Som for eksempel nettforumene for moderne høyreekstreme, der interesserte kan laste ned bruksanvisninger på hvordan føre informasjonskrig. Den som tiltrekker seg over 10000 følgere får kalle seg “Übermensch Influencer”. Eller historien om Filippinene, der man åpenbart har “lyktes” med å skape en effektiv desinformasjons-arkitektur som er den perfekte støtte for president Dutertes voldsherredømme. Så er det selvsagt den russiske nett-troll-fabrikken og hybridkrigen i Ukraina…

Vi har hørt om så mye sånt nå at det virker gammeldags å bli forundret, enn si sjokkert, men det gjør likevel inntrykk å få alt dette på ett brett.

Reportasjer og familiehistorie

Pomerantsevs bok er satt sammen av en serie reflekterende reportasjer, møter med aktivister, journalister, medborgere, folk som på ulikt vis påvirkes av – eller påvirker – vår nye globale medievirkelighet. Forfatteren presenterer ikke én spisset tese, slik det er blitt vanlig i aktualitetsbøker. Det er en lettelse å slippe gjentakelsene og forenklingene som pleier å prege den sjangeren og gjøre det av med enhver leseglede. Her er ingen kulepunktlister med fiks ferdige løsningsforslag.

Et avgjørende grep som løfter boken er at Pomerantsev vever undersøkelsene av nåtiden sammen med sin egen families historie. Foreldrene var dissidenter i Sovjetunionen som havnet i KGBs søkelys, i en tid hvor ord var så mektige at bestemte bøker og tanker var forbudt, bare å oppbevare en ulovlig bok kunne sette hele familien i fare. Familien ble presset til å forlate hjemlandet i 1978 (forfatteren ble født året før), og slo seg etter hvert ned i London.

Kontrasten kunne ikke vært skarpere til den verden Pomerantsev utforsker 40 år senere. Ordenes og bildenes betydning er uthulet, alt er vridd og vrengt til det ugjenkjennelige. Den klare motsetningen mellom Vesten og Sovjetunionen i den kalde krigen er avløst av ullen uklarhet. I vestlige land er det ikke lenger noen følelse av at samfunnsutviklingen styres i en retning, enn si mot en bedre fremtid. Isteden ser vi oss nostalgisk tilbake og lar oss hisse opp av “sterke menn”.

Påvirkningsteknikker

Det er teknikkene for såkalt strategisk kommunikasjon i digitaliserte samfunn som sirkles inn. Alt og alle synes nå å være i full sving med påvirkningskampanjer, og dette er virkelig en global geskjeft. Twitter-brukeren du går i klinsj med kan i virkeligheten være en falsk profil, del av et “botnet” som gjetes av en “bot herder” i Nisjnij Novgorod. Ja, sånne finnes, firmaet var på en og samme tid engasjert i å produsere memes for tyske høyreekstreme, drive kampanje for en eskortetjeneste i Dubai og angripe russiske opposisjonelle.

Den teknologiske forutsetningen er naturligvis de “sosiale” mediene, der budskap kan målrettes til stadig mer finsiktede grupper. Resultatet er en oppsplintret offentlighet der meningsdannelsen blir stadig mer uoversiktlig. En av kampanjesjefene i Brexit-leiren forteller at annonsene som mobiliserte velgere mest effektivt, var rettet mot folk som var opptatt av dyrs rettigheter. Vote Leave hevdet i sine annonser at EU var slem mot dyr, bl.a. fordi spanske bønder som avlet opp okser til tyrefekting mottok EU-støtte. Dyrevern-forkjempere er ikke nødvendigvis mot innvandring, som var et av de andre kampanjetemaene, men det er ikke noe problem når du sender ulike budskap til de forskjellige målgruppene. Med en befolkning på 20 millioner trenger du å spre om lag 70 budskap i sosiale medier, mente Brexit-strategen.

Russerne var først ute

Pomerantsevs første bok Nothing Is True and Everything Is Possible inneholder reportasjer og analyser fra forfatterens år som tv-produsent i Russland, og legger grunnlaget for mye av analysen her. Historien om nett-troll-fabrikken i St. Petersburg er kjent for de fleste i grove trekk, men får fornyet aktualitet når den leses i sammenheng med bokens øvrige reportasjer. Selv om vi ikke burde har vi vent oss til tanken på at russerne med sin “politikk-teknologi” faktisk gjorde det de kunne for å påvirke valgkamp og offentlighet i USA. Blant “teknologiene” er å skape mest mulig forvirring og usikkerhet ved å underminere fakta og sette grupper opp mot hverandre (målrettede annonser og falske profiler er som skapt for dette).

Skal en forstå russiske påvirkningsforsøk i andre land, må en også huske at det å blåse opp egen betydning er en viktig del av det. Russerne er meget fornøyd med store oppslag om de forskjellige operasjonene – slik forsterkes nettopp den usikkerheten og uklarheten de forsøker å skape. Er dette en ekte kampanje eller kan russerne stå bak, spør vi oss. Er i det hele tatt noe det det gir seg ut for å være? Og dette gjør det i neste runde lettere å mistenkeliggjøre protestbevegelser mot autoritære regimer – for er ikke egentlig de også bare “fake”, satt i verk av USA og Vesten?

Pomerantsev innser at russerne ikke var et særtilfelle, som han hadde trodd. De har først og fremst vært tidlig ute. Forfatteren forlot Russland og flyttet tilbake til London i 2010 fordi han ikke orket mer av at “ingenting var sant og alt var mulig”, orket ikke å navigere gjennom Putin-regimets tåke av desinformasjon. Noen år senere finner han ut at Storbritannia og resten av verden begynner å ligne Russland: Han ser seg omgitt av en “radikal relativisme som impliserer at sannhet ikke kan finnes, fremtiden løser seg opp i vemmelig nostalgi, konspirasjoner erstatter ideologi”…

Mottrekk

Forfatteren lar leseren trekke egne konklusjoner, men arbeider seg også frem mot noen erkjennelser. Når offentligheten er blitt så uoversiktlig, må økt transparens bli et åpenbart krav. Det må bli mulig for den enkelte borger å forstå hvorfor hun blir utsatt for én type budskap og ikke andre, hvordan målretting foregår, hva som avgjør hvordan visse budskap “går viralt”, og så videre. Polarisering må møtes med brobygging. I en nylig publisert kommentar i The Guardian har Pomerantsev utdypet dette ytterligere.

Offentlighet og demokrati er altså bokens underliggende tema og forfatterens anliggende. Eller mer presist, hvordan en fungerende offentlighet forutsetter at spillereglene er kjent og respektert, og hvordan de siste 20 årenes utvikling har ført oss stadig lenger vekk fra dette idealet. Nettopp derfor blir Sovjet-dissidentenes erfaringer, foreldrenes erfaringer, som Pomerantsev hele tiden utdyper og bearbeider, så viktige og effektive, som et anker for hele boken.

To lysglimt

Med en så mørk tone fra begynnelse til slutt er det fristende å trekke frem to av årets mest oppsiktsvekkende sosiale bevegelser som mulige eksempler på en mer håpefull utvikling.

I Hongkong har en særdeles oppfinnsom folkebevegelse utviklet seg i protest mot Kinas stadig tydeligere forsøk på å ta all makt over territoriet. Det kinesiske regimet er naturligvis i “teten” når det gjelder utnyttelse av teknikkene Pomerantsev beskriver, likevel har demonstrantene hele tiden klart å finne effektive mottrekk. Ledelsen arresteres? Da avskaffer vi ledere. Politiet angriper? Vi forsvinner og dukker opp et annet sted (meget lesverdig fremstilt på bloggen Idle Words).

Hongkong-bevegelsen minner faktisk ikke lite om en moderne versjon av den kalde krigens dissidenter, med sine klare og prinsipielle krav om ytringsfrihet og demokrati.

Den andre bevegelsen er de ungdommelige klimaprotestene “Fridays for Future”. De har imponert i organisasjonsevne, størrelse og utholdenhet, men det som har slått meg spesielt er hvordan de i manipulasjonens og konspirasjonenes tid har holdt seg konsekvent til et klart, faktabasert budskap: Lytt til klimaforskningen. Kanskje ligger det i dette en innebygd, oppdemmet protest mot alt det Pomerantsev har funnet av destruktiv relativisme og nostalgi, ytterligere forsterket av at budskapet fremføres i gater og på plasser, i det åpne offentlige rommet hvor demokratiet trives best.

Flere får nyheter fra sosiale medier enn fra papiravisen i USA

En av fem amerikanere sier at de ofte leser nyheter via sosiale medier, mens 16 prosent svarer de ofte leser nyheter i papiravisen. Det er første gang sosiale medier går forbi papiravisen. Det viser en undersøkelse gjennomført av Pew Research Center. TV er fremdeles den mest populære plattformen for nyheter i USA. Halvparten av befolkningen sier de ofte ser nyheter på TV. I Norge er avisene – nett og papir – den klart viktigste nyhetskilden. 

LES MER HOS PEW RESEARCH CENTER (12/12/2018)

Verizon går motsatt vei av AT&T

Mens AT&T kjøper Time Warner og Telia kjøper TV-kanaler, ser det ut til at telekomselskapet Verizon går motsatt vei. Verizon kjøpte AOL i 2015 og Yahoo i 2016, og skulle skape en konkurrent til Google og Facebook innen annonsering på nett. Nå er verdien på selskapene nedskrevet med 50 prosent, og Verizon skal igjen konsentrere seg om telekomvirksomheten. AT&T og Verizon er USAs to største selskaper innen telekom, med felles opprinnelse i Bell Telephone Company. 

LES MER HOS KAMPANJE (12/12/2018)

Google-sjef grillet i Kongressen

Google-sjef Sundar Pichai måtte i tre timer tirsdag svare på kritiske spørsmål fra amerikanske kongressmedlemmer. Hovedfokuset lå på Googles behandling av persondata, og bekymringer for hvordan Google beskytter og lagrer alt de vet om oss. I tillegg stilte republikanske representanter spørsmål om aktiviteter hos Google som de mener er venstrevridde – blant annet tiltak for å øke stemmeandelen i den latinamerikanske befolkningen.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES ENDA MER HOS NEW YORK TIMES (12/12/2018)

Brukte millionbeløp på Facebook-reklame for Brexit

Den siste uken har den britiske regjeringen brukt rundt 100 000 pund – godt over én million kroner – på Facebook-reklamer som støtter opp om Brexit-avtalen. Annonsene bruker emneknaggen #BackTheBrexitDeal og lenker til en offisiell regjeringsside med informasjon om avtalen. Dette skjer samtidig som en spesialkomité i det britiske parlamentet har beslaglagt dokumentasjon av Facebooks interne kommunikasjon rundt behandling av persondata.

LES MER HOS THE GUARDIAN (12/12/2018)

Bonniers ansatte fikk gjennomslag for sluttpakke

Etter flere uker med harde forhandlinger ble det klart at Bonniers ansatte i Norge får både økonomisk kompensasjon og karriereveiledning når selskapet snart avvikles. Ifølge Bodil Gilje i Bonnier Medias redaksjonsklubb har uvissheten de siste ukene vært en tøff påkjenning for de ansatte. Tilbudet om sluttpakker kom i siste sekund, og Gilje er kritisk til måten selskapets avvikling har vært gjennomført på. De som blir med videre skal i tiden fremover jobbe tett med Bonnier i Danmark.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (12/12/2018)

Ny kuttrunde for NRK

Høy prisvekst for sportsrettigheter og annet videoinnhold, kombinert med mindre økning i lisensavgiften enn NRK ba om, fører til at rikskringkasteren må gjennom en ny kuttrunde. For å oppnå budsjettbalanse må NRK spare inntil 130 millioner kroner neste år. Det tilsvarer mellom 50 og 70 årsverk. Årlig slutter mellom 150 og 200 personer i NRK, og del av løsningen blir å redusere inntaket av nye ansatte. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/12/2018)

Kinas reise mot global dominans i mediemarkedet

The Guardian har publisert en omfattende artikkel som tar for seg Kinas reise mot global dominans i mediemarkedet. I Beijing gjøres det en rekke oppkjøp av mediehus, og utenlandske journalister får høre at de skal «fortelle Kinas historie riktig» – alt som en del av en global, enormt ambisiøs propagandakampanje med stor spennvidde. Mens vestlige journalister må hanskes med budsjettkutt og nedskjæringer på hjemmebane, kan China Global Television Network friste med konkurransedyktige lønninger og splitter nye kontorer. Kina tilbyr også internasjonale journalister reiser og akademisk grad i kommunikasjon – helt kostnadsfritt. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (07/12/2018)

Hvorfor nyheter tilpasset unge ikke er en suksess

Digiday ser på forretningsmodellen for nettsteder med nyheter tilpasset årtusengenerasjonen – med BuzzFeed, Mic (nettopp nedlagt) og Mashable som kjente merkenavn. Denne typen nyhetstjenester på nett, med mye bruk av video, er basert på mest mulig «buzz» i sosiale medier, men har problemer med å overleve økonomisk. Til tross for til tider prisbelønnet journalistikk, sliter nyhetstjenestene med å beholde brukerne sine. Også i Norge ble det opprettet flere nettsteder av samme typen, hvor deling i sosiale medier skulle skaffe annonse- og sponsorinntekter, men de er stort sett borte alle sammen. 

LES MER HOS DIGIDAY (07/12/2018)

Skremmende avsløringer om Facebook

En spesialkomité i det britisk parlamentet beslagla nylig dokumentasjon av Facebooks interne kommunikasjon rundt behandling av persondata. Og det er skremmende lesning. E‑poster viser både at Facebook vurderte å selge folks persondata til høystbydende, at selskapet har lastet opp telefon- og meldingslogger fra Android-telefoner og har overvåket nettrafikk på iphoner og brukt informasjonen til å stanse konkurranse fra andre selskaper. Facebook har også gitt utvidet tilgang til venners persondata – etter at de erklærte sikkerhetshullet fikset – til store selskaper.

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS DIGI.NO (07/12/2018)

Negativ medieutvikling i Ungarn

I Ungarn er hundrevis av regjeringsvennlige medier blitt samlet i én stiftelse, som nå skal unntas fra Ungarns konkurranselover. En rekke selskaper, med eiere som er lojale mot statsminister Orban, har donert sine medier til stiftelsen – blant annet omfatter dette alle de regionale avisene. Ungarn har tidligere fått kritikk fra EU for manglende mediemangfold og ytringsfrihet, på grunn av medielover som gir myndighetene stor kontroll.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS NEW YORK TIMES (06/12/2018)

EU dobler budsjettet i kampen mot falske nyheter

Ifølge EU-kommisjonen skal EU bruke 5 millioner euro – ca 48 millioner kroner – til å bekjempe desinformasjon og falske nyheter i 2019. Dagens budsjett er på 1,9 millioner euro. Det utvikles også en såkalt hurtigalarm som i sanntid skal varsle om desinformasjonskampanjer. Bakgrunnen for støtteøkningen er blant annet bekymringer for russisk innblanding, særlig i forbindelse med valget av nytt EU-parlament til våren. EU har også startet et samarbeid med Facebook, Google, Youtube og Twitter, som månedlig skal sende EU-kommisjonen rapporter om hva de gjør.

LES MER HOS MEDIER24 (06/12/2018)

Ny avismåling på vent

Den nye målingen som skulle samordnede nettmålinger og spørreundersøkelser, og slik gi bedre lesertall for norske aviser på nett og papir, har støtt på problemer. Målingen er et samarbeid mellom Kantar TNS og Comscore og skulle vært klar med nye tall i mars i år. Men foreløpig inneholder den nye statistikkportalen bare intervjubaserte resultater fra undersøkelsen Forbruker & Media. Comscore-delen har måttet løse flere problemer, noe som gjør at nye tall ikke blir klare før utpå høsten.

LES MER HOS JOURNALISTEN (08/08/2018)

Hegnar Media med nytt underskudd

Hegnar Media, som gir ut Finansavisen og Kapital, har gått med et samlet underskudd på vel 200 millioner NOK siden årtusenskiftet. 2017 ble intet unntak. Årets underskudd kom på vel ti millioner, som er på linje med resultatet i 2016. Hegnar Media eies av investeringsselskapet Periscopus, som igjen eies av Trygve Hegnar og barna hans. Hegnar-familien eier nå også ABC Nyheter, som ble kjøpt fra Telenor i 2017.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (06/08/2018)

Civita med mest gjennomslag i mediene

Norge har flere politiske tenketanker som deltar i den offentlige debatten og ønsker å nå fram med sine analyser og synspunkter. Klassekampen har undersøkt hvilke av dem som når mest gjennom i mediene, og slår fast at Civita er klart mest sitert. Civita er en tenketank som fremmer borgerlige, liberale ideer, og har vært sitert mer enn 19 000 ganger siden januar 2014. Nummer to er den sosialdemokratiske tenketanken Agenda, med vel 9 000 siteringer.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (06/08/2018)

Ny strømmetjeneste skal vise La Liga og Serie A

Sportsrettighetsselskapet IMG lanserer denne måneden en ny strømmetjeneste som skal vise fotballkampene i den spanske og italienske toppligaen. IMG pleier vanligvis å selge og formidle sportsrettigheter, men har nå valgt å kjøpe rettighetene selv og distribuere via strømmetjenesten Strive. I Norge har MTG hatt rettighetene til La Liga og Serie A de siste årene.

LES MER HOS KAMPANJE (06/08/2018)

Spillbransjen tjener milliarder på forundringspakker

De største spillselskapene i verden har den siste tiden tjent godt på salg av såkalte forundringspakker; digitale pakker som inneholder diverse belønninger til bruk i data- og konsollspill. Spillselskapet Electronic Arts, som står bak Fifa-spillene, har tjent milliarder på pakkene. De inneholder spillekort med diverse fotballspillere, som kan brukes i fotballkamper og turneringer i Fifa-universet. I flere land anser man nå disse pakkene som pengespill og gambling, ettersom man betaler for noe man ikke vet hva inneholder.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (06/08/2018)

Bloggnettverket United Influencers med overskudd

Markedsføringsbyrået og bloggnettverket United Influencers Norge gikk med overskudd for første gang i fjor. Selskapet tilbyr samarbeid og markedsføring via sine tilknyttede influencere, som består av bloggere og andre internettprofiler. Sophie Elise Isachsen og Caroline Berg Eriksen er blant profilene. United Influencers har nylig inngått en avtale med hovedeier av Elle, franske Lagardère Active. Visjonen er blant annet å knytte de norske profilene til globale annonsører.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (03/08/2018)

Apple verdt 1 billion dollar

Som første amerikanske selskap har Apple nådd en børsverdi på en billion dollar (1000 milliarder). Den økte børsverdien henger sammen med Apples overskudd i andre kvartal 2018 på 11,5 milliarder dollar. Men både Amazon og Google-eieren Alphabet ligger rett bak, med markedsverdier på rundt 900 milliarder dollar.

LES MER HOS DIGI
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (03/08/2018)

Foto: atmtx cbnd

Apple nyter nå en børsverdi på 1 billion dollar.

NRK mener DAB er hovedårsak

De lave lyttertallene for radio i sommer har gitt DAB-debatten nytt liv, og diskusjonen rundt årsaken til at færre lytter på radio har gått fram og tilbake. Nå er NRKs radiodirektør klar på at overgangen til DAB er hovedårsaken til lyttersvikten. Han sier til Dagbladet at det tar lengre tid enn forventet å få lyttingen opp på gammelt nivå.

LES MER HOS KAMPANJE (03/08/2018)

Google med planer om sensurvennlig søkemotor i Kina

Google skal ifølge flere kilder være i ferd med å utvikle en ny søkemotor, med kodenavnet Dragonfly, som tilfredsstiller kinesiske myndigheters krav om innsyn. Dette vekker sterke reaksjoner, blant annet hos Amnesty og blant Googles egne ansatte. I 2010 flyttet Google den kinesiske utgaven av søketjenesten til Hong Kong for å omgå kinesiske krav om sensur, men også på grunn av omfattende dataangrep. Nå ser det ut til at teknologiselskapet igjen prøver å tilby søkemotor i det kinesiske markedet.

LES MER HOS DIGI (03/08/2018)

Propaganda i sosiale medier øker

I en ny forskningsrapport fra universitetet i Oxford dokumenteres det at sosiale medier brukes stadig mer til politisk propaganda. Automatiserte meldinger fra falske kontoer, lik de som ble funnet i forbindelse med presidentvalget i USA og Brexit-avstemningen i Storbritannia, tas i bruk i stadig flere land for å manipulere folkemeningen og påvirke valg. Forskerne har funnet slik bruk i 48 land i 2018.

LES MER HOS DAGBLADET (02/08/2018)

Strømming av lydbøker i full vekst

Mens boksalget har fått en treig start i 2018, fortsetter strømmemarkedet for lydbøker å vokse. Den største aktøren, Storytel, nærmer seg 100 000 abonnenter i Norge. Cappelen Damm eier halvparten av Storytel. Også lydbokstrømmetjenesten Fabel, som drives av Lydbokforlaget, opplever stor vekst. I løpet av det siste året har antallet abonnenter økt med 250 prosent.

LES MER HOS NRK (02/08/2018)

Annonsevekst for papiravisene i Storbritannia

En økende motvilje til å plassere annonser hos Facebook og Google som følge av blant annet spredningen av falske nyheter, er blant årsakene til at printannonsemarkedet i Storbritannia nå øker. Det er tabloidavisene, som The Sun og Daily Mail, som i særlig grad merker veksten. Hos kvalitetsavisene, deriblant The Times og The Guardian, sank annonsemarkedet med kun 0,3 prosent, som er det beste kvartalsresultatet på syv år.

LES MER HOS THE GUARDIAN (01/08/2018)

Mulig ny russisk valgpropaganda på Facebook

Facebook mener å ha avdekket en ny propagandakampanje som kan være et forsøk på å påvirke kongressvalget i USA. Innholdet har likhetstrekk med kampanjen rundt presidentvalget, hvor falske kontoer ble sporet tilbake til Russland. En rekke kontoer og nettsider er blitt fjernet både fra Facebook og Instagram på grunn av mistanken.

LES MER HOS MEDIER24 (01/08/2018)

Verdens største plateselskap til salgs

Mediekonsernet Vivendi vil dele opp og selge opp mot halvparten av Universal Music Group, som er verdens største plateselskap. Universal Music er også størst i Norge. Universal kjøpte blant annet opp konkurrenten EMI i 2012. Universal Music er Vivendis største inntektskilde og står for 45 prosent av inntektene og 70 prosent av overskuddet i det franske mediekonsernet. Plateselskapet har blant annet artister som Drake, Taylor Swift og Eminem i stallen.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS BLOOMBERG
LES MER HOS BILLBOARD (01/08/2018)

Disneys kjøp av Fox i boks

Aksjonærene i Disney og 21st Century Fox har nå vedtatt salget av Fox sin underholdningsdivisjon til Disney. Comcast kastet seg tidligere i år inn i budkampen, og sørget for at Disney måtte høyne sitt opprinnelige bud på det Murdoch-eide selskapet. Etter salget beholder Murdoch-familien fortsatt flere TV-nettverk, blant annet Fox News og Fox Sport.

LES MER HOS THE WRAP
LES MER HOS VARIETY (30/07/2018)

Klar nedgang i boksalget i 2018

Ferske månedstall fra Forleggerforeningen viser at boksalget har falt betydelig i løpet av første halvår 2018. Omsetningen av skjønnlitteratur har falt med 13 prosent sammenlignet med fjoråret, mens det totale boksalget har gått ned 8 prosent. Størst nedgang var det i mai måned. Ifølge Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen leser storleserne i alderen 25 til 39 år mindre enn før. Han tror bruk av sosiale medier og videoinnhold kan føre til økt tidspress i befolkningen. Sjef i Cappelen Damm, Tom Harald Jenssen, frykter nå en lengre nedgangsperiode.

LES MER HOS NRK (30/07/2018)

Også Twitter raser på børsen

Dagen etter Facebooks børsfall på 20 prosent, opplevde Twitter tilsvarende fall. Felles for begge selskap er at de har lagt fram resultater som viser mindre brukervekst enn forventet. Dette kan ha sammenheng med at både Facebook og Twitter har slettet millioner av falske kontoer, og strammer til for å hindre bruken av slike kontoer i framtiden. Men for Amazon peker pilen motsatt vei, med en historisk høy aksjekurs etter framlegging av resultater for andre kvartal 2018.

LES OM TWITTER HER
LES OM AMAZON HER (30/07/2018)

Bak faktisk.no finner vi organisasjoner som VG, NRK, Dagbladet, TV 2 og Schibsted. Det er også støttet fra universiteter, IBM og andre. Det er viktig at maktpersoner ikke slipper unna med løgn, og denne typen faktasjekk er det ikke mulig å automatisere ennå. Kanskje aldri.

Dermed er nok en koalisjon på tvers av organisasjoner en god idé.

Faktisk.no sjekker om relevante påstander som ytres i det offentlige rom stemmer. Slik faktasjekking krever et sett med kriterier oppfylt for å kunne komme til en konklusjon, for eksempel kan de ikke sjekke påstander om fremtiden, preferanser (ideologiske, religiøse, etc.) eller påstander som ligger utenfor vitenskapen (hva satt i gang the Big Bang? Eller P vs NP), eller som ikke er dokumentert (hvis et tre faller i skogen..) eller ellers hemmelig(-stemplet). Det er ikke lett.

Men det skal bli verre.

Se på dette:

Nå kan både lyd og bilde kapres, slik at lyd og bilde av mennesker som det finnes passe mengde video med ok kvalitet av, kan syntetiseres til å si hva som helst.

Om noen år kan vi altså se for oss at sannhetsgehalten i hva som sies ikke alene er vanskelig, vi må også avgjøre om noe faktisk ble sagt i det hele tatt. Hva gjør vi når Erna Solberg sier på TV at vi skal (eller ikke skal) skyte flere ulv, melde oss inn/ut av EU, bombe (sett inn land)? Putin annonserer sin støtte/trussel mot Nord-Korea? Trump annonserer TrumpCare, en gratis helseforsikring for alle amerikanere etter nordisk modell?

I polariserte samfunn, der vi alle sitter i vår egen boble og får bekreftet hvem som er de gode og onde etter eget velbehag, kan dette skape alvorlige problemer. Det er mange psykologiske prosesser som lurer oss til å beholde våre eksisterende overbevisninger (confirmation bias, status quo bias, Negativity Bias, etc). Mange av oss er allerede inni den boblen.

Illustrasjon fra Thies et al. paper som beskriver metode for ansiktsoverføring.

Vi kommer selvsagt til å få bedre programvare til å analysere video for juks, slik vi har for fotofikling, men her havner vi i et evig kappløp vi ikke kan garantere at offentligheten og journalistikken kommer til å vinne. Det kan bli en gal gal verden.

Ennå er denne teknologien såpass umoden at det ikke er vrient å se at noe er galt. Det er dog rimelig å forvente at dette blir vanskeligere og vanskeligere. Prosjektet til Faktisk.no er kostbart, viktig, vanskelig og ikke skalerbart. Utfordringene for faktasjekkere kommer ikke til å bli lettere i framtiden.

PS: Takk til RadioLab for å finne fram denne historien, som er en podcastepisode med tittelen “Breaking News”. De har også laget en webside der du kan utforske teknikkene som er tilgjengelige for å lage syntetiske videoer på futureoffakenews.com.

Terror ved Vestens dører

Massakren der 49 mennesker ble drept på nattklubben Pulse i Orlando, Florida 12. juni, var en ny påminnelse om at IS-terroren har flyttet seg til vestlige dører. Til tross for spekulasjoner om gjerningsmannens motiver, ble angrepet likevel utført med en lojalitetserklæring til IS i forkant. Angrepet i Orlando har likheter med flere angrep som har rammet Europa de siste to årene.

I sitt propagandamagasin Dabiq inspirerer IS leserne til blind vold mot vestlige borgere, og ærer muslimer som dreper selv én «vantro» fiende for dem utenfor “kalifatets” grenser. Denne type angrep fremstilles i  magasinet som en alternativ form for jihad, hvor en istedenfor å krige i fellesskap med IS, tar opp kampen på egen hånd i terrorgruppens navn. I forsøket på å forstå hva som kan motivere individer i Vesten til å handle etter IS sine ønsker, gir en retorisk analyse av magasinets innhold et potensielt svar på dette.

Dødelige oppfordringer

Med sitt engelskspråklige format og profesjonelle utforming er Dabiq tydelig rettet mot et vestlig publikum. Til tross for overfladiske likheter med magasiner som Time eller Newsweek, er IS-bladets retorikk full av alt fra dyptgående religiøse diskusjoner til direkte oppfordringer til handling, ofte av voldelig sort. På et grunnleggende nivå er dets innhold ment å rekruttere, og ikke minst ment å appellere til sine muslimske lesere.

Tre klare temaer bidrar til dette: polarisering, glorifisering av vold, og løftet om paradis. Sammen skaper de en farlig kombinasjon av fiendehat og fryktløshet, som ikke bare gir leserne mulighet å reise til Syria og Irak for å få utløp for aggresjon, men også til å krige i landene de befinner seg i. Med økningen i angrep fra slike IS-hjemmekrigere, er spørsmålet: Hva får de i bytte for å svare på terrorgruppens oppfordringer?

Berømmelse og status

Man Haron Monis, mannen bak terrorangrepet på kafeen i Sydney i 2014, Syed Rizwan Farook og Tashfeen Malik, ekteparet skyldig for San Bernardino-angrepet i USA året etter, og Elton Simpson og Nadir Soofi, de unge mennene som startet et angrep på et museum som utstilte karikaturer av profeten Muhammed i Texas, er bare noen av individene som har fått spalteplass i Dabiq. Som mønstereksempler på terror i Vesten, er heders-retorikken som omkranser dem sentral for den grunnleggende appellen bak det som gjør ensom-jihad attraktivt.

Magasinets 14 utgaver er fulle av hyllester både til muslimer som har utført angrep i Vesten, og til IS-medlemmer som æres etter sin død på slagmarken i Irak og Syria. Et eksempel i tiende utgave knyttes til førstnevnte. I en velredigert bildesamling vises 13 av IS sine hjemmekrigere (se bilde).

Bilde hentet fra Dabiq #10, side 5.

Omringet av vakre gule nyanser og stillbilder fra åsted i bakgrunnen, er dette en klar takk for deres innsats. Teksten «Join the caravan of the Islamic State knights in the lands of the crusaders» gjør likevel et slikt bilde til mer enn bare en hyllest. Det er også en direkte oppfordring til handling her: angrip de kristne land som ridderne av Den islamske stat har gjort før deg. Denne retorikken fungerer inspirerende og oppmuntrende for sympatiserende lesere. I tillegg viser en slik form for anerkjennelse innad i det ekstremistiske IS-miljøet, at søken etter berømmelse og status kan være viktige motivasjonsfaktorer for de som tiltrekkes av de voldelige oppfordringene magasinet publiserer.

Fra et utvendig perspektiv, speiler retorikken i magasinet på flere måter et virkelighetsbilde av livet som muslim i Vesten. Med flyktningkrisen som traff Europa høsten 2015, har både frykt for muslimer, men også fiendtlighet overfor denne gruppen, vært med på å skape polarisering i samfunnet.

I Dabiq er fremmedgjøring, undertrykkelse og diskriminering sterke temaer som på eget vis forsterker tanken om at en motarbeides av «vantro» krefter i verden. Slik blir hevn også en klar appell, da muligheten til å skade de som undertrykker og truer det muslimske folk, kan motivere en del av magasinets lesere. Et tydelig eksempel på en slik appell, fremtrer i artikkelen som omtaler dansk-palestineren Abu Ramadan Al-Muhajir. Den unge mannen tok livet av to mennesker i angrepene i København i fjor. I forordet til åttende utgave av Dabiq æres han for “(…) retaliating for his brethren in the Khilafah [kalifatet]”.

Et utvalg forsider av IS-magasinet Dabiq.

Når det kommer til det praktiske, er det likevel mer enn bare jakten på status og hevn som spiller inn. For både det å koordinere angrep, eller fysisk utføre dem, krever sterk motivasjon. Selv om Dabiq gir enkle steg for hvordan en best mulig gjennomfører angrep (ikke involvere mange personer, unngå kompliserte drapsmetoder), er det stor risiko knyttet til prosessen. Denne risikofaktoren er likevel også en appell. For gjennom faren for å avsløres, økes spenningen.

En IS-tilhenger fortalte i et intervju til Dabiq om gleden ved å slippe unna belgiske myndigheter, som var på jakt etter ham etter planleggingen av et bombeangrep i landet. Noen måneder etter artikkelen er publisert, er den samme mannen verdenskjent som Abu Umar Al-Baljiki, en av hovedmennene bak Paris-angrepene i november 2015. I dag er han død som konsekvens av sine handlinger, i likhet med de fleste andre som har fulgt IS sine voldelige oppfordringer, inkludert de som er nevnt i artikkelen her. Med en nærmest sikker død i vente, er det viktig å forstå at potensielle krigere trolig ikke frykter den, heller.

Frykter ikke døden

IS-forsker og journalist Patrick Cockburn skrev i en av de mer omfattende artiklene om IS, at denne terrorgruppen har en martyrideologi. Plasserer vi magasinets retorikk og ikke minst appeller i en slik kontekst, vil martyrkulturen Dabiq fremmer ved å ære de døde som i eksemplene over, få døden til å fremstå som mindre skremmende – og appellerende i seg selv.

Dabiqs tolvte utgave feiret de dødelige terrorangrepene i Paris i november 2015.

Radikaliseringsforsker Shiraz Maher forklarer at enkelte IS-tilhengere utvilsomt er såkalte martyrsøkere, som ser det å ofre seg selv som et eget mål for å bevise sin lojalitet til Allah og få skrevet navnet sitt inn i jihadist-annalene. Å potensielt dø er dermed ikke bare risikosport, snarere et eget steg for å bli kjent innenfor terrormiljøet, og ikke minst en sikker inngang til paradis med martyrstatusen som følger med. Dermed er det ikke unaturlig at IS-sympatisører som utsettes for slik propaganda, deler lignende tanker før de kaster seg ut i angrep mot Vesten.

Strategisk skifte?

Økningen i denne ensomme formen for jihad har i den siste tiden blitt omtalt som et skifte i IS sin strategi. Ifølge Franck Orban er angrepene en konsekvens av at terrorgruppen presses stadig tettere opp i et hjørne av de allierte styrkene på bakken i Irak og Syria.

Men selv om slagmarken for terror er utvidet, så bør en likevel kaste lys på skillet mellom IS som en organisert gruppe, og individer som er sympatisører og handler på vegne av IS. Førstnevnte er fortsatt den største trusselen av de to, og opprettholdelsen av kalifatet vil trolig alltid være viktigere enn angrep på den fjerne fienden for Den islamske stat. Denne prioriteringen er nettopp en del av terrorgruppens suksess. For med en utopisk fremstilling av kalifatet, kombinert med både actionfylt vold og fokuset på brorskap i retorikken, er IS-merkevaren sikret. Når terrorgruppen møter motgang med færre landområder, en nedgang i antall rekrutter, økonomiske tap, samt problemer med desertører, er de likevel langt i fra knust. For om det i dag er mer problematisk å fysisk dra til Syria og Irak for å bli en del av Den islamske stat, er det samtidig ikke mindre attraktivt for de radikaliserte ekstremistene å knyttes til terrorgruppen av den grunn.

I skrivende stund er angrepet på Istanbuls flyplass — som mange mener ble utført av IS-tilhengere – det fremste beviset på dette.