NRK Nyheter når stadig flere på Snapchat

NRK Nyheters Snapchat-utgave har for første gang nådd 100 000 abonnenter. Ingunn Andersen, prosjektleder for ung-satsingen i NRK Nyheter, forteller at redaksjonen har jobbet med å nå yngre nyhetslesere i snart tre år. Det er fremdeles VG som er soleklart størst blant nyhetsmediene på Snapchat. Avisen kunne i november i fjor feire 500 000 følgere (08.09.2020).

Les mer hos Medier24.

Høyre vil fjerne støtten til riksdekkende aviser

I forslaget til Høyres nye partiprogram går partiet inn for å fjerne pressestøtten til riksdekkende aviser, og heller gi midlene til lokalaviser og til innovasjon. En slik endring i pressestøtten ville ha store konsekvenser for aviser som Klassekampen, Dagsavisen og Nationen, men også lokalaviser som Bergensavisen ville miste støtten, siden den defineres som riksdekkende i forskriften som regulerer pressestøtten. Avisene som ville bli rammet tar en stor andel av støttepotten, men er samtidig aviser som spiller en viktig rolle i den politiske debatten på nasjonalt nivå (10.09.2020).

Les mer hos Klassekampen.

Avisenes korona-stoff utgjør en tredjedel av leste artikler

Annonsørselskapet Kobler har tall som viser at nettavisenes nyhetsartikler om korona-viruset er blitt lest en milliard ganger siden viruset brøt ut. Kobler plasserer annonser i nettaviser ut fra tema og stikkord, og har verktøy som registrerer visninger av ulike typer artikler. Ifølge selskapet utgjør korona-stoffet en tredjedel av alle leste artikler hos medier selskapet har plassert annonser hos (10.09.2020).

Les mer hos Kampanje.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Falske nyheter om koronaviruset spres på sosiale medier

Ved verdensomfattende nyhetshendelser tar det som regel ikke land tid før nettet fylles av rykter, spekulasjoner og misinformasjon. Slik er det også nå. På sosiale medier som bl. a. TikTok og Twitter florerer det av falske nyheter knyttet til koronaviruset. Enkelte av disse falske nyhetene er plukket opp av aviser. De store teknologiselskapene tar nå grep for å stanse spredningen av feilinformasjon. Både Google og Facebook viser nå til informasjon fra Verdens helseorganisasjon (WHO) på toppen av sine sider for å sikre brukerne tilgang til oppdatert og korrekt informasjon.

LES MER PÅ NRKBETA (13/03/2020)

Avslaget om pressestøtte til Dagbladet Pluss holdes ved like

I fjor avslo Medietilsynet Dagbladet Pluss’ søknad om produksjonstilskudd, og begrunnet avgjørelsen med at Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene til formål og innhold for å motta pressestøtte. Medietilsynet baserte seg blant annet på en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda. Den konkluderte med at Dagbladet ikke har stor nok andel samfunnsrelevante og dagsaktuelle nyheter i Pluss-tilbudet sitt. I desember sendte Dagbladet inn en klage på avgjørelsen, og det er nå klart at klagen er avvist. Medietilsynet holder fast ved avslaget om pressestøtte. Saken går nå videre til Medieklagenemnda. Dagbladet uttaler at de vil søke om pressestøtte også i år. 

LES MER HOS MEDIETILSYNET (12/03/2020)

VG tar grep for å hanskes med kommentarfelt

På VG og VGs Facebook-side skrives det rundt 4500 kommentarer hver dag, og arbeidet med å moderere ytringene krever mye ressurser. VGs kommentarfelt er per i dag etterhåndsmoderert, og stengt om natten. Kommentarer fra nye brukere forhåndsmodereres for å utelukke roboter. En del VG-saker publiseres i dag med stengt kommentarfelt, for å unngå at debattreglene brytes. Det gjelder særlig krimsaker. Fremover vil flere saker ha lukkede kommentarfelt, slik at man kan beholde debatten i de sakene som egner seg best til kommentarer. Ifølge utviklingsdirektør Øyvind Brenne vil det forhåpentligvis føre til bedre kvalitet i kommentarfeltet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/03/2020)

Saksøker også CNN

Trumps valgkamporganisasjon saksøker nå også CNN for omtale av Russlands bidrag til å få Trump valgt i 2016. Fra før er både New York Times og Washington Post saksøkt for lignende innhold. De tre nyhetsmediene har ofte vært i fokus for Trumps beskyldninger om at «mainstream media» sprer falske nyheter.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09.03.2020)

Dårligere vilkår for pressefrihet

Reportere uten grenser melder at antall land hvor journalister kan jobbe trygt, minker. Organisasjonen har gjennomført sin årlige vurdering av pressefrihet verden rundt, og under en fjerdedel av de 180 landene som er vurdert, kan kalles trygge. I rangeringen av land etter pressefrihet, kommer Norge ut på topp, mens USA havner på 48. plass. Trump får mye av skylden for at USA har falt nedover på listen. Tyrkia er rangert som en versting på grunn av fengslingen av journalister. Reportere uten grenser er bekymret over at stadig flere land får autoritære ledere, med liten velvilje overfor fri presse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/04/2019)

Medieforskere tvilende til Dagbladets søknad om pressestøtte

Medieforskerne Jens Barland og Helge Østbye mener begge Dagbladets søknad om pressestøtte til Dagbladet Pluss reiser prinsipielle spørsmål. Dagbladet har skilt ut sin pluss-løsning på nett i et eget selskap, og forholdet mellom Dagbladet Pluss og resten av avisen kan bli et viktig spørsmål i behandlingen av søknaden. Dagbladet Pluss gikk med stort underskudd i fjor, og blant utgiftene er kjøp av tjenester fra andre deler av Aller-konsernet.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/04/2019)

Google har fjernet annonsene på Resett

Nettavisen Resett er blokkert fra Googles annonseverktøy Adsense på grunn av brudd på regelverket. Redaktør Helge Lurås oppfordret sine lesere til å klikke på annonsene og handle hos annonsørene i etterkant av en Twitter-kampanje som oppfordret annonsører om å trekke annonsene sine fra Resett. Ifølge Google er det ikke lov å oppfordre lesere til å klikke på annonser. Nettavisen er nå fri for reklame, og leserne bes om å tegne medlemsskap eller gi donasjoner.

LES MER HOS KAMPANJE (24/04/2019)

Schibsted støtter Apple-kritikk

Også Schibsted går nå ut og støtter Spotifys klage på Apple til EUs konkurransemyndighet. Apple blir anklaget for å utnytte sin dominerende posisjon i app-markedet til å stille urimelige betingelser. De som utvikler apper for å tilby innhold på Apples iphone og ipad, må godkjennes av Apple og akseptere Apples krav. Apple beholder 15–30 prosent av inntektene, deler ikke brukerdata med med andre og kan plutselig trekke tilbake godkjenning av apper, uten grunngivelse, klager Schibsted. Bransjeorganisasjonen the European Publishers Council, med medlemmer som Axel Springer, Bonnier, News UK og Thomson Reuters, har allerede meldt sin støtte til Spotify.

LES MER HOS DIGIDAY (16/04/2019)

Postlov rammer hardt i nord og nordvest

Forslaget til endring av postloven vil få store konsekvenser for enkelte aviser, særlig nord og nordvest i landet. Halvparten av abonnentene til avisa Helgelendingen i Mosjøen får avisen levert med posten, og står nå i fare for å miste den deler av uka. Det er særlig litt større dagsaviser som får svi når avisa bare skal leveres tre dager i uka. Ifølge Stig Finslo i Amedia har regjeringen valgt en modell som rammer 75 000 abonnenter, mens Mediebedriftenes Landsforening i november i fjor lanserte et kompromissforslag som i stedet kuttet distribusjonen til de 15 prosent dyreste abonnentene. Forslaget ville spesielt rammet de aller mest grisgrendte strøkene. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/04/2019)

Polaris Media kjøper aviskonsernet Stampen

Polaris Media har sammen med to partnere kjøpt 51 prosent av det svenske aviskonsernet Stampen. Stampen består av seks avishus, med Göteborgs-Posten som det største. Polaris har sammen med de to andre kjøperne – NWT Gruppen og VK Media – etablert et felles investeringsselskap hvor Polaris skal eie 70 prosent. NWT er et svensk selskap som også er inne på eiersiden i Polaris, sammen med Schibsted. Det har lenge gått rykter om at Schibsted ville å kjøpe Stampen.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS MEDIER24 (12/04/2019)

30 kulturtidsskrifter forsvinner fra Narvesen

Selskapet som distribuerer blader til Narvesen, svenske Tidsam, stanser nå distribusjonen av rundt 30 norske kulturtidsskrifter. Begrunnelsen er for dårlig omsetning. Dette har store konsekvenser for tidsskriftene det gjelder. Samtidig er Kulturrådets innkjøpsordning for tidsskrifter fjernet fra 2019. Det betyr at utvalgte tidsskrifter ikke lenger blir kjøpt inn til bibliotekene. Dermed blir mange utgivelser svært lite tilgjengelige.

LES MER HOS DAGSAVISEN
LES ENDA MER HOS DAGSAVISEN (12/04/2019)

Strømmekrigen tilspisser seg

NRKbeta har publisert en omfattende artikkel som tar for seg strømmelandskapet per i dag, med fokus på de mange aktørene både nasjonal og internasjonalt. En fersk undersøkelse viser at strømmelederen Netflix sto for 52 prosent av omsetningen for abonnementsbaserte strømmetjenester i 18 europeiske land i 2018. Nå øker også Apple satsingen, og presenterte nylig en rekke nye abonnementstjenester innen TV, nyheter og spill. Også kabelselskapene jobber hardt for å få sikret seg verdifullt innhold til sine tjenester og dermed beholde – og tiltrekke seg flere – kunder.

LES MER HOS NRKBETA (12/04/2019)

Mener arrestasjonen av Assange truer ytringsfriheten

Norske PEN mener arrestasjonen av WikiLeaks leder, Julian Assange, kan føre til færre lekkasjer og varslere. Konsekvensen kan bli at kritikkverdige forhold ikke blir avdekket. WikiLeaks bidro blant annet til avsløringer om krigføringen i Irak – inkludert drap på journalister. I USA mener flere at siktelsen som der er reist mot Assange inneholder anklagepunkter som handler om vanlig journalistikk. Med arrestasjonen risikerer Assange å bli utlevert fra Storbritannia til USA, som så kan reise nye, mer alvorlige siktelser mot ham etter utlevering.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (12/04/2019)

Felles toppliste for podkast lanseres til høsten

En felles måling for podkastlytting i Norge har vært planlagt blant de største podkastaktørene i flere år. Nå er det klart at topplisten blir lansert til høsten. Målingen vil basere seg på nedlasting og strømming, og er et spleiselag mellom NRK, Bauer, P4-gruppen, VG, Adlink, Rubicon, Moderne Media og Både Og.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/04/2019)

Telenor kjøper finsk telegigant

Telenor kjøper 54 prosent av aksjene i den finske mobiloperatøren DNA. Selskapet er Finlands tredje største mobiloperatør med 2,9 millioner kunder og en markedsandel på 28 prosent. DNA er også Finlands største tilbyder av kabel-TV og nest største tilbyder av fastnett bredbånd. Kjøpet må godkjennes av konkurransemyndighetene.

LES MER HOS AFTENPOSTEN (11/04/2019)

Synspunkter på mediemeldingen

Mange var invitert til debatt om mediemeldingen på et frokostmøte torsdag 11. april, i regi av Mediebedriftene i Oslo og Akershus og Oslo redaktørforening. Der kom det fram ulike synspunkter rundt fordeling av pressestøtte, det nye medierådet og finansieringen av NRK. Blant annet ble situasjonen for de riksdekkende, meningsbærende avisene tatt opp. Disse er blant dem som vil miste deler av pressestøtten når lokalavisene blir prioritert, slik mediemeldingen legger opp til.

LES MER HOS MEDIER24 (11/04/2019)

Emmy til NRKs temadager om overgrep

NRK og filmselskapet Bivrost er tildelt Emmy-pris for temadagene NRK Super hadde om overgrep mot barn. Serien «Kroppen min eier jeg» er laget av Bivrost Film, og var en viktig del av opplegget rundt dagene. Formålet med temadagene var å formidle kunnskap om kropp, grenser og seksuelle overgrep til barn.

LES MER HOS MEDIER24 (11/04/2019)

NRK mister store deler av vintersporten til Nent

TV3-eier Nordic Entertainment Group (Nent) har kjøpt de nordiske medierettighetene til en rekke av de mest populære vinteridrettene fra 2021. Rettighetene inkluderer verdenscup i alpint, langrenn, hopp mm., i tillegg til VM i ski i 2023 og 2025. NRKs bud nådde ikke opp, og skuffelsen i mediehuset er stor. Pakken som nå er solgt til Nent har stått for rundt 40 prosent av NRKs totale vintertilbud i løpet av en sesong.

LES MER HOS KAMPANJE (11/04/2019)

Lokalradioene ønsker å bli inkludert i pressestøtten

Flere lokale radiostasjoner ønsket mer fokus på lokalradio i mediemeldingen, og er skuffet over å ikke bli inkludert i pressestøtten. Lokale radiostasjoner kan benytte seg av støtteordningen «tilskudd til lokale lyd- og bildemedier», og får også inntekter fra radiobingo. Bingotillatelse gjelder derimot kun ett år av gangen. Representanter fra lokalradio understreker at plattformnøytralitet – som er viktig for diskusjonen om pressestøtten – ikke gjelder radio.

LES MER HOS JOURNALISTEN (10/04/2019)

Ny postlov rammer 75 000 avisabonnenter

Regjeringens nye postlov innebærer at 75 000 abonnenter (ca 200 000 lesere) ikke får papiravisa slik som før. I stedet for avis seks dager i uka, blir avisa å finne i postkassen tre dager hver uke. Samtidig er papirutgaven fortsatt viktigst for økonomien til flertallet av avisene. Det er dagsaviser som vil merke overgangen best, siden de ikke vil bli distribuert til leserne hver dag. 5 000 av Nationens lesere vil miste avisen flere dager i uken. For abonnenter hos aviser eid av Polaris Media, vil kuttet ramme 25 000. Posten har vært hovedansvarlig for levering av aviser i grisgrendte strøk som ikke dekkes av avisbud.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (10/04/2019)

Postlevering av aviser 3 dager i uka

I regjeringens forslag til ny postlov blir antall dager med levering av post halvert, slik at posten blir levert to dager den ene uka og tre den andre. Dette har avisene protestert mot, siden det også rammer levering av aviser med posten. Nå vil regjeringen at aviser skal leveres på faste dager, tre ganger i uken, ved hjelp av private selskap som dekker de dagene posten ikke har utkjøring. Ordningen er avgrenset til fire år. Lokalavisene reagerer på at regjeringen i Mediemeldingen signaliserer at det skal satses på lokalaviser, samtidig som den kutter distribusjonen for de samme avisene.

LES MER HOS JOURNALISTEN
SE FORSLAGET TIL NY POSTLOV HER (09/04/2019)

Flere reklamekjøpere vil redusere TV-reklamen

Redusert seertid og økte priser har ført til at enkelte annonsører i større grad velger bort TV-reklame. En undersøkelse gjennomført av analysebyrået Regi for Dagens Næringsliv viser at 40 prosent av reklamekjøperne i Norge vil redusere eller kutte TV-reklame i år. Like mange vil holde reklamekronene til TV uendret. Langt over halvparten av respondentene mener prisen på TV-reklamen er for høy. Salgs- og markedsdirektør i TV 2, Bjørn Gunnar Rosvoll, hevder at resultatene fra undersøkelsen ikke stemmer overens med TV 2s erfaringen så langt i år.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (09/04/2019)

BBC og Discovery sammen om ny strømmetjeneste

Natur og vitenskap blir sentrale tema når BBC og Discovery lanserer sin nye strømmetjeneste neste år. De populære dokumentarseriene Planet Earth og Blue Planet blir med i den nye tjenesten, som skal drives av Discovery. BBC har inngått en avtale om levering av programmer til strømmetjenesten som del av betalingen for selskapets overtakelse av UKTV, som BBC tidligere eide sammen med Discovery.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/04/2019)

Vesterålen Online tilbyr nyheter på arabisk

Denne måneden tester lokalavisen i Vesterålen ut nyheter på arabisk. Ifølge redaktør Geir Bjørn Nilsen bor det mange folk i Vesterålen med arabisk morsmål, og avisen ønsker å nå ut til flere lesere. En syrisk journalist har fått ansvaret for å oversette saker fra norsk til arabisk, samt å skrive egne saker spesielt rettet mot innvandrere.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/04/2019)

Flertall for at lokalradioene kan bli lenger på FM

Lokalradioene har bedt om å få bli på FM-nettet lenger enn 2021, som er det de har vært lovet fram til nå. Mange radioer har opplevd et løft etter at det riksdekkende FM-nettet ble tatt ned, og de store kanalene gikk over til DAB. Nå ser det ut til at det er politisk flertall for å forlenge FM-perioden. Det letter situasjonen for små lokalradioer som ikke har råd til dyrt DAB-utstyr. Samtidig håper lokalradioene at dagens konsesjoner ikke blir lyst ut på nytt, men bare blir forlenget.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS LOKALRADIOFORBUNDET (08/04/2019)

BAFTA-pris til norsk mobilspill

Mobilspillet My Child Lebensborn vant prisen Game Beyond Entertainment under årets BAFTA Game Awards-utdeling. Det er en egen kategori for spill som handler om mer enn kun underholdning. Målet i spillet er å oppfostre et tyskerbarn i Norge i tiden etter andre verdenskrig. Spillet er utviklet i samarbeid mellom Teknopilot og Sarepta Studios. 

LES MER HOS NRK (08/04/2019)

Riksdekkende nisjeaviser reagerer

Mens lokalavisene jubler over signalene i Mediemeldingen om at deler av pressestøtten skal omfordeles til lokale aviser, er de riksdekkende nisjeavisene naturlig nok bekymret. Disse er blant avisene som mottar mest i støtte under dagens ordning. Flere av avisene reagerer nå på det de mener er kulturministerens skjønnmaling av den økonomiske situasjonen de er i. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MEDIEMELDINGEN HER (05/04/2019)

Tre lokalradioer får bot av Medietilsynet

Medietilsynet har gitt tre lokale radiostasjoner i Oslo-området gebyr på til sammen 1,05 millioner kroner på grunn av for høye reklameinntekter. Kanalene er Norsk Lokalkringkasting (Hallo Ski), Asker og Bærum Lokalradio og Radio Hurum. Lokalradioer som sender på FM i storbyene kan ifølge konsesjonsvilkårene ikke ha mer enn 135 000 kroner i reklameinntekter i året. Slike nisjekanaler skal ikke drives kommersielt og må ikke være til hinder for overgangen til digital lytting. Anslag fra Medietilsynet tilsier at Norsk Lokalkringkasting og Asker og Bærum lokalradio tjent mellom tre og fem millioner kroner årlig på reklame, mens Radio Hurums reklameinntekter ligger på rundt 700 000 kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (05/04/2019)

Facebook med tiltak for å avkrefte avlytting

Stadig flere mistenker at vi blir avlyttet av Facebook og andre nettgiganter via mobiltelefonen for at selskapene skal kunne målrette reklamebudskapene. For å berolige brukerne har Facebook nå innført en funksjon i nyhetsstrømmen som gir deg oversikt over algoritmene som avgjør hvilken reklame som dukker opp. Funksjonen er foreløpig kun tilgjengelig i USA, men lanseres verden over i mai. Nylig har Facebook vært involvert i enda en personvernskandale. Ifølge en rapport fra cybersikkerhetsselskapet UpGuard har det vært lagret brukerinformasjon – inkludert passord, brukernavn og kommentarer – i Amazons sky-servere som det har vært mulig for alle å laste det ned.

LES MER HOS NRK (05/04/2019)

Tidal slettet brukerdataene

Økokrims etterforskning av svindelbeskyldningene mot Tidal fikk problemer da ransakingen av Tidals norske kontor – inkludert digitale brukerdata – ble stanset. Bakgrunnen var at Tidal gikk til retten fordi selskapet mente ransakingen var ulovlig, noe Høyesterett avviste. Men da Økokrim tok opp igjen ransakingen, viste det seg at Tidal har slettet dataene som kunne belyse om det er hold i svindelanklagene. Tidal viser til GDPR – de nye personvernreglene på nett – som årsak til at dataene er slettet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS DIGI.NO (05/04/2019)

Australia kriminaliserer voldsinnhold på nett

Australia har vedtatt en ny lov hvor nettmedier som ikke straks fjerner grovt voldsinnhold kan bli straffet med store bøter. Bakgrunnen er tiden det tok før videoen fra massakren på New Zealand ble fjernet fra Facebook. Selskaper kan måtte betale opptil 10 prosent av omsetningen, mens enkeltpersoner risikerer fengselsstraff, hvis loven ikke følges.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES LANGT MER HOS GUARDIAN (04/04/2019)

Pengestøtte til fem nye dramaserier

Norsk filminstitutt ga denne uken 26 millioner kroner i produksjonstilskudd til fem nye norske dramaserier. Støtten er fordelt på NRK, TV 2, TVNorge og Viaplay. Sesong to av NRK-serien Lykkeland er blant mottakerne. Seriene er plukket ut blant totalt 14 søkere, som til sammen søkte om nærmere 120 millioner kroner.

LES MER HOS KAMPANJE (04/04/2019)

Lovutvalg vil innføre automatisert arkivering

I Norge har man rett til å kreve innsyn i den offentlige forvaltningens dokumenter. Denne uken har kulturministeren fått overlevert arkivlovutvalgets utkast til ny arkivlov. Utvalget foreslår å fjerne den 300 år gamle ordningen med journalføring og heller innføre automatisert arkivering. Hva som blir igjen av postjournalen er på dette tidspunktet usikkert. Lovutvalget foreslår også straff for såkalte arkivsyndere, og vil samtidig innføre sterke virkemidler for å disiplinere offentlige institusjoner som ikke gjør det de skal.

LES MER HOS JOURNALISTEN (04/04/2019)

Forslag om momsfritak slaktet

Medienes bransjeorganisasjoner slakter forslaget til momsfritak for elektroniske tidsskrifter. I forslaget har Skattedirektoratet tatt utgangspunkt i at fritaket skal ligge tettest mulig på det som gjelder for trykte tidsskrifter. Det stilles krav om at det må finnes en papirutgave, at tidsskrifter på nett må være nummererte, ha faste utgivelser osv. Forslaget er dermed fullstendig i strid med regjeringens mediepolitikk som oppmuntrer til digitalisering av mediene.

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/02/2019) 

Oppfordrer til varsling hos teknologiselskapene

Varslere har hatt stor betydning for avsløringene som har kommet om Facebook og Googles etiske overtramp og brudd på personvern. Nå har bevegelsen Fight for the Future laget en egen løsning som varslere i slike selskaper kan bruke for å si fra om forhold som ikke tåler dagens lys. SecureDrop skal gjøre det trygt å sende varsler til medier eller andre organisasjoner, og det er også lansert en kampanje for å få flere ansatte til å si fra. 

LES MER HOS GUARDIAN (20/02/2019)

The Barents Observer blokkert i Russland

Russland har blokkert tilgangen til avisen The Barents Observer som følge av at avisen ikke vil fjerne et portrettintervju med en homofil samisk mann. Det russiske medietilsynet påstår det er omtale av selvmord i intervjuet som står bak kravet om sletting. The Barents Observer publiseres på engelsk, russisk og nå også på kinesisk.

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/02/2019)

Schibsted og Viafree med samarbeid om videoannonser

Schibsted og Nent (MTG) skal samabeide om digitale videoannonser. Konkret går samarbeidet ut på at Schibsteds VGTV slår sammen en stor del av det digitale videovarelageret med gratistjenesten Viafree. De to mediehusene skal teste annonsesamarbeidet under våren, og det er særlig i tilknytning TV 3‑programmet Paradise Hotel. I dagens digitale videomarked er Youtube den store vinneren i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE (19/02/2019)

Vice legger ned Oslo-kontoret – nedbemanner globalt

Tre år etter at det internasjonale mediekonsernet Vice åpnet innholdsbyrået Virtue i Oslo, legges norgeskontoret ned. Konsernet skal kutte ti prosent av staben globalt, som innebærer 250 ansatte. Vice skal bestå i København, som blir det eneste kontoret i Norden. Disney investerte 400 millioner dollar i Vice i 2015, men skrev i november ned sin investering i 157 millioner dollar. 

LES MER HOS KAMPANJE (19/02/2019)

Kontakt mellom Trump-rådgiver Roger Stone og WikiLeaks

Spesialetterforsker Robert Mueller, som etterforsker russisk innblanding i presidentvalget i 2016, kan bekrefte kontakt mellom Trump-rådgiver og mangeårig venn Roger Stone, WikiLeaks og Guccifer 2.0 – et nettalias brukt av den russiske militære etterretningen GRU. Det melder CNN. Stone er tiltalt blant annet for å ha løyet til Kongressen og motarbeidet rettsvesenet i forbindelse med tilknytningen til WikiLeaks. Stone har nektet for å ha vært i kontakt med WikiLeaks angående lekkasjen av Hillary Clintons e‑poster. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/02/2019)

WikiLeaks i tvilsomt lys

Etterforskningen av Trump i forbindelse med anklager om samarbeid med Russland i valgkampen, har avslørt kontakt mellom en av Trumps nære rådgivere og WikiLeaks. WikiLeaks spilte en viktig rolle i det amerikanske valget da organisasjonen lekket en stor mengde av Hillary Clintons e‑poster. Underveis har det vært stilt spørsmål om lekkasjen kunne koples til Trumps valgkamp eller Russland forsøk på å påvirke valget. Etterforskningen skal også ha avslørt kontakt mellom rådgiveren og russisk etteretning.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS REUTERS (18/02/2019)

SV foreslår ny pressestøtte

SV vil foreslå en ny pressestøtteordning som bedre skal tilpasses digitale medier. Partiet vil ha en ordning som baserer seg seg antall redaksjonelle stillinger, i stedet for antall abonnenter eller opplag. Det innebærer at også gratisaviser kan få støtte. Den nye ordningen foreslås som et tillegg til dagens produksjonstilskudd, og skal ikke stille like strenge krav til det redaksjonelle innholdet.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/02/2019)

Barnebøker topperutlånslistene

90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker det siste halve året er barnebøker. Ifølge leder for Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, må lesekampanjen Sommerles få mye av æren. Det er en landsomfattende lesekampanje for barn, startet av Vestfoldbibliotekene i 2012, som gir poeng og premier. Statistikken omfatter utlån hos Bibliofil-biblio­tekene i Norge, som dekker 60 prosent av befolkningen.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (18/02/2019)

Robotjournalistikk ga MittMedia abonnementsvekst

Det svenske lokalaviskonsernet MittMedia har hatt stor suksess med sine robotjournalister. Med fokus på boligsalg, har robotjournalistikken sanket inn 1000 nye digitale abonnenter. Robotene spesialiserer seg på persontilpasset boligstoff fra nærområdet. Konserne produserer ukentlig rundt 480 slike saker. 

LES MER HOS DIGIDAY (15/02/2019)

Dårlige tider i NHST

Driftsregnskapet til NHST, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, endte med underskudd i 2018. Omsetningen falt, og det er annonseinntektene som svikter. Abonnementsinntektene økte med syv prosent. For Dagens Næringsliv og Morgenbladet kompenserer ikke økte brukerinntekter for fallet i annonseinntektene. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (15/02/2019)

Bedre resultat i Bonnier

Bonnier økte driftsresultatet med nesten 200 millioner i 2018, men den delen av selskapet som tjener mest penger er på vei til å selges. TV4 fikk et driftsresultat på 1,4 milliarder, men ble i 2018 avtalt solgt til Telia. Salget er under behandling hos svenske konkurransemyndigheter. Magasin- og ukebladdelen av Bonnier gjør det langt dårligere, og bokhandelkjeden Adlibris går med underskudd. Bonniers aviser har økt omsetningen, men kjøpet av lokalavisene i konkurstruede MittMedia i 2019 vil neppe gi pluss i regnskapet med det første. Bonniers sluttresultat i 2018 endte i minus.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER OM TV4 (15/02/2019)

Stor vekst i digitale brukerinntekter i Polaris

I siste kvartal av 2018 økte inntektene fra digitale abonnement hos Polaris økte med 44 prosent – til over 64 millioner kroner. Driftsinntektene endte på 405 millioner kroner. Totalt økte abonnementsinntektene med seks prosent, og de digitale abonnementsinntektene kompenserte for nedgangen i papirinntektene. I løpet av året fikk aviskonsernet mer enn 6000 nye abonnenter. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/02/2019)

Bloggnettverket United Influencers doblet resultatet

Den norske delen av markedsføringsbyrået og bloggnettverket United Influencers økte i fjor omsetningen, og endte med en nær dobling av resultatet – fra 1,2 millioner kroner i 2017 til 2,2 millioner i fjor. United Influencers har rundt 30 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Stockholm og Gøteborg. Selskapet representerer blant annet Sophie Elise.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (15/02/2019)

New York Times tar pause fra Snapchat

Storavisen New York Times har ikke publisert innhold på sin Snapchat Discover-plattform siden desember 2018. Avisen skal tilsynelatende ikke slutte å bruke Snapchat, men holder på å utvikle nye ideer for hvordan de best kan nå unge lesere med innholdet sitt på det sosiale mediet. CNN forlot Discover i 2017, men vendte tilbake til Snapchat med lanseringen av Curated Our Stories – et verktøy som lar mediehusene lage innhold basert på Snapchat-brukeres innlegg. Snapchat opplever ikke lenger brukervekst, men omsetningen går oppover. 

LES MER HOS DIGIDAY (15/02/2019)

Britisk utredning vil ha statsstøtte til lokale nyhetsmedier

En uavhengig utredning i Storbritannia anbefaler offentlig støtte for å redde nyhetsdekningen lokalt. Dame Frances Cairncross ble i fjor utnevnt av regjeringen til å utrede kvalitetsjournalistikkens framtid. I den ferske rapporten beskrives den elendige forfatningen britiske lokalaviser er i, og hvor viktig lokal nyhetsdekning er for demokratiet. I tillegg til subsidier og momsfritak anbefaler rapporten en gransking og regulering av Google og Facebooks dominerende posisjon i annonsemarkedet.

LES MER HOS GUARDIAN (14/02/2019)

Schibsteds digitale abonnementsinntekter tredoblet

Schibsted-avisenes inntekter fra digitale abonnement er tredoblet i løpet av fire år, melder konsernet. Samtidig viser kvartalsrapporten for 2018 at VG for første gang har passert en milliard i digital årsomsetning. Dermed er inntektene fra nett større enn fra papir. Også abonnementsavisene har økt de digitale inntektene sine. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES KVARTALSRAPPORTEN HER (14/02/2019)

EU enige om regler for opphavrett

EUs mye omtalte direktiv for opphavsrett på nettet blir nå trolig en realitet etter at EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs medlemsland kom til enighet denne uken. Målet har vært å sikre at opphavsrettshavere får betalt når fotografier, videoer, musikk osv. deles på nettet. Flere har hevdet at de nye reglene innebærer en form for sensur på nettet, da de i teorien kan fremtvinge teknologi som gjenkjenner innhold som er beskyttet av opphavsrett på sider som Youtube og Facebook – som dermed blir automatisk filtret vekk slik at videoplattformene slipper å betale. Det er særlig artikkel 13 som har skap debatt. Les mer om den her. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/02/2019)

Monster produserer ny norsk serie for Netflix

Netflix helfinansierer sin andre norskspråklige serie, Blodtur, og det er Monster som skal stå for produksjonen. Serien er i sjangeren horror, og skal bestå av seks ulike fortellinger. Manusforfatter bak norske Maniac, Kjetil Indregard, har utviklet serien sammen med regissører Atle Knudsen og Geir Henning Hopland samt det kreative teamet i Monster Scripted.

LES MER HOS KAMPANJE (14/02/2019)

EU-regler kan stanse redusert postombæring

EUs postdirektiv inneholder regler om at posten skal leveres ut fem ganger i uka, også i grisgrendte strøk: «The universal service guarantees, in principle, one clearance and one delivery to the home or premises of every natural or legal person every working day, even in remote or sparsely populated areas.» Direktivet er vedtatt av den norske regjeringen, og kan dermed skape problemer for planene om å halvere antall dager med postlevering – planer som truer lokalavisenes distribusjonen i distriktene. Den drastiske reduksjonen i postlevering, og forslaget om alternerende leveringsdager annenhver uke, har fått åtti avisredaktører til å signere et opprop som ber politikerne om å sikre avislevering i hele landet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER OM DIREKTIVET HER (21/11/2018)

KrF øker pressestøtten

Regjeringen har blitt enige med Kristelig Folkeparti om skissen til neste års statsbudsjett. KrF fikk gjennomslag for kravet om å øke pressestøtten, og gir fem millioner ekstra i produksjonstilskudd til mediene. Partiet gir også fem millioner ekstra øremerket samiske aviser.

LES MER HOS KAMPANJE (21/11/2018)

Facebook gir pengestøtte til lokal journalistikk

Facebook har fått stadig sterkere kritikk for sin rolle både når det gjelder politisk propaganda, brukerdata og svekking av avisenes annonseinntekter. Nå ser det ut til at selskapet vil forbedre imaget sitt ved å støtte lokal journalistikk i Storbritannia. Facebook gir 4,5 millioner pund til finansieringen av 80 “trainee”-stillinger i to år. De som blir ansatt skal dekke lokale nyheter på steder som har mistet lokalavisen sin. Hva som skjer når de to årene er omme, er usikkert. Facebooks inntekter i 2017 var på 40,6 milliarder dollar. Overskuddet kom på 15,9 milliarder. 

LES MER HOS GUARDIAN (20/11/2018)

Betalingsvilje på stedet hvil

Brukerbetaling er nå avisenes viktigste inntektskilde, og norske mediebrukere ligger høyt når det gjelder betalingsvilje, men en ny rapport fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) viser at betalingslysten ikke vokser videre. Rapporten er basert på en undersøkelse fra august i år, som også ble gjennomført i fjor. Resultatene viser at andelen som abonnerer på avis er den samme som i 2017, og blant de som ikke abonnerer er det liten betalingsvilje. Samtidig har norske aviser styrket seg som nyhetskilde, mens NRK og Facebook går noe tilbake. 

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Egmont mister Pondus og Lunch

Pondus-skaper Frode Øverli tar med seg den populære tegneserien til det nyopprettede Strand Forlag, startet av tegneserieagent Håkon Strand. Det skriver Dagens Næringsliv (betalt sak) Også Lunch blir med på flyttelasset. Strand har som agent representert både Frode Øverli og Lunch-skaper Børge Lund. 

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Innstramming av pressereglene i Det hvite hus

Det hvite hus har gjenopprettet CNN-reporter Jim Acostas presseakkreditering permanent. Samtidig er det nå bestemt at journalister ikke lenger får stille president Donald Trump oppfølgingsspørsmål uten tillatelse under fremtidige pressekonferanser. Tillatelsen må gis av enten presidenten selv eller hans medarbeidere.

LES MER HOS KAMPANJE (20/11/2018)

Disse får innovasjonsstøtte

Som en del av pressestøtten har Medietilsynet delt ut syv millioner kroner i innovasjonsstøtte. Støtten skal bidra til digitalisering i bransjen, og da særlig utvikling og innovasjon i lokale medier. Blant mottakerne er en rekke lokalaviser, men det er også gitt støtte til fellessatsinger i regi av bransjeorganisasjoner som LLA og MBL, og til NTB og Teknisk Ukeblad. 

LES MER HOS MEDIER24 (19/11/2018)

CNN-reporter får pressekortet tilbake – midlertidig

I konflikten mellom Det hvite hus og CNN har nå en dommer pålagt Det hvite hus å gi CNNs reporter tilbake plassen i presselosjen — men bare midlertidig, i påvente av rettssaken. CNNs reporter Acosta ble nektet adgang til presselosjen etter å ha stilt kritiske spørsmål til presidenten. CNN har derfor gått til sak mot Det hvite hus for brudd på presse- og ytringsfriheten. Andre medier, inkludert Fox News, har støttet CNN.

LES MER HOS JOURNALISTEN (19/11/2018)

NRK erstatter nyheter med underholdning

NRKs omlegging av programprofilen på radio vekker reaksjoner. Stadig nye flater med aktualiteter og nyheter ser ut til å bli byttet ut med underholdning eller lettere innhold. Nyhetsprogrammet «Her og nå» er på fredager erstattet av et humorprogram, samtidig som «Her og nå»-redaksjonen får pålegg om å sende stadig mere musikk. Nyhetsmagasinet «Ytring» på søndager er erstattet av et satireprogram. Begrunnelsen er en prioritering av aktualitetsprogrammet «Ukeslutt» på lørdager, som også inneholder stadig mer musikk. «Her og nå» lages av Tyholt-redaksjonen i Trondheim, og en av journalistene er nå bekymret for framtiden. 

LES KOMMENTAR HOS MEDIER24
LES OM OMLEGGING HOS MEDIER24
LES MER HOS AFTENPOSTEN (19/11/2018)

Pressestøtte til fem nye aviser

158 aviser får til sammen 313 millioner kroner i pressestøtte i år. Minerva, Vesterålen Online og Bladet Vesterålen får i år tilskudd for første gang, mens Vestlandsnytt og Setesdølen er tilbake på listen etter å ha vært ute av ordningen noen år. Vårt Land og Dagsavisen, som sammen med Klassekampen har vært de største tilskuddsmottakerne, får vesentlig mindre tilskudd i år på grunn av opplagsfall. Bergensavisen øker tilskuddet fra 25,1 millioner kroner til 29,2 millioner kroner.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS DAGENS NÆRINGLIV (19/11/2018)

NRK vil sette ut IT-driften

Fagforeningene i NRK er bekymret både for ansatte og for fremtidig kvalitet på IT-tjenesten når NRK nå planlegger å sette ut IT-driften eksternt. Ifølge NRKs teknologiplan skal alt som ikke er NRKs kjernevirksomhet vurderes for tjenesteutsetting. Fagforeningene er blant annet i tvil om NRKs flere tusen ansatte vil kunne få like rask IT-hjelp fra eksterne selskaper som de får i dag. Rikskringkasteren har i dag mellom 30 og 40 IT-ingeniører.

LES MER HOS JOURNALISTEN (19/11/2018)

VGTV satser på e‑sport

Harald Strømme har etter avgangen fra TVNorge bygget opp e‑sportselskapet Good Game, med turneringen Telenorligaen som høydepunkt. Nå skal VGTV sende finalen i turneringen live fra Lillehammer. E‑sport er spådd stor vekst de neste årene, blant annet i en Goldman Sachs-rapport om utviklingen i den nye sportsgrenen. 

LES MER HOS KAMPANJE
SE GOLDMAN SACHS’ PRESENTASJON HER (16/11/2018)

Mer FM-bråk i Oslo

Radio Metro har fått pålegg av både Medietilsynet og Nkom om å slutte med FM-sendinger som kan tas inn i Oslo. Bakgrunnen er at P4 og Radio Norge har bidratt til finansieringen av DAB-nettet mot at FM stenges helt i det attraktive Oslo-området. Daglig leder for Radio Metro, Svein Larsen, har engasjert stjerneadvokat for å kunne fortsette sendingene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (16/11/2018)

Facebook feilinformerte om valgpåvirkning

Facebook skal aktivt ha feilinformert om russisk innblanding i presidentvalget i USA. Ifølge New York Times uttalte Mark Zuckerberg seg mot bedre vitende da han i 2016 benektet russisk bruk av Facebook, ettersom selskapet allerede hadde samlet inn beviser om slik bruk. Facebook skal også ha brukt et PR-byrå til å «snakke ned» kritikere og konkurrerende selskaper. Informasjonen er basert på intervjuer med ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (16/11/2018)

Bekymret for kildevernet etter forslag om ny e‑tjenestelov

Forslaget til ny e‑tjenestelov har vakt reaksjoner i det norske pressemiljøet. Dersom Etterretningstjenesten får lagre metadata – f. eks innhold i e‑poster – i 18 måneder, vil det potensielt kunne føre til overvåking av journalister og deres kilder. Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag er bekymret for hvordan det nye lovforslaget vil påvirke kildevernet. For å få tilgang på innhold i en e‑post må E‑tjenesten ha godkjennelse fra en domstol. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (16/11/2018)

Færre nordmenn deler og liker nyheter i sosiale medier

Deloittes ferske medievaneundersøkelse viser at nordmenns nyhetsvaner i sosiale medier er i endring. Til tross for at andelen som oppgir sosiale medier som sin hovednyhetskilde øker – fra 10 prosent til 12 prosent av befolkningen –, ser man en nedgang av de som oppgir at de trykker «like» på nyhetsartikler. Også antallet som kommenterer på nyhetene går ned. Ifølge Deloitte-rådgiver Joachim Gullaksen vegrer mange seg for å dele meninger på sosiale medier ettersom reaksjonene i kommentarfeltet kan være harde.

LES MER HOS MEDIER24 (16/11/2018)

Senterpartiet vil forlenge FM-konsesjonene

Senterpartiet har i Stortinget fremmet et forslag om å la lokalradioene være på FM-nettet til 2031. Mediepolitisk talsperson i Sp, Åslaug Sem-Jacobsen, frykter at mange av lokalradioene ikke har råd til å gå over på DAB innen 2021, og partiet vil forhindre at flere stasjoner må legges ned. Forslaget får ikke støtte hos Arbeiderpartiet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (16/11/2018)

TV 2‑avtale kan svekke lokalkontorene

TV 2s lokalkontorer rundt om i landet har ventet i spenning på nye midler og stillinger etter at TV 2 inngikk sin avtale med staten, som innebærer 135 millioner i støtte. Men nå er skuffelsen stor etter at TV 2s ledelse har informert om at det må ansettes to ved hovedkontoret i Bergen for hver ny ansatt ved lokalkontorene, skriver Medier24 (M24+). Årsaken er at avtalen har en betingelse om at minst halvparten av de redaksjonelt ansatte skal ha sitt arbeidssted ved hovedredaksjonen i Bergen. Underliggende betyr det også at nye ansatte ved lokalkontorene vil kunne gå på bekostning av stillinger i Oslo. 

LES MER HOS ITROMSØ (15/11/2018)

25 000 avisabonnenter kan bli ofret

Medienes egne avisbud vil overta Postens utdeling av aviser i grisgrendte strøk via sitt felles distribusjonsselskap Helt Hjem. Det kommer frem i et kompromissforslag Mediebedriftenes Landsforening har spilt inn overfor samferdselsministeren. Utfordringen ligger i prislappen: Beregninger gjort av MBL viser at kostnaden blir rundt en halv milliard kroner årlig — som er like mye Posten vil spare på sin omstilling. Derfor foreslås det å kutte ut 15 prosent av de dyreste abonnentene – som tilsvarer rundt 25 000 –, i særlig spredtbygde strøk i Finnmark, Nordland og på Vestlandet. Finnmarken står i fare for å miste 4,6 millioner kroner i inntekter dersom budruten faller ut. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (15/11/2018)

Lisens erstattet av avgift i Sverige

I Sverige har nå Riksdagen bestemt at TV-lisensen skal byttes ut med en avgift på personnivå, som skal betales via skatteseddelen. I stedet for 2400 svenske kroner per husstand, skal hver svenske betale én prosent av inntekten sin — maksimum 1300 kroner per år – uavhengig av om vedkommende har TV eller radio. Personer med svært lav inntekt betaler redusert sats. På denne måten må også de som kun bruker SVT eller Sveriges Radio på nett betale for tilbudet. Også i Norge er det bestemt at lisensen skal bort, men det er ennå ikke klart hva den skal erstattes med. 

LES MER HOS KAMPANJE (15/11/2018)

Fox News støtter CNN

Nyhetskanalen Fox News er vanligvis en av president Trumps støttespillere, og er en av få nyhetsmedier han ikke skjeller ut for «fake news». Nå går Fox News aktivt ut og støtter CNN i saken om utestenging fra presselosjen i Det hvite hus. CNNs journalist Acosta ble fratatt tilgang til presselosjen etter å ha stilt kritiske spørsmål til presidenten. CNN valgte å saksøke presidenten og flere av hans rådgivere for brudd på grunnlovens regler om presse- og ytringsfrihet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (15/11/2018)

Bidrar pressestøtten til manglende digitalisering?

Redaktør Erik Waatland i Medier24 har i en kommentar kommet med kritikk av lokalavisenes manglende digitalisering og fortsatte satsing på papiravisen. Han mener de lener seg for mye på pressestøtten, som slik sementerer «døende forretningsmodeller». Waatland får svar fra Landslaget for lokalaviser, som viser til økonomitallene for norske aviser som Medietilsynet utarbeider. Disse tallene dokumenterer at 90 prosent av inntektene hos små lokalaviser kommer fra papirutgaven. Mediebedriftenes Landsforening svarer også på kritikken, og viser til avisenes store inntektsfall, til tross for økte digitale brukerinntekter.

LES WAATLANDS KOMMENTAR HER
LES LLAS SVAR HER
LES SVARET FRA MBL HER (10/10/2018)

Kommersiell riksdekkende radio i Sverige for første gang

Som siste land i Norden, fikk Sverige for første gang innført riksdekkende kommersiell radio i sommer. Det nye radiolandskapet består nå av tre nasjonale kanaler – som eies av Bauer Media, NRJ och NENT Group (MTG) – samt 35 regionale og lokale radiokanaler. De tre kommersielle selskapene står i tillegg bak 26 av de 35 lokale kanalene. Tidligere var den kommersielle radioen basert på et hundretalls lokale kanaler.

LES MER HOS NORDICOM (10/10/2018)

Tyske medier lanserer felles innlogging

En allianse av tyske medieselskaper lanserer i høst en løsning for felles innlogging, administrert av en stiftelse. Alliansen inkluderer kringkastere som Prosiebensat.1 og RTL, og mediehus som Spiegel og Süddeutsche Zeitung. Bakgrunnen er Facebook og Googles store innsamling av brukerdata, noe som skaffer dem store deler av annonsemarkedet. Det gjør det vanskelig for nasjonale medier å konkurrere. Alliansen håper å utvide samarbeidet til andre land i Europa. Her i Norge har Amedia fått med seg flere partnere rundt den felles innloggingsløsningen aID.

LES MER HOS DIGIDAY
LES MER PÅ STIFTELSENS HJEMMESIDE (09/10/2018)

Google stenger Google+ etter sikkerhetshull

Det sosiale nettverket Google+ ble aldri en stor suksess, og ble langt fra den konkurrenten til Facebook Google håpet på. Nå stenges nettverket ned etter syv år, samtidig som Google informerer om et sikkerhetshull som skal ha åpnet for tilgang til brukerdataene til en halv million brukere. Sikkerhetshullet skal ha eksistert i flere år, men ble først oppdaget i mars i år – uten at Google informerte brukerne om det – skriver Wall Street Journal.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/10/2018)

Google Home til Norge

I oktober lanseres smarthøyttaleren Google Home i Norge, noen uker etter lanseringen av Googles norske taleassistent. TV 2 er blant aktørene som implementerer eget innhold på via taleassistenten, og vil oppdatere sin tjeneste hver time med nyheter fra Nyhetskanalen. Gro Mette Moen i Forbrukerrådet understreker at Googles forretningsmodell baserer seg på persondataene vi gir fra oss, og råder folk til å tenke over konsekvensene det kan ha for familiens personvern.

LES MER HOS KAMPANJE (09/10/2018)

Telias kjøp av TDC/Get godkjent

Konkurransetilsynet har godkjent svenske Telias kjøp av norske TDC og Get. Mens TDC har kundene sine i bredbånd- og telefonimarkedet for bedrifter, er Get en stor TV-distributør og bredbåndsleverandør til private husholdninger i Norge. Konkurransetilsynet godkjenner kjøpet med begrunnelse om at Telia i liten grad konkurrerer mot selskapene det kjøper opp. Mens Telenor og Telia dominerer markedet for mobil, har ikke Telia hatt noen posisjon i markedet for fast bredbånd og TV. De mindre teleselskapene er ikke fornøyd med avgjørelsen, som de mener skaper et duopol i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE
LES OM SKUFFELSE HOS ICE HER (08/10/2018)

Faktisk skal hjelpe Facebook

Faktasjekk-tjenesten Faktisk.no skal nå også faktasjekke saker og nettsteder det lenkes til på Facebook. Faktisk.no har inngått et samarbeid med Facebook som gir tjenesten tilgang til Facebooks verktøy for å finne falske eller misvisende nyheter. På sin side vil Faktisk.no merke innhold som er feilaktig, hvis deres undersøkelser viser at det er tilfelle. Lignende tjenester i andre land samarbeider også med Faceboook. Bak Faktisk.no står VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Amedia og Polaris. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS FAKTISK.NO (08/10/2018)

Mediefeltet i statsbudsjettet

Her er hovedpunktene i regjeringens statsbudsjett på mediefeltet:

• Momsfritak for fagblader og e‑bøker fra 1. juli 2019, så sant ESA godkjenner fritaket. EU har nettopp åpnet for slike fritak, så det blir neppe et problem.
• 31 millioner mer til Filmfondet og mer til insentivordningen, noe filmbransjen omtaler som en kompensasjon av tidligere kutt i filmstøtten.
• Pressestøtten prisjusteres ikke – innovasjonsstøtten økes. Avisbransjen er skuffet, siden manglende prisjustering innebærer et reelt kutt, og forventningene til den nye kulturministeren var høye.
• NRK-lisensen økes med 61 kroner. Det betyr mindre penger å rutte med i 2019, siden påslaget er mindre enn prisøkningen, og NRK må kutte.
• Økte bevilgninger til formidling av litteratur. Tiltak som deltakelse på bokmessen i Frankfurt og formidling av barne- og ungdomslitteratur får mere penger.

DU FINNER HELE KULTURBUDSJETTET HER (08/10/2018)

Bloggernes bøker skaper diskusjoner om etikk

Både store og små forlag satser stort på bøker fra norske toppbloggere. Når bloggernes utleverende stil overføres til bokformat, oppstår det diskusjoner om de etiske prinsippene rundt utlevering av privatopplysninger om andre personer. Anniken Jørgensens bok Bare en natt til må nå redigeres i kommende opplag etter at Simen Auke, som ble omtalt i boken uten å vite om det på forhånd, forsøkte å få boken tilbakekalt. Boken gikk rett til topps på bestselgerlistene. Advokat Hans Marius ­Graasvold mener forlagene bør vedta etiske retningslinjer.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/10/2018)

Vekslende leveringsdager vil få omfattende konsekvenser

Flesteparten av lokalavisene som er avhengige av Postens distribusjon, mottar pressestøtte på grunn av lavt opplag. Disse avisene regnes for å være i en særlig krevende markedssituasjon. Det er foreløpig lagt opp til at Posten skal veksle mellom utleverings­dager fra uke til uke fra 2020. Det vil føre til at avisenes situasjon forverres ytterligere, mener medieforsker Sigurd Høst. Han mener avisene ikke vil klare å tilpasse seg et slikt system.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (04/10/2018)

Foreslår økning på 50 millioner til film i statsbudsjettet

Regjeringen foreslår en økning på 50 millioner kroner til film på statsbudsjettet for 2019. Det foreslås blant annet å øke rammen for tilskuddsordninger under NFIs produksjonspott med 30,9 millioner kroner. Av tilskuddet er 5,1 millioner kroner øremerket internasjonal satsing på dataspill. Det foreslås også å øke tilskuddet til insentivordningen for internasjonale produksjoner i Norge med 10 millioner kroner. I løpet av de siste fire årene har de samlede kuttene fra filmpotten utgjort omtrent 50 millioner kroner.

LES MER HOS RUSHPRINT (04/10/2018)

Utvalet var stort sett samansett av leiarar frå bransjen ein skulle greie ut støtteordningar for. Dét bukk-til-havresekk-prinsippet kan knapt overførast til andre bransjar og felt. Nokre vil meine at ein her finn forklaringa på at utvalet ikkje kjem med framlegg om innsparingar, men tvert om går inn for å plusse på omkring 800 millionar skattekroner. Samansetjinga har nok også sitt å seie for korleis utvalet diskuterer nøkkelomgrep som «samfunnsnyttig» og «kvalitet».

Demokratiet

Men om ein aksepterer den skildringa av stoda på feltet som låg i mandatet utvalet har arbeidd ut frå, og som utvalet sjølv har utpensla i til dels stor detaljrikdom, er ikkje talet på innsparte eller ekstra kroner eigentleg så viktig. Spørsmåla utvalet skulle svare på, kan i kortform gjerne formulerast slik: Korleis kan vi redde demokratiet slik vi kjenner det, og kva vil det koste?

Alt prinsipielt kultur- og mediepolitisk arbeid i Noreg har nemleg sidan tusenårsskiftet hatt grunnlag i utgreiinga av ytrings- og informasjonsfridomen som Francis Sejersted og utvalet hans laga. Det enda i 1999 med ei vellukka nyformulering av paragraf 100 i Grunnloven, endeleg vedteken i 2004. Her blei eigentleg eitt av fleire mogelege syn på demokratiet spikra fast: eit normativt syn som seier at det offentlege ordskiftet i ei «open» og «opplyst» ålmente er ein avgjerande viktig del av det. Og staten blir gitt ansvaret for at dette idealet er realisert.

Utvalet viser til den viktigaste teoretikaren på området «ålmenta og rolla ho spelar i demokratiet», Jürgen Habermas. I Süddeutsche Zeitung kommenterte han i mai 2007 spørsmålet om subsidiering av privateigde medium. Han vedgjekk at det var noko kontraintuitivt i det å skulle gripe inn overfor marknadskreftene i mediefeltet, ettersom det historisk nettopp var marknaden som skapte den kritiske pressa som kjenneteiknar demokratiske samfunn, lausriven frå og kritisk overfor staten.

Men på den andre sida, sa Habermas, er det også slik at marknadens økonomiske krefter kan kome til å øydelegge det samfunnsmessig verdfulle dei sjølv skapte: kritisk, solid informasjon til publikum. Om marknaden fører til tap av denne kvaliteten, er det snakk om det ein kallar marknadssvikt. Ein må «observere utviklinga på mistenksamt vis» og hugse at «ein marknadssvikt i denne sektoren har ikkje noko demokrati råd til».

Mangfald utan grenser

Mediesystemet er no prega av ei krise skapt av alle digitaliseringas trugsmål mot gamle forretningsmodellar. Oppgåva er å gjere systemet meir robust, betre tilpassa nye vilkår. Men alt i mandatet for utvalet merker ein at «mediemangfald» knapt er det største problemet: «Digitaliseringen av mediene har bl.a. ledet til at publikums tilgang til informasjon og ulike medier er større enn noen gang», heiter det der. «Publikum har større muligheter enn noen gang til å velge hvordan, hvor og når de vil ta i bruk ulike medier», blir det også sagt, om nokon skulle vere i tvil. Dette er i tråd med den erfaringa kvar og ein med smart mobiltelefon, nettbrett eller andre typar datamaskin har gjort: Her er mangfaldet så å seie utan grenser; alle tenkelege og utenkelege posisjonar i politikk, kultur og samfunnsliv er representerte.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland omgitt av medlemmene i Mediemangfaldsutvalet ved overleveringa av utgreiinga. (foto: Kulturdepartementet).

Det største problemet er, med eit visst unntak som eg snart kjem til, ikkje mangfaldet, det er kvaliteten. Ålmenta er som heilskap utan tvil «open», spørsmålet er om ho er «opplyst». Utvalet snakkar då også heile tida om «kvalitetsjournalistikk» og «samfunnsviktig journalistikk» og lar oss slik forstå at det også finst journalistikk som verken er samfunnsviktig eller av kvalitet.

Trugsmålet

Spørsmålet om diversitet er via eit eige kapittel, det tredje i utgreiinga. Det er velskrive og informativt og skil i tråd med aktuell medievitskapleg tenking på feltet mellom avsendar‑, innhalds- og bruksmangfald. Det første handlar om mangfald på eigarsida, det andre om eit mangfald av sjangrar og idéar, det tredje om i kor stor grad publikum faktisk gjer bruk av og slik realiserer mangfaldet dei står overfor.

Her ligg det eine reelle trugsmålet mot mangfaldet: At mediebrukarane sine frie val ender med at dei meir eller mindre isolerer seg frå kvarandre i mediemiljø der bodskapen og perspektiva i hovudsak er dei same frå alle kantar. Ekkokammer, kallast det. Gjer brukarane dette på kvar sin kant av meiningsspekteret, får ein ei ålmente som er sterkt polarisert, utan reell, «sanningssøkande» dialog på tvers. Nettet gjer dette til eit tenkjeleg scenario.

Men for det første er det over eit halvt hundreår sidan Paul Lazarsfeld og Elihu Katz viste at folk bur i nabolag og har familiar og vener som dei faktisk snakkar med, og at den einskilde følgeleg ikkje er heilt utlevert til kva media fortel om verda. For det andre er det i Norge gjort empirisk forsking ved Institutt for samfunnsforsking som konkluderer med at «ekkokammer» knapt finst her i landet.

Problemet er med andre ord igjen kvaliteten meir enn mangfaldet. Og gjer ein som dette utvalet, og ser det reelle «bruksmangfaldet» som det avgjerande, må tilsvarande «brukskvaliteten» vere avgjerande her. Med andre ord: Korleis skal staten bidra til at alle brukarane, heile publikum, faktisk får del i det kvalitativt beste av journalistisk og annan viktig, kunnskapsbasert informasjon som mediesystemet har å by på?

Det overordna

Utvalet formulerer i kapittel 3, på side 23, eit overordna mål: «Med sikte på å fremme en felles, åpen og opplyst offentlig samtale, bør staten legge til rette for at alle borgere kan bruke et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier.» Ein seier så det er viktig å inkludere brukarar på tvers av sosioøkonomiske skilje, at målet føreset avsendar- og særleg innhaldsmangfald, at det er plattformsnøytralt og at det peiker mot det viktige i tiltak som skal motvirke fragmentering og polarisering.

Alt dette er vel og bra. Men definisjonen av «kvalitet» og «samfunnsnytte» manglar, trass i at dei altså er nøkkelomgrep både i mandatet og i utgreiinga. På side 24 blir det direkte sagt at «kvalitet» – det som svarar til «opplyst» i paragraf 100 – ikkje er tatt med i målformuleringa «fordi det ikke bør være myndighetenes oppgave å avgjøre hva som utgjør kvalitet, men at dette i stedet bør overlates til den enkelte redaktør, og publikums eksplisitte vurderinger av innholdet og mer implisitte kvalitetsvurderinger gjennom faktisk bruk».

Folk som er vel kjende med til dømes Pressas faglege utval, snakkar altså som om «myndighetene», staten, var einaste tenkelege plassering av ei slik oppgåve. Alt som kjem ut av journalistikk frå «uavhengige» medium som har ein redaktør og som i prinsippet tar Ver Varsam-plakaten alvorleg, er etter utvalet si meining å rekne som kvalitetsjournalistikk.

Det er ikkje sikkert at alle brukarar vil vere samde med dette avsendarsynspunktet.

Sentralt i mandatet var vurderingen av hvordan statens økonomiske virkemiddelapparat bør innrettes, som det heter. Utvalget foreslår en rekke justeringer av eksisterende virkemidler, og en rekke nye. Av de som berører nyhetsmedier generelt er de viktigste:

• Utvidelse av momsfritaket til å gjelde også såkalte smale nyhetsmedier, og enkeltartikler
• Endring av produksjonstilskuddet, særlig for å styrke lokale medier
• Tidsbegrenset fritak for arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskap
• Forsøk med tilskudd til nyhetsmedier som er gratis for brukerne
• Egne ordninger for støtte til innovasjon og til samfunnsviktig journalistikk

I tillegg kommer justeringer av flere mindre ordninger, samt forslag som angår andre politikkområder – fra bibliotek og næring til forskning og utdanning.

Disse forslagene baserer seg på en analyse av en mediesituasjon preget av gjennomgripende digitalisering, forretningsmodeller under press, og informasjonsoverflod. Men bak der igjen ligger en vurdering av hva statens mål for mediemangfoldet bør være.

Hva er mediemangfold?

Det er mulig å argumentere for at mediemangfold er et gode i seg selv, men i norsk og europeisk mediepolitisk sammenheng er tanken at mangfoldet er en forutsetning for ytringsfrihet. Mediemangfold bidrar til å gjøre det mulig for oss å forme våre meninger basert på varierte informasjonskilder. Og det trenger vi for å ha et velfungerende demokrati. En slik forståelse ligger til grunn for arbeidet med Grunnlovens §100 om ytringsfrihet. Forståelsen rimer også godt med formuleringen av de faktiske mediepolitiske målene i dag. Mediemangfold er altså ikke egentlig et mål i seg selv, men et middel eller et steg på veien for å sikre reell ytringsfrihet.

Hvis en blar i tidligere offentlige utredninger om mediemangfold vil en se at de handler om to ting: eierskap og medieinnhold. NOU-en “Mangfold i media” fra 1995 har undertittel Om eierkonsentrasjon i massemedia, og ble levert av Eierskapsutvalget. Et ferskere eksempel er “Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte”, som inntil nå var den ferskeste gjennomgangen av pressestøtten i Norge. Der heter det at “mangfoldsbegrepet er tosidig og gjelder både mangfold i innhold (innholdsmangfold) og mangfold i eierskap (eiermangfold)” (NOU 2010: 14, kapittel 3.4).

Foto: Olav A. Øvrebøcb

Hvordan sikre at vi har mangfoldig medieinnhold — og at det når fram til brukerne?

Diskusjonene handler derfor om typer eiere og finansieringsformene mediene deres har, og om ulike faktorer som kan påvirke det disse mediene produserer og formidler. Tanken har vært at mangfold i begge disse to leddene er av det gode. Samtidig er det ikke gitt at det ene fører til det andre – altså at eiermangfold fører til innholdsmangfold. Likevel er det her debatten har befunnet seg. Satt på spissen ville en vært fornøyd med tingenes tilstand hvis det var mangfold på plass blant medieeierne, og i det som ble laget av nyhets- og aktualitetsstoff.

Borgerne, eller brukerne, har altså vært fraværende fra mediemangfoldsdiskusjoner. Vi som faktisk skal bruke informasjonsfriheten til å gjøre oss opp meninger, slik at vi kan delta i styringen av samfunnet, er ikke med. Om mangfoldet ble mottatt eller ikke, det har diskusjonene rett og slett ikke forholdt seg til.

Det er mange grunner til det. En åpenbar grunn er at det er vanskelig å se for seg en regulering i mottakerleddet som ikke griper langt inn i privatsfæren. I A Clockwork Orange, tvinges hovedkarakteren Alex til å se ekstreme voldsfilmer som et ledd i en eksperimentell behandling. Det er ikke slike bilder en ønsker at lesere av norske offentlige utredninger skal se for seg.

Borgerne inn i mediemangfoldsdiskusjonen

Men det er mulig å være opptatt av hvordan innholdsmangfoldet brukes, uten å underskrive på illegitim regulering. Det har Mediemangfoldsutvalget forsøkt på. I svaret på hva staten bør satse på som mål for mediemangfold, foreslås følgende formulering:

“Med sikte på å fremme en felles, åpen og opplyst offentlig samtale, bør staten legge til rette for at alle borgere kan bruke et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier.”

En slik tilnærming til mediemangfold krever stadig regulering på innholdsnivå, men det avgjørende er om dette innholdet blir brukt.

Tanken om å gi oppmerksomhet til den faktiske effekten av mangfold på denne måten er ikke noe utvalget har tatt ut av løse luften. Medieforskere har siden omkring årtusenskiftet vært opptatt av det som på engelsk kalles exposure diversity, som et tredje ledd av mangfold – etter avsender- og innholdsmangfold.

Amerikanske Philip Napoli og nederlandske Natali Helberger er to av akademikerne som har arbeidet mest med dette. I det siste er tanken også plukket opp av medieregulatorer, for eksempel av britiske Ofcom, som legger bruksmålinger til grunn for sine vurderinger av mediemangfold. På et mer generelt plan har også den ferske svenske offentlige medieutredningen et uttalt borgerperspektiv.

Det finnes ingen etablert norsk oversettelse av exposure diversity, men utvalget foreslår bruksmangfold. Bruksmangfoldet skal altså fange opp skillet mellom mangfold i innholdet som formidles, og mangfold i innholdet som faktisk mottas. Utvalget argumenterer for at denne dimensjonen av mangfold er særlig viktig i en tid med informasjonsoverflod:

“Tradisjonelt har mediepolitiske virkemidler hatt som mål å korrigere for en begrensning i antall medieaktører i ethvert marked, eller i antall medieaktører som når enhver borger. Det klassiske eksempelet er at tv-tilbudet fysisk har vært begrenset av knapphet på kapasitet i distribusjonsleddet. I et digitalt mediesystem er derimot knapphet erstattet med overflod. Med ny teknologi og forenkling av transnasjonal kommunikasjon, er i dag både avsender- og innholdsmangfoldet for norske borgere i utgangspunktet enormt.” (NOU 2017: 17, s. 21)

Utfordringene er dermed tydeligere plassert i brukerleddet. Det handler om hindre for tilgang (enten det er økonomi eller funksjonsnedsettelser), å kunne nyttiggjøre seg overfloden, og sortere mellom innhold av høy og lav kvalitet. Det er også i bruksleddet en kan vurdere graden av fragmentering av offentligheten. På overordnet nivå kan en for eksempel undersøke distribusjon av brukere mellom ulike avsendere eller innholdskategorier, og på individnivå kan en studere bredden i mediebruk over tid.

Denne treleddede forståelsen av mediemangfold, og vektleggingen av brukerne, får konsekvenser for utvalgets arbeid. Kunnskap om faktisk bruk blir sentralt. Helt konkret ledet behovet for slik kunnskap til at utvalget bestilte en større undersøkelse for å få ny innsikt i variasjoner i nyhetskonsum, og i ulike gruppers kunnskap om nyheter. Undersøkelsen ble gjennomført av en gruppe tilknyttet Trøndelag forskning & utvikling, og resulterte i en fyldig rapport sommeren 2016. Forskerne beskriver ulike typer nyhetskonsum (noen er nyhetssøkere, andre er såkalte unnvikere – og noen har lokal, mens andre har mer internasjonal orientering), og de beskriver det de kaller ulike mediedietter, altså hvilke ulike medier folk bruker (noen er pluralister og storkonsumenter av mange mediekilder, noen er tv-orienterte, og noen kalles de marginale). Rapporten framhever unge, minoritetsgrupper og nyhetsunnvikere som grupper der mange “befinner seg i en ‘demokratisk faresone’ som følge av begrenset konsum av harde nyheter, lav kunnskap og dermed lite deltakelse i dialog relatert til slike nyheter.”

Konsekvenser av brukerperspektivet

Utvalget bygger på denne rapporten, men også flere andre bestilte forskningsoppdrag, samt oppdatert statistikk og annen forskning (se oversikt). Til sammen danner dette grunnlaget for drøftelsene. Og brukerperspektivet får også, sammen med en oppmerksomhet rettet mot tematiske og geografiske områder som dekkes dårlig, konsekvenser for de konkrete forslagene:

• NRK bidrar til mediemangfold gjennom redaksjonell tilstedeværelse i hele landet, og gjennom en unik genrebredde. Men utvalget understreker også verdien av at den offentlig finansierte allmennkringkasteren forlenger sine funksjoner også i utformingen av nye tjenester, for eksempel ved at institusjonens personaliserte tilbud og øvrige tjenester på nye plattformer bidrar til at mediebrukerne blir eksponert for et bredt innholdsmangfold
• Relevansen av å fortsatt ha en gammeldags kringkastet tv-kanal som ligner på TV2s hovedkanal ligger særlig i at en slik kanal fremdeles er en viktig kilde for en stor gruppe mennesker – en gruppe som ikke aktivt konsumerer nyheter for eksempel gjennom avisabonnement
• Forsøk med støtte til gratis nyhetsmedier – for eksempel nettaviser – baserer seg på at slike kanaler har betydelig dekning blant de som i lavere grad aktivt oppsøker nyheter
• Spesiell støtte til medier som retter seg mot minoriteter er på lignende vis motivert av behovet for å nå slike grupper med innhold som omhandler norske forhold

Både enkeltforslag og helheten kommer til å bli gjenstand for kritisk offentlig debatt framover. Deretter skal regjering og storting ta over. Hva som blir gjennomført politikk gjenstår selvsagt å se, men brukerne har i hvert fall kommet i fokus i denne diskusjonen.

Han forteller om hvordan utgivere bukket under fordi de trykket prislister på kondomer, om tiltaler for blasfemi og sedelighetsbrudd, om pressesensur under andre verdenskrig og forslag om forhåndsgranskning av publikasjoner, som det heldigvis aldri ble noe av.

Foto: David Hall cb

Siste nytt? Et knippe svenske avisforsider.

Selv husker jeg at den fremvoksende svenske arbeiderbevegelsen systematisk utfordret trykkefrihetens grenser under pionertiden. Ved slutten av 1880-tallet ble samtlige ledende sosialdemokrater dømt til fengsel. August Palm, Hjalmar Branting, Axel Danielsson var noen av dem, alle redaktører og agitatorer. Lovbruddene var blant annet forargelsesvekkende oppførsel, ulovlig møtevirksomhet, spott mot riksdagen, majestetsfornærmelse, blasfemi og uberettigede beskyldninger mot myndighetspersoner.

Selve tittelen på Funckes artikkel er litt vel idealistisk. “Det fria ordet finner alltid en väg”. Som om det frie ordet er en selvstendig svevende ånd. Men kampen for ytrings- og trykkefrihet står aldri på egne ben, den er uløselig forbundet med kampen for demokrati og rettferdighet. Det er en stadig pågående dragkamp mellom ulike samfunnsinteresser. For noen er trykkefriheten en trussel, for andre selve luften vi puster i.

Avhengig uavhengighet

Det finnes ingen uavhengig riksbank. Og om den likevel vil kalle seg det, så må man minne om at dens rett til å fatte selvstendige pengepolitiske beslutninger hviler på riksdagsbeslutninger og det faktum at det finnes en majoritet for en slik ordning.

Det finnes ingen uavhengig forskning. Den frie forskningen er avhengig av at regjering og riksdag vil finansiere forskningen og holde fingrene av fatet når forskerne formulerer spørsmålene og når konklusjonene trekkes. Uten statens engasjement, økonomisk og som støtte for den frie forskningen som idé, ville dens forutsetninger ha vært radikalt annerledes og de frie forskerne ville ha blitt overlatt til andre, blant annet kommersielle, interesser.

Det finnes ingen uavhengig journalistikk. Den frie journalistikken forutsetter støtte fra en demokratisk opinion, fra politikere og partier som er rede til å slåss for den. Den frie debatten og en uavhengig granskning av makten og makthaverne er grunnlaget for et velfungerende demokrati. Man kan ikke tenke seg det ene uten det andre. Når det stilles spørsmål om hvorvidt staten, eller egentlig politikerne, skal blande seg inn, så er svaret at det må de. Men selvsagt ikke på hvilken måte som helst.

Alle fortellinger må fortelles

Grunnlovsfestet ytrings- og pressefrihet er nødvendige forutsetninger for demokratiet. Men ikke nødvendigvis tilstrekkelige for at resultatet skal bli et velfungerende demokrati. Vil man dra det enda lenger, så er heller ikke den formelle stemmeretten tilstrekkelig. Det er fullt mulig at store befolkningsgrupper likevel blir satt utenfor og er uinteressert i å delta i demokratiet. Fordi de ikke blir sett og ikke kommer til orde. Litt historie igjen. Da Axel Danielsson, Arbetets grunnlegger, kom til Malmö 1887 var byen hjemsøkt av både svinepest og kolera. I et kåseri om sin ankomst forteller Danielsson at det eneste han fikk tak i etter en lang jakt på et spisested, var en parkbenk, skyggen av et tre og byens liberale avis. I den avisen, skriver Danielsson, “der slakterbutikkene hadde sterk innflytelse, appellerte man i lederen til bystyret om å “kraftfullt gripe inn mot svinepesten”. Koleraen derimot var uhelbredelig og kunne medføre nedskjæringer i byens budsjett for syke og fattige.”

Arbetet og de andre sosialdemokratiske avisene ble opprettet for å fortelle om og gi arbeiderne en stemme. Selvsagt spiller det en rolle hvem som eier og driver aviser eller medier. Og det faktum at den gamle partipressen er død, endrer ikke på det forholdet. Mangfoldet i debatten opprettholdes overhodet ikke bare — eller engang i hovedsak — av lederskribenter og debattinnlegg. Det handler også om hvilke nyheter som formidles og hvilke som ikke formidles. Det spiller en rolle for den demokratiske samtalen hvilke interesser som eier mediene. Men også andre faktorer er viktige. For snart ti år siden undersøkte journalisten Kerstin Ekberg hvor i landet den svenske journaliststanden bodde. Det viste seg at mer enn halvparten av landets journalister bodde i Stockholm, og der bodde uforholdsmessig mange på Södermalm (Här bor journalisterna, Sim(o) 2007). De fleste journalistene, i likhet med de fleste politikere, bor i middelklasseområder. I innvandrertette forsteder og i typiske industrisamfunn bor det nesten ingen journalister og få politikere. Selvsagt påvirker middelklasselivet perspektivene, prioriteringene og måten å beskrive virkeligheten på.

Pressestøtte for mangfold

Den statlige pressestøtten ble innført i Sverige på begynnelsen av 70-tallet for å fremme mangfold i nyhetsformidling og opinionsdannelse og for å forhindre framveksten av lokale avismonopol. Støtten ble først og fremst rettet mot “nummer to-avisene”. Tanken var og er at et velfungerende demokrati forutsetter allsidig informasjon og opinionsdannelse, at alle historier blir fortalt og at alle borgere blir sett og kommer til orde på sine egne vilkår. Utgivervirksomhet har også en tung kommersiell side. Noen må være innstilt på å betale for det frie ordet. Erfaringene fra det gamle medielandskapet viser tydelig at de “frie markedskreftene” også på mediemarkedet har en monopolistisk tendens. Dagspressen ble finansiert først og fremst av annonseinntekter og nummer én-avisene, som nesten uten unntak var borgerlige aviser, genererte langt større annonseinntekter enn de sosialdemokratiske avisene. Det var delvis på grunn av politisk annonsering, det vil si at bedriftsledelsenes meninger samsvarte med de borgerlige avisenes og avisledelsenes meninger, men også på det forholdet, delvis overdrevet, at de borgerlige avisenes lesere hadde større kjøpekraft. Det hører nok også med til historien at arbeiderbevegelsen som aviseier tok på seg eller ble pålagt et public service-oppdrag. Som eier stilte arbeiderbevegelsen krav om at hver kommune og større by skulle overvåkes rettferdig og helst ha en egen lokalredaksjon.

Foto: Christer cbnd

Avisenes levebrød. Annonser i “Arbetet”, 1946.

Pressestøtten har spilt en viktig rolle for å fremme mangfold og konkurranse. Til tross for dette, så finnes det ikke lengre noen A‑presse og bare to fagforeningseide sosialdemokratiske morgenaviser igjen, Värmlands Folkblad og Piteå- Tidningen. De andre har, i den grad de finnes i det hele tatt, blitt overtatt av den borgerlige konkurrenten på stedet eller av andre forretningsorienterte aviseiere. Mangfoldet har mer eller mindre blitt redusert til et spørsmål om ulike lederspalter. Den gamle partipressen er for lengst erklært død og avismonopolistene innbiller seg gjerne at de kan opprettholde mangfoldet og en spennende demokratisk samtale helt alene. Hvilket de naturligvis ikke kan.

Det nye medielandskapet, da?

Det nye medielandskapet, da? Tja, spørsmålet er om den gamle morgenavisen, abonnert på og distribuert, fortsatt eksisterer om 10 år. Jeg tror ikke det.

Nå slåss også nummer én-aviser og monopolaviser, slik som løssalgspressen, for livet i cyberspace. Organisasjonene slankes som følge av hurtig fallende annonseinntekter. Virksomhet outsources og legges ut på anbud for å presse kostnader, og bemanningsbransjen har gjort sitt inntog i redaksjonene. I løpet av det siste tiåret har journalistene blitt 25 prosent færre og “gravende journalister” sjeldnere. Men kommunikasjonsmedarbeiderne på partikontorene har blitt flere.

Årsakene til dagspressens nedgang er at annonsepengene søker seg til andre medier, fortrinnsvis på nettet, men også at leserne vender pressen ryggen. Først og fremst de stadig yngre informasjonsforbrukerne har andre vaner enn å kaste seg over morgenavisen. Dagspressens utfordringer er selvsagt ikke nye. Allerede for et par tiår siden så man en voksende konkurranse om annonsepengene fra rendyrkede reklameblader og gratisaviser, hvis overskyggende publisistiske idé var og er annonser. Men den store revolusjonen og utfordringen kom med Internett og sosiale medier.

La oss begynne med de gode nyhetene. Internett medfører helt nye, grenseløse muligheter til å innhente nyheter, å debattere, knytte kontakter og til opplevelser. Nettet har dessuten klart demokratiske trekk.

Alle kan i prinsippet komme til orde, ja bli sin egen redaktør, formidle nyheter og skrive ledere. Det er billig, nesten gratis, å starte en blogg, å legge seg ut på Youtube, å twitre eller lage podcasts.

Men det er fortsatt dyrt å bedrive en systematisk nyhetsovervåkning og å skape god journalistikk. De dårlige nyhetene om nettet handler om mangelen på kvalitetssikring, at presseetiske regles settes til side og om nett-troll. Men også om maktkonsentrasjon, og et nytt avansert overvåkingssamfunn der informasjonen om livet vårt havner i hendene på private selskaper som Facebook og Google. Og de globale IT-selskapene får enorme inntekter som selvsagt sluses ut av land med høye skatter og velferdsambisjoner.

Politikkens ansvar

Det frie ordet lever fortsatt farlig. Ytringsfrihet og pressefrihet innskrenkes i land etter land. Også i Den europeiske unionen, i Polen og Ungarn og i kandidatlandet Tyrkia. Sosiale medier sensureres når totalitære regimer føler seg truet av demokratiske bestrebelser.

Ytrings- og pressefriheten må forsvares og nå som før er dette forsvaret verden over en uatskillelig del av den politiske kampen for demokrati og rettferdighet. Men også når og der grunnleggende demokratiske mål er oppnådd, kreves det politisk handling for å fremme mangfoldet og forbedre demokratiets forutsetninger.

I Sverige har pressestøtten eksistert og gjort nytte i nesten et halvt århundre, men i sin nåværende form har den utspilt sin rolle. Den må reformeres og bli til en mediestøtte tilpasset det nye medielandskapet. Forslagene om en framtidig mediestøttes utforming går blant annet ut på å innrette en støtte til kvalitetsjournalistikk, til «redaksjonell produksjon» uavhengig av distribusjonsform, basert på at en ansvarlig utgiver står bak og at man følger de etiske spillereglene, og på antallet midlertidig ansatte journalister og betalte opplag. Andre innspill tar sikte på å særlig støtte nasjonale medieaktører og å stimulere lokal nyhetsproduksjon og medienærvær.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan mediestøtten skal finansieres, er det en tiltalende tanke at nye medier som Google og Facebook gjennom beskatning får muligheten til å finansiere det fremtidige mangfoldet. Et prosjekt som krever initiativ i EU.

Som en bekreftelse på hvor vanskelig det er å finne frem til en modell som fungerer, har regjeringen nylig besluttet å forlenge Medieutredningen til den 31. oktober i år. Uten å vente på den konstaterer jeg at det er viktigere enn noensinne å gi public-servicevirksomheten i radio og TV reelle ressurser og ikke gi etter for dem som vil begrense utgiftene og mulighetene deres. En ting er sikkert, politikken slipper ikke unna sitt ansvar for det frie ord.