Mediebruk følger livsfaser, og forandres når man flytter, fullfører studier, bytter jobb, får barn, går av med pensjon eller opplever andre endringer i livssituasjonen. Sammenhenger mellom mediebruk og livsfaser er med på å skape mønstre også mellom grupper som ikke har så mye til felles ellers.

Studien vår viser at småbarnsforeldre på tvers av ulike sosiale lag har en mediebruk som preges av dårlig tid, mindre plass til egne interesser, mindre plass for fordypning i kulturuttrykk, økt fokus på medier og kultur for barn og større engasjement for hendelser i lokalsamfunnet.

Personer med høy utdanning har mer variert mediediett

For de fleste informantene våre er yrke svært viktig for deres mediebruk. Ulike yrker medfører ulike tidsregimer, ikke bare i hvor mye en fritid en har, men også i ulik aksept for å bruke medier gjennom arbeidsdagen, når man kan bruke medier (for eksempel ved skiftarbeid), hvilke medier en har tilgang til (for eksempel papiraviser på jobb) eller rent praktisk kan bruke (for eksempel sjåfører og maskinførere), og hvilke muligheter en har for å snakke med kollegaer og andre om medieinnhold.

Et gjennomgående trekk i materialet vårt er at personer med høy utdanning ofte har en mer variert mediediett, spesielt når det gjelder nyheter. De bruker oftere papiraviser, og mange flere ulike papir- og nettaviser, også gjerne fagrelaterte medier. De med lavere utdanning oppgir færre nettaviser eller at de får nyhetene primært via Facebook.

Sosiale medier oppleves som nyttige, men problematiske

Informantenes bruksmønstre på sosiale medier samsvarer med statistikk og andre studier — Facebook fremstår som viktigst og her har de fleste profil. Mange er innom flere ganger for dagen, mens en mindre gruppe, hovedsakelig blant de eldre informantene, beskriver mer sporadisk bruk. Snapchat, Twitter og Instagram benyttes av mange av de som bruker Facebook. Bruken av sosiale medier skjer i stor grad på smarttelefonen, i noen grad på PC og blant eldre informanter gjerne på nettbrett. En-til-en eller gruppekommunikasjon i sosiale medier har for enkelte blitt et viktig supplement til bruk av SMS.

Sosiale medier oppleves praktiske og verdifulle av informantene, men mange er likevel kritiske og ambivalente. Mange forbinder sosiale medier med prestasjonspress og skjeve virkelighetsframstillinger. Flere viser bekymring overfor barn og unges bruk av sosiale medier, som overvåkning og misbruk av bilder og personopplysninger. Foreldre til større barn forteller at de bruker sosiale medier for å følge med i sfærer som er viktige for barna. De mener det er viktig å holde seg oppdatert og være til stede i sosiale medier for å bedre forstå hvilke utfordringer og muligheter barna møter på internett.

Mange unngår å ytre seg i sosiale medier

Sosiale medier er en viktig nyhetskanal for mange informanter. Nyheter gjennom sosiale medier oppleves av enkelte som “nærere”, “mer direkte” eller mindre mediert enn tradisjonell mediedekning. Et eksempel på dette er når man følger ordføreren fra hjemstedet på Facebook og han diskuterer kommunesammenslåing med andre. Noen følger utvalgte nyhetssider på Facebook og får nyhetsvarsler. Enkelte av informantene mener at de selv kan skape en personlig nyhetsfeed som er overlegen det mediene ellers kan by på.

Smarttelefonens betydning for nyhetsbruken øker. (foto: Colourbox)

For mange av våre informanter vil det derimot være uklart hvor nyheter i sosiale medier kommer fra. De forteller at de får nyheter fra Facebook, eller enda bredere fra “nettet” eller “mobilen” uten å kunne redegjøre for hvem som er avsender, hvem som har delt eller hva man selv har foretatt seg for at nyheten skulle dukke opp i nyhetsfeeden.

Flere trekker frem bredde som et ideal for mediedekning, og viser til at man kan gå glipp av saker og ulike perspektiv om man bare har sosiale medier som nyhetskilde. Mange beskriver en problematikk ved sosiale medier som gjerne betegnes som ekkokammer, som innebærer at man eksponeres for innhold man allerede er enig i og ikke et mangfold av ulike meninger.

Forpliktelser knyttet til yrke preger bruk av sosiale medier?

Mange av våre informanter vegrer seg mot å ytre seg i sosiale medier. Hvorfor har det seg slik? For enkelte handler det om at de ikke ønsker å dele det samme innholdet til alle man er tilknyttet i sosiale medier. Informantene forteller om sammensatte vennelister på Facebook som rommer folk fra for ulike sfærer. De foretrekker å dele bilder på Instagram eller SnapChat hvor de har mindre omfattende vennelister. Andre vegrer seg mot reaksjonene de potensielt kan møte i et debattklima som kan oppleves som hardt eller ubehagelig, og derfor velger å ikke dele ytringer i sosiale medier.

Samtidig framstår yrke som en sentral faktor som preger vegring mot og moderering av egne ytringer i sosiale medier. Dette gjelder informanter som representerer forskjellige makt- eller autoritetsposisjoner i samfunnet, som offentlig ansatte innen politi, barnevern og forvaltning, og ansatte innen helse og utdanning. Disse opplever yrke som en rolle man alltid har med seg, samtidig som de må forholde seg til taushetsplikt eller upartiskhet i sosiale medier.

Mediene gir ikke automatisk borgerne informasjonen de trenger

Norsk mediepolitikk er begrunnet ut fra et ideal om at borgerne skal være informerte, og Staten pålegges et ansvar for å legge til rette for en offentlig samtale. Men hvordan bidrar mediebruk til samfunnsorientering eller det vi kaller for offentlig tilknytning?

Studien viser at alle informantene er opptatt av borgerplikten, og mener at det er viktig å stemme ved valg. Likevel er det blant en del av informantene våre en tydelig opplevelse av avstand til politikken. Dette kan ta form av følelser av fjernhet til de som styrer, kritikk av kynisme og brutte løfter, eller en nonchalanse som kommer til uttrykk som at det er uviktig hvem som styrer landet. Informantene har ulike syn på hvor viktig det er å følge med i nyheter, og hvor grensen går for hvor lite man kan få med seg før det blir problematisk. Noen er tilfredse med å overvåke nyhetsbildet nok til at de får det med seg hvis noe katastrofalt skjer, mens andre uttrykker at det er viktig å følge med på nyhetene som et ledd i borgerrollen.

Selv om informantene mener det er viktig å stemme og følge med gjennom mediene, opplever de ikke å bli automatisk informerte gjennom sitt daglige mediebruk. Nesten alle er kritiske til hvorvidt mediene bidrar til å informere borgerne til å foreta valg. Informantene fremstiller det å følge med i nyheter som en aktiv prosess, der man selv må ta ansvar og initiativ. De opplever at det er mye uviktig stoff, mye av det samme, og mye som ikke angår dem. Flere mener at nyhetsmediene var bedre før, og noen beskriver å ha endret sin nyhetsbruk på grunn av kombinasjonen av forfall i redaksjonelle medier og nye digitale muligheter.

Redaksjonelle medier står fortsatt sterkt i nordmenns mediebruk

Nordmenns mediebruk har som vist blitt mer variert og sammensatt, samtidig som ulike mennesker, ofte i samme livssituasjon eller yrke, har mange av de samme mediebruksmønstrene. Borgeridealet står fremdeles sterkt, men mange bruker sosiale medier som kilde til nyheter. Hvilke konsekvenser har dette for samfunnet?

Som nevnt kan sosiale medier bidra til et ekkokammer, og at man kun eksponeres for saker som man allerede er enig i. Dette er en uheldig utvikling for demokratiet, da det kan føre til at borgere ikke får den informasjonen de trenger for å gjøre informerte valg. Dette er som kjent en oppgave de redaksjonelle mediene er underlagt, men det gjelder ikke for sosiale medier. Et spørsmål man kan stille seg i en slik sammenheng er om de redaksjonelle mediene er i ferd med å miste leserne sine til sosiale medier. Vår studie viser at dette ikke er tilfelle. Sosiale medier er en kilde til nyheter, men er for de fleste et supplement til en rekke ulike medier. Studien  viser at folk fremdeles foretrekker de redaksjonelle mediene for å få et helhetlig bilde av nyheter.

Det er også viktige nyanser og forskjeller mellom lokal- og riksnyheter og mellom aldersgrupper. Papiravisen holder seg fortsatt godt som kilde for lokale nyheter, selv i den yngste aldersgruppen. Når det gjelder innen- og utenriksnyheter, har nettmediene overtatt som viktigste nyhetskilde.

Internett og mobil

På spørsmål om hvilke medier som er viktigst for å holde seg oppdatert på nyheter, svarte hele 74 prosent nettaviser, viser resultatene fra TNS Gallups undersøkelse Social Media Tracker ved utgangen av 2013. Papiraviser kommer på en fjerdeplass – etter TV og radio.

Den samme trenden ser vi i data fra undersøkelsen Forbruker & Media, i fordelingen av hva som er befolkningens viktigste nyhetskilder. Andelen som er helt enig i at Internett er deres viktigste nyhetskilde, er langt høyere enn for de andre mediene, men ser ut til å ha flatet ut i 2012. Noe av årsaken til det kan være at mobilen er kommet inn som plattform for mediebruk og nyhetsoppdateringer. Kurven for mobil peker klart oppover, og er i ferd med å passere avis og TV.

Andel som er helt enig i at papiravis, TV, radio, Internett eller mobil er viktigste nyhetskilde 2003–2013, (prosent, 15 år+). Kilde: TNS Gallup (Forbruker & Media)

Men innholdet vi får tilgang til på mobilen er i stor grad nettbasert. Dermed er skillet mellom Internett og mobil ikke et enten-eller. Inndelingene i mediekanaler og plattformer er i dag stadig mer problematiske, fordi det ofte er snakk om samme innhold, formidlet via ulike kanaler eller på ulikt mottakerutstyr, men på samme plattform.

Smarttelefon allemannseie

Mediebrukernes overgang til Internett som plattform har ikke minst sammenheng med nettets muligheter for mobile løsninger. Både smarttelefoner og nettbrett spiller her en viktig rolle. Spesielt smarttelefonen har revolusjonert måten vi forholder oss til nyheter på, siden telefonen gjør nyheter tilgjengelig hvor som helst, så lenge man enten har et abonnement på mobilt bredbånd eller tilgang til trådløst nettverk. Smarttelefonen må i dag kunne regnes som allemannseie, siden mer enn 80 prosent av befolkningen oppgir å ha en smarttelefon.

Ifølge TNS Gallups Internettrapport 2013 har nettbruken på mobil og nettbrett nesten fordoblet seg i løpet av 2013. Mer enn halvparten av besøkene på de nettstedene som TNS Gallup måler trafikken til, kommer fra mobil eller nettbrett. Smarttelefonen dominerer med 37 prosent av besøkene, mens nettbrettene står for 15 prosent.

Flere leser nettavis enn papiravis

I 2013 viste mediebruksundersøkelsen Norsk mediebarometer for første gang at flere leser nettavis enn papiravis en gjennomsnittsdag. Samtidig går total avislesing – lesing av papir- eller nettavis – svakt ned. I 2013 leste 76 prosent av oss én eller begge former for avis en vanlig dag. 51 prosent leste papiravis, mens 52 prosent leste nettavis.

Andel som har lest avis en gjennomsnittsdag 2001–2013, 9–79 år (prosent). Merk: Lesing av nett­avis inklu­de­rer lesing på mobil og nett­brett. Kilde: SSB (Norsk mediebarometer)

Men ser vi på lesertallene for ulike avistitler, er bildet langt mer sammensatt. Det er nemlig store forskjeller mellom ulike typer aviser. For Dagbladets del gikk nettutgavens lesertall forbi papiravisens allerede i 2006. Det samme skjedde med VG i 2007.

Når det gjelder abonnementsavisene, og spesielt de minste lokalavisene, er bildet et ganske annet. For de største abonnementsavisene har lesing av nettutgaven tatt igjen papirutgaven, men denne utviklingen har gått langt saktere enn for løssalgsavisene. En avis som Bergens Tidende fikk først i 2013 flere lesere på nett enn på papir. For middels store og mindre lokalaviser er det fortsatt papirutgaven som leses klart mest.

Forholdet mellom ulike avisgruppers lesertall på nett og papir får vi bekreftet i resultatene fra undersøkelsen Social Media Tracker. På spørsmålet om hvor folk mener de blir best informert om ulike typer nyheter, er fordelingene mellom papir og nett ganske forskjellige, avhengig av om det er riksdekkende aviser eller lokal- og regionaviser det gjelder.

Mens nettavisene rangeres klart først når det gjelder riksdekkende nyheter, er bildet motsatt for lokale nyheter. Der skårer papirutgaven høyest.

Mest tillit til «gamle» medier

Resultatene fra TNS Gallups Social Media Tracker viser også at selv om nettavisene er førstevalget når vi skal holde oss oppdatert i nyhetsbildet, er det fortsatt de «gamle» mediene som har mest tillit. Blant de mediene som vi har svært stor tillit til, troner radio på toppen, med TV og papiravis på de neste plassene. Deretter kommer nettaviser og Facebook. Det innebærer at det nyhetsmediet vi bruker mest – nettavisen – er et av de vi har lavere tillit til.

Enda mer slående er dette i aldersgruppen 15–29 år. Der er papiravisen det minst viktige nyhetsmediet, men den er til gjengjeld det mediet flest har svært høy tillit til. Facebook kommer bak de tradisjonelle mediene når det gjelder tillit, uansett alder.

Sosiale medier og nyhetsvaner

Målinger fra TNS Gallup viser at Facebook i siste kvartal 2013 hadde flere daglige brukere enn NRK1. NRK1 har i flere år tronet øverst på listen over de mediekanalene vi bruker mest, men må nå se seg slått av det amerikanske nettsamfunnet.

Facebook seiler også opp som en konkurrent om avisenes annonseinntekter. Dette skyldes både den enorme populariteten Facebook har oppnådd, og muligheten Facebook gir annonsørene for å treffe utvalgte målgrupper. Men blant unge konkurrerer Facebook også med avisene som nyhetskanal.

Ifølge Social Media Tracker oppgir 92 prosent i aldergruppen 15–29 år at de er innom Facebook daglig. Nesten en fjerdedel er innom Facebook fem til ti ganger per dag. I samme aldersgruppe er det rundt 40 prosent som svarer at de synes at Facebook er viktig å følge med på for å holde seg oppdatert på nyheter. Det innebærer at Facebook skårer høyere enn papiravisen.

Siden avisene er de langt viktigste produsentene av originale nyheter, er det sannsynligvis de som er kilden til mange av nyhetene brukerne får via Facebook. Men selv om avisene kan få trafikk til nettutgavene sine på denne måten, er det ikke sikkert at inntektene følger med. Hovedinntektene er for de fleste aviser fortsatt knyttet til abonnementsinntekter og annonsesalg i papiravisen, og fordi Facebook kan levere langt mer detaljert informasjon om brukerne sine enn det avisene kan, er det fristende for annonsørene å kjøpe annonseplass der i stedet.

Bildet er et litt annet når det gjelder lokale nyheter. 48 prosent i aldersgruppen 15–29 år mener Facebook er viktig for å få lokale nyheter. Men lokalavisen skårer her høyere. Over 60 prosent mener den lokale papir- eller nettavisen er blant de viktigste mediene hvis en vil holde seg informert om lokale forhold.

Ser vi på hele befolkningen under ett, mener 22 prosent at Facebook er viktig for å holde seg oppdatert på nyheter. Men langt flere kvinner enn menn mener Facebook er en viktig nyhetskilde. Dette gjenspeiler noe av forskjellen i kvinner og menns Facebook-bruk: Flere kvinner enn menn bruker Facebook daglig.

Halvparten av Facebook-brukerne mottar nyhetstips hver uke

Siden nesten en fjerdedel av befolkningen oppgir at Facebook er viktig for å holde seg oppdatert på nyheter, er det interessant å vite hvor disse nyhetene kommer fra. Litt under halvparten av Facebook-brukerne (av de som har brukt Facebook siste måned) har mottatt nyheter fra norske nettsteder siste syv dager. Tilsvarende andel for Twitter er en tredjedel. Det betyr at det er vanligere å motta norske nyheter blant Facebook-brukerne enn blant Twitter-brukerne. I tillegg er det langt flere som bruker Facebook.

Det er flere måter en kan motta nyheter på Facebook på: Brukerne kan motta nyheter ved å følge ulike nettsteder, slik at de automatisk får nyhetsoppdateringer, eller de kan motta tips ved at venner deler nyheter. Resultatene fra undersøkelsen Social Media Tracker viser at det er 11 prosent av Facebook-brukerne som følger Norges største nettavis, VG.no. 4 prosent oppgir at de følger Dagbladet.no. Men hele 18 prosent oppgir at de følger en lokal eller regional nettavis.

Tall fra TNS Gallups Scores, som måler trafikken på norske nettsteder, underbygger disse tallene. Trafikktallene viser at deling på Facebook spiller en forholdsmessig større rolle for trafikken til region- og lokalaviser på nett, enn riksdekkende nettaviser. I uke 50 i 2013 kom 2,5 prosent av trafikken til de riksdekkende avisene fra Facebook, mens tilsvarende tall for regionale og lokale aviser var 4,7 prosent.

I fjerde kvartal 2013 oppga rundt en fjerdedel av Facebook-brukerne at de deler nyheter fra norske nettsteder minst én gang i uken. Spørsmålet gjaldt om man delte nyheter «ved å klikke ‘anbefal’ eller ‘liker’», og omfattet ikke deling av nyheter via meldinger til venner.

Flest oppgir at de deler nyheter fordi det er saker som er interessante og engasjerer (69 prosent) eller fordi innholdet er morsomt/underholdende (59 prosent). Det er omtrent samme resultat som det amerikanske Pew-instituttet fikk i sin undersøkelse av nyhetsbruk og sosiale medier i USA i 2013.

Det har vært mye snakk om at bruken av Facebook er i ferd med å gå ned, men tall for 2013 bekrefter ikke dette bildet. I siste kvartal 2013 oppga hele 30 prosent at de bruker Facebook mer enn for 12 måneder siden. Vel halvparten bruker Facebook omtrent like mye som før, mens bare 15 prosent bruker nettsamfunnet mindre enn for 12 måneder siden.

Samtidig er det verdt å merke seg at tre fjerdedeler av alle brukere er litt enig eller helt enig i at reklamen på Facebook er irriterende.

Kilder:

TNS Gallup: Social Media Tracker II 2013, Forbruker & Media 2013, Interbuss
Statistisk sentralbyrå: Norsk mediebarometer 2013
Mediebedriftenes Landsforening: Lesertall norske aviser

Sju av ti har smarttelefon

Smarttelefoner og mediebrett er representanter for den nye trenden: mobile multimediaplattformer som er koblet til internett via mobilnett eller trådløst bredbånd. Fordelene ved den nye medieteknologien er hovedsakelig brukervennligheten og tilgjengeligheten av ulike informasjons‑, kommunikasjons- og underholdningstilbud. Gode skjermer, avansert programvare, intuitive menyer og stort individualiseringspotensial sørger for at smarttelefoner og mediebrett byr på en rekke fordeler for brukerne.

Mens smarttelefoner allerede har blitt «allemannseie» i den rike delen av verden, så henger nettbrett litt etter på grunn av sin senere lansering og dermed mindre utbredelse.

Tydelig er at den nye mobile medieteknologien har begynt å endre mediebruksmønstre og medievaner. Til tross for at innholdet på ulike plattformer er tilnærmet likt, legger teknologien visse føringer som preger bruken av mediet. Det er tydelig forskjell på å lese nyheter på nett, mobil, brett eller papir. Lesingen på mobile enheter kan karakteriseres som kjapp og flyktig og mobiltelefonen som nyhetsmedium kalles derfor «øyeblikksmediet».

Apple satte med lanseringen av iPhone i 2007 en ny og banebrytende standard for smarttelefoner. Per 3. kvartal 2012 var 68 prosent av den norske nettbefolkningen (de som har tilgang til internett) eier av en smarttelefon. «Mobilsurfing» har blitt et daglig gjøremål for store grupper av befolkningen.

Den aktive bruken av smarttelefoner får ikke uventet også konsekvenser for hvordan vi lever livene våre. Grensene mellom offentlig og privat, dag og natt, arbeid og fritid viskes mer og mer ut. Ni av ti nordmenn sier at de er svært eller litt avhengige av mobilen i hverdagen.

Økonomiske forventninger og gratiskulturens realiteter

Mobil og brett vokser som reklamekanaler i Norge, selv om beløpene foreløpig er små i forhold til annonseinntektene i de web-baserte nettavisene og ‑tjenestene. Den flyktige lesingen på mobilen og små skjermer gjør foreløpig mobilen lite egnet som kanal for reklame som nettets tradisjonelle bannerannonser. Det hevdes også at publikum ikke er i “kjøpemodus” når de surfer på mobilen, skriver Medienorge i nyhetsbrevet.

Lanseringen av nettbrett skapte i forkant store forventninger om et nytt økonomisk grunnlag for journalistikken, men også her har lesernes betalingsvilje latt vente på seg. Den etablerte «gratiskulturen» blant brukerne er et kjent fenomen på internett og er ikke det eneste hinder for økonomisk utbytte av de nye medieløsningene.

Derimot har markedet for applikasjoner (app-markedet) utviklet seg til en dynamisk vekstbransje for de mobile medieplattformene. På verdensbasis ble i 2011 25 milliarder mobilapper lastet ned og i 2012 regner man med dobbelt så mange. Påfallende er at nær 90 prosent av nedlastingene for smarttelefon er gratisapper. Også her setter med andre ord gratiskulturen sine spor.

«Inngjerdete hager» og trusler mot personvern og datasikkerhet

Tim Berners-Lee, grunnleggeren av world wide web, frykter at verdensveven brytes ned til fragmenterte øyer. Sergey Brin, medgründer av Google, mener at Facebook og Apple med sine løsninger for applikasjonsdistribusjon har satt opp «inngjerdete hager» der selskapene har streng kontroll og styringsmakt (samtidig skal en ikke glemme at Google konkurrerer hardt med de samme to gigantene). Særlig Apples sterke dominans i dette markedet oppleves som en trussel mot internettets åpenhet.

Applikasjonsmarkedet skaper i tillegg nye utfordringer for både personvern og datasikkerhet. App-markedet baserer seg hovedsakelig på tillit da, ifølge Datatilsynet, «det finnes lite transparens om hvilke opplysninger som innsamles, med hvilket formål og hvordan disse opplysningene eventuelt viderebrukes». En kritikk som særlig den mest populære mobilapplikasjonen blant nordmenn, nemlig Facebooks, er blitt utsatt for i mediene.

Et tveegget sverd for selskaper

De teknologiske endringene får også potensielt store konsekvenser for selskaper, og kan dermed oppfattes som et tveegget sverd. Teleoperatørselskaper vinner i utgangspunkt på utviklingen, men utfordres av kapasitetsbehovet som kommer som en konsekvens av den enorme trafikkveksten. Tv-selskaper møter ny konkurranse fra aktører som tilbyr TV-innhold på internett, som for eksempel YouTube, VGTV, Netflix og HBO.

Etablerte elektronikkprodusenter, som Apple, Samsung, Nokia eller Sony, og andre aktører som Amazon, Facebook, Google, kjemper om patenter og markedsposisjoner i mobilteknologibransjen. Foreløpig stikker Apple og Samsung av med mesteparten av bransjens samlede overskudd. Apples smarttelefoner er mest populære blant nordmenn, og selskapet har til tross for høye priser en sterk posisjon i Norge. På verdensbasis er derimot Samsung markedsledende blant smarttelefonprodusentene.

Norske aviser og brettsatsingen

Nettbrettet har ikke fått den samme gjennomslagskraften som smarttelefonen ennå, men brukertallene øker stadig. Igjen var Apple den første som kunne sette en ny standard med sin Ipad, men konkurrentene lot ikke lenge vente på seg. Google, Amazon, Samsung, Microsoft og andre fulgte like etter med sine versjoner av mediebrett.

Tallene i Norge lar en formode at nettbrett-teknologien er på god vei til raskt å øke sin utbredelse i den norske befolkningen. Salget av nettbrett passerte sommeren 2012 salget av bærbare PC-er i Norge. Bransjen anslår at det i 2012 ble solgt rundt 500.000 nettbrett i Norge.

Parallelt med utviklingen reagerte også norske mediehus i 2010 med et kappløp om hvem som ville være først ute med en utgave på brett. Nettavisen var 15. oktober 2010 den første som gikk online med sin nettbrettutgave som brukerne kunne få lese gratis. Kort deretter fulgte Dagens Næringsliv som første papiravis med en betalingsvariant. VG lanserte sin brettavis i desember 2010 og ble året etter kåret til beste Ipad-utgave («best paid news app») av World Association of Newspapers and News Publishers. Norsk avisbransje — særlig VG og Aftenposten — er dermed i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder utvikling av avisprodukter for mediebrett.

Utviklingen i folks bruk av mobilt medieinnhold har økt raskt de siste to årene.

Men betalingsviljen blant brukerne av nettbrettløsninger er stort sett ukjent, og etter den første euforien som spådde nye økonomiske muligheter, har de fleste avishusene nok justert ned ambisjonsnivået. Den større utbredelsen av smarttelefoner fører til at mobilversjoner er langt mer brukt av befolkningen enn brettutgaven.

Brettbruk i USA antyder nye trender for nyhetslesing

Undersøkelser gjennomført i USA, antyder at mediebrettet øker nyhetsbruken generelt, det vil si at flere brukere investerer mer tid i lesing av nyhetsstoff. De som leste nyheter på flere plattformer (PC, papir, mediebrett eller smarttelefon) brukte like mye tid på hver plattform og kuttet ikke ned lesingen på en plattform til fordel for en annen. Men det fremheves at flere leser lengre artikler og mer bakgrunnsstoff på mediebrett enn på smarttelefon. Noen bruker brettet også til boklesing.

Resultatene av undersøkelsen gir et bilde av at nettbrett brukes lite «i farta» og mest hjemme.

De som ikke har

Midt oppe i de forholdsvis store medieteknologiske endringene er det viktig å huske at mer enn halvparten av verdens befolkning ikke har tilgang til mobile kommunikasjonsløsninger og teknologier som mobiltelefon, smarttelefon eller nettbrett. En undersøkelse av mobilselskapenes internasjonale organisasjon viser at det fantes omkring 3,2 milliarder mobilabonnementer i 2012. Dette er litt under halvparten av verdens befolkning.

Last ned Medienorges nyhetsbrev Mediefakta 1/2013 (pdf) med flere datakilder og mer informasjon om utviklingen innen smarttelefoner og mediebrett.