Funnene er slående. Det er stor oppslutning omkring de demokratiske rettighetene til politiske partier og religiøse minoriteter. Imidlertid ønsker et klart flertall å begrense de demokratiske rettighetene til mer ytterliggående grupper. Norske medborgere er like positive til muslimer som til kristne, mens de er langt mer avvisende til romfolk.

Resultatene fra alle tre eksperimentene peker i samme retning. For det første at den norske befolkningen stiller seg klart mer negative til ytterliggående grupper. Profetens Ummah og Hells Angels oppfattes som mindre legitime. I de to eksperimentene hvor dette er undersøkt kommer det fram at Profetens Ummah er den gruppen respondentene er mest negativ til. Den anti-islamske gruppen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) ligger mer i en gråsone, selv om anti-islamske grupper generelt vurderes like negativt som høyre-ekstreme.

For det andre ser vi at Fremskrittspartiet anses som fullstendig legitime både på det kollektive plan når det kommer til ytrings- og forsamlingsfrihet og som enkeltpersoner når det gjelder diskriminering på leiemarkedet. Dette kommer fram i alle de tre eksperimentene. I sistnevnte tilfelle er det ingen forskjell mellom å være fremskrittspartipolitiker og sykepleierstudent, begge møter full aksept. I den offentlige sfære stiller Fremskrittspartiet likt med det politiske partiet Venstre.

For det tredje ser vi at deltakerne gjør et tydelig skille mellom vanlige muslimer og ytterliggående muslimer, her eksemplifisert gjennom Profetens Ummah. Samtidig ser vi at muslimske og frikirkelige menigheter vurderes likt. Dette speiler tilsvarende funn i et tidligere studie fra Danmark.

Til sist ser vi at romfolk nok en gang skiller seg ut som den mest utsatte minoriteten. På spørsmål om utleie av leilighet vurderer respondentene romfolk på linje med Hells Angels. Gapet mellom hvordan man ser på den muslimske minoriteten kontra romfolk er altså stort.

Studien ble gjennomført som tre survey-eksperimenter i internett-panelet Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen i mars og april 2015. Respondentene ble tilfeldig delt inn i ulike grupper og ble bedt om å ta stilling til kun en av aktørene. Vi vet derfor med stor grad av sikkerhet at forskjellene i oppslutning rundt ytringsfriheten skyldes variasjonen i oppfatningen av aktørene det ble spurt om og ingen andre forhold. Ordlyden og hovedresultatene fra de tre eksperimentene i studien gjengis nedenfor. Mer informasjon om Medborgerpanelet finnes her: www.medborger.uib.no.

Eksperiment 1: Ytringsfrihet

I ytringsfrihetseksperimentet ser vi på hvorvidt folk synes at politiske aktører bør få lov til å ytre seg på et lokalt kjøpesenter. Disse er henholdsvis partiene Venstre og Fremskrittspartiet, samt en anti-islamsk gruppe og en høyre-ekstrem gruppe.

Ordlyd: Se for deg at [en anti-islamsk gruppe/en høyre-ekstrem gruppe/ Fremskrittspartiet/det politiske partiet Venstre] har bedt om lov til å ha en stand for å spre budskapet sitt på ditt lokale kjøpesenter. Hvor enig eller uenig er du i at [den anti-islamske gruppen/den høyre-ekstreme gruppen/Fremskrittspartiet/det politiske partiet Venstre] skal få lov til det?

Det substansielle hovedfunnet kommer klart fram i dette eksperimentet. Folk gjør et veldig tydelig skille mellom ytringsfriheten til de politiske partiene Venstre og Fremskrittspartiet sammenliknet med både anti-islamske og høyre-ekstreme grupper. I kontrast til høyreradikale partier i andre land, befinner ikke Fremskrittspartiet seg i en gråsone når det gjelder legitimitet i dette ytringsfrihetsspørsmålet. Det er like stor oppslutning til ytringsfriheten rundt FrP som det er rundt ytringsfriheten til det politiske partiet Venstre. Det er stor oppslutning rundt ytringsfriheten til disse partiene, mens et flertall ønsker å begrense ytringsfriheten til høyre-ekstreme og anti-islamske grupper.

Eksperiment 2: Forsamlingsrett

I det andre eksperimentet ser vi på hvorvidt folk synes at politiske aktører skal få leie et forsamlingshus. Der vi spurte om generelle grupper i det første eksperimentet, konkretiserte vi dette til den anti-islamske gruppen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) og den muslimske fundamentalistgruppen Profetens Ummah. Foruten de politiske partiene Venstre og FrP tok vi også med to bredere religiøse grupper som egner seg for direkte sammenlikning; muslimske menigheter og frikirkelige menigheter.

Ordlyd: Tenk deg at [den muslimske fundamentalist-gruppen Profetens Ummah/den anti-islamske gruppen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN)/Fremskrittspartiet/en muslimsk menighet/en frikirkelig menighet/det politiske partiet Venstre] har bedt om å få leie et lokalt forsamlingshus til å holde et møte for sine medlemmer og sympatisører. Hvor enig eller uenig er du i at [profetens Ummah/SIAN/Fremskrittspartiet/den muslimske menigheten/den frikirkelige menigheten/det politiske partiet Venstre] skal få leie lokalet til dette formålet.

Eksperimentet viser igjen det samme gjennomgående skillet som i det første eksperimentet. Deltakerne er langt mer negativ til ytterliggående grupper enn politiske partier på spørsmål om lov til å leie forsamlingshus. SIAN ser imidlertid ut til å befinne seg i en gråsone hva gjelder legitimitet, mens Profetens Ummah er den gruppen norske medborgere i størst grad ønsker å begrense forsamlingsretten til av de gruppene vi har studert.

Et annet slående funn er at det ikke gjøres et skille mellom muslimske menigheter og frikirkelige menigheter. Det er altså like stor oppslutning rundt muslimske menigheters rett til å møtes i et lokalt forsamlingshus som til frikirkelige menigheter. Muslimske og frikirkelige menigheter blir med andre ord vurdert som jevnbyrdige. Dette er et spennende funn som bidrar til å nyansere konklusjonene fra tidligere holdningsundersøkelser hvor man har spurt om nordmenns syn på islam og muslimer. Dette er den første studien i Norge som gjør en direkte sammenlikning mellom en religiøs gruppe fra majoritetsbefolkningen og en minoritet. Det samme funnet ble gjort i et eldre studie fra Danmark.

Eksperiment 3: Diskriminering

Det tredje eksperimentet skiller seg litt fra de to foregående. Her ønsket vi å studere diskriminering fremfor retten til å ytre eller samle seg. Noen av gruppene går igjen fra tidligere, men nå favner vi enda bredere. Vi ba respondentene se for seg at de skulle leie ut en leilighet og ta stilling til hvorvidt de ville invitert et ungt medlem av en gitt gruppe til visning.

Ordlyd: Se for deg at du eier en leilighet og skal leie den ut. [En ung Muslim/et ungt medlem av romfolket/en ung fremskrittspartpolitiker/et ungt medlem av Hells Angels/et ungt medlem av den muslimske fundamentalist-gruppen Profetens Ummah/ en ung sykepleierstudent] ringer deg for å uttrykke interesse. Hvor sannsynlig er det at du inviterer vedkommende til visning?

Også her finner vi et markant skille mellom personer tilknyttet ytterliggående grupper som Hells Angels og Profetens Ummah sammenliknet med for eksempel en fremskrittspartipolitiker.

Nesten ingen er åpen for å invitere et medlem av Profetens Ummah til visning og tilnærmet like få ønsker å invitere Hells Angels. Igjen ser vi at deltakerne gjør et klart skille mellom muslimer og medlemmer av ytterliggående grupper som Profetens Ummah. Rom-minoriteten vurderes langt mer negativt enn den muslimske minoriteten. Dette funnet speiler senere forskning og litteraturen på diskriminering generelt, som viser at denne gruppen mennesker er den mest utsatte. Vårt eksperiment viser at romfolk blir vurdert på linje med den kontroversielle motorsykkelklubben Hells Angels.

Mer informasjon om eksperimentene

For mer detaljert informasjon samt tilgang til spørsmålsformuleringer og svaralternativer for disse eksperimentene og andre survey-spørsmål kan man gå til: www.medborger.uib.no

Foruten å være verdifull gjennomkjøring og kvalitetssikring av spørsmålene vil samarbeidet mellom Amalie Skram vgs og Norsk medborgerpanel gi elevene en unik mulighet til å forske på seg selv.

Lise Lund Bjånesøy presenterer Norsk medborgerpanel for 300 elever ved Amalie Skram videregående skole

Et eget anonymisert datasett med elevenes svar gis til skolen, slik at elevene kan analysere egne svar. Skiller deres meninger seg fra nordmenns holdninger flest? Mener årets tredjeklassinger noe annet enn neste års kull?

På et overordnet plan ser samarbeidspartnerne fordelen av at norske elever på et tidlig tidspunkt blir eksponert for hva og hvordan samfunnsviterne forsker, og hva som kreves av de som tenker å gå denne veien videre etter endt skolegang. Første pilot gjennomføres den 29. september 2014.

3 374 av 4 836 deltakere i andre runde svarte. Dette tilsvarer 69,8 prosent av alle deltakerne, en svarprosent vi er godt fornøyd med. Deltakerne svarte denne gang per epost, og vi var spente på om dette ville fungere knirkefritt rent teknisk. Etter hvert som tiden gikk meldte det seg heldigvis ingen problemer av betydning.

Figur 1, som vi har fått fra Ideas2Evidence, som står for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen, viser når deltakerne har svart underveis. Flest svarte de første par dagene, og som ventet faller svarkurven gradvis deretter. Vi ser imidlertid at deltakelsen tar seg opp igjen nær den første helgen, det tyder på at flere av deltakerne hadde bedre anledning til å besvare den da. De to første påminnelsene løftet også deltakelsen, men deretter ebbet den ut. De aller fleste som hadde anledning til å delta i runde to gjorde det altså i løpet av de to første ukene.

Figur 2 viser når på døgnet deltakerne svarte. Vi ser at folk har svart fra ca. kl. seks om morgenen og utover, de fleste svarer på sen ettermiddag og kveld, naturlig nok.

I det hele tatt er deltakelsesmønsteret likt den første runden når det gjelder hvilke dager og når på døgnet deltakerne svarte på undersøkelsen.

Foreløpig er det koordinatorene fra forskningsgruppene som har fått data tilgjengelig, og de vil gjøre en kvalitetssjekk. Datasettet vil om kort tid bli gjort tilgjengelig for flere, via Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Alle forskere vil da få tilgang til datasettet med en rekke spørsmål og bakgrunnsspørsmål om et representativt utvalg på 5000 innbyggere i Norge.

Rekruttering av deltakere

Ivarsflaten gir ordet til Asle Høgestøl fra I2E. Han legger ut om prosedyren rundt rekrutteringen av deltakere til panelet. Han forteller at deres konservative estimat lå på rundt 3500 respondenter når man inviterte 25 000 personer. Internasjonal litteratur viser at responsraten i gjennomsnitt ligger på omkring 14 prosent. De fikk om lag 5000 svar, altså betydelig over det forventede konservative estimatet.

Rekrutteringsfasen skjedde i to steg. Først fikk de som var trukket ut tilsendt et brev. Deretter fikk de som ikke hadde svart i løpet av to uker et påminnelseskort. I første runde hadde 2700 svart. Etter purringen svarte ytterligere 2000 personer. I tillegg til disse var det noen hundre personer som svarte på deler av undersøkelsen, men som ikke fullførte.

Ivarsflaten fortalte at Medborgerpanelet gikk bredt ut i medier og fikk nasjonal oppmerksomhet om lanseringen av undersøkelsen.

Ifølge Høgestøl hadde så godt som alle (97 prosent) oppgitt epostadressen sin, slik at de ville kunne bli kontaktet igjen for neste runde. Dette er vesentlig høyere enn forventet.

Jostein Ryssevik fra I2E supplerer at de er godt fornøyd med svarprosenten, og også med kostnadene knyttet til rekrutteringen av deltakere.

Øivind Skjervheim fra I2E orienterer om at den mest typiske tidsbruken for undersøkelsen var oppunder 25 minutter. Gjennomsnittlig svartid var noe høyere, men dette målet er noe skevt, da respondentene har anledning til å forlate datamaskinen og ta opp igjen undersøkelsen seinere på dagen.

Representativitet

På generelt grunnlag er representativiteten god. Likevel er mønstrene lik det man finner også i andre undersøkelser. Det vil si at personer med høy utdannelse er overrepresentert, at yngre menn og eldre kvinner er underrepresentert.

Datasettet har blitt vektet på bakgrunn av geografi, utdanning, alder og kjønn. Som kvalitetsmål på vektingen har de sjekket svarene opp mot oppgitte partipreferanser. Det viser seg at det vektede datasettet i større grad samsvarer med det faktiske valgresultatet enn det uvektede datasettet gjør. Det tar de som indikasjon på at vektingen har gjort undersøkelsen mer representativ.

Kjersti Fløttum spør om spørsmål med åpne svar. — Disse er ikke med i datasettet. Hvem kan få tilgang? Øivind Skjervheim og Jostein Ryssevik svarer at disse spørsmålene er holdt tilbake av hensyn til avidentifisering av data. Variablene må kodes manuelt før de kan gjøres tilgjengelig. NSD vil til enhver tid ha den nyeste oppdaterte versjonen tilgjengelig.

Ivarsflaten forteller at det til tredje runde vil rekrutteres et suppleringsutvalg. For andre runde vil det være de samme respondentene som i første runde. — Takk til Ideas 2 Evidence for vel utført arbeid!

Nå har invitasjonen til potensielle deltakere ligget ute i 14 dager, og vi har nylig passert 3000 personer som har svart på undersøkelsen. Dette er som forventet, og vi gleder oss til å ta fatt på analysen av svarene en gang ut i desember. Vi har mottatt et par grafer fra Ideas2Evidence, selskapet som gjennomfører undersøkelsen. Den viser når deltakerne har svart. Den første grafen er målt etter dager, og viser at første dagen brevene kom i posten også var den dagen med høyest antall svar. Som forventet daler antallet gradvis etter det. Vi noterer også et par bølgetopper i grafen i helgene. Man kan tenke seg at noen legger undersøkelsen til side og svarer på den når de har fri fra arbeid.

Den 25.11. mottok respondentene påminning på postkort, og vi ser derfor igjen en økning i antall svar (gul linje). Om kurven følger det samme mønsteret som med brevet, vil de fleste som ønsker å svare sannsynligvis ha gjort det i løpet av en drøy uke.

Den andre grafen viser når på døgnet deltakerne vanligvis svarer.  Det er aktivitet hele døgnet, men de mest aktive timene er på ettermiddagen og tidlig kveld.

Elisabeth Ivarsflaten (foto: uib.no)

Hva fikk deg til å ta initiativ til Medborgerpanelet?
Tre ting. 1) Internettdekningen i Norge er nå så god at det er mulig å nå et representativt utvalg av den norske befolkningen via internettundersøkelser. 2) Jeg er overbevist om at Medborgerpanelet har et stort potensiale til å styrke mange forskningsmiljøer og undervisningstilbud i Norge. 3) Jeg hadde lyst til å bringe forskningen min som er basert på data fra liknende initiativer i Storbritannia, Tyskland og Sverige hjem til Norge og bidra til å skape denne typen forskningsmuligheter i Norge for andre.

Hva er formålet med dette panelet?
Hovedformålet er å frembringe ny og uavhengig grunnforskning om meningsdannelse og holdningsendringer spesielt, men ikke utelukkende, på tre viktige felter — (1) klima og miljø, (2) velferd og diversitet, og (3) tillit og deltakelse.

Hva skiller dette panelet fra andre undersøkelser i Norge? (Har vi ikke nok undersøkelser som det er?)
Det ligger mye makt i å portrettere, fortolke og forklare “folkemeningen”. Det er derfor avgjørende at uavhengige forskere tar en aktiv rolle i å frembringe kunnskap og infrastruktur som gjør at vi kan forholde oss kritisk og kunnskapsrikt til slike fortolkninger. Medborgerpanelet er nyskapende i norsk sammenheng på mange måter, kanskje først og fremst ved at vi legger til rette for å følge deltakerne over lang tid (konsesjonen fra Datatilsynet er i første omgang for 20 år) og at vi legger til rette for surveyeksperimenter. Fordi forskerne legger premissene for Medborgerpanelet, kan vi i tillegg for eksempel sette gode standarder for åpenhet rundt representativitet og datatilgang. I tillegg til dette vil jeg trekke frem at vi vektlegger internasjonalt samarbeid, unge forskere og metodeutvikling.

Finnes det lignende paneler i andre land?
Ja, vi er sterkt inspirert av og samarbeider med liknende initiativer i andre europeiske land og i USA.

Hvem står bak panelet? Er kommersielle interesser involvert?
Nei – vi har en viss finansiering fra Universitetet i Bergen og Uni Rokkansenteret. I tillegg har vi, og er avhengige av i fremtiden av å få, ekstern forskningsfinansiering fra for eksempel Forskningsrådet og EU.

La oss si at jeg har fått tilbud i posten om å delta, men er usikker på om jeg skal være med. Hva vil du framheve som gode grunner til å delta?
Deltakerne som har gjort pilotundersøkelsene våre sier at de vil anbefale folk å bli med, fordi undersøkelsen er interessant å svare på. Jeg vil også trekke frem at det er viktig at mange ulike mennesker deltar, også de som vanligvis ikke liker å surfe mye på nett eller å diskutere politiske spørsmål. Deltakelse i Medborgerpanelet er enkelt, ufarlig og nyttig for samfunnet.

Hvem kan bruke informasjonen jeg gir fra meg?
Informasjonen blir kun gjort tilgjengelig i en av-identifisert form som gjør det umulig å spore den tilbake til de som har svart på undersøkelsen. Prosedyrene våre for datainnsamling og oppbevaring er godkjent av Datatilsynet.  Av-identifiserte data vil bli gjort bredt tilgjengelig for forskningsformål via Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).

Om jeg ikke har fått tilbud om å delta, er det mulighet for å melde seg på?
Nei, dessverre. Foreløpig er det kun de som er tilfeldig utvalgt fra Folkeregisteret og som mottar invitasjon som kan delta.