Mediene får krisepakke på 300 millioner

I går var krisepakken til mediene klar, og ble presentert av kulturministeren under åpningen av Nordiske Mediedager. Rammen for pakken er på 300 millioner, mens Medietilsynet har beregnet inntektstapet for mediene i mars-mai til 930 millioner. Støtten er forbeholdt redaksjonelle medier. Riksdekkende medier som har mistet minst 20 prosent av inntektene, og lokale eller regionale medier med 15 prosent fall i inntektene, kvalifiserer til støtte. Støttebeløpet er begrenset oppover til 15 millioner.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/05/20)

Facebook oppretter stjernespekket ytringsfrihetpanel

I forbindelse med en gjennomgang og oppdatering av retningslinjene knyttet til ytringsfrihet, har Facebook opprettet et uavhengig panel som i praksis skal bestemme hva slags innhold som kan publiseres på det sosiale mediet. Panelet, som hittil består av 20 personer, får muligheten til å overstyre Mark Zuckerbergs avgjørelser når det gjelder moderering av innhold på plattformen. Blant medlemmene er Danmarks tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt, The Guardians tidligere sjefredaktør Alan Rusbridger og Nobels fredspris-vinner Tawakkol Karman. På sikt vil panelet bestå av 40 personer.

LES MER HOS THE GUARDIAN (07/05/20)

23 land har veldig dårlig pressefrihet

Søndag 3. mai markerte dagen for pressefrihetens dag. I hele 23 land er pressefriheten klassifisert som veldig dårlig. Det har den siste tiden vært en del oppmerksomhet knyttet til Egypt da Amnesty i en ny rapport hevder at landets president i praksis har gjort journalistikk kriminelt. Under koronatiden har den egyptiske regjeringen styrket grepet om informasjonsflyten, og en rekke journalister er fengslet for å ha spredd falske nyheter eller misbrukt sosiale medier. Også i en rekke land i Europa, Afrika og Latin-Amerika er tilstandene mindre optimale. Ifølge de nordiske journalistlagene rapporteres det om journalister som får bøter eller kastes i fengsel på grunn av koronadekningen sin. I Europa er det særlig i Polen og Ungarn det står verst til. 

LES MER HOS KAMPANJE (04/05/20)

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Norske journalister mindre venstrevridde enn svenske

En ny undersøkelse i forbindelse med Nordiske mediedager viser at norske journalister både er mindre venstre­orienterte samt mindre positive til innvandring sammenlignet med journalister i Sverige. Mens én av fem norske journalister plasserer seg selv til høyre politisk, gjør kun én av åtte det samme i Sverige. I undersøkelsen blir journalistene også spurt om hva de ville stemt dersom det var valg. De rødgrønne partiene, inkludert Senterpartiet og miljøpartiet De grønne, fikk en oppslutning på 69 prosent.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (08/05/2019)

Høring om mediemeldingen

Representanter for mediene deltok på Stortingets høring om mediemeldingen på mandag. Schibsted etterlyste nye tiltak som kan hjelpe på krisen avisene står i, siden mange aviser fortsatt har størsteparten av inntektene fra papir og annonseinntektene fortsetter å falle. Mediebedriftenes Landsforening trakk igjen fram forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift, for hindre kutt i redaksjonene, mens samiske aviser bekymret seg over kuttet i postleveringen. Og det foreslåtte mediestøtterådet er mediene lite begeistret for.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/05/2019)

Guardian med første overskudd på 20 år

Pengesluket Guardian går med overskudd for første gang på 20 år. Avisa som står bak en rekke store avsløringer – Murdoch-avisenes telefon-hacking, Facebooks misbruk av persondata – har kunnet bruke penger som få andre, fordi den har en generøs stiftelse som eier. I 2015 ble pengesekken strammet til og kuttene viser seg i 2018-resultatet. Samtidig har omsetningen økt, og hele 55 prosent av inntektene kommer nå fra den digitale delen av virksomheten. Som en av få store internasjonale aviser, har Guardian aldri innført brukerbetaling på nett. I stedet blir leserne møtt med oppfordringer om å bidra med penger til driften, noe mange gjør.

LES MER HOS BBC
LES MER HOS NIEMANLAB (06/05/2019)

Trusler mot norsk pressefrihet

Pressefrihetens dag 3. mai ble blant annet markert med et seminar i Oslo, der de største truslene mot norsk pressefrihet ble presentert. Selv om pressefriheten lever bra i Norge, er det flere forhold som kan innskrenke den friheten. De viktigste som ble trukket fram på seminaret var nye lovforslag som hindrer journalistisk innsyn eller innebærer mer overvåking, trakassering og trusler mot journalister, samt de store teknologiselskapenes makt over distribusjon og innhold.

LES MER HOS JOURNALISTEN (06/05/2019)

Schibsted stille om planene for Adevinta-gevinsten

Etter at Schibsted skilte ut den internasjonale rubrikkvirksomheten tidligere i vår, sitter aviskonsernet igjen med 2,66 milliarder kroner. Redaktørene i Schibsteds aviser håper på økt investering i både teknologi og journalistikk. Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted, vil ikke foreløpig kommentere hva pengene skal brukes til.

LES MER HOS MEDIER24 (06/05/2019)

Flere Schibsted-aviser tester algoritmestyrte forsider

Aftenpostens algoritmestyrte forside har gitt gode resultater. Nå skal de andre Schibsted-avisene – Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende – i gang med lignende løsninger. For Aftenposten har en viktig del av algoritmesatsingen handlet om å løfte frem pluss-stoff på forsiden, i håp om å øke salget av abonnement.

LES MER HOS MEDIER24 (06/05/2019)

Polaris Media kjøper reklamebyrå

Polaris Media Midt-Norge, som består av Adresseavisen og en rekke mindre lokalaviser, kjøper reklameselskapet Xmedia. Adresseavisen har to kommersielle byråer fra før av: Marketing Studio og Brand Studio. Xmedia flytter inn i lokalene til Adresseavisen nå i mai. 

LES MER HOS KAMPANJE (03/05/2019)

Mer fornøyde med radiotilbudet

Seks av ti nordmenn er fornøyde med det totale radiotilbudet. Omtrent like mange er fornøyde med dekningen.Det viser en undersøkelse fra Kantar Media på oppdrag fra Medietilsynet. Tre av ti sier de er verken fornøyde eller misfornøyde. Antallet DAB-radioer i befolkningen fortsetter å øke, og hver husstand har i snitt 10 enheter som kan brukes til å lytte til radio.

LES MER HOS MEDIETILSYNET (03/05/2019)

Dårligere vilkår for pressefrihet

Reportere uten grenser melder at antall land hvor journalister kan jobbe trygt, minker. Organisasjonen har gjennomført sin årlige vurdering av pressefrihet verden rundt, og under en fjerdedel av de 180 landene som er vurdert, kan kalles trygge. I rangeringen av land etter pressefrihet, kommer Norge ut på topp, mens USA havner på 48. plass. Trump får mye av skylden for at USA har falt nedover på listen. Tyrkia er rangert som en versting på grunn av fengslingen av journalister. Reportere uten grenser er bekymret over at stadig flere land får autoritære ledere, med liten velvilje overfor fri presse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/04/2019)

Medieforskere tvilende til Dagbladets søknad om pressestøtte

Medieforskerne Jens Barland og Helge Østbye mener begge Dagbladets søknad om pressestøtte til Dagbladet Pluss reiser prinsipielle spørsmål. Dagbladet har skilt ut sin pluss-løsning på nett i et eget selskap, og forholdet mellom Dagbladet Pluss og resten av avisen kan bli et viktig spørsmål i behandlingen av søknaden. Dagbladet Pluss gikk med stort underskudd i fjor, og blant utgiftene er kjøp av tjenester fra andre deler av Aller-konsernet.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/04/2019)

Google har fjernet annonsene på Resett

Nettavisen Resett er blokkert fra Googles annonseverktøy Adsense på grunn av brudd på regelverket. Redaktør Helge Lurås oppfordret sine lesere til å klikke på annonsene og handle hos annonsørene i etterkant av en Twitter-kampanje som oppfordret annonsører om å trekke annonsene sine fra Resett. Ifølge Google er det ikke lov å oppfordre lesere til å klikke på annonser. Nettavisen er nå fri for reklame, og leserne bes om å tegne medlemsskap eller gi donasjoner.

LES MER HOS KAMPANJE (24/04/2019)

Schibsted støtter Apple-kritikk

Også Schibsted går nå ut og støtter Spotifys klage på Apple til EUs konkurransemyndighet. Apple blir anklaget for å utnytte sin dominerende posisjon i app-markedet til å stille urimelige betingelser. De som utvikler apper for å tilby innhold på Apples iphone og ipad, må godkjennes av Apple og akseptere Apples krav. Apple beholder 15–30 prosent av inntektene, deler ikke brukerdata med med andre og kan plutselig trekke tilbake godkjenning av apper, uten grunngivelse, klager Schibsted. Bransjeorganisasjonen the European Publishers Council, med medlemmer som Axel Springer, Bonnier, News UK og Thomson Reuters, har allerede meldt sin støtte til Spotify.

LES MER HOS DIGIDAY (16/04/2019)

Postlov rammer hardt i nord og nordvest

Forslaget til endring av postloven vil få store konsekvenser for enkelte aviser, særlig nord og nordvest i landet. Halvparten av abonnentene til avisa Helgelendingen i Mosjøen får avisen levert med posten, og står nå i fare for å miste den deler av uka. Det er særlig litt større dagsaviser som får svi når avisa bare skal leveres tre dager i uka. Ifølge Stig Finslo i Amedia har regjeringen valgt en modell som rammer 75 000 abonnenter, mens Mediebedriftenes Landsforening i november i fjor lanserte et kompromissforslag som i stedet kuttet distribusjonen til de 15 prosent dyreste abonnentene. Forslaget ville spesielt rammet de aller mest grisgrendte strøkene. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/04/2019)

Polaris Media kjøper aviskonsernet Stampen

Polaris Media har sammen med to partnere kjøpt 51 prosent av det svenske aviskonsernet Stampen. Stampen består av seks avishus, med Göteborgs-Posten som det største. Polaris har sammen med de to andre kjøperne – NWT Gruppen og VK Media – etablert et felles investeringsselskap hvor Polaris skal eie 70 prosent. NWT er et svensk selskap som også er inne på eiersiden i Polaris, sammen med Schibsted. Det har lenge gått rykter om at Schibsted ville å kjøpe Stampen.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS MEDIER24 (12/04/2019)

30 kulturtidsskrifter forsvinner fra Narvesen

Selskapet som distribuerer blader til Narvesen, svenske Tidsam, stanser nå distribusjonen av rundt 30 norske kulturtidsskrifter. Begrunnelsen er for dårlig omsetning. Dette har store konsekvenser for tidsskriftene det gjelder. Samtidig er Kulturrådets innkjøpsordning for tidsskrifter fjernet fra 2019. Det betyr at utvalgte tidsskrifter ikke lenger blir kjøpt inn til bibliotekene. Dermed blir mange utgivelser svært lite tilgjengelige.

LES MER HOS DAGSAVISEN
LES ENDA MER HOS DAGSAVISEN (12/04/2019)

Strømmekrigen tilspisser seg

NRKbeta har publisert en omfattende artikkel som tar for seg strømmelandskapet per i dag, med fokus på de mange aktørene både nasjonal og internasjonalt. En fersk undersøkelse viser at strømmelederen Netflix sto for 52 prosent av omsetningen for abonnementsbaserte strømmetjenester i 18 europeiske land i 2018. Nå øker også Apple satsingen, og presenterte nylig en rekke nye abonnementstjenester innen TV, nyheter og spill. Også kabelselskapene jobber hardt for å få sikret seg verdifullt innhold til sine tjenester og dermed beholde – og tiltrekke seg flere – kunder.

LES MER HOS NRKBETA (12/04/2019)

Mener arrestasjonen av Assange truer ytringsfriheten

Norske PEN mener arrestasjonen av WikiLeaks leder, Julian Assange, kan føre til færre lekkasjer og varslere. Konsekvensen kan bli at kritikkverdige forhold ikke blir avdekket. WikiLeaks bidro blant annet til avsløringer om krigføringen i Irak – inkludert drap på journalister. I USA mener flere at siktelsen som der er reist mot Assange inneholder anklagepunkter som handler om vanlig journalistikk. Med arrestasjonen risikerer Assange å bli utlevert fra Storbritannia til USA, som så kan reise nye, mer alvorlige siktelser mot ham etter utlevering.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (12/04/2019)

Felles toppliste for podkast lanseres til høsten

En felles måling for podkastlytting i Norge har vært planlagt blant de største podkastaktørene i flere år. Nå er det klart at topplisten blir lansert til høsten. Målingen vil basere seg på nedlasting og strømming, og er et spleiselag mellom NRK, Bauer, P4-gruppen, VG, Adlink, Rubicon, Moderne Media og Både Og.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/04/2019)

Telenor kjøper finsk telegigant

Telenor kjøper 54 prosent av aksjene i den finske mobiloperatøren DNA. Selskapet er Finlands tredje største mobiloperatør med 2,9 millioner kunder og en markedsandel på 28 prosent. DNA er også Finlands største tilbyder av kabel-TV og nest største tilbyder av fastnett bredbånd. Kjøpet må godkjennes av konkurransemyndighetene.

LES MER HOS AFTENPOSTEN (11/04/2019)

Synspunkter på mediemeldingen

Mange var invitert til debatt om mediemeldingen på et frokostmøte torsdag 11. april, i regi av Mediebedriftene i Oslo og Akershus og Oslo redaktørforening. Der kom det fram ulike synspunkter rundt fordeling av pressestøtte, det nye medierådet og finansieringen av NRK. Blant annet ble situasjonen for de riksdekkende, meningsbærende avisene tatt opp. Disse er blant dem som vil miste deler av pressestøtten når lokalavisene blir prioritert, slik mediemeldingen legger opp til.

LES MER HOS MEDIER24 (11/04/2019)

Emmy til NRKs temadager om overgrep

NRK og filmselskapet Bivrost er tildelt Emmy-pris for temadagene NRK Super hadde om overgrep mot barn. Serien «Kroppen min eier jeg» er laget av Bivrost Film, og var en viktig del av opplegget rundt dagene. Formålet med temadagene var å formidle kunnskap om kropp, grenser og seksuelle overgrep til barn.

LES MER HOS MEDIER24 (11/04/2019)

NRK mister store deler av vintersporten til Nent

TV3-eier Nordic Entertainment Group (Nent) har kjøpt de nordiske medierettighetene til en rekke av de mest populære vinteridrettene fra 2021. Rettighetene inkluderer verdenscup i alpint, langrenn, hopp mm., i tillegg til VM i ski i 2023 og 2025. NRKs bud nådde ikke opp, og skuffelsen i mediehuset er stor. Pakken som nå er solgt til Nent har stått for rundt 40 prosent av NRKs totale vintertilbud i løpet av en sesong.

LES MER HOS KAMPANJE (11/04/2019)

Flere får nyheter fra sosiale medier enn fra papiravisen i USA

En av fem amerikanere sier at de ofte leser nyheter via sosiale medier, mens 16 prosent svarer de ofte leser nyheter i papiravisen. Det er første gang sosiale medier går forbi papiravisen. Det viser en undersøkelse gjennomført av Pew Research Center. TV er fremdeles den mest populære plattformen for nyheter i USA. Halvparten av befolkningen sier de ofte ser nyheter på TV. I Norge er avisene – nett og papir – den klart viktigste nyhetskilden. 

LES MER HOS PEW RESEARCH CENTER (12/12/2018)

Verizon går motsatt vei av AT&T

Mens AT&T kjøper Time Warner og Telia kjøper TV-kanaler, ser det ut til at telekomselskapet Verizon går motsatt vei. Verizon kjøpte AOL i 2015 og Yahoo i 2016, og skulle skape en konkurrent til Google og Facebook innen annonsering på nett. Nå er verdien på selskapene nedskrevet med 50 prosent, og Verizon skal igjen konsentrere seg om telekomvirksomheten. AT&T og Verizon er USAs to største selskaper innen telekom, med felles opprinnelse i Bell Telephone Company. 

LES MER HOS KAMPANJE (12/12/2018)

Google-sjef grillet i Kongressen

Google-sjef Sundar Pichai måtte i tre timer tirsdag svare på kritiske spørsmål fra amerikanske kongressmedlemmer. Hovedfokuset lå på Googles behandling av persondata, og bekymringer for hvordan Google beskytter og lagrer alt de vet om oss. I tillegg stilte republikanske representanter spørsmål om aktiviteter hos Google som de mener er venstrevridde – blant annet tiltak for å øke stemmeandelen i den latinamerikanske befolkningen.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES ENDA MER HOS NEW YORK TIMES (12/12/2018)

Brukte millionbeløp på Facebook-reklame for Brexit

Den siste uken har den britiske regjeringen brukt rundt 100 000 pund – godt over én million kroner – på Facebook-reklamer som støtter opp om Brexit-avtalen. Annonsene bruker emneknaggen #BackTheBrexitDeal og lenker til en offisiell regjeringsside med informasjon om avtalen. Dette skjer samtidig som en spesialkomité i det britiske parlamentet har beslaglagt dokumentasjon av Facebooks interne kommunikasjon rundt behandling av persondata.

LES MER HOS THE GUARDIAN (12/12/2018)

Bonniers ansatte fikk gjennomslag for sluttpakke

Etter flere uker med harde forhandlinger ble det klart at Bonniers ansatte i Norge får både økonomisk kompensasjon og karriereveiledning når selskapet snart avvikles. Ifølge Bodil Gilje i Bonnier Medias redaksjonsklubb har uvissheten de siste ukene vært en tøff påkjenning for de ansatte. Tilbudet om sluttpakker kom i siste sekund, og Gilje er kritisk til måten selskapets avvikling har vært gjennomført på. De som blir med videre skal i tiden fremover jobbe tett med Bonnier i Danmark.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (12/12/2018)

Ny kuttrunde for NRK

Høy prisvekst for sportsrettigheter og annet videoinnhold, kombinert med mindre økning i lisensavgiften enn NRK ba om, fører til at rikskringkasteren må gjennom en ny kuttrunde. For å oppnå budsjettbalanse må NRK spare inntil 130 millioner kroner neste år. Det tilsvarer mellom 50 og 70 årsverk. Årlig slutter mellom 150 og 200 personer i NRK, og del av løsningen blir å redusere inntaket av nye ansatte. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/12/2018)

Kinas reise mot global dominans i mediemarkedet

The Guardian har publisert en omfattende artikkel som tar for seg Kinas reise mot global dominans i mediemarkedet. I Beijing gjøres det en rekke oppkjøp av mediehus, og utenlandske journalister får høre at de skal «fortelle Kinas historie riktig» – alt som en del av en global, enormt ambisiøs propagandakampanje med stor spennvidde. Mens vestlige journalister må hanskes med budsjettkutt og nedskjæringer på hjemmebane, kan China Global Television Network friste med konkurransedyktige lønninger og splitter nye kontorer. Kina tilbyr også internasjonale journalister reiser og akademisk grad i kommunikasjon – helt kostnadsfritt. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (07/12/2018)

Hvorfor nyheter tilpasset unge ikke er en suksess

Digiday ser på forretningsmodellen for nettsteder med nyheter tilpasset årtusengenerasjonen – med BuzzFeed, Mic (nettopp nedlagt) og Mashable som kjente merkenavn. Denne typen nyhetstjenester på nett, med mye bruk av video, er basert på mest mulig «buzz» i sosiale medier, men har problemer med å overleve økonomisk. Til tross for til tider prisbelønnet journalistikk, sliter nyhetstjenestene med å beholde brukerne sine. Også i Norge ble det opprettet flere nettsteder av samme typen, hvor deling i sosiale medier skulle skaffe annonse- og sponsorinntekter, men de er stort sett borte alle sammen. 

LES MER HOS DIGIDAY (07/12/2018)

Skremmende avsløringer om Facebook

En spesialkomité i det britisk parlamentet beslagla nylig dokumentasjon av Facebooks interne kommunikasjon rundt behandling av persondata. Og det er skremmende lesning. E‑poster viser både at Facebook vurderte å selge folks persondata til høystbydende, at selskapet har lastet opp telefon- og meldingslogger fra Android-telefoner og har overvåket nettrafikk på iphoner og brukt informasjonen til å stanse konkurranse fra andre selskaper. Facebook har også gitt utvidet tilgang til venners persondata – etter at de erklærte sikkerhetshullet fikset – til store selskaper.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS DIGI.NO (07/12/2018)

Negativ medieutvikling i Ungarn

I Ungarn er hundrevis av regjeringsvennlige medier blitt samlet i én stiftelse, som nå skal unntas fra Ungarns konkurranselover. En rekke selskaper, med eiere som er lojale mot statsminister Orban, har donert sine medier til stiftelsen – blant annet omfatter dette alle de regionale avisene. Ungarn har tidligere fått kritikk fra EU for manglende mediemangfold og ytringsfrihet, på grunn av medielover som gir myndighetene stor kontroll.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS NEW YORK TIMES (06/12/2018)

EU dobler budsjettet i kampen mot falske nyheter

Ifølge EU-kommisjonen skal EU bruke 5 millioner euro – ca 48 millioner kroner – til å bekjempe desinformasjon og falske nyheter i 2019. Dagens budsjett er på 1,9 millioner euro. Det utvikles også en såkalt hurtigalarm som i sanntid skal varsle om desinformasjonskampanjer. Bakgrunnen for støtteøkningen er blant annet bekymringer for russisk innblanding, særlig i forbindelse med valget av nytt EU-parlament til våren. EU har også startet et samarbeid med Facebook, Google, Youtube og Twitter, som månedlig skal sende EU-kommisjonen rapporter om hva de gjør.

LES MER HOS MEDIER24 (06/12/2018)

EU-regler kan stanse redusert postombæring

EUs postdirektiv inneholder regler om at posten skal leveres ut fem ganger i uka, også i grisgrendte strøk: «The universal service guarantees, in principle, one clearance and one delivery to the home or premises of every natural or legal person every working day, even in remote or sparsely populated areas.» Direktivet er vedtatt av den norske regjeringen, og kan dermed skape problemer for planene om å halvere antall dager med postlevering – planer som truer lokalavisenes distribusjonen i distriktene. Den drastiske reduksjonen i postlevering, og forslaget om alternerende leveringsdager annenhver uke, har fått åtti avisredaktører til å signere et opprop som ber politikerne om å sikre avislevering i hele landet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER OM DIREKTIVET HER (21/11/2018)

KrF øker pressestøtten

Regjeringen har blitt enige med Kristelig Folkeparti om skissen til neste års statsbudsjett. KrF fikk gjennomslag for kravet om å øke pressestøtten, og gir fem millioner ekstra i produksjonstilskudd til mediene. Partiet gir også fem millioner ekstra øremerket samiske aviser.

LES MER HOS KAMPANJE (21/11/2018)

Facebook gir pengestøtte til lokal journalistikk

Facebook har fått stadig sterkere kritikk for sin rolle både når det gjelder politisk propaganda, brukerdata og svekking av avisenes annonseinntekter. Nå ser det ut til at selskapet vil forbedre imaget sitt ved å støtte lokal journalistikk i Storbritannia. Facebook gir 4,5 millioner pund til finansieringen av 80 “trainee”-stillinger i to år. De som blir ansatt skal dekke lokale nyheter på steder som har mistet lokalavisen sin. Hva som skjer når de to årene er omme, er usikkert. Facebooks inntekter i 2017 var på 40,6 milliarder dollar. Overskuddet kom på 15,9 milliarder. 

LES MER HOS GUARDIAN (20/11/2018)

Betalingsvilje på stedet hvil

Brukerbetaling er nå avisenes viktigste inntektskilde, og norske mediebrukere ligger høyt når det gjelder betalingsvilje, men en ny rapport fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) viser at betalingslysten ikke vokser videre. Rapporten er basert på en undersøkelse fra august i år, som også ble gjennomført i fjor. Resultatene viser at andelen som abonnerer på avis er den samme som i 2017, og blant de som ikke abonnerer er det liten betalingsvilje. Samtidig har norske aviser styrket seg som nyhetskilde, mens NRK og Facebook går noe tilbake. 

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Egmont mister Pondus og Lunch

Pondus-skaper Frode Øverli tar med seg den populære tegneserien til det nyopprettede Strand Forlag, startet av tegneserieagent Håkon Strand. Det skriver Dagens Næringsliv (betalt sak) Også Lunch blir med på flyttelasset. Strand har som agent representert både Frode Øverli og Lunch-skaper Børge Lund. 

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Innstramming av pressereglene i Det hvite hus

Det hvite hus har gjenopprettet CNN-reporter Jim Acostas presseakkreditering permanent. Samtidig er det nå bestemt at journalister ikke lenger får stille president Donald Trump oppfølgingsspørsmål uten tillatelse under fremtidige pressekonferanser. Tillatelsen må gis av enten presidenten selv eller hans medarbeidere.

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Disse får innovasjonsstøtte

Som en del av pressestøtten har Medietilsynet delt ut syv millioner kroner i innovasjonsstøtte. Støtten skal bidra til digitalisering i bransjen, og da særlig utvikling og innovasjon i lokale medier. Blant mottakerne er en rekke lokalaviser, men det er også gitt støtte til fellessatsinger i regi av bransjeorganisasjoner som LLA og MBL, og til NTB og Teknisk Ukeblad. 

LES MER HOS MEDIER24 (19/11/2018)

CNN-reporter får pressekortet tilbake – midlertidig

I konflikten mellom Det hvite hus og CNN har nå en dommer pålagt Det hvite hus å gi CNNs reporter tilbake plassen i presselosjen — men bare midlertidig, i påvente av rettssaken. CNNs reporter Acosta ble nektet adgang til presselosjen etter å ha stilt kritiske spørsmål til presidenten. CNN har derfor gått til sak mot Det hvite hus for brudd på presse- og ytringsfriheten. Andre medier, inkludert Fox News, har støttet CNN.

LES MER HOS JOURNALISTEN (19/11/2018)

NRK erstatter nyheter med underholdning

NRKs omlegging av programprofilen på radio vekker reaksjoner. Stadig nye flater med aktualiteter og nyheter ser ut til å bli byttet ut med underholdning eller lettere innhold. Nyhetsprogrammet «Her og nå» er på fredager erstattet av et humorprogram, samtidig som «Her og nå»-redaksjonen får pålegg om å sende stadig mere musikk. Nyhetsmagasinet «Ytring» på søndager er erstattet av et satireprogram. Begrunnelsen er en prioritering av aktualitetsprogrammet «Ukeslutt» på lørdager, som også inneholder stadig mer musikk. «Her og nå» lages av Tyholt-redaksjonen i Trondheim, og en av journalistene er nå bekymret for framtiden. 

LES KOMMENTAR HOS MEDIER24
LES OM OMLEGGING HOS MEDIER24
LES MER HOS AFTENPOSTEN (19/11/2018)

Pressestøtte til fem nye aviser

158 aviser får til sammen 313 millioner kroner i pressestøtte i år. Minerva, Vesterålen Online og Bladet Vesterålen får i år tilskudd for første gang, mens Vestlandsnytt og Setesdølen er tilbake på listen etter å ha vært ute av ordningen noen år. Vårt Land og Dagsavisen, som sammen med Klassekampen har vært de største tilskuddsmottakerne, får vesentlig mindre tilskudd i år på grunn av opplagsfall. Bergensavisen øker tilskuddet fra 25,1 millioner kroner til 29,2 millioner kroner.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS DAGENS NÆRINGLIV (19/11/2018)

NRK vil sette ut IT-driften

Fagforeningene i NRK er bekymret både for ansatte og for fremtidig kvalitet på IT-tjenesten når NRK nå planlegger å sette ut IT-driften eksternt. Ifølge NRKs teknologiplan skal alt som ikke er NRKs kjernevirksomhet vurderes for tjenesteutsetting. Fagforeningene er blant annet i tvil om NRKs flere tusen ansatte vil kunne få like rask IT-hjelp fra eksterne selskaper som de får i dag. Rikskringkasteren har i dag mellom 30 og 40 IT-ingeniører.

LES MER HOS JOURNALISTEN (19/11/2018)

VGTV satser på e‑sport

Harald Strømme har etter avgangen fra TVNorge bygget opp e‑sportselskapet Good Game, med turneringen Telenorligaen som høydepunkt. Nå skal VGTV sende finalen i turneringen live fra Lillehammer. E‑sport er spådd stor vekst de neste årene, blant annet i en Goldman Sachs-rapport om utviklingen i den nye sportsgrenen. 

LES MER HOS KAMPANJE
SE GOLDMAN SACHS’ PRESENTASJON HER (16/11/2018)

Mer FM-bråk i Oslo

Radio Metro har fått pålegg av både Medietilsynet og Nkom om å slutte med FM-sendinger som kan tas inn i Oslo. Bakgrunnen er at P4 og Radio Norge har bidratt til finansieringen av DAB-nettet mot at FM stenges helt i det attraktive Oslo-området. Daglig leder for Radio Metro, Svein Larsen, har engasjert stjerneadvokat for å kunne fortsette sendingene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (16/11/2018)

Facebook feilinformerte om valgpåvirkning

Facebook skal aktivt ha feilinformert om russisk innblanding i presidentvalget i USA. Ifølge New York Times uttalte Mark Zuckerberg seg mot bedre vitende da han i 2016 benektet russisk bruk av Facebook, ettersom selskapet allerede hadde samlet inn beviser om slik bruk. Facebook skal også ha brukt et PR-byrå til å «snakke ned» kritikere og konkurrerende selskaper. Informasjonen er basert på intervjuer med ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (16/11/2018)

Bekymret for kildevernet etter forslag om ny e‑tjenestelov

Forslaget til ny e‑tjenestelov har vakt reaksjoner i det norske pressemiljøet. Dersom Etterretningstjenesten får lagre metadata – f. eks innhold i e‑poster – i 18 måneder, vil det potensielt kunne føre til overvåking av journalister og deres kilder. Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag er bekymret for hvordan det nye lovforslaget vil påvirke kildevernet. For å få tilgang på innhold i en e‑post må E‑tjenesten ha godkjennelse fra en domstol. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (16/11/2018)

Færre nordmenn deler og liker nyheter i sosiale medier

Deloittes ferske medievaneundersøkelse viser at nordmenns nyhetsvaner i sosiale medier er i endring. Til tross for at andelen som oppgir sosiale medier som sin hovednyhetskilde øker – fra 10 prosent til 12 prosent av befolkningen –, ser man en nedgang av de som oppgir at de trykker «like» på nyhetsartikler. Også antallet som kommenterer på nyhetene går ned. Ifølge Deloitte-rådgiver Joachim Gullaksen vegrer mange seg for å dele meninger på sosiale medier ettersom reaksjonene i kommentarfeltet kan være harde.

LES MER HOS MEDIER24 (16/11/2018)

Senterpartiet vil forlenge FM-konsesjonene

Senterpartiet har i Stortinget fremmet et forslag om å la lokalradioene være på FM-nettet til 2031. Mediepolitisk talsperson i Sp, Åslaug Sem-Jacobsen, frykter at mange av lokalradioene ikke har råd til å gå over på DAB innen 2021, og partiet vil forhindre at flere stasjoner må legges ned. Forslaget får ikke støtte hos Arbeiderpartiet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (16/11/2018)

TV 2‑avtale kan svekke lokalkontorene

TV 2s lokalkontorer rundt om i landet har ventet i spenning på nye midler og stillinger etter at TV 2 inngikk sin avtale med staten, som innebærer 135 millioner i støtte. Men nå er skuffelsen stor etter at TV 2s ledelse har informert om at det må ansettes to ved hovedkontoret i Bergen for hver ny ansatt ved lokalkontorene, skriver Medier24 (M24+). Årsaken er at avtalen har en betingelse om at minst halvparten av de redaksjonelt ansatte skal ha sitt arbeidssted ved hovedredaksjonen i Bergen. Underliggende betyr det også at nye ansatte ved lokalkontorene vil kunne gå på bekostning av stillinger i Oslo. 

LES MER HOS ITROMSØ (15/11/2018)

25 000 avisabonnenter kan bli ofret

Medienes egne avisbud vil overta Postens utdeling av aviser i grisgrendte strøk via sitt felles distribusjonsselskap Helt Hjem. Det kommer frem i et kompromissforslag Mediebedriftenes Landsforening har spilt inn overfor samferdselsministeren. Utfordringen ligger i prislappen: Beregninger gjort av MBL viser at kostnaden blir rundt en halv milliard kroner årlig — som er like mye Posten vil spare på sin omstilling. Derfor foreslås det å kutte ut 15 prosent av de dyreste abonnentene – som tilsvarer rundt 25 000 –, i særlig spredtbygde strøk i Finnmark, Nordland og på Vestlandet. Finnmarken står i fare for å miste 4,6 millioner kroner i inntekter dersom budruten faller ut. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (15/11/2018)

Lisens erstattet av avgift i Sverige

I Sverige har nå Riksdagen bestemt at TV-lisensen skal byttes ut med en avgift på personnivå, som skal betales via skatteseddelen. I stedet for 2400 svenske kroner per husstand, skal hver svenske betale én prosent av inntekten sin — maksimum 1300 kroner per år – uavhengig av om vedkommende har TV eller radio. Personer med svært lav inntekt betaler redusert sats. På denne måten må også de som kun bruker SVT eller Sveriges Radio på nett betale for tilbudet. Også i Norge er det bestemt at lisensen skal bort, men det er ennå ikke klart hva den skal erstattes med. 

LES MER HOS KAMPANJE (15/11/2018)

Fox News støtter CNN

Nyhetskanalen Fox News er vanligvis en av president Trumps støttespillere, og er en av få nyhetsmedier han ikke skjeller ut for «fake news». Nå går Fox News aktivt ut og støtter CNN i saken om utestenging fra presselosjen i Det hvite hus. CNNs journalist Acosta ble fratatt tilgang til presselosjen etter å ha stilt kritiske spørsmål til presidenten. CNN valgte å saksøke presidenten og flere av hans rådgivere for brudd på grunnlovens regler om presse- og ytringsfrihet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/11/2018)

Seks journalister i fengsel på livstid

Til tross for økende kritikk for brudd på ytringsfriheten og arrestasjoner av tyrkiske journalister, har en ankedomstol i Istanbul opprettholdt en dom på livstid for seks journalister. Journalistene er dømt for å ha stått i ledetog med president Erdogans erkefiende, Fetullah Gülen. De er blant annet anklaget for å ha sendt ut signaler til underbevisstheten om at Erdogan måtte styrtes, fordi de diskuterte et mulig kupp på tyrkisk TV. Dommen beskrives av Reportere uten grenser som juridisk lynsjing. Alle seks journalister har jobbet i medier som støtter opposisjonen i Tyrkia.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES TIDLIGERE OMTALE HOS AFTENPOSTEN (03/10/2018)

EU åpner for lavmoms på elektroniske publikasjoner

EU har bestemt at enkeltland kan ta i bruk lavere momssatser på elektroniske publikasjoner som har lav eller null moms i fysisk utgave. Vedtaket er bare midlertidig, i påvente av en grundigere gjennomgang av momsreglene i forhold til digital utvikling. Men i vedtaket står det lite som definerer hva som skal regnes som elektroniske publikasjoner. I Norge har Finansdepartementet holdt fast på at et momsfritak for elektroniske utgaver av fagblader bare skal gjelde PDF-utgaver av de fysiske bladene, og ikke nettutgaven.

LES MER HOS EU
LES MER HOS MBL (03/10/2018)

Strømmesuksessen uteblir for Skavlan på TV 2

Som del av TV 2s digitale satsing legges både episoder og eksklusive nettklipp av Skavlan ut på TV 2 Sumo. Strømmetallene er derimot ikke høye: Første episode av Skavlan er strømmet 15 000 ganger, og de andre videoene har alle lavere strømmetall. Til sammenligning er første episode av Lindmo strømmet 49 000 ganger hos NRK. Glenn Engebretsen i Group M tviler på at Skavlan blir en strømmevinner. Han peker på at snittseeren er 50 år og følgelig har andre seervaner enn den yngre delen av befolkningen.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (03/10/2018)

NTB får støtte av Amazon til bildegjenkjenning

Det norske nyhetsbyrået NTB har mottatt i overkant av 200 000 norske kroner fra Amazon Web Services (AWS) til et prosjekt om automatisk bildegjenkjenning. Det innebærer blant annet at bildedatabasen på 25 millioner bilder flyttes opp i nettskyen. I forbindelse med prosjektet skal NTB samarbeide med det norske maskinlæringsmiljøet Inmeta/Crayon.

LES MER HOS KAMPANJE (03/10/2018)

Nye retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier

Medietilsynet og Forbrukertilsynet har utarbeidet en skisse til etiske retningslinjer mot uheldig kroppspress i sosiale medier. Det foreslås blant annet at nettprofilene ikke markedsfører eller promoterer kosmetiske inngrep eller injeksjoner, og at alle bilder hvor kroppsfasongen er redigert skal merkes. Retningslinjene skal nå diskuteres med «influencere» og deres nettverk, samt annonsører. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (03/10/2018)

Emmy-pris til norsk regissør – igjen

Deeyah Khan har vunnet Emmy-pris for dokumentaren der hun møter amerikanske høyreekstreme ansikt til ansikt. Hun vant prisen i kategorien nyheter og aktualiteter. Filmen vises blant annet på Netflix i USA og Storbritannia. Dette er andre gang Khan vinner en Emmy. Hun fikk også pris for sin aller første dokumentar, som handlet om æresdrap.

LES MER HOS DAGSAVISEN
SE FILMEN HER (02/10/2018)

Lørdagsavisen står i fare

Dersom Postens ønske om å halvere antall omdelingsdager fra 2020 blir gjeldende i postloven, kan også lørdagsavisen stå i fare. Samferdselsdepartementet mener at ordningen med lørdagslevering – som i 2016 ble overtatt av distribusjonsselskapet Kvikkas – må vurderes på nytt. I et høringsnotat skriver departementet at det er vanskelig å forsvare bruken av rundt 100 millioner kroner årlig på levering av lørsdagsaviser til en begrenset del av befolkningen.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (01/10/2018)

Regjeringen med forslag til nye kildevernregler

Justisdepartementet har presentert sine forslag til endringer i kildevernreglene i straffeprosessloven og tvisteloven. Ifølge justisminister Tor Mikkel Wara skal forslaget bidra til å styrke kildevernets plass i loven. Blant annet skal det i lovverket gjøres tydeligere at et sterkt kildevern er av viktig samfunnsmessig verdi, og det skal presiseres at kildevernet omfatter alle opplysninger som potensielt kan avsløre kilder.

LES MER HOS MEDIER24
SE FORSLAGENE HER (01/10/2018)

50 millioner Facebook-brukere rammet av sikkerhetssvikt

Facebook oppdaget nylig en sikkerhetsbrist som har rammet rundt 50 millioner brukere. Angripere har klart å stjele en såkalt tilgangsnøkkel via Facebooks “view as”-funksjon, og har dermed hatt muligheten til å overta folks brukerkontoer. Facebook har i tillegg logget ut ytterligere 40 millioner brukere for sikkerhets skyld i forbindelse med tettingen av sikkerhetshullet, som oppsto i forbindelse med en oppdatering i juli i fjor. Facebook-aksjen falt raskt da bristen ble kjent.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (01/10/2018)

Get-avtale finansierer ny, norsk film

Get har inngått avtale med produksjonsselskapet Motion Blur om sponsing av deres neste film, mot at Gets kunder får se filmen før andre – etter kinovisningen. Filmen skal handle om polarhelten Roald Amundsen. Ingen av partene vil ut med hvor mye Get har bidratt med i kroner og øre, men det skal være et beløp som er avgjørende for filmplanene. Get sier selskapet ønsker å styrke norsk innhold i konkurransen mot internasjonale aktører som Netflix og HBO. Get ble tidligere i sommer kjøpt opp av det svenske teleselskapet Telia.

LES MER HOS KAMPANJE (28/09/2018)

Egmont øker satsningen på appen Min

Ukebladkonsernet Egmonts app Min ble lansert i fjor. Appen oppdateres daglig med artikler og reportasjer fra Egmonts magasiner, og retter seg mot kvinner mellom 25 og 45 år. Ideen er å henvende seg til dem som ikke bruker tid på papirmagasiner men som likevel kan være interessert i Egmonts innhold digitalt. Egmont har brukt den siste tiden på å utvikle appen og satser nå fullt på brukerbetaling.

LES MER HOS JOURNALISTEN (28/09/2018)

Fagpressens momsfritak i fare

I likhet med avisene har fagpressen i mange år prøvd å få en likebehandling av moms på papir og nett, siden innholdet er av samme type. Selv om fagblader på papir har momsfritak, har nettutgaven av fagbladene måttet legge moms på brukerbetaling. Avisene fikk sitt momsfritak på nett i 2016, og da Trine Skei Grande tok over som kulturminister, kom løfter om at fagpressen skulle få det samme. Men Finansdepartementet mener nå at det bare er PDF-utgaven av papirbladet som skal ha fritak — og ikke abonnement på dynamiske nettutgaver, slik avisene har fått.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/09/2018)

Fortnite-turnering kritiseres for kobling av barn og pengespill

Norges første turnering i dataspillet Fortnite arrangeres til helgen. Både Medietilsynet og Barnevakten kritiserer turneringen for pengepremien på 80 000 kroner, og mener det er en uheldig kobling mellom barn og pengespill. Medietilsynets leder Mari Velsand synes det er problematisk at turneringen ikke følger samme aldersgrense på 12 år som selve spillet. Inngangsbilletten koster over 1200 kroner.

LES MER HOS NRK (28/09/2018)

«It’s complicated»

Facebooks kjente status for et komplisert forhold er dekkende for Donald Trump og media. De er både positive og negative for hverandre. For enhver presidentspire er det å ha et kjent navn – et image i velgernes øyne – alfa og omega. Gjennom nesten 40 år i New Yorks tabloidpresse og som reality-stjerne jobbet Trump seg inn i den amerikanske folkepsyken som en gatesmart og suksessrik sjef som vet å levere varene. Som Trump sa i et intervju med Playboy i 1990: «Showet er Trump, og det er utsolgt over alt» (CNN 2018).

Da han 25 år senere stilte som presidentkandidat, ble media nyttig på enda en måte: som politisk fiende.

Media i det populistiske fiendebildet

Trump er populist. Cas Mudde (2007) definerer populisme som en ideologi der samfunnet deles inn i to grupper: det rene folket og den korrupte eliten, som media er en del av. Folk flest er i henhold til dette perspektivet hardtarbeidende og skikkelige, men de ignoreres og utnyttes av selvopptatte og moralsk forfalne eliter.

Trumps utfall mot media er altså i god populistisk ånd, og en garantert publikumshit. Han hektet seg på en lang tradisjon for populisme i amerikansk politisk kultur, som går via blant andre Sarah Palin, Huey Long, William Jennings Bryan helt tilbake til president Andrew Jackson (som for øvrig er Trumps forbilde – et bilde av ham henger nå på Det ovale kontor). Han utnyttet en allerede veldig lav tillit til media. En Gallup-måling i 2016 viste at folks tillit til media i USA var på sitt laveste på flere tiår, spesielt blant republikanere (Gallup 2016). En må tilbake til Walter Cronkite-æraen i amerikansk nyhetsdekning for å finne høy tillit til det media rapporterer. Trump-velgerne så dermed media som en del av det etablissementet de gjorde opprør mot i 2016.

Foto: Gage Skidmore cba

Forholdet mellom Trump og nyhetsmedia er sammensatt – de er både naturlige motstandere og veldig verdifulle for hverandre, mener artikkelforfatter.

Media i veien for Trump

Samtidig frustrerer media Trump og alle amerikanske presidenter, som vil ha sitt verdensbilde og sin versjon av det som skjer servert til velgerne. Kennedy, Nixon, Reagan, Clinton, Bush Jr. og Obama klaget også over negativ mediedekning.

Den stadige kjeklingen mellom president Trump og Jim Acosta er som et ekko fra konfrontasjonene mellom ABC News-journalist Sam Donaldson og president Reagan. Etter ett år mente Bill Clinton at ingen president hadde fått så mye kritisk dekning som ham, og sa i 1996 at han hadde lyst til å slå til The New York Times-kommentator William Safire (Rolling Stone 1993; The New York Times 1996). Obama hevdet Fox News hadde dedikert seg til å angripe hans administrasjon (The Washington Post 2009).

Forskning viser imidlertid at medias dekning av alle presidenter, og trolig Trump spesielt, er overveiende negativ i tonen (Patterson 2017; CNBC 2017). Media skal holde toppolitikerne ansvarlig, og rammer inn nyhetene med egne temaer og vinklinger (se f.eks. Chong og Druckman 2007). Negative saker har større nyhetsverdi enn gladsaker, dels fordi leserne foretrekker dem (Trussler og Soroka 2014). Dragning mot konflikt, ønsket om å holde publikum interessert og vridning i hva som rapporteres som følge av journalistiske prioriteringer og menneskelige feil (Entmann 2007), skaper en naturlig spenning mellom media og enhver president.

Trumps mange og veldokumenterte usannheter/løgner/villedende uttalelser er en rød klut for media hvis ideal er å rapportere fakta. Mange presidenter har løyet for folket og media (Pfiffner 1999), men Trumps kombinerte usannheter/løgner/villedende uttalelser er trolig historisk i antallet. Han slåss også med media og andre motstandere mer direkte og aggressivt i det offentlige, mens tidligere presidenter gjerne har gjort det mer i det stille, som Nixon, og subtilt. For eksempel prøvde Reagan og Bush Jr. å nå direkte ut til folket via presumptivt mer vennlig innstilt lokalmedia heller enn mer kritiske nasjonale medier (Patterson 2017).

Kort sagt bryter Trump både i innhold og stil medias normer. Derfor har ikke forholdet mellom media og en president vært så anspent siden Richard Nixons tid – Nixon kalte også pressen for folkets fiende.

«Kanskje ikke bra for Amerika, men pokker så bra for CBS»

Slik oppsummerte sjefen for den riksdekkende amerikanske TV-kanalen CBS, Les Moonves, Trumps presidentkandidatur i februar 2016 (Politico 2016). For nyhetsprodusenter som er like besatt av seertall og klikk som Trump selv, har Trump vært en gullgruve. Leser-/seertallene til The New York Times, Washington Post, CNN, Fox News, MSNBC og Politico har alle gått opp under Trump (CNBC 2018).

Årsaken er enkel: populisme har høy nyhetsverdi (Esser m.fl. 2017). Karismatiske Trump tok opp tema som engasjerer, først og fremst innvandring, med oppildnende retorikk. Han snakker i twitter-meldinger, personliggjør alle konflikter, fokuserer på det negative, dramatiserer og forenkler. Trump er gladkontroversiell – han er helt komfortabel med å være kontroversiell og polariserende. Trump passer kort sagt perfekt inn i trenden mot et svakere skille mellom nyheter og underholdning (Zelizer 2018). Med sin kjendisstatus og høye underholdningsverdi trakk han media til seg som en magnet.

Disse kvalitetene kombinerer han nå med å være verdens mektigste person og, som enhver president, den viktigste enkeltaktøren i amerikansk politikk.

For mye av det gode

Selv om Trump matcher medias produksjonslogikk, blir det samtidig for mye av det gode, også for media. Når Trump kaller media «folkets fiende», truer med å frata NBC kringkastingsrettigheter, videretvitrer en manipulert video av seg selv som slår en mann med CNN-logo som hode og journalister føler seg utrygge på folkemøtene hans, er det noe annet enn presidentenes sedvanlige kritikk av media. Trump-kritiske medier ser alt dette som angrep på pressefriheten, kjent fra autoritære regimer, ikke USA. Sist uke brukte over 350 amerikanske aviser lederartikkelen til å forsvare en fri presse og protestere mot Trumps stempling av media som fiende av folket (CJR 2018).

Amerikansk media har vel å merke sterk lovbeskyttelse gjennom første grunnlovstillegg og en stor plattform (seg selv) å forsvare seg fra. Å true og skremme med rettslige grep og søksmål er også typisk for Trump – en måte han alltid har reagert mot motstandere og fiender på (USA Today rapporterte i 2016 at Trump har vært involvert i minst 3500 søksmål de siste 30 årene). Likevel kan Trumps angrep undergrave medias legitimitet og føre til ytterligere mistillit til media.

Trumps forhold til media vil forbli en såpeopera. Mediedekningen av Trump er negativ, men ikke nødvendigvis skadelig for ham. Og kanskje ler Les Moonves hele veien til banken – men det er trist om han må se seg over skulderen på veien.

Litteratur

Business Insider (2018). ‘‘Traitor!’: CNN reporter Jim Acosta heckled by ‘CNN sucks!’ chants at Trump rally’.

Chong, D., og Druckman, J. N. (2007). ‘Framing Theory’. Annual Review of Political Science, 10: 103–126.

CJR (2018): A united front in defense of the press.

CNBC (2017). ‘Trump press coverage ‘sets new standard’ for negativity: Study’.

CNBC (2018). ‘Trump’s ‘fake news’ fight has helped media ratings and readership’.

CNN (2018). ‘This 1990 Donald Trump quote in Playboy magazine explains today perfectly’.

Entmann, R. M. (2007). ‘Framing Bias: Media in the Distribution of Power’. Journal of Communication, 57: 163–173.

Esser, F., Stepinska, A., og Hopmann, D. N. (2017). ‘Populism and the Media. Cross-National Findings and Perspectives. Populist Political Communication in Europe’, i Populism and the Media. Cross-National Findings and Perspectives. Populist Political Communication in Europe, red. T. Aalberg, F. Esser, C. Reinemann, J. Stömback og C. De Vreese. London, Routledge: 365–381.

Gallup (2016). ‘Americans’ Trust in Mass Media Sinks to New Low’.

Mudde, C. (2007). Populist Radical Right Parties in Europe. Cambridge: Cambridge University Press.

Patterson, T. (2017). ‘News Coverage of Donald Trump’s First 100 Days’.

Politico (2016). ‘Les Moonves: Trump’s run is ‘damn good for CBS’’.

Pfiffner (1999). ‘Presidential Lies’. Presidential Studies Quarterly, 29 (4): 903–917.

Rolling Stone (1993). ‘Bill Clinton: The Rolling Stone Interview’.

The New York Times (1996). ‘White House Says President Would Like to Punch Safire’.

The Washington Post (2009). ‘Obama’s Latest Miniseries’.

Trussler, M., og Soroka. S. (2014) ‘Consumer Demand for Cynical and Negative News Frames’. The International Journal of Press/Politics, 19 (3): 360–379.

USA Today (2017). ‘Exclusive: Trump’s 3,500 lawsuits unprecedented for a presidential nominee’. 

Zelizer, B. (2018). Why Journalism in the Age of Trump Shouldn’t Surprise Us’, i Trump and the Media, red. P. J. Boczkowski og Z. Papacharissi. Massachusetts: MIT Press: 9–16.

Facebook lanserer datingtjeneste

Facebook blir ikke mettet på å kapre nye markeder, og nå er det datingmarkedet som står for tur. Facebook skal lansere en egen datingtjeneste. Da nyheten ble kjent, falt aksjene til Match Group, selskapet bak blant andre Tinder, med 20 prosent.

LES MER HOS E24 (02/05/2018)

Nordmenn føler de får mindre igjen for NRK-lisensen

I sin årlige profilundersøkelse spør NRK hvorvidt folk synes de får god valuta for lisensen. I 2018 pekte pilene nedover. Prosentandelen som mener at de i meget eller ganske stor grad får valuta for lisensen falt i alle aldersgrupper, og aller mest blant de mellom 15 og 29 år. Her mener 53 prosent at de får valuta for lisensen. Det skriver Dagens Næringsliv (betalt sak). Ifølge fungerende mediedirektør, Marius Lillelien, tar NRK resultatet på alvor. Han tror de planlagte kuttene i sendetiden til lokale nyhetssendinger, samt seernedgangen for de lineære TV-kanaler kan ha vært medvirkende.

LES MER HOS DN+ (02/05/2018)

Alexandra Beverfjord ny sjefredaktør i Dagbladet

Alexandra Beverfjord overtar stillingen som ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Dagbladet etter John Arne Markussen. Beverfjord kommer fra stillingen som nyhetsdirektør i NRK. Hun har fra tidligere lang erfaring fra Dagbladet, blant annet som nyhetsredaktør.

LES MER HOS MEDIER24 (02/05/2018)

Debatt etter VGs kritikk for merking av innholdsmarkedsføring

Etter at VG nylig fikk kritikk av PFU for merkingen av innholdsmarkedsføring, ønsker redaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, at Norsk Presseforbund rydder opp i reglene. Artiklene i VG var merket med «Annonsørinnhold», annonsørenes logo og markert med doble skillelinjer i bunnen, men PFU ga avisen kritikk for ikke å ha ivaretatt punktet i Vær Varsom-plakaten som sier at man aldri skal svekke det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Markussen hevder PFU skaper forvirring, og samtidig bryter med sine egne, tidligere signaler om merking av innholdsmarkedsføring.

LES MER HOS KAMPANJE (30/04/2018)

EU krever 30 prosent europeisk innhold på Netflix

Netflix, Amazon og andre strømmetjenester må ha minst 30 prosent europeisk innhold i sin portfolie, ifølge forslaget til en ny EU-lov som ble vedtatt i Brussel denne uken. Strømmetjenestene må også finansiere europeiske TV-serier og filmer, enten gjennom direkte støtte eller gjennom bidrag til nasjonale filmfond. De foreslåtte lovendringene vil også gjelde videoer på plattformer som Facebook og Youtube, i de tilfeller videoinnhold er en essensiell del av plattformens virksomhet. Lovforslaget skal behandles i juni, og må til slutt godkjennes av Europaparlamentet og EU-landene.

LES MER HOS THE GUARDIAN (27/04/2018)

Netflix må tilby minst 30 prosent europeisk innhold dersom lovforslaget godkjennes. (Skjermdump).

Stor økning i digitalabonnenter for Polaris

På ett år har antall rene digitalabonnenter i Polaris Media økt med 69 prosent. Antallet digitalabonnenter per 1. kvartal 2018 nærmer seg 50 000, som er en fjerdedel av det totale antallet abonnenter. Økte brukerinntekter har ført til at Polaris Media for tredje kvartal på rad hadde økning i inntektene. Annonseinntektene på papir har som forventet fortsatt å synke, men de digitale annonseinntektene har økt tilsvarende.

LES MER HOS MEDIER24 (27/04/2018)

Hver tredje pensjonist har Instagram

Ferske sosiale medier-tall fra Ipsos viser at Instagram-bruken blant nordmenn over 60 år har økt betydelig de siste årene. Nå har 30 prosent i denne aldersgruppen Instagram-profil. Facebook fremdeles er det største sosiale mediet i Norge. 3,5 millioner nordmenn har profil, og bruken er stabil. Én av to sjekker Facebook mens de ser på TV. På andreplass kommer Snapchat, med rundt 2,5 millioner brukere.

LES MER HOS IPSOS (27/04/2018)

Lydbok og e‑bok i vekst

Norske lesere blir stadig mer digitale. Bruk av både e‑bøker og lydbøker har økt de to siste årene, og flere handler nå bøker på nettet. Det viser Leserundersøkelsen, publisert av Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Bokhandelen er derimot fremdeles den klart foretrukne handelskanalen for bokkjøp. Nesten ni av ti nordmenn har lest minst én bok det siste året, og vi kjøper flere bøker enn for to år siden.

LES MER HOS BOK365
LES MER HOS BOKHANDLERFORENINGEN (25/04/2018)

Økt hat mot journalister og medier

Den seneste rapporten fra den internasjonale journalistorganisasjonen Reporters Without Borders viser at presidentene Donald Trump, Vladimir Putin og Xi Jinping bidrar til å skape et fiendtlig og hatefullt klima mot journalister, mens de samtidig forsøker å kontrollere mediene. Organisasjonen mener at hatet mot journalister er farlig og en trussel mot demokratiet. Også i land som Tsjekkia og Slovakia truer autoritære ledere og populistiske politikere pressefriheten.

LES MER HOS MEDIER24 (25/04/2018)

Foto: Peter Tkac cba

Den slovakiske journalisten Jan Kuciak og kjæresten ble drept i mars, og siden har det vært store demonstrasjoner mot regjeringen og myndighetene. Demonstrasjonene pågår fortsatt.

Daphne Caruana Galizia was killed when the car she was driving exploded in Bidnija around 15.00 on 16 October in what is thought to have been a  targeted attack..

“The barbaric murder of Daphne Caruana Galizia is an attack on journalism itself. This crime is meant to intimidate every investigative journalist,” Dr Lutz Kinkel, Managing Director of the European Centre for Press and Media Freedom, said.

“Because Prime Minister Joseph Muscat and parts of Malta’s political elite were targets of Galizia’s disclosures, we strongly recommend an independent investigation of this case. The killers have to be found and put on trial.”

Investigative journalist Daphne Caruana Galizia,killed by a car bomb on October 16 2017 (photo: daphnecaruanagalizia.com)

The blast left her vehicle in several pieces and threw debris into a nearby field. Half an hour before the powerful explosion, the journalist posted a comment about a libel claim the prime minister’s chief of staff had brought against a former opposition leader over comments the latter made about corruption.

Galizia filed a police report 16 days ago saying she was being threatened.

Galizia had conducted a series of high profile corruption investigations and has been subject to dozens of libel suits and harassment. Because of her research, in February, assets were frozen following a request filed by Economic Minister Chris Cardona and his EU presidency policy officer Joseph Gerada.

On 24 August opposition leader Adrian Delia filed a lawsuit against her over stories linking him to offshore accounts totalling to £1 million earned from alleged prostitution in London flats. On 11 March Silvio Debono, owner of the real estate investment company DB Group, filed 19 libel cases against her after Caruana Galizia published a number of articles about his deals with the Maltese government to take over a large tract of high value public land.

Galizia also conducted an investigation linking the Prime Minister Joseph Muscat and his wife Michelle to secret offshore bank accounts to allegedly hide payments from Azerbaijan’s ruling family, which were unveiled in the Panama Papers. She worked on this investigation with her son Matthew Caruana Galizia, a journalist for the Pulitzer prize winning International Consortium of Investigative Journalists, who has had his posts on allegations of wrongdoing by Prime Minister Joseph Muscat and his associates censored on Facebook.

On 17 October 2017, her family filed an urgent application for the Duty Magistrate Consuelo Scerri Herrera to abstain from investigating Caruana Galizia’s murder because of the court’s “flagrant conflict of interest”. In 2011, the magistrate initiated court proceedings against the journalist over comments she had made about Magistrate Herrera.

Seven reports of violations of press freedom were verified in Malta in 2017, according to Index on Censorship’s Mapping Media Freedom project. Five of those are linked to Caruana Galizia and her family.

The murder has brought widespread condemnation from the international community including statements from Council of Europe Secretary General Thorbjørn Jagland and OSCE’s Media Freedom Representative Harlem Désir.

We, the undersigned press freedom organisations call for:

• An independent and transparent investigation into the killing of Daphne Caruana Galizia
• Protection for her family members and for other Maltese journalists who have been under threat
• Measures to protect the environment for independent and critical journalism to ensure that reporters can work freely

———————————————————————

Article 19 

The Association of European Journalists (AEJ)  

The Center for Investigative Reporting 

Committee to Protect Journalists 

The European Centre for Press and Media Freedom

The European Federation of Journalists (EFJ) 

Freedom of the Press Foundation

Index on Censorship 

International News Safety Institute (INSI) 

International Federation of Journalists (IFJ) 

International Press Institute (IPI) 

Osservatorio Balcani e Caucaso Transeuropa (OBCT) 

Ossigeno per I’nformazione 

Platform of Independent Journalism (P24) 

Reporters Sans Frontieres (RSF) 

South East Europe Media Organisation (SEEMO) 

Mange har vært raskt ute med å legge skylden på statsminister Shinzo Abes regjering og det liberaldemokratiske partiets (LDP) anstrengte forhold til mediene.

Situasjonen er imidlertid langt fra så enkel. I tillegg til dagens politiske strømninger er også det japanske mediesystemet, bedriftskulturen og lovgivningen en del av puslespillet. Mange av disse aspektene, som det ofte kritiserte presseklubb-systemet og de korporative strukturene med mediekonglomerater, har røtter tilbake til førkrigs-Japan.

Det som hindrer pressefriheten i Japan er ikke så mye direkte fengsling eller trakassering av journalister eller at publikasjoner stenges ned, slik det er i en del andre land der situasjonen for journalister og uavhengige medier er alvorlig. I stedet handler det ofte om å skape en kultur der mediene tilpasser seg det de oppfatter som den offentlige mening og effektivt sensurerer seg selv.

Presseklubber – det handler om tilgang

Et av de kanskje mest kjente – og mest kritiserte – fenomenene i det japanske mediesystemet er presseklubbene, eller kisha kurabu.

Presseklubbene er informasjonssamlende foreninger for reportere som hovedsakelig kommer fra nyhetsorganisasjoner som tilhører Japan Newspaper Publishers og Editors Association (Nihon Shinbun Kyoukai, NSK).

Foto: Eugene Kaspersky cbna

For lite uavhengige? Japanske journalister på jobb.

Presseklubbenes rapportering samles i et presserom i en organisasjon som de dekker, som for eksempel departementer, lokale myndigheter, politi og noen større bedrifter. Gjennom presseklubbene har reporterne tilgang til briefinger, forelesninger, intervjuer og mer uformelle samlinger arrangert av organisasjonen de dekker – inkludert mat og drikke.

Tilgang til presseklubbene var tidligere knyttet til medieorganisasjonenes medlemskap i NSK. Fra 2009 har systemet åpnet for at frilansere, tidsskriftjournalister og utenlandske journalister kan delta i visse av klubbenes arrangementer. Klubbene har imidlertid ofte skrevne og uskrevne regler om hva som kan rapporteres, hvordan det kan rapporteres og om sensitive saker, noe som gir god grobunn for selvsensur. En reporter som bryter reglene, og publikasjonen han eller hun representerer, kan i verste fall bannlyses fra klubben.

Det sies også at klubbsystemet oppmuntrer journalister til å konspirere med offisielle kilder og dermed hindrer kritisk og uavhengig dekning. Japanske embedsmenn gir dessuten sjelden intervjuer til medier som ikke er medlem i deres organisasjons presseklubb.

Politisk press

Det har blitt antydet at japanske journalister ofte er mer lojale mot bedriften sin enn mot profesjonen generelt. Medieinstitusjonenes korporative struktur, og det faktum at de fleste japanske journalister blir værende i samme bedrift i hele sin karriere, kan ses som en bekreftelse av denne typen holdninger. Det har blitt hevdet at dette gjør det mindre sannsynlig at de stiller spørsmål ved for eksempel presseklubbenes regler og reguleringer, fordi de ikke vil sette sin egen bedrifts rykte og tilgang til viktige kilder i fare.

Sterk konkurranse mellom mediebedriftene antas også ytterligere å undergrave solidariteten journalister imellom.

Japan har en offentlig kringkaster, Nippon Hoso Kyoukai (NHK), og flere kommersielle fjernsyns- og radiostasjoner samt en rekke aviser fra nasjonalt til lokalt nivå. Medieeierskap i Japan er imidlertid kraftig konsentrert rundt om lag fem hovedaktører: De store nasjonale avisene Yomiuri, Asahi, Mainichi, Nikkei og Sankei. Alle de fem avisene har regionale og lokale utgaver, i tillegg til andre publikasjoner som tidsskrifter og tilknyttede nasjonale og regionale fjernsynskringkastere.

Videre er mediebedriftene, i likhet med andre store japanske selskaper, tilknyttet partipolitikken gjennom ulike formelle og uformelle innflytelsesnettverk. Denne typen forbindelser sørger for at informasjon går fra regjeringen til mediene, men åpner også opp for at regjeringen kan legge press på medier som ikke følger den offisielle linjen.

Et overraskende offentlig eksempel på dette skjedde i februar i fjor da innenriksminister Sanae Takaichi uttalte at kringkastingsselskaper kunne miste lisensen dersom de unnlot å være «rettferdige» i den politiske dekningen. Etter den japanske kringkastingsloven har innenriksministeren makt til å gjøre dette.

Takaichis kommentar kom kun en uke etter at tre erfarne journalister kjent for sine kritiske standpunkter, ble oppsagt fra stillingene sine ved NHK, TV Asahi og Tokyo Broadcasting System (TBS). Alle tre hadde hisset opp sentrale aktører i statsminister Abes LDP-regjering med sin nyhetsdekning.

Vidtgående lov om statshemmeligheter

RSFs rangering av Japan peker på den såkalte statshemmelighetsloven, som ble vedtatt i 2013 til tross for sterk kritikk, som den viktigste årsaken til landets fall på rangeringen.

Loven gjør det mulig å fengsle varslere i inntil ti år for å lekke vagt definerte «statshemmeligheter». Journalister som offentligjør slik informasjon kan få inntil fem år i fengsel. I tillegg gir loven statsråder rett til å definere informasjon som statshemmeligheter i 60 år. På toppen av dette kan varslere fengsles for å ha lekket statshemmeligheter selv om de ikke visste at informasjonen var definert som det.

Foto: Metropolico.org cba

Strammer til: Japans statsminister Shinzo Abe — her på en luftballong under et G7-møte i 2015 — beskyldes for å stramme inn på pressefriheten i Japan.

Statshemmelighetsloven er imidlertid ikke det eneste lovmessige hinderet for japanske journalister. Ærekrenkelser kan forfølges både sivilrettslig og som straffesak. I sivilrettslige saker må journalisten bevise at historien er korrekt – ulikt de fleste andre land der dekningen må være beviselig falsk. Erstatningskravene mot journalistene kan være opptil flere titalls millioner yen, og hvis ærekrenkelsen forfølges som en straffesak risikerer den tiltalte å dømmes til inntil tre års fengsel. Dessuten kan det også få rettslige følger for publikasjonen journalisten jobber for dersom retten mener at det å publisere saken vil få alvorlige følger for saksøkerens rykte.

Konformitetens milde makt

Japans fall på RSFs liste skapte ikke store nyhetsoverskrifter i Japan. Etter at landets rangering begynte å dale i 2012 endret den offentlige debatten seg fra å reflektere over medienes tilstand til å kritisere selve rangeringen. Mange mener at Japans plassering er urimelig lav sammenliknet med nabolandet Sør-Korea (70. plass), Hong Kong (69. plass) og Kina (176. plass), der journalister faktisk blir fengslet og trakassert for å gjøre jobben sin. I Kina er det i tillegg eksempler på at journalister er blitt drept.

Japanske journalister blir imidlertid presset på mer subtile måter. Et illustrerende eksempel dreier seg om den offentlige kringkasteren NHK. I april 2016, etter at et jordskjelv la den sørlige byen Kumamoto i ruiner, ble et referat fra et internt møte i NHK lekket til avisen Asahi. På møtet ba NHKs leder Katsuto Momii sine ansatte om å følge regjeringens linje i rapporteringen og frarådet dem å formidle meninger om katastrofen fra andre enn eksperter.

Undersøkelser av rapporteringen etter den store jordskjelv- og tsunamikatastrofen i Fukushima i mars 2011 tyder på at det ikke var første gang NHK holdt tilbake eller ble bedt om å holde tilbake informasjon for publikum i en krisesituasjon.

Flere skyer i horisonten

Selv om japanske journalister sjelden dømmes til fengsel eller utsettes for direkte vold på grunn av sitt yrke, blir ytringsfriheten deres utfordret hver eneste dag gjennom politisk og sosialt press om å tilpasse seg status quo. Dette kommer trolig ikke til å bli bedre i fremtiden, da LDP er i ferd med å stramme grepet om makten i Japans parlament.

En annen bekymringsfull utvikling, som dessverre ikke er enestående, er LDPs åpenlyse flørt med Japans høyreekstreme bevegelser, både på og utenfor internett. Dette har allerede ført til flere tilbakeslag mot de liberale medienes dekning av omstridte tema, som Japans handlinger under andre verdenskrig. Tiden vil vise om Japan vil følge Tyrkia og Ungarns stygge eksempel som demokratier på vei mot en mer autoritær styreform.