Stadig flere kan få bredbånd via fiber

Nkoms dekningsundersøkelse for 2018 viser at stadig flere har tilbud om bredbånd via fiber. Sett under ett har nå 59 prosent av norske husstander mulighet til å tegne et fiberabonnement. Det er 180 000 flere husstander enn i 2017. Men det er likevel store forskjeller mellom by og land når det gjelder tilbud. Mens 98 prosent i tettbygde strøk har mulighet for å få bredbånd med minst 30 Mbit/s, er tilsvarende tall for spredtbygde strøk 49 prosent.

LES MER HOS NKOM (26/09/2018)

Britiske aviser vil ha Facebook- og Google-avgift

Britiske aviser krever at Facebook og Google skal betale en avgift som skal brukes til å finansiere journalistikk. De mener også at Facebook og Google må gjøres ansvarlige for innholdet som publiseres på plattformene deres. Avisene foreslår i tillegg at det gis skattefordeler ved investering i undersøkende journalistikk. Utspillene kommer som et svar på den britiske regjeringens utredning av framtiden for britisk medieindustri. Som i Norge har avisene i Storbritannia mistet store deler av inntektene sine de siste årene. 

LES MER HOS GUARDIAN (26/09/2018)

Lokalavisene leses fortsatt på papir

Selv om mange aviser har satset digitalt, er papirutgaven fortsatt svært viktig – både for lesere og aviser. Veksten i digitale abonnementer har ofte dreid seg om såkalte komplettabonnement, hvor leseren får både papiravis og digital tilgang, gjerne ved at papirabonnementet automatisk gir tilgang til nettutgaven. Hele 68 prosent av avisenes totalopplag (nett og papir) er papirbasert. For mindre lokalaviser er tallet enda høyere: 89 prosent. Dermed er planene om store kutt i postombæringen en svært alvorlig sak for disse avisene. Dette handler ikke bare om lesere som foretrekker papir, men også om at annonse- og abonnementsinntekter fra papirutgaven fortsatt spiller en viktig rolle for avisenes økonomi. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (26/09/2018)

Fortsatt trøbbel for mediemåling

Den nye medieportalen hos Kantar TNS, som skal gi alle daglige brukertall for aviser og nettsteder, har fortsatt problemer, og sviktet under Mediebedriftenes Landsforenings presentasjon av lesertall i går. Portalen skal erstatte tidligere opplegg og tilby brukertall som kombinerer intervjudata og trafikkmålinger, for alle digitale enheter. Nytt opplegg og nye tall skulle vært klare i mars i år, men ble forsinket, og portalen inneholder fortsatt bare 2017-tall. Lesertallene som ble lagt fram i går (som PDF) manglet resultater for nettbrett. Mediebedriftene sier tålmodigheten nå begynner å bli tynnslitt. 

LES MER HOS JOURNALISTEN
DU FINNER DEN NYE PORTALEN HER (26/09/2018)

TV 2s millionkontrakt i havn

Etter flere måneders utsettelse, har TV 2 nå signert avtalen om kommersiell allmennkringkasting med Kulturdepartementet. Statens bidrag vil være inntil 135 millioner kroner per år. Avtalen innebærer blant annet at TV 2s hovedredaksjon for nyheter blir værende i Bergen, og den krever daglige nyhetssendinger og norskspråklig TV-innhold for barn og unge. Ifølge TV 2‑sjef Olav T. Sandnes skal kanalen oppbemanne med ti nye stillinger i Bergen. Discovery og MTG angriper avtalen, og mener den kan være et brudd på EØS-avtalen. Avtalen gjelder i fem år fra 1. januar 2019. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
SE AVTALEN HOS KULTURDEPARTEMENTET (26/09/2018)

Hjemmet fortsatt største ukeblad

En fjerdedel av Norges befolkning (12 år+) leser et ukeblad eller magasin på papir daglig, viser de siste lesertallene fra Kantar TNS. Ukebladet Hjemmet er fortsatt størst, og har sammen med flere andre blader hatt en liten økning i lesertallene, mens Se og Hør fortsatt mister lesere. Tegneseriebladet Pondus gjør det enda bedre enn Hjemmet, og har nå 468 000 lesere. Lesertallene for ukepressen er fortsatt basert på papir, og er dermed sammenlignbare med tidligere tall. 

LES MER HOS MEDIER24
SE TALLENE HOS MBL (25/09/2018)

Ny regnemåte for avisenes opplags- og lesertall

Avisene presenterer nå opplags- og lesertall hvert halvår, og for begge er metoden endret. For opplagstallene ser hovedendringen ut til å være at det er åpnet for å ta med abonnement med store rabatter. Tidligere kunne ikke abonnement med mer enn 50 prosent rabatt telles med. Det er også gjort endringer for hvordan tilgang via bedriftsabonnement telles. Forrige gang opplagsmålingen ble endret var i 2014, da også digitale abonnement begynte å telle med, og en fikk opplagstall for kategoriene papir, digitalt og netto total. For lesertallene er endringene større: Der nettutgavene ble målt med to ulike undersøkelser som ga to ulike tall – en intervjubasert og en som målte trafikk på nettstedene – er disse metodene nå kombinert, og skal gi ett lesertall som skal dekke både PC/Mac, nettbrett og mobil. 

LES OM ENDRINGENE I OPPLAGBEREGNINGEN HER
LES MER OM DE NYE LESERTALLENE HER
LES OGSÅ HOS MEDIER24 (25/09/2018)

Fall i lesing av papiraviser, men ikke for Klassekampen

Mens metoden for nettavisenes lesertall er helt endret, er de siste lesertallene for papiraviser fortsatt etter gammel lest. Dagens tall – som gjelder 12 måneder – viser nedgang for lesing på papir på 7,7 prosent totalt. VGs papirutgave faller mest, med 20 prosent. Av de 149 avisene som blir målt på papir, er det bare ti som har fått flere lesere, og den suverene vinneren er Klassekampen, som øker med 25 prosent. For nettavisene er ikke tallene sammenlignbare med tidligere målinger, men VG er fortsatt størst. 

LES MER HOS MEDIER24
LES ENDA MER HOS MEDIER24
DU FINNER ALLE TALLENE HER (25/09/2018)

Instagram-gründere trekker seg etter intern Facebook-strid

Gründerne av bildedelingstjenesten Instagram, Mike Krieger og Kevin Systrom, trekker seg fra selskapet, åtte år etter den første lanseringen. Instagram ble kjøpt av Facebook i 2012 for nærmere seks milliarder kroner. Ifølge nyhetsnettstedet Bloomberg har gründerne vært uenige med Facebook-sjef Mark Zuckerberg om Instagrams videre utvikling, og Zuckerberg skal ha ønsket stadig større kontroll i den daglige driften. 

LES MER HOS NRK (25/09/2018)

Foto: Anthony Quintano cb

Instragram-gründere trekker seg som følge av Zuckerbergs økende innflytelse.

NRKs nye nettserier engasjerer

Etter storsuksessen Skam har NRK kommet med flere dramaproduksjoner for ungdom. Felles for nettseriene Blank, Lovleg og 17 er lave budsjetter og uerfarne skuespillere, og alle benytter en moderne fortellermåte ved å inkludere sosiale medier i formidlingen. Seertallene viser at også disse seriene engasjerer. Den første episoden av 17 er sett 120 000 ganger i løpet av to uker. Til sammenligning ble Skam sett 214 000 ganger i løpet av et helt år.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (25/09/2018)

TV-streiken over

Virke Produsentforeningen og Norsk filmforbund er blitt enige, og streiken blant ansatte i norske TV-dramaserier er avsluttet. Streiken handlet om et krav om minstelønnssatser i dramaproduksjoner for TV — en ordning som er innført for filmproduksjoner. Partene er blitt enige om å starte en utredning om satser for minstelønn som det skal forhandles om i 2019. 

LES MER HOS KAMPANJE (25/09/2018)

Store annonsebyråer kritiske til Facebook

Et av verdens største mediebyråer, GroupM, stiller spørsmål rundt Facebooks annonsedata. Facebook gir ikke fullt innsyn i hvordan selskapet måler annonsevisninger, og GroupM oppfordrer nå alle til å stille kritiske spørsmål. Også Google har fått kritikk for manglende innsyn. GroupM har derfor utviklet sitt eget kortformat for reklamefilmer som kan fungere som et alternativ til Facebook og YouTube. Hensikten er å tilby annonsørene en annonseform med garanti om at visninger ikke skjer på uønskede nettsider, og med visningsdata som kan kontrolleres. 

LES MER HOS DIGIDAY (24/09/2018)

Resett-redaktør får ikke bli med i Norsk Redaktørforening

Et enstemmig styre har avslått Helge Lurås’ søknad om medlemskap i Norsk Redaktørforening på grunn av Resetts gjentatte brudd på Vær varsom-plakaten. At Resett har tilbudt et intervjuobjekt store pengebeløp for å stille til intervju og oppfordret til boikott av andre medier er også en del av begrunnelsen.

LES MER HOS JOURNALISTEN (24/09/2018)

Comcast inn på det europeiske TV-markedet

Etter en lengre budkrig mellom Murdoch-eide Fox og det amerikanske kabel-TV- og bredbåndselskapet Comcast, er Comcast ny eier av 61 prosent av det europeiske TV-selskapet Sky. Rupert Murdoch har i flere år ønsket å kjøpe seg opp fra 39 til 100 prosent i Sky, men etter skandalene rundt Murdochs aviser i Storbritannia måtte kjøpet gå flere runder hos britiske myndigheter. I mellomtiden har Murdoch solgt Fox til Disney, og giganten Comcast kastet seg inn i en heftig budrunde for å kapre Sky. Comcast prøvde også å utmanøvrere Disney og kjøpe Fox, men uten hell. Sky ble etablert som Europas første TV-satellittselskap på 1980-tallet. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV 
LES MER HOS GUARDIAN (24/09/2018)

Murdoch beskyldes for å styre australsk politikk

Murdochs store mediemakt i Australia settes under lupen av avisen Guardian. Murdoch beskyldes for å få statsministere sparket, for å bruke mediemakten til australske News Corp til å bestemme hvilke regjeringer Australia skal ha, og for tette bånd til det konservative partiet. Blant annet skal avisene hans ha drevet omfattende kampanjer både mot en grønn klimapolitikk og et nytt lovverk mot rasediskriminering. Politikere forteller at ingen tør å vingeklippe Murdochs makt, fordi de er redde for at han skal «knuse» dem. News Corp Australia kontrollerer 60 prosent av avisopplaget, i tillegg til TV- og radiokanaler. 

LES MER I GUARDIAN (21/09/2018)

Foto: David Shankbone cb

Rupert Murdoch beskyldes for å dirigere australsk politikk.

Toppbloggere med millionformuer

De norske toppbloggerne tjener penger som aldri før, og flere av dem har nå millioner i formue. Ettertraktede annonsesamarbeid og den klare profesjonaliseringen av bloggbransjen vil ifølge Pål Nisja-Wilhelmsen i Nettavisen merkes på bunnlinjen til flere av de tradisjonelle medieselskapene. Regjeringen vil samtidig øke bevilgningen til Forbrukertilsynet slik at de i enda større grad kan følge med på bloggernes merking av reklame.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+ (21/09/2018)

Forbud mot lange artikler

Allmennkringkasteren Danmarks Radio (DR) har nå fått forbud mot å publisere «lange, dyptgående artikler» på nettsidene sine. Dette kommer fram i den nye public service-kontrakten som kulturministeren i Danmark har lagt fram. Bakgrunnen er press fra danske aviser om urimelig konkurranse fra DR. Forbudet får kritikk for å svekke armlengde-prinsippet, som handler om at staten ikke skal blande seg i redaksjonelle avgjørelser. I tillegg er DR pålagt å spare 20 prosent i løpet av fem år.

LES MER HOS DANSKE JOURNALISTEN (21/09/2018)

Nytt senter for undersøkende journalistikk

Denne uken åpnet Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen. Formålet er å styrke satsingen på gravejournalistikk. Alle journalister kan søke om støtte til sine graveprosjekter, og kan bruke senteret som midlertidig arbeidssted under arbeidet med prosjektet. Senteret får støtte fra Fritt Ord og Sparebanken Vest, og er sikret finansiering i minst fire år. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (20/09/2018)

Samferdselsministeren svarer avisbransjen

Avisbransjen frykter store nedleggelser dersom Posten går over til å distribuere annenhver dag fra år 2020. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) gir imidlertid tydelig beskjed om at staten ikke kan forventes å betale store summer for avislevering. Dale oppfordrer bransjen til å finne alternative løsninger for å levere avisene mer effektivt. Han forteller at departementet jobber med å finne såkalte avbøtende tiltak for å minske de negative konsekvensene for mediehusene, og understreker at regjeringen ennå ikke har lagt frem forslag til endringer i postloven. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (20/09/2018)

Amerikanske Skam er sluppet på Facebook

Denne uken ble de første klippene av Skam Austin publisert på Facebook. NRK inngikk i fjor avtaler med syv land om å lage sine egne versjoner av serien. Julie Andem, som var Skams regissør og manusforfatter, har også regissert den amerikanske versjonen.

LES MER HOS NRK (25/04/2018)

Giske er APs nye mediepolitiske talsperson

Trond Giske har fått vervet som mediepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Han har lang erfaring med mediepolitikk fra sin tid i Familie- og kulturkomiteen på tidlig 2000-tall, og som kulturminister i årene 2005 til 2009. Sammen med resten av Familie- og kulturkomiteen møter han i disse dager kulturministeren for å diskutere mulighetene for et mediepolitisk forlik.

LES MER HOS KAMPANJE (25/04/2018)

Uenighet mellom Google og mediehus om persondata

25. mai innføres den nye personvernforordningen GDPR som har som mål å styrke forbrukernes rettigheter. Det viser seg at Google tolker kravene annerledes enn norske og europeiske mediehus. Mens Google mener det må hentes eksplisitt samtykke fra brukerne i de fleste tilfeller der tjenester samler inn personopplysninger, ønsker mediene å ha mulighet til selv å vurdere hvilke tilfeller som krever samtykke. Dette innebærer at mediene kan avgjøre hva slags data som kan innhentes og brukes uten å spørre brukerne på forhånd.

LES MER HOS DN+ (24/04/2018)

Sluttspillet om mediestøtten er i gang

Denne uken møtes partiene på Stortinget for å diskutere mulighetene for et forlik rundt medienes støtteordninger. Arbeiderpartiet ønsker ikke å samle NRK-lisensen og produksjonsstøtten i én mediepott, slik regjeringen har skissert. Ifølge Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen, nestleder av Familie- og kulturkomiteen, er partiet opptatt av at NRKs finansiering skal stå seg over tid og derfor skeptiske til regjeringens forslag. AP har tidligere vist en interesse for den finske finansieringsmodellen, en husstandsavgift i stedet for lisens.

LES MER HOS KAMPANJE (24/04/2018)

Facebook flytter brukere vekk fra EU-regler

Facebook vil flytte 1,5 milliarder brukere i land utenom Canada og EU til hovedkvarteret i USA. I dag “tilhører” disse brukerne hovedkontoret i Irland, og håndteringen av persondataene deres ville måtte følge EUs nye, strenge regler (GDPR). USA har andre regler for lagring av persondata enn EU.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS GUARDIAN (20/04/2018)

Foto: Convert GDPR/Dennis van der Heijden cb

25. mai innføres EUs nye personvernforordning GDPR.

Netflix ønsker mer samarbeid med TV-aktørene

Samarbeidet mellom Netflix og tradisjonelle TV-aktører er en av årsakene til at strømmetjenesten har vokst så raskt, ifølge gründer og konsernsjef Reed Hastings. Det kom frem under Netflix-konseransen See What’s Next i Roma. Netflix har allerede alliert seg med en rekke TV-distributører for å få strømmetjenesten inn i distributørenes abonnementspakker. Hastings viste også til det vellykkede samarbeidet med NRK rundt serien Lilyhammer. Netflix har i underkant av 60 pågående film- og TV-produksjoner i Europa. NRK og TV 2 sier begge de er åpen for samarbeid.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (19/04/2018)

Apple med betalingstjeneste for nyheter og magasiner

Apple har planer om å integrere den nykjøpte magasinappen Texture i den kommende nyhetsappen Apple News, som blir tilgjengelig for publikum mot en månedlig sum. Det skriver Bloomberg. Nyhetsappen skal lanseres neste år, og innholdsskaperne som samarbeider vil få deler av abonnementsinntektene. Lanseringen er en del av teknologiselskapets strategi om å sikre seg større inntekter fra attraktivt nettinnhold.

LES MER HOS KAMPANJE (19/04/2018)

Saken kan karakterisere store delar av Skam-dekninga: Relativt dårleg informert om sjølve serien, og med bruk av kommentatorar og ekspertar som ikkje har særskilt kvalifisert kunnskap om temaet. Det er synd – for debatten ungdom sjølv har om serien på skam.p3.no og i sosiale media, er av ein heilt annan karakter.

Til trass for livleg debatt og mangesidig hylling, er det ikkje så mange som har undersøkt korleis tenåringane sjølv opplev, tolkar og brukar Skam. Vi har gått gjennom all dekning serien har fått i norsk media, og alle kommentarane på bloggen der Skam blir publisert. I tillegg har vi intervjua fleire ungdommar i målgruppa. Slik fann vi ut tre viktige ting: Skam fascinerar på tvers av kjønn, geografi, klasse og etnisitet. Tenåringane er veldig engasjerte i seriens karakterar – og dei snakkar saman om Skam.

Dette inkluderar så klart ein god porsjon drømming om kjekke skodespelarar og forhåpningar om korleis det skal gå med seriens romantiske par. Ved første blikk kan dette verke som overflatisk fankultur, men det er ofte i denne såkalla «shippinga» av fiktive parforhald at meir grunnleggjande diskusjonar startar.

Allereie i første sesong av Skam, der handlinga krinsar kring Eva og kjærasten Jonas, meiner mange at Jonas er nedlatande mot Eva. (foto: NRK)

Allereie tidleg i første sesong, der handlinga krinsar kring Eva og kjærasten Jonas, dukker det opp kritiske stemmar:

«Men ser dere ikke hvor slem Jonas er mot Eva? Han er nedlatende og tror han er bedre enn henne.»

Denne diskusjonen utviklar seg gjennom sesong 1, og får ein ny avleggjar i andre sesong, kring forhaldet mellom Noora og William. Her blir det heftig diskutert om William er manipulerande eller ikkje, og om Noora sine gode prinsipp kanskje er litt for fastlåste.

Sesong 3, som introduserar ein skeiv tematikk, har blitt oppdaga også utanfor Noreg, og tenåringar frå Danmark til Abu Dhabi diskuterer no forhaldet mellom Isak og Even på ulike internettfora. Diskusjonen er kjenneteikna av detaljerte analyser av serien, og at deltakarane trekk inn erfaringar frå sine eigne liv når dei snakkar om karakterane.

I sesong 2 blir det heftig diskutert om William er manipulerande eller ikkje, og om Noora sine prinsipp er for fastlåste. (foto: NRK)

Speler det ei rolle at mange diskuterer kjærleikslivet til fiktive tenåringar? Ja, meiner vi. For det første får 16-åringane åpenbart sunn trening i å debattere. For det andre har diskusjonar som om Jonas syner Eva respekt eller ikkje eit vidare nedslagsfelt enn det fiktive universet på Hartvig Nissen VGS. Her får ungdommane ein sjanse til å diskutere korleis ein bør behandle kvarandre. Slike diskusjonar; med utgangspunkt i fiktive karakterar vi kan relatere oss til, men likevel ha avstand frå; allmenngjer menneskelege problem, og lar oss bli del av eit fellesskap der vi kan forstå våre eigne liv.

Forsking syner at dei aller fleste internettbrukarar ikkje deltek aktivt i slike diskusjonsfora, og ingen av tenåringane vi har intervjua seier at dei har skrive noko på skambloggen eller i dei mange facebookgruppene. Skam kan også innlemme denne tause majoriteten i fellesskapet sitt.

I tredje sesong har alle som har fulgt serien fått kjenne på kjenslene til ein sytten år gamal homofil gut. Vi har fått oppleve både Isaks forelsking i Even, og redsla for å ikkje bli akseptert. Filosofen Martha Nussbaum hevdar at nettopp evna til å vekkje forståing og empati for dei som er annleis enn oss er det som gjer at kunst, og særskilt forteljingar, er viktig i det moderne demokratiet. Sjølv om det er viktig for skeive å oppleve å bli representert i ei TV-forteljing, er det vel så viktig at det store fleirtalet får oppleve korleis skeiv kjærleik i bunn og grunn er det same som heterofil kjærleik – og samstundes forstå dei spesielle utfordringane det fører med seg. Gjennom Even og Isaks historie har store delar av den norske tenåringsbefolkinga fått ein sjanse til det.

Kva er det som gjer at nettopp Skam har klart å forme eit slikt fellesskap? For det første må vi sjå på sjølve serien. Ungdommane vi har snakka med, seier dei kan kjenne seg veldig godt igjen i miljøet Skam skildrer. Samstundes liknar serien på ein såpeopera, med engasjerande drama, men med ein viktig skilnad: Komplekse karakterar som lærer noko i løpet av ein sesong, og som ikkje blir framstilt i svart/kvitt. Sexistiske, bereknande William får gjennomgå – men det får også politisk korrekte Noora. Vi får føle på Isak sin redsel for å komme ut av skapet, men også sjå korleis han er så opptatt av sine eigne problem at han oppfører seg dårleg mot vennene sine, og utnytter ei førsteklassejente.

Slik klarar Skam å vise at ingen er perfekte, og korleis vi kan kjenne igjen og forstå moralske blindflekkar hjå oss sjølv og andre.

Gjennom Even og Isaks historie har store delar av den norske tenåringsbefolkinga fått ein sjanse til å oppleve at skeiv kjærleik i bunn og grunn er det same som heterofil kjærleik. (foto: NRK)

For det andre stimulerer måten Skam blir publisert på til engasjement. Det at ein aldri veit når eit nytt klipp blir publisert gjer at det å vente og å snakke om Skam blir ein del av kvardagen. Dette engasjementet får eit naturleg utløp i kommentarfeltet til Skam-bloggen: Sidan kvart klipp har ny informasjon og ein liten dramatisk cliffhanger, er det materiale for diskusjon kvar gong.

Om ein berre fylgjer med på mediedebatten, står ein i fare for å gå glipp av at allmennkringkastaren NRK gjort noko viktig med Skam: I staden for å sitte i kvart sitt ekkokammer, har tenåringane blitt ført saman, ved hjelp av ei felles medieoppleving som er mat for diskusjon og refleksjon.