Lovdata vant saken mot Rettspraksis.no

Lovdata gikk til sak mot nettstedet Rettspraksis.no fordi det publiserte høyesterettsdommer som Lovdata mente var ulovlig hentet fra deres nettsider. Rettspraksis.no er opprettet av journalister som mener domsavsigelser er offentlig informasjon som skal være fritt tilgjengelig for alle, og har fått støtte fra Norsk Journalistlag og Redaktørforeningen. Lovdata er på sin side opprettet for å samle inn og tilby slik informasjon, men mot betaling. Ankedommen i Lovdatas favør betyr at Rettspraksis.no må slette fem år med rettsavgjørelser. 

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS RETT24 (18/12/2018)

Russlands innblanding i presidentvalget større enn antatt

Ifølge to nye rapporter kommer det frem at russerne påvirket valget i USA i 2016 gjennom enda flere medier enn man så langt har visst om. At Facebook og Twitter ble benyttet til å påvirke velgerne er kjent; men også Instagram, Youtube, Paypal, Google+, Pinterest og en rekke dataspill – inkludert Pokemon Go – ble brukt til å hjelpe Donald Trump. I mobilspillet Pokemon Go ble spillerne forsøkt overtalt til å bruke splittende brukernavn. Det er analysebyrået New Knowledge og forskere ved universitetet i Oxford som står bak rapportene.

LES MER HOS NRK (18/12/2018)

Stadig flere nordmenn har minst tre strømmeabonnement

Nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til bruk av strømmetjenester, og norske husholdninger har i snitt 1,6 abonnement. Det viser nye tall fra Mediavision. Gruppen som er i størst vekst er de som har minst tre abonnement. I Norden abonnerer 48 prosent av husholdningene – 5,3 millioner husholdninger – på minst én strømmetjeneste. Det er opp 850 000 fra i fjor. 

LES MER HOS KAMPANJE (17/12/2018)

Nordmenn kjøper bøker i bokhandelen

Nordmenn kjøper heller bøker i bokhandelen enn på nett, viser en rapport som Rambøll har utarbeidet for Kulturrådet. Dette står i klar motsetning til i Sverige, hvor halvparten av de trykte bøkene handles på nett. Mye av årsaken kan ligge i den norske avtalen om fastpris på bøker. Svenskene la bort fastprisen på 1970-tallet, noe som førte til at mange fysiske bokhandler forsvant, og at nettbokhandler kan tilby billige bøker på nett. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (17/12/2018)

Disney har kjøpt aksjer i norske Kahoot

Disney har kommet inn på eiersiden av det norske quizspillet Kahoot. Underholdningskonsernet eier nå fire prosent av aksjene. Microsoft og flere norske investorer er blant de andre eierne. Kahoot er verdsatt til over 2,5 milliarder kroner. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (17/12/2018)

Telenor stenger 3G-nettet

Telenor starter stengingen av 3G-nettet i januar 2019. Kapasiteten som frigis skal brukes til 4G og 5G. 3G blir først skrudd av i distriktene, slik at de folkerikeste områdene mister signalene sist. 96 prosent av mobildata hos Telenor går i dag over 4G-nettet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/12/2018)

Slutt for journalistutdanningen i Bodø

Nord universitetet i Bodø har bestemt at bachelorutdanningen i journalistikk legges ned. Utdanningen har eksistert i vel 30 år, men de siste årene har søkertallene vært dalende. Journalistikkstudiet har vært viktig for rekrutteringen til nordnorske aviser. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/12/2018)

VG tatt opp i internasjonalt grave­nettverk

Norges største nettavis VG er nå medlem av journalistnettverket European Investigative Collaboration (EIC). VGs journalistikk i forbindelse med den såkalte «Football Leaks» fungerte som en slags svenneprøve. Det har vært et mål for VG å bli tatt opp i det eksklusive nettverket, og ifølge sjefredaktør Gard Steiro vil medlemskapet løfte journalistikken og kompetansen i mediehuset. Tyske Der Spiegel og danske Politiken er blant medlemmene. 

LES MER HOS MEDIER24 (14/12/2018)

Byavisa Sandefjord legges ned

Sviktende annonsesalg og dårlige resultater de siste årene fører til at Byavisa Sandefjord legges ned. Gratisavisen har de siste årene vært utgitt annenhver uke. Eierselskapet Byavisene Vestfold har gått i minus hvert år siden 2012. Byavisene Vestfold eies av Content Media, som også driver byavisene i Drammen og Moss. I fjor ble også Byavisa i Sarpsborg og Fredrikstad nedlagt.

LES MER HOS MEDIER24 (13/12/2018)

Flere tilfeller av grove trusler og sjikane hos NRK og TV 2

Siden 2016 har ansatte i NRK og TV 2 vært utsatt for til sammen 19 tilfeller av grove trusler og sjikane fra publikum. Samtlige er anmeldt. Truslene skjer via telefon, meldinger og sosiale medier, men det har også hendt at personer har rettet grove trusler mot NRK-ansatte til ansatte i andre mediehus, som dermed har måttet ringe og varsle rikskringkasteren. 

LES MER HOS DAGBLADET (13/12/2018)

Vilje til etisk ansvar og anstendighet er en forutsetning for at internett skal bli den demokratiske arena vi alle ser konturene av. I motsatt fall vil nettet blir det Usenet ble: en arena for bombastiske kverulanter som ødelegger ethvert forsøk på en saklig samtale. Usenet og nå nettet ble tidlig invadert av trollene; de provokativt og rabiat usaklige som ødelegger ethvert debattforum med avsporing, personkarakteristikker og andre metoder for å skremme alminnelige mennesker fra å delta aktivt i samtalene.

I den absolutte ytringsfrihetens kjølvann øker nå antallet digitale drittsekker. Det er de, som i tillegg til trollenes metode, bruker nettets åpenhet til å terrorisere, true og forfølge sine medmennesker.

Fra roping til trusler
Den digitale drittsekken stopper ikke ved debattforumets yttergrense, men forfølger deg ved å bombardere deg med ubehagelige og truende e‑poster. Drittsekken søker opp tilgjengelig og sensitiv informasjon og publiserer den på ulike fora og nettsteder. Drittsekken går heller ikke av veien for å offentliggjøre vidløftige konspirasjoner, rykter og ren løgn om deg og din person.

Mobbing, trusler og sjikane via elektroniske nettverk (sms, lynmeldinger, e‑post og web) er økende. 20 prosent av unge har opplevd elektronisk mobbing. På den andre siden frykter politiet at ofre for alvorlig kriminalitet ikke vil anmelde saker av frykt for å bli hengt ut på internett. Barnevernsansatte er kanskje den gruppen som mest systematisk og personlig utsettes for sjikane og trusler gjennom et stadig voksende nettverk av nettsteder kritiske til barnevernet.

Verdier fremfor sensur
Noe av dette vil muligens være lovstridig. Personvernnemda mener imidlertid at barnevernsansatte, i kraft av sine offentlige stillinger, må tåle harde karakteristikker og angrep på nett i ly av ytringsfriheten. Altså lovlig. Ytringsfriheten er altså et vern av de digitale drittsekkene. De handlinger som er ulovlige, er allikevel vanskelig å etterforske og straffeforfølge, og drittsekkene lærer raskt hvor grensen går for det lovstridige og vil derfor utmerket godt klare å opptre truende og sjikanerende innenfor lovens grenser.

Flere lovforbud er derfor trolig ikke veien å gå, uten å komme i vanskelige konflikter med prinsippet om den frie ytring. Det hindrer oss likevel ikke i å markere våre verdimessige standpunkter som redaktører og således tydelig markere grenser for anstendighet.

Code of conduct
Tekno-blogger og forfatter Kathy Sierra mottok for en tid tilbake drapstrusler etter å ha skrevet om hvorvidt det er akseptabelt å slette eller moderere kommentarer fra besøkende på egne blogger og nettsteder. Den svært omtalte saken ble utslagsgivende for tekno-skribenten Tim O’Reilly og Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales forslag om innføring av frivillige retningslinjer for anstendig oppførsel og redigering av blogger, personlige nettsteder og fora.

Den internasjonale bloggosfæren svarte med en storm av kritikk mot forslaget. Dermed er det i praksis dødt, og begravet under anklager om moralsk korrekthet og fascistisk sensur.

Møte med en drittsekk
For noen uker siden modererte jeg et innlegg på bloggen Ad:varsel. Innlegget var usaklig i forhold til artikkelens og bloggens tema, og også i strid med bloggens uttalte retningslinjer for kommentarer. Dette ble også forklart for kommentarens forfatter. I de påfølgende ukene ble jeg bombardert med e‑poster med personlige karakteristikker, anklager, påstander og ren, usminket galskap. Raskt begynte den provoserte forfatteren å sende kopi av alt sitt forvirrede tankegods til en rekke andre mottakere, samtidig som han sørget for at kopi av korrespondansen ble publisert på ulike nettsteder.

Først forsøkte jeg med en høflig henstilling om å stanse, men uten resultat. Når jeg så endte i et raseriutbrudd av en e‑post, ble denne naturligvis umiddelbart publisert på nett av drittsekken. I tillegg resulterte mitt rasende utbrudd i fornyet interesse og aktivitet fra drittsekken. Altså motsatt effekt av den ønskede.

Evig eies det publiserte
De siste ukene har derfor vært et pågående prosjekt i privat omdømmekontroll. I begynnelsen vurderte jeg å ikke gjøre noe. Men så gikk det en faen i meg: Hvorfor skal jeg akseptere at drittsekkene skal overta kontrollen over deler av livet mitt? Jeg valgte å ta igjen. De siste ukene har jeg derfor systematisk sporet opp innlegg om meg og bedt debattredaktører fjerne de verste innleggene. Noen har faktisk gjort det.

Dessuten har jeg oversendt teknisk dokumentasjon på sjikanen og e‑post-terroren til operatørene av de nettverkene han har operert fra. Hans daværende nettleverandør sa opp kundeforholdet med mannen, etter at jeg oversendte dokumentasjonen.

Prisen for ytringsfrihet
Men vårt samfunn er fulle av åpne nettverk, og mine handlinger har derfor ikke forhindret drittsekken i å fortsette sin vendetta mot meg. Erfaringen har i alle fall gjort det klart for meg at vi alle er potensielt vergeløse i et åpent nett. I den grad internett i framtiden skal fortsette som det fantastiske demokratiske eksperimentet som det faktisk er, så må altså hver og en av oss ta ansvar for den offentlige samtalen.

Vi kan utmerket godt forsvare et åpent og fritt ordskifte, uten å forsvare alt som flyter i dets kjølvann. Selvsagt er det et spørsmål om skjønn og vurderingsevne. Det er snakk om et redaktøransvar. På mine nettsteder er det mitt skjønn og min vurderingsevne som gjelder. Jo flere av oss som følger samme praksis, jo færre muligheter har drittsekkene.