Barn og ungdom møter kroppsfokusert reklame

En fersk rapport fra Medietilsynet viser at norske barn og ungdommer møter store mengder kroppsfokusert reklame på nett. Halvparten av de mellom 13 og 18 år har sett reklamer for produkter som lover vekttap eller større muskler. Reklame for pengespill og gambling er også utbredt. Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, ønsker at de store plattformene tar grep for å redusere slik markedsføring rettet mot ungdommer (15.09.2020).

Les mer hos Dagens Næringsliv.

Kjendiser boikotter og Facebook og Instagram i 24 timer

I en protest mot hatytringer og falsk informasjon på sosiale medier, boikotter en rekke amerikanske kjendiser Facbook og Instagram i 24 timer. Kim Kardashian West, med sine 188 millioner følgere på Instagram, er blant dem som fronter aksjonen onsdag. Boikotten er en del av kampanjen «Stop Hate for Profit» som ble lansert i juni (16.09.2020).

Les mer hos NRK.

Unge så langt mere på direktesendt TV i mars-juni

Under de strenge smitteverntiltakene i mars-juni så unge i alderen 18–25 år langt mere direktesendt TV enn de vanligvis gjør. Det viser en spørreundersøkelse som Kantar har gjennomført for NRK. TV-seingen inkluderer seing på nett, på tilbud som VGTV og Dagbladet TV. De unges viktigste informasjonskilder i perioden var aviser og nettaviser (63 %), Internett (54 %), offentlige nettsider (49 %) og TV (38 %) (16.09.2020).

Les mer hos NRK.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Metoo-dekning er vanskelig balansegang

Aftonbladets kulturredaktør Åsa Linderborg har tatt et kraftig oppgjør med journalistikken rundt #metoo i Sverige. Hun slakter både egen og andres dekning og etikk, men sier samtidig at norske medier håndterte sakene bedre. Journalisten har intervjuet norske journalister om hvordan de mener dekningen i Norge fungerte. Pressens håndtering av #metoo har fått ny aktualitet i forbindelse med dramatikken rundt Trond Giske og vervet som leder for Trøndelag Arbeiderparti (31.08.2020).

Les mer hos Journalisten.

Journalister fratas akkrediteringen i Hviterussland

Hviterussland er preget av demonstrasjoner og politisk uro etter at den autoritære lederen Aleksandr Lukasjenko vant presidentvalget denne måneden. I et forsøk på å minimere pressedekningen av protestene, har en rekke journalister som jobber for utenlandske medier mistet akkrediteringen sin. Dermed får de ikke jobbe lovlig i Hviterussland. Fire russiske journalister har blant annet fått fem års innreiseforbud (31.08.2020).

Les mer hos Journalisten.

Facebook begrenser politisk reklame før valget

Facebook vil ikke slippe til nye, politiske annonser den siste uken før presidentvalget i USA. Men reklame med feilaktige påstander vil fortsatt bli publisert, så lenge den er lagt ut mer enn uke før. Facebook vil likevel fjerne annonser som feilinformerer om valget eller om korona. Beslutningen blir kritisert av Trumps valgkampanje (04.09.2020).

Les mer hos Journalisten.

Besøk Medienorge for å lese enda flere medienyheter.

Lokalradioene ønsker å bli inkludert i pressestøtten

Flere lokale radiostasjoner ønsket mer fokus på lokalradio i mediemeldingen, og er skuffet over å ikke bli inkludert i pressestøtten. Lokale radiostasjoner kan benytte seg av støtteordningen «tilskudd til lokale lyd- og bildemedier», og får også inntekter fra radiobingo. Bingotillatelse gjelder derimot kun ett år av gangen. Representanter fra lokalradio understreker at plattformnøytralitet – som er viktig for diskusjonen om pressestøtten – ikke gjelder radio.

LES MER HOS JOURNALISTEN (10/04/2019)

Ny postlov rammer 75 000 avisabonnenter

Regjeringens nye postlov innebærer at 75 000 abonnenter (ca 200 000 lesere) ikke får papiravisa slik som før. I stedet for avis seks dager i uka, blir avisa å finne i postkassen tre dager hver uke. Samtidig er papirutgaven fortsatt viktigst for økonomien til flertallet av avisene. Det er dagsaviser som vil merke overgangen best, siden de ikke vil bli distribuert til leserne hver dag. 5 000 av Nationens lesere vil miste avisen flere dager i uken. For abonnenter hos aviser eid av Polaris Media, vil kuttet ramme 25 000. Posten har vært hovedansvarlig for levering av aviser i grisgrendte strøk som ikke dekkes av avisbud.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (10/04/2019)

Postlevering av aviser 3 dager i uka

I regjeringens forslag til ny postlov blir antall dager med levering av post halvert, slik at posten blir levert to dager den ene uka og tre den andre. Dette har avisene protestert mot, siden det også rammer levering av aviser med posten. Nå vil regjeringen at aviser skal leveres på faste dager, tre ganger i uken, ved hjelp av private selskap som dekker de dagene posten ikke har utkjøring. Ordningen er avgrenset til fire år. Lokalavisene reagerer på at regjeringen i Mediemeldingen signaliserer at det skal satses på lokalaviser, samtidig som den kutter distribusjonen for de samme avisene.

LES MER HOS JOURNALISTEN
SE FORSLAGET TIL NY POSTLOV HER (09/04/2019)

Flere reklamekjøpere vil redusere TV-reklamen

Redusert seertid og økte priser har ført til at enkelte annonsører i større grad velger bort TV-reklame. En undersøkelse gjennomført av analysebyrået Regi for Dagens Næringsliv viser at 40 prosent av reklamekjøperne i Norge vil redusere eller kutte TV-reklame i år. Like mange vil holde reklamekronene til TV uendret. Langt over halvparten av respondentene mener prisen på TV-reklamen er for høy. Salgs- og markedsdirektør i TV 2, Bjørn Gunnar Rosvoll, hevder at resultatene fra undersøkelsen ikke stemmer overens med TV 2s erfaringen så langt i år.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (09/04/2019)

BBC og Discovery sammen om ny strømmetjeneste

Natur og vitenskap blir sentrale tema når BBC og Discovery lanserer sin nye strømmetjeneste neste år. De populære dokumentarseriene Planet Earth og Blue Planet blir med i den nye tjenesten, som skal drives av Discovery. BBC har inngått en avtale om levering av programmer til strømmetjenesten som del av betalingen for selskapets overtakelse av UKTV, som BBC tidligere eide sammen med Discovery.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/04/2019)

Vesterålen Online tilbyr nyheter på arabisk

Denne måneden tester lokalavisen i Vesterålen ut nyheter på arabisk. Ifølge redaktør Geir Bjørn Nilsen bor det mange folk i Vesterålen med arabisk morsmål, og avisen ønsker å nå ut til flere lesere. En syrisk journalist har fått ansvaret for å oversette saker fra norsk til arabisk, samt å skrive egne saker spesielt rettet mot innvandrere.

LES MER HOS JOURNALISTEN (09/04/2019)

Flertall for at lokalradioene kan bli lenger på FM

Lokalradioene har bedt om å få bli på FM-nettet lenger enn 2021, som er det de har vært lovet fram til nå. Mange radioer har opplevd et løft etter at det riksdekkende FM-nettet ble tatt ned, og de store kanalene gikk over til DAB. Nå ser det ut til at det er politisk flertall for å forlenge FM-perioden. Det letter situasjonen for små lokalradioer som ikke har råd til dyrt DAB-utstyr. Samtidig håper lokalradioene at dagens konsesjoner ikke blir lyst ut på nytt, men bare blir forlenget.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS LOKALRADIOFORBUNDET (08/04/2019)

BAFTA-pris til norsk mobilspill

Mobilspillet My Child Lebensborn vant prisen Game Beyond Entertainment under årets BAFTA Game Awards-utdeling. Det er en egen kategori for spill som handler om mer enn kun underholdning. Målet i spillet er å oppfostre et tyskerbarn i Norge i tiden etter andre verdenskrig. Spillet er utviklet i samarbeid mellom Teknopilot og Sarepta Studios. 

LES MER HOS NRK (08/04/2019)

Riksdekkende nisjeaviser reagerer

Mens lokalavisene jubler over signalene i Mediemeldingen om at deler av pressestøtten skal omfordeles til lokale aviser, er de riksdekkende nisjeavisene naturlig nok bekymret. Disse er blant avisene som mottar mest i støtte under dagens ordning. Flere av avisene reagerer nå på det de mener er kulturministerens skjønnmaling av den økonomiske situasjonen de er i. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MEDIEMELDINGEN HER (05/04/2019)

Tre lokalradioer får bot av Medietilsynet

Medietilsynet har gitt tre lokale radiostasjoner i Oslo-området gebyr på til sammen 1,05 millioner kroner på grunn av for høye reklameinntekter. Kanalene er Norsk Lokalkringkasting (Hallo Ski), Asker og Bærum Lokalradio og Radio Hurum. Lokalradioer som sender på FM i storbyene kan ifølge konsesjonsvilkårene ikke ha mer enn 135 000 kroner i reklameinntekter i året. Slike nisjekanaler skal ikke drives kommersielt og må ikke være til hinder for overgangen til digital lytting. Anslag fra Medietilsynet tilsier at Norsk Lokalkringkasting og Asker og Bærum lokalradio tjent mellom tre og fem millioner kroner årlig på reklame, mens Radio Hurums reklameinntekter ligger på rundt 700 000 kroner.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (05/04/2019)

Facebook med tiltak for å avkrefte avlytting

Stadig flere mistenker at vi blir avlyttet av Facebook og andre nettgiganter via mobiltelefonen for at selskapene skal kunne målrette reklamebudskapene. For å berolige brukerne har Facebook nå innført en funksjon i nyhetsstrømmen som gir deg oversikt over algoritmene som avgjør hvilken reklame som dukker opp. Funksjonen er foreløpig kun tilgjengelig i USA, men lanseres verden over i mai. Nylig har Facebook vært involvert i enda en personvernskandale. Ifølge en rapport fra cybersikkerhetsselskapet UpGuard har det vært lagret brukerinformasjon – inkludert passord, brukernavn og kommentarer – i Amazons sky-servere som det har vært mulig for alle å laste det ned.

LES MER HOS NRK (05/04/2019)

Tidal slettet brukerdataene

Økokrims etterforskning av svindelbeskyldningene mot Tidal fikk problemer da ransakingen av Tidals norske kontor – inkludert digitale brukerdata – ble stanset. Bakgrunnen var at Tidal gikk til retten fordi selskapet mente ransakingen var ulovlig, noe Høyesterett avviste. Men da Økokrim tok opp igjen ransakingen, viste det seg at Tidal har slettet dataene som kunne belyse om det er hold i svindelanklagene. Tidal viser til GDPR – de nye personvernreglene på nett – som årsak til at dataene er slettet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+)
LES MER HOS DIGI.NO (05/04/2019)

Australia kriminaliserer voldsinnhold på nett

Australia har vedtatt en ny lov hvor nettmedier som ikke straks fjerner grovt voldsinnhold kan bli straffet med store bøter. Bakgrunnen er tiden det tok før videoen fra massakren på New Zealand ble fjernet fra Facebook. Selskaper kan måtte betale opptil 10 prosent av omsetningen, mens enkeltpersoner risikerer fengselsstraff, hvis loven ikke følges.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES LANGT MER HOS GUARDIAN (04/04/2019)

Pengestøtte til fem nye dramaserier

Norsk filminstitutt ga denne uken 26 millioner kroner i produksjonstilskudd til fem nye norske dramaserier. Støtten er fordelt på NRK, TV 2, TVNorge og Viaplay. Sesong to av NRK-serien Lykkeland er blant mottakerne. Seriene er plukket ut blant totalt 14 søkere, som til sammen søkte om nærmere 120 millioner kroner.

LES MER HOS KAMPANJE (04/04/2019)

Lovutvalg vil innføre automatisert arkivering

I Norge har man rett til å kreve innsyn i den offentlige forvaltningens dokumenter. Denne uken har kulturministeren fått overlevert arkivlovutvalgets utkast til ny arkivlov. Utvalget foreslår å fjerne den 300 år gamle ordningen med journalføring og heller innføre automatisert arkivering. Hva som blir igjen av postjournalen er på dette tidspunktet usikkert. Lovutvalget foreslår også straff for såkalte arkivsyndere, og vil samtidig innføre sterke virkemidler for å disiplinere offentlige institusjoner som ikke gjør det de skal.

LES MER HOS JOURNALISTEN (04/04/2019)

BBC overtar TV-kanaler

BBC har overtatt TV-selskapet UKTV, som det tidligere har eid sammen med Discovery. UKTV har en rekke lønnsomme, kommersielle kanaler, og BBC vil overta syv av disse, mens Discovery beholder tre. BBC betaler 173 millioner pund for å kjøpe ut Discovery, og det er BBCs kommersielle avdeling, BBC Studios, som er kjøperen. Som en del av betalingen har BBC og Discovery inngått en avtale om levering av BBCs naturprogrammer til Discoverys nye strømmetjeneste, som skal lanseres i 2020. BBC er i pengeknipe fordi britiske myndigheter har bestemt at personer over 75 år ikke skal betale lisens, og BBC selv må dekke tapet.

LES MER HOS GUARDIAN (02/04/2019)

Norsk film nærmest usynlig på Netflix

En undersøkelse utarbeidet ved OsloMet viser at norske filmer er dårlig representert på Netflix og flere av de andre mest utbredte strømmetjenestene. Et testforsøk viste at Netflix’ algoritmer, som i høy grad favoriserer egenprodusert innhold, ikke anbefalte en eneste norsk film. Forfatterne tror det nye EU-direktivet, som krever minst 30 % europeisk innhold på strømmetjenestene, kan bidra til økt synlighet.

LES MER HOS RUSHPRINT (02/04/2019)

Kamp om å lede an i podkastmarkedet

Podkast er et stadig voksende fenomen, og nå tilspisses kampen om å være den ledende aktøren på distribusjonssiden. Både Apple og Google satser på stort på egne podkasttjenester, og Spotify har nylig kjøpt enda en podkastprodusent – Parcast – for over 100 millioner dollar. Særlig for sistnevnte vil det være viktig å eie eget originalt innhold. Både lyttertall og inntekter er spådd å øke stort de neste fire årene.

LES MER HOS THE GUARDIAN (01/04/2019)

Norsk ungdom eksponeres for ulovlig reklame i sosiale medier

Norske tenåringer eksponeres i høy grad for reklame for plastisk kirurgi, pengespill og alkohol i sosiale medier. 80 prosent av 15- og 16-åringer har fått reklame for pengespill, mens halvparten har fått reklame for plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep. Denne typen reklame rettet mot barn er ikke lovlig i Norge, og skjer helst gjennom sosiale medier. Det er forskere ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO som står bak undersøkelsen.

LES MER HOS NRK (01/04/2019)

Regjeringens mediemelding er klar

29. mars presenterte kulturministeren den etterlengtede mediemeldingen. NRKs fremtidige finansiering var blant hovedpunktene. Dagens lisensordning avvikles 1. januar 2020, og NRK skal fra da av finansieres over skatteseddelen. Nivået på NRKs inntekter vil bestemmes for fire år om gangen. Det samme vil nivået på den direkte mediestøtten, som blant annet omfatter pressestøtten til avisene. Pressestøtten skal moderniseres og omfordeles, slik at lokalavisene får en større andel, og kvalitet og innovasjon premieres mer enn i dag. Dette vil få konsekvenser for riksdekkende aviser som i dag mottar produksjonstilskudd. Mens Stortinget vil vedta rammene for støtteordningene for fire år om gangen, skal et eget, uavhengig medieråd ha ansvaret for forvaltningen av de ulike støtteordningene, og for fordelingen av den direkte mediestøtten. Medietilsynet skal som før sørge for utbetaling av pressestøtte.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN
DU FINNER MELDINGEN HER (29/03/2019)

Telenors stenging av kobbernettet har konsekvenser for bredbåndsdekningen

Telenor har meldt at selskapet ikke vil rette feil i kobbernettet etter 1. mai i år. Siden mange bedrifter og privatpersoner har bredbånd via kobbernettet, vil dette kunne få store konsekvenser – spesielt i distriktene, hvor andre alternativer mangler. Nkom ber nå Telenor svare på hvordan de skal ivareta kunder som mister bredbåndtilgang fordi kobbernettet ikke lenger fungerer.

LES MER HOS NKOM (29/03/2019)

Økokrim kan foreta ransaking hos Tidal

Høyesterett har bestemt at Økokrim kan fortsette ransakingen av musikkstrømmetjenesten Tidals kontorer i Norge, i forbindelse med anklager om manipulering av strømmetall. Tidal klaget ransakingen inn for retten, fordi selskapet mener norsk politi ikke har lov til å ransake når dataene befinner seg på servere i utlandet. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/03/2019)

NRKs lisensavdeling i Mo i Rana avvikles

NRKs lisensavdeling i Mo i Rana legges ned som følge av at lisensavgiften erstattes. Det får konsekvenser for avdelingens 100 ansatte. Det skal nå jobbes med å opprette 70 nye arbeidsplasser ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Samtidig viser en ny NRK-undersøkelse at færre unge synes lisensen gir valuta for pengene. Kun 54 prosent av unge mellom 15 og 29 år synes de i meget eller ganske stor grad får valuta for lisensen – en nedgang på åtte prosentpoeng fra fjoråret.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (29/03/2019)

Stort opplagsfall for magasinene

Hele ni av landets ti største magasiner opplevde opplagsfall i 2018. Størst nedgang hadde Egmonts Det Nye og Bonniers Stella. Landets største magasin er fremdeles Hjemmet, som opplevde mindre opplagsnedgang enn gjennomsnittet. Se og Hørs tirsdagsutgave er fremdeles landets nest største magasin, men har for første gang havnet under 100 000 i opplag. En fjerdedel av den norske befolkningen (12 år+) leser minst ett magasin på papir daglig, likt som i 2017.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS MBL (28/03/2019)

VG på topp digitalt

28. mars ble opplags- og lesertallene for norske aviser og magasiner lagt frem av Mediebedriftenes landsforening. Dersom man ser på mediehusenes digitale lesertall, er VG klart størst – etterfulgt av NRK og Dagbladet. Målt i opplag er Aftenposten fremdeles landets største avis, etterfulgt av VG og Dagbladet. VG+ hadde den største opplagsveksten i fjoråret. 63 prosent av nordmenn leser minst en avis på digitale enheter daglig, mens andelen for papiravis er på 40 prosent. På grunn av nytt opplagsregelverk fra 2018, er nye opplagstallene ikke direkte sammenlignbare med tidligere opplagstall. Også lesertallene er utarbeidet på en ny måte, og er overhodet ikke sammenlignbare med tidligere år.

LES MER HOS MEDIER24 (28/03/2019)

Skattlegging av tech-selskaper på dagsorden

Stadig flere tar til orde for at store, internasjonale teknologiselskaper som Facebook og Google må skattlegges mer i de landene de henter inntektene sine fra. I store deler av verden stikker disse store selskapene av med annonseinntektene på nett, men betaler minimalt med skatt i det enkelte land. Land som Frankrike og Storbritannia er lei av å vente på internasjonale regler, og har selv innført nye skatteordninger. Den norske skattedirektøren tar denne uken opp spørsmålet i OECDs nettverk for skattedirektører som nå er samlet i Chile. Samtidig har leder for Det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde, gått ut og oppfordret til nytenking om hvordan store tech-selskaper skal beskattes.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS GUARDIAN (28/03/2019)

Frankrike trapper opp skattekrigen mot IT-gigantene

Den franske regjeringen intensiverer skattekrigen mot Facebook og Google, og legger i dag frem et forslag om en særfransk digitalskatt for parlamentet. Dersom forslaget får flertall må selskaper som tilbyr målrettet nettreklame betale tre prosent av omsetningen sin til den franske stat. Regjeringen anslår at rundt 30 selskaper blir omfattet av digitalskatten, som får tilbakevirkende kraft fra 1. januar i år. Også Storbritannia, Italia, Østerrike, New Zealand og India forbereder egne digitalskatter for teknologiselskapene. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (06/03/2019)

Facebook misbruker telefonnumre

For å forhindre usikre innlogginger, har Facebook siden 2011 tilbudt et totrinns sikkerhetssystem som krever brukernes telefonnummer. Nå viser det seg at Facebook har brukt telefonnumrene til andre ting enn trygge innlogginger; blant annet til målrettet reklame. Brukerne har heller ikke mulighet til å skjule telefonnummeret sitt for sine Facebook-venner. 

LES MER HOS THE GUARDIAN (05/03/2019)

Facebooks lobbymetoder avslørt

Rettsaken som det lille appselskapet Six4Three har anlagt mot Facebook har resultert i en rekke avsløringer av Facebooks heller lyssky metoder og adferd. Siste nytt er dokumenter som viser hvordan Facebook har hatt en global operasjon for å stanse strengere personvernlover og gi selskapet fordeler i ulike land. Blant avsløringene er informasjon om hvordan Irlands tidligere statsminister nærmest har opptrådt som lobbyist for Facebook, etter at selskapet la sitt europeiske hovedkontor til Irland.

LES MER HOS GUARDIAN (04/03/2019)

Mediemeldingen legges fram i mars

Regjeringens etterlengtede mediemelding skal legges fram i mars. Meldingen skal spesielt ta for seg støtteordningene på medieområdet, slik som pressestøtten og NRK-lisensen. Det er varslet at regjeringen ønsker å samle all støtte i én pott, noe mediebransjen ikke er udelt begeistret for. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (04/03/2019)

TV 2 i krangler med distributørene

Stemningen mellom TV 2 og TV-distributørene er sjelden helt god. Nå krangles det rundt den nye sportskanalen TV 2 Sport 1, som TV 2 ønsker å få inn i distributørenes grunnpakker. Verken Telenor eller Altibox har sagt ja til dette. TV 2 har også en konflikt med Get rundt sportskanalen og betaling for Champions League-kamper. I tillegg mener TV 2 at Get har ventet for lenge med å endre plasseringen av TV 2s kanaler på fjernkontrollen, et spørsmål som faktisk er svært viktig for TV-kanalene. TV 2 har nå gått til sak mot Get. 

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS DAGENS NÆRINGLIV (04/03/2019)

Nå skal radioreklamen bruke persondata

Facebook og Googles innsamling av persondata har ført til at reklamebransjen har gjennomgått store endringer de siste årene, og nå er det radioreklamens tur til å moderniseres. I løpet av 2019 skal P4 begynne å selge reklame basert på innsamlede data fra lyttere på nett. P4 vet blant annet hvilke sanger som får den enkelte lytter til å skifte kanal, når han/hun skrur opp lyden, og når radioreklamen slås av. Denne informasjonen skal brukes til å personrette reklamen på nettradio og i podkast.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (DN+) (04/03/2019)

HBO-sjef sier opp

I 2018 kjøpte telekomselskapet AT&T medieselskapet Time Warner, som igjen eier TV-selskapet og strømmetjenesten HBO. Bare dager etter at kjøpet ble godkjent av amerikanske konkurransemyndigheter, trekker sjefen for HBO seg. Richard Plepler har ledet HBO siden 2013, og har vært ansatt i Time Warner i 27 år. Det ryktes at årsaken er omorganiseringer i selskapet etter salget til AT&T.

LES MER HOS THE VERGE
LES MER HOS VARIETY (01/03/2019)

YouTube stenger kommentarfelt under barnevideoer

YouTube skal stenge ned kommentarfeltene under videoer med mindre barn. Bakgrunnen er avsløringer av at pedofile nettverk har brukt YouTube til å utveksle informasjon og lenker til barnepornografi. Det var ikke YouTube selv som oppdaget misbruket. Store annonsører har truet med å trekke seg på grunn av avsløringen.

LES MER HOS GUARDIAN (01/03/2019)

NRK Super opplever stort engasjement på TikTok

TikTok er en app spesiallaget for korte videoer med fengende musikk, og er verdens mest nedlastede app. NRK Super er blant aktørene som er til stede på appen, med sendinger fra Supernytt. NRKs profil har i underkant av 60 000 følgere, og kringkasteren opplever stort engasjement. Ifølge Frank Sivertsen i NRK er TikTok en arena med en hyggelig tone i kommentarfeltet, i motsetning til Instagram som kan være røffere.

LES MER HOS NRKBETA
LES MER HOS MEDIER24+ (01/03/2019)

Institutt for Journalistikk flytter til Pressens Hus

En rekke bransjeorganisasjoner og fagforeninger på mediefeltet har etter mye debatt bestemt seg for å gå sammen om å etablere et Pressens Hus i Oslo. Nå er det vedtatt at også Institutt for Journalistikk skal flytte inn. Instituttet er et kompetansesenter for journalistikk som ble stiftet av Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i 1975, og som nå holder til i Fredrikstad. 

LES MER HOS MEDIER24
LES MER OM PRESSENS HUS (01/03/2019)

Nordic Screens lanserer ny familiekanal

Mediehuset og youtubenettverket Nordic Screens er aktuelle med en ny TV-kanal for barn og familier, Nordic Family. Kanalen skal sendes hos RiksTV, på strømmetjenesten Strim og ha egen kanal på Youtube. Det er de tidligere NRK Super-profilene Silje Sirnes Winje og Stian Barsnes-Simonsen som skal lede den nye kanalen.

LES MER HOS MEDIER24 (01/03/2019)

Schibsted-avisene satser på netthandel

Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende har alle sin egen nettbutikk hvor abonnentene kan kjøpe ulike produkter. BT tilbyr fotografier tatt av avisens fotografer, mens både Aftenposten og Aftenbladet tilbyr produkter som vinglass, termoser mm. Ifølge direktør for brukerbetaling i Schibsted, Tor Jacobsen, er aviskonsernet inspirert av blant andre New York Times, som har opplevd vekst i sin nettbutikk.

LES MER HOS KAMPANJE (01/03/2019)

Facebook prøver å ta en bit av TV-reklamen

Facebook prøver nå å komme seg inn i markedet for TV-reklame. Annonsørene har egne budsjetter for kjøp av TV-reklame, og disse vil Facebook gjerne ha en bit av. I motsetning til vanlige annonsekjøp i sosiale medier, avtales kjøp av reklameplass i TV-kanalene i god tid på forhånd. Facebook gjør nå framstøt for å komme seg inn i forhandlingene mellom annonsører og TV-selskap, for å selge inn reklame både på Facebook Watch og i andre typer videoinnhold. 

LES MER HOS DIGIDAY (28/02/2019)

Kraftige reaksjoner på Bannon-invitasjon

Mediekonferansen Nordiske Mediedager får hard kritikk for å ha invitert Steve Bannon, Donalds Trumps eks-rådgiver og tidligere Breitbart-redaktør, til Bergen i mai. Det er Aftenpostens USA-korrespondent, Christina Pletten, som skal intervjue Bannon på scenen. Blant de som reagerer kraftig er blant andre MDG-politiker Eivind Trædal og samfunnsdebattant og skribent Sumaya Jirde Ali. Festivalsjef Guri Heftye var forberedt på reaksjoner, og understreker at det er konferansens ­oppgave å forholde seg til virkeligheten slik den er, ikke slik man skulle ønske at den var. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/02/2019)

Hør opptak av kvelden på Litteraturhuset under:

I panelet:

• Øyulf Hjertenes, sjefsredaktør i Bergens Tidende.
• Kristian Bjørkelo, stipendiat i medievitenskap ved UiB
• Line Noer Borrevik, journalist, tidligere nestleder i PFU, og skriver masteravhandling om presseetikkens legitimitet
• Victoria Ibabao Edwards, blogger (Mamsi)

Debatten ble ledet av Ida Andersen, stipendiat i medievitenskap ved UiB.

NB: Tine Monsen, første blogger til å forplikte seg til Vær Varsom-plakaten, måtte melde avbud til debattarrangementet.

Hva tenker du når du oppdager hvem som er avsender? Føler du deg lurt? Stoler du på journalistikken i teksten? Eller blir du litt skuffet og skeptisk?

Dette eksempelet minner påfallende om et langt intervju med Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Tromsø hos Nordlys. Innholdsmarkedsføring har tilsynelatende kommet for å bli, også blant politiske partier.

Dette er kamuflert reklame

Opplagstallene stuper. Den stadige jakten etter nye inntektskilder for å skaffe avishusene nye økonomiske bein å stå på fører til stadige nyskapninger på nett. Content marketing, eller innholdsmarkedsføring er kanskje den mest omdiskuterte om dagen. Begrepet er en samlekategori for ulike nyanser av reklame som pakker seg inn i innhold som aller helst skal være interessant, givende eller spennende for leseren. Tenk Michelin-guiden, et oppskriftshefte om smoothies fra Bama, eller om grilling fra Gilde – bare i nye former, og på nett.

En underkategori er native advertising. Her hjemme har vi ikke landet helt på et norsk begrep ennå, men begrepet kamuflert reklame kan være dekkende. Dette fordi denne formen for reklame imiterer vanlige nyheter både når det kommer til form, og plassering i avisen. Dens viktigste funksjon blir dermed å presentere stoffet på en måte som gjør at folk tror at de leser en nyhet. Reklamen kamuflerer seg i journalistikkens klær.

Kamuflert politisk reklame fra Arbeiderpartiet i Nordlys, og reisereklame hos Nettavisen (Foto: Skjermdump fra nordlys.no og nettavisen.no).

Denne typen reklame er populær blant avisene, men er omstridt. Temperaturen i debatten øker i takt med bruken. Når Bergens Tidende nylig lyste ut en stillingsannonse som søkte etter en person som skal jobbe med nettopp innholdsmarkedsføring, utløste det skarpe angrep fra lillebror BA, hvis kommentator gikk så langt som å hevde at dette sannsynligvis var “byrjinga på slutten for BT som fri og uavhengig avis”.

Dette er problemet med kamuflert reklame

For å tjene penger har avisene solgt nyheter til publikum og annonser til de som har behov og råd til å få sitt budskap ut til folk. Siden journalistikk og reklame skulle eksistere side om side i samme blekke, var det livsnødvendig for pressen at det var svært tydelig hva som var hva. Tross alt stiller man forskjellige krav til en journalistisk tekst og til en reklame. En reklame vil stort sett alltid tjene et mål, men folk skal kunne stole på at nyhetene ikke er kjøpt og betalt.

Grunnen til at en tilsynelatende uskyldig jobbannonse skal utløse så sterke reaksjoner, er frykten for at innholdsmarkedsføring skal myke opp det tidligere strenge skillet mellom journalistisk innhold og reklame. Dette kan på sikt skade folk sin tillit til journalistikk, fordi det kan føre til at lesere blir usikre på hva som er hva. Dersom forsøkene på å skjule reklamen stadig når nye høyder, kan det være vanskelig som leser å vite hva man skal betrakte som god fisk.

De som ønsker en svært satirisk og kritisk introduksjon til native advertising, kan se videoen fra John Oliver over.

Kamuflert reklame under lupen

Siden fenomenet er såpass nytt, preges debatten av mye synsing og lite forskning. Det mangler spesielt undersøkelser av leserne – journalistikkens publikum. Den forskningen som allerede er gjort viser blant annet til at folk kan føle seg lurt av reklame som etterligner moderpublikasjonens form og stil, hvis de skjønner at det er reklame de har lest.

I undersøkelsen som avdekket dette, gjennomført av Reuters Institute ved Universitetet i Oxford, har man benyttet seg av en spørreskjemametode kombinert med fokusgruppeintervjuer for å finne folk sine holdninger til ulike typer innholdsmarkedsføring. Dette er en god måte å undersøke fenomenet på. Man får mye informasjon om hva folk generelt synes og tenker om fenomenet. Men for å få vite mer om de faktiske konsekvensene av slik reklame, utover det folk oppgir selv når de blir spurt, trenger man en annen metode. Hvis man ønsker å isolere effekten av sponset innhold på folks tillit til journalistikk, er ulike former for eksperimenter regnet som en gunstig fremgangsmåte.

Eksperimentet gir oss god oversikt over hva som faktisk undersøkes, og hva som påvirker hva, ved at man har full kontroll på hva deltakerne i eksperimentet får se, og ikke får se. Samtidig er denne styrken også en svakhet. Man finner nemlig ut noe om akkurat det objektet vi som forskere velger å vise frem til deltakerne, som i vårt tilfelle var en kamuflert reklame vi lagde selv, basert på eksempler fra virkeligheten. Det er ikke sikkert at den kamuflerte reklamen vi skapte er representativ for alle typer innholdsmarkedsføring. Vår skapte kamuflerte reklame er for eksempel en politisk reklame. Det er jo ikke det samme som en guide til bra avocadobruk fra ICA på Dagbladet.no. Det må man hele tiden ha i mente når man tolker resultater fra et slikt eksperiment. Muligheten til å undersøke konkrete effekter, veier allikevel opp for en del av disse ulempene.

For å undersøke om kamuflert innhold går på tilliten løs, gjennomførte vi derfor et eksperiment med et landsrepresentativt utvalg nordmenn gjennom Norsk Medborgerpanel. Vi ønsket å teste to ting: Om folk får med seg hva som er reklame og ikke, og om kamuflert reklame kan ødelegge tilliten til andre typer journalistikk.

For å undersøke dette, delte vi folk inn i tre grupper som fikk se introduksjonen til en artikkel om en politisk meningsmåling. Den eneste forskjellen mellom artiklene de ulike gruppene fikk se, var at to av artiklene var merket som reklame i ulik grad – diskret merket, og svært tydelig merket. Den siste var ikke merket, og så altså helt ut som en vanlig nyhetssak. Deretter fikk alle spørsmål om i hvilken grad de oppfattet artikkelen som reklame eller som redaksjonelt innhold. Til slutt fikk alle se introduksjonen til en helt vanlig nyhetsartikkel, og svarte på spørsmål om hvor stor grad av tillit de hadde til denne typen journalistikk.

Eksempel fra eksperimentet: kamuflert politisk reklame, svært tydelig merket.

Folk skjønner hva som er reklame og ikke

I vårt forsøk undersøkte vi hva ulik grad av merking har å si for hvordan publikum oppfatter innholdet. Dette relaterer seg direkte til diskusjonen, fordi flere har hevdet at folk ikke klarer å se forskjell på journalistikk og reklame i møte med de nye formene for innholdsmarkedsføring. Dette gjelder for så vidt også journalistene selv, da det har vært flere tilfeller av rot og sammenblanding, og et par uheldige tilfeller hvor kamuflert reklame har blitt sitert videre som vaskekte nyheter.

Vårt funn er at nordmenn generelt er kompetente lesere som legger merke til forskjellen mellom sponset innhold og vanlige nyhetsartikler. Vel å merke dersom artikkelen er merket, og dersom vi som forskere ber dem om å ta stilling til det.

Figur fra eksperimentet. En ser at folk oppfatter eksempelet mer som reklame dersom det er merket, og uavhengig av om merkingen er diskret eller svært tydelig. Ordlyden var: “Dette eksempelet viser innledningen til en tenkt sak man kan finne i norske nettaviser. Basert på informasjonen som blir gitt i denne saken, vil du vurdere dette som en typisk nyhetsartikkel (skrevet av en journalist) eller en typisk reklame (skrevet av en annonsør)?”

Skadelig for tillit?

Den viktigste delen av eksperimentet gikk ut på å undersøke om kamuflert reklame skader lesernes tillit til annen journalistikk i samme publikasjon. Vi finner antydninger til at denne reklameformen fører til at man stoler mindre på vanlige politiske nyheter. Nedgangen i tillit er liten, men såkalt statistisk signifikant – det vil si at det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig.

I eksperimentet skilte vi mellom diskret merking (en liten setning om “sponset innhold”) og svært tydelig merking med avsender, som bildet ovenfor er et eksempel på. Begge gruppene, både den med diskret merking og den med tydelig merking, reduserte tillit, men kun gruppen med svært tydelig merking ga et signifikant utslag. Vi vet derfor ikke om tillitsreduksjonen i gruppen med diskret merking skyldes tilfeldigheter.

Basert på disse resultatene kan både tilhengere og skeptikere finne støtte for sine argumenter. Det er allikevel viktig å minne om at resultatene peker i retning av redusert tillit. Enda viktigere er det å understreke behovet for mer kunnskap om dette fenomenet.

I mellomtiden bør norske redaksjoner ta foten av gasspedalen, og være føre var i møte med kamuflert reklame. Gitt at bare eksplisitt merking ga en signifikant reduksjon av tillit, kan dette tyde på at det vil være redelig fra brukere av native advertising/kamuflert reklame å gjøre avsender så tydelig som mulig — med alle de konsekvensene det måtte ha.

Ifølge Dinamo-rådgiver og nett-pionér Bente Sollid Storehaug står gamle myter for fall og digitale medier vil “parkere dette sitatet”. “Nå er vi på full fart inn i en tid hvor det stilles krav til hver eneste markedsføringskrone som investeres. Derfor må Mad Men og Math Men forene sine krefter. Sammen kan de bli fremtidig dynamitt,” skriver hun i en bloggpost fra nyttårsaften.

Hun er ikke den første som har ment det.

“You’re fucking with the magic!” skal reklamemannen Mel Karmazin ha utbasunert da Google-grunnleggerne presenterte sine planer for hvordan måle og spore annonser på nettet i 2003. Karmazin fryktet at løftet om presisjonsmålinger var begynnelsen på slutten på en ekstremt lukrativ geskjeft.

Ti år senere skrev magasinet Forbes en artikkel om et annet selskap som hadde tatt mål av seg å levere presisjonsmål på effekt – og stilte et svært godt (om enn spissformulert) spørsmål: “Facebook Is Revolutionizing Advertising. So Why Are Facebook Ads Still So Lame?”

Nå var strengt tatt tittelen det mest slående med artikkelen, som ellers kun inneholdt subjektive (om enn gode) observasjoner av kvaliteten på Facebook-annonsene. Poenget kunne like gjerne vært gjentatt i dag, to år senere. Sett med forbrukerøyne er annonsene tilsynelatende sjelden eller aldri mer treffsikre enn i en hvilken som helst annen annonsekanal.

Som nå: Ingen av de to annonsene Facebook viser meg adresserer behov jeg har. Jeg er ikke i markedet for forsikringer (muligens blir jeg vist annonsen fordi jeg er i aldersgruppen annonsøren har valgt), og jeg har ikke behov for å lære mer om Mac-en min (Facebook har formodentlig detektert at jeg sitter på en Mac).

Forsikring og Mac-kurs? Annonser Facebook serverte artikkelforfatteren.

Og dette er flekk uforståelig:

Amcar og NDL-medlemskap? Annonser Facebook serverte artikkelforfatteren.

Ikke er jeg interessert i biler, langt mindre Mustanger med tilhørende deler – og Norwegian Defence League? En gruppe som beskriver seg som “imot det islamske budskapet og islams menneskesyn!”? Vel har de sikkert kjøpt ekstra synlighet, men likevel…

Big data, go home, you’re drunk.

Muligens har Wall Street Journal-skribenten Christopher Mims sagt det best (da hos nettmagasinet Quartz): “Facebook is a large, inefficient engine for transforming electricity and programmers into a down-market place to sell low-value advertising.”

Men alt dette er subjektivt og anekdotisk – selv om jeg tror de fleste av oss vil kunne fortelle om liknende mismatch mellom interesse og annonsevisninger selv på de nettstedene som presumptivt vet mest om oss i verden, Facebook og Google.

Slutt på gratis eksponering

Det som imidlertid ikke er subjektivt, er følgende:

Facebook er en pengemaskin. Selskapet hadde 3,2 milliarder dollar i inntekter i tredje kvartal 2014 – på stigende kurs.

Og dermed, ikke overraskende: Firmaer og organisasjoner får sjeldnere og sjeldnere eksponering uten å måtte betale.

Den såkalte organiske rekkevidden på Facebook har i 2014 stupt. Det er ikke lenger nok å bygge seg en side som bedrift og tro at følgerne flokker til – bedrifter og virksomheter som bygger tilstedeværelse på Facebook må være villig til å betale for å skaffe seg oppmerksomhet.

For i mars endret Facebook algoritmene sine – igjen. Gawker-publikasjonen Valleywag var den første til å lekke at du heretter bare ville nå 1–2 prosent av følgerne dine med mindre du betalte for ekstra eksponering.

For eksempel – dersom det stemmer:

• En diger bedrift med 750.000 følgere: når etter endringene bare mellom 7.500 og 15.000 brukere.
• En liten restaurant med 2.000 følgere: kan nå regne med å nå mellom 20 og 40 brukere.

Med mindre de altså blar opp.

Hvorvidt nedgangen er så dramatisk for alle, skal være usagt – men at nedgangen har vært betydelig, er senere bekreftet av tredjeparter. I sommer viste for eksempel en rapport hvordan bedrifter som før kunne påregne å nå hundretusener av brukere, hadde stupt i oppmerksomhet, selv med flere postinger enn tidligere. Det er ikke urimelig å tro at flere av disse selskapene også hadde kjøpt eksponeringer hos Facebook, noe som gjør nedgangen for den organiske rekkevidden enda større.

Om ikke vi er på 1–2 prosent ennå, så blir det verre. Facebook konstaterte selv i november kontant at “Beginning in January 2015, people will see less of this type of content in their News Feeds. Pages that post promotional creative should expect their organic distribution to fall significantly over time.” Analysegiganten Forrester oppsummerte det slik: “Facebook has finally killed organic reach”.

Men ikke overraskende lar Facebook deg kjøpe større eksponering på hvert eneste innlegg – til de som liker siden, til de som liker siden og vennene deres, eller til målgrupper du bestemmer selv.

Fungerer Facebook-annonser bedre?

Dette burde ikke være overraskende. Facebook er in it for the money.

Og med en slik funksjon, er det heller ikke overraskende at det vokser frem et villnis av selskaper som vil hjelpe norske bedrifter og organisasjoner til både å kommunisere og annonsere. Disse selskapene lever av at norske bedrifter putter penger i oppmerksomhetsmaskinen Facebook. Og de har en klar interesse av at Facebook-annonsering fremstår i best tenkelig lys.

Og underlig nok, i de samme tradisjonelle mediene som konkurrerer med Facebook om inntektene, er det oftere disse selskapene som får fremstå som nøytrale bransjeobservatører når de forteller historien om hvor godt Facebook og Google fungerer som annonsekanal – enn de som både av yrke, unik tilgang til markedata og tung faglig kompetanse reelt sett er objektive observatører.

Men fungerer nå Facebook egentlig så mye bedre som annonsekanal enn andre medier?

For å se på det bør vi forstå hva som skal til for at en annonse skal virke.

Til syvende og sist ønsker en annonsør én enkelt ting: å selge varer.

For å oppnå dette, plasserer annonsøren sine annonser i en kanal som har en gitt rekkevidde. Og for å konkurrere om annonsekronene, jobber dermed ulike medieaktører med å nå en eller annen form for (global, nasjonal, lokal eller tematisk) rekkevidde. Facebook har utvilsomt rekkevidde. 2,2 millioner nordmenn daglig.

Denne kanalen leverer annonsen ut fra en gitt frekvens, til en målgruppe av personer som presumptivt passer annonsørens potensielle kunder. Norske lokalaviser har en naturlig, geografisk målgruppeavgrensning – og Facebook og Google lover presisjon i sine annonseleveranser. Her er det målgruppeteknologien til Facebook og Google virkelig skal komme til sin rett, og dette er det de oftest får oppmerksomhet for. Og det er altså her – rent subjektivt – Facebook faller fullstendig gjennom for meg. De treffer ikke målgruppen meg. En erfaring jeg åpenbart deler med mange, mange andre.

Når annonsekanalen har klart å identifisere målgruppen, så må de plassere annonsene på en slik måte at de gir synlighet for annonsebudskapet. Det er her både begreper som “banner blindness” og “in-screen” gjør sitt inntog. Et av Facebooks virkelige sjakktrekk er annonser i strømmen på mobil – hvor de konsumeres på akkurat samme måte som resten av innholdet. På desktop ligger annonsene til Facebook utenfor strømmen. (For en fremragende gjennomgang av hvordan Facebook og Google-annonser virker på og i hjernen, anbefaler jeg denne artikkelen).

Så gjelder det å treffe leseren i riktig modus – hvor han eller hun faktisk er mottakelig og påvirkelig. Det er her tradisjonelle medier har sin klare styrke, og problemene til Facebook virkelig melder seg. Mer om det straks.

Men det er først her det virkelige trøbbelet starter. For selv om du har lyktes med annonseleveransen helt frem hit – hvordan skal du klare å påvise at annonsen har ført til et kjøp? Det mener forskerne faktisk at er bortimot umulig å påvise – selv når kjøpet blir foretatt på nettet.

Hva forskningen fortalte oss i 2014

2014 bragte også interessant forskning om nettopp annonseeffekten på Facebook og Google – både fra USA og Norge.

På senhøsten slapp analysegiganten Forrester følgende bombe:
Facebook-annonser er mindre effektive enn annonser på andre nettsteder.

Ikke bare det, men Facebook var faktisk minst effektiv av alle tilgjengelige digitale kanaler. “Facebook is failing marketers” var den brutale konklusjonen til analysesjef Nate Elliott.

Undersøkelsen, gjennomført blant markedsførere og e‑handelsaktører i store selskaper i USA, Canada og Storbritannia, viste at Facebook ble opplevd å skape mindre forretningsverdi enn noen annen digital markedskanal. I en bloggpost stilet som et et åpent brev til Mark Zuckerberg, konkluderte Elliott: “Your company isn’t good enough at the pure advertising business onto which you’ve shifted your focus.”

Kritikken fra Forrester gikk særlig på kvaliteten på targeting. Akkurat der hvor vi skulle trodd at en aktør med så mye data om oss som Facebook ville skinne – men ganske spot-on sammenliknet med egne erfaringer.

Resultatet av én spørreundersøkelse, hvor enn valide data den gir, er imidlertid ikke en entydig indikator.

Så la oss se på en undersøkelse til, fra juni. Gallups State of the American Consumer er en diger, løpende rapport om forventningene forbrukerne har til vare- og tjenestetilbydere. Den sier også noe om Facebooks posisjon, i kapittelet “The Myth of Social Media.” Som følgende:

• 62 prosent av voksne, sosiale medier-brukende amerikanere svarer at Facebook har absolutt null påvirkning på deres kjøpsbeslutninger.
• 30 prosent opplyser at sosiale medier har “litt” påvirkningskraft.

Og det står ikke stort bedre til hos de unge – storforbrukerne av sosiale medier. Halvparten av de født etter 1980 sier at nettsteder som Facebook har ingen påvirkningskraft. Dette gjelder også i de tilfellene hvor en bruker allerede følger et selskap på Facebook. Et høyt antall følgere har altså lite å si for gjennomslagskraften til de du når: “Company-sponsored Facebook pages and Twitter feeds have almost no persuasive power.”

“Consumers are highly adept at tuning out brand-related Facebook and Twitter content”, oppsummerer rapporten tørt.

Denne kritikken gikk altså både på brukernes modus og på synligheten av annonsebudskapet.

Venner og familie, all the way

For folk er ikke på Facebook for å samhandle med kommersielle selskap. 94 prosent sier de er der for å ha kontakt med venner og familie. Og i dette tilfellet sammenfaller faktisk amerikanske erfaringer med de norske.

Norske TNS Gallup kjører nemlig flere løpende undersøkelser av folks bruk av plattformer som Facebook – blant annet Interbuss, KanalValg-undersøkelsen og Social Media Tracker. Og deres tall viser utvetydig at nordmenn foretrekker og har størst tiltro til redaksjonelt innhold og annonser i tradisjonelle medier. På Facebook blir i beste fall annonsene oversett og i verste fall betegnet som støy, sier forskningsleder for medier, Knut-Arne Futsæter, til Kampanje.

– Facebook fyller helt andre behov for informasjon, underholdning, avkobling og nytte enn de tradisjonelle mediene. Nettsamfunnet blir verken brukt eller oppfattet på samme måte som de tradisjonelle mediene. I en slik kontekst kan derfor annonser for produkter og tjenester virke forstyrrende, sier Futsæter.

Facebook skårer i alle undersøkelsene veldig lavt på kommersielle funksjoner som «opplyser om nye varer og tjenester» og «er nyttig for å planlegge innkjøp» – mens lokalaviser og magasiner, på papir og nett, skårer tilsvarende høyt. Ifølge Kanalvalg-undersøkelsen svarer i underkant av halvparten av leserne til Stavanger Aftenblad og magasinet Lyd & Bilde at disse mediene «er nyttige for å planlegge innkjøp», mot bare 4 prosent av brukerne av Facebook. Og i TNS Gallups InterBuss-undersøkelse oppgir hele 57 prosent av befolkningen at de aldri har likt et produkt eller en tjeneste på Facebook.

Brukermodus igjen.

Men igjen — dette er spørreundersøkelser. Hva vet vi om faktisk effekt? Ganske mye. Eller sagt på en annen måte: vi vet mye om at vi ikke aner noe om effekten av annonser.

På dette tidspunktet er det naturlig å trekke frem suksesscaser om små og store bedrifter som har gjort lykke på Facebook eller Google. Og det er klart de finnes. Det finnes også suksesscaser i tradisjonelle medier – mange av dem. Alle selgere og salgsmiljø har suksesscaser. Poenget er imidlertid at det er bortimot umulig å påvise at det er annonsen som har hatt effekten, eller om det er andre faktorer i spill.

Det er konklusjonen til den digre studien kalt “On the Near Impossibility of Measuring the Returns to Advertising” (pdf). Forfatterne jobber treffende nok hos Google og Microsoft.

Forskerne gikk gjennom 25 felteksperimenter på digitale annonser, hver av dem med over en million brukere. Konklusjonen var at konsumentoppførsel er så uforutsigbar at selv i en diger, velstrukturert test er det for alle praktiske formål umulig å konkludere om annonser virker.

Som altså ikke er det samme som å si at annonser ikke virker. Bare at det ikke er mulig å påvise det – med mindre du gjør massive, kostbare, kontrollerte eksperimenter.

Som var det eBay gjorde med Google-annonser i 2013. Da publiserte nemlig en gruppe økonomer som hadde jobbet sammen med eBays forskningsavdeling en massiv eksperimentell studie med en enkel, oppsiktsvekkende konklusjon: at for i hvert fall eBay – en av nettets mest kjente merkevarer – var søkeordannonser på Google antakelig verdiløse.

Og selv om denne studien ikke har forklaringskraft for alle annonser, over alt, så belyser den klart hvor vanskelig det er å faktisk etterprøve effekten. I et intervju med nettmagasinet Slate forklarte professor Steven Tadelis hvorfor vi blir lurt til å tro at vi klarer å påvise at annonsekampanjer virker.

Enkelt forklart: Ser du en annonse og kjøper et par sko – er det da annonsen som virker? Eller ville du kjøpt skoene uansett? Endogenitet, kaller forskerne dette fenomenet. Dette er særlig problematisk i perioder hvor annonsetrykket er stort – og omsetningen også er det. Når du annonserer tungt inn mot jul og opplever stort salg, er det da annonsen som virker, eller er folk allerede i kjøpsmodus?

Som sagt, det er komplisert. Og verken Facebook eller Google er i stand til å svare noe bedre på disse spørsmålene enn noen andre. Kanskje er det faktisk verre for Facebook – fordi en ting som alle studiene viser tydelig, er at det er venners anbefalinger som veier tyngst. Og de anbefalingene kommer ikke på betalt annonseplass.

I mangel på entydige suksessdata, blir vi servert vi andre måltall som på ulikt vis forsøker å være stedfortredere for effekt. Proxy, kalles det på engelsk. Og slike måltall er det ikke mangel på. Tnslistene.nos valuta er offisielle måltall i Norge. Tallene er ikke er annet enn en tilnærming til virkeligheten – en tilnærming som norske medier er enige om at er den best mulige – og hvor vi har hyret inn en objektiv tredjepart til å gå god for at tallene er gyldige.

Tallene du ser på Facebook og Google er en annen måte å representere virkeligheten på – levert av dem selv.

Både Facebook og Googles valuta krever implisitt tillit. De står for måltallene sine, inkludert beregnet rekkevidde og demografi, og de står for annonseleveringene.

Bør du ha tillit til Facebook? Eller til selskaper som lever av annonsesalg på Facebook?

Ingen uavhengige data

Det finnes ikke uavhengige institusjoner som reviderer Facebooks eller Googles påstander om kommersiell presisjon og rekkevidde. Tallene kommer fra Facebook og Google selv – og fra de som selv lever godt på ryggen av tjenestene. Om annonsekronene er havresekken og Facebook bukken skal være usagt, men en dose skepsis når du blir solgt til er sjelden feil.

“Lies, damned lies and statistics”, skal Mark Twain ha sagt – et sitat som luringen hadde rappet fra den britiske statsministeren Benjamin Disraeli, som igjen visstnok hadde rappet det fra andre. Det du måler og rapporterer, oppleves som sannhet. Men alle som har jobbet med statistikk vet at tall er vanskelig, og jo lenger du graver deg ned i store datamengder, jo mer vil måten du stiller spørsmålene på avgjøre hvilke tall som dukker opp i andre enden. Store datamengder er ikke i sin natur objektive selv om de spytter ut et tall med flere desimaler i andre enden. Og i 2015 er tall i aller høyeste grad markedsføring.

I den ferske kommentaren “The Made Up Success of Facebook Video”, kler den danske analytikeren Thomas Bækdal av Facebooks siste skrytetall på video – muligens et forarbeid før utrulling av videoannonser:

The increase in traffic wasn’t really because people were watching more video. Most of it came from how Facebook is measuring it. On YouTube, a video view is measured as a real view. As in a single person choosing to watch the video. It’s a deliberate and validated action. On Facebook, a video view is counted if a video is in view for an auto-playing 3 seconds or longer. You don’t have to be much of an analyst to realize that those two are not even remotely comparable. (les også oppfølgersaken “Facebook Wants Videos That Work Like GIFS”)

Muligens trenger du ikke være mye til analytiker for å se tvers gjennom tallene, men det hindret ikke massiv internasjonal omtale om hvordan Facebook-video plutselig var blitt en utfordrer til YouTube nå i januar.

“Half the money I spend on advertising is wasted, the trouble is I don’t know which half.” Muligens ville ikke John Wanamaker uttrykt seg slik i 2015, for vi vet uomtvistelig mer om annonseeffekt nå enn for hundre år siden – men forskningen viser altså at vi fremdeles vet langt mindre enn vi tror.

Og annonsemagien? I 2015 er det ikke vanskelig å argumentere for at Google og Facebook er de fremste eksponentene for den. Den britiske forfatteren Arthur C. Clarke skrev en gang at “Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic.” Troen på annonseeffekten til big data minner tidvis om troen på magi.

Men kanskje viser forskningen at magien bor i hodene våre også her – at den lovede annonsepresisjonen og målrettingen langt mer dreier seg om illusjoner, speil og røyk enn noe annet.

Og den formen for magi? Mel Karmazin får ha meg unnskyldt for å omskrive utbruddet hans, men den er det på høy tid at noen fucker med.