Lovdata vant saken mot Rettspraksis.no

Lovdata gikk til sak mot nettstedet Rettspraksis.no fordi det publiserte høyesterettsdommer som Lovdata mente var ulovlig hentet fra deres nettsider. Rettspraksis.no er opprettet av journalister som mener domsavsigelser er offentlig informasjon som skal være fritt tilgjengelig for alle, og har fått støtte fra Norsk Journalistlag og Redaktørforeningen. Lovdata er på sin side opprettet for å samle inn og tilby slik informasjon, men mot betaling. Ankedommen i Lovdatas favør betyr at Rettspraksis.no må slette fem år med rettsavgjørelser. 

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS RETT24 (18/12/2018)

Russlands innblanding i presidentvalget større enn antatt

Ifølge to nye rapporter kommer det frem at russerne påvirket valget i USA i 2016 gjennom enda flere medier enn man så langt har visst om. At Facebook og Twitter ble benyttet til å påvirke velgerne er kjent; men også Instagram, Youtube, Paypal, Google+, Pinterest og en rekke dataspill – inkludert Pokemon Go – ble brukt til å hjelpe Donald Trump. I mobilspillet Pokemon Go ble spillerne forsøkt overtalt til å bruke splittende brukernavn. Det er analysebyrået New Knowledge og forskere ved universitetet i Oxford som står bak rapportene.

LES MER HOS NRK (18/12/2018)

Stadig flere nordmenn har minst tre strømmeabonnement

Nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til bruk av strømmetjenester, og norske husholdninger har i snitt 1,6 abonnement. Det viser nye tall fra Mediavision. Gruppen som er i størst vekst er de som har minst tre abonnement. I Norden abonnerer 48 prosent av husholdningene – 5,3 millioner husholdninger – på minst én strømmetjeneste. Det er opp 850 000 fra i fjor. 

LES MER HOS KAMPANJE (17/12/2018)

Nordmenn kjøper bøker i bokhandelen

Nordmenn kjøper heller bøker i bokhandelen enn på nett, viser en rapport som Rambøll har utarbeidet for Kulturrådet. Dette står i klar motsetning til i Sverige, hvor halvparten av de trykte bøkene handles på nett. Mye av årsaken kan ligge i den norske avtalen om fastpris på bøker. Svenskene la bort fastprisen på 1970-tallet, noe som førte til at mange fysiske bokhandler forsvant, og at nettbokhandler kan tilby billige bøker på nett. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (17/12/2018)

Disney har kjøpt aksjer i norske Kahoot

Disney har kommet inn på eiersiden av det norske quizspillet Kahoot. Underholdningskonsernet eier nå fire prosent av aksjene. Microsoft og flere norske investorer er blant de andre eierne. Kahoot er verdsatt til over 2,5 milliarder kroner. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (17/12/2018)

Telenor stenger 3G-nettet

Telenor starter stengingen av 3G-nettet i januar 2019. Kapasiteten som frigis skal brukes til 4G og 5G. 3G blir først skrudd av i distriktene, slik at de folkerikeste områdene mister signalene sist. 96 prosent av mobildata hos Telenor går i dag over 4G-nettet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/12/2018)

Slutt for journalistutdanningen i Bodø

Nord universitetet i Bodø har bestemt at bachelorutdanningen i journalistikk legges ned. Utdanningen har eksistert i vel 30 år, men de siste årene har søkertallene vært dalende. Journalistikkstudiet har vært viktig for rekrutteringen til nordnorske aviser. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/12/2018)

VG tatt opp i internasjonalt grave­nettverk

Norges største nettavis VG er nå medlem av journalistnettverket European Investigative Collaboration (EIC). VGs journalistikk i forbindelse med den såkalte «Football Leaks» fungerte som en slags svenneprøve. Det har vært et mål for VG å bli tatt opp i det eksklusive nettverket, og ifølge sjefredaktør Gard Steiro vil medlemskapet løfte journalistikken og kompetansen i mediehuset. Tyske Der Spiegel og danske Politiken er blant medlemmene. 

LES MER HOS MEDIER24 (14/12/2018)

Byavisa Sandefjord legges ned

Sviktende annonsesalg og dårlige resultater de siste årene fører til at Byavisa Sandefjord legges ned. Gratisavisen har de siste årene vært utgitt annenhver uke. Eierselskapet Byavisene Vestfold har gått i minus hvert år siden 2012. Byavisene Vestfold eies av Content Media, som også driver byavisene i Drammen og Moss. I fjor ble også Byavisa i Sarpsborg og Fredrikstad nedlagt.

LES MER HOS MEDIER24 (13/12/2018)

Flere tilfeller av grove trusler og sjikane hos NRK og TV 2

Siden 2016 har ansatte i NRK og TV 2 vært utsatt for til sammen 19 tilfeller av grove trusler og sjikane fra publikum. Samtlige er anmeldt. Truslene skjer via telefon, meldinger og sosiale medier, men det har også hendt at personer har rettet grove trusler mot NRK-ansatte til ansatte i andre mediehus, som dermed har måttet ringe og varsle rikskringkasteren. 

LES MER HOS DAGBLADET (13/12/2018)

Inntredelsestalen blir en tale hvor den kjente, frie og friske formen vil vike for opplesningen av et omhyggelig gjennomarbeidet manuskript skrevet av taleskrivere. Det blir ingen enkel oppgave for taleskriverne å finne Trumps tone og stemme som president. De flotte og velformulerte setningene som taleskriverne vanligvis skaper til slike situasjoner, høres ganske enkelt ikke ut som den Trump vi har lært å kjenne.

Den retoriske bevegelsen fra en ukontrollert presidentkandidat mot en mer kontrollert president begynte allerede med Donald Trumps seierstale på valgnatten. Denne talen hadde de retoriske kvalitetene han har vist gjennom hele valgkampen, men gav oss også en forsmak på hva vi kan vente oss. Vi fikk både den nye presidentaktige tonen og den kjente pratsomme stilen med politiske innspill ut fra hva Trump tilfeldigvis kom i tanke om.

Til majestetisk musikk hentet fra klimaks-scenene i en Hollywood-film spaserte Trump mot talerstolen, fulgt av sin yngste sønn, konen Melania Trump, samt sine andre døtre og sønner og mer familie.

ABC Breaking News | Latest News Videos

Stemmen var rolig og behersket, nærmest mild, da han innledet med å takke tilhørerne «Takk, takk, takk alle sammen». Han slo armene ut. Smilte og sa «Beklager at dere måtte vente –  kompliserte saker, kompliserte saker». De første ordene fra den nyvalgte presidenten var lik den retorikken han har brukt i sine enorme valgmøter over hele USA. Enkle setninger med få ord som ofte har bare en eller to stavelser – og gjerne med visse ord utelatt. Grammatisk hadde hans første ord verken verb eller objekt. Hva var det som var komplisert? Politikk? Overdragelse av makt? Ville den fullstendige setningen ha vært «politikk er kompliserte saker»? De tomme rommene må tilhørerne selv fylle.

Den imøtekommende og vennlige stilen fortsatte med storsinn da han anerkjente Hillary Clinton for å ha gjennomført en meget, meget hard valgkamp, og sa at «vi skylder henne stor takknemlighet for hennes tjeneste for landet». Så slo han fast at det var tid for Amerika å hele adskillelsens sår og forenes som et samlet folk.

Noen ble kanskje overrasket over denne vennligheten, storsinnet og ønsket om enhet fra en mann som er blitt kjent som klodens største mobber. Men egentlig er det ikke så overraskende. For det første krever genren en slik holdning. Det er dette alle nyvalgte presidenter har sagt før Trump. For det andre har Trump tidligere vist at han kan være både storsinnet og imøtekommende – så lenge det går bra for ham. Hvis andre roser ham og taler positivt om ham, gjengjelder han vanligvis denne holdningen. Det er når han møter motstand, når han blir kritisert eller angrepet, at han svarer med uforbeholden aggresjon og fornærmelser.

Mens de første ordene var utenfor manuskript, begynte Donald Trump nå å følge teksten på teleprompteren som hans taleskrivere hadde skrevet. Her hører vi den nye og mer tradisjonelt velformulerte presidentaktige tonen. Den har et skriftlig ordvalg og stil, som skiller seg fra måten Trump har snakket på til sine valgmøter: «I pledge to every citizen of our land», «I am reaching out to you for your guidance and your help», «Vårt lands glemte menn og kvinner, vil ikke lengre være glemte», «Vi må gjenvinne vårt lands skjebne og drømme stort, djervt og dristig». Ikke akkurat uttrykk og talemåter vi tidligere har hørt fra Trump. Men det gir en fornemmelse av hvordan hans taleskriver kommer til å få ham til å høres ut.

Da Trump kom til takksigelsene sine, endret stilen seg tilbake til uttrykksmåten fra valgkamptalene – ikke med fornærmelsene og uthengingen, men med den hverdagslige, tilstedeværende og spontane retorikken. Nå kom de plutselige innskytelser, som å invitere den intetanende republikanske formann, Reince Priebus, på scenen: «Get over here, Reince. Boy, oh, boy, oh boy. It’s about time you did this right. My god. Nah, come here. Say something”. I motsetning til den evig over-forberedte Clinton eller den alltid veltalende Obama, snakker og opererer Trump etter innfallsmetoden. Fri fra manuskript og normer sier han det som faller ham inn i øyeblikket, og gjør det med vanlige ord, formulert i korte setninger og få stavelser: «I will not let you down. We will do a great job. We will do a great job”.

Det er denne uttrykksformen som gjennom hele valgkampen har gitt ham autentisitet og personlig troverdighet. Han fremstår vanlig og ekte. I motsetning til den korrekte Clinton som leser opp fra et manus, er han tilsynelatende bare seg selv. For mange ligger appellen i at han ikke snakker som en profesjonell politiker, men derimot som folk flest. Derfor opplever mange at de kan identifisere seg med Trump: Han snakker som meg, så derfor må han jo være som meg, og derfor forstår han meg. Vi stoler på dem som er som oss selv.

Selv om Trump kanskje ikke er som folk flest, selv om han er en milliardær, så er det enda viktigere at han verken snakker som en politiker eller oppfører seg som en politiker. Det retoriske spørsmål er hva det gjør med hans troverdighet når han i sin nye rolle som president både politisk og retorisk kommer til å handle som en politiker. Rollen krever politiske handlinger, genrene han kommer til å tale, skrive og kommunisere innenfor krever tradisjonell politisk retorikk. Vil han miste sin retoriske troverdighet som en anti-politiker, eller vil han klare å redefinere rollen som president?

En annen utgave av denne teksten har tidligere vært trykt i Bergens Tidende.

Jo mer vi tenker over alle disse utsagnene om hvem som vant, desto tydeligere blir det at vi lærer lite av dem. Det er sjeldent klart presis hva som menes med å vinne. Begrunnelsene virker ofte generelle og temmelig spekulative, og det er ikke noen måte å sjekke om kommentatorer og eksperter har rett når de avgir dommene sine. I motsetning til sport har politisk debatt nemlig ikke utvetydige regler for tap og seier.

Foto: Bill B cb

Fra den andre debatten mellom Trump og Clinton 9. oktober 2016 (skjermbilde).

Et bedre spørsmål enn «hvem vant» er «hva gjorde debattantene retorisk og hvilke betydning kan vi anta at det får». Vi kan for eksempel se på hvordan debattanter snakker og formulerer seg. Hvilke argumenter de velger. Hvilke ord og uttrykk de benytter. Hvordan de henvender seg til hverandre og til befolkningen. I valgkampen har vi har blant annet sett Donald Trump fornærme motstandere, kaste om seg med nedsettende uttalelser om kvinner og minoritetsgrupper, og bruke en narsissistisk selvforherligende retorikk den vestlige verden ikke har sett siden Benito Mussolini: «I am amazing», «I will be so presidential». Hvilken overbevisningskraft kan en slik språkbruk ha?

Stemmesamlende retorikk

Det mest åpenbare man oppnår ved å snakke på denne måten, er tilsynelatende det motsatte av det som var målet: man skubber folk vekk. Ikke bare Demokrater, men også mange Republikanere er nå blitt skubbet så langt fra at de offentlig sier at de vil stemme på Clinton. Men samtidig er denne språkbruken et effektivt middel til å vinne dem som allerede synes det samme som deg og styrke tilslutningen hos dem du har vunnet. I retorikken kaller man denne debatt-strategien for stemmesamlende, og det er presis denne type retorikken som Trump benytter.

Stemmesamlerens retorikk kjennetegnes ved å ha ideologisk og overordnet argumentasjon, den er ofte karismatisk og bruker fortellende, billedlige trekk samt korte, markante formuleringer. Man snakker stort sett til de frelste og knytter dem som tror enda tettere til seg. Slik snakker Trump. Hans første ord i den første debatten var: «Våre jobber flykter ut av landet. De går til Mexico. De går til mange andre land». Ford flykter, sa han. «Tusener av jobber flykter fra Michigan, flykter fra Ohio. De flykter alle sammen».

Trumps svar er å «redusere skattene kolossalt, fra 35 til 15 prosent for virksomheter, store og små bedrifter. Dette blir en jobbskaper vi ikke har sett siden Ronald Reagan. Det blir vakkert å se». For oss i Norge kan slik utilslørt skryt og amerikansk storhetsvanvidd virke temmelig fremmed, men prøv å legg merke til formuleringene. De er vanlige og enkle, korte og poengterte. De er stort sett som vanlige folk snakker, bare mer fyndig og med understrekende gjentakelser. Hør bare beskrivelsen av USA med Trump i Det hvite hus: «Selskaper vil komme. De vil bygge. De vil utvide. Nye selskaper vil starte opp». På skrift ser det nesten ut som en lese-lett-bok for småbarn, men slik tale er til å forstå og god til å skape identifikasjon mellom Trump og velgerne. Han snakker som oss, og derfor må han jo være som oss. Han må være en person som forstår oss og våre problemer.

Dette er klassisk utfordrer- og opposisjons-retorikk: Beskriv elendigheten, si hvordan du vil løse problemet og beskriv så hvor vidunderlig alt blir.

Stemmeflyttende retorikk

Sammenlign dette med Hillary Clintons svar på samme utfordring: «handel er et viktig tema. Vi er fem prosent av verdens befolkning, vi må handle med de andre 95 prosent». Fremfor å si at «America is great», innleder hun med å minne om at USA er avhengig av resten av verden. Så fortsetter hun med løsningen sin, men forklarer den langt mer abstrakt og teknokratisk: «Vi har bruk for å få et skattesystem som belønner arbeid og ikke bare finansielle transaksjoner. Og den type plan som Donald har lagt frem ville være trickle-down økonomi enda engang».

Slik snakker vanlige folk ikke. Dette er system-analyse, en analyse som uten tvil er korrekt, men den inviterer ikke til identifikasjon. Her er det ikke mye velgeren kan gjenkjenne fra sitt eget liv. Generelt er Clintons retorikk det man i forskningen kaller for stemmeflyttende. I motsetning til den stemmesamlende er denne retorikken karakterisert ved konkret, informativ argumentasjon, stor informasjonsmengde, fokusering på få sentrale hovedargument med presiserende og forklarende påstander. Ordbruken er rolig og høflig, og presentasjon og kroppsspråk er moderat.

Den stemmeflyttende retorikk er bedre egnet til å vinne tvilere og bevegelige motstandere. Hvilket nettopp er det som er skjedd: Trump har skubbet moderate republikanere bort, og mange av dem har Clinton vunnet over. Hvis du som velger allerede har bestemt deg reagerer du ikke uten videre positivt på motargumenter og ny informasjon, tvert imot kan de skubbe deg enda lengre vekk. Men hvis du er åpen og i tvil er du mottakelig for sivilisert, nyansert og grundig argumentasjon.

Så hvem vant? Hvilken retorikk vinner du med: Stemmeflyttende eller stemmesamlende? Svaret er todelt: Med sine angrep, avbrytelser og sterke utsagn har Trump antagelig festet grepet om sine egne, men uten å vinne nye velgere. Med sin mer resonnerende, nyanserte og moderate retorikk – og personangrep fremført nøkternt som sitater fra Trump selv – har Clinton antagelig vunnet flest tvilere. Hun har antagelig også hentet velgere som hadde tenkt på å stemme Trump. Det er ikke mange slike man vinner, men de er ekstra verdifulle, fordi de teller dobbelt: Motstanderen taper en, du vinner en.

Det er naturligvis nyanser i dette bildet. For eksempel har Clintons retorikk også stemmesamlende trekk. Men å kjenne til den stemmesamlende og stemmeflyttende retorikken gjør det både enklere og mer interessant å forstå debattens retorikk. Så prøv å se etter disse neste gangen du ser en debatt.