Det ble konkurrert i tre kategorier: Beste visualisering, beste nytt-tjeneste/app og beste tjeneste/app med geografisk informasjon. De tre vinnerne er: BioPin.it, Gi tein og Ølkart.

På Difis digitaliseringskonferanse 17. juni ble BioPin.it og Gi tein plukket ut til å gå videre til den nordiske hacke-konkurransen på teknologikonferansen Slush i november 2015.

Beste nytte: BioPin.it

Lagets egen beskrivelse: Dette er et lærerikt og engasjerende spill som går ut på å registrere arter du ser og som du tar bilde av. Du får poeng etter hvor sjelden arten er, og du kan få ekstrapoeng dersom du er først til å registrere en art, er den som har observert arten lengst nord, om du har fått mange ‘likes’ for et bilde, osv. Spillet har en sosial komponent ved at du kan konkurrere med venner, komme på topp 10-liste, dele på Facebook.

Prisvinner #hack4no 2015: BioPin.it

Observasjoner som meldes inn i spillet skal rapporteres videre til Artsdatabanken og er således med på å berike nasjonale og internasjonale databaser.

Spillet vil ha lav brukerterskel og skal kunne brukes av både unge og gamle, i skoleklasser, speidergrupper, og andre. Det vil øke kunnskapen om og vekke interesse for natur og arter og vil skape trang til å utforske. Vi ser for oss at dette blir en ny hobby på samme måte som for eksempel geocaching.

Data: Artsdatabanken, Kartverket, Wikipedia.
Illustrasjon: BioPin.it

Juryens begrunnelse: BioPin.it får oss på en leken måte ut av sofaen og ut i skog og mark gjennom å geocache på absolutt alt som fins i naturen. Den gir også tilbake til samfunnet, i den forstand at den leverer tilbake til Artsdatabanken kunnskap om vårt evig endrede miljø.

Laget: Albin Larsson, Alice Polenghi, Davide Rapotez, Peter Bremer og Bjørn Hjelle.

Les Bjørn Helles bloggpost om løsningen på Kultur- og naturreises nettside.

Beste visualisering: Gi tein

Prisvinner #hack4no 2015: Gi tein

Lagets egen beskrivelse: Tjenesten retter seg mot problemet med spøkelsesteiner i sjøen. Gjennom en app med et stort preg av gamification vil vi engasjere dykkere, dykkerklubber og miljøvernorganisasjoner. Gamification belønner søk, opphenting og engasjement fra målgruppen. I bakgrunnen bygges det opp et register som effektiviserer søk og arbeid for fremtiden.

Sjøen deles inn i soner med ulike formål og verdier (både gjennom virtuelle poeng og belønning i form av betaling). En bruker kan registrere utførte søk og opphenting innenfor sonene.

En oppdragsgiver (f.eks. Fiskeridirektoratet) kan registrere et spesifikt oppdrag i en eller flere ønskede soner. Gjennom crowdsourcing kan bidragsgivere registrere økonomiske bidrag i en eller flere soner, som oppmuntrer til søk i det aktuelle området.

Ved videreføring av prosjektet vil et samarbeid med Fiskeridirektoratet være aktuelt. Samkjøring av register for tapt fiskeredskap kan integreres i løsningen, og eventuelle panteløsninger for innlevering av funnet teine.

Data: For presentasjonen under #hack4no er det benyttet åpne kartdata lastet ned fra Kartverket. For endelig app vil bruken av data fra Kartverket være omfattende.

Interaktivt eksempel: Gi tein

Juryens begrunnlse: “Gi tegn” har et vakkert grensesnitt, og det er gjort enkelt å registrere der man er og rydder. I tillegg gir man tilbake til staten i den forstand at man gir tilbake den informasjonen man får inn gjennom en god form for crowdsourcing. Juryen tror løsningen har et veldig stort potensial.

Laget: Lars Selstad, Ina Viktoria Kristiansen og Kay Frode Kristiansen

Les Ina Viktoria Kristiansens bloggpost om løsningen.

Beste med geografisk info: Ølkart

Lagets egen beskrivelse: Visualisering og søk i norske bryggerier, barer og polutsalg. Treffer godt på håndverksøl-bølgen.

Data/teknisk: Webside/app med lett python-backend, PostGIS base og mye javascript. Benytter seg av screenscraping av diverse sider, OpenStreetMap-data, samt api-er fra svv for ruteberegning og adressesøk fra Kartverket, i tillegg til kommunegrenser og befolkningsdata (snart) til statistikk.

Data:
Bryggeridata er hentet fra github.com/atlefren/norwegian-breweries
Pol-lokasjonene er hentet fra Vinmonopolets nettsider
Pub-oversikten kommer fra OpenStreetMap
Bakgrunnskart og adressesøk fra Kartverket
Ruteberegning fra Statens Vegvesen
Visning: #Ølkart

Juryens begrunnelse: Dette er en løsning som også kan skaleres og brukes på mye mer enn øl. Vi likte den veldig godt – den viser mange kilder i kombinasjon med geografisk informasjon.

Laget: Atle Frenvik Sveen

Les Atle Frenvik Sveens bloggpost om løsningen.

Mer om #hack4no

Beskrivelse av alle bidragene i konkurransen
Om konkurransen og om premiene

Video av vinnerkåringen:

Den dårlige nyheten er at Statens kartverk fortsatt stritter mot. Kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup er svært fornøyd med dagens situasjon hvor smaksprøver deles ut gratis, men hvor brukerbetaling er normen. Hun hevder brukerne vet å verdsette gode kartdata og er villige til å betale for dette.

Selv mener jeg vi har et betydelig underforbruk av kart i Norge grunnet dagens prisingspolitikk. De gebyrbetalende brukere er kanskje fornøyde, men vi andre får ikke den tilgangen vi som skattebetalere har betalt for. Kartdata som er finansert med offentlige midler må også publiseres offentlig. Og i 2010 betyr dette gratis, på nett, med en lisens som tillater gjenbruk.

Her er fem krav jeg mener vi som skattebetalere og nettbrukere må kunne stille Statens kartverk:

• Fortsett prøvetjenestene! Statens kartverk tilbyr i dag tjenere som sørver kartfliser til ikke-kommersielle tjenester. Veiledere viser hvordan man enkelt kan komme i gang. Bra! Fortsett!
• Tilby datasett! Prøvetjenestene har i dag en begrensning på hvor mange kartfliser som kan lastes per IP-adresse. Det kan være fornuftig å begrense antallet for å sikre at alle får noe. Men Statens kartverk bør også tilby kart som datasett slik at man slipper å laste kartfliser enkeltvis. F.eks. kan kartflisene for Hardangervidda eller Oslofjorden pakkes separat og tilbys over bittorrent.
• La andre sørve kartflisene! Tjenere kan gå varme, og antallsbegrensninger er upraktiske når man står midt i fjorden. Ved å tillate andre å sørve kartfliser (med kildehenvisning!) frigis kapasitet hos Statens kartverk, og tjenestene blir mer robuste.
• Tillat kommersielle tjenester! Det er vanskelig å skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle tjenester på nettet. Er bloggen din kommersiell? Dersom du har sponsor-lenker på siden? Dersom du blir betalt for å skrive den? Det kan virke urettferdig at noen skal tjene penger på data vi alle har betalt for å utvikle, men gitt at kartene blir gratis tror jeg faren for urettmessig profitt er overdrevet. Og virksomhetene som bygges på kartdata vil også betale skatt.
• Legg ut rådata! Kartflisene som tilbys i dag er små bilder av kartene. De er presentasjonsvennlige og kan vises i vanlige nettlesere. De underliggende rådataene er vanskeligere å dekode, men de åpner for nye og spennende tjenester. F.eks. kan man lage et kart som uthever alle skjær i sjøen.

(I første rekke er det 50k-serien med topografiske kart og sjøkart som kreves publisert på denne måten. Statens kartverk har også ansvar for mange andre kartserier som har mindre almen interesse.)

Det er å håpe at Statens kartverk selv forstår hvor vinden blåser. Dersom en trenger litt hjelp til værvarslingen anbefales lisensen hos yr.no.