Føtene freistar å finne feste mellom snublerøter og sleipe steinar. Eg går på Dovrefjell ein regntung seinsommardag. Hovudet har tatt ei tidsreise attende til 1943. Tankane er ein annan stad, men likevel her. 

• Og det er den setning som burde ha vært vår hovedsetning: Enig og tro til Dovre faller!

Han hadde flykta frå heimlandet sitt i 1941. Det må ha vore ei strabasiøs reise, via Sovjetunionen og Japan til Canada. Verda var i krig. Oberst Ole Reistad leia Flyvåpenet sin treningsleir i Little Norway i Toronto. 17.mai 1943 siterte han riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814. Ropa orda ut for å motivere soldatane til kamp.

Ekkoet av stemma hans gjallar mellom øyregangane. Framfor meg er det berre fred. Eit verna landskap der sjeldne artar har slått rot på dyregraver frå jarnalderen. Som om ingenting har skjedd. 

Kvifor har Ole Reistad si røyst festa seg i hjernen min? Søkeordet Dovre gjev 87 treff i NRKs radioarkiv. I fleire av dei, som talen frå 1943, er ordet brukt i symbolsk forstand:. For Dovrefjell er mykje meir enn geografi, det har spela ei sentral rolle i nasjonsbygginga heilt frå dei fyrste opphavsmytene om landet Noreg. Religionshistorikar Gro Steinsland greier ut om dette i boka «Dovrefjell i tusen år» frå 2014.  

Fortidas lyd møter notidas landskap

Kva skjer dersom ein lyftar fram utvalde klipp frå NRKs radioarkiv og brukar dei som eit formidlingsgrep ute i det fysiske landskapet dei referer til? I mitt PhD-prosjekt er målsetjinga å ta lydmaterialet ut av arkivet og revitalisere det i eit moderne formidlingskonsept. Omlag 100 000 av klippa ligg digitalt tilgjengelege på Nasjonalbiblioteket sine nettsider, men der får ein berre lytte til dei. Det er ikkje løyve til å laste dei ned. Kva moglegheitsrom opnar seg dersom ein løyser opp på denne restriksjonen? 

Tenk deg at du sjølv går ein tur på Dovrefjell, kanskje over Hjerkinnhø med utsikt mot Snøhetta og Hjerkinn. Du let auga gli over tilsynelatande urøyvd natur. Telefonen din vibrerer i lomma. Ei mobiltilpassa nettside viser deg bilete frå 1970-talet. Der det no berre er vier og vidde, ser du store maskiner, eit flytårn og militær aktivitet. Ein tekst fortel at Hjerkinn skytefelt låg her frå 1923 til 2005, men etter Noregshistorias største naturrestaurering er alle spor borte. 165 kvadratkilometer er rydda for 4 666 blindgangarar, 540 tonn metallavfall og 5200 dekar vegar og anlegg er fjerna (https://www.forsvarsbygg.no/hjerkinn/ ). Så høyrer du stemmene frå fortida på øyret. To menn ser same utsikt, men året er 1969. Landskapet dei skildrar er øydelagt. Ikkje berre av våpen, men også av aktiviteten ved gruvene på Tverrfjellet som var i drift frå 1968 til 1993. Herifrå henta dei ut 15 millionar tonn med malm (https://folldalgruver.no/historie ). Det opphavlege radioinnslaget er ikkje klipt om, men kuratert. Det vil seie at nokon har henta det ut frå arkivet, plassert det i ein kontekst og presenterer delar av det originale programmet, «Steder i Norge», som eigentleg er nesten 19 minutt langt. 

Du går vidare, har fått ny innsikt og kanskje endra syn på landskapet som omgjev deg. Lenger framme ventar nye multimediale opplevingar, meir lærdom og andre tolkingar av Dovrefjell.

Kva samfunnsnytte har det?

Mange av institusjonane som skal forvalte Noregs kultur- og naturarv har tronge økonomiske rammer og få menneskelege ressursar. Det viser mellom anna Kulturrådets museumsundersøking frå 2018. Mykje historie som kunne gitt publikum auka kunnskap, innsikt og forståing blir ikkje formidla. Digitale løysingar kan gjere det mogleg å nå folk på fleire stadar også utan at det treng å vere formidlarar fysisk til stades, men å utvikle innhald til desse løysingane er ofte meir kostbart og ressurskrevjande enn institusjonane har kapasitet til. 

Mediearkiva er ein allereie eksisterande ressurs med eit stort, men i liten grad utnytta formidlingspotensiale. Dei rommar alt ifrå nasjonale trauma til lokale milepålar. Ei overordna målsetjing med dette prosjektet er å synleggjere korleis ein med enkle grep kan lyfte fram allereie eksisterande stoff frå arkiva og gje dei ny relevans i vår samtid. I teorien vil ein institusjon enkelt kunne søke fram relevant lyd frå NRKs radioarkiv og implementere denne i digitale formidlingsløysingar. Ein kan treffe brukarar på stadar der ein tidlegare har vore avhengig av skilt for å nå fram med informasjon. Lat meg konkretisere: Eit verneområde kan møte utfordringar med kulturminne som blir øydelagde, t.d. at folk brukar steinar frå freda murar for å bygge seg le mot vinden i fjellet. I radioarkivet finst det ein reportasje med ein arkeolog som fortel kvifor desse eldgamle steinhaugane er verd å bevare. Med digital teknologi kan ein opplyse turgåarar om at dei nærmar seg muren, dei får høyre på lyden og blir motiverte til å ta vare på den utan å ha møtt eit einaste formanande forbodsskilt. 

Men skal ein gjere det enkelt for institusjonane å nytte seg av desse moglegheitene, er det fyrst ein heilt annan mur ein må ta hand om. For NRK vil helst at du skal lytte, ikkje røyve.

Nøkkelen til skattkista

Fekk du lyst til å høyre obersten sitere riksforsamlinga på Eidsvoll sjølv? Ole Reistad si røyst er tilgjengeleg for deg også, men i skrivande stund godt skjult. Nasjonalbiblioteket (NB) har store ambisjonar for sitt mediearkiv, noko direktør Aslak Sira Myhre gav ei grundig orientering om i Kringkastingsrådet 22.10.20. Førebels ligg ikkje NRKs radioarkiv i NBs nettbibliotek, men inne på dei gamle nettsidene. Der ligg det ei åtvaring om at tenesta er under avvikling. I ein e‑post forklarar direktør for digital formidling, Trond Myklebust, at nytt radioarkiv i nettbiblioteket vil bli ei prioritert oppgåve for Nasjonalbiblioteket i 2021. Filene skal konverterast frå mp3 til mp4-format og meir materiale gjerast tilgjengeleg, men det er ikkje planlagt annan tilgang enn strøyming. Dersom ein vil laste ned filer, må ein kontakte NRKs avdeling for innhaldsdistribusjon og deling. 

Eg sender e‑post, fortel at eg ynskjer å bruke lydklipp til eit forskingsprosjekt med målsetjing om å undersøke potensialet for etterbruk av mediearkiv og utforske kva rolle dei kan spele i forvaltning og formidling av vår felles nasjonale kultur- og naturarv. Er det mogleg å få tilgang til å laste ned filene til forsking? NRK svarar at dei kan kopiere ut materiale i fullkvalitet til forskingsføremål, det kostar 850 kroner timen. Svaret på kor lang tid dei brukar på å kopiere ut ei fil, ventar eg framleis på. 

Ein kan søke Nasjonalbiblioteket om tilgang til kringkastingsarkivet gjennom Feide; den nasjonale løysinga for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forsking. Eit skjema med opplysingar om mellom anna forskingsføremål og kor lenge ein ynskjer tilgang, må fyllast ut. Tilgangen gjev rett til å sitere direkte frå programma skriftleg og å bruke lydklipp i førelesingar. «For bruk til andre formål enn forskning eller dokumentasjon må det gjøres konkret avtale med rettighetshaverne», står det i kontraktsteksten. 

Frigjering av rettar knytte til radio- og tv er komplisert og kostbart. Frå januar 2020 mista publikum til dømes tilgang til fleire tusen program i NRKTV  fordi NRK  ikkje vart samde med rettshavarorganisasjonen Norwaco. Noko mellom anna Dag & Tid har skrive om: https://www.dagogtid.no/samfunn/kulturarven-vart-for-dyr‑6.3.17184.5d0f7d01c8. Når det gjeld dei delane av NRKs radioarkiv som er gjort tilgjengelege via Nasjonalbiblioteket, er dette innhald der alle opphavs‑, utøvar- og produsentrettar ligg hjå NRK åleine. I publiseringskontrakten forpliktar Nasjonalbiblioteket seg mellom anna til å ikkje redigere i programma, og å ikkje gje publikum tilgang utover strøyming; «uten lagringsmulighet for sluttbrukerne».

Eg tillet meg å kome med eit forslag

Kva om NRK og Nasjonalbiblioteket utvida denne avtalen? Slik at ein kunne søke om løyve til lagring av klipp for ikkje-kommersiell bruk. Det er ikkje fullversjonen av filene som ligg ute. Eg kan til dels forstå at ein tek seg betalt for arbeidet med å hente ut desse, men vil ikkje det lette arbeidsmengda og bidra til at NRK i større grad oppfyller si samfunnsrolle, dersom dei gjev utvalde brukarar moglegheit til å laste ned mp3/mp4-versjon av klippa? Og er ikkje det også meir i tråd med NRK-plakatens § 37 om plikta til å formidle kulturarven? https://www.nrk.no/informasjon/nrk-plakaten‑1.12253428

Det er flott å kunne lytte til hundretusenvis av timar med gamle radioklipp, men etter mitt syn er det eit enormt potensiale i dette innhaldet som ikkje blir realisert. Ei meir liberal frigjering vil kunne bidra til å styrke mediearkiva sin samfunnsrelevans, styrke forvaltninga av nasjonal kultur- og naturhistorie og bidra til meir berekraftig forvaltning av desse. Så kjære NRK, ver så snill å gje oss nøkkelen til skattekista. Då vil skatten også bli mykje meir verd enn den er i dag.

Om forfattaren: Er stipendiat ved Høgskulen i Volda. Ho har jobba ei årrekke som journalist og programskapar i NRK, har ho mastergrad i kulturminneforvaltning frå NTNU, har jobba med forvaltning og formidling for museum og verneområde og skrive bøkene “52 opplevingar på Sunnmøre” og “Bomtur”, utgjevne på Skald forlag.

Høyresidens velgere har mer tillit til Resett enn VG

I den norske delen av Reuters digitale nyhetsrapport måles nordmenns tillit til norske nyhetsmedier. I rapporten kommer det frem at velgere på høyresiden har mer tillit til Resett enn VG. På tillitsskalaen (1 til 10) får Resett 6,09 og Document.no 5,83 fra folk på høyresiden, mens VG havner på 5,93 poeng. Andelene er regnet av de som har lest nyheter på nett siste måned og som har hørt om de aktuelle nyhetskildene.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (20/06/2019)

Facebook vil skape egen valuta

Facebook er i ferd med å utvikle sin egen digitale valuta – kryptovaluta – som gjør det mulig for brukerne å sende penger til hverandre via Facebook. Valutaen skal ha en fast verdi knyttet til amerikanske dollar. Planene åpner for at kjøp av varer og tjenester vil foregå internt på Facebook, slik at brukerne både legger igjen persondata og penger på plattformen. En rekke kjente selskaper skal ha investert i prosjektet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS GUARDIAN (17/06/2019)

Assange kan utleveres

Den britiske innenriksministeren har godkjent utlevering av Julian Assange til USA. Dermed er det opp til britiske domstoler om Assange faktisk blir utlevert. I USA er han tiltalt for spionasje, og risikerer en svært lang fengselsstraff. En rettslig høring i saken er nå fastsatt til februar neste år. I mellomtiden soner Assange en straff på 50 uker i britisk fengsel for å ha brutt kausjonsreglene da han søkte tilflukt i Ecuadors ambassade for syv år siden. 

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS JOURNALISTEN (17/06/2019)

Distribusjonstilskudd til ny samisk avis

Nyhetsmagasinet SÁMI magasiidna, som ble etablert i 2017, oppfyller kravene til å få distribusjonstilskudd fra Medietilsynet. SÁMI magasiidna har 52 utgaver i året. 12 andre aviser i Finnmark får distribusjonstilskudd fra Medietilsynet, på grunn av topografien og den spredte bosetningen i landets nordligste fylke.

LES MER HOS JOURNALISTEN (17/06/2019)

Tillater produktplassering i radio

Stortinget har gjort endringer i kringkastingsloven for å tillate produktplassering i radio. Både Stortinget og Medietilsynet mener at radio, TV og audiovisuelle bestillingstjenester ikke skal forskjellbehandles. Det har vært tillatt med produktplassering på TV og videotjenester siden 2013.

LES MER HOS MEDIER24 (17/06/2019) 

Google med 270 oppkjøp på 20 år

Helt Digital melder at Google i løpet av to tiår har gjort 270 oppkjøp av ulike selskaper og tjenester. 171 av disse har vært konkurrenter, inkludert Doubleclick og AdMob som var Googles største konkurrenter innen annonsesalg på nett og mobil. Det amerikanske konkurranselovverket krever riktignok at myndighetene stopper oppkjøp som hindrer konkurranse eller skaper monopol, men alle Googles oppkjøp er godkjente. Kun ett av oppkjøpene – reisesøkfirmaet ITA – ble utfordret av myndighetene, men ble til slutt godkjent.

LES MER HOS NY TIMES (14/06/2019)

Netflix satser på spillversjoner av egne serier

I sommer lanseres et nytt dataspill basert på den populære Netflix-serien Stranger Things. Det blir tilgjengelig via en rekke konsollspill som Nintendo og Playstation. Også den kommende serien The Dark Crystal: Age of Resistance, basert på en film fra 1982, skal lanseres som spill. Dermed åpner Netflix opp for nye inntektsstrømmer, og spillsatsingen vil trolig gi mye penger i kassen.

LES MER HOS THE HOLLYWOOD REPORTER (14/06/2019)

Spotify kombinerer nyheter og musikk i ny spilleliste

Your Daily Drive er navnet på Spotifys nye spilleliste, som kombinerer musikk med nyheter fra podkaster. Foreløpig leveres nyhetene av Wall Street Journal, NPR og Public Radio International. Spotify har i lang tid jobbet for å tilby mer enn kun musikk, og begynner å ligne mer på en tradisjonell radiostasjon. Spillelisten er for øyeblikket tilgjengelig i USA.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/06/2019)

Syv av verdens ti største selskaper er techselskaper

Den årlige rapporten «Internet Trends Report» tar for seg trendene innen medier og teknologi. Blant de ti største selskapene mål i markedsverdi er hele syv teknologiselskaper. Microsoft, Amazon og Apple utgjør topp tre. Amazon og Twitter spås å ta mer av det digitale reklamemarkedet, som fremdeles domineres av Facebook og Google. 

LES MER HOS KAMPANJE (14/06/2019)

Norske journalister mindre venstrevridde enn svenske

En ny undersøkelse i forbindelse med Nordiske mediedager viser at norske journalister både er mindre venstre­orienterte samt mindre positive til innvandring sammenlignet med journalister i Sverige. Mens én av fem norske journalister plasserer seg selv til høyre politisk, gjør kun én av åtte det samme i Sverige. I undersøkelsen blir journalistene også spurt om hva de ville stemt dersom det var valg. De rødgrønne partiene, inkludert Senterpartiet og miljøpartiet De grønne, fikk en oppslutning på 69 prosent.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (08/05/2019)

Høring om mediemeldingen

Representanter for mediene deltok på Stortingets høring om mediemeldingen på mandag. Schibsted etterlyste nye tiltak som kan hjelpe på krisen avisene står i, siden mange aviser fortsatt har størsteparten av inntektene fra papir og annonseinntektene fortsetter å falle. Mediebedriftenes Landsforening trakk igjen fram forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift, for hindre kutt i redaksjonene, mens samiske aviser bekymret seg over kuttet i postleveringen. Og det foreslåtte mediestøtterådet er mediene lite begeistret for.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/05/2019)

Guardian med første overskudd på 20 år

Pengesluket Guardian går med overskudd for første gang på 20 år. Avisa som står bak en rekke store avsløringer – Murdoch-avisenes telefon-hacking, Facebooks misbruk av persondata – har kunnet bruke penger som få andre, fordi den har en generøs stiftelse som eier. I 2015 ble pengesekken strammet til og kuttene viser seg i 2018-resultatet. Samtidig har omsetningen økt, og hele 55 prosent av inntektene kommer nå fra den digitale delen av virksomheten. Som en av få store internasjonale aviser, har Guardian aldri innført brukerbetaling på nett. I stedet blir leserne møtt med oppfordringer om å bidra med penger til driften, noe mange gjør.

LES MER HOS BBC
LES MER HOS NIEMANLAB (06/05/2019)

Trusler mot norsk pressefrihet

Pressefrihetens dag 3. mai ble blant annet markert med et seminar i Oslo, der de største truslene mot norsk pressefrihet ble presentert. Selv om pressefriheten lever bra i Norge, er det flere forhold som kan innskrenke den friheten. De viktigste som ble trukket fram på seminaret var nye lovforslag som hindrer journalistisk innsyn eller innebærer mer overvåking, trakassering og trusler mot journalister, samt de store teknologiselskapenes makt over distribusjon og innhold.

LES MER HOS JOURNALISTEN (06/05/2019)

Schibsted stille om planene for Adevinta-gevinsten

Etter at Schibsted skilte ut den internasjonale rubrikkvirksomheten tidligere i vår, sitter aviskonsernet igjen med 2,66 milliarder kroner. Redaktørene i Schibsteds aviser håper på økt investering i både teknologi og journalistikk. Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted, vil ikke foreløpig kommentere hva pengene skal brukes til.

LES MER HOS MEDIER24 (06/05/2019)

Flere Schibsted-aviser tester algoritmestyrte forsider

Aftenpostens algoritmestyrte forside har gitt gode resultater. Nå skal de andre Schibsted-avisene – Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende – i gang med lignende løsninger. For Aftenposten har en viktig del av algoritmesatsingen handlet om å løfte frem pluss-stoff på forsiden, i håp om å øke salget av abonnement.

LES MER HOS MEDIER24 (06/05/2019)

Polaris Media kjøper reklamebyrå

Polaris Media Midt-Norge, som består av Adresseavisen og en rekke mindre lokalaviser, kjøper reklameselskapet Xmedia. Adresseavisen har to kommersielle byråer fra før av: Marketing Studio og Brand Studio. Xmedia flytter inn i lokalene til Adresseavisen nå i mai. 

LES MER HOS KAMPANJE (03/05/2019)

Mer fornøyde med radiotilbudet

Seks av ti nordmenn er fornøyde med det totale radiotilbudet. Omtrent like mange er fornøyde med dekningen.Det viser en undersøkelse fra Kantar Media på oppdrag fra Medietilsynet. Tre av ti sier de er verken fornøyde eller misfornøyde. Antallet DAB-radioer i befolkningen fortsetter å øke, og hver husstand har i snitt 10 enheter som kan brukes til å lytte til radio.

LES MER HOS MEDIETILSYNET (03/05/2019)

Toppseriene på Netflix eies av andre

Størstedelen av de mest sette seriene på Netflix, deriblant The Office, Friends og Parks and Recreation, eies av storselskaper som Disney, Fox og WarnerMedia. Dersom medieselskapene i fremtiden trekker seriene sine fra Netflix, står strømmetjenesten overfor store utfordringer. Da Disney i 2017 slapp nyheten om at de lanserer sin egen strømmetjeneste, varslet de samtidig at store deler av Disney-innholdet på Netflix skulle trekkes. Netflix har de siste årene satset stort på egenproduserte filmer og serier. 

LES MER HOS VARIETY (09/01/2019)

Stor Solskjær-effekt for TV 2 Sumo

Ole Gunnar Solskjærs trenerjobb i Manchester United har ført til rekordtall for TV 2 Sumos Premier League-tjeneste. Dagen Solskjær debuterte som United-sjef solgte Premier League-tjenesten 5000 abonnement, og tallet har fortsatt å stige. Kundemassen har økt med 25 prosent siden moldenseren gjorde sitt inntog i klubben.

LES MER HOS ADRESSA (09/01/2019)

NRK-podkaster blir tilgjengelige på Spotify

Fra og med denne uken blir NRKs podkasttilbud tilgjengelig på Spotify. Det har lenge vært etterspurt av lyttere, ifølge podkastsjef i NRK, Vilde Hjort Batzer. I løpet av 2018 slapp NRK rundt 40 nye podkast-titler, og økningen i antall nedlastinger var på over 40 prosent.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/01/2019)

Juritzen forlag kjøpt opp av Stordalen-forlag

Stordalen-eide Strawberry Publishing har kjøpt opp Juritzen Forlag og overtar driften umiddelbart. I 2017 hadde Juritzen forlag en omsetning på 23,9 millioner kroner og årsresultat endte på minus 1,8 millioner kroner. Ifølge Petter Stordalen er oppkjøpet et viktig ledd selskapets ambisjon om å styrke seg i bokbransjen.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (09/01/2019)

De som går oftest på kino strømmer også mest

En undersøkelse fra EY’s Quantitative Economics and Statistics Group i USA viser at de som går mye på kino strømmer mer enn de som går sjeldent på kino. Utvalget består av 2500 personer hvorav 80 prosent har gått på kino i løpet av det siste året. Undersøkelsen viser også at ungdommer fortsatt går på kino. Tenåringer mellom 13 og 17 år så i snitt 7,3 filmer på kino de siste 12 månedene.

LES MER HOS VARIETY
LES MER HOS FILM OG KINO (08/01/2019)

Rekordhøy markedsandel for norsk kinofilm

I fjor endte det totale kinobesøket på 12,1 millioner, som var en liten økning sammenlignet med 2017. Særlig norsk film gjorde det godt: Markedsandelen var på 25,2 prosent, som er den høyeste noen gang. Besøket på norske filmer økte med over 43 prosent fra året før, og endte på tre millioner. Skjelvet, Den 12. mann og Månelyst i Flåklypa var de tre mest sette norske filmene. Kun Mamma Mia: Here We Go Again! hadde høyere besøkstall.

LES MER HOS FILM OG KINO (08/01/2019)

Vil sikre postlevering

SV foreslår at Norge følger eksempler fra andre land, og lar postbudene få flere arbeidsoppgaver for å sikre postlevering hele uka. Nedgang i mengden post har ført til nedskjæringer og kutt i posttjenester mange steder, og i Norge er lokalavisene i fare etter foreslåtte kutt i postleveringen. Men i stedet for å bygge ned infrastruktur, har andre land funnet mer kreative løsninger: I Frankrike leverer postbudene også medisiner, biblioteksbøker og ser til eldre, og i Finland og i Nederland leverer budene mat. I Tyrkia yter postbudene tjenester til eldre og funksjonshemmede.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/01/2019)

Ny radiomåling på plass

Fra nyttår av er det Nielsen som har overtatt oppdraget med måling av radiolytting for de store radiokanalene. Tidligere har Kantar TNS hatt ansvaret for målingen i mange år. Den nye målingen vil i likhet med Kantar TNS’ sitt opplegg registrere direktesendt radio ved hjelp av et «personal people meter» (PPM), som bæres av rundt 2000 personer. Men i tillegg skal all radiolytting via datamaskin, telefon og nettbrett kartlegges via en egen programvare, og både podkast og tidsforskjøvet lytting skal komme med.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER OM MÅLINGEN HOS NIELSEN (07/01/2019)

Nettavisen økte trafikken etter stenging av kommentarfelt

Sist fredag stengte Nettavisen kommentarfeltene sine, og opplevde deretter en stor økning i trafikken på nettsidene. Kommentarfeltene ble stengt på grunn av mengden av sjikanerende og negativt innhold. Nettavisen vil i stedet lansere en ordning som minner om de gamle leserinnleggene, hvor de som vil ytre seg kan sende inn kommentarer som blir vurdert av redaksjonen. 

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN (07/01/2019)

De store radiokanalene mistet lyttere i 2018

For de riksdekkende radiokanalene gikk den daglige dekningen ned fra 63,2 prosent i 2017 til 56,6 prosent i fjor. Det betyr at hver tiende lytter forsvant. Både NRK, P4-gruppen og Bauer Radio opplevde samlet sett tilbakegang. Men en rekke kanaler opplevde vekst, og størst var veksten for Bauer-kanalen Radio Vinyl.

LES MER HOS MEDIER24 (07/01/2019)

Bauer med ny radiokanal for ungdom

Denne uken lanserer Radio Norge-eier Bauer Media en ny nasjonal radiokanal med fokus på urban musikk. Kanalen får navnet «B.I.G – BIG HIP HOP & RNB». Ifølge programdirektør i Bauer Media Kristoffer Vangen er målet å treffe unge gutter og jenter.

LES MER HOS MEDIER24 (07/01/2019)

Digital nullmoms for tidsskrifter og e‑bøker på høring

Nullmoms på e‑bøker og digitale tidsskrifter har lenge vært et krav fra bokbransjen og fagpressen, og fikk endelig en plass i statsbudsjettet for 2019. Det ble likevel oppstuss da det kom fram at det for tidsskrifter bare var PDF-versjoner av trykte blader som skulle få momsfritak. Nå er det foreslåtte krav om at den elektroniske utgaven skal bestå av «dokumentfil med tekst og stillbilder», og ha faste utgivelser med nummerering av utgaver, som skaper forvirring om hva som kan unntas moms. Også e‑bøker må kun bestå av dokumentfiler og stillbilder for å få fritak. 

LES MER HOS MEDIER24 (+)
DU FINNER FORSLAGET HER (04/01/2019)

Nå rapporterer Facebook norske inntekter

I et halvt års tid har Facebook rapportert sine norske reklameinntekter i Norge. Det er fortsatt uvisst hvor store beløp det dreier seg om, ettersom det kun rapporteres inn reklameinntekter som støttes av de lokale teamene i Norge. Hvorvidt dette dekker alle former for nettreklame i Norge vites ikke. I 2016 og 2017 betalte Facebook rundt 1,5 millioner kroner i skatt i Norge, til tross for anslåtte milliardinntekter.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (04/01/2019)

Apple faller dramatisk på børsen

Googles eierselskap Alphabet er nå verdt mer enn Apple, etter at iPhone-produsenten falt dramatisk på børsen. Årsaken er varsel om dårligere omsetning enn forventet, etter lavt iPhone-salg, spesielt i Kina. Apple har vært verdens mest verdifulle selskap, men havner nå bak både Amazon, Microsoft og Alphabet i børsverdi. Selskapets verdi er i dag på 680 milliarder dollar, noe som er 37 prosent lavere enn i oktober.

LES MER HOS KAMPANJE (04/01/2019)

Byavisa i Moss legges ned

Enda en gratisavis legges ned, og nå er det Byavisa i Moss som står for tur. Det ble kjent knapt en måned etter at Byavisa Sandefjord ble lagt ned. Ifølge daglig leder har markedet i Moss vært vanskelig, med konkurranse både fra Moss Avis og sosiale medier. Avisen tapte 320 000 kroner i 2017.

LES MER HOS MEDIER24 (04/01/2019)

Android-apper sender detaljert brukerdata til Facebook

I en rapport fra Privacy International, en britisk personvernorganisasjon, kommer det frem at en rekke Android-apper deler svært detaljert data med Facebook – uavhengig om man selv har Facebook-konto. I en undersøkelse viste det seg at 20 av 34 apper overførte data til Facebook med det samme brukeren åpnet appen. En reiseapp ved navn Kayak gav Facebook informasjon om sted og tid for avreise og ankomst i tillegg til flere billettdetaljer.

LES MER HOS DIGI (03/01/2019)

Schibsted samler podkastene og vurderer betalingsmur

De til sammen 24 aktive podkastene til Schibsted er nå samlet under én felles nettside. I løpet av den siste måneden har podkastene hatt til sammen 2,7 millioner avspillinger, og ifølge publisistisk direktør Torry Pedersen vurderer Schibsted å innføre betalingsmur. Annonseformatet har nemlig vist seg å være en hard nøtt å knekke.

LES MER HOS MEDIER24 (03/01/2019)

Dagens Næringsliv kutter kulturstoff

Dagens Næringsliv (DN) skal ikke lenger publisere anmeldelser av filmer, bøker og musikk. Avisa har i mange år hatt profilerte anmeldere på kulturområdet, men nå blir disse sagt opp. Årsaken skal være kostnadskutt. Featureredaktør Egenes viser i stedet til anmelderstoff i Morgenbladet, som har samme eier som Dagens Næringsliv. Det gjenstår å se hvor mange av DNs lesere som dermed vil opprette abonnement på Morgenbladet.

LES MER HOS DAGSAVISEN (02/01/2019)

Netflix gir etter for Saudi-Arabia

Netflix har fjernet saudiarabernes tilgang til et satireprogram etter påtrykk fra myndighetene i landet. Programmet handlet om det mye omtalte drapet på journalisten Jamal Khashoggi, som kronprins bin Salman beskyldes for å stå bak, og om krigføringen i Jemen. Netflix’ handlemåte vekker sterke reaksjoner.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (02/01/2019)

TVNorge vant seerne i 2018

TV-kanalenes seertall for året 2018 viser at TVNorge var den kanalen som hadde mest framgang. Discoverys OL-rettigheter har nok betydd mye for de gode resultatene. NRK går mest tilbake, mens TV 2s andel av seertiden er den samme som i 2017. Seertiden på lineær-TV går ned, men den totale seertiden går opp i 2018. 2017 og 2018 er likevel ikke helt sammenlignbare, siden TV-målingen har gjennomgått store endringer i 2018, og nå omfatter all TV-seing på nett. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS KAMPANJE (02/01/2019)

Nord universitet kritiseres for miks av PR og journalistikk

Både journalister og kommunikasjonsrådgivere skal utdannes under samme mastergrad ved Nord universitet. Det første året består av felles undervisning, før studentene i år to spesialiserer seg i hver sin retning. Det fører til bekymring hos en rekke mediekritikere, som blant annet advarer mot kommersialisering av journalistikken.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (02/01/2019)

Flere på bygda misfornøyde med bredbåndet

En undersøkelse gjennomført av Sentio Research på vegne av Nationen viser at 23 prosent av innbyggere på landsbygda er misfornøyd med bredbåndsdekningen. Det er en ørliten økning sammenlignet med i fjor. Stadig flere trenger bredbånd med høy kapasitet både i arbeidssammenheng og privat, og ifølge Ivar Petter Grøtte ved Vestlandsforskning øker det såkalte «klasseskillet» – også innad i kommunene. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (02/01/2019)

Snapchat toppet tronen nyttårsaften

Til tross for at nordmenn sendte flere millioner tekstmeldinger nyttårsaften, ble det sendt langt flere bilder og meldinger på Snapchat. Det viser tall fra Telenor. I 2018 steg Snapchat-bruken ved midnatt nyttårsaften med hele 618 prosent, mot 430 prosent i 2017. Blant Telias kunder ble det sendt færre tekstmeldinger enn tidligere nyttårsaftener, mens databruken til gjengjeld økte betraktelig.

LES MER HOS MEDIER24 (02/01/2019)

Datavirus satte stopper for papiraviser i USA

I en rekke områder i USA er både trykkingen og leveringen av flere papiraviser satt ut av spill som følge av et dataangrep. Dette gjelder blant annet for avisene Los Angeles Times og San Diego Union-Tribune. Dataangrepet ser ut til å være utført utenfor USAs grenser, og er meldt til FBI. Ifølge en talsperson fra trykkeriet antas det at målet var å hemme infrastrukturen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (02/01/2019)

Saudi-Arabia betaler godt for omdømme i Vesten

En gransking Guardian har foretatt, viser at Saudi-Arabia betaler en rekke medier og aktører for å skaffe seg et godt omdømme i Vesten. Blant annet har avisa The Independent inngått en samarbeidsavtale med selskapet SRMG, som har nære bånd til den saudiarabiske kronprinsen, om nettaviser under Independent-navnet i Midt-Østen. I fjor ble 30 % av avisa solgt til en saudiarabisk forretningsmann. SMRG har også donert midler til Tony Blairs stiftelse «Institute for Global Change», og har betalt nettstedet Vice for videoer om Saudi-Arabia som turistmål. I tillegg står en rekke PR-byråer og politikere på lønningslisten.

LES MER HOS THE GUARDIAN
LES ENDA MER HOS THE GUARDIAN (23/10/2018)

Telenor vraker Canal Digital-merkevaren på kabel-TV

Frem til i dag har Canal Digital bestått av både satellitt-TV og kabel-TV. Nå blir derimot kabel-TV en del av Telenor Norge og selskapets T‑We-univers. Rundt 500 000 kunder blir med på flyttelasset. Canal Digital-merkevaren skal fremover kun bestå av satellitt-TV.

LES MER HOS KAMPANJE (24/10/2018)

NJ og NR inn i prinsipiell sak om Lovdata

Norske lover og forskrifter er gratis tilgjengelige hos Lovdata, som er en stiftelse opprettet av Justisdepartementet og juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Stiftelsen er pålagt å finansiere seg selv, og gjør det gjennom brukerbetaling som blant annet gir tilgang til avgjørelser i høyesterett. Lovdata har gått til sak mot nettstedet Rettspraksis.no for å ha publisert dommer fra Høyesterett som stiftelsen mener er lastet ned fra deres materiale, mens journalistene bak Rettspraksis.no mener Høyesteretts avgjørelser er offentlig informasjon. Journalistene får nå støtte fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/10/2018)

DN og Morgenbladet med minus

NHST Media, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, rapporterer om et underskudd på 5,7 millioner kroner så langt i 2018. Tilsvarende resultat i 2017 var et overskudd på 12 millioner. Inntektene har økt sammenlignet med 2017, spesielt de digitale annonseinntektene, men utgiftene har økt mer, grunnet nye satsinger.

LES MER HOS KAMPANJE (23/10/2018)

Lokalradiolytting går ned – med unntak av i nord

Andelen av befolkningen som hører på lokalradio har det siste halvåret gått svakt ned. Dermed er det slutt på veksten i lokalradiolytting som kom i kjølvannet av FM-slukkingen. Unntaket er i landets tre nordligste fylker. Her synker lyttertallene for NRK, mens lokalradio fremdeles opplever økte lyttertall. Lyttertallene er en del av Kantar Medias Forbruker & Media-undersøkelse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Dobling av midlertidig ansatte i NRK

Siden 2015 har NRK doblet antall midlertidige redaksjonelle årsverk. I år har allmennkringkasteren hatt i snitt 70 midlertidige redaksjonelle årsverk mot 34 årsverk i 2015. Ifølge NRKJ-nestleder Rolf Johansen utfordrer NRK arbeidsmiljøloven i sin bruk av midlertidig arbeidskraft. Det er Marienlystdivisjonen – og særlig sportsavdelingen – som bruker flest midlertidige.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Forlag ut av Stordalen-samarbeid

Gloria Forlag, etablert av blant annet forlagsveteranen Anne Gaathaug, går ut av forlagsklyngen Petter Stordalen opprettet tidligere i år. Stordalen vakte oppsikt da han investerte i Pilar Forlag, som igjen gikk inn med andeler i de nystartede forlagene Gloria og Capitana Forlag. Sistnevnte har bestselgerforfatteren Jørn Lier Horst som deleier, og har fått med to andre populære forfattere, Tom Egeland og Tom Kristensen, på laget. Nå kjøper Gloria Forlag ut Pilar, og fortsetter på egen kjøl.

LES MER HOS BOK 365
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2019)

Tidligere visestatsminister ny PR-sjef i Facebook

Nick Clegg, tidligere leder for Liberaldemokratene og visestatsminister i Storbritannia, er Facebooks nye visepresident for global PR-virksomhet. At Clegg har valgt å gå til Facebook har vakt reaksjoner i hjemlandet. Facebooks problematiske rolle i forbindelse med politiske valg og debatter er blant faktorene som får flere til å reagere. I tillegg pekes det på Cleggs enorme nettverk og tidligere tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2018)

Norsk filminstitutt refses for habilitetsproblemer

Norsk filminstitutt, som hvert år deler ut rundt 600 millioner kroner i offentlige midler, blir av Riksrevisjonen refset for manglende rutiner for å sikre habiliteten til konsulentene som styrer store deler av instituttets beløp. Produksjoner som søker støtte får selv velge én av to konsulenter som bedømmer søknaden. Riksrevisjonen mener instituttet i for dårlig grad sikrer at konsulentene tar avgjørelser på objektivt grunnlag. Det kommer frem i Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport.

LES MER HOS NRK (19/10/2018)

Flere satser på TV-produksjon

Kampen om seerne mellom TV-kanaler og strømmetjenester er også en kamp om attraktivt innhold. Lokalt innhold og ikke minst TV-serier er i vinden, og flere kaster seg nå inn i kampen om oppdragene – også selskaper som først og fremst har produsert reklamefilm. Samtidig halverer produksjonsselskapet Warner Bros. Norge den faste staben.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Netflix: Bare 2 prosent er norsk

Et pålegg fra EU om minst 30 prosent lokalt innhold i internasjonale strømmetjenester er på trappene. Konsulentselskapet Mediavision har undersøkt hvordan det står til hos de største strømmetjenestene i Norden i dag, og avstanden til EUs krav er stor. Ifølge Mediavisions undersøkelse er bare 2 prosent av tilbudet hos Netflix i Norge norsk. For Sverige og Danmark er andelene på 4 prosent.

LES MER HOS MEDIAVISION (19/10/2018)

Discovery klager inn TV 2‑avtalen til ESA

TV 2s avtale med staten, som innebærer støtte på inntil 675 millioner kroner i løpet av fem år, er klagd inn til tilsynsorganet Esa av TV Norge-eier Discovery. Ifølge Espen Skoland i Discovery Networks bryter TV 2‑avtalen med EØS-reglene for statsstøtte. Han viser til TV 2s modeller for føring av inntekter på nyheter, som får nyheter til å virke lite lønnsomt. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/10/2018)

Faktisk.no søker millionbeløp i statsstøtte

Faktasjekktjenesten Faktisk.no, som eies av de største mediehusene i Norge, har søkt om statsstøtte på til sammen 39 millioner kroner. Faktisk.no ønsker driftstilskudd på 18 millioner fra Kulturdepartementet og prosjektstøtte fra Kunnskapsdepartementet på 21 millioner kroner. Midlene er tenkt å fordeles over tre år, og skal blant annet brukes til utvikling av undervisningsopplegg om kildekritikk på ungdomsskolenivå.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Papir fortsatt hovedinntektskilden i Amedia

Selv om aviskonsernet Amedia har satset kraftig på digitalisering av aviser og abonnementer, kommer fortsatt 75 prosent av inntektene fra papirutgaven av konsernets 63 lokalaviser. Antallet papirabonnenter faller jevnt år for år, noe som påvirker økonomien negativt, siden de gir mer inntekter enn de digitale abonnentene. Redusert postlevering kan derfor ramme avisene hardt. Google og Facebook stikker av med store deler av det digitale annonsemarkedet. For å møte utfordringene har Amedia måttet redusere bemanningen med totalt 567 ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/10/2018)

Twitter offentliggjør millioner av troll-tweets

Falsk og manipulativ informasjon på Twitter har de siste årene vært brukt til å påvirke den politiske debatten i USA. Nå har Twitter offentliggjort et arkiv på over 10 millioner tweets fra russiske og iranske trollkontoer. Arkivet baserer seg på 3800 kontoer knyttet til russiske Internet Research Agency i årene 2013 til 2018, i tillegg til en rekke Iran-baserte kontoer. Dermed får forskere og andre interesserte en gyllen mulighet til å analysere hvordan slike falske kampanjer fungerer og spres.

LES MER HOS THE GUARDIAN (18/10/2018)

Meløy­avisa og Framtia slår seg sammen

I 2019 slås de to lokalavisene Meløy­avisa og Framtia sammen til én avis. Avisene dekker Nordland-kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy, og har vært konkurrenter de siste 10 årene. Den nye avisen vil få nytt navn.

LES MER HOS MEDIER24 (18/10/2018)

Ida Andersen har tatt en prat med Larsen om radio, P2 og kulturjournalistikkens muligheter i siste episode av Mediesamfunn, som du kan høre under:

Intervjuene blir publisert fortløpende under navnet Mediesamfunn. Mediesamfunn var opprinnelig en arrangementsserie på Litteraturhuset i Bergen, og podkasten er dens åndelige etterfølger.

Tre episoder er publisert til nå:

• Retoriske uskikker med Ida Andersen
• PR som verktøy med Trond Albert Skjelbred
• Talens tilbakekomst med Jens E. Kjeldsen

Du finner Mediesamfunn på Soundcloud, på Podbean, og på iTunes eller i podcast-appen.

Mediesamfunn er en ny podkast om Medievitenskap (Logo: Andreas Knag-Danielsen).

Jeg var på jakt etter valgkampinnslag, og fant to som hver på sin måte oppleves som representative for perioden.

I det første, fra 6. august 1985, rapporteres det fra et valgmøte med statsminister Kåre Willoch på Hitra. Willoch advarer i kjent stil mot økning i offentlige utgifter.

I det andre, fra 4. august 1989, sier Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen i et intervju at vi i “vår sosialistiske velferdsstat” må endre lover og regler slik at vi “belønner de som står på og er skikkelige”, i motsetning til f.eks. alenemødre og andre som, sier Hagen, velter regningen for valg de tar over på andre mennesker.

Dette er to av ca. 40000 klipp fra NRKs radioarkiv som nå kan lyttes til via Nasjonalbibliotekets åpne nettarkiv. Klippene er spredt over en periode fra 1930 til i fjor. Dette er imidlertid bare 3 prosent av hele arkivet, som omfatter over 1,3 millioner klipp. For å lytte til de øvrige klippene, må man oppsøke Nasjonalbiblioteket fysisk.

Foto: Leif Høel/Dagbladet/Norsk Folkemuseum cbnd

Radiostemmer bak en Kurer i mai 1965: F.h. Kjell Thue, Johan Vigeland, Jon Anders Helseth.

Radioarkivet — den åpne delen — er også tilgjengelig for IT-utviklere via et programmeringsgrensesnitt (API). Det har vi benyttet oss av i Vox Publica. Radioarkivet er en av tre nye eksterne kilder vi har lagt til på temasidene våre. Det var på temasidene om henholdsvis “valgkamp” og “Carl I. Hagen” at jeg fant de to nevnte åttitallsklippene.

Opphavsretten begrenser

Det er opphavsretten som begrenser den åpne tilgangen til arkivet. Avtalen med NRK gir Nasjonalbiblioteket rett til å publisere programmer der NRK har alle rettigheter.

“Dette ekskluderer flertallet av programmene, der det forekommer musikk, teater, hørespill, opplesning, kåseri, foredrag som det ikke er skrevet avtaler om nettpublisering av. Kanskje ca 10 prosent av programmene slipper gjennom dette nåløyet,” opplyser seniorrådgiver Karl Erik Andersen i Nasjonalbiblioteket (NB) i en e‑post.

Arbeidet med å identifisere programmer som kan publiseres pågår fortsatt. Andersen opplyser at de nå går i gang med året 1960. Til nå er bare et fåtall innslag fra 1960- og 70-tallet publisert, så det åpne arkivet vil vokse med flere klipp framover. “Tiårene vi nå går løs på, har betydelig flere program å vurdere,” sier Andersen.

Dagsnytt-sendinger merkes automatisk for publisering. Nyhetssendinger vil med andre ord være overrepresentert i nettarkivet.

1,3 millioner klipp høres mye ut, men langt fra hele radiohistorien er tatt vare på, forteller bibliotekar Birgit Stenseth.

– I starten av NRKs historie hadde de ikke råd til å bevare alt. Tapene var så dyre at de ble spilt over igjen og igjen. Så sent som på 1960-tallet er det bare 25 prosent av radiomaterialet som er bevart, sier Stenseth. Først fra 1. januar 1986 er alt materiale bevart.

Radioinnslagene har to hovedkilder, opplyser Andersen. Den ene er programmer og innslag som har blitt bevart og beskrevet av NRKs arkivavdeling. Den andre er opptak som NRK har levert til Nasjonalbiblioteket etter at loven om pliktavlevering trådte i kraft i 1990. Mellom 1990 og 2004 ble opptakene levert på fysiske formater (magnetbånd, CD osv.). Fra slutten av 2004 leverer NRK materialet som lydfiler over nett.

“Vi har konvertert en del fra fysisk format til filer, men har mye igjen,” forteller Andersen.

Bare på 1990-tallet ble det levert 249000 programmer til NB. Det åpne arkivet inneholder til nå 11167 filer fra dette tiåret.

Slik kommer, eller kryper, radiohistorien nærmere, men Andersen skulle gjerne sett en løsning på opphavsrettsbegrensningen — som altså holder hundretusener av klipp unna det åpne nettet:

“Det er å håpe at vi en gang i framtida får avtaler som lar oss publisere alle programmene, slik at vi slipper å vente til 70 år etter at alle rettighetshavere er døde!”

(Red. anm: Artikkelen ble oppdatert 23. august 2017 med en presisering: Alt materiale fra radioarkivet er bevart fra 1. januar 1986).

Dette har ikke overraskende utløst en ny runde med meningsytringer omkring teknologivalg: ”DAB-spøkelset er her igjen” skrev for eksempel TV 2 på nettstedet sitt, og refererte til at alle bilradioer blir ubrukelige med det nye nettet. I nyhetsdekningen for øvrig har noen kalt regjeringens valg ”dristig”, og noen pekt på sviktende salg av DAB-radioer. Andre steder, som for eksempel på et av NRKs nettsteder, NRKBeta, utsettes ulike aspekt ved DAB, og digitalradio generelt, for grundig diskusjon.

Men i skyggen av disse teknologispørsmålene har regjeringen ment noe viktig om det teknologien skal brukes til — nemlig innholdet i radiomediet. Meldingen foreslår rett og slett å kutte ut den kulturpolitiske reguleringen av kommersiell riksdekkende radio.

Kulturpolitisk radiostyring — kun retro? (foto: loverlybird. CC: by-nc-nd)

Som riksdekkende massemedium har radio alltid vært underlagt kulturpolitisk styring. Mediet ble bygget ut som et offentlig monopol, forvaltet av NRK, som skulle levere enn viss type radio til hele landet. Med liberaliseringen av radiopolitikken kom kommersielle aktører på den nasjonale banen: først P4, og senere det som nå heter Radio Norge. Disse kaller seg allmennkringkastere, fordi de har tillatelse til å sende reklamefinansiert radio til alle de kan nå i bytte mot programforpliktelser og en konsesjonsavgift. Denne ordningen har resultert i noe støy, kan en si. Det er for eksempel ikke så mange mediepolitiske saker som får involverte til å offentlig framsette et ønsket om at en minister — fra et kristelig parti, til og med — skal brenne i helvete. Sånt blir det slutt på, hvis regjeringen får det som den vil.

Regjeringens hovedargument
I meldingen er det to hovedargument for politikkendringen. For det første viser regjeringen til at konsesjoner med innholdskrav — slike som P4 og Radio Norge har i dag — tradisjonelt hviler ”på ein føresetnad om at verksemdene som får slike løyve, disponerer eit knapt avgrensa gode (frekvensar)” (s. 49). Denne forutsetningen forsvinner i stor grad med digitaliseringen, siden det blir plass til en god del flere kanaler. Dermed forsvinner også hele grunnlaget for å pålegge noen en bestemt programprofil, heter det:

Ein situasjon der tilgjengeleg kapasitet er tilnærma lik etterspurnaden, reduserer grunnlaget for å fastsetje individuelle vilkår for konsesjonane. I ein situasjon der DAB-nettet vil kunne gi plass til meir enn 30 riksdekkjande kanalar, kan ikkje departementet sjå at det er grunnlag for å krevje at konsesjonærar skal betale vederlag eller operere med ein bestemt programprofil (s. 49).

Dette er en ganske utbredt forestilling. Det betyr ikke at den er riktig. Siden det er regjeringen som forvalter disse frekvensressursene på vegne av oss alle er det selvsagt et politisk spørsmål hva som skal kreves av eller gis til dem som får bruke kapasiteten til å sende radio. Knapphetsargumentet har alltid vært en unnskyldning for å stille verdibaserte krav til kringkasterne — enten det gjelder visse mengder nyheter, bruk av nynorsk eller underbygging av kulturarven. Hvis regjeringen vil, kan den selvsagt fortsatt stille krav og klare sanksjonsmuligheter som svir ved eventuelle brudd. Og skulle ingen aktører være interesserte i jobben, kan politikerne jo velge å opprette støtteordninger. Da kan de la seg inspirere av direkte former, som pressestøtten og kringkastingsavgiften, eller indirekte, slik som momsfritak eller den mer nyskapende ordningen TV 2 fikk for å være formidlingspliktig allmennkringkaster.

Det er altså et politisk spørsmål hvilke medier en velger å regulere, også i form av mediestøtte. Men det forutsetter jo at politikerne mener at det trengs regulering for å oppnå mediepolitiske mål knyttet til stikkord som ytringsfrihet, mangfold og kvalitet. Det tror ikke regjeringen lenger i dette tilfellet.

Det andre hovedargumentet for å abdisere som kulturpolitisk styrer av kommersiell riksdekkende radio er nemlig forventningen om innholds- og eiermangfold som følge av digitaliseringen. Regjeringen tror det blir et mangfoldig innhold av seg selv, siden det kanskje, med visse forbehold, kommer rundt 15 kanaler til folk flest, i tillegg til NRKs tilbud:

Sjølv om mange av desse tilboda truleg vil bli nokså like, kan det ventast at konkurransen om lyttarane vil medføre at tilbodet også vil bli differensiert og retta mot tematiske nisjar eller bestemte målgrupper (s. 49).

Ja, differensiert og rettet mot ulike målgrupper blir nok disse kanalene. Men blir det i form av en rekke 24-timers musikkkanaler der en tar for seg spennet mellom neocountry og freak folk, mens en annen tar seg av elektronisk dansemusikk fra goa trance til electropop, eller kanaler som tar i bruk mediets mulige henvendelsesformer og genrebredde til å formidle noe mer? Dokumentarer, kanskje? Eller drama?

De som setter seg inn i historien om evaluering av kommersiell riksdekkende radio i Norge, gjennomført av Allmennkringkastingsrådet og senere Medietilsynet, vil finne et drøyt tiår med etterlysninger av sånt som analytiske, kritiske og fordypende perspektiv, og varierte programmenyer for brede og smale grupper (og like mange år med protester fra radioselskapene). Et ferskt eksempel: I januar i år påla tilsynet Radio Norge et gebyr på kr 250 000 for manglende ungdomsprogram. Og her snakker vi altså om aktører som har inngått en avtale og lovet å oppfylle visse programforpliktelser ment å styrke innholdsmangfoldet. Det kan da virke litt optimistisk å satse på at aktørene som skal nå kjempe om annonsekronene vil levere mer mangfold uten noe annet enn en forsiktig oppfordring.

Telenor får styringen
Og hvis vi nå ser for oss at det blir for eksempel en del nyhets‑, aktualitets- og kulturstoff, presentert i begge målformer i disse kanalene — da er det vanlig å tenke seg at eiermangfold er bra for å sikre ulike vinklinger, prioriteringer og syn. Heller ikke dette vil regjeringen styre. Isteden gir de hele reguleringsoppgaven til Telenor. Datterselskapet Norkring skal fram til 2020 bestemme hvem som skal få sende kommersiell riksdekkende digitalradio i Norge. Regjeringen velger altså ikke en åpen konkurranse på markedets vilkår. Det skal ikke være noen utlyst anbudsrunde, ifølge forslaget — Norkring får oppgaven.

Som det står i stortingsmeldingen vil Norkring dermed få ”ein sentral portvaktsfunksjon” (s. 50). Men regjeringen tror dette skal gå fint:

I utgangspunktet ventar departementet at innhaldstilbodet […] vil bli prega av både innhaldsbreidde og eigarmangfald. Ein kan likevel ikkje sjå bort ifrå at det på eit seinare tidspunkt kan vere naudsynt med regulatoriske inngrep for å ivareta kulturpolitiske mål. Departementet vil inntil vidare sjå an om det trengst å leggje føringar for utleige av kapasitet i [denne delen av nettet], blant anna for å ivareta omsynet til eigarmangfald eller å sikre at alle får tilgang på ikkje-diskriminerande og transparente vilkår. Sidan det gjeldande frekvensløyvet for [denne delen av nettet] gjeld til 2020, vil slike krav måtte innarbeidast i nytt løyve frå 2020 (s. 50).

Det er fristende å tenke at de i Kulturdepartementet er skikkelig lei av alt styret med konsesjonsregulering av kommersiell riksdekkende radio, og helst vil slippe å drive med sånt. Derfor krysser de fingrene for at Telenor-selskapet Norkring skjøtter portvaktoppgaven sånn noenlunde greit. Hvis ikke, får problemene tas i 2020.

Det blir interessant å følge den videre behandlingen av radiopolitikken. Får regjeringen endret en grunnleggende del av norsk kringkastingspolitikk i skyggen av den teknologiske DAB-debatten? Eller utløser forslaget kanskje en debatt om mediestøtte til andre radiokanaler enn dem NRK lager?