Gjennom det siste tiåret har man sett en rekke kontroverser og bekymringer knyttet til såkalte ”innvandringskritiske alternative medier” i den skandinaviske offentligheten.

Slike nettmedier kjennetegnes av at de har som hovedmotivasjon å informere offentligheten om utfordringer knyttet til innvandring – særlig fra muslimske land – som de opplever at de tradisjonelle nyhetsmediene holder unna dagsorden. Videre er de svært kritiske til det de anser som en uansvarlig, liberal innvandringspolitikk, og kritiserer jevnlig den politiske eliten for å svikte på dette saksfeltet. Man kan si at disse aktørene er populistiske i den forstand at de påtar seg å opplyse folket om den ”egentlige sannheten” om innvandringens konsekvenser.

De som stiller seg kritiske til fremveksten av alternative medier, fremhever ofte lav journalistisk kvalitet og at et ensidig negativt fokus på innvandring kan bidra til fremmedhat og polarisering av den offentlige samtalen. Andre derimot, jubler for at stemmer og perspektiver som sjelden passerer de tradisjonelle nyhetsmedienes portvoktere får slippe til på alternative plattformer.

En serie av kontroverser

I Norge har de største kontroversene de siste årene dreid seg om presseetikk. De to etablerte alternative aktørene, Document og Resett, ønsker begge å bli regnet som redaksjonelle nyhetsmedier. Etter at Documents redaktør ble godtatt som medlem av Norsk Redaktørforening (NR) i juni 2018, oppsto det en debatt om hvilke journalistiske aktører som kan anses som legitime og ikke, samt hva det betyr for tilliten til tradisjonelle nyhetsmedier at alternative aktører innlemmes i det presseetiske systemet. I nyere tid har redaktøren i Resett, Helge Lurås, søkt om medlemskap i NR flere ganger, men søknaden har blitt avslått på bakgrunn av gjentatte brudd på Vær varsom-plakaten, blant annet tilbud om en stor pengesum til et ønsket intervjuobjekt, samt oppfordring til boikott av tradisjonelle nyhetsmedier.

Også i Danmark har mange av kontroversene handlet om det kritikere hevder er et lemfeldig forhold til presseetikk. Nestleder i Dansk Journalistforbund, Lars Werge, fikk mye oppmerksomhet etter at han skrev et innlegg i Politiken hvor han tok til ordet for at ”Den Korte Avis er ingen avis, fordi den ikke bedriver journalistik”. I tillegg oppsto det en stor kontrovers etter at en aktivist tok til orde for annonseboikott av den Korte Avis via Twitter i 2016 på grunn av dets ideologiske ståsted. Dette førte til at over 30 selskaper sørget for at deres annonser ikke skulle vises hos Den Korte Avis. Selv omtalte redaksjonen annonseboikotten som et ”uhørt angreb på ytringsfriheden”.

I Sverige, derimot, har kontroversene i all hovedsak dreid seg om de alternative medienes ideologiske ståsted, og deres mange koblinger til Sverigedemokraterna. Svenske tradisjonelle nyhetsmedier har i flere omganger gransket de alternative mediene, og avslørt at personer med verv i Sverigedemokraterna har skrevet rasistiske kommentarer i kommentarfeltene deres, og at et daværende, høytstående medlem av partiet sto bak opprettelsen av domenene til flere av de største alternative aktørene. Men den desidert mest betente svenske kontroversen knytter seg likevel til det Dagens Nyheter i etterkant har omtalt som ”den aller mest hatske kulturdebatten i svensk offentlighet”. Den oppsto etter at et Nya Tider, en alternativ aktør med høyreekstreme røtter, i 2016 fikk innvilget sin søknad om en stand på en av kultursveriges viktigste arenaer; den årlige ”bokmessän” i Göteborg. Dette førte til flere måneder med debatt om hvorvidt andre aktører burde boikotte messen, om ytringsfrihet og om fascistiske ytringer.

Bruk av og tillit til alternative medier

Det er altså tydelig at disse kontroversielle aktørene har klart å fange offentlighetens søkelys, og fått en viss dekning i tradisjonelle nyhetsmedier. Men inntil nylig har vi hatt lite kunnskap om omfang og utbredelse av innvandringskritiske alternative nettmedier i de skandinaviske landene. De siste årene har imidlertid Reuters Institute Digital News Report – verdens største undersøkelse for mediebruk – undersøkt bruk av og tillit til alternative medier.

Den norske delrapporten for 2019 viser at bruken er lav, kun 4–7 prosent oppgir ukentlig bruk av de alternative mediene Human Rights Service (HRS), Document og Resett.

I Danmark finnes det kun én etablert aktør – Den Korte Avis som har holdt det gående siden 2012 — som er drevet av ekteparet Ralf Pittelkow og Karen Jespersen. Kun 4 % av danskene oppga ukentlig bruk av Den Korte Avis i 2019.

Sverige skiller seg ut både med hensyn til at det finnes flere etablerte, alternative aktører og ved at disse har en høyere bruk: 6–11 prosent oppgir ukentlig bruk av aktører som Nya Tider, Samtiden, Ledarsidorna, Samhällsnytt, Fria Tider og Nyheter Idag. Likevel er bruken beskjeden i alle land, når man sammenligner med bruk av tradisjonelle nyhetsmedier. Videre viser rapporten at skandinaver har vesentlig høyere tillit til tradisjonelle nyhetsmedier enn til alternative medier.

Det har blitt hevdet at ”sjelden har så mange snakket så mye om noe som leses så lite”. Ingen grunn til bekymring, med andre ord. Eller?

I løpet av 2019 har imidlertid flere studier vist at både norske og svenske innvandringskritiske alternative medier er svært gode til å skape brukerengasjement rundt sakene de publiserer på Facebook. Faktisk så er Facebook-brukerne til de alternative mediene mer aktive enn Facebook-brukerne til de tradisjonelle nyhetsmediene. Dette betyr at saker fra alternative medier blir mye likt, kommentert og delt, noe som igjen innebærer at disse får stor rekkevidde i sosiale medier. Forskeren bak studiene, Anders Olaf Larsson (2019: 14), konkluderer med at ”etablerte aktører ser ut til å miste fotfeste på en av de viktigste plattformene for nyhetsbruk og politisk kommunikasjon”.

De alternative mediene utfordrer altså tradisjonelle nyhetsmedier på en rekke områder, og det er særlig to forhold som har blitt trukket frem i den offentlige debatten: 1) De utfordrer vår forståelse av hva journalistikk er, og hvilke aktører som skal kunne anses som legitime journalistiske aktører,  2) videre representerer de kontroversielle ideologiske synspunkter, og mens enkelte mener at det er viktig at de tradisjonelle nyhetsmediene løfter disse synspunktene frem slik at de kan få motstand, mener andre at de potensielt kan føre til fremmedfrykt og rasisme, og derfor bør ties i hjel.

Klarer alternative medier å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier?

Men hvordan reagerer de tradisjonelle nyhetsmediene på disse utfordringene? Som vi har sett er innvandringskritiske alternative medier gode til å setta agenda og skape brukerengasjement rundt sakene de publiserer i sosiale medier. Men klarer de å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier? Og møter synspunktene deres i tilfelle motstand?

Inntil nylig har vi manglet systematisk kunnskap om disse forholdene, men en fersk studie av undertegnede – Boundary work: Intermedia agenda-setting between right-wing alternative media and professional journalism – undersøker nettopp disse forholdene.

Studien tar utgangspunkt i et ”intermedia agenda-setting”-perspektiv og spør om innvandringskritiske alternative medier klarer å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier?

Mens tradisjonell ”agenda-setting”-forskning har vært opptatt av i hvilken grad medienes agenda påvirker publikums agenda, er forskning på intermedia agenda-setting opptatt av i hvilken grad medier påvirker hverandres agenda. Man har med andre ord undersøkt hvilke nyhetsmedier som kan sies å være opinionsledere. Historisk har man sett at de store, nasjonale avishusene har hatt en tendens til å påvirke agendaen til nyhetsprogrammer på tv og radio, samt mindre, lokale aviser.

Det studien undersøker mer konkret, er som følger: For eksempel, er det slik at Aftenposten plukker opp en sak fra Document, og publiserer en nyhetsartikkel om samme saksforhold på egne plattformer med henvisning til at saken oppsto hos Document?

Innenfor faglitteraturen har en slik praksis blitt ansett som en validering av at den konkrete saken er viktig og riktig å publisere – altså at man har med vesentlige nyheter å gjøre. Men i og med at de alternative mediene er såpass kontroversielle, er studien bygget på en antakelse om at dette kanskje ikke er tilfellet når det gjelder de alternative mediene, og den tar derfor høyde for hvorvidt dekningen er negativ, positiv, balansert eller nøytral når det gjelder de alternative medienes ideologiske ståsted og journalistiske produkt og virke.

Studien tar for seg perioden 2012–2017, og inkluderer dekningen av de norske alternative mediene Document og Human Rights Service i Dagbladet og Aftenposten, dekningen av de svenske alternative mediene Avpixlat og Fria Tider i Expressen og Dagens Nyheter, og dekningen av den danske alternative aktøren Den Korte Avis i Jyllands-Posten og Politiken.

Resultatene viser at det er stor forskjell på omfanget av mediedekning de alternative mediene får i de skandinaviske landene. De svenske og danske avisene fremstår som to motpoler, med henholdsvis 493 og 122 artikler totalt. De norske avisene inntar en mellomposisjon, med 263 artikler.

Ikke overraskende evner de alternative mediene i liten grad å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier. Men også på dette området er det betydelige forskjeller mellom landene. Mens de norske og danske alternative mediene klarer å sette agenda i henholdsvis 12 og 9 prosent av dekningen, skjer dette i kun én prosent av den svenske dekningen: I praksis betyr dette at det så å si aldri skjer.

Videre ser man at dekningen generelt – både de sakene hvor de alternative mediene kan sies å  sette agenda, men også den resterende dekningen – kjennetegnes av en ensidig negativ dekning i de svenske avisene. Hele 76 prosent av sakene kan karakteriseres som utelukkende negative, mens ingen kan karakteriseres som utelukkende positive. Videre er det få balanserte og nøytrale saker sammenlignet med den danske og norske dekningen.

De norske og danske avisene tegner et noe mindre negativt bilde av de alternative mediene, med henholdsvis 50 og 41 prosent utelukkende negative saker. Man finner også noe udelt positiv dekning i disse landene (6 og 9 prosent), samt langt flere nøytrale saker sammenlignet med de svenske avisene. Dette forteller oss at de svenske tradisjonelle nyhetsmediene skiller seg ut ved å fremstå som langt mer kritiske til innvandringskritiske alternative medier enn sine norske og danske kolleger.

Ideologiske og journalistiske avvikere

Dersom vi ser på hva som kritiseres i mediedekningen, stikker Sverige seg også ut som et annerledesland: Mens de svenske avisene i all hovedsak tilbyr kritiske perspektiver på de alternative medienes ideologiske ståsted, står kritiske perspektiver på de alternative medienes journalistiske produkt og virke i forsetet hos de danske avisene.

Dette betyr at mens de svenske journalistene virker å være mest opptatt av å vokte grensene for akseptabel offentlig debatt mot det de anser som ideologiske avvikere, er de danske journalistene mest opptatt av å verne den journalistiske profesjonens tillit og rykte mot aktører som de anser som journalistiske avvikere. Igjen finner man de norske avisene i en mellomposisjon, men de lener i dette tilfellet mest mot de svenske avisene.

Oppsummert kan man si at selv om de norske og danske alternative mediene til en viss grad evner å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier, så er det definitivt ikke ”tradisjonell intermedia agenda-setting” forstått i faglitteraturen som en validering av at den konkrete saken var viktig og riktig å publisere. Tvert imot ser man at de tradisjonelle nyhetsmediene løfter frem de alternative mediene som eksempler på avvikere  — ved at en journalist eller en kilde kritiserer den journalistiske praksisen eller det ideologiske ståstedet de representerer. Denne tendensen gjelder også den øvrige mediedekningen.

Dette innebærer at de alternative medienes fremvekst og virke definitivt anses å ha stor nyhetsverdi blant skandinaviske tradisjonelle nyhetsmedier. Dette betyr at de får en bredere plattform hvor deres motiver og synspunkter spres til et større publikum utover de som nås via deres egne nettsider og sosiale medier-kontoer. Likevel viser denne studien at den omfattende mediedekningen definitivt ikke representerer en ukritisk plattform for de alternative mediene.

Dette representerer likevel et dilemma som tradisjonelle nyhetsmedier ofte står overfor i møte med populistiske aktører: Ofte er det slik at ”all publisitet er god publisitet” (Mudde 2007). På den andre siden kan en overdreven negativ dekning nøre opp under slike aktørers stadige påstander om at mediene er ute etter dem, og slik sett gi dem sympati.

I lys av at de tradisjonelle nyhetsmediene i de skandinaviske landene tilsynelatende har valgt svært ulike tilnærminger for hvordan de håndterer utfordringen fra alternative medier, er det likevel verdt å merke seg at den svenske alternative sfæren er den desidert største, med flere etablerte aktører og et høyere antall lesere enn hva man finner i Norge og Danmark. Det er dermed verdt å spørre om den svenske tilnærmingen egentlig er en farbar vei.

Kilder

Larsson, Anders O. 2019. Right-wingers on the rise online: Insights from the 2018 Swedish elections. New Media &  Society. Epub ahead of print. DOI: 10.1177/1461444819887700

Mudde, Cas. 2007. Populist radical right parties in Europe. New York: Cambridge University Press.

Høyresidens velgere har mer tillit til Resett enn VG

I den norske delen av Reuters digitale nyhetsrapport måles nordmenns tillit til norske nyhetsmedier. I rapporten kommer det frem at velgere på høyresiden har mer tillit til Resett enn VG. På tillitsskalaen (1 til 10) får Resett 6,09 og Document.no 5,83 fra folk på høyresiden, mens VG havner på 5,93 poeng. Andelene er regnet av de som har lest nyheter på nett siste måned og som har hørt om de aktuelle nyhetskildene.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (20/06/2019)

Facebook vil skape egen valuta

Facebook er i ferd med å utvikle sin egen digitale valuta – kryptovaluta – som gjør det mulig for brukerne å sende penger til hverandre via Facebook. Valutaen skal ha en fast verdi knyttet til amerikanske dollar. Planene åpner for at kjøp av varer og tjenester vil foregå internt på Facebook, slik at brukerne både legger igjen persondata og penger på plattformen. En rekke kjente selskaper skal ha investert i prosjektet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS GUARDIAN (17/06/2019)

Assange kan utleveres

Den britiske innenriksministeren har godkjent utlevering av Julian Assange til USA. Dermed er det opp til britiske domstoler om Assange faktisk blir utlevert. I USA er han tiltalt for spionasje, og risikerer en svært lang fengselsstraff. En rettslig høring i saken er nå fastsatt til februar neste år. I mellomtiden soner Assange en straff på 50 uker i britisk fengsel for å ha brutt kausjonsreglene da han søkte tilflukt i Ecuadors ambassade for syv år siden. 

LES MER HOS GUARDIAN
LES MER HOS JOURNALISTEN (17/06/2019)

Distribusjonstilskudd til ny samisk avis

Nyhetsmagasinet SÁMI magasiidna, som ble etablert i 2017, oppfyller kravene til å få distribusjonstilskudd fra Medietilsynet. SÁMI magasiidna har 52 utgaver i året. 12 andre aviser i Finnmark får distribusjonstilskudd fra Medietilsynet, på grunn av topografien og den spredte bosetningen i landets nordligste fylke.

LES MER HOS JOURNALISTEN (17/06/2019)

Tillater produktplassering i radio

Stortinget har gjort endringer i kringkastingsloven for å tillate produktplassering i radio. Både Stortinget og Medietilsynet mener at radio, TV og audiovisuelle bestillingstjenester ikke skal forskjellbehandles. Det har vært tillatt med produktplassering på TV og videotjenester siden 2013.

LES MER HOS MEDIER24 (17/06/2019) 

Google med 270 oppkjøp på 20 år

Helt Digital melder at Google i løpet av to tiår har gjort 270 oppkjøp av ulike selskaper og tjenester. 171 av disse har vært konkurrenter, inkludert Doubleclick og AdMob som var Googles største konkurrenter innen annonsesalg på nett og mobil. Det amerikanske konkurranselovverket krever riktignok at myndighetene stopper oppkjøp som hindrer konkurranse eller skaper monopol, men alle Googles oppkjøp er godkjente. Kun ett av oppkjøpene – reisesøkfirmaet ITA – ble utfordret av myndighetene, men ble til slutt godkjent.

LES MER HOS NY TIMES (14/06/2019)

Netflix satser på spillversjoner av egne serier

I sommer lanseres et nytt dataspill basert på den populære Netflix-serien Stranger Things. Det blir tilgjengelig via en rekke konsollspill som Nintendo og Playstation. Også den kommende serien The Dark Crystal: Age of Resistance, basert på en film fra 1982, skal lanseres som spill. Dermed åpner Netflix opp for nye inntektsstrømmer, og spillsatsingen vil trolig gi mye penger i kassen.

LES MER HOS THE HOLLYWOOD REPORTER (14/06/2019)

Spotify kombinerer nyheter og musikk i ny spilleliste

Your Daily Drive er navnet på Spotifys nye spilleliste, som kombinerer musikk med nyheter fra podkaster. Foreløpig leveres nyhetene av Wall Street Journal, NPR og Public Radio International. Spotify har i lang tid jobbet for å tilby mer enn kun musikk, og begynner å ligne mer på en tradisjonell radiostasjon. Spillelisten er for øyeblikket tilgjengelig i USA.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/06/2019)

Syv av verdens ti største selskaper er techselskaper

Den årlige rapporten «Internet Trends Report» tar for seg trendene innen medier og teknologi. Blant de ti største selskapene mål i markedsverdi er hele syv teknologiselskaper. Microsoft, Amazon og Apple utgjør topp tre. Amazon og Twitter spås å ta mer av det digitale reklamemarkedet, som fremdeles domineres av Facebook og Google. 

LES MER HOS KAMPANJE (14/06/2019)

“Journalistisk venstreparti”

Selv om nordmenn flest fortsatt har høy tillit til nyhetsmediene, har fremveksten av de alternative mediene ført til bekymring for polarisering og spredning av mediemistro. Redaktør Hans Rustad i Document har for eksempel ved flere anledninger omtalt de tradisjonelle mediene for ”journalistisk venstreparti”, mens blant svenske alternative medier er ”gammelmedia” en typisk betegnelse.

Til tross for at de alternative mediene fortsatt har relativt beskjedne lesertall, får de stor oppmerksomhet i tradisjonelle nyhetsmedier. Ifølge Reuters Digital News Report, oppgir omtrent 5 % av den norske og danske befolkningen at de leser alternative medier ukentlig, mens for den svenske befolkningen er tallet så høyt som 11 %. Den store oppmerksomheten kan skyldes at artikler fra alternative medier ofte er blant de mest delte i sosiale medier. Ifølge analysetjenesten Storyboard, var Resett den 8. mest delte norske nettsiden i sosiale medier i 2018, etterfulgt av Document på 10. plass. Artikler fra disse nettstedene ble mer delt enn artikler fra nettaviser som Bergens Tidende, Adresseavisen, Aftenbladet og Dagens Næringsliv.

Kredibilitet på lån

Selv om en svensk studie har vist at personene bak de alternative mediene har sterke motforestillinger mot tradisjonelle nyhetsmediers etiske normer og profesjonelle standarder, kan man si at alternative medier i stadig større grad låner kredibilitet av de tradisjonelle nyhetsmediene ved å etterligne dem på flere områder: For eksempel har de største Skandinaviske alternative mediene en layout som er svært lik den til nettaviser fra tradisjonelle nyhetstilbydere som VG, Aftenposten og Dagens Nyheter. De alternative mediene merker også ofte innholdet sitt som ”nyheter”, ”kommentar”, ”kultur”, og ”debatt”, som er velkjente og veletablerte sjangre innenfor den tradisjonelle nyhetsjournalistikken.

En ny studie av undertegnede, ”The appearance of objectivity: How immigration-critical alternative media report the news”, har spurt hva denne typen etterligning betyr for de sakene alternative medier publiserer under sitt nyhetsbanner. Studien tar utgangspunkt i det største og mest etablerte Skandinaviske alternative mediene, norske Document, svenske Fria Tider og danske Den Korte Avis, og undersøker kvalitativt hvordan subjektive vurderinger sniker seg inn i nyhetssakene hos disse tre aktørene. Premisset for studien er at nyhetssjangeren tradisjonelt kjennetegnes av deskriptiv eller objektiv formidling av fakta: hvem, hva, hvor når, mens subjektive innslag som analyse og meningsinnhold er forbeholdt leder-og kommentarsjangeren. Valg av fakta, kilder og vinkling kan riktignok være preget av journalistens forståelsesrammer, og slik sett vil man aldri kunne være fullt ut objektiv.

Da objektivitetsbegrepet er svært omdiskutert, har man heller vist til begreper som balanse, upartiskhet, rettferdighet, og det å gi korrekte fakta i vurderingen av nyheter (Cottle 2003). Likevel har objektivitetsidealet stått sterkt i den skandinaviske nyhetsformidlingen etter oppløsningen av partipressen, hvilket har ført til at nyhetsjournalistikken kjennetegnes av en deskriptiv skrivestil. I Norge opererer også de fleste avishus med et strengt skille mellom nyhets- og kommentaravdelingen. Spørsmålet blir dermed hvordan de alternative mediene forholder seg til dette skillet?

Tre land og tre ulike strategier

Funnene viser at alle de tre alternative mediene har et overveldende fokus på innvandring og kriminalitet, og at de i all hovedsak klandrer den politiske eliten og rettsvesenet for at ”de skandinaviske landene har blitt mer utrygge som følge av innvandringen”. Men de har likevel svært ulike strategier når det gjelder hvordan dette budskapet blir formidlet.

Den svenske alternative mediet – Fria Tider – skiller seg klart ut ved at nyhetene hovedsakelig er deskriptivt formidlet – uten subjektive innslag. Tematisk er nyhetene oftest knyttet til alvorlige kriminalsaker – som voldtekt, knivstikking, ran, overfall og påtente biler. Disse sakene knyttes ikke nødvendigvis eksplisitt til innvandrere, men påfallende ofte er disse sakene hentet fra bydeler som er kjent for å ha en høy innvandrerbefolkning og utfordringer knyttet til kriminalitet.

Det kan dermed synes som om Fria Tider benytter seg av samme strategi som Paul Scott Mowrer — en politisk journalist i Chicago Daily News på 1930-tallet. Mowrer holdt objektivitetsidealet høyt, og tok til orde for at det er viktig å gi inntrykk av at man er objektiv – også innenfor meningssjangrene:

”Thus it is better to scrap an editorial calling the mayor a liar and a crook, and to write another which, by reciting facts without using adjectives and without calling names, makes it obvious that the mayor is a liar and a crook” (Mott and Casey 1937: 225).

På samme måte gjør den store andelen nyhetssaker som linker kriminalitet til innvandrertette bydeler det ”åpenbart” for leserne at innvandrere er ”crooks”, eller kjeltringer. Selv om det ikke uttrykkes eksplisitt, kommer den underliggende beskjeden tydelig frem: Økende innvandring vil føre til mer kriminalitet.
Det kan altså synes som at det er viktig å gi inntrykk av at man er objektiv, og at Fria Tider derfor til en viss grad forholder seg til profesjonelle journalistiske normer for hvordan nyhetene skal presenteres. Likevel, dette er helt klart politisk propaganda forkledd som journalistikk, da utvelgelsen av fakta er høyst selektiv i form av et ensidig negativt fokus på innvandring og kriminalitet.

Det hender imidlertid at det sniker seg subjektive vurderinger inn i nyhetssakene også hos Fria Tider. Dette forekommer typisk i form av spekulasjon i fremtidige hendelser. I en nyhetssak om en 85 år gammel kvinne som ble forsøkt ranet i sitt eget hjem oppsummerer Fria Tider saken med følgende spekulasjon:

”Något närmare signalement på mannen ger polisen inte. Nästa gång gärningsmannen står utanför någon äldres bostad kommer det potentiella offret alltså inte kunna känna igen personen” (Fria Tider, 15.08.2017).

Det å gi ut signalement på mistenkte personer har blitt oppfattet som høyst kontroversielt i Sverige. I 2015 ble det gitt en intern instruks i det svenske politiet som sa at man ikke skulle nevne mistenktes hudfarge, nasjonalitet eller rase i offentlige rapporter. Ifølge politiet, ble instruksen gitt for å unngå at slike opplysninger skulle føre til rasisme.

Denne avgjørelsen har blitt heftig debattert og kritisert i den alternative mediesfæren, ikke bare i Skandinavia, men også i USA – anført av det alternative nettstedet Breitbart. Dermed kan denne type spekulasjoner ses som et spark i retning av politiet og rettssystemet for å ikke i tilstrekkelig grad beskytte befolkningen mot trusselen de opplever at innvandringen representerer.

Den Korte Avis: Dogmatikeren

Der det svenske alternative mediet, Fria Tider lar publikum trekke konklusjonene selv, legger danske Den Korte Avis opp til helt motsatt strategi. Nyhetssakene er gjennomgående subjektive – hvor man dogmatisk gjør krav på å inneha sannheten om innvandringens konsekvenser. Dette kommer tydeligst til uttrykk i form av normative verdidommer om hva som er ”riktig” og ”galt”. For eksempel i en sak om en 17 år gammel asylsøker som skal ha utagert på et asylsenter på grunn av at personalet ikke ville vaske en tallerken for ham, skriver Den Korte Avis:

”Det var så voldsomt at personalet måtte ringe efter politiet. Men tog politiet ham med? Fik han en straf? Blev hans asylansøgning afvist? Nej, realiteten er nok, at det stort set ingen konsekvenser fik. Han og de mange andre asylansøgere fik endnu engang det indtryk, at de kan tørre fødder på europæere, som blot lægger sige som en dørmåtte” (Den Korte Avis, 14.08.2017).

Igjen er det altså politi og rettsvesen som holdes ansvarlig for det man anser som en uholdbar utvikling. Forskjellen er at de høyst subjektive vurderingene hos Den Korte Avis levner ingen tvil for leserne om at Danmark har blitt mer utrygt som følge av innvandringen.

Norge midt imellom

Norske Document kan plasserer et sted i midten da det alternativet mediet benytter seg av både ”den svenske” og ”den danske” strategien. Rundt halvparten av de analyserte tekstene hos Document kjennetegnes av en rent deskriptiv fremstilling, men som hos Fria Tider er disse i all hovedsak alvorlige kriminalsaker – ofte fra innvandrertette bydeler. Dermed kan det synes som om også Document forsøker å gi et inntrykk av at man er objektiv i den forstand at de lar det bli opp til leserne å trekke konklusjoner.

Den andre halvdelen av tekstene karakteriseres imidlertid av høyst subjektive innslag, hvor deres ståsted i innvandringspolitikken kommer tydelig til uttrykk. I en artikkel som omhandler en partilederdebatt i forbindelse med Stortingsvalget i 2017, skriver Document:

”Det skjer noe underlig med nordmenn når de snakker om innvandrere og migranter: De mister realitetssansen. […] Dette må føres opp som en norsk verdi: Ikke naiviteten, men en form for forstokkethet, en uvilje til å se verden i hvitøyet og se at den er en hvithai som flekker tenner. På en eller annen måte har et segment av velgerne oppfanget haifinnen i vannet. De hører musikken fra «Jaws», og den forsvinner ikke” (Document.no, 14.08.2017).

Så er spørsmålet hvorfor Document benytter seg av disse to svært ulike strategiene i nyhetsformidlingen. En forklaring kan være at de ønsker å tiltrekke seg både mer og mindre innvandringskritiske lesere – og slik sett kan dra nytte av å fremstå som mer anstendige overfor potensielle nye lesere ved å legge seg på en mer deskriptiv linje.

På den andre siden hadde Document ambisjoner om å komme inn under selvjustisordningen allerede da datamaterialet ble samlet inn (august 2017), og disse to svært ulike måtene å formidle nyheter på kan være et uttrykk for en gryende profesjonaliseringsprosess – i form av at man forsøker å møte ”det aksepterte” nivået for hvor subjektiv man kan være før man krysser grensen for hva som anses som ”avvikende journalistisk praksis”. I så tilfelle kan denne todelte strategien være et uttrykk for voksesmerter.

Hva motivet er for å etterligne tradisjonell journalistisk praksis i form av deskriptiv nyhetsformidling vet kun aktørene selv. Det er likevel bekymringsverdig at de alternative mediene pakker inn tilsynelatende objektive saker med et ensidig negativt fokus på innvandring og sprer dem i sosiale medier som ”nyheter” – en sjangerbetegnelse forbundet med begreper som balanse og upartiskhet.

Dårligere vilkår for pressefrihet

Reportere uten grenser melder at antall land hvor journalister kan jobbe trygt, minker. Organisasjonen har gjennomført sin årlige vurdering av pressefrihet verden rundt, og under en fjerdedel av de 180 landene som er vurdert, kan kalles trygge. I rangeringen av land etter pressefrihet, kommer Norge ut på topp, mens USA havner på 48. plass. Trump får mye av skylden for at USA har falt nedover på listen. Tyrkia er rangert som en versting på grunn av fengslingen av journalister. Reportere uten grenser er bekymret over at stadig flere land får autoritære ledere, med liten velvilje overfor fri presse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/04/2019)

Medieforskere tvilende til Dagbladets søknad om pressestøtte

Medieforskerne Jens Barland og Helge Østbye mener begge Dagbladets søknad om pressestøtte til Dagbladet Pluss reiser prinsipielle spørsmål. Dagbladet har skilt ut sin pluss-løsning på nett i et eget selskap, og forholdet mellom Dagbladet Pluss og resten av avisen kan bli et viktig spørsmål i behandlingen av søknaden. Dagbladet Pluss gikk med stort underskudd i fjor, og blant utgiftene er kjøp av tjenester fra andre deler av Aller-konsernet.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (24/04/2019)

Google har fjernet annonsene på Resett

Nettavisen Resett er blokkert fra Googles annonseverktøy Adsense på grunn av brudd på regelverket. Redaktør Helge Lurås oppfordret sine lesere til å klikke på annonsene og handle hos annonsørene i etterkant av en Twitter-kampanje som oppfordret annonsører om å trekke annonsene sine fra Resett. Ifølge Google er det ikke lov å oppfordre lesere til å klikke på annonser. Nettavisen er nå fri for reklame, og leserne bes om å tegne medlemsskap eller gi donasjoner.

LES MER HOS KAMPANJE (24/04/2019)

Schibsted støtter Apple-kritikk

Også Schibsted går nå ut og støtter Spotifys klage på Apple til EUs konkurransemyndighet. Apple blir anklaget for å utnytte sin dominerende posisjon i app-markedet til å stille urimelige betingelser. De som utvikler apper for å tilby innhold på Apples iphone og ipad, må godkjennes av Apple og akseptere Apples krav. Apple beholder 15–30 prosent av inntektene, deler ikke brukerdata med med andre og kan plutselig trekke tilbake godkjenning av apper, uten grunngivelse, klager Schibsted. Bransjeorganisasjonen the European Publishers Council, med medlemmer som Axel Springer, Bonnier, News UK og Thomson Reuters, har allerede meldt sin støtte til Spotify.

LES MER HOS DIGIDAY (16/04/2019)

Postlov rammer hardt i nord og nordvest

Forslaget til endring av postloven vil få store konsekvenser for enkelte aviser, særlig nord og nordvest i landet. Halvparten av abonnentene til avisa Helgelendingen i Mosjøen får avisen levert med posten, og står nå i fare for å miste den deler av uka. Det er særlig litt større dagsaviser som får svi når avisa bare skal leveres tre dager i uka. Ifølge Stig Finslo i Amedia har regjeringen valgt en modell som rammer 75 000 abonnenter, mens Mediebedriftenes Landsforening i november i fjor lanserte et kompromissforslag som i stedet kuttet distribusjonen til de 15 prosent dyreste abonnentene. Forslaget ville spesielt rammet de aller mest grisgrendte strøkene. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/04/2019)

Polaris Media kjøper aviskonsernet Stampen

Polaris Media har sammen med to partnere kjøpt 51 prosent av det svenske aviskonsernet Stampen. Stampen består av seks avishus, med Göteborgs-Posten som det største. Polaris har sammen med de to andre kjøperne – NWT Gruppen og VK Media – etablert et felles investeringsselskap hvor Polaris skal eie 70 prosent. NWT er et svensk selskap som også er inne på eiersiden i Polaris, sammen med Schibsted. Det har lenge gått rykter om at Schibsted ville å kjøpe Stampen.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS MEDIER24 (12/04/2019)

30 kulturtidsskrifter forsvinner fra Narvesen

Selskapet som distribuerer blader til Narvesen, svenske Tidsam, stanser nå distribusjonen av rundt 30 norske kulturtidsskrifter. Begrunnelsen er for dårlig omsetning. Dette har store konsekvenser for tidsskriftene det gjelder. Samtidig er Kulturrådets innkjøpsordning for tidsskrifter fjernet fra 2019. Det betyr at utvalgte tidsskrifter ikke lenger blir kjøpt inn til bibliotekene. Dermed blir mange utgivelser svært lite tilgjengelige.

LES MER HOS DAGSAVISEN
LES ENDA MER HOS DAGSAVISEN (12/04/2019)

Strømmekrigen tilspisser seg

NRKbeta har publisert en omfattende artikkel som tar for seg strømmelandskapet per i dag, med fokus på de mange aktørene både nasjonal og internasjonalt. En fersk undersøkelse viser at strømmelederen Netflix sto for 52 prosent av omsetningen for abonnementsbaserte strømmetjenester i 18 europeiske land i 2018. Nå øker også Apple satsingen, og presenterte nylig en rekke nye abonnementstjenester innen TV, nyheter og spill. Også kabelselskapene jobber hardt for å få sikret seg verdifullt innhold til sine tjenester og dermed beholde – og tiltrekke seg flere – kunder.

LES MER HOS NRKBETA (12/04/2019)

Mener arrestasjonen av Assange truer ytringsfriheten

Norske PEN mener arrestasjonen av WikiLeaks leder, Julian Assange, kan føre til færre lekkasjer og varslere. Konsekvensen kan bli at kritikkverdige forhold ikke blir avdekket. WikiLeaks bidro blant annet til avsløringer om krigføringen i Irak – inkludert drap på journalister. I USA mener flere at siktelsen som der er reist mot Assange inneholder anklagepunkter som handler om vanlig journalistikk. Med arrestasjonen risikerer Assange å bli utlevert fra Storbritannia til USA, som så kan reise nye, mer alvorlige siktelser mot ham etter utlevering.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (12/04/2019)

Felles toppliste for podkast lanseres til høsten

En felles måling for podkastlytting i Norge har vært planlagt blant de største podkastaktørene i flere år. Nå er det klart at topplisten blir lansert til høsten. Målingen vil basere seg på nedlasting og strømming, og er et spleiselag mellom NRK, Bauer, P4-gruppen, VG, Adlink, Rubicon, Moderne Media og Både Og.

LES MER HOS JOURNALISTEN (12/04/2019)

Telenor kjøper finsk telegigant

Telenor kjøper 54 prosent av aksjene i den finske mobiloperatøren DNA. Selskapet er Finlands tredje største mobiloperatør med 2,9 millioner kunder og en markedsandel på 28 prosent. DNA er også Finlands største tilbyder av kabel-TV og nest største tilbyder av fastnett bredbånd. Kjøpet må godkjennes av konkurransemyndighetene.

LES MER HOS AFTENPOSTEN (11/04/2019)

Synspunkter på mediemeldingen

Mange var invitert til debatt om mediemeldingen på et frokostmøte torsdag 11. april, i regi av Mediebedriftene i Oslo og Akershus og Oslo redaktørforening. Der kom det fram ulike synspunkter rundt fordeling av pressestøtte, det nye medierådet og finansieringen av NRK. Blant annet ble situasjonen for de riksdekkende, meningsbærende avisene tatt opp. Disse er blant dem som vil miste deler av pressestøtten når lokalavisene blir prioritert, slik mediemeldingen legger opp til.

LES MER HOS MEDIER24 (11/04/2019)

Emmy til NRKs temadager om overgrep

NRK og filmselskapet Bivrost er tildelt Emmy-pris for temadagene NRK Super hadde om overgrep mot barn. Serien «Kroppen min eier jeg» er laget av Bivrost Film, og var en viktig del av opplegget rundt dagene. Formålet med temadagene var å formidle kunnskap om kropp, grenser og seksuelle overgrep til barn.

LES MER HOS MEDIER24 (11/04/2019)

NRK mister store deler av vintersporten til Nent

TV3-eier Nordic Entertainment Group (Nent) har kjøpt de nordiske medierettighetene til en rekke av de mest populære vinteridrettene fra 2021. Rettighetene inkluderer verdenscup i alpint, langrenn, hopp mm., i tillegg til VM i ski i 2023 og 2025. NRKs bud nådde ikke opp, og skuffelsen i mediehuset er stor. Pakken som nå er solgt til Nent har stått for rundt 40 prosent av NRKs totale vintertilbud i løpet av en sesong.

LES MER HOS KAMPANJE (11/04/2019)

Stadig flere kan få bredbånd via fiber

Nkoms dekningsundersøkelse for 2018 viser at stadig flere har tilbud om bredbånd via fiber. Sett under ett har nå 59 prosent av norske husstander mulighet til å tegne et fiberabonnement. Det er 180 000 flere husstander enn i 2017. Men det er likevel store forskjeller mellom by og land når det gjelder tilbud. Mens 98 prosent i tettbygde strøk har mulighet for å få bredbånd med minst 30 Mbit/s, er tilsvarende tall for spredtbygde strøk 49 prosent.

LES MER HOS NKOM (26/09/2018)

Britiske aviser vil ha Facebook- og Google-avgift

Britiske aviser krever at Facebook og Google skal betale en avgift som skal brukes til å finansiere journalistikk. De mener også at Facebook og Google må gjøres ansvarlige for innholdet som publiseres på plattformene deres. Avisene foreslår i tillegg at det gis skattefordeler ved investering i undersøkende journalistikk. Utspillene kommer som et svar på den britiske regjeringens utredning av framtiden for britisk medieindustri. Som i Norge har avisene i Storbritannia mistet store deler av inntektene sine de siste årene. 

LES MER HOS GUARDIAN (26/09/2018)

Lokalavisene leses fortsatt på papir

Selv om mange aviser har satset digitalt, er papirutgaven fortsatt svært viktig – både for lesere og aviser. Veksten i digitale abonnementer har ofte dreid seg om såkalte komplettabonnement, hvor leseren får både papiravis og digital tilgang, gjerne ved at papirabonnementet automatisk gir tilgang til nettutgaven. Hele 68 prosent av avisenes totalopplag (nett og papir) er papirbasert. For mindre lokalaviser er tallet enda høyere: 89 prosent. Dermed er planene om store kutt i postombæringen en svært alvorlig sak for disse avisene. Dette handler ikke bare om lesere som foretrekker papir, men også om at annonse- og abonnementsinntekter fra papirutgaven fortsatt spiller en viktig rolle for avisenes økonomi. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (26/09/2018)

Fortsatt trøbbel for mediemåling

Den nye medieportalen hos Kantar TNS, som skal gi alle daglige brukertall for aviser og nettsteder, har fortsatt problemer, og sviktet under Mediebedriftenes Landsforenings presentasjon av lesertall i går. Portalen skal erstatte tidligere opplegg og tilby brukertall som kombinerer intervjudata og trafikkmålinger, for alle digitale enheter. Nytt opplegg og nye tall skulle vært klare i mars i år, men ble forsinket, og portalen inneholder fortsatt bare 2017-tall. Lesertallene som ble lagt fram i går (som PDF) manglet resultater for nettbrett. Mediebedriftene sier tålmodigheten nå begynner å bli tynnslitt. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
DU FINNER DEN NYE PORTALEN HER (26/09/2018)

TV 2s millionkontrakt i havn

Etter flere måneders utsettelse, har TV 2 nå signert avtalen om kommersiell allmennkringkasting med Kulturdepartementet. Statens bidrag vil være inntil 135 millioner kroner per år. Avtalen innebærer blant annet at TV 2s hovedredaksjon for nyheter blir værende i Bergen, og den krever daglige nyhetssendinger og norskspråklig TV-innhold for barn og unge. Ifølge TV 2‑sjef Olav T. Sandnes skal kanalen oppbemanne med ti nye stillinger i Bergen. Discovery og MTG angriper avtalen, og mener den kan være et brudd på EØS-avtalen. Avtalen gjelder i fem år fra 1. januar 2019. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
SE AVTALEN HOS KULTURDEPARTEMENTET (26/09/2018)

Hjemmet fortsatt største ukeblad

En fjerdedel av Norges befolkning (12 år+) leser et ukeblad eller magasin på papir daglig, viser de siste lesertallene fra Kantar TNS. Ukebladet Hjemmet er fortsatt størst, og har sammen med flere andre blader hatt en liten økning i lesertallene, mens Se og Hør fortsatt mister lesere. Tegneseriebladet Pondus gjør det enda bedre enn Hjemmet, og har nå 468 000 lesere. Lesertallene for ukepressen er fortsatt basert på papir, og er dermed sammenlignbare med tidligere tall. 

LES MER HOS MEDIER24
SE TALLENE HOS MBL (25/09/2018)

Ny regnemåte for avisenes opplags- og lesertall

Avisene presenterer nå opplags- og lesertall hvert halvår, og for begge er metoden endret. For opplagstallene ser hovedendringen ut til å være at det er åpnet for å ta med abonnement med store rabatter. Tidligere kunne ikke abonnement med mer enn 50 prosent rabatt telles med. Det er også gjort endringer for hvordan tilgang via bedriftsabonnement telles. Forrige gang opplagsmålingen ble endret var i 2014, da også digitale abonnement begynte å telle med, og en fikk opplagstall for kategoriene papir, digitalt og netto total. For lesertallene er endringene større: Der nettutgavene ble målt med to ulike undersøkelser som ga to ulike tall – en intervjubasert og en som målte trafikk på nettstedene – er disse metodene nå kombinert, og skal gi ett lesertall som skal dekke både PC/Mac, nettbrett og mobil. 

LES OM ENDRINGENE I OPPLAGBEREGNINGEN HER
LES MER OM DE NYE LESERTALLENE HER
LES OGSÅ HOS MEDIER24 (25/09/2018)

Fall i lesing av papiraviser, men ikke for Klassekampen

Mens metoden for nettavisenes lesertall er helt endret, er de siste lesertallene for papiraviser fortsatt etter gammel lest. Dagens tall – som gjelder 12 måneder – viser nedgang for lesing på papir på 7,7 prosent totalt. VGs papirutgave faller mest, med 20 prosent. Av de 149 avisene som blir målt på papir, er det bare ti som har fått flere lesere, og den suverene vinneren er Klassekampen, som øker med 25 prosent. For nettavisene er ikke tallene sammenlignbare med tidligere målinger, men VG er fortsatt størst. 

LES MER HOS MEDIER24
LES ENDA MER HOS MEDIER24
DU FINNER ALLE TALLENE HER (25/09/2018)

Instagram-gründere trekker seg etter intern Facebook-strid

Gründerne av bildedelingstjenesten Instagram, Mike Krieger og Kevin Systrom, trekker seg fra selskapet, åtte år etter den første lanseringen. Instagram ble kjøpt av Facebook i 2012 for nærmere seks milliarder kroner. Ifølge nyhetsnettstedet Bloomberg har gründerne vært uenige med Facebook-sjef Mark Zuckerberg om Instagrams videre utvikling, og Zuckerberg skal ha ønsket stadig større kontroll i den daglige driften. 

LES MER HOS NRK (25/09/2018)

Foto: Anthony Quintano cb

Instragram-gründere trekker seg som følge av Zuckerbergs økende innflytelse.

NRKs nye nettserier engasjerer

Etter storsuksessen Skam har NRK kommet med flere dramaproduksjoner for ungdom. Felles for nettseriene Blank, Lovleg og 17 er lave budsjetter og uerfarne skuespillere, og alle benytter en moderne fortellermåte ved å inkludere sosiale medier i formidlingen. Seertallene viser at også disse seriene engasjerer. Den første episoden av 17 er sett 120 000 ganger i løpet av to uker. Til sammenligning ble Skam sett 214 000 ganger i løpet av et helt år.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (25/09/2018)

TV-streiken over

Virke Produsentforeningen og Norsk filmforbund er blitt enige, og streiken blant ansatte i norske TV-dramaserier er avsluttet. Streiken handlet om et krav om minstelønnssatser i dramaproduksjoner for TV — en ordning som er innført for filmproduksjoner. Partene er blitt enige om å starte en utredning om satser for minstelønn som det skal forhandles om i 2019. 

LES MER HOS KAMPANJE (25/09/2018)

Store annonsebyråer kritiske til Facebook

Et av verdens største mediebyråer, GroupM, stiller spørsmål rundt Facebooks annonsedata. Facebook gir ikke fullt innsyn i hvordan selskapet måler annonsevisninger, og GroupM oppfordrer nå alle til å stille kritiske spørsmål. Også Google har fått kritikk for manglende innsyn. GroupM har derfor utviklet sitt eget kortformat for reklamefilmer som kan fungere som et alternativ til Facebook og YouTube. Hensikten er å tilby annonsørene en annonseform med garanti om at visninger ikke skjer på uønskede nettsider, og med visningsdata som kan kontrolleres. 

LES MER HOS DIGIDAY (24/09/2018)

Resett-redaktør får ikke bli med i Norsk Redaktørforening

Et enstemmig styre har avslått Helge Lurås’ søknad om medlemskap i Norsk Redaktørforening på grunn av Resetts gjentatte brudd på Vær varsom-plakaten. At Resett har tilbudt et intervjuobjekt store pengebeløp for å stille til intervju og oppfordret til boikott av andre medier er også en del av begrunnelsen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/09/2018)

Comcast inn på det europeiske TV-markedet

Etter en lengre budkrig mellom Murdoch-eide Fox og det amerikanske kabel-TV- og bredbåndselskapet Comcast, er Comcast ny eier av 61 prosent av det europeiske TV-selskapet Sky. Rupert Murdoch har i flere år ønsket å kjøpe seg opp fra 39 til 100 prosent i Sky, men etter skandalene rundt Murdochs aviser i Storbritannia måtte kjøpet gå flere runder hos britiske myndigheter. I mellomtiden har Murdoch solgt Fox til Disney, og giganten Comcast kastet seg inn i en heftig budrunde for å kapre Sky. Comcast prøvde også å utmanøvrere Disney og kjøpe Fox, men uten hell. Sky ble etablert som Europas første TV-satellittselskap på 1980-tallet. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV 
LES MER HOS GUARDIAN (24/09/2018)

Murdoch beskyldes for å styre australsk politikk

Murdochs store mediemakt i Australia settes under lupen av avisen Guardian. Murdoch beskyldes for å få statsministere sparket, for å bruke mediemakten til australske News Corp til å bestemme hvilke regjeringer Australia skal ha, og for tette bånd til det konservative partiet. Blant annet skal avisene hans ha drevet omfattende kampanjer både mot en grønn klimapolitikk og et nytt lovverk mot rasediskriminering. Politikere forteller at ingen tør å vingeklippe Murdochs makt, fordi de er redde for at han skal «knuse» dem. News Corp Australia kontrollerer 60 prosent av avisopplaget, i tillegg til TV- og radiokanaler. 

LES MER I GUARDIAN (21/09/2018)

Foto: David Shankbone cb

Rupert Murdoch beskyldes for å dirigere australsk politikk.

Toppbloggere med millionformuer

De norske toppbloggerne tjener penger som aldri før, og flere av dem har nå millioner i formue. Ettertraktede annonsesamarbeid og den klare profesjonaliseringen av bloggbransjen vil ifølge Pål Nisja-Wilhelmsen i Nettavisen merkes på bunnlinjen til flere av de tradisjonelle medieselskapene. Regjeringen vil samtidig øke bevilgningen til Forbrukertilsynet slik at de i enda større grad kan følge med på bloggernes merking av reklame.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+ (21/09/2018)

Forbud mot lange artikler

Allmennkringkasteren Danmarks Radio (DR) har nå fått forbud mot å publisere «lange, dyptgående artikler» på nettsidene sine. Dette kommer fram i den nye public service-kontrakten som kulturministeren i Danmark har lagt fram. Bakgrunnen er press fra danske aviser om urimelig konkurranse fra DR. Forbudet får kritikk for å svekke armlengde-prinsippet, som handler om at staten ikke skal blande seg i redaksjonelle avgjørelser. I tillegg er DR pålagt å spare 20 prosent i løpet av fem år.

LES MER HOS DANSKE JOURNALISTEN (21/09/2018)

Nytt senter for undersøkende journalistikk

Denne uken åpnet Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen. Formålet er å styrke satsingen på gravejournalistikk. Alle journalister kan søke om støtte til sine graveprosjekter, og kan bruke senteret som midlertidig arbeidssted under arbeidet med prosjektet. Senteret får støtte fra Fritt Ord og Sparebanken Vest, og er sikret finansiering i minst fire år. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/09/2018)

Samferdselsministeren svarer avisbransjen

Avisbransjen frykter store nedleggelser dersom Posten går over til å distribuere annenhver dag fra år 2020. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) gir imidlertid tydelig beskjed om at staten ikke kan forventes å betale store summer for avislevering. Dale oppfordrer bransjen til å finne alternative løsninger for å levere avisene mer effektivt. Han forteller at departementet jobber med å finne såkalte avbøtende tiltak for å minske de negative konsekvensene for mediehusene, og understreker at regjeringen ennå ikke har lagt frem forslag til endringer i postloven. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (20/09/2018)