Saudi-Arabia betaler godt for omdømme i Vesten

En gransking Guardian har foretatt, viser at Saudi-Arabia betaler en rekke medier og aktører for å skaffe seg et godt omdømme i Vesten. Blant annet har avisa The Independent inngått en samarbeidsavtale med selskapet SRMG, som har nære bånd til den saudiarabiske kronprinsen, om nettaviser under Independent-navnet i Midt-Østen. I fjor ble 30 % av avisa solgt til en saudiarabisk forretningsmann. SMRG har også donert midler til Tony Blairs stiftelse «Institute for Global Change», og har betalt nettstedet Vice for videoer om Saudi-Arabia som turistmål. I tillegg står en rekke PR-byråer og politikere på lønningslisten.

LES MER HOS THE GUARDIAN
LES ENDA MER HOS THE GUARDIAN (23/10/2018)

Telenor vraker Canal Digital-merkevaren på kabel-TV

Frem til i dag har Canal Digital bestått av både satellitt-TV og kabel-TV. Nå blir derimot kabel-TV en del av Telenor Norge og selskapets T‑We-univers. Rundt 500 000 kunder blir med på flyttelasset. Canal Digital-merkevaren skal fremover kun bestå av satellitt-TV.

LES MER HOS KAMPANJE (24/10/2018)

NJ og NR inn i prinsipiell sak om Lovdata

Norske lover og forskrifter er gratis tilgjengelige hos Lovdata, som er en stiftelse opprettet av Justisdepartementet og juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Stiftelsen er pålagt å finansiere seg selv, og gjør det gjennom brukerbetaling som blant annet gir tilgang til avgjørelser i høyesterett. Lovdata har gått til sak mot nettstedet Rettspraksis.no for å ha publisert dommer fra Høyesterett som stiftelsen mener er lastet ned fra deres materiale, mens journalistene bak Rettspraksis.no mener Høyesteretts avgjørelser er offentlig informasjon. Journalistene får nå støtte fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/10/2018)

DN og Morgenbladet med minus

NHST Media, som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, rapporterer om et underskudd på 5,7 millioner kroner så langt i 2018. Tilsvarende resultat i 2017 var et overskudd på 12 millioner. Inntektene har økt sammenlignet med 2017, spesielt de digitale annonseinntektene, men utgiftene har økt mer, grunnet nye satsinger.

LES MER HOS KAMPANJE (23/10/2018)

Lokalradiolytting går ned – med unntak av i nord

Andelen av befolkningen som hører på lokalradio har det siste halvåret gått svakt ned. Dermed er det slutt på veksten i lokalradiolytting som kom i kjølvannet av FM-slukkingen. Unntaket er i landets tre nordligste fylker. Her synker lyttertallene for NRK, mens lokalradio fremdeles opplever økte lyttertall. Lyttertallene er en del av Kantar Medias Forbruker & Media-undersøkelse.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Dobling av midlertidig ansatte i NRK

Siden 2015 har NRK doblet antall midlertidige redaksjonelle årsverk. I år har allmennkringkasteren hatt i snitt 70 midlertidige redaksjonelle årsverk mot 34 årsverk i 2015. Ifølge NRKJ-nestleder Rolf Johansen utfordrer NRK arbeidsmiljøloven i sin bruk av midlertidig arbeidskraft. Det er Marienlystdivisjonen – og særlig sportsavdelingen – som bruker flest midlertidige.

LES MER HOS JOURNALISTEN (23/10/2018)

Forlag ut av Stordalen-samarbeid

Gloria Forlag, etablert av blant annet forlagsveteranen Anne Gaathaug, går ut av forlagsklyngen Petter Stordalen opprettet tidligere i år. Stordalen vakte oppsikt da han investerte i Pilar Forlag, som igjen gikk inn med andeler i de nystartede forlagene Gloria og Capitana Forlag. Sistnevnte har bestselgerforfatteren Jørn Lier Horst som deleier, og har fått med to andre populære forfattere, Tom Egeland og Tom Kristensen, på laget. Nå kjøper Gloria Forlag ut Pilar, og fortsetter på egen kjøl.

LES MER HOS BOK 365
LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2019)

Tidligere visestatsminister ny PR-sjef i Facebook

Nick Clegg, tidligere leder for Liberaldemokratene og visestatsminister i Storbritannia, er Facebooks nye visepresident for global PR-virksomhet. At Clegg har valgt å gå til Facebook har vakt reaksjoner i hjemlandet. Facebooks problematiske rolle i forbindelse med politiske valg og debatter er blant faktorene som får flere til å reagere. I tillegg pekes det på Cleggs enorme nettverk og tidligere tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (22/10/2018)

Norsk filminstitutt refses for habilitetsproblemer

Norsk filminstitutt, som hvert år deler ut rundt 600 millioner kroner i offentlige midler, blir av Riksrevisjonen refset for manglende rutiner for å sikre habiliteten til konsulentene som styrer store deler av instituttets beløp. Produksjoner som søker støtte får selv velge én av to konsulenter som bedømmer søknaden. Riksrevisjonen mener instituttet i for dårlig grad sikrer at konsulentene tar avgjørelser på objektivt grunnlag. Det kommer frem i Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport.

LES MER HOS NRK (19/10/2018)

Flere satser på TV-produksjon

Kampen om seerne mellom TV-kanaler og strømmetjenester er også en kamp om attraktivt innhold. Lokalt innhold og ikke minst TV-serier er i vinden, og flere kaster seg nå inn i kampen om oppdragene – også selskaper som først og fremst har produsert reklamefilm. Samtidig halverer produksjonsselskapet Warner Bros. Norge den faste staben.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Netflix: Bare 2 prosent er norsk

Et pålegg fra EU om minst 30 prosent lokalt innhold i internasjonale strømmetjenester er på trappene. Konsulentselskapet Mediavision har undersøkt hvordan det står til hos de største strømmetjenestene i Norden i dag, og avstanden til EUs krav er stor. Ifølge Mediavisions undersøkelse er bare 2 prosent av tilbudet hos Netflix i Norge norsk. For Sverige og Danmark er andelene på 4 prosent.

LES MER HOS MEDIAVISION (19/10/2018)

Discovery klager inn TV 2‑avtalen til ESA

TV 2s avtale med staten, som innebærer støtte på inntil 675 millioner kroner i løpet av fem år, er klagd inn til tilsynsorganet Esa av TV Norge-eier Discovery. Ifølge Espen Skoland i Discovery Networks bryter TV 2‑avtalen med EØS-reglene for statsstøtte. Han viser til TV 2s modeller for føring av inntekter på nyheter, som får nyheter til å virke lite lønnsomt. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/10/2018)

Faktisk.no søker millionbeløp i statsstøtte

Faktasjekktjenesten Faktisk.no, som eies av de største mediehusene i Norge, har søkt om statsstøtte på til sammen 39 millioner kroner. Faktisk.no ønsker driftstilskudd på 18 millioner fra Kulturdepartementet og prosjektstøtte fra Kunnskapsdepartementet på 21 millioner kroner. Midlene er tenkt å fordeles over tre år, og skal blant annet brukes til utvikling av undervisningsopplegg om kildekritikk på ungdomsskolenivå.

LES MER HOS KAMPANJE (19/10/2018)

Papir fortsatt hovedinntektskilden i Amedia

Selv om aviskonsernet Amedia har satset kraftig på digitalisering av aviser og abonnementer, kommer fortsatt 75 prosent av inntektene fra papirutgaven av konsernets 63 lokalaviser. Antallet papirabonnenter faller jevnt år for år, noe som påvirker økonomien negativt, siden de gir mer inntekter enn de digitale abonnentene. Redusert postlevering kan derfor ramme avisene hardt. Google og Facebook stikker av med store deler av det digitale annonsemarkedet. For å møte utfordringene har Amedia måttet redusere bemanningen med totalt 567 ansatte.

LES MER HOS JOURNALISTEN (18/10/2018)

Twitter offentliggjør millioner av troll-tweets

Falsk og manipulativ informasjon på Twitter har de siste årene vært brukt til å påvirke den politiske debatten i USA. Nå har Twitter offentliggjort et arkiv på over 10 millioner tweets fra russiske og iranske trollkontoer. Arkivet baserer seg på 3800 kontoer knyttet til russiske Internet Research Agency i årene 2013 til 2018, i tillegg til en rekke Iran-baserte kontoer. Dermed får forskere og andre interesserte en gyllen mulighet til å analysere hvordan slike falske kampanjer fungerer og spres.

LES MER HOS THE GUARDIAN (18/10/2018)

Meløy­avisa og Framtia slår seg sammen

I 2019 slås de to lokalavisene Meløy­avisa og Framtia sammen til én avis. Avisene dekker Nordland-kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy, og har vært konkurrenter de siste 10 årene. Den nye avisen vil få nytt navn.

LES MER HOS MEDIER24 (18/10/2018)

— Bahrains største handikap er den strategisk geografiske plasseringen. Som en øy midt mellom Iran og Saudi-Arabia, hvor USA også har militærbaser, blir Bahrain en viktig brikke i maktbalansen mellom stormaktene. Derfor blir det ekstra vanskelig å kjempe for demokrati der, sier seniorforsker ved CMI i Bergen, Kjetil Selvik.

Familiedynasti styrer

Bahrain er et kongedømme styrt av familiedynastiet Al-Khalifa. De politiske posisjonene blir fordelt innad i familien, og den reelle makten i Bahrain ligger dermed hos kongen og kongefamilien. Undertrykkelse og brudd på menneskerettigheter har foregått i landet i mange år, og særlig har det gått utover sjiamuslimer, kvinner og arbeidsmigranter som utgjør 55 prosent av befolkningen.

The Pearl, et sentrum for protestene i Bahrain (foto: Bahrain in Pictures. CC: by-sa)

Konge og statsoverhode i Bahrain i dag er Hamad ibn Isa Al-Khalifa, mens hans onkel Khalifa ibn Sulman Al-Khalifa er statsminister. Nasjonalforsamlingen består av 40 folkevalgte medlemmer i representanthuset. Et annet konsultativt råd, også bestående av 40 medlemmer, er utpekt av kongen selv. Det bahrainske samfunnet regnes som mer moderne og liberalt enn andre gulfstater, og har lenge hatt en tradisjon for politisk opposisjon.

— Det spesielle ved Bahrain er at flertallet av innbyggerne er sjiamuslimer, mens regimet er sunnimuslimer. Sjiamuslimene har et eget parti som har blitt holdt utenfor reell makt, og Bahrain generelt bærer preg av undertrykkelse av sjiamuslimene. De kan blant annet ikke ta del i viktige posisjoner som politiet og militæret, sier professor i historie ved Universitetet i Bergen, Knut S. Vikør.

I februar 2011 har Bahrains innbyggere fått nok av undertrykkingen og mangelen på demokrati, og de første store opptøyene starter.

— Opprøret startet fredelig fra folket sin side med gatedemonstrasjoner med krav om et mer demokratisk regime. Regimet svarte med maktmidler som tåregass, gummikuler, vannkanoner, arrestasjoner og tortur, sier Tora Systad Tyssen, som har skrevet sin masteroppgave om politiske endringer i Bahrain.

— Blir fengslet som terrorister

Skillet mellom sjia- og sunnimuslimene har blitt sterkt utnyttet av regimet, og at dette har ført til at ekstreme grupper har vokst fram, ifølge Tyssen.

— Opprørerne blir fengslet som terrorister. Skillet mellom muslimene bekymrer mange og har ført til at blant annet Saudi-Arabia har gått inn med militære styrker for å slå ned opprøret. Så langt regner man med at over 80 mennesker har blitt drept, noe som er svært mange i forhold til innbyggertallet på om lag én million, sier hun.

Kart over Bahrain (ill: Wikimedia Commons, PD)

Bahrain er et rikt land med stor økonomisk frihet, noe som har gitt regimet mulighet til å kjøpe velvilje hos folket. Mange lever svært godt i Bahrain, og blant annet foregår det en stor import av arbeidskraft. En av BCHRs fanesaker har vært kårene for arbeidsmigrantene i Bahrain, som i dag lever under forhold som mest minner om slaveri. Det er særlig arbeidsmigranter fra fattige land i Asia, som Bangladesh og India, som kommer til Bahrain for å jobbe som hushjelper eller sjåfører. Realiteten er at de er sterkt underbetalt, blir mishandlet og har så godt som ingen rettigheter.

— Sjia og sunni: Ingen store forskjeller

Mens revolusjonene i land som Egypt og Syria har preget det norske nyhetsbildet over lang tid, har undertrykkelsene og menneskerettighetsbruddene som foregår i Gulf-landene gått de fleste hus forbi. Sist gang norske myndigheter uttalte seg offisielt om Bahrain var i 2011, like etter at opprøret startet.

— Alliansen mellom Saudi-Arabia og USA gjør det vanskelig for USA og resten av Vesten å ta klart parti for folkelig protest i Bahrain. Myndighetene i Saudi-Arabia ser opprøret i Bahrain og resten av Midtøsten som en trussel fordi de frykter at opprøret vil spre seg til sitt eget land. Det gjør at land som USA som har sterke økonomiske og strategiske interesser i Saudi-Arabia holder en lav profil i forhold til det som foregår i Bahrain. Det får også konsekvenser for resten av Vesten, sier Kjetil Selvik.

Først og fremst er Saudi-Arabia redd for at økt innflytelse for sjia-muslimene også skal styrke erkefienden Irans posisjon, framholder Knut S. Vikør.

I Saudi-Arabia er det kun en liten sjia-befolkning. Små opprørstendenser blant sjiaene har tidligere blitt slått hardt ned på, ifølge Vikør. Sunni-regimet i Saudi-Arabia frykter derfor økt sjia-innflytelse i Bahrain som kan spre seg til et internt opprør også i Saudi-Arabia.

— Man får kanskje inntrykk av at det er store forskjeller mellom sjia- og sunnimuslimene, men det er det strengt tatt ikke. Det finnes ingen dramatiske forskjeller mellom de to retningene, men det har oppstått ulike identiteter i forhold til dem. Siden revolusjonen i Iran i 1979 har forholdet vært preget av voldelige konflikter som har ført til en polarisering mellom sunni-dominerte land som Saudi-Arabia og sjia-dominerte land som Iran, sier historikeren.

Manipulerende regime

Bahrain Center for Human Rights har vært veldig opptatt av å presisere at opprøret i Bahrain ikke er et sjia-opprør, men et opprør på vegne av alle Bahrains innbyggere. Skillet mellom sunni- og sjiamuslimene blir derimot brukt av regimet for å slå ned på opprøret, noe som forsterker skillet mellom de to retningene. Det kan Kjetil Selvik bekrefte.

Fra protestene i Bahrain (foto: Bahrain in Pictures. CC: by-sa)

— I Bahrain har regimet med hjelp fra Saudi-Arabia utviklet en strategi om at minoritetene (sunnimuslimene) må beskyttes mot den «skremmende majoriteten» (sjiamuslimene). I starten var opprøret like mye drevet av sunni- som sjiamuslimer, men da svarte regimet med å beskylde sjiamuslimene for å prøve å ta makten fra sunnimuslimene på oppdrag fra Iran. Ved å fokusere på at dette var et sjia-opprør og ikke et demokratisk opprør, fikk regimet mange sunnimuslimer til å støtte opp om seg, på tross av at de også i utgangspunktet kjempet for demokrati. Slik utnyttes situasjonen, sier Selvik.

Kritisk til norsk taushet

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International har lenge jobbet for å sette Bahrain på dagsordenen. I Norge holder Amnesty for øyeblikket på med en underskriftskampanje som har som mål å overtale bahrainske myndigheter til å slippe BCHRs leder Nabeel Rajab ut av fengsel. Rajab er dømt til tre års fengsel for å ha forstyrret offentlig orden og for å ha oppfordret til «ulovlige forsamlinger». Han ble overfalt 6. februar 2012 da han demonstrerte for løslatelse av politiske fanger i Bahrain. Under protesten ble han angrepet av opprørspoliti som slo ham i ansiktet, hodet og ryggen med køller.

— Vi er bekymret over en svært vanskelig menneskerettighetssituasjon i Bahrain, sier Ina Tin, seniorrådgiver i Amnesty International Norge og leder for Amnestys kampanje for ytringsfrihet i Midtøsten og Nord-Afrika.

Hun forteller at Amnesty er svært kritiske til den norske tausheten rundt den uakseptable kneblingen som foregår i Bahrain.

— Motsetningene i Bahrain øker i takt med frustrasjonen, og situasjonen er svært alvorlig. Jeg er skuffet over den lave profilen på kritikken av situasjonen i internasjonal sammenheng. Gulfen er et område Norge kan bli mye mer tydelige på, mener hun.

Tin peker også på hvordan opprørene i Bahrain og Gulf-områdene er ubeleilige for USA og Vesten, og mener det er på tide at norske myndigheter blir mer prinsipielle i saker som dette.

— I et land som Norge hvor man offisielt mener at menneskerettigheter er så viktig, må man tørre å ta opp ubehagelige saker også.