Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og sterkt engasjert i klimadebatten. Av relevante utgivelser kan nevnes The Denial of Nature (2015), Hva skal vi svare våre barn? (m/ Rasmus Willig, 2018) og Cosmologies of the Anthropocene (2019).

Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med Bergen Global.

Møteleder: Anders Johansen.

Podkasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Hør foredraget her:

Hør intervjuet her:

BBC overtar TV-kanaler

BBC har overtatt TV-selskapet UKTV, som det tidligere har eid sammen med Discovery. UKTV har en rekke lønnsomme, kommersielle kanaler, og BBC vil overta syv av disse, mens Discovery beholder tre. BBC betaler 173 millioner pund for å kjøpe ut Discovery, og det er BBCs kommersielle avdeling, BBC Studios, som er kjøperen. Som en del av betalingen har BBC og Discovery inngått en avtale om levering av BBCs naturprogrammer til Discoverys nye strømmetjeneste, som skal lanseres i 2020. BBC er i pengeknipe fordi britiske myndigheter har bestemt at personer over 75 år ikke skal betale lisens, og BBC selv må dekke tapet.

LES MER HOS GUARDIAN (02/04/2019)

Norsk film nærmest usynlig på Netflix

En undersøkelse utarbeidet ved OsloMet viser at norske filmer er dårlig representert på Netflix og flere av de andre mest utbredte strømmetjenestene. Et testforsøk viste at Netflix’ algoritmer, som i høy grad favoriserer egenprodusert innhold, ikke anbefalte en eneste norsk film. Forfatterne tror det nye EU-direktivet, som krever minst 30 % europeisk innhold på strømmetjenestene, kan bidra til økt synlighet.

LES MER HOS RUSHPRINT (02/04/2019)

Kamp om å lede an i podkastmarkedet

Podkast er et stadig voksende fenomen, og nå tilspisses kampen om å være den ledende aktøren på distribusjonssiden. Både Apple og Google satser på stort på egne podkasttjenester, og Spotify har nylig kjøpt enda en podkastprodusent – Parcast – for over 100 millioner dollar. Særlig for sistnevnte vil det være viktig å eie eget originalt innhold. Både lyttertall og inntekter er spådd å øke stort de neste fire årene.

LES MER HOS THE GUARDIAN (01/04/2019)

Norsk ungdom eksponeres for ulovlig reklame i sosiale medier

Norske tenåringer eksponeres i høy grad for reklame for plastisk kirurgi, pengespill og alkohol i sosiale medier. 80 prosent av 15- og 16-åringer har fått reklame for pengespill, mens halvparten har fått reklame for plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep. Denne typen reklame rettet mot barn er ikke lovlig i Norge, og skjer helst gjennom sosiale medier. Det er forskere ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO som står bak undersøkelsen.

LES MER HOS NRK (01/04/2019)

Regjeringens mediemelding er klar

29. mars presenterte kulturministeren den etterlengtede mediemeldingen. NRKs fremtidige finansiering var blant hovedpunktene. Dagens lisensordning avvikles 1. januar 2020, og NRK skal fra da av finansieres over skatteseddelen. Nivået på NRKs inntekter vil bestemmes for fire år om gangen. Det samme vil nivået på den direkte mediestøtten, som blant annet omfatter pressestøtten til avisene. Pressestøtten skal moderniseres og omfordeles, slik at lokalavisene får en større andel, og kvalitet og innovasjon premieres mer enn i dag. Dette vil få konsekvenser for riksdekkende aviser som i dag mottar produksjonstilskudd. Mens Stortinget vil vedta rammene for støtteordningene for fire år om gangen, skal et eget, uavhengig medieråd ha ansvaret for forvaltningen av de ulike støtteordningene, og for fordelingen av den direkte mediestøtten. Medietilsynet skal som før sørge for utbetaling av pressestøtte.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN
DU FINNER MELDINGEN HER (29/03/2019)

Telenors stenging av kobbernettet har konsekvenser for bredbåndsdekningen

Telenor har meldt at selskapet ikke vil rette feil i kobbernettet etter 1. mai i år. Siden mange bedrifter og privatpersoner har bredbånd via kobbernettet, vil dette kunne få store konsekvenser – spesielt i distriktene, hvor andre alternativer mangler. Nkom ber nå Telenor svare på hvordan de skal ivareta kunder som mister bredbåndtilgang fordi kobbernettet ikke lenger fungerer.

LES MER HOS NKOM (29/03/2019)

Økokrim kan foreta ransaking hos Tidal

Høyesterett har bestemt at Økokrim kan fortsette ransakingen av musikkstrømmetjenesten Tidals kontorer i Norge, i forbindelse med anklager om manipulering av strømmetall. Tidal klaget ransakingen inn for retten, fordi selskapet mener norsk politi ikke har lov til å ransake når dataene befinner seg på servere i utlandet. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/03/2019)

NRKs lisensavdeling i Mo i Rana avvikles

NRKs lisensavdeling i Mo i Rana legges ned som følge av at lisensavgiften erstattes. Det får konsekvenser for avdelingens 100 ansatte. Det skal nå jobbes med å opprette 70 nye arbeidsplasser ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Samtidig viser en ny NRK-undersøkelse at færre unge synes lisensen gir valuta for pengene. Kun 54 prosent av unge mellom 15 og 29 år synes de i meget eller ganske stor grad får valuta for lisensen – en nedgang på åtte prosentpoeng fra fjoråret.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/03/2019)

Stort opplagsfall for magasinene

Hele ni av landets ti største magasiner opplevde opplagsfall i 2018. Størst nedgang hadde Egmonts Det Nye og Bonniers Stella. Landets største magasin er fremdeles Hjemmet, som opplevde mindre opplagsnedgang enn gjennomsnittet. Se og Hørs tirsdagsutgave er fremdeles landets nest største magasin, men har for første gang havnet under 100 000 i opplag. En fjerdedel av den norske befolkningen (12 år+) leser minst ett magasin på papir daglig, likt som i 2017.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS MBL (28/03/2019)

VG på topp digitalt

28. mars ble opplags- og lesertallene for norske aviser og magasiner lagt frem av Mediebedriftenes landsforening. Dersom man ser på mediehusenes digitale lesertall, er VG klart størst – etterfulgt av NRK og Dagbladet. Målt i opplag er Aftenposten fremdeles landets største avis, etterfulgt av VG og Dagbladet. VG+ hadde den største opplagsveksten i fjoråret. 63 prosent av nordmenn leser minst en avis på digitale enheter daglig, mens andelen for papiravis er på 40 prosent. På grunn av nytt opplagsregelverk fra 2018, er nye opplagstallene ikke direkte sammenlignbare med tidligere opplagstall. Også lesertallene er utarbeidet på en ny måte, og er overhodet ikke sammenlignbare med tidligere år.

LES MER HOS MEDIER24 (28/03/2019)

Skattlegging av tech-selskaper på dagsorden

Stadig flere tar til orde for at store, internasjonale teknologiselskaper som Facebook og Google må skattlegges mer i de landene de henter inntektene sine fra. I store deler av verden stikker disse store selskapene av med annonseinntektene på nett, men betaler minimalt med skatt i det enkelte land. Land som Frankrike og Storbritannia er lei av å vente på internasjonale regler, og har selv innført nye skatteordninger. Den norske skattedirektøren tar denne uken opp spørsmålet i OECDs nettverk for skattedirektører som nå er samlet i Chile. Samtidig har leder for Det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde, gått ut og oppfordret til nytenking om hvordan store tech-selskaper skal beskattes.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS GUARDIAN (28/03/2019)

Spår at flere journalister mister jobben

Kombinasjonen av det utfordrende annonsemarkedet i mediebransjen og omfattende strukturelle endringer i mediehusene kan føre til en stor bølge av nedbemanning av journalister verden over i 2019. Det kommer frem av Reuters Institutes rapport om trender innen journalistikk, medier og teknologi. I tillegg til å true arbeidsplassene vil nedbemanning og dårlig økonomi trolig svekke mediehusenes rolle som vaktbikkje.

LES MER HOS PRESS GAZETTE (16/01/2019) 

Facebook med støtte til journalistikk

Facebook skal gi 300 millioner dollar, fordelt på tre år, i støtte til tiltak innenfor lokal journalistikk. Omsetningen til Facebook i 2017 lå på mer enn 40 milliarder dollar, med et overskudd på 16 milliarder. Inntektene i 2018 ligger an til å bli langt høyere. Støtten blir sett i sammenheng med selskapets behov for å forbedre ryktet sitt etter alle skandalene den siste tiden.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS CNN (16/01/2019)

Har tro på selvpublisering

Forlegger Arve Juritzen og forfatter Arne Berggren er blant dem som investerer i selvpublisering for forfattere. Pengene Juritzen fikk for salget av Juritzen forlag til Strawberry Publishing går til selvpubliseringsforlaget Kolofon. Berggren på sin side blir styremedlem i selvpubliseringstjenesten Boldbooks. Juritzen tror flere vil velge å selv utgi bøkene sine, og han mener det blir stadig vanskeligere for forfattere å bli antatt på de tradisjonelle forlagene. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/01/2019)

TV mister reklameomsetning

For første gang siden mediebyråene begynte å publisere egen statistikk over reklameomsetningen, synker TV-kanalenes andel av reklamekaken. Omsetningen på Internett fortsetter å vokse, og spesielt sosiale medier og nettvideo øker stort. Aviser og blader på papir fortsetter nedgangen, men fallet for dagsaviser bremser litt. Også radio mistet reklameinntekter i fjor, mens kino igjen gjør det bra. Totalomsetningen vokser bare med 0,3 prosent, noe som er en reell nedgang når en tar hensyn til prisvekst. Tallene omfatter ikke hele reklameomsetningen. Bare reklamekjøp som går via de større mediebyråene er med, og det utgjør omtrent halvparten av totale omsetningen som en finner i IRMs tall.

LES MER HOS KAMPANJE (15/01/2019)

Færre brudd på Vær varsom-plakaten

Til tross for at Pressens Faglige Utvalg mottok flere klager i 2018 enn 2017 – 493 mot 417 –, endte færre av klagene med brudd. I fjor var det TV 2 som ble felt flest ganger, med tre brudd og to tilfeller av kritikk. Totalt ble flest felt for brudd på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten som handler om kontroll av opplysninger og kildebredde. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/01/2019)

Flimmer Film er konkurs

Film- og produksjonsselskapet Flimmer Film, som blant annet står bak TV 2‑programmet Fjorden Cowboys, er begjært konkurs. Selskapet ble stiftet i 2000, og har 12 ansatte. Fra 2015 til 2017 falt omsetningen fra 21 millioner kroner til 13,5 millioner. Hybridbyrået Maverix og Media Bergen har hatt aksjemajoriteten siden august. 

LES MER HOS KAMPANJE (15/01/2019)

Dagbladet på kanten av stupet før eierskiftet i 2013

Før Aller overtok Dagbladet i 2013, var den økonomiske situasjonen i avisen alvorlig. Daværende eier Berner Gruppen sto i fare for ikke å kunne innfri DNBs krav om driftsresultat, og banken presset indirekte på for enda større kutt og nedbemanninger. Dette kommer frem av boken «Alltid foran skjermen», som utgis i forbindelse med avisens 150-årsjubileum. I 2012 møttes ledere fra Aller og Dagbladet under festlige lag, og februar året etter la Aller inn et bud indikativt på 280 millioner kroner. Det kom overraskende på de fleste.

LES MER HOS KAMPANJE (14/01/2019)

Adresseavisen med boligrobot

Adresseavisen har lansert sin første journalistrobot, som spesialiserer seg på boliginnhold. Roboten produserer saker om solgte boliger i Midt-Norge basert på tinglysninger den leser. Ifølge Adressas utviklingsredaktør, Christer Solbakk Johnsen, er boligsaker populært innhold for leserne.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/01/2019)

Staben i Radio 1 reduseres

Redaksjonen som jobber med Radio 1 er redusert med opptil åtte personer. Det er produksjonsselskapet Rubicon som har produsert morgensendingen «Morgen på Radio 1» for Bauer Media og Radio 1. Nedskaleringen skjer i forbindelse med en ny avtaleperiode mellom Rubicon og Bauer Media fra 2019. Radio 1 ble relansert i 2018 som en rendyrket DAB-kanal. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (14/01/2019)

Økokrim etterforsker bedrageri i Tidal

Økokrim bekrefter at de etterforsker fire anmeldelser av Tidal. Etterforskningen har som mål å enten bekrefte eller avkrefte mistanken om manipulerte avspillinger. Ifølge Dagens Næringslivs dokumentar Strømmekuppet skal det være snakk om minst 320 millioner falske avspillinger av blant andre Beyoncé og Kanye Wests låter. Etterforskningen har pågått siden i fjor høst, og saken etterforskes som databedrageri. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (14/01/2019)

Tror podkaster kan fornye kulturanmeldelsene

Aftenpostens podkast om TV-serier, Serieprat, har i løpet av to måneder nådd 100 000 lyttinger. Ifølge Cecilie Asker i Aftenposten er anmeldelser i podkastformat en måte å fornye kulturanmelderiet og nå ut til de yngre målgruppene på. I 2018 hadde Aftenposten til sammen 4,4 millioner lyttinger på sine podkaster, og podkastansvarlig Karoline Fossland tror tallet dobler seg i år.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/01/2019)

Norske ungdommer bruker mindre tid på Facebook

Tall fra Kantar Media viser at den daglige bruken av Facebook er på vei tilbake. I løpet av ett år har daglig bruk gått fra 79 til 74 prosent. Det er særlig ungdommer som bruker mindre tid på Facebook. Hele 43 prosent av de mellom 15 og 29 år sier at de bruker Facebook mindre enn for et år siden. 

LES MER HOS KAMPANJE (11/01/2019)

Lokalavisen Nordvestnytt legges ned

Lokalavisa for Aure og Smøla i Møre og Romsdal legges ned på grunn av dårlig økonomi. Avisen har vært i drift i 30 år. Nordvestnytt har de siste årene fått pressestøtte på 480 997 kroner.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/01/2019)

DN snur: Beholder kulturanmeldelsene

Da Dagens Næringsliv annonserte at de ville kutte i kulturanmeldelsene og si opp flere av sine faste anmeldere for å kutte kostnader, lot ikke reaksjonene vente på seg. Ifølge sjefredaktør Amund Djuve er det nettopp omfanget av og innholdet i mange av reaksjonene som har overbevist avisen om å omgjøre beslutningen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/01/2019)

Fredrik W. Thue, professor i profesjonshistorie ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet, diskuterer i sin innledning forutsetningene for universitets- og høgskoleansattes ytringsfrihet. Historisk kan profesjonenes grad av frihet plasseres på et kontinuum mellom to ytterpunkter. Ved det ene finner vi det sentrale embetsverket med sin strenge lojalitetsplikt, ved det andre professorene med sin vidtgående akademiske frihet. Er det utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren som tyder på at ytringsfriheten er i ferd med å innskrenkes for forskere og andre grupper av profesjonsutøvere? 

Østberg og Thue innledet på debattmøte i Forum for vitenskap og demokrati i Bergen 5. desember 2018. Møteleder: Henriette Sinding Aasen.

Podkasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Mette Andersson er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hun har nylig utgitt boka Kampen om vitenskapeligheten. Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt.

Andersson innledet på debattmøte i Forum for vitenskap og demokrati i Bergen 20. oktober 2018. Møteleder: Anders Johansen

Podkasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Les også: Intervju med Mette Andersson i Vox Publica.

Regjeringen la i juli fram mandatet for en “mulighetsstudie” om tilknytningsformer for universiteter og høyskoler. Foretaksmodellen er et av alternativene som skal vurderes.

Noralv Veggeland, professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet, innledet om dette temaet på et møte i Forum for vitenskap og demokrati i Bergen 30. august 2018.
Ordstyrer: Ingjald Pilskog.

Helene Muri, forsker ved NTNU, innledet om disse temaene på et debattmøte i regi av Forum for vitenskap og demokrati i Bergen 24. mai 2018. Hun har i år publisert forskningsarbeider blant annet om konsekvensene av å skygge for solen ved å slippe aerosoler opp i atmosfæren og gjøre skyer over havene hvitere.

Muri har sin doktorgrad i atmosfærisk, oseanografisk og planetarisk fysikk fra Oxford University.

Kommentar: Helge Drange, professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen.
Møteleder: Ingjald Pilskog

«Det er vanskelig å akseptere at jeg ikke har gode nok arenaer til å prøve ut mine beste ideer», skriver professor i biologi Dag O. Hessen i sin siste bok Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen. «Jeg misliker å stadig måtte skifte fokus, skreddersy søknaden til utlysningens ordlyd og «selge inn» min forskning som mer nytteorientert enn den strengt tatt er.»

Må vi avfinne oss med dette? Er det mulig å gjenvinne noen tapte skanser?

Hessen, som er professor ved Universitetet i Oslo, innledet på møte i Forum for vitenskap og demokrati i Bergen 10. april 2018.

Kommentator: Margareth Hagen, professor i italiensk litteratur og prorektor ved Universitetet i Bergen.
Møteleder: Anders Johansen.

– Podkasten er viktig, for da blir folk kjend med oss, seier Hegseth.

På spørsmål om kvifor dei har valt å boltre seg gjennom podkast, svarar han:

– Podkast er framleis eit format som er litt gøymt vekk. Det er ikkje tilgjengeleg for absolutt alle, og difor er det litt som ein hemmeleg stad for unge der dei kan kose seg i eit eige univers utan foreldre.

– Eg er enig i dette! skyt Harm inn.

Dei starta som programlederar i VGTV-serien “Panelet”, og sidan har fenomenet “Harm & Hegseth” berre vokse.

– No har me 100 000 nedlastingar i veka, og eg tenkjer at målet vårt er at me berre skal vokse og vokse, seier Hegseth.

Vegard Harm og Morten Hegseth. Foto: Malin Nordby Kvamme

Sjølv om dei ønskjer å vidareutvikle seg, må veksten skje på deira eigne og lytterane sine premissar.

– Me kjem ikkje til å bruke vg.no som ei flate for å trekkje trafikk, eller lage store reklameplakatar der. Det blir heller til å promotere på eigne sosiale medium, samt at folk som har høyrt podkasten sprer det som ein jungeltelegraf, forklarar Hegseth.

Målgruppa er unge vaksne, men dei har også lytterar heilt ned i barneskulealder.

– Me lagar både podkast og TV, og i TV er publikumet vårt mykje yngre. “Panelet” har gjerne sjåarar ned i åtte-årsalderen, så det er veldig ungt. Men podkasten vil eg seie har ei målgruppe på jenter mellom 18–28 år, seier Hegseth.

Harm meiner sjølv han ikkje kan nok om dette punktet, og vel difor å vente med å svare.

– Kan eg få ei kanne med sjølvtillit?, spør han ironisk.

Eksplisitt språk

Sjølv om dei har publikum heilt ned i barneskulealder, er dei ikkje opptekne av å pynte på språket sitt.

– Du må hugse at eg så vidt har fullført vidaregåande, seier Harm.

– Eg vil sei eg har ganske rævva ordforråd, for eg bannar mykje.

Hegseth meiner dei får mykje kjeft for å banne, men forklarar at dette er naturleg då dei pratar slik at publikumet deira forstår.

– Det er dårleg språk, men det er det språket me eigentleg snakkar. Og då kan ein ikkje sensurere seg sjølv og prate veldig pent.

Harm samanliknar duoen med Anne Lindmo og peikar på kontrastane mellom dei.

– Det er ingen som snakkar slik som Lindmo, og slik me pratar er språket målgruppa vår forstår.

Foto: Malin Nordby Kvamme

Hegseth seier dei gjerne skulle ønskje dei hadde ordforrådet til Lindmo, men at det ikkje er tilfellet. På spørsmål om kva dei tenkjer om at unge lytterar også får med seg den eksplisitte språkbruken deira, svarar dei;

– Det er deira problem. Når ein høyrer på podkast, må ein følgje med, og om ein 12-åring høyrer på oss og lærer seg kva fisting er, så må det jo skje noko, seier Harm.

Hegseth er einig.

– Podkasten er ein stad du faktisk må oppsøkje sjølv, noko du vel å høyre på. Difor blir ein automatisk fritatt frå ansvar, tenkjer eg.

Han meiner sjarmen med podkastfenomenet er at det framleis er upløyd og rebelsk.

– Når podkasten blir for strigla og formatert, noko som kjem til å skje ein dag, så trur eg den kjem til å døy ut. Og så kjem det noko nytt.

– Eksistensgrunnlaget til podkasten er at den er litt fucka.

Skal vekse seg større

Når det kjem til framtida, har dei begge høge ambisjonar for seg sjølve og showet.

– Me skal gjere mange fleire liveshows, og det kjem til å bli mykje bedre, gøyare og større! seier Harm.

– Eg tenkjer at podkasten som univers heile tida utvikler seg. Kanskje det neste me gjer kan vera ei bok, eller eit blad? Det viktigaste for meg er at eg trivst i jobben, og at det heile tida skjer noko nytt, seier Hegseth.

Sofie Gåsvik var på showet i Bergen med venninnegjengen, og tykte det var veldig bra.

– Showet var dritgøy, me lo i sikkert ein og ein halv time i strekk!

Venninnegjengen klar for Harm & Hegseth. Foto: Ellen Eriksen

Ho har sett alle episodane av “Panelet”, men har ikkje høyrt noko av podkasten “Harm & Hegseth”. Sjølv om underhaldninga var god, meiner ho det var nokre ting dei tulla litt vel mykje med.

– Dei tulla mykje med at Harm sjølv synest han er stor, dette synest eg varte litt vel lenge, seier ho.

Anne Sofie Aamlid er enig med Gåsvik i at showet var underhaldande, men at nokre ting kunne blitt korta ned.

– Eg er ikkje så kjend med verken “Panelet” eller podkasten deira frå før, men har fulgt med på Vegard gjennom Vine og Instagram, seier ho.

Ho beskriv kvelden som hyggeleg med varierte innslag, og seier showet alt i alt var veldig bra.

– Når det kjem til sjølve showet, var det utruleg underhaldande!

– Dei opna med ein “gladsong” og dans som vekka all merksemd i salen. Det var full latter og applaus gjennom heile seansen, seier ho.

Striden om Statistisk sentralbyrå handler ikke først og fremst om Meyer vs. Jensen, men om at Byrået har overlatt viktig statistikkproduksjon til andre aktører eller at denne nå styres av «betalt etterspørsel» og departementenes behov. Dermed svekkes innsatsen for å gjøre allmennheten i stand til å kontrollere maktutøving og markedsaktører. Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Er det for sent å snu? Er Statistisk sentralbyrå i dag i stand til å forsvare ideen om offisiell statistikk?

Espen Søbye, forfatter, debattant og kritiker, har med noen opphold vært ansatt i Statistisk sentralbyrå siden 1985. Han har gitt ut en rekke arbeider om statistikk, blant annet Tallenes fortellinger (2001) og Folkemengdens bevegelse 1735–2014 (2014). Seinere i år kommer Fakta om olje, som handler om hvordan den kvartalsvise investeringsstatistikken ble til.

Søbye innledet om temaet på et møte arrangert av Forum for vitenskap og demokrati 15. februar 2018 i Bergen. Møteleder: Tor Halvorsen.

Podkasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima.