Google og Facebooks markedsmakt etterforskes i Storbritannia

Det britiske konkurransetilsynet skal granske annonsemarkedet på nett, med fokus på Google og Facebook. Det er spesielt disse to selskapenes bruk av folks persondata til å skaffe seg dominerende posisjoner i annonsemarkedet som vil stå i fokus. Granskingen skal både se på om selskapene har misbrukt posisjonene sine i forhold til brukerne og overfor konkurrentene. Prognoser spår at Google og Facebook vil kontrollere mer enn 70 prosent av det digitale annonsemarkedet i Storbritannia i 2020, noe som gjør det svært vanskelig for andre aktører å ta opp konkurransen.

LES MER HOS GUARDIAN (04/07/2019)

Falske tekster via kunstig intelligens når nytt nivå

Menneskespredte falske nyheter har vært i søkelyset i lang tid. Nå øker bekymringen over at roboter og ulike tekstgeneratorer kommer til å bli brukt til å spre falsk informasjon. Den siste tiden har det vært en enorm utvikling innen roboter og andre AI-verktøys språklæring. GPT‑2, en maskinlært språkgenerator skapt i en av verdens ledende AI-laber, kan skrive hele avsnitt basert på kun én setning. Det finnes allerede flere eksempler på at falske “robot”-tekster er publisert i ulike nettforum.

LES MER HOS THE GUARDIAN (04/07/2019)

Momsfritak for fagpressen ikke innfridd

Etter at kulturministeren i fjor lovet fagpressen momsfritak på digitale plattformer, har bekymringen vokst rundt hva fritaket egentlig ville innebære. Finansdepartementets forslag har dreid seg om momsfritak på digitale versjoner av trykte fagblader, med krav om nummererte utgaver som ikke blir oppdatert. Nå er ny forskrift klar, og fagbladene er svært skuffet. Momsfritaket vil ikke omfatte det samme som for avisene, nemlig løpende oppdaterte nyheter på nett, men i stedet gjelde en form for statisk, nummerert digital utgave.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS JOURNALISTEN
SE NYE REGLER HER (04/07/2019)

NRK og TV 2s markedsandeler øker

Ifølge Kantar TNS sin nye TV-måling TVOV, så nordmenn litt over to timer direktesendt TV daglig i første halvår 2019. Dette er tilsynelatende en nedgang sammenlignet med 2018, men siden TVOV omfatter hele befolkningen 10–79 år, og ikke bare de med TV-apparat som er 12 år og eldre, kan ikke seertallene sammenlignes direkte med 2018-målingen. I aldergruppen 20–49 år går TV-seingen enda mere ned, men dette er aldergruppen hvor færrest har TV, og sammenligningsgrunnlaget med 2018 er tilsvarende dårlig her. Samtidig øker NRK og TV 2s markedsandeler, mens Discovery går tilbake – sannsynligvis på grunn høye OL-tall i fjor. 

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER OM TVOV HER (02/07/2019)

Datatilsynet konkluderer med lovbrudd for Høyre

Datatilsynet har i over et år gransket Høyres såkalte «100-timers»-kampanje som partiet hadde på Facebook dagene før stortingsvalget i 2013. Medlemmer i Høyre ble oppfordret til å bruke en app som rangerte og kartla deres Facebook-venner etter hvor sannsynlig det var at de ville stemme Høyre. Partiet har selv lagt seg flat. Datatilsynet har nå konstatert lovbrudd. Høyre blir derimot ikke bøtelagt, ettersom saken er foreldet.

LES MER HOS NRK (02/07/2019)

Russlands blokkering av The Barents Observer til retten

Avisen The Barents Observer, som har hovedkontor i Kirkenes, har siden februar vært blokkert i Russland etter at avisen nektet å slette et intervju med en homofil samisk mann. Medietilsynet i Russland mener saken bryter med russisk lov ved å omtale selvmord og selvmordsmetoder. Nå skal saken tas opp i det russiske rettssystemet, med pengestøtte fra menneskerettighetsorganisasjonen ADC Memorial.

LES MER HOS JOURNALISTEN (01/07/2019)

Netflix frir til allmennkringkasterne

Netflix-sjef Reed Hastings var invitert til årsmøtet i Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) i Oslo torsdag. Der lanserte han Netflix som samarbeidspartner for de europeiske allmennkringkasterne. Men rettigheter er et vanskelig spørsmål i et slikt samarbeid, siden Netflix også vil ha de nasjonale visningsrettighetene til dramaproduksjoner etter en viss tid. Dette er betingelser blant annet NRK ikke kan gå med på.

LES MER HOS KAMPANJE (28/06/2019)

Aftenposten ansetter ny kulturredaktør

Da Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim sluttet i avisen i vår, gikk spekulasjonene høyt om at Aftenposten ville legge ned kulturredaktørstillingen. Bakgrunnen var nedprioriteringen av kulturstoff i en rekke aviser de siste årene. Men nå er Cecilie Asker, med lang fartstid fra kulturfeltet, ansatt i jobben. I tillegg er Frank Rossavik ansatt som kulturkommentator.

LES MER HOS JOURNALISTEN (28/06/2019)

Strømmelandskapet i ferd med å splittes

Når både Disney, Apple og andre rettighetshavere lanserer sine egne strømmetjenester, vil en rekke serier og filmer forsvinne fra markedslederen Netflix. Det vil føre til at ivrige seere må tegne stadig flere abonnement for å sikre seg tilgang til sitt foretrukne innhold. Derfor kan TV-strømming bli dyrere for hver enkelt konsument. Enkelte går så langt som å si at strømme-TVs gylne dager er over.

LES MER HOS THE GUARDIAN (28/06/2019)

NHST kjøper hele Fiskeribladet

NHST Global Publications har kjøpt alle aksjene til avisen Fiskeribladet. Fra før av eide NHST 66,6 prosent, mens de resterende aksjene var eid av Norges Råfisklag. Fiskeribladet har 28 ansatte, og har hovedkontor i Bergen. NHST er eier av Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (28/06/2019)

Eksterne utredninger for å vurdere Dagbladets pressestøtte

Medietilsynet skulle behandle Dagbladets søknad om pressestøtte før sommerferien, men behandlingen er nå utsatt til høsten. Medietilsynet har nå bestilt to eksterne utredninger fra rådgivningsselskapet BDO og Høgskulen i Volda for å vurdere hvorvidt avisen kvalifiserer seg til pressestøtte. Basert på Dagbladets brutto kostnader som er oppgitt i søknaden, kan avisen få 25 millioner kroner i støtte. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (28/06/2019)

Sverige med lavmoms på digitale medier

Den svenske regjeringen foreslår at momsen på elektroniske publikasjoner skal senkes fra 25 prosent til 6 prosent. Forslaget innebærer at medier som i dag har lav moms i trykt form – aviser, magasiner og bøker – skal ha det samme i digitalt format. Lovforslaget har ikke samme type begrensinger som det norske forslaget om nullmoms for tidsskrifter.

LES FORSLAGET HER (27/02/2019)

BBC og ITV lanserer Netflix-konkurrent

De britiske kringkasterne BBC og ITV skal sammen lansere en ny strømmetjeneste for å ta opp konkurransen med Netflix. Strømmetjenesten får navnet BritBox, vil være basert på abonnement og skal inneholde arkivmateriale fra begge selskap. BritBox er allerede tilgjengelig i USA, hvor den har 500 000 abonnenter.

LES MER HOS GUARDIAN (27/02/2019)

Finansavisen får fullverdig nettavis

Finansavisen skal slås sammen med Hegnar.no, når Hegnar Media nå øker digitalsatsingen. Mediehuset har tidligere kjøpt Startsiden og satset stort på nettutgaven av tidsskriftet Kapital. Ifølge redaktør og eier, Trygve Hegnar, er inntektene fra Finansavisens papirutgave fremdeles høye.

LES MER HOS KAMPANJE (26/02/2019)

Mediehus misfornøyde med Apple News

Ifølge en rekke mediehus i USA gir ikke samarbeidet med Apples nyhetstjeneste for mobil, Apple News, nok annonseinntekter, og misnøyen vokser. Enkelte av mediehusene skylder på Apples begrensede brukermålretting, som ikke tillater bruk av tredjepartsdata og IP-adresser. Andre nevner utfordringer med salgsstrategien, da Apple ikke tillater programmatiske salg.

LES MER HOS DIGIDAY (25/02/2019)

Franske mediehus går sammen om felles innlogging

Ti av de største mediehusene i Frankrike, deriblant Le Figaro og Radio France, inngår samarbeid om felles innloggingssystem. Også i Tyskland og Portugal har mediehus gjort det samme. Ifølge nyhetsdirektøren i Le Figaro er dagens cookiepraksis mangelfull og potensiell skadelig. Et av målene er å skape et system som kan utfordre innloggingsplattformene til teknologigigantene Google, Facebook og Amazon.

LES MER HOS DIGIDAY (22/02/2019)

Fastprisordning vanligst i Europa

Debatten rundt en eventuell forlengelse av fastprisordningen fortsetter. Det er særlig uenighet mellom Forleggerforeningen, som forsvarer ordningen, og Konkurransetilsynet, som ønsker å avskaffe den. I Europa er fastprisordningen vanligere enn friprisordningen. Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole mener ordningen bør utredes ordentlig, og hevder begge parter har en tendens til å karikere hverandres synspunkter. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (22/02/2019)

Matkanalen har flere seere på Snapchat enn på TV

Matkanalen når rundt 1,4 millioner unike brukere på Snapchat per måned. Det er dobbelt så mange seere som kanalen når via vanlig TV. Matkanalen har, sammen med fem andre norske aktører, vært med fra starten da Snapchat lanserte sin TV-satsing Snap Shows i november 2018.

LES MER HOS KAMPANJE (22/02/2019)

Stor IT-skandale i Sverige

Det er ikke bare i Norge utflytting av IT-tjenester i helsevesenet ikke går så bra. I Sverige er det avslørt at 2,7 millioner opptak av telefonsamtaler med svært sensitive opplysninger rundt helse og private forhold har ligget åpent tilgjengelig på nett. Selskapet som har hatt ansvaret for en rådgivningstelefon om offentlige helse- og omsorgstjenester, har brukt underleverandører i Thailand til å ta seg av datalagring. Alle samtaler til rådgivningstjenesten blir tatt opp og lagret, men har ikke vært sikret mot tilgang for uvedkommende. 

LES MER HOS DIGI.NO (21/02/2019)

Aftenposten vurderer å kutte kulturredaktøren

Denne uken ble det kjent at Aftenspostens kulturredaktør, Sarah Sørheim, går over til NTB. Det er ikke sikkert at Aftenposten kommer til å erstatte stillingen. Verken Adresseavisen eller Stavanger Aftenblad har i dag egne kulturredaktører, mens Bergens Tidende har beholdt sin. Avisen har også bestemt seg for å kutte kulturbillaget. Det begrunnes med at journalistene først og fremst må jobbe digitalt, og at produksjonen ikke kan styres etter papiravisens behov. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (21/02/2019)

Hva betyr strømmetjenestenes popularitet for TV-bransjen? Når strømming av innhold etter hvert blir den nye normen for TV-titting hos barn, må utviklere av strømmetjenester for TV “henge med i svingene”.

Derfor burde vi se på de tjenestene barn benytter seg mest av og finne ut nøyaktig hva det er som gjør disse tjenestene så attraktive for barna, men også hvorfor så mange aktører nå lager strømmetjeneste for barn.

Er det for barnets beste, eller er det en måte å tjene penger på en brukergruppe man ikke kan rette reklame mot?

Ekspertmøte i TV-industrien

Dette var hovedtemaet under et panel på IBC2018 som ble arrangert i Amsterdam sist september. På den årlige konferansen IBC samles TV-industrien for å vise frem løsninger til alle ledd i produksjonen av innhold, ulike teknologiske løsninger, diskutere relevante emner og drive nettverksbygging.

Konferansen startet med et foredrag kalt “Experience the future of entertainment” gitt av Neal Mohan, YouTubes Chief Product Officer. Det kom tydelig frem at YouTube satser på TV i tillegg til telefon, nettbrett og datamaskiner.

Mohan mener at YouTube Kids, YouTubes applikasjon laget for de yngste konsumentene mellom fire og 13 år, vil bli viktig for fremtidig interaksjon med fjernsynet. Mohan tror den nye generasjonens atferd vil forårsake at den gamle måten å interagere med fjernsynet på vil forsvinne.

Mohan nevnte i sitt foredrag at barn i dag vokser opp med denne nye måten å se TV på, og at de ikke aner hvordan barn så på TV for 20 år siden (da måtte brukeren for eksempel gå bort til VHS-spilleren og spole tilbake filmen da den var ferdig).

TV-bransjen kan være svært innovativ i måten den designer løsninger på, siden barn i dag er brukere som er ekstremt vant til for eksempel å sveipe, klikke og dra.

Digitale innfødte

Generasjon Alfa (alle født etter 2010) er den første generasjonen som er skikkelige digitale innfødte, åpner Fabian Birgfeld fra W12 Studios debatten med. Tilgang til internett har vært begrenset for store deler av de fattige i verden. Dette er i endring, og gjør at denne generasjonen er mer mangfoldig i en teknologisk kontekst. Alfa-generasjonen forventer at ting fungerer; at en handling skal føre til en umiddelbar respons. Tålmodigheten deres er mindre enn tidligere generasjoners. Dette ble diskutert i et panel under foredraget “Reaching Gen Alpha: How to captivate kids”.

YouTube, som vi påstår ikke er designet spesifikt for denne generasjonen, er likevel foretrukket av flere barn under 13 år. Deltakerne i panelet bringer opp at YouTube har en nedre aldersgrense på 13 år, og at YouTube absolutt ikke er trygt for barn mellom 2 og 6 år.

Kanskje dette var en av grunnene til at YouTube laget YouTube Kids? Likevel mener vi påstanden er gyldig siden interaksjon med YouTube Kids er umulig for de aller yngste brukerne. De minste barna kan ofte ikke lese, skrive eller forstå interaksjon ennå, og har behov for hjelp for å se barne-TV eller Peppa Gris.

Søker ekthet

Siden denne generasjonen er digitale innfødte, setter de pris på ekthet og det analoge. Man bør snakke så åpent som mulig til dem, for de er klar over at det finnes en verden rundt dem, fremheves det i debatten.

Brexit og Trump er ikke ukjent for barna. De skjønner lett hva som er klikkagn, og søker derfor ekthet fra, for eksempel, produkter som Lego, mener Rob Lowe fra Lego.

Sosiale nettverk er en viktig faktor bak YouTubes suksess med denne generasjonen, mener deltakerne i diskusjonen.

Barna er brukerne, men foreldrene er kundene

Siden denne generasjonen fortsatt er så ung, er lite av markedsføringen rettet mot dem. Markedsføringen er rettet mot foreldrene, og det viktigste for foreldre er sikkerhet når barna deres bruker en app eller tjeneste. Derimot kan man ikke stole på at foreldrene skal ta vare på barnas sikkerhet, derfor mener Lego at man bør være observant på språkbruken man har. Eksempler på dette er clickbait-titler, bruk av ironi og spøk. Man må ha en “kunden først”-tilnærming!

Barn endrer seg raskt

Det er store forskjeller mellom barn på ulike alderstrinn. I alderen 0 til 6 er barna i en fantasiverden, fremholdes det i debatten. Når de starter på skolen, skjer det en endring. En tilknytning til andre ønskes fra denne alderen. De lærer å skrive og lese, tenke logisk.

Deltakerne i panelet tror denne endringen kan komme til å skje tidligere på grunn av, for eksempel, bruk av emojier. En emoji kan man forstå før man lærer å lese.

Teknologi kan være en viktig faktor for å nå flest mulig i den yngre del av generasjon Alfa. Robottale kan for eksempel gjøre tjenester tilgjengelig for delvis blinde, og nevnte emojier for de med lesevansker.

En viktig diskusjon som blir tatt opp blant deltakerne, er hvor relevant lineær-TV er for denne generasjonen. En fordel med lineær-TV er at barna ikke selv kan velge innholdet, og brukeren vil da bli eksponert for mer ulikt innhold enn hvis de hadde valgt selv. Dette mener flere av deltakerne kan være “sunnere”. En løsning for Video on-demand kan være bedre forslag på innhold fra tjenesten.

Lovdata vant saken mot Rettspraksis.no

Lovdata gikk til sak mot nettstedet Rettspraksis.no fordi det publiserte høyesterettsdommer som Lovdata mente var ulovlig hentet fra deres nettsider. Rettspraksis.no er opprettet av journalister som mener domsavsigelser er offentlig informasjon som skal være fritt tilgjengelig for alle, og har fått støtte fra Norsk Journalistlag og Redaktørforeningen. Lovdata er på sin side opprettet for å samle inn og tilby slik informasjon, men mot betaling. Ankedommen i Lovdatas favør betyr at Rettspraksis.no må slette fem år med rettsavgjørelser. 

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS RETT24 (18/12/2018)

Russlands innblanding i presidentvalget større enn antatt

Ifølge to nye rapporter kommer det frem at russerne påvirket valget i USA i 2016 gjennom enda flere medier enn man så langt har visst om. At Facebook og Twitter ble benyttet til å påvirke velgerne er kjent; men også Instagram, Youtube, Paypal, Google+, Pinterest og en rekke dataspill – inkludert Pokemon Go – ble brukt til å hjelpe Donald Trump. I mobilspillet Pokemon Go ble spillerne forsøkt overtalt til å bruke splittende brukernavn. Det er analysebyrået New Knowledge og forskere ved universitetet i Oxford som står bak rapportene.

LES MER HOS NRK (18/12/2018)

Stadig flere nordmenn har minst tre strømmeabonnement

Nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til bruk av strømmetjenester, og norske husholdninger har i snitt 1,6 abonnement. Det viser nye tall fra Mediavision. Gruppen som er i størst vekst er de som har minst tre abonnement. I Norden abonnerer 48 prosent av husholdningene – 5,3 millioner husholdninger – på minst én strømmetjeneste. Det er opp 850 000 fra i fjor. 

LES MER HOS KAMPANJE (17/12/2018)

Nordmenn kjøper bøker i bokhandelen

Nordmenn kjøper heller bøker i bokhandelen enn på nett, viser en rapport som Rambøll har utarbeidet for Kulturrådet. Dette står i klar motsetning til i Sverige, hvor halvparten av de trykte bøkene handles på nett. Mye av årsaken kan ligge i den norske avtalen om fastpris på bøker. Svenskene la bort fastprisen på 1970-tallet, noe som førte til at mange fysiske bokhandler forsvant, og at nettbokhandler kan tilby billige bøker på nett. 

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (17/12/2018)

Disney har kjøpt aksjer i norske Kahoot

Disney har kommet inn på eiersiden av det norske quizspillet Kahoot. Underholdningskonsernet eier nå fire prosent av aksjene. Microsoft og flere norske investorer er blant de andre eierne. Kahoot er verdsatt til over 2,5 milliarder kroner. 

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (17/12/2018)

Telenor stenger 3G-nettet

Telenor starter stengingen av 3G-nettet i januar 2019. Kapasiteten som frigis skal brukes til 4G og 5G. 3G blir først skrudd av i distriktene, slik at de folkerikeste områdene mister signalene sist. 96 prosent av mobildata hos Telenor går i dag over 4G-nettet.

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/12/2018)

Slutt for journalistutdanningen i Bodø

Nord universitetet i Bodø har bestemt at bachelorutdanningen i journalistikk legges ned. Utdanningen har eksistert i vel 30 år, men de siste årene har søkertallene vært dalende. Journalistikkstudiet har vært viktig for rekrutteringen til nordnorske aviser. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (14/12/2018)

VG tatt opp i internasjonalt grave­nettverk

Norges største nettavis VG er nå medlem av journalistnettverket European Investigative Collaboration (EIC). VGs journalistikk i forbindelse med den såkalte «Football Leaks» fungerte som en slags svenneprøve. Det har vært et mål for VG å bli tatt opp i det eksklusive nettverket, og ifølge sjefredaktør Gard Steiro vil medlemskapet løfte journalistikken og kompetansen i mediehuset. Tyske Der Spiegel og danske Politiken er blant medlemmene. 

LES MER HOS MEDIER24 (14/12/2018)

Byavisa Sandefjord legges ned

Sviktende annonsesalg og dårlige resultater de siste årene fører til at Byavisa Sandefjord legges ned. Gratisavisen har de siste årene vært utgitt annenhver uke. Eierselskapet Byavisene Vestfold har gått i minus hvert år siden 2012. Byavisene Vestfold eies av Content Media, som også driver byavisene i Drammen og Moss. I fjor ble også Byavisa i Sarpsborg og Fredrikstad nedlagt.

LES MER HOS MEDIER24 (13/12/2018)

Flere tilfeller av grove trusler og sjikane hos NRK og TV 2

Siden 2016 har ansatte i NRK og TV 2 vært utsatt for til sammen 19 tilfeller av grove trusler og sjikane fra publikum. Samtlige er anmeldt. Truslene skjer via telefon, meldinger og sosiale medier, men det har også hendt at personer har rettet grove trusler mot NRK-ansatte til ansatte i andre mediehus, som dermed har måttet ringe og varsle rikskringkasteren. 

LES MER HOS DAGBLADET (13/12/2018)

Vi var interessert i flere detaljer om hvordan stadig større deler av fjernsynshistorien gjøres tilgjengelig (radiohistorien har vi skrevet om før), og har stilt Bakke noen spørsmål om teknikk, rettigheter og formidling.

Vox Publica: Hva er tilgjengelig for publikum nå av historiske TV-programmer i NRKs nettspiller (NRK TV)?

Anne Kirsten Bakke: – Når det gjelder TV-arkivet, så har vi publisert nesten alt sammen. Det vil si alle fjernsynsprogrammer produsert av NRK før 1997 som er dekket av avtalen med Norwaco (paraplyorganisasjon for rettighetshavere). Unntakene er sport og nyheter, materiale som har tekniske eller etiske problemstillinger knyttet til seg og slettede programmer. I tillegg har vi publisert en god del programmer fra perioden 1997–2011 hvor rettighetene er klarert, og hele Filmavisen (1941–1963).

Det vil si at vi har publisert ca. 33000 programmer/episoder fra perioden før 1997, og ca. 2–3000 fra perioden 1997–2011. Her finner du alt fra Trim for eldre, Skolefjernsyn, Fjernsynskjøkkenet med Ingrid Espelid Hovig og underholdning med Erik Bye til Kvitt eller dobbelt og Ta sjansen. Vi har barne-TV, dokumentarer, musikkprogram, konserter og samfunnsaktuelle program. Her finner du U, LørDan, Halv-sju, Midt i Smørøyet og Pelle Parafins bøljeband – bare for å nevne noen. Ta gjerne en titt i NRK TV sin arkivkategori, som er en ganske stor godtepose!

Vi kuraterer innholdet aktivt på Arkiv-kategorien. Her aktualiserer og tematiserer vi vårt stoff, og lager “etasjer” med mye innhold.

For oss spesielt interesserte – hva med tilleggsinformasjon om programmene, som dato for sending, navn på medvirkende osv.?

– Da vi publiserte programmene til NRK TV, valgte vi også å publisere NRKs interne arkivbeskrivelse av programmene. Den ble laget samtidig med programmene, og er skrevet for at NRKs arkivarer, journalister og fotografer skal kunne finne igjen stoff i arkivet. Arkivbeskrivelsen ble aldri skrevet for publisering, og inneholder mye internt fagspråk om kameravinkler og produksjonsmåte. Tekstene gir likevel i de fleste tilfeller stor merverdi for de som ønsker å bruke arkivinnholdet i NRK TV, og vi har derfor valgt å publisere teksten.

Det er viktig å si at arkivbeskrivelsen ble skrevet samtidig som programmene ble produsert. Den kan derfor inneholde ord og begreper som var vanlig tidligere, men som i dag anses som støtende eller upassende (f.eks. «neger»). Arkivbeskrivelsen er dessverre ikke søkbar i NRK TV, men vises hvis du klikker på lenken Vis mer.

Per nå jobber vi med å indeksere og publisere historiske nyhetssendinger, først og fremst Dagsrevyen. Vi har samarbeidet med Høgskolen i Volda hvor mediestudenter ønsket tilgang til materiale om Berlinmurens fall, og da publiserte vi Dagsrevyen fra 1.–15. november 1989 slik at den er tilgjengelig for alle i NRK TV.

Så flere historiske nyhetssendinger er på vei. Men hva med sport? Og støter dere på noen spesielle utfordringer med teknikk eller rettigheter?

– Når det gjelder nyheter, så går digitaliseringen stort sett greit. Dette innholdet har mye metadata, og det finnes gjerne både som innslag og hele sendinger (sistnevnte er det vi digitaliserer nå). Utfordringen er manglende grafikk og teksting på nyhetsbåndene, det er også derfor vi har valgt å publisere filene fra dokumentasjonskassettene; litt dårligere kvalitet, men altså med grafikk og teksting. En annen utfordring er at flere av sendingene som ligger på nyhetsbåndene er kuttet midt i værmeldingen. Det er synd, men vi legger dem likevel ut, med det av værmeldingen som er tilgjengelig. Dette er jo også et bilde på tiden.

Vi har som nevnt begynt å publisere Dagsrevyen, og alle sendinger fra og med 2009 og fram til i dag ligger tilgjengelige med indekspunkter for hvert innslag. Det jobbes med å digitalisere, kvalitetssikre, metadataføre og til sist publisere hele serien – men dette vil ta litt tid.

Med sport er rettigheter et problem, men ikke så vanskelig som vi kanskje har sett for oss. Vi har på grunn av dette publisert veldig lite sport, men har akkurat gått inn i et samarbeid med Sporten hvor de sjekker rettigheter og vi publiserer. Vi begynner med landskamper i fotball spilt på hjemmebane og jobber oss fra starten og fremover i tid. Etter dette vil vi begynne å se på ukentlige sportssendinger.

De sportssendingene hvor rettighetene er klarerte skal altså også publiseres etter hvert. Perioden etter 1997 ønsker vi å utnytte bedre, men da er vi avhengig av nye rettighetsavtaler.

Hva slags programmer og materiale fra NRKs TV-historie er ikke tilgjengelig?

– Noe innhold ble sendt direkte og ikke tatt opp på bånd. Dette gjelder blant annet introduksjonene til Dagsrevyen fram til 1982. Her har vi bare selve innslagene. Og på 70- og 80-tallet ble det dessverre slettet en del innhold fordi sendebåndene var dyre og ble brukt om igjen. Det var opp til den enkelte redaksjon å avgjøre hvilke bånd som skulle brukes om igjen. Vi ser nå at vi mangler en del innhold om hverdagsliv.

Vi har også programmer vi har valgt å ikke publisere, både av tekniske grunner og fordi det har innhold av en slik karakter at vi ser det som problematisk å publisere dette i dag. Store mengder av innholdet vårt ble produsert i en tid da internett i den formen vi kjenner det i dag, ikke fantes. Da ble programmet sendt den dagen, og kanskje i reprise, men var siden ikke allment tilgjengelig.

I dag kan alle med tilgang til internett hente fram programmet, og for eksempel kopiere skjermbilder eller hente klipp ned på egen maskin og klippe om eller distribuere selv i andre kanaler, selv om dette er ulovlig.

I programmer med tilgjengelig metadata om medvirkende vil et raskt internettsøk gi tilgang til programmene, selv uten at seeren aktivt oppsøker NRK TV. Derfor har vi i flere sammenhenger valgt å ikke publisere programmer der man kan tenke seg at de medvirkende i programmet ikke ønsker å forbindes med grunnen til at de var med i programmet.

Vil historisk NRK-innhold bli å se på andre plattformer? Hva med å gjøre materialet tilgjengelig for utviklere via et API (programmeringsgrensesnitt)?

– Vi har tilgjengeliggjort Filmavisen og Fjernsynsteatret hos Europeana, men har foreløpig ingen konkrete planer om andre plattformer, eller via et API.

Andre videotjenester gir brukere muligheten til å bygge inn (embedde) videoer på egne sider, f.eks. i nyhetssaker eller blogginnlegg. Vil dere begynne å tilby det?

– Vi mangler en enkel teknisk løsning på dette, men du kan embedde programmer som ligger i NRK TV i dag. Det er litt kronglete, men du trenger programkoden og lenken, slik:

Hvis du skulle embedde Dagsrevyen ovenfor, erstatter du «135558» med «FNYH23001489». For å finne id, bruker du kildekoden på NRK TV.

Det er etter hvert mange rettighetshavere som gir innholdet sitt en Creative Commons-lisens. Det er jo også en måte å øke spredningen av innhold på – er dette noe dere vurderer?

– Det kan være interessant å se på muligheter for å gi materiale Creative Commons-lisens slik at andre kan republisere det og/eller remikse det, men i arkivet finnes det ingen konkrete planer for dette per i dag. Finske YLE tester ut dette.

Netflix øker igjen

Det har vært spenning rundt resultatene for Netflix i tredje kvartal, etter at første og andre kvartal endte dårligere enn forventet. Men i tredje kvartal rapporterer selskapet om 7 millioner nye abonnenter, en milliard dollar i økt omsetning og langt bedre lønnsomhet, og aksjen føk til værs på børsen. Mange er likevel bekymret over den store gjelden Netflix har opparbeidet seg for å finansiere kjøp av innhold.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS GUARDIAN (17/10/2018)

Kulturrådet beholder nullede bøker uten vederlag

Den norske innkjøpsordningen for litteratur skal sørge for at norske biblioteker får tilgang på bøker som blir vedtatt innkjøpt av Kulturrådet. Men bøker som ikke blir kjøpt inn, deles også ut til bibliotekene – uten at forlaget får en krone. I stedet er vanlig praksis at Kulturrådet krever tilbake forskuddet forlaget får etter innsending av 1500 bøker til vurdering. Nå nekter et lite forlag å betale tilbake pengene, siden bøkene likevel er delt ut – uten vederlag til forlaget.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (17/10/2018)

TV 2 Sumo har passert 400 000 abonnenter

Strømmetjenesten TV 2 Sumo har i dag mer enn 400 000 betalende kunder. TV 2 har de siste årene økt satsingen på Sumo som en del av strategien «TV 2 i 2020». Ifølge direktør for TV 2 Sumo, Christian Birkeland, kan flere av de norske produksjonene – som Bloggerne, Singel og Best før – ta æren for veksten i abonnenter, i tillegg til fotball og realityserien Keeping Up with the Kardashians.

LES MER HOS KAMPANJE (17/10/2018)

Konkurransen hardner mellom Netflix og Amazon

Amazon er sett på som den store utfordreren til Netflix. Med sin Prime videotjeneste inntar Amazon stadig flere land og markeder. Likevel er Netflix, med sine 130 millioner abonnenter, fortsatt desidert størst. Men den store gjelden Netflix har opparbeidet seg gjennom kjøp av innhold og dyre egenproduksjoner, bekymrer stadig flere. Økonomisk har Amazon langt flere ben å stå på.

LES MER HOS GUARDIAN (16/10/2018)

Radio Metro anklages for ulovlige sendinger

Da FM-nettet ble slukket for riksdekkende radio, ble det også lagt strenge restriksjoner på lokale FM-sendinger i Oslo-området. Radio Metro har vært en høylytt motstander av FM-slukkingen, og anklages nå for ulovlige sendinger i Oslo – både via for kraftige sendere og i samsending med andre radiokanaler. Radio Metro har også tidligere vært i klammeri med tilsynsmyndighetene om FM-sendinger.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (16/10/2018)

Facebook stenger politiske sider

Facebook har stengt flere hundre amerikanske sider og kontoer med politisk innhold. Ikke på grunn av det politiske innholdet, men fordi de har brukt ulike metoder for å blåse opp egen trafikk – både med falske kontoer og ved å opprette mange kontoer under samme navn. Noen er også stengt fordi de er såkalte «ad farms», som lot som de var ekte debattfora for å tiltrekke seg annonsører. Facebook har fått mye kritikk for å fremme politiske kampanjer som spres enten via falske kontoer eller ved hjelp av manipulering av trafikk. YouTube har også fått lignende kritikk, mest for å fungere som propagandakanal for grupper med ekstreme synspunkter.

LES OM FACEBOOK HER
LES OM YOUTUBE HER (12/10/2018)

Ny annonsetjeneste satser på lokalaviser

Gründere har utviklet ny teknologi som tilbyr kjøp av annonseplass for små budsjetter, myntet på mindre bedrifter som ønsker å annonsere på nett i lokalaviser. Verktøyet heter Solo, og er utviklet med støtte fra Googles Digital News Innovation Fund. Bakgrunnen er at mediebyråene først og fremst satser på kunder med større reklamebudsjetter, mens alternativet utenom byråene gjerne blir Facebook eller Google Adwords i stedet for norske aviser.

LES MER HOS MEDIER24 (12/10/2018)

Skal samle TV-innhold i ny, norsk strømmetjeneste

RiksTV lanserer en ny strømmetjeneste som samler innhold fra en rekke norske og utenlandske TV-tilbud – bl.a. TV 2, Discovery, Disney og BBC. I tillegg er HBO Nordic og Paramount+ også med. Tilbudet består både av direktesendinger, programarkiv, serier og filmer. Navnet på tjenesten er Strim, og målet er å nå nordmenn uten vanlig TV-pakke. NRK og TV3 er foreløpig ikke interessert i å delta. Også Telenor har prøvd seg på en lignende tjeneste, med Comoyo i 2011. Den gang var det vanskelig å få med norske TV-kanaler, siden de fleste ønsket å bygge opp sine egne strømmetjenester.

LES MER HOS KAMPANJE
LES ENDA MER HOS KAMPANJE (12/10/2018)

ESA henlegger DAB-klage fra lokalradioene

ESA har henlagt klagen fra Norsk Lokalradioforbund som handlet om stengingen av FM-nettet for lokalradio i de store byene, i forbindelse med overgangen til DAB. Det var daværende leder i forbundet, Svein Larsen i Radio Metro, som i 2015 klaget inn vedtaket om stenging som et brudd på EØS-avtalen.

LES MER HOS DAGENS NÆRLINGSLIV
LES MER HOS NORSK LOKALRADIOFORBUND (11/10/2018)

Facebook og Google mister tillit hos annonsørene

Skandalene rundt Facebooks brukerdata og tvilsomme annonseplasseringer på YouTube har svekket tilliten til Facebook og Google fra annonsørenes side. Dette viser «Den store annonsørrapporten» som annonsørforeningen (ANFO) publiserer hvert år. Andelen norske annonsører som svarer at de vil øke reklamebudsjettet på Facebook har gått ned fra 80 prosent i 2016, til 58 prosent i 2018. Selv om annonsørene har større tillit til norske medier, taper aviser, magasiner og TV andeler av reklamebudsjettene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/10/2018)

29 ansatte må gå i Egmont

Magasinforlaget Egmont Publishing skal spare 23 millioner og må gjennom en ny kuttrunde. Totalt 29 årsverk skal vekk, og antall innholdsprodusenter skal reduseres fra 26 til 16. I løpet av de siste årene har Egmont i stor grad satset på journalistisk innhold fra frilansere. Åtte av stillingene kuttes fra digitalavdelingen (DN+), som blant annet jobber med Blogg.no. Selskapet skal nå også omorganiseres. De redaksjonelle og kommersielle avdelingene skal samles rundt hver sin målgruppe, i stedet for rundt produkter eller kanaler. Ifølge digitaldirektør Audun Giske har ikke Egmont lykkes med å sikre nok inntekter (Kampanje Premium) fra plattformene Klikk.no, Blogg.no, Side2 og Side3. 

LES MER HOS JOURNALISTEN (11/10/2018)

Artister jubler – nye opphavsrettsregler vedtatt

Etter avstemning i EU-parlamentet i dag er de omstridte opphavsrettsreglene for EU vedtatt. Reglene ville gjøre det langt vanskeligere for aktører som YouTube, Google News og Facebook å publisere materiale som andre har rettigheter til. Spesielt YouTube har fått mye kritikk for at brukerne kan laste opp innhold uten å betale de som eier rettighetene, mens inntekter fra visningene går til YouTube. Motstanderne av de nye reglene mener dette betyr slutten på ytringsfrihet på Internett. Reglene vil i hovedsak også gjelde i Norge.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV
LES MER HOS NRK (12/09/2018)

Schibsteds tre sørlandsaviser får felles redaktør

De tre lokalavisene Lindesnes, Lister og Søgne og Songdalen Budstikke får én felles redaktør. Hver avis beholder en lokal redaktør, til tross for felles toppleder. Som følge av den nye strategien, går redaktør i Lister, Sveinung W. Jensen, av med umiddelbar virkning. Schibsted har tidligere innført en lignende modell for lokalaviser på Vestlandet.

LES MER HOS MEDIER24 (12/09/2018)

Cappelen Damm og Gyldendal anker kartelldom

Forlagsgruppene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug fikk alle bot for ulovlig samarbeid om boikott av distributøren Interpress. Senere ble bøtene senket betraktelig da forlagene gikk til sak mot Konkurransetilsynet. Nå har Cappelen Damm og Gyldendal bestemt seg for å anke videre for å få opphevet Konkurransetilsynets vedtak helt og fullt. Aschehoug anker ikke.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (11/09/2018)

Googles norske taleassistent er lansert

Googles norske taleassistent er nå lansert, og flere norske mediehus er med fra start. VG og NRK er blant selskapene som har egne roboter innbakt i Googles taleassistent. Dermed kan man velge å spille av NRKs podkaster eller å få VGs nyheter opplest via smarthøyttaleren, noe som innebærer et steg over i radiofeltet. Finn Myrstad i Forbrukerrådet er bekymret for personvernet (DN+), og peker på at folk kan måtte gi fra seg mer intim informasjon enn de skulle ønske.

LES MER HOS KAMPANJE (11/09/2018)

EU straks i mål med krav til strømmetjenestene

De europeiske utgavene av strømmetjenester som Netflix og Amazon må ha minst 30 prosent lokalt innhold, og medlemslandene kan velge å øke kravene til 40 prosent. Dette blir gjeldende når EU vedtar det nye direktivet i desember. Medlemslandene får også innføre lokale skatter på strømmetjenestene som går til finansiering av nye produksjoner. Kun formaliteter gjenstår før de nye reglene er på plass. Ifølge prognoser fra Digital TV Research kommer inntektene fra strømmetjenester i Vest-Europa til å nærme seg 23 milliarder dollar, mer enn en dobling fra 2017.

LES MER HOS VARIETY (10/09/2018)

SVT får massiv kritikk etter valgdebatt

SVT har fått massiv kritikk etter at kringkasteren tok avstand fra uttalelser lederen for Sverigedemokraterna (SD) kom med i en partilederdebatt på SVT. Uttalelsen handlet om at innvandrere ikke er svenske og ikke passer inn i Sverige. Bakgrunnen for SVTs handlemåte er at selskapet ble felt av Granskningsnämden for radio og TV i en lignende situasjon i 2017, fordi det ikke tok avstand fra en uttalelse fra en annen SD-politiker. NRK-sjef Tor Gjermund Eriksen er sikker på at noe lignende ikke kunne skjedd i Norge.

LES MER HOS NRK
LES OM SVENSK MEDIEREGULERING HOS JOURNALISTEN
LES NRK-SJEFEN UTTALELSE HOS KAMPANJE (10/09/2018)

Foto: News Oresund cb

SVT får kritikk for å ta avstand til Jimmie Åkessons uttalelser under en partilederdebatt.

Toppsjefen i CBS går av etter anklager om seksuelle overgrep

Leslie Moonves, øverste sjef i det amerikanske kringkastingsselskapet CBS, går av etter anklager om seksuelle overgrep mot flere kvinner. Moonves etterforskes nå av CBS. Det er Ronan Farrow, journalisten som skrev artiklene om Harvey Weinstein, som står bak avsløringene om Moonves.

LES MER HOS KAMPANJE (10/09/2018)

TV 2‑avtale rett rundt hjørnet

Kulturdepartementet tar sikte på å inngå allmennkringkasteravtale med TV 2 innen oktober, melder departementet. Avtalen ble utlyst i juni 2017, og TV 2 var eneste søker. Gjennom avtalen skal TV 2 få kompensasjon for ekstrautgifter til nyhetsproduksjon og lokalisering utenfor Oslo, men det har vært uenighet om hva som kan tas med på utgifts- og inntektssiden i regnestykket. Uenigheten går blant annet på hvilke TV-seere som skal regnes inn, siden enkelte aldersgrupper er mer attraktive for annonsørene enn andre.

LES OM AVTALEN I DN HER
LES MER OM REGNESTYKKET HER (07/09/2018)

Lokal lytterbonanza etter FM-slukking

Lokalradioen Radio Tromsø har opplevd stor lyttervekst etter slukkingen av det riksdekkende FM-nettet. Radioen sender både på FM og DAB, men har nettopp forsterket FM-senderne sine slik at de når enda flere på «gamlemåten». I en undersøkelse avisa Nodlys har fått gjennomført, svarer 40 prosent at de lytter mer enn før på Radio Tromsø etter slukkingen av FM-nettet. Radio Tromsø eies av Johnsen Gruppen, som har stått bak flere lokalradioer i Nord-Norge i en årrekke.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/09/2018)

Falske nyheter florerer i Sverige før valget

Den svenske valgdagen nærmer seg, og stadig flere falske nyheter florerer på nettet. Ifølge forskere fra Oxford Internet Institute er én av tre nyhetsartikler som deles bevisst desinformasjon, og flesteparten av artiklene kommer fra høyreorienterte nettsteder. Det statlige forskningsinstituttet FOI har analysert Twitter-meldinger om det svenske valget, og frykter for russisk innblanding i valgkampen. Forskerne fant 2600 automatiserte Twitter-kontoer, som står bak 60 000 tweets om valget. Enkelte av kontoene ble kontrollert av russiske «trollfabrikken» Internet Research Ageny.

LES MER HOS JOURNALISTEN (07/09/2018)

AT&T får kjøpe Time Warner

I tråd med Trumps valgløfter gikk det amerikanske justisdepartementet til sak for å stanse USAs største tele- og bredbåndselskap AT&Ts kjøp av Time Warner, men en dommer har nå godkjent kjøpet. Time Warner eier blant annet CNN, HBO og Warner Brothers, og kjøpet betyr at distributøren AT&T får tilgang til mengder med attraktivt innhold. Godkjenningen kan også føre til at kabelselskapet Comcast høyner sitt bud på 21st Century Fox, som Disney ønsker å overta.

LES MER HOS JOURNALISTEN
LES MER HOS GUARDIAN (13/06/2018)

TV3 beholder håndball-EM og ‑VM

Nordic Entertainment Group, tidligere MTG, har sikret seg rettighetene til håndball-VM og håndball-EM frem til år 2025 og 2026, etter å ha slått TV 2 i budrundene. Konsernet har også forlenget rettighetene til håndball-ligaene EHF Champions League, European Handball League og EHF Cup frem til 2023.

LES MER HOS KAMPANJE (12/06/2018)

Norsk filmskaper med dokumentarer på Netflix

Filmskaperen Deeyah Khans dokumentarer «White Right: Meeting the Enemy’» fra 2018 og «Jihad: A Story of the Others» fra 2015 skal vises på Netflix. Deeyah Khan har vunnet en rekke priser for filmene sine, og har i mange år hatt London som base.

LES MER HOS SUNNMØRSPOSTEN (11/06/2018)

Foto: TEDxExeter cbnd

Deeyah Khans kritikerroste dokumentarer plukkes opp av Netflix.

Klassekampens sjefsredaktør går av

Klassekampens sjefredaktør, Bjørgulv Braanen, har orientert de ansatte i avisa om at han går av som redaktør til høsten. Braanen har ledet Klassekampen i 16 år, og har snudd driften fra konkurstruet avis til opplagssuksess – og med en lønn langt under andre toppledere. Selv sier Braanen at han ønsker å fortsette i redaksjonen, men at det er ny ansvarlig redaktør som får bestemme hva han skal jobbe med.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN
LES MER HOS MEDIER24 (11/06/2018)

Kinokjedene vil fremdeles ikke samarbeide med Nettkino

Strømmetjenesten Nettkino, som siden 2016 har tilbudt nye norske filmer rett etter at de har gått på kino, samarbeider i dag med fire små kinohus. Rundt halvparten av strømmeinntektene går til kinoene. De store kinokjedene ønsker derimot ikke å være med på prosjektet. Ifølge Jon Einar Sivertsen i SF Kino/Odeon, bidrar Nettkino til mye kostnader og for lite inntekter, mens Jannicke Haugen i Nordisk Film Kino mener Nettkinos tilbud kan føre til en utvanning av kinovinduet, som på sikt kan komme til å skade lønnsomheten for filmene.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (11/06/2018)

TV3-sjef slutter etter omorganisering

Sjef for MTGs TV-kanaler i Norge, Morten Micalsen, slutter etter at MTG deler selskapet i to. TV- og radiokanalene, samt strømmetjenester og produksjonsselskaper, skilles ut som Nordic Entertainment Group, mens gjenværende MTG skal fokusere på e‑sport og spill. Micalsens stilling overtas av Morten Aas, da den blir slått sammen med hans stilling som sjef for MTG Norge.

LES MER HOS KAMPANJE
LES MER HOS MEDIER24 (11/06/2018)

Strømming svekker ikke kinoene

En undersøkelse gjennomført av Ipsos viser at barn og unge som strømmer mest, også er de som går mest på kino. Dermed ser det ut til at bekymringene for kinoenes framtid i konkurranse med strømmetjenester som Netflix og HBO kan legges vekk. Interessen for film og dramaproduksjoner gir god uttelling for begge typer tilbud. Undersøkelsen er gjennomført blant 8–19-åringer på oppdrag fra Media Direct, det største selskapet innen kinoreklame i Norge.

LES MER HOS KAMPANJE (08/06/2018)

Foto: Sam Litvin cb

Ferske tall viser at kinoenes besøkstall vedvarer til tross for konkurranse fra strømmetjenester.

For lite nynorsk og samisk hos NRK

NRK, P4 og Radio Norge har i hovedsak oppfylt sine allmennkringkasterforpliktelser i fjoråret, ifølge Medietilsynets nye rapport. NRK hadde derimot for liten andel nynorsk både på TV, radio og nett, og oppfylte heller ikke kravet om jevnlige programmer for unge på samisk. Ifølge Mona Alette Solbakk i NRK Sápmi har NRK iverksatt flere prosjekter for unge samer, etter å ha fått kritikk for manglende tilbud også i fjor.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV (08/06/2018)

Amazon sikret seg Premier League-rettigheter

Etter at Sky Sports og BT Sport tidligere i år sikret seg fem av totalt syv rettighetspakker til fotballigaen Premier League, har en rekke aktører vist interesse for de to gjenværende pakkene. Amazon la inn høyest bud for en av dem, og har nå sikret seg 20 kamper per sesong i tre år fra og med 2019. Rettighetene gjelder kun i Storbritannia, og tilbys kostnadsfritt til Amazon Primes abonnenter. Prislappen er foreløpig ukjent. BT Sport sikret seg den siste pakken bestående av 20 kamper, som de betalte 90 millioner pund for.

LES MER HOS BBC (08/06/2018)

“Populister” har mindre tillit til medier

583 millioner falske kontoer fjernet på tre måneder

Facebook legger seg nå i selen for å rydde opp i falske kontoer, spam og hatytringer, men omfanget av tvilsomt innhold er enormt. Bare i løpet årets tre første måneder ble 583 millioner falske kontoer fjernet, sammen med 837 millioner poster med spam. Facebook blokkerte også 21 millioner tilfeller av «pornografisk nakenhet og seksuell aktivitet» og 2,5 millioner hatytringer.

LES MER HOS GUARDIAN (16/05/2018)

Viafree med nye digitale sportsrettigheter

MTG har sikret seg de digitale rettighetene til X Games Norway. Alt innholdet blir tilgjengelig via den kostnadsfrie strømmetjenesten Viafree. Ifølge administrerende direktør i MTG, Morten Micalsen, er direktesendt sport på Viafree et nytt og viktig satsningsområde. Tidligere i vår lanserte strømmetjenesten en større sportspakke med blant annet ishockey-VM og håndball.

LES MER HOS MEDIER24 (16/05/2018)

Reaksjoner på Spotify-sensur

Endringer i Spotifys regelverk gjør at strømmetjenesten kan fjerne enkeltlåter og artister, dersom de f. eks oppfordrer til hat og vold på bakgrunn av rase, kjønn og seksuell orientering. Spotify fjernet nylig musikken til artisten R. Kelly fra alle sine anbefalte spillelister, på grunn av en rekke overgrepsanklager mot ham. Også andre strømmetjenester har utestengt R. Kelly. Ifølge Jan Sverre Knudsen, professor og musikkforsker ved Oslomet, er en slik sensur med på å undergrave rettssystemet, og han synes det er urovekkende med den enorme makten disse selskapene utøver.

LES MER HOS KLASSEKAMPEN (16/05/2018)

En gruppe NRK-ansatte markerer streiken på Torgallmenningen i Bergen. (Foto: Elise Angell)

1700 NRK-ansatte tatt ut i streik

Norsk Journalistlag tar ut 1700 NRK-arbeidere i streik etter å ha mislykkes å komme til enighet med arbeidsgiverforeningen Spekter. De NRK-ansatte krever å minske lønnsforskjellene mellom seg selv og ansatte i øvrige mediehus, bedre sikring av kompetanse for fremtiden samt at vikarer skal behandles likt som faste ansatte, bl. a. lønnsmessig. Med en så høy andel ansatte i streik, vil store deler av NRKs produksjon stoppe opp. Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, peker på at NRKs økonomi, konkurranseposisjon og framtidsutsikter ikke gir grunnlag for å innfri NJs krav. NRK økte overskuddet i fjor. Lønnskostnadene, inkludert pensjon og omstilling, økte med 123 millioner kroner fra 2016 til 2017.

LES MER HOS MEDIER24
LES MER HOS DAGENS NÆRINGLIV
LES MER HOS VG (15/05/2018)

Ifpi gransker VG-lista etter Tidal-avsløringer

Etter funnet av over 300 millioner falske avspillinger av Kanye Wests og Beyoncés låter på Tidal, har Ifpi besluttet å granske de norske hitlistene. Ifpi er interesseorganisasjonen til de store plateselskapene, og er ansvarlig for de offisielle norske hitlistene for singler og album. Jo flere strømminger, jo høyere inntekter for artistene, men strømmetallene danner også grunnlaget for hitlisteplasseringer. Beyoncé-albumet Lemonade havnet på førsteplass på VG-lista i 2016. Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon på UiO omtaler saken som den største skandalen i strømmebransjen hittil. Tidal benekter å ha manipulert strømmetallene.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV+ (11/05/2018)

Vodafone blir bredbånd- og kabel-TV-kjempe

Det britiske mobilselskapet Vodafone kjøper giganten Liberty Globals kabel-TV og bredbåndsvirksomhet i Tyskland og Øst-Europa. Kjøpet gjør at Vodafone blir en kjempe innen distribusjon på Internett i Europa. Selskapets kundemasse vil omfatte 54 millioner husholdninger innen kabel-TV og bredbånd og 120 millioner mobilabonnenter. Det spekuleres samtidig i om Liberty Global vil bruke salgssummen til å kjøpe det britiske TV-selskapet ITV, hvor konsernet allerede eier en andel. Liberty Global kontrolleres av John Malone, som også er Discoverys største aksjeeier.

LES MER HOS GUARDIAN (11/05/2018)

Foto: Jamie McCaffrey cbn

Britiske Vodafone vokser seg større.

Halvparten av befolkningen strømmer

I ferske tall for TV-seing, hentet fra Kantar TNS ulike undersøkelser, kommer det fram at halve befolkningen nå strømmer levende bilder daglig, både gjennom betalte strømmetjenester og gratistilbud som YouTube. Undersøkelsene viser hvordan TV-seingen gradvis flytter seg fra lineær-TV til nett, og at alder har alt å si for hvordan seingen foregår. Totalt sett bruker vi TV-skjermen like mye som før.

LES MER HOS MEDIER24 (11/05/2018)

MTG tilbyr reklameplass i nett-TV

MTG er først ute med å tilby reklameplass i nett-TV gjennom strømmetjenesten Viafree. Den nye TV-målingen, som inkluderer seertall for både lineær-TV og nett-TV, gjør det mulig å selge reklametid på samme måte på begge plattformer. Ingen av de andre TV-selskapene tilbyr foreløpig reklameplass i strømmetilbudet sitt, selv om TV 2 i 2017 meldte at dette ville bli mulig når de lanserer en gratisversjon av Sumo.

LES MER HOS KAMPANJE (11/05/2018)

USA opphever nettnøytralitet 11. juni

Trump-administrasjonen sørget i 2017 for å få opphevet reglene Obama innførte for å sikre like betingelser for alle på Internett. Det er det amerikanske telekomtilsynet, FCC, som sørger for at de nye reglene kommer på plass. Endringen trer i kraft 11. juni, og betyr blant annet at nettleverandører kan blokkere tjenester som ikke betaler for nå brukerne sine.

LES MER HOS DIGI.NO
LES MER HOS AFTENPOSTEN (11/05/2018)

Foto: Cyrene Krey cbnd

Machesney Park, Illinois: Protest mot Trumps oppheving av nettnøytralitet.

VG med “influencer”-satsing

VG ønsker å ta del av det økonomisk voksende “influencer”-markedet – bloggere og andre profiler på sosiale medier –, og har ansatt en egen prosjektleder til å kartlegge potensialet. Ifølge Torill Nikø, leder for digital forretningsutvikling i VG Annonse, har flere av avisens kunder etterspurt samarbeid med influencere, og hovedhensikten med satsingen er å styrke det kommersielle tilbudet. Influencer-markedet har tidligere blitt kritisert for å ta seg svært godt betalt, samtidig som det er problematisk at flere av profilene har en høy andel utenlandske følgere.

LES MER HOS KAMPANJE (11/05/2018)

Denne rutinen skal ha mye av æren for at jeg kommer meg ut av døra i starten av hver eneste uke.

Heldigvis for meg er ikke Taylor Swift fast inventar på min spilleliste, og min mandags morgen ble derfor ikke nevneverdig påvirket da hun i november valgte å trekke alle sine album fra strømmingstjenesten.

Foto:Eva Rinaldi cba

Taylor Swift – synes hun får for lite ut av Spotify.

Swifts boikott vekket store protester blant annet fra musikkjournalist i VG Thomas Talseth. Han mener at de store plateselskapene bryter en uskrevet kontrakt med strømmingsbrukerne, og at de ikke er takknemlige nok for løsningen strømmingstjenestene tilbyr i kampen mot piratkopiering når de fjerner sine største stjerner fra musikkbibliotekene.

Taylor Swift er ikke alene om å holde tilbake sin musikk fra Spotify-kundene. Thom Yorke fra Radiohead fjernet alle sine soloalbum i fjor sommer med samme argumentasjon som Swift: Spotify betaler artistene altfor lite.

Ifølge Financial Times får artistene i gjennomsnitt 0,035 kroner per sangavspilling (tall fra september 2013). Dette betyr ironisk nok at Taylor Swift tjener mye på strømming, hele 40 millioner årlig om vi skal tro Spotify selv. Mitt store spørsmål er hva som skjer med de mindre artistene? Det kan ikke være sunt for mangfoldet om Swift & co drar inn 40 millioner hver, når Spotify totalt består av over 30 millioner sanger fra både store og små artister verden over.

Denne frykten er det flere som deler. Guttorm Raa fra Warner Music er også redd for at mangfoldet forsvinner, og hans løsning på problemet er at Spotify, Wimp og andre strømmingstjenester er nødt til å øke prisene sine om de små plateselskapene skal overleve. Han understreker at det er viktig å satse på nye, unge artister, men at det blir vanskeligere å signere artister som ikke treffer de største massene med dagens strømmingsinntekter.

Det er ingen tvil om at strømming av musikk har hatt positiv påvirkning på antall ulovlig nedlastede sanger i Norge, tallene har stupt de siste årene. Likevel sitter vi nå med en problemstilling der vi må bestemme hvem som har skylda for at musikkbransjen opplever dårlige tider. Er det plateselskapene og artistene som er for grådige, eller er det Spotify og Wimp som er for gjerrige i sine utbetalinger?

Jeg tror svaret ligger hos forbrukerne. Av Spotifys over 50 millioner brukere, var det i november i år bare 12,5 millioner som betalte den månedlige avgiften. Dette er kun 25 prosent av kundebasen, og det er kanskje beskrivende for innstillingen mange forbrukere har til musikk. Vi vil ha tilgang til all musikk når som helst, hvor som helst, men vi er ikke villige til å betale for det. I hvert fall ikke når det er så enkelt og uproblematisk å laste ned fra Pirate Bay helt gratis.

Spotify: Utviklingen i antall betalende kunder og gratis-lyttere (grafikk: spotify.com)

Når så mange velger Spotifys reklamefinansierte gratistilbud fremfor å betale den lille summen på 99 kroner i måneden, virker Raas ønske om å øke prisene noe urealistisk.

Som vi alle vet har internettets inntog hatt en stor effekt på veldig mange samfunnsområder, og den tilhørende piratkopieringen er og forblir et trist kapittel i musikk- og filmbransjen. Det som er sikkert, er at distribusjonsmulighetene har endret seg, forbrukerne forventer tilgang på en annen måte enn pre-internett og musikkbransjen er nødt til å tilpasse seg deretter. Likevel synes jeg selvfølgelig musikere og produsenter fortsatt har rett til å kreve betalt for arbeidet de gjør.

I dagens musikkmarked tilbyr Spotify og Wimp et alternativ der forbrukerne får hva de vil på sine egne premisser, og musikkbransjen må gjøre tilpasningene. Dette betyr ikke at de skal slutte å satse på nye, ukjente artister, for noe av det som gjør Spotify så appellerende er nettopp at musikkbiblioteket består av alle typer musikk.

Det jeg tror kreves, er en innstilling der plateselskapene jobber med strømmingstjenestene, ikke mot, for veien tilbake til ulovlig nedlasting er fortsatt kort.

Raas ønske om å kreve mer penger av de som allerede betaler burde kanskje byttes ut med et ønske om at flere skal betale i første omgang. Et bedre samarbeid mellom strømmingstjenestene og platebransjen kan kanskje skape en gulroteffekt som kan øke antallet betalende kunder, og igjen avkastningen til artistene. Gulrøttene kan komme i form av eksklusive albumslipp og sniklytting på kommende plater, i tillegg til interaktivitet mellom lytter og artist på et nivå som CD- eller kassettdistribusjonen aldri kunne tilby.

En ting er sikkert. Musikk er og forblir en nødvendighet, om det er til å komme seg ut døra en mandags morgen, for avslapning, arbeidsro, treningsmotivasjon, dansing eller for å sprite opp en ellers grå hverdag. Så gjenstår bare spørsmålet, er jeg villig til å betale prisen? Ja, 99 kroner i måneden er det i alle fall verdt.