Mitt navn er Erlend Bjørtvedt og jeg er styremedlem i Wikimedia Norge, en medlemsorganisasjon som skal fremme de ulike Wiki-prosjektene her hjemme. Jeg har hovedfag i økonomisk historie fra Universitetet i Oslo, hvor jeg blant annet hadde Francis Sejersted som lærer, men etter hovedfaget og litt forskning har jeg arbeidet i ti år i næringslivet.

I styret vårt er vi tre av ni medlemmer som både er aktive på Wikipedia og som samtidig er aktive eller fagansvarlige på Store Norske. Herav to lekfolk og én forsker. Jeg tror forskeren ser at Wikipedia er en god kanal for forskningsformidling, i likhet med stadig flere andre akademikere. Jeg vil anslå at frivillige professorer og forskere i dag skriver omtrent like mye på Wikipedia som på SNL. Bak på lappen her har jeg en hel liste med navn på forskere som skriver hos oss, de skal få lov til å stå fram selv hvis de vil.

Dette blir et apropos til det Olemic Thommessen sa tidligere i dag om å “nå bredt ut”. Vi har i dag fire leksikon på nett i Norge: Det største er Wikipedia på engelsk, det har 3,2 millioner artikler og får om lag 1 million klikk per dag fra brukere i Norge. Wikipedia på bokmål har 260.000 artikler og omtrent samme trafikk, 1 million klikk fra Norge per dag (tall fra Wikipedias egen statistikk). Deretter følger Store Norske med anslagsvis 200.000 artikler, og minst er Wikipedia på nynorsk. Wikipedia er allerede det niende mest besøkte nettstedet i Norge, omtrent på linje med NRK og Aftenposten på nett, ifølge Alexa.com.

Jeg tror nesten alle i Wikipedia-samfunnet ville savnet SNL dersom det forsvant. Vi som er aktive på Wikipedia liker kunnskap og er glad i å formidle kunnskap. Mange er fagansvarlige begge steder, slik som jeg. Og vi liker den konkurransen som Store Norske gir. Det er stor enighet om dette i Wikipedia-samfunnet.

Men: Vi forundrer oss over enkelte professorers angrep på Wikipedia i den debatten som nå har vært. For la meg bare slå det fast med en gang: Det er ikke vår skyld at Store Norske nå sliter. Jeg tror vi kan se fire hovedgrunner til at SNL har hatt problemer på nett:

• For sent ute: Den første grunnen er det lite man kan gjøre med, nemlig at SNL antakelig startet fem år for sent.
• Ensom prosess: Det andre er den dugnadssvikten vi har sett på Store Norske. Her kan jeg bare bruke meg selv som eksempel, jeg ble raskt passiv på Store Norske ganske enkelt fordi modellen der er slik at man sitter helt alene og skriver. Jeg har snakket med andre om dette og de melder om det samme, det blir ikke noe moro når man sitter helt alene med temaet sitt og ikke har noen debattfora rundt artiklene. Det tror jeg har vært avgjørende.
• Forstår ikke nettet: Så kommer vi til det tredje, jeg mener SNL er klart best i Norge på leksikon, men de er ikke best i Norge på å forstå internett.
• Forstår ikke Google: Og spesielt tror jeg at Store Norske ikke forsto Googles enorme rolle. Dere har sikkert lagt merke til at når dere søker på et ord på nett, så kommer Wikipedia-treffet først. Det er Google selv som bestemmer at Wikipedia-treffet skal komme først, og jeg tror de har to grunner til det. For de første at vi er såpass overlegent størst og til stede på mange språk, slik at disse treffene genererer mest trafikk og dermed inntekter. For det andre tror jeg at Google ganske enkelt liker Wikipedia og tanken bak Wikipedia.

Så må jeg få si noe om kvalitet. Som Sejersted var inne på, så har Wikipedia også en kvalitetskontroll av det som skrives, og vi har et system hvor omtrent 200 patruljører sjekker hver eneste endring som gjøres på norsk Wikipedia. Når det likevel kan finnes endel riktig dårlige artikler og grove feil på Wikipedia, så kan det nok være at noe av dette har sluppet gjennom kontrollen, men først og fremst tror jeg dette er mye dårlige artikler fra Wikipedias barndom, fra den tiden hvor vi ikke hadde så mange som drev kvalitetskontroll. Men jeg vil spesielt si til dere i studentbevegelsen som hadde ordet i sted. Det sentrale ordet for dere som skal bli akademikere, og som i deres innlegg savnet et kvalitetskontrollert og sikkert leksikon, er “kildekritikk”. Den må man utvise strengt uansett hva man leser.

Når det er sagt så er det helt klart at Store Norske fortsatt er et kvalitativt langt bedre leksikon enn Wikipedia på norsk. SNL har en stor stamme av grunnartikler om slike ting som ikke endrer seg — elver, fjell, matematikk og fysikk, der har de en stamme av solide artikler som vi ennå ikke matcher. På den annen side har mange påpekt at Wikipedia er mer oppdatert. Det skyldes nok at vi har en helt suveren nyproduksjon, vi har ingen ansatte men våre ca 1.000 aktive skribenter produserer ca 40.000 nye artikler hvert år. Det betyr at om 10 år vil Wikipedia på bokmål ha omlag 600.000 artikler, like mye som Encyclopedia Britannica har idag. Og kvaliteten på artiklene vil også være mye høyere enn i dag. Det er ikke uvanlig at 20 forskjellige skribenter har vært innom hver av våre artikler, det betyr også noe for kvaliteten at vi får flere blikk på det som skrives. Det er vel dette som kan kalles fagfellevurdering.

Utsnitt fra Diderots encyklopedi (ill: Wikimedia Commons. CC-lisens: by-sa)

Når vi har så mange historikere her i dag så er det naturlig å se litt tilbake, og tankene går da til Denis Diderots store franske “Encyclopédie”, det første leksikon i verden. Diderot samlet omlag 200 mennesker til å skrive opp all kunnskap om verden, blant de som skrev finner vi både Rousseau, Voltaire og Montesquieu. Men da første bind kom ut i 1751 ble det øyeblikkelig forbudt og bannlyst. Diderots leksikon var jo maktkritisk, det var på en måte “leksikon utenfra” i den forstand at de som skrev ikke var innenfor universitetene og Kirken. De var ikke en del av maktstrukturene, og de var blant annet inspirert av Newton som gikk imot den katolske kirkens verdensbilde. Men det mest alvorlige, mente man, var at artiklene i leksikonet var anonyme — at de som skrev ikke stod fram med fullt navn. Det var en utillatelig synd i de rådende makthavernes øyne. Det er kanskje flere enn meg som ser parallellen til Wikipedia her, vi er også lekfolk og står utenfor de etablerte strukturene. Vi er på mange måter det “Frie ord” slik Diderot stod for den gangen.

La meg helt til slutt få lov til å gi noen råd til Store Norske Leksikon. Når vi ser på verden i dag så tror jeg bare det finnes to levedyktige modeller for leksikon på nett. Den ene er dugnadsleksikonet, som kan legge seg på en gratismodell. Det andre er redaksjonsleksikonet med egne ansatte, og det må legge seg på en betalingsmodell. Det ser vi i utlandet, både Encyclopedia Britannica og Brockhaus legger seg på en ren betalingsmodell selv om de skriver på mye større språk og kunne hatt langt mere annonseinntekter — men selv de klarer ikke å gå ut gratis. Jeg tror ikke det er noen vei utenom for SNL å begynne å ta betalt.

Jeg vil få ønske dere lykke til med Store Norske og det dere kaller fagfolkleksikon, og så vil vi i Wikipedia drive videre med fagfelleleksikon!

Teksten er basert på Bjørtvedts innlegg under en konferanse om framtiden for Store Norske Leksikon 6. mai. Lenker er lagt til av redaksjonen.

I vår sammenheng legger vi spesielt merke til at samtalen må være ”oplyst”. I Ytringsfrihetskommisjonens premisser henvises det blant annet til det offentliges finansiering av skoler og universiteter, og det presiseres at det påligger staten ”en plikt til å utarbeide og skape informasjon og kunnskap på områder der slikt mangler” (s. 250). Det sies også at når det gjelder det institusjonelle grunnlag for en ”aaben og oplyst Samtale” kan dette alene ikke overlates til markedet ”noe som lenge har vært erkjent av den norske stat”. Sikker kunnskap over et bredt felt, og som er lett tilgjengelig for alle, må altså i siste instans være et statlig ansvar i et moderne samfunn. Det var dette Stortinget satte inn i Grunnloven i 2004. Vi kan si at her er kunnskapspolitikkens grunnlov.

Et nasjonalt konversasjonsleksikon eller en encyklopedi som presenterer pålitelig faktakunnskap fra de forskjelligste felt, har etterhvert blitt sett på som en nødvendighet i de utviklede nasjoner. Norge fikk sitt første virkelige leksikon av denne type i kjølvannet av 1905. Et nasjonalt leksikon var en del av nasjonsbyggingen. Det tar vare på vår felles hukommelse. Gjennom mer enn hundre år er det ved utviklingen av Store Norske opparbeidet en omfattende kunnskapsbase som gir et uvurderlig grunnlag for en videre utvikling. Et nasjonalt leksikon er også uvurderlig i utviklingen av et rikt og — ikke minst — presist nasjonalt språk. Dette er til den største nytte for så vel fagfolk som legfolk. Her får man en mer eller mindre autoritativ bestemmelse av innholdet i språkets forskjellige begreper.

Noe av det karakteristiske ved de tradisjonelle, nasjonale konversasjonsleksika er den avgjørende rolle det legges på redaktørrollen, det vil si på at man har en systematisk utvelgelse av artikler basert på et overordnet helhetsperspektiv. Redaktørrollen innbærer også at man velger ut fagfolk til å gå god for og oppdatere artiklene innen de respektive fagene. Kollegier med fagansvarlige er et karakteristisk og meget viktig trekk ved nasjonalleksikaene. Artiklene i et levedyktig leksikon er i stadig utvikling og vil ofte være en mosaikk av bidrag fra samtidige og tidligere forfattere. Fagansvarlig-instituttet sikrer at denne mosaikken til enhver tid garanteres av betrodde fagfolk. I den grad en enkelt forfatters preg er intakt i mosaikken, dokumenteres også det gjennom en synlig signatur. Slik ser man på alle plan hvem som står bak. Anonymitet kan lett lede ut i lettvintheter, slurv og det som verre er. Store Norske har vært ansett for å gi nettopp slike garantier for at det viktigste er med, og for kompetanse og for ansvarlighet.

Nå har utviklingen av de digitale medier skapt en revolusjon når det gjelder formidling av informasjon. Umåtelige mengder av informasjon flommer på nettet. Dette har skapt en helt ny situasjon for Store Norske. Det ville imidlertid være helt galt å si at denne nye frie flyten av kunnskap og informasjon overflødiggjør det redigerende ledd. Situasjonen er snarere den motsatte. Nettopp ved denne frie flyten av informasjon er det blitt om mulig enda viktigere at det noen steder legges vekt på det redaksjonelle — for den rimelige garanti for en fornuftig utvelgelse, for faglig kompetanse og for ansvarlighet gjennom identifikasjon av kunnskapsformidleren. Den kritikk som har vært reist mot Store Norske i den nye åpne situasjon, går da også ut på at det ikke godt nok har representert det som skal være dets tradisjonelle oppgave og styrke.

Det neste grunnleggende prinsipp er at ingen bør ha monopol på redigering. Prinsippet er fullt anerkjent i medieverdenen, men har nok ikke vært etterlevet i den leksikalske verden. Selv om man naturligvis har hatt en rekke mer temarettede oppslagsverk, har Store Norske hatt en posisjon som kan minne om et monopol. Denne situasjon er nå endret. Skal Store Norske videreutvikles som et nettleksikon, må kritikken og de nye utfordringer tas på alvor. Dette er utgangspunktet for oss som mener at Store Norske som et redigert leksikon og med grunnlag i den store kunnskapsbase det representerer, ikke bare må fortsettes, men må gis en ny start.

Den største konkurranse er, som vi vet, kommet fra nettleksikonet Wikipedia, så vel det gigantiske, engelskspråklige Wikipedia som fra dets norskspråklige avlegger. La det med en gang være sagt at Wikipedia er et fascinerende prosjekt som har ekspandert raskt og blir brukt i stort omfang. Wikipedia har, for å sitere Store Norske på deres nettside-presentasjon av seg selv, gitt sterke bidrag til fornyelsen av leksikonformen. Wikipedia er brukerbasert. Hvem som helst kan bidra, dog slik at de må følge visse prinsipper som nøytralitet og verifiserbarhet. Artiklene, som er usignerte, skrives, korrigeres, erstattes og oppdateres av brukerne. Der er stor aktivitet og ustanselige endringer og oppdateringer i mange artikler, ikke minst når det gjelder artikler om omstridte temaer. Lenkingen er godt utviklet, hvilket bidrar til å gjøre leksikonet lett å bruke. Utviklingen har karakter av et dugnadsarbeid med mange entusiastiske bidragsytere. Kvaliteten er gjennomgående god, men mangelen på synlig avsender som kan stå som garantist for kvaliteten gjør Wikipedia sårbar for manipulering.

Nå er det ikke slik at det ikke utføres redaksjonelt arbeid for å bedre utvalg og kvalitet. Tvertimot gjøres det et stort arbeid for å kvalitetssikre. Eller for å sitere en sympatiserende bidragsyter på Wikipedias eget diskusjonsforum: Wikipedia: Tinget (som er fascinerende å lese og som gir mye informasjon): Det utføres mye redaksjonelt arbeid av rydding for å fjerne ”pubertal klotring og utagerende og agiterende ytringer”. Dette sier vel noe om så vel problemene som om strevet med å løse dem. Ikke desto mindre er det klart at det er mange fordeler ved å basere seg på brukerbidrag på den måten Wikipedia har gjort. Gode artikler, oppdateringer og ideer strømmer på så vel som dårlige. Noe av det mest positive er at Wikipedia blir mer aktuelt og med et bredere nedslagsfelt enn Store Norske. Oppdateringene skjer også meget raskere.

Disse fordeler ved et brukerbasert leksikon har ikke gått ubemerket forbi. I mars ifjor kom Store Norske på nettet — gratis tilgjengelig for alle. De la opp til et nytt konsept ved å satse, som de selv sier, på en kombinasjon av en kvalitetssikret, redaksjonsstyrt leksikonbase med konsist innhold og lav aktivitet på den ene side, og brukerbidrag eller nettets frodige mengde av nettsteder med informasjon fra en blanding av sikre og mindre sikre avsendere på den annen. Det markeres naturligvis om det er en kvalitetssikret artikkel av gammelt merke, eller en brukerinnsendt artikkel eller oppdatering. Det siste gir ikke samme garanti, selv om det er opprettet et ”feiljegerkorps”. Det gjenstår mye arbeid med å utvikle tjenesten. Som Store Norske selv sier, er det egentlig nå at ”den store nasjonale dugnaden med leksikonet begynner”. Brukere har begynt å melde tilbake, og de fagansvarlige har begynt systematisk å oppdatere sine fagfelt.

Wikipedia er et dugnadsprosjekt. Men som lederen for redaksjonsrådet for siste papirutgave av Store Norske, Trond Berg Eriksen skriver, har også Store Norske alltid vært et dugnadsprosjekt. De fagfolk som skriver der er honorert, men meget beskjedent, og det er iallfall ikke det som driver dem til verket. Det nye prosjekt innebærer et forsøk på å utvide basisen for dugnaden og å revitalisere den. Det er ikke et forsøk på å forlate det som har vært Store Norskes styrke som kvalitetssikret, redaksjonsstyrt leksikonbase, men snarere ledd i et forsøk på møte kritikken og forbedre den tradisjonelle tjeneste i en ny setting.

Store Norske er på ingen måte alene om å prøve en slik mellomløsning. Verdens ledende tradisjonelle leksikon, Encyclopædia Britannica, har bestemt seg for å inkludere brukerbidrag. De store leksikaene i Tyskland og Danmark prøver seg med varianter av samme modell, mens Sveriges nasjonalleksikon foreløpig holder fast ved en abonnementsbasert redaksjonsstyrt tjeneste.

Hvem er det som skriver i Wikipedia? Det er sikkert en broket blanding av fagfolk og legfolk, men først og fremst er det entusiaster. Man kan da også øse av den informasjon som flyter så fritt på nettet. Et lite poeng å merke seg, og som fremgår av diskusjonen på diskusjonsforumet Wikipedia: Tinget, er den rolle Store Norske har spilt som pålitelig informasjonskilde for en del av det som skrives på Wikipedia, kanskje særlig i oppstartsfasen. En av diskusjonsdeltagerne, Yngve Jarslett, som har skrevet flere hundre artikler for Wikipedia, skriver der at Store Norske var en ”respektert og ofte avgjørende kilde på Wikipedia”. Idag, sier han, skriver han mest for Store Norske. Det er vel mulig at kildebruken også har gått den andre veien.

Erlend Bjørtvedt skriver samme sted at han har gått den motsatte vei, fra Store Norske til Wikipedia. Han har kritisert Store Norskes forretningsmodell i Aftenposten idet han har pekt på at mange av de fagansvarlige er lite produktive og at de mange av dem er legfolk — sikkert en relevant påpekning. Store Norske er forøvrig ikke alene om å slite med å mobilisere de beste fagfolk. Det sies at Encyclopædia Britannica holder fast ved å bruke fagfolk for sin tradisjonelle leksikonbase, men at de sliter med produktiviteten. På den annen side skriver Bjørtvedt også at Store Norskes artikler holder overveiende høyere faglig standard, og at det bør fortsette med å produsere dybdeartikler. Når det gjelder bredde og aktualitet kan Store Norske allikevel ikke konkurrere med Wikipedia.

I debatten har det dukket opp enkelteksempler på artikler som er bedre og fyldigere i det ene enn i det andre leksikon. Slikt kan man naturligvis finne begge veier. Et eksempel er at det i en avis ble påpekt at Anniken Huitfeldt, som jo er en aktuell person i den pågående diskusjon om Store Norske, er avspist med 3 ½ linje i Store Norske, mens hun har fått en mer utfyllende behandling i Wikipedia. Kanskje burde hun vært oppdatert på Store Norske. Det ville imidlertid være galt å trekke noen konklusjoner av dette når det gjelder biograferte personer generelt. Norsk Biografisk Leksikon er en del av Store Norskes nettutgave. Men der er ikke Anniken Huitfeldt tatt med (i motsetning til seks andre Huitfeldter fra norgeshistorien). Generelt er det nok slik som det står i Wikipedia: Tinget at Norsk Biografisk Leksikon er overlegent i forhold til artiklene Wikipedia har om de samme personer.

De to nettleksika er altså basert på forskjellige redaksjonelle prinsipper. Noe av det viktigste i den sammenheng er Wikipedias anonymitet versus Store Norskes synlige fagfolk. De to har utvilsomt hver sin styrke. De går også i noen grad hver sin vei. Wikipedia henvender seg til en bredere almenhet med mye aktuelt stoff, mens Store Norske legger stor vekt på kvalitetssikret informasjon ikke minst rettet mot utdanningssektoren, men også mot almenheten.

Det er naturligvis en stor grad av overlapping og dermed konkurranse. Vi har antydet hvordan de to leksika skjeler til hverandre og plukker gode ideer, informasjon og bidragsytere fra hverandre. Vi har nettopp kunnet lese i Universitas at Wikipedia håper på å møte kritikken av det upålitelige i de brukerstyrte artikler ved økt deltagelse fra universitetsmiljøene i Norge, altså ved å gresse på det som tradisjonelt har vært Store Norskes beitemarker.

Konklusjonen er uansett at når vi går litt inn i materien og ser på den seneste utvikling, er det slående hvor fruktbar denne situasjonen med så vel forskjeller som konkurranse er, eller kan være. Begge leksika har måttet skjerpe seg, og de er åpenbart på vei til å bli bedre enn de ville vært uten den andres tilstedeværelse.

Vi nevnte at Store Norske hadde gått i retning av en monopolsituasjon. Om Store Norske skulle bli begravet, ville vi på nytt stå overfor en situasjon som ville ha en viss karakter av monopol, men nå for Wikipedia. Faren er at Wikipedia vil kunne bli det eneste norskspråklige leksikon på nettet. Til tross for Wikipedias gode sider vil det være meget uheldig. Store Norske er fremdeles det nødvendige, kvalitetssikrede, redaksjonsstyrte og — ved at bidragsyterne signerer artiklene — ansvarlige korrektiv til all den informasjon som flyter på nettet. Uten Store Norske vil vi bli skånselsløst henvist til det som er kalt ”the new digital disorder”.

Det er sagt at et leksikon er en maktfaktor. Fagfolk-leksikonet synliggjør iallfall menneskene bak, det kollektive dugnadsleksikonet tilslører dem. Wikipedias praksis med å oppføre kilder og loggføre dem som har vært inne i artikkelen, bøter på noe av dette, men synliggjør ikke den ansvarlige for artikkelen. Maktaspektet aktualiseres naturligvis også ved monopolsituasjonen. Vi nevnte Store Norskes autoritative status. Men også autoriteter må kunne kritiseres — ikke minst dem. Brukermedvirkning og alternativ kunnskapsformidling vil kunne utfordre de potensielle monopolisters makt — Store Norskes som Wikipedias. Det er å håpe at en fornyet satsing på Store Norske i den situasjon med kritisk evaluering som er oppstått, vil kunne bevare og videreutvikle dets karakter av en autoritativ kunnskapsbase i positiv, faglig forstand.

Noen skritt er tatt. Man er igang med å utvikle Store Norske-applikasjonen slik at leksikonartiklene skal bli synlige og tilgjengelige for Google og andre søkemotorer. Dette er en forutsetning for at Store Norske-artiklene skal få høy Google-rating. Det bør lages programmer som sørger for automatisk lenking mellom artiklene der henvisningsmålet er entydig. Det er videre planlagt en egen skoleportal. Det må også sørges for mer systematisk oppdatering blant annet ved å få de fagansvarlige mer produktive. Når det gjelder synlighet for Google, lenking og oppdatering ligger Wikipedia foran, men så må man huske på at det var først i mars ifjor at Store Norskes nye prosjekt ble lansert. Håpet var at det kunne finansieres gjennom annonser pluss andre bidrag. Men til tross for rimelig stor interesse fra brukere (ca. 130 000 unike brukere i uken) uteble annonseinntektene og Kunnskapsforlaget måtte kaste kortene før det egentlig hadde fått utviklet den nye tjenesten.

Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR tok da et initiativ for å reetablere Store Norske som et moderne nettleksikon, blant annet ved å stille til disposisjon to millioner kroner. Tanken er i første omgang å skape en institusjonell basis som kan overta Store Norskes database vederlagsfritt fra Kunnskapsforlaget. Kunnskapsbasen er der, men den må vedlikeholdes. Det haster med å legge grunnlaget for en ny start. En slik ny begynnelse krever oppslutning fra mange aktører. Interessen har da også vært upåklagelig. Etter invitasjon fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening ble det for to dager siden holdt et møte med representanter, foruten fra foreningen selv, fra Nasjonalbiblioteket, Kunnskapsforlaget, universitetene og de to stiftelser. Det var enighet på møtet om at man skulle søke å etablere et prosjekt som skulle stake ut veien for en videreutvikling av Store Norske institusjonelt og redaksjonelt — en ny giv som skulle demonstrere viljen og muligheten for dette.

Det var klart for alle at de syv universiteter måtte komme til å spille en sentral rolle for et slikt nytt nettleksikon. Det har vært mye positiv tilbakemelding fra universitetene. Saken skal behandles om noen dager på universitetenes rektormøte. Det kan i denne sammenheng nevnes at i Sverige er universitetene og kommunene (som skoleeiere) dypt involvert i Nationalencyklopedin, også ved finansielle bidrag. I Sverige er et tradisjonelt redigert leksikon et viktig element, eller kanskje selve grunnstenen, i kunnskapspolitikken i en situasjon der det flommer over av informasjon på nettet. Studenter og elever skal ha de beste hjelpemidler.

Når det gjelder universitetene har det vært påpekt at et avgjørende bidrag fra det offentlige vil være å inkludere leksikonformidling i tellesystemene for meritterende publisering. Dette er naturlig ut fra den vekt det nå legges på formidlingsforpliktelsen. Ellers vil det være mulig å trekke på kompetanse og tjenester fra andre institusjoner, ikke minst Nasjonalbiblioteket. Det man tenker seg er altså at man om noen tid vil kunne presentere et opplegg som er så godt at det vil måtte vekke myndighetenes interesse.

Jeg minner om hva jeg sa innledningsvis om det offentliges overordnede ansvar, nedfelt i Grunnloven, for at alle skal ha adgang til sikker kunnskap over et bredt felt, eller om man vil — for å ha en kunnskapspolitikk. Min lærer på universitetet, professor Jens Arup Seip, formet et begrep: ”det norske system”. Det innebar at sterke og lovende initiativer fra privat hold nesten automatisk ble fulgt opp av offentlige bevilgninger. Man måtte så å si gjøre seg fortjent til slike bevilgninger, men så fikk man dem også. Han utviklet begrepet i forbindelse med den første jernbaneutbygging, men det ble formet som et generelt begrep. Det var simpelthen gjennom et slikt arrangement med samvirke mellom private og det offentlige at Norge ble modernisert. De gode resultater bør inspirere til fortsatt bruk av ”det norske system”.

Teksten er manuset til Sejersteds foredrag under en konferanse om framtiden for Store Norske Leksikon 6. mai. Foredraget kan også lastes ned i pdf-versjon. Lenker er lagt til av redaksjonen.

En tragedie å miste Store Norske

For et lite språk som norsk er det imidlertid en veritabel tragedie å miste en så sentral ressurs som Store Norske. Samtidig er det klart at det vil bli svært vanskelig for Kunnskapsforlaget å opprettholde leksikonet på egen hånd. De har da også søkt om nokså store statlige bevilgninger for å opprettholde driften, men det er vanskelig for staten å gi store ensidige driftstilskudd til en aktør. I Norge er det ikke bare Store Norske som er et aktuelt produkt. J.W. Cappelens Forlag har produktet Caplex og bør også tas med i diskusjoner om en fremtidig løsning.

Hvis en ser på det en funksjonelt ønsker å oppnå — en fullverdig kunnskapsbase på norsk — og ikke bare det en ønsker organisatorisk — å opprettholde Kunnskapsforlagets produksjon av leksikon –, så er en løsning å inkludere stoffet fra Store Norske i Wikipedia. Det vil være en nokså stor oppgave som vil ta flere år om den må gjøres på frivillig basis. Før arbeidet er ferdig, kan imidlertid stoffet enten ligge på det eksisterende nettstedet eller på Wikisource, et annet av paraplyorganisasjonens Wikimedia Foundations prosjekter.

Wikipedia ønsker ikke monopol

Her ønsker vi i foreningen Wikimedia Norge å påpeke at vi absolutt ikke ønsker at Kunnskapsforlaget skal brekke ryggen på grunn av Store Norske, vi ønsker å redde leksikonets innhold og vi ønsker at Kunnskapsforlaget skal bestå med produksjon av de fantastiske oppslagsbøkene de har. Vi vil ikke at Kunnskapsforlaget skal få et rødt øre i nødhjelp, vi vil at de skal få en reell kompensasjon for de verdiene som ligger i leksikonet.

Det arbeides med å lage ordbøker etter samme modellen som Wikipedia, prosjektet Wiktionary, men dette vokser meget langsomt og det ser ikke ut som at formen som er valgt er helt heldig. Flere iterasjoner må nok gjennomføres før Wiktionary på bokmål kan bli en konkurrent til Kunnskapsforlagets blå ordbøker. Uten et levedyktig Kunnskapsforlag vil den digitale kunnskapsallmenningen i Norge bli fattigere.

Vi mener ikke at ett tidligere leksikonmonopol skal erstattes med et nytt, vi ønsker at informasjon skal gjøres fritt tilgjengelig. Det mener vi skjer hvis stoffet på Store Norske blir gjort fritt tilgjengelig med en veletablert åpen lisens. Dette vil antakelig medføre kostnader, og vi tror at statlige bevilgninger best nyttes ved å sikre reell frihet til å gjenbruke stoffet, ikke bare at stoffet er gratis. Når stoffet er fritt tilgjengelig under en åpen lisens, vil gjenbruk av stoffet på Wikisource og Wikipedia komme som en naturlig konsekvens, men samtidig vil også andre kunne gjenbruke stoffet.

Wikipedias rutiner kan endres

Uavhengig av diskusjoner om kvalitetssikring ved navngivelse av forfattere slik Store Norske gjør det, eller kvalitetssikring gjennom referanser slik Wikipedia gjør det, så har Store Norske en eksepsjonelt høy kvalitet. For å beholde kvaliteten på det eksisterende innholdet, og også forbedre det, så trenger vi en åpen diskusjon om hvilke løsninger vi trenger i Wikipedia. Vi kan ikke erstatte våre metoder for kvalitetssikring, men vi kan utvide med nye effektive metoder for å opprettholde og øke kvaliteten. Vi kan heller ikke skifte fra å tillate anonyme bidrag til kun å tillate bidrag fra verifiserte fagredaktører, men vi kan lage løsninger som krediterer hovedforfattere der det er naturlig og nødvendig.

Endringene vi må gjøre vil nødvendigvis medføre en del utgifter; kode må skrives, datastrukturer oversettes, rettigheter klareres og så videre. Dette tror vi imidlertid vil bli moderate utgifter om vi ser på totale levetidskostnader. Samtidig er vi nokså sikre på at de samfunnsmessige gjenbrukseffektene er betydelige; det vil bli tilgjengelig et meget stort og omfattende leksikonverk på norsk. Forsiktige anslag tyder på et omfang på oppunder 400 000 artikler om vi holder noen tillegg i Store Norske utenfor.

Hvis vi går enda et skritt videre og sier at vi legger til metoder for å inkludere eksterne fagleksikon, så begynner det å bli virkelig interessant. Dette har jeg skrevet mer om i en egen artikkel om fagleksikon og Wikipedia.

Artikkelen ble først publisert i Wikimedia Norges Origo-sone.

Kunnskapsforlaget har fått mye ros for at leksikonet nå blir tilgjengelig for alle nettbrukere. Det er vanskelig å se noe negativt i at Wikipedia og andre kunnskapskilder får konkurranse fra Store Norskes leksikonbase. Men i Wikipedia-miljøet bet man seg merke i statsstøtten. I en kronikk i Aftenposten 6. oktober konkluderte wikipedianeren Ulf Larsen og førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI at Wikipedia bør få tilsvarende støtte. “Det er Wikipedia som faktisk blir brukt og lest,” skrev de to.

Statlig støtte til Wikipedia er en interessant tanke. For Wikipedia-miljøet vil det tilsynelatende være et brudd, en nyorientering. Det er lett å glemme, men Wikipedia på bokmål og nynorsk er bygd opp til betydelige kunnskapsbaser på bare seks år, så godt som helt uten en krone i støtte verken fra den norske stat, private miljøer eller frivillige organisasjoner (unntaket som bekrefter regelen er et stipend på 50.000 kroner utdelt av Noregs Mållag).

Wikipedia og økonomi — et kinkig tema (foto: leralle. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens.)

En slik modell skiller seg ut i norsk sammenheng. Det sivile samfunn står ikke sterkt her. Frivillige organisasjoner er ofte tett integrert i statlige støtteordninger og programmer. Det finnes ingen rent private universiteter, og ingen store forskningsstiftelser som for eksempel i Sverige. Til tross for dette har wikipedianerne skapt et helt uavhengig kunnskapsbasert produkt, utelukkende basert på “donasjon” av den enkeltes bidragsyters fritid.

De eneste norske donasjonene til Wikipedia har eventuelt gått direkte til den amerikanske Wikimedia Foundation som står som eier av Wikipedia (og de andre relaterte prosjektene som Wikibooks, Wikisource), men det er ikke kjent at det er kommet inn nevneverdige beløp fra Norge.

Hittil har det også vært slik at Wikipedia-miljøet i Norge heller ikke kunne ha fått støtte, selv om de skulle ha ønsket det. Årsaken er at det ikke har eksistert noen organisasjon som kunne ha mottatt og forvaltet støtten. Dette hinderet er nå ryddet av veien. Wikimedia Norge, en forening som er et såkalt “local chapter” av Wikimedia Foundation, ble registrert i Brønnøysund i september. En av de vedtektsfestede målsettingene er å “samle inn økonomiske midler gjennom gaver og støtteordninger, og å fordele disse midlene”.

Muligheten for å søke støtte fra ulike kilder har vært diskutert lenge i det norske Wikipedia-miljøet, og var en av motivasjonene bak å danne foreningen. Enkeltpersoner i miljøet har i møter med statlige organer som ABM-utvikling og Fornyings- og administrasjonsdepartementet fått høre at slik organisering er en betingelse for bevilgninger. Ulf Larsen er en av dem som har ivret for å komme i gang med foreningen.

– Artikkelproduksjonen klarer vi helt greit uten et local chapter. Hensikten er å kunne drive innsamling av lokale midler til støtte. Nå er det rundt hjørnet at man skal kunne melde seg inn der og betale medlemskontingent. Det viktigste, slik jeg ser det, og det er vel flertallet med på, er at man får et grunnlag for å komme i dialog med alt fra staten til andre større mulige bidragsytere som for eksempel Fritt Ord, sier Larsen.

Larsen viser til Wikimedia Deutschland, som var den første lokale foreningen. Den har ansatte på lønningslisten og hadde i 2007 utgifter på nærmere 1,3 millioner kroner. Eventuell støtte til Wikimedia Norge bør først og fremst gå til å lønne et par ansatte som kan reise rundt og holde kurs, mener Larsen.

– Det har lenge vært en diskusjon rundt temaet om en skal betale for at folk skal skrive artikler. Jeg er veldig imot det, jeg mener at man absolutt ikke skal gjøre det. Men det vi godt kan bruke penger på, er å kurse folk. Det er to terskler ved å skrive på Wikipedia. Det ene er det tekniske — det er ikke det helt enkleste å forstå hvordan man skal organisere teksten, osv. Det andre er det sosiale, sier Larsen.

Begge disse tersklene kan mange hjelpes over hvis ansatte i Wikimedia Norge kan jobbe bevisst med kursopplegg landet rundt, mener han. Kursene kunne tilbys alle mulige miljøer — fra pensjonistforeninger til Forsvaret, fengselsvesenet, universiteter og høyskoler.

Leksikon på gamlemåten (foto: Shishberg. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens).

Det prinsipielle spørsmålet er likevel om en slik profesjonalisering og “alminneliggjøring” av Wikipedia kan skade prosjektet. Kan det skape mistillit mellom bidragsyterne? Skape et inntrykk av at noen wikipedianere er likere enn andre? Stipendiat Mona K. Solvoll ved Handelshøyskolen BI, som forsker på Wikipedia, mener Wikipedia-miljøet i Norge står ved et veiskille.

– Skal de fortsette i den frivillige dugnadsånden og skrive artikler, eller skal de prøve å gjøre dette til et større prosjekt hvor en organisasjon lønner de ansattes arbeid? Det er krefter innenfor Wikipedia som vil den ene veien og andre som synes det er greit slik som ting er i dag, sier hun.

Hun peker på at det alltid har vært en forståelse blant wikipedianerne om at man skal greie seg uten ansatte. En skal ikke få penger for å være med i fellesskapet — drivkraften er å ha det moro.

Hovedmannen bak Creative Commons, jusprofessor Lawrence Lessig, beskriver i sin nye bok “Remix” forskjellene mellom en “kommersiell økonomi” og en “delingsøkonomi”. Logikken i de to sfærene er forskjellige. Kjæresten tilbyr deg ikke penger for å overnatte hos deg. Og motsatt i den kommersielle økonomien: supermarkedet ber deg ikke om å “bidra” med å feie gulvet hver gang du handler der.

“I delingsøkonomien er ikke penger bare upassende; de er en gift. Å “hjelpe til” er ikke bare sjeldent i den kommersielle økonomien. Det er direkte underlig,” skriver Lessig. Man skal altså være svært forsiktig med penger i Wikipedia-sammenheng.

Mye tyder på at Wikipedia nå har nådd et så stort bruksomfang i Norge at det er viktigere enn noensinne å fokusere på kvaliteten på artiklene. Dette var begrunnelsen for at Vox Publica i høst brakte en serie intervjuer med forskere om deres forhold til Wikipedia. Vår hensikt var å bidra til en nyansert debatt om Wikipedias samfunnsbetydning og om akademikere kan spille en større rolle i å høyne nivået på leksikonet.

Blant de intervjuede akademikerne hadde enkelte bidratt til Wikipedia. De fleste var positive til selve prosjektet, men ga uttrykk for at de ikke hadde tid til, eller ikke ville prioritere, å skrive på Wikipedia. Det er nok grunn til å anta at mange norske akademikere mangler kunnskap om Wikipedia — både om hvordan det faktisk fungerer, og om hvor viktig det er blitt som kunnskapsressurs i samfunnet.

Akkurat i spørsmålet om akademikeres bidrag blir det spennende å se hvordan konkurransen med Store Norske slår ut. Flere forskere mener det er problematisk at bidrag til Wikipedia har et anonymt preg. Selv om alle bidrag er sporbare via artikkelhistorien, er det ikke umiddelbart synlig for leseren hvem som har skrevet på en artikkel. Store Norske, derimot, tilbyr synlighet til de forskerne som blir fagansvarlige på et felt. De vil også få betalt. Kunnskapsforlaget satser på at det vil være forbundet med prestisje å kunne smykke seg med tittelen fagansvarlig.

I en oppsummering av intervjuserien i Vox Publica pekte vi på noen tiltak for å rekruttere flere forskere til Wikipedia. Et av dem er å lære av Wikimedia i Tyskland, som driver aktiv nettverksbygging mot akademikere. De siste årene har de tatt flere initiativer, blant dem Wikipedia Academy, en konferanse der forskere og wikipedianere møtes til foredrag, workshops og kurs. Et annet tiltak er å dele ut priser: i år ble to “Zedler-medaljer” inkludert premie på 2500 euro delt ut til beste Wikipedia-bidrag innen natur- og humanvitenskapene.

Et norsk Wikipedia Academy er blant tiltakene som diskuteres blant wikipedianerne her til lands. Det er konkrete planer om å arrangere en slik konferanse til neste år, og wikipedianerne håper å få over grunnleggeren Jimmy Wales til evenementet.

Wikimedia Deutschlands årsberetning for 2007(pdf) viser at de to nevnte tiltakene til sammen la beslag på snaut 100.000 kroner. Ikke mye, men likevel penger som må komme et sted fra. Den tyske foreningen tok inn 290.000 euro i 2007 — hele 80 prosent av dette var donasjoner fra privatpersoner. 13 prosent kom fra firmaer; blant annet ga Deutsche Telekom 20.000 euro.

Bevegelse i leksikonmarkedet (foto: eyesontheroad. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens.)

Mye tyder altså på at det norske Wikipedia-miljøet vil forsøke å etablere en organisasjon med en viss pengestrøm. Hvis det skal gå bra, må de ansvarlige i hvert fall være dyktige til å kommunisere, både internt i det etablerte miljøet og eksternt mot vanlige lesere og potensielle nye bidragsytere. Dette er en nyvinning i Wikipedia-sammenheng og vil by på utfordringer, mener Mona K. Solvoll.

– For at det ikke skal bli mye uro internt, må det spesifiseres nøye at eventuelle ansatte får lønn for å kurse og ikke for å skrive artikler. Med en gang det skulle oppfattes som at noen får penger for å skrive artikler, så begynner andre å mase: hvorfor får han lønn og ikke jeg, osv. Jeg tror de vil kunne få litt problemer med å definere arbeidsoppgavene på Wikimedia og rettferdiggjøre at noe skal være lønnet og noe ikke, sier Solvoll.

Med mange forbehold kan det argumenteres for at en viss profesjonalisering og bedre organisering kan gi Wikipedia i Norge et kvalitetsmessig løft. Rekruttering av nye bidragsytere via kursing kan være en vei å gå. Miljøet kan med fordel lære av det tyske eksemplet. Ikke minst vil det bli spennende å se om Wikimedia Norge kan utløse donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner i Norge, noe det er svak tradisjon for, eller om også wikipedianere først og fremst havner på statlig “lønningsliste”.

Artikkelen ble først publisert i Bok og Bibliotek nr. 6, 2008. Denne versjonen er oppdatert på noen punkter.

2006 var på flere måter det definitive gjennombruddsåret for Wikipedia i Norge. Bokmålsutgaven doblet seg i omfang fra snaut 46.000 til over 92.000 artikler. Sist lørdag ble en viktig milepæl passert da artikkel nummer 100.000 ble lagt ut. Nynorskutgaven av Wikipedia har over 20.000 artikler.

Last ned tallmaterialet bak grafikken: Excel-format.

Kildekritisk bruk – eller forbud?
Men bør journalister bruke en faktabase som ikke produseres etter klassiske redaksjonelle prinsipper? I Wikipedia er det fellesskapet av aktive bidragsytere som er både skribenter og redaktører. Det er et hierarki av brukere, men ingen ansvarlig redaktør som i pressen eller i Store Norske Leksikon. Med ujevne mellomrom kommer da også artikler om feil i Wikipedia. Lederen for redaksjonsrådet i Store Norske, professor Trond Berg Eriksen, advarte sist uke mot å bruke Wikipedia. Men tallene Vox Publica har hentet inn tyder tvert imot på at Wikipedia blir mer og mer akseptert som kilde.

— Det er viktig å være kritisk til kildene uansett hva slags kilde det er snakk om. Når det gjelder Wikipedia, har vi som hovedregel at vi ikke skal bruke det som eneste kilde. Vi skal bruke flere kilder når vi siterer dem, sier nyhetsredaktør Kirsti Husby i Adresseavisen.

Tallene viser bare de sakene der redaksjonene oppgir Wikipedia som kilde. Det er god grunn til å anta at svært mange journalister også bruker Wikipedia til å sjekke opplysninger i forarbeidet til artikler, uten at de ender opp med å sitere leksikonet i selve artikkelen.

— Det er viktig i avisredaksjoner og mediehus at vi har en klar oppfatning om hva Wikipedia er og hvordan det lages, og behandler det som det det er, sier Husby.

Fra palestinere til guacamole
Journalister bruker Wikipedia til hele spekteret av saker. Det kan være en utenriksartikkel om kristne palestinere, en profil av Roger Federer eller en oppskrift på guacamole.

Wikipedia har etter hvert fått et godt rykte blant journalister, tror førsteamanuensis Svein Brurås ved Høgskolen i Volda. Samtidig mener han journalister bør behandle nettleksikonet med forsiktighet.

— En viss kildekritisk tilbakeholdenhet er på sin plass. Ut fra et journalistikkfaglig synspunkt er det litt usikkerhet knyttet til anonymiteten, sier Brurås.

Til tross for at hver artikkel i Wikipedia har en redigeringshistorikk der endringene som gjøres kan kontrolleres, kan det være vanskelig å finne ut nøyaktig hvem som har skrevet hva. Mange av Wikipedias bidragsytere skriver under psevdonym.

Late eller flittige journalister?
Wikipedia er fritt tilgjengelig for alle nettbrukere, en stor fordel i forhold til den abonnementsbaserte nettversjonen av Store Norske Leksikon. Men en annen faktor bidrar trolig også kraftig til den økende bruken av Wikipedia: symbiosen med Google og andre søkemotorer. Wikipedia er faktisk nummer tre på listen over nettsteder Google sender brukere videre til, ifølge hitwise.com.

Et Google-søk på nesten ethvert begrep vil nå returnere treff i Wikipedia høyt oppe på den første siden. Dermed havner man fort i Wikipedia selv om det ikke nødvendigvis var intensjonen i utgangspunktet. En bedagelig anlagt journalist vil på denne måten kunne lette samvittigheten kjapt og greit, og slippe unna jakten på flere og kanskje bedre kilder.

Nyhetsredaktør Kirsti Husby tror imidlertid at jakten på fakta har blitt generelt styrket de siste årene. Nettet har gjort det mulig å undersøke flere kilder, og journalistene følger opp dette, mener hun. — Wikipedia er ikke den eneste kilden til informasjon på nett. Nå har vi muligheten til å dobbeltsjekke mange flere kilder, sier hun.

Et annet funn i avisarkivene kan styrke denne oppfatningen. Siteringen av Store Norske Leksikon har også økt i de årene som er undersøkt. Mens leksikonet ble sitert 63 ganger i 2002, ble det altså oppgitt som kilde 168 ganger i 2006. Det kan se ut til at journalistene har blitt generelt flinkere til å bruke eller i hvert fall oppgi leksikonkilder.

I svært mange av tilfellene er det i faktabokser som ledsager artikler at Wikipedia og Store Norske oppgis som kilde. Å supplere artiklene med slike faktaoppstillinger er en bevisst praksis i Adressa-redaksjonen, sier Kirsti Husby.

— Vi jobber mer med å få tak i faktaopplysninger for å gi leserne mer kontekst, sier hun.

Tredjehåndskilde
Både Wikipedia og andre leksika bør først og fremst brukes som tredjehåndskilder som kan gi journalister kjapp og god bakgrunnsinformasjon, mener Wikipedias pressetalsmann Chris Nyborg. En av Wikipedias fordeler er at leksikonet ikke har plassbegrensninger. — Dermed kan vi gå mer i dybden enn andre leksika, sier Nyborg.

Han mener Wikipedia er like nøyaktig som andre leksika. Årsaken til det er at selv om hvem som helst i prinsippet kan legge inn feilinformasjon, vil den bli rettet hurtig. Og siden Wikipedia oppdateres hele tiden, vil leksikonet være mer aktuelt – spesielt sammenliknet med papirleksika.

Imidlertid har det ikke vært foretatt noen undersøkelser av kvaliteten på de norske Wikipedia-utgavene sammenliknet med for eksempel Store Norske Leksikon. Så lenge det er slik, vil spørsmålet om hvilken publikasjon som er mest etterrettelig bli hengende i luften.

Wikipedia hadde en ganske treg start i Norge. Det ble ikke noe fart på artikkelproduksjonen før i 2004 (se figur). Ved inngangen til det året var det drøyt 1.400 artikler i bokmålsutgaven. Ett år senere var det over 15.000. De siste dagene har det vært et kappløp i Wikipedia-miljøet for å nå 100.000-grensen.

Last ned tallmaterialet bak grafikken: Excel-format.

Ifølge Wikipedias egne tall er det 37.000 bidragsytere til bokmålsutgaven i dag. Men Chris Nyborg anslår at bare rundt 1 prosent av disse – 200–300 personer – har gjort mesteparten av arbeidet med leksikonet. En slik fordeling mellom en liten, hardt arbeidende kjerne og den store massen av bidragsytere er kjent også fra den engelske Wikipedia-utgaven.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange norske journalister som bidrar til Wikipedia. Men Svein Brurås ser i hvert fall ingen ting prinsipielt i veien for at de skulle kunne gjøre det. — Det høres ut som en god ide. Det er en positiv tanke som ligger bak – at alle som sitter på kunnskap bør bidra, sier Brurås.

Om metoden
Tallene på siteringer er brakt fram slik: Vi har søkt på frasene (kilde* AND wikipedia*) og (kilde* AND “store norske leksikon*”) i avisarkivet Atekst. Vi har ikke hatt mulighet til å skille mellom bruk av de norske Wikipedia-utgavene og andre språkversjoner.

Vi har også undersøkt sitering av leksikonet Caplex. En svært høy andel av treffene der skriver seg imidlertid fra en enkelt spalte i Adresseavisen. Vi har derfor ikke tatt med dette leksikonet i den grafiske framstillingen.