermed bidra til bedre kvalitet på det offentlige ordskiftet.

Svekker tilliten til mediene

Schjenken-saken har engasjert mange. Etter hvert som faktum er blitt kjent, har mannen vunnet mye sympati.

Fra tid til annen skaper kontroversielle saker debatt om rammene for pressens virksomhet. Undersøkelser viser at folks generelle tillit til pressen er lav. Eksempelvis har publikum langt mer tiltro til yrkesgrupper som leger, dommere og advokater enn til journalister, ifølge Nordiske Mediedagers undersøkelse om medievaner og holdninger (pdf).

Mange etterlyser strammere reaksjoner når medier går over streken. Særlig når de, som i denne saken, går til samlet og brutalt angrep på enkeltpersoner. PFU er bransjens eget organ for å ivareta presseetikken, og i den offentlige diskusjonen om pressens selvdømmeordning er nettopp bransjetilhørigheten noe kritikere ofte trekker fram. Pressen har en mye sterkere stilling i den norske selvdømmeordningen enn den har i tilsvarende organer i Sverige og Danmark.

Det medfører heller ingen straff å bli felt i PFU. Mediet som har forbrutt seg, forplikter seg bare til å publisere PFUs avgjørelse.

Fritt Ords ytringsfrihetsbarometer (pdf) fra 2013 viser klart at folk mener også pressen må tåle straff. Ifølge barometeret er 76 prosent av de spurte helt eller delvis enig i at uriktige påstander om enkeltpersoner eller grupper bør kunne straffes. 81 prosent er helt eller delvis enig i at utlevering av personers privatliv bør kunne straffes og 85 prosent sier at medier som videreformidler uriktige påstander bør kunne straffes. På denne bakgrunn er det rimelig å anta at dommen i Schjenken-saken er i samsvar med folks alminnelige rettsoppfatning. En dom som hadde gitt Dagbladet medhold, ville neppe blitt forstått av opinionen. Den kunne lett blitt oppfattet som en bekreftelse på at pressen «kan skrive hva den vil» og er hevet over loven.

For å kunne utføre sitt oppdrag, er pressen avhengig av tillit hos publikum. Saker som Schjenken-saken svekker den tilliten. Det er kanskje ikke så ille for pressen at Høyesterett dømte som den gjorde.

Ingen unnskyldning

Dersom Dagbladet velger å fremme saken for EMD i Strasbourg, er ikke Schjenken, men den norske stat avisens motpart. For Schjenken er den rettslige siden av saken avsluttet.

Schjenken har bedt om en unnskyldning fra Dagbladet. Den har han ikke fått og den kommer han heller ikke til å få. Dagbladets avvisende holdning på dette punkt må forstås som at de mener å ha dekning for journalistikken sin og at det som skjedde i Sofienbergparken var rasistisk motivert. Den oppfatningen må avisen gjerne ha i sitt lønnkammer, men Høyesterett har slått fast at pressen må ha et faktisk grunnlag før de publiserer så alvorlige beskyldninger mot noen. Som tidligere påvist har rettens syn, heldigvis, støtte langt inn i pressens egne kretser. Dagbladet burde, bedre enn de fleste, være klar over hvilke konsekvenser det kan ha for enkeltmennesker å bli utsatt for fordømmende kritikk over lang tid.

Vær Varsom-plakaten advarer pressen med ordene: “Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke.” Ja, ord og bilder er våpen, og våpen skal en ha respekt for. Et samfunn som verdsetter ytringsfriheten, gir samtidig medier stor makt og stort ansvar. Ytringsfriheten vil stå sterkt blant folk flest så lenge mediene forvalter den med forstand. Derfor er det å håpe at de delene av pressen som rettet sine våpen mot to ambulansesjåfører, tar dommen inn over seg.

Selv når testene ved første øyekast tas seriøst som journalistiske produkter, som når ABCNyheter gjør en test av de ulike valgtestene, er det i bunn og grunn for “moro skyld”. For de som tester valgtestene, lurer ikke på hva de skal stemme. De tester om valgtesten klarer å “avsløre” hvilket parti de selv vil stemme på.

Å stille spørsmålet: «Hvilket parti mener du selv du ligger nærmest?» før testen i det hele tatt starter kan vel mildt sagt karakteriseres som valgtestfusk. Heldigvis er et av alternativene: «Usikker». Et alternativ som burde skifte navn til «Hadde jeg visst det hadde jeg ikke brukt tid på denne X&¤§#%& testen».

Hva er vitsen med å ta en valgtest hvis man ikke vet hva man skal stemme, er plutselig påstanden her? Helt motsatt fra overskriftene som går igjen overalt: “Usikker på hva du skal stemme?”

Men valgulatorene har et enormt potensial som journalistisk produkt og folkeopplysning.

PFU tar ikke valgtestene seriøst

PFU-sekretariatet konkluderte denne uka med at det ikke var noe brudd på god presseskikk at valgtestene kun inkluderte de partiene som var representert på Stortinget:

Slik sekretariatet ser det, kan det ikke være noen presseetisk forpliktelse for mediene til å inkludere samtlige partier som stiller liste til stortingsvalget i den uhøytidlige nettbaserte valgtesten. Verken trykt presse, nettmedier eller etermedier kan gi alle lister eller partier som stiller til valg, den dekning de selv ønsker seg

Er du nettavisredaktør og veldig fornøyd med denne avgjørelsen? Synes du er godt å få støtte i at dette er sutring fra småpartiene? Da får du lese igjennom en gang til. Man skal ikke ta for lett på at Pressens Faglige Utvalg omtaler valgtestene som “uhøytidelige” og poengterer at de er “nettbaserte”. Se for eksempel videoen som introduserer Aftenpostens valgtest.

Kan du med hånden på hjertet si at det er noe som helst ved den testen som slår deg som uhøytidelig?

Men hvordan kan noen forvente at noe “nettbasert” skal tas seriøst? Den nettbaserte, og ikke minst den programmeringsbaserte journalistikken, sliter med å bli anerkjent som seriøs journalistikk. (Dette har dels programmerer og dels journalist Adrian Holovaty forklart godt både i intervju med Vox Publica og i foredrag på Nordiske Mediedager.)

Hva gjør en valgomat mer uhøytidelig enn annen journalistisk dekning av stortingsvalget?

Det fleste sakene som publiseres i nettavisene i forbindelse med stortingsvalget, har blitt laget i løpet av en dag. Gjerne noen timer. Det ligger utallige timer med utvelgelse av problemstillinger, formulering av spørsmål, vekting av spørsmål og testing av valgtestene. (Så hva slags tester finnes da som ikke er uhøytidelige? Blodprøvene du får hos legen?)

Hva som er gode journalistiske produkter kan selvsagt ikke måles i timetall. Det egentlige problemet her er den sirkulære argumentasjonen til PFU. De Grønne klaget inn valgtestene til PFU fordi de mener at de ikke gir et godt nok bilde av hva den enkelte velger faktisk burde stemme.

Det er greit at valgtesten ikke gir et riktig svar, sier PFU, fordi den er uhøytidelig. At den er uhøytidelig har åpenbart ikke noe med formen og språkbruken å gjøre (den er nøktern), heller ikke arbeidsinnsatsen (flerfoldige timer) eller det journalistiske arbeidet som også ligger bak (det er aktuelle politiske spørsmål som er formulert og valgt ut). Jeg sitter ikke igjen med annen forklaring enn at valgtestene er “uhøytidelige” fordi de ikke gir riktige nok svar.

Svaret fra PFU kan parafraseres til at “det er greit at valgtesten ikke gir et godt nok svar, siden den ikke gir et godt nok svar”.

Det er ikke for dyrt å gi småpartiene det de vil ha

Argumentene mot er ofte at det vil være for dyrt (les: fullstendig gjennomførbart, men tar for mye tid i forhold til nettavisenes budsjetter og prioriteringer). Men De Grønnes minstekrav til valgtestene er ikke akkurat store sakene: (min utheving)

— Vi mener at man misleder velgerne når man sier at dette er en test man kan ta for å finne hvilket parti som er nærmest deg, men ikke sier at ikke alle partiene er inkludert i testene. Vi tenker at alle landsdekkende partier burde vært inkludert i testene, men et minstekrav må være at man opplyser om at de finnes

Det siste kravet koster ikke akkurat store summene. Men neste stortingsvalg er om fire år. Om fire år er det også billigere og lettere å lage ting. I diskusjonen om valgtestene bør man derfor legge bort argumenter om økonomi og gjennomførbarhet. Det er, utrolig nok, verdt å minne om hvor utrolig fort utviklingen går.

Hva kjennetegner en god valgtest?

I stedet bør man diskutere hvordan en ideell valgtest er. Hva skal man synes om at også LO har en valgtest? Bør det være et journalistisk produkt? Eller er det en interesseorganisasjon som bør ta det på seg? Bør det være mer åpent? Kanskje man kan gjøre utviklingen mer wiki-basert? Hva skjer hvis partiene selv får komme med sine synspunkter om hvilke saker som bør med?

Eller burde akademia involveres? Det gjøres så mye forskning på velgervandring og avgjørelsene om å stemme. Kunne ikke denne forskningen i større grad informert valgtestene?

Men viktigst av alt, en god valgtest lærer også brukeren noe. Jeg har en kamerat som ikke visste hva han skulle stemme, så jeg foreslo at han skulle ta en valgtest. Det tredje spørsmålet handlet om kontantstøtte, og kameraten stopper opp.

— Hva er det?

— Jeg vet ikke hva jeg skal svare.

— Tja, hva synes du om kontantstøtten da?

— Jeg vet ikke hva det er.

— Hva?

— Nei. Ikke hørt om det en gang.

Her ligger partitestenes virkelige potensial, tror jeg. Hva om partitesten på et sted hadde hatt en tekst som forklarte hva kontantstøtten var, som jeg kunne få frem hvis jeg lurte? Journalistisk utformet, og ikke politisk farget? Kanskje som dette, delvis sakset fra Wikipedia:

Kontantstøtte er en kontantytelse som gis til foreldre til barn mellom ett år og tre år som ikke eller bare delvis benytter barnehage med statlig driftstilskudd. Kontantstøtten ble innført 1. august 1998. Full støtte er per 2007 kr 3303 pr mnd. Støtten graderes ned dersom barnet er delvis i barnehage med statlig driftstilskudd. For å få støtte må man søke til NAV-kontoret. I 2004 ble det utbetalt kontantstøtte for gjennomsnittlig 75 000 barn pr mnd.

Egentlig burde den vært enda kortere. Aftenpostens valgtest har lange utredninger om hvert av spørsmålene i testen (en knapp jeg forøvrig ikke oppdaget før tredje gjennomgang), men de som orker å lese de redegjørelsene er vel uansett rimelig oppdatert når det gjelder politiske og samfunnsmessige forhold.

Utfordringen tror jeg er disse som er som min kamerat: oppegående, men ikke så oppdatert.

Noen innfall jeg fikk til hva en partitest i 2013 kunne gjort:

• At alle partier som stiller liste i alle fylker er inkludert
• At jeg kan se hvorfor jeg fikk et parti — hvilke områder var jeg enig i, hvilke var jeg uenig i?
• At jeg kan se hvordan mitt svar på et spørsmål påvirker hvilket parti jeg burde stemme (mer dynamisk)
• At jeg kan lære mer om et spørsmål. Lenking til siste saker skrevet om problemstillingen, og en kort beskrivelse av de faktiske forhold (om jeg ønsket det).

Hva synes du?

Jeg svarer i kommentarfeltet, men enda raskere om du følger meg på Twitter! Her: @idaAa